Hei, jeg heter Scarlett, og jeg bor på vestkanten. :blånn: Jeg er ikke akkurat født og oppvokst her, for å si det mildt, og jeg skal gjerne innrømme at jeg hadde min del av forestillinger om hvordan folk er her i villa-volvo-vov-vov-strøket. Men etter å ha bodd her i noen år, og kommet i kontakt med mange gjennom nabolag og barnehage, blir jeg temmelig utfordret på dem. Naturlig nok. For det er det som skjer med fordommer når man møter ordentlige mennesker.
F.eks. er miljøet selvsagt mye mindre homogent enn man forestiller seg. I avdelingen i barnehagen er det noen som bor i gedigne villaer og noen som bor i lavblokker. Og det er helt umulig å tippe hvem som bor hvor.
At vestkantfolk er mer ego, overflatiske og kalde enn den generelle befolkningen, er i hvert fall helt feil. Tvert i mot. Det var kamp om FAU-verv, det arrangeres frivillige dugnader og sommerfester, like mye som andre steder. Ingen snobbing, intet merke- eller pengejag - ikke mer enn jevnt over her på foreldrefora, i hvert fall.
Det som er påfallende, er at alle er slanke og velstelte. Og nesten alle mødrene har lyst, glatt hår i hestehale. :fnis: Det er ingen av samfunnets stebarn, ingen integreringsproblemer, ingen åpenbart dysfunksjonelle familier (og jeg presiserer selvsagt åpenbart).
Nek finnes det selvsagt over alt, men min erfaring er altså ikke at de er overrepresentert her i Oslo vest. Likevel er det helt lov å vitse, hinte og mene åpent at man har fordommer mot folk som bor her. Og jeg lurer altså på hvorfor. Ikke fordi jeg føler meg truffet, jeg er en brunette fra Bergen. :p Men jeg lurer på det er litt på samme måte at det er lov å vitse om og hetse tynne folk; at de er så "priviligerte" at de må få tyn.
Hvorfor mener du at du har rett i (evt. rett til å ha) fordommene dine mot de som bor i "fine" strøk, om det nå er Montebello eller Kalfaret? Kjør debatt! :værsågod:
Og nei, den er ikke rettet mot deg spesielt, men jeg innrømmer at jeg hadde en av dine kommentarer i bakhodet akkurat nå. Dette er noe jeg har tenkt på en god stund.
Men synes du ikke at man kan regnes som priviligert når man statistisk sett lever mange år lenger og har bedre økonomi enn snittet av oslofolk?
Mennesker som fyrer oppunder fordommer finnes på vestkanten, så vel som på østkanten, bondelandet og Nord-Norge.
Men alikevel finner man ut at de fleste alikevel er ganske "normale" mennesker.
For å være ærlig: Ja, jeg har masse fordommer overfor vestkantfolk. :flau: Jeg har fått dem inn med morsmelka, oppvokst som jeg er på den andre siden av byen med foreldre som nok er noe preget av janteloven. Det er særlig to konkrete begivenheter som har gitt næring til fordommene mine: et leirklasseophold sammen med en klasse fra Røa og en språkreise med en rekke nærmest karikerte bærumsfolk. I tillegg har jeg møtt en del individer i studietida og ellers som på forbilledlig vis har bekreftet inntrykket fra ungdommen. Jeg kjenner selvfølgelig også veldig hyggelige folk fra vestkanten, absolutt, men må innrømme at det er ekstra underholdende med disse (sikkert relativt få) som går Trond Kirkvaags parodier en høy gang. Det blir litt på samme måte som når jeg møter en uvanlig høyrøstet og jovial person som virkelig lever opp til ideen om en bergenser, for eksempel.
Generelt er det vel sånn at det er mer lovlig å sparke oppover enn nedover, og det er jo en kjennsgjerning at det i hvert fall tradisjonelt sett har vært flere av de "oppover" på vestkanten.
Jeg er selv født og oppvokst på vestkanten og har mang en gang måtte "forklare" at ikke alle er snobbete og heter Preben. Jeg ser helt klart at endel ungdommer oppfører seg som de værste pappagutter/jenter men dette er heldigvis en minoritet.
Det som jeg reagerer på er at østkant befolkningen har flere fordommer og høylytt bemerkninger mot vestkanten enn motsatt. Shoot me if I'm wrong.
Min mann kommer fra by langs norskekysten hvor vestkanten har en tendens til å ha hyttene sine. Deres fritidssyssel i ungdomsårene var å slåss med Oslo/Bærums ungdom bare pga bostedet. Men her sitter han nå med familie og hus på vestkanten og biter i seg alle sine fordommer og ord ang. snobbete Oslo/Bærums folk. Han opplever det nesten motsatt til tider. De værste snobbene er de som ofte er nyrike og bor i "wanna be" strøkene.
Jeg syntes faktisk det til tider er slitsomt med sossebemerkninger etc.
Vi bor bare i et område vi trives i (og som jeg er oppvokst i) og har aldeles ikke bedre råd enn andre. Kanskje heller motsatt pga høyere boutgifter.
Nå må barna i seng, men jeg kommer helt sikkert med flere innspill etterhvert for dette emnet engasjerer meg en smule til tider.
For å ta et konkret eksempel på noe som har nørt opp under fordommene mine: I møte med hedmarkinger har jeg flere ganger hørt ellers oppegående bærumsfolk hviske med oppriktig forbauselse: Hvorfor snakker hun slik? :fnise: Kan det være nødvendig å bruke dialekta si, lissom? :blånn:
Jeg er humoristisk fordomsfull mot dere i Åschlå West, på samme måte som jeg er mot blånndiner, Lyn-supportere, trøndere, bergensere, bygdefolk (nei, de fordommene er ikke mye humoristiske), folk med adidas-slippers, folk som ser på Hotel Cæsar et cetera.
Så kom ikke her og tro at dere er zpezielle. :knegg:
Hm. Men hakket mer alvorlig. Det jeg selv har merket er at noen av de mer priviligerte som logisk nok da bor i noen av de dyrere strøkene ikke har helt forståelse for hvordan livet kan arte seg for mindre privilgerte, og at noen nek tydeligvis mener at man "bare kan skjerpe seg og gå litt mer tur i skogen". Jeg tror endel av de som aldri er øst for Solli plass trenger en realitycheck.
En og annen vits som går på bekostning av det stereotype livet/holdningen på vestkanten kan jeg humre av. Og jeg er veldig glad i lange samtaler og diskusjoner av den generaliserende typen - det være seg om politikk, musikk eller vestkanten. Men den typen kommentarer som typisk bunner i smålig jantelov og mindreverdighetskomplekser, og den innbarka holdningen basert på fordommer om at vestkantfolk tror de er noe er noe av det minst sjarmerende jeg veit om.
Jeg kommer nok til å sjekke innom diskusjonen i morgen for å se hvor den lander, jeg er ikke ved PC'en mer i kveld.
Men jeg er nysgjerrig, fordi jeg på samme måte som Scarlett er innflytter til vestkanten, og har, helt siden vi kjøpte boligen vår, kjent på fordommene mine. :kommerutavskapet: Men så har vi bodd her i tre år, da, og er kjempefornøyd. Folk i barnehagen er stort sett supre mennesker. Men jeg tar meg i å flire over en del steretoyper jeg ser i min hverdag, og jeg innbiller meg fortsatt at strøket her er overrepresentert av førere med hestehaler som kjører store SUVer innimellom sminkingen.
Jeg flirer også over spørsmål fra en godt voksen nabo som rett og slett lurte på om jeg var en av dem som var i jobb. De andre naboene våre er rett og slett supre, jordnære folk jeg liker å skravle med.
Så jeg er spent på fortsettelsen; mao om jeg kommer til å støte på flere av de jeg ser jeg har en form for fordommer mot når ungene begynner på skolen, f.eks.
Esss... Jeg er fra utkanten nordøst for Oslo, og har ofte hørt kommentarer som "Må de snakke så bredt, eller jeg skjønner jo ikke hva de sier?" og "Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor bergensere må skarre.". Så det er vel øremerket nek å si sånt noe.
Jeg må innrømme at jeg har én fordom mot vestkantfolket. Jeg tar trikk med en haug vestkantfjortiser hver dag, og alle er kliss like! Det er jo antageligvis slik andre plasser også, men disse vestkantungene er ganske ekstreme rett og slett. Og så er det jo hestehale-fordommen da. :knegg:
Min største fordom mot vestkanten stammer fra den gangen jeg overhørte på t-banen (på vestkanten) "Ja, første året på Harvard Business School er jo kjempetøft". :knegg:
Jeg bor ikke fullt så langt vest som Scarlettah, men i lignende strøk. Vi er "fattige" her, som blokkbeboere med under en mill i husstandsinntekt, vi ligger over snittet høyt på utdanningsfronten med 5,5 år i snitt oss i mellom etter vgs. I vår datters klasse er foreldrene gjennomgående eldre enn oss, har noe kortere utdanning (ikke hovedfag, men NHH og NTH, feks) og mye høyere husstandsinntekt.
Her er det tilsynelatende ingen problemer, hverken sosiale, økonomiske eller integreringsmessige. Vi har jo ingen å integrere, så hvordan i alle dager skulle det bli problematisk? Ingen er overvektige, de fleste er ganske høye, veltrente og kjekke, det er tett mellom SUV'ene, svært mange har au pairer, det er mange med stillinger som har betydning for og muligheter for påvirkning av samfunnet, departementsråder, avdelingsdirektører, politiske rådgivere, økonomer og leger.
Det er litt femtitallsaktig her, med dugnader, eplehager, skiklubb og skolekorps. Folk er priveligerte og har utdanning, kunnskap og økonomi til å ta gode valg når det gjelder helse, både i fht mat og trening.
Jeg synes det er dypt urettferdig at det skal være så store forskjeller, at man skal leve ti-elleve år lenger på vestkanten, at kunnskapen er så skjevt fordelt når det gjelder mat, trening og helse, at det er så mye mer forurensing på østkanten og at man har vært så mye flinkere til å bevare friområder og direktetilgang til marka her enn på østkanten.
Jeg kan ikke se at vi er så mye "flinkere" på vestkanten, for det kan jo ikke være slik at de som bor på østkanten får som fortjent når de dør tidligere, er sykere, feitere, lavere utdannet, lavere lønnet og har det generelt i snitt litt kjipere enn oss, generelt i snitt, her på vestkanten.
Det er jo ikke tilfeldig hvem som får tilgang til høyere utdanning, det er svært liten sosial mobilitet i Norge, velferdsstaten til tross. Legebarn blir leger, osv. Det er veldig få av sånne som meg, med foreldre uten høyere utdanning, som faktisk kliner til med hovedfag. Det er heller ikke tilfeldig hvem som har foreldre i ryggen som kan kausjonere og gi inngang til boligmarkedet. Det som i HI beskrives som "se, så flinke og kjekke og greie vi er" er jo bare en beskrivelse av hvor store forskjeller det er i Norge, hvor heldige noen er og hvor mye sosial ulikhet som går i arv.
Jeg kan ikke se at noen skulle fortjene å leve ti år lenger enn andre bare fordi de har råd til å bo på den ene siden av en elv, og at det skal være greit.
Fordommene er jo at vi er "flinkere" / "smartere her enn der hvor du bor, og at det er derfor vi lever lenger, er rikere og tynnere. Fordi vi fortjener det, liksom.
Jeg har selv foreldre uten høyere utdanning, men er siv.ing. selv, hvis det betyr noe. Den samlede arv (og økonomisk hjelp, for den del) for Rhett og meg beløper seg vel til 24,50 og en kuletyggis.
Der jeg skriver:
er der jeg finner at fordommene mine blir oppfylt. Og ja, de kjører SUV. Argumentet med levealder kom jeg med fordi jeg følte at "priviligert"-statusen ble utfordret av Elinblu.
Det er ingen tvil om at man lever lenger fordi man har et bedre kosthold, trener mer, røyker mindre og har hatt flaks i genlotteriet. Og det er klinkende klart at i hvilken familie man er født inn i, påvirker det på en skrikende urettferdig måte.
Jeg har fordommer for alt og alle jeg. Ja, masse for fisefine vestkantbeboere også, jo mer stereotypt jo bedre. Men jeg har enda mer fordommer overfor andre befolkninger her i byen. Det innrømmer jeg glatt. Jo fjernere og rarere (les: ukjent og merkelig) jo mer skeptisk blir jeg. Og sånn tror jeg mange har det, selv om mange er feige og ikke innrømmer det.
Dog er det viktigste med sine fordommer ikke nødvendig å bli kjemisk fri fra dem, men å kjenne dem, vite om dem og vite når man står i fare for å begå overtramp på grunn av dem.
Men, missa, hadde du synes det var like greit å flagge fordommene dine mot østkantslaur i høyblokkene på Ammerud som mot de høylytte blondisene i Ilse Jacobsen på Vinderensenteret?
Jeg oppfatter at det er mye mindre fordommer mot oss her i eplehagene blant SUV'ene enn det er fordommer mot østkanten. For her er liksom alt sånn som det alltid vært. Ikke noe nytt, fremmed, ekkelt, skummelt eller uforståelig. Pluss at vi kan tåle en fordom eller en fleip, for vi lever uansett mye lenger, har det bedre og kan bruke vanlige klesstørrelser.
Det som virkelig, virkelig (sa jeg virkelig?) irriterer meg med Westkanten, er de sure, rike gamle gubbene som pusser høyesterettsadvokatkompisene sine på alle som vil bygge skoler eller barnehager eller gudforby hus med flate tak! :sjokk:
:rofl: Men det er jo det som er så DEILIG, at folk kan bli så sinte av måderrrne arktitektur og er opptatt av at ting skal passe inn og sånn, mens de fyller plenene sine med tømmerhus fra Hallingdal. Det er veldig komisk, faktisk.
Jeg tror (trår varsomt her nå) at en av grunnene til at jeg fniser av SUV-kjørende, botox-proppede, nyblekede og solbrune vestkantzozzer er at de har så ekstremt lite peiling på hvordan verden er utenfor boblen. Ignoranse morer meg. Så langt har jeg prosentvis møtt flere vestkant-nek enn østkant-nek, men det har også litt med motsatte fordommer å gjøre også. Man blir ikke møtt med åpne armer av Fagerborg-kidsa når man selv går på Sogn, altså.
Mjaa. : drar på det : Min erfaring er den at noen folk dessverre får mye sterkere fordommer mot f.eks. fremmedkulturelle når de bor på Grønland enn da de var på St. Hanshaugen. Og mener de har rett til å si det, de bor jo der og VetHvordanDetEr(TM).
Selv kommer jeg også fra et område i Norge som overflommes av folk fra Oslo Vest og Bærum om sommeren.
De oppførte seg generelt utrolig dårlig, og hisset på seg lokalbefolkningen til stadighet. Så derfra har jeg en del fordommer.
Men etter at jeg flyttet til Oslo har jeg nyansert bildet ganske kraftig. Jeg har en teori om at når du møter mennesker i flokk, så skjer det påfallende ting jfr russen, nordmenn på Sydenferie osv osv. Man fremstår med alle dårlige og irriterende egenskaper x 10 (minst!).
Faktaene som Mim trekker frem, støtter jeg fullt ut. Jeg ser med misunnelse på (blant annet) det engasjementet som veldig, veldig mange fra vestkanten setter inn i alle mulige sammenhenger; borettslag, skole, barnehage, korps m.m.
Det er mange i det nabolaget jeg bor i som ikke har det for å si det mildt.
En av grunnene til at jeg faktisk gruer meg litt til å ha barna i barnehage. Jeg har stor tillit til de ansatte, men føler (og dette er vel min største fordom) at engasjementet fra mange foreldre kommer til å være rimelig fraværende. Og det er litt synd, for det kommer til å påvirke mine barn, uavhengig av min egen innsats.
Men dessverre er det sånn, positive miljøer forsterkes igjen og igjen i en oppadgående sirkel, mens de negative oftest blir dårligere og dårligere, evt holder seg stabile fordi det gjerne er noen motkrefter.
Tja, jeg vet ikke helt om jeg skjønte hvor du ville med den setningen der. Jeg tenkte mer på argumenter som ofte dukker opp i debatter om snobberi - at alle ville ha bodd i villa på Vestkanten og kjørt SUV hvis de hadde råd, og at alle fordommer og erting utelukkende bunner i misunnelse. Det er klart at forskjellen i forventet levealder provoserer meg, men den bidrar ikke til mine fordommer i den forstand. (Dessuten er jeg dum nok til å tro at jeg ikke dør 10 år før dere selv om jeg bor i Groruddalen - med mindre eksosen fra Østre Akervei, Trondheimsveien og E6 tar kverken på meg, da. :skremt: På mange plan er jeg jo nesten en av dere. :skremt: )
Jeg kan infårmere om at de poshe bilene som har registreringsnummer fra et noenlunde propert sted stort sett uten unntak er et helvete å ligge bak eller møte på snødekte fjellveier. :knegg:
Som helt utenforstående (trønder med høy utdannelse og høy lønn som bor på østkanten) så synes jeg vel egentlig at vestkantsfolk har de vanlige fordommene som høyere middelklasse/overklasse pleier å ha overfor arbeiderklasse/lavere klasser hvor man enn er i landet, og vice versa.
Selv om jeg bor på østkanten så har jeg derfor absolutt ingen hemninger med å ha fordommer mot vestkantsfolk, for jeg anser det mer som at jeg er kritisk mot min "klasse" eller "stand".
Sannheten er jo selvfølgelig at Oslofolk er de mest trangsynte småbyfolkene jeg noen gang har møtt. Geez, er det noen av dem som noen gang har vært utenfor byen og vet noe som helst om verden utenfor? :knegg:
Man vil vel alltid lettere kunne se nyansene i sin egen flokk enn andres? Det blir litt som at nordmenn synes alle kinesere ser like ut, mens kinesere synes alle skandinaver er like.
Men de vaskeekte vestkantkidsa med generasjoner av røtter på riktig side av byen har da verken bleket hår eller botoxfjes? De er har naturlig lyse striper i håret etter sommerferien på Tjøme og en ren, velpleid hud som følge av riktig kosthold og mosjon i friskt luft. De blekede og brunkrem/botox-inspirerte finner man vel flere av dess lenger øst man drar? (Siste stopp Russland. :fnis:)
Selv har jeg fordommer mot vestkanten på lik linje som jeg har fordommer mot alle steder og alle folk. Jeg er skeptisk til det motsatte er bevist og jeg generaliserer over en lav sko. Men det er altså misunnelsen og janteloven i mange av fordommene som provoserer meg.
Som en kjekkas av typen nasal Heisann Sveisann sa til meg en gang, helt oppriktig ment: Døh, du er jamen schmaaart til å være BONDE, altså.
Jepp. :himle:
Jeg tror RajRaj har rett. Lite botox her, de har råd og tid og kunnskap til å ta vare på hud og hår. Jeg også. Jeg ser MYE yngre ut enn mine jevnaldrende sambygdinger, som begynner å bli slitne.
Hva er egentlig Oslofolk, lurer jeg på. En av mine største fordommer ligger i innflyttere (spesielt fra vestlandet og trøndelag :sorry: ) som flytter til Oslo som unge studenter, går i hjemmestrikka kjoler eller loppis-frakker flere nummer for store og ligger som strødd i Sofienberg-parken hele sommeren, mens de spiser hummus og leker med sjongleringsballer.
Jeg kan kun legge til grunn mine observasjoner da jeg skulle lage en fotoreportasje sak om fancyschamncy biler på "riktig" side av byen. Det var botox. Det var bleket hår. Det var solbrun hud. Ikke peroksidblond og ikke brunkrem, neida. Og jeg gir vel beng, det var bare litt festlig. Ikke minst at jeg fikk streng beskjed om å IKKE FÅ MED BAKGRUNNEN, FOR GUDS SKYLD! da jeg fant en kul bil på Løkka som jeg tok bilde av. Man måtte nemlig ikke kunne se at det var på feil side av Hegdehaugsveien. :knegg:
Jeg tror spørsmålet er feil stilt. Veldig få synes det er "lov" å ha fordommer mot grupper de enten a) er en del av, eller b) sympatiserer med.
Dessuten er det forskjeller på fordommer ut fra gruppe og fordommer ut fra adferd. Når jeg ser en SUV vet jeg at vedkommende eier prioriterer stor bil foran miljø og andres trafikksikkerhet. Jeg vet bare ikke hvor god grunn vedkommende har. Ser jeg noen som bor i et 20 millioner kroners hus med designerklær og flere dyre biler i garasjen vet jeg eierene synes det er greit å bruke mye spenn på seg selv. Det er ikke fordommer, det er å ta folks adferd til etterretning.
Jeg tror RajRaj har rett. Lite botox her, de har råd og tid og kunnskap til å ta vare på hud og hår. Jeg også. Jeg ser MYE yngre ut enn mine jevnaldrende sambygdinger, som begynner å bli slitne.
Den bygda du vokste opp i må virkelig være noe for seg selv. :humre:
Velkommen i klubben. Min mor er fra Oslo, ergo var jeg ikke rett xxx-døl, og jeg er ikke oppvokst her, så jeg er ikke Osloborger heller. Jeg lever greit med det og kameleoner meg omkring.
Er vi på Bourdieu nå? Du vet at da kan du i grunnen ikke si "vi" når du omtaler vestkantfolk og deg selv, hvis det var slik at du opprinnelig er fra bondelandet? Som innflytter og barn av mennesker uten høyere utdanning kan du ikke erverve deg mer kulturell kapital enn hakket over foreldrene dine. Men det er jo stort håp for barna dine, spesielt hvis dere blir boende i riktige strøk under hele deres oppvekst. For ikke å snakke om barnebarna.
I min bygd ser 35-åringene mye yngre ut enn mange av de andre 35-åringene jeg kjenner. (Ofte bosatt i byn.) Jeg tror årsaken er mye frisk luft, mye "rett" mat, mengder av frukt og grønt (ofte fra egen avling), en lite stressende hverdag og lite sminke.
Det minner meg litt om (student)innflyttere i Bergen. Man ser dem glatt - det er dem som er kledd i regntøy fra topp til tå med gummistøvler og goretex utenpå der igjen. Herregud, ingen innfødte går da sånn fordi om det regner litt, da hadde vi jo aldri fått ha på oss noe annet. paraply og pumps
Vel. Du vet ikke om man ikke bruker en krone på huset selv, fordi det er arvet. Du vet ikke om de gir astronomiske summer til de fattige i Afrika. Det eneste du vet, er at de ikke har gitt bort hus og hjem. :)
Jeg er vokst opp på et sted mange i Norge forbinder med Vestkant. I min barndom hadde vi dårlig råd, men vi bodde der pga arvet tomt og bygget husbankhus. Dro på campingferie med telt fra 60-tallet, fikk aldri 501-bukser og var aldri i syden, bilen var full av rust. Helt greit for alle i mitt miljø.
Da svir det ganske mye å møte folk fra andre deler av landet som stadig må påpeke hvor borskjemt og rik man er, at man vasser i penger og er snobbete. Som gjør narr av hvordan man prater fordi det er så fisefint at man tror man er noe. Man blir lei av å forklare at folk vokser opp i blokk/rekkehus/sokkelleilighet og at det finnes sosialklienter "hos oss" også.
Resultat? Mange tenåringer tar den helt ut, når man møter slike folk. Man spiller med på fordommer, fordi man ikke alltid orker å diskutere høyt med folk om privat økonomi. Så man jatter med og blir nettopp så blærete som de tror man er.
Selv har jeg vokst opp til å bli en riktig så omgjengelig og likandes person, og jeg må si jeg blir forbauset når jeg møter voksne folk (utelukkende fra østkanten) som sier at de ikke trodde det fantes "sånne som meg" fra der jeg kommer fra (selv om de aldri har blitt kjent med noen, så hvor de har sine antagelser fra aner jeg ikke). Hvordan kan man seriøst gå rundt og tro at alle er like når det er titusner (eller fler) av mennesker man snakker om??
Nei, er du gal??? Det er jo en av fordommene mine i seg selv det - østkantslaur er uberegnelige og uten oppdragelse og må ikke snakkes til, for da risikerer man ukvemsord og/eller vold. :iiik:
Jeg er en hybrid, morfar er født og oppvokst i Oscarsgate, med langt fint etternavn, våpenskjold og familietrær som omfatter det meste av fintfolk. Familien min er utelukkende storbønder av typen som hadde folk til å gjøre ting for seg, prester, advokater, leger og ingeniører. Foreldrene mine var crazy hippier som hoppet av og var de første i familien som droppet høyere utdanning. Kulturelt sett er jeg mer lik vestkantfolket enn både bygdefolk og østkantfolk. Foreldrene mine har bøker i to lag i bokhyllene og er selvsagt preget av å være n'te generasjon som har større hus og flere våpenskjold enn andre.
Tja, kommer ikke det an på om du omgås andre østkantere som deg selv (du vet, kule, hippe, kompetente, urbane), og ikke hordene med joggedress, tyggis og barnevognskilt med Melizzah? Det er vel slik at det er på østkanten folk er mest rasistiske, er det ikke? (Eh, nå ser jeg at Scarlett har nevnt det)
Sånn bortsett fra det så opplever jeg hele tiden å få bekreftet fordommer, jeg, når jeg får dem utfordret. Det ER mange breiale storkjeftede bergensere. Sunnmøringer sløser IKKE. Nordlendinger ER ofte hakket hvassere i kjeften enn en treig trønder.
Og på vestkanten finnes det både vestkantramp, SUV-bimboer og advokathyrende BMW-kjørende dressgubbejævler.
Men så oppdager man også nyansene når man møter stereotypene. Varmen bak bergensbrølingen, samt de bergenserne som IKKE brøler så ikke. Hjelpsomheten og driftigheten på Sunnmøre. Og en og annen som ikke finnes gniten. Den overraskende smålåtne nordlendingen.
Og på vestkanten opplever jeg mer "dannelse" (i positiv forstand) enn mange andre steder. Folk som oppfører seg ordentlig mot andre, sier "takk" og "værsågod" på butikken, stiller opp på dugnad, passer på at barn ikke blir holdt utenfor og ikke imvitert i bursdag.
Og så treffer jeg mange som meg og Scarlett, som hverken har hestehale eller SUV, som snakker dialekt og faktisk har fulltidsjobb - uten au pair.
Denne skriver jeg under på. Som en av de med mindre god råd og innflytterforeldre, var det ikke alltid like moro å vokse opp på beste vest på 60- og 70-tallet. Jeg var sjeleglad da jeg flyttet bort, og har strevd resten av mitt liv å kvitte meg med vestkantstempelet. For å oppdage at folk tok det for gitt at jeg representerte alt det jeg ble offer for i oppveksten, var ikke moro. Her for leden fikke jeg et flott komplement: en bekjent av en venn hadde vandret i mine barndomstrakter og fått høre at jeg var vokst opp der. "Det hadde jeg aldri trodd", var svaret. En liten seier for meg, må jeg si. :jupp:
Rasismen er nok veldig rådende på østkanten, ja. Dessverre. På vestkanten tar jo alle en innvandrer under sitt tak - som au pair. :knegg: (Det VAR en spøk! Lover!)
Jeg vet egentlig ikke lenger. Jeg var nok mer utpreget anti-vestkant før. Nå gir jeg litt mer beng i hvor hva er, og er er opptatt av individ enn bosted. :kumbayah:
Det er ikke noe galt i å observere enkelte særtrekk hos enkelte grupper. Eller å le av dem.
Men det ER galt å anta at de særtrekkene gjelder ALLE i nevnte gruppe, og møte nye mennesker fra denne gruppen som om fordommene garantert stemmer. Det er like galt å møte en fra vestkanten med en forventning om at denne skal være et snobbete, hjernetomt fjols, som å møte en pakistansk kvinne med en forventning om at hun er hjemmeværende, overvektig og undertrykt.
Ser man det. Da ligger du vel cirka på toppen i sjiktet, da. Med avhopperforeldre scorer du i tillegg mæks på kulturell kapital, vil jeg tro. "De kan, men det velger å ikke tilhøre." Det får'n si.
Polyanna: Generalisering er jo dritgøy. Jeg velger å fortsette. ;)
Jeg vet. :rørt: "Nei, vi valgte å hoppe av jaget og maset, bli økologiske bønder og ha praktikanter fra Nederland, for da få jo ungene fine språklige utfordringer. Og det er jo så godt å ha litt plass rundt seg.".
Det er riktig. Så som jeg prøvde å si med "vet bare ikke hvor god grunn vedkommende har" så må jeg være åpen for å revurdere helhetsinntrykket. Men få arver designerklær og nye biler (derfor jeg ikke bare sa hus), og jeg forbeholder meg retten til å se statistiske sammenhenger. Som om jeg ser noen gå til kirken hver søndag kan det hende de er ateister som henter en syk bestemor til middag, men jeg kommer til å mistenke et religiøst engasjement.
Oi! Jeg føler meg truffet av halvparten av fordommene her. :paranoid: Kan ta bort orange hudfarge med botox, østfolddialekt, bobleboing og SUV heldigvis...
Er innflytter (1), har bodd på vestkanten (2), foreldre i Bærum (de har SUV, men det tells ikke) (3), oppvokst i kyststrøk med fordommer mot feriefolk (sloss ikke, men hadde lyst til å lugge Bærums/Oslojentene bare litt...) (4), bodd på bondelandet (5), fødd opp på Toro flere ganger i uka (6), har til tider liggi strødd i Sofienbergparken (7) og hva mer... jo, ser på Hotel Caesar når jeg rekker det (8).
Merker at barndomsfordommene sitter en smule i enda, så det er godt jeg har "balansert" familien litt med å bo på østkanten, ikke eie bil og er altfor blek (ifølge min farmor).
Etter å ha lest hele denne tråden, kjenner jeg meg skuffende lite engasjert.
Hadde håpet å sparke liv i noen fordommer - evt. harme mot andres fordommer.
:sukk:
Jeg blir alltid bare så lattermild (og litt søvnig) når klasseforskjeller diskuteres. Jeg klarer liksom ikke å ta det på alvor. (Selv om jeg vet at dette med levelader og en hel masse annet er reelt.)
Jeg blir bare så lattermild av "Vi pene, sunne, vellykkede" og "De usunne, kunnskapsløse, mislykkede" :rolleyes:
Jeg skjønner poenget.
Men av og til tror jeg at jo mer man fokuserer på forskjeller, jo større blir de.
Kanskje bunner fordommer mot vestkantfolk i at mange kan oppfattes som arrogante? Nek finnes overalt - men kan det finnes noe værre enn arrogante nek? :skremt:
Av alle fordommer jeg møter på blant folk, så er dette med bosted en fordom jeg virkelig ikke skønner...
Når jeg treffer folk, så er det personligheten som avgjør, og ikke hvor vedkommende bor.
Jeg har selv vokst opp på et lite sted i utkant av byen her. Såpass i utkant at mange vil kalle det på landet. Og dette har jeg da fått høre så det holder, etter at jeg flytta inn til mer bynære strøk. Tidvis har jeg blitt nærmest mobbet for dette...
Jeg har ikke tatt meg nær av det, men har sett dumt på folk og lurt på hva som er problemet... Jeg er jo meg, uansett hvor jeg kommer fra, og jeg tviler på at jeg hadde vært stort anneledes om jeg hadde bodd en annen plass...
Ser jeg en person med hvit frakk inne på et sykehus tror jeg det er en lege/sykepleier/bioingeniør/el. Jeg kan ta feil, men hvor drar man ellers slutningene sine fra?
Det er påvist en sammenheng mellom lungekreft og røyking, så jeg vet det er en større (og ganske presist tallberegnet) sjanse for at mannen som sitter der på benken får lungekreft enn ikke-røykeren ved siden av. Det er en fordom -røykeren kan bli truffet av en meteor og ikke-røykeren ha en fortid i asbestbransjen og få lungekreft - men skal jeg uten andre opplysninger enn røyker/ikke-røyker gjette hvem som får det har jeg oftest rett om jeg gjetter røykeren.
Så det er etter mitt syn mer et spørsmål om å sile dårlige markører fra gode (for eksempel er hudfarge en elendig markør for intelligens), være seg bevisst hva man gjør, og alltid være villig til å oppdatere sitt syn etter som man finner ut mer. For eksempel om jeg ser en svær SUV parkert i Oslo er eieren vanligvis ikke særlig miljøengasjert på det praktiske planet, men det kan vise seg at eieren egentlig bare har kjøpt seg en pølse før h*n kjører den fra forhandleren på Frogner til nasjonalparken Fimbûlggivarrë hvor den skal brukes til å patruljere etter tjuvjakt i ødemarka.
Kan vel strengt talt ikke kalles for kanten, engang. Nord for Oslo i en lokal smeltedigel. Jeg går for stor fisk i liten bolle, og kækser inn annengenerasjons kulturell kapital for det det er verdt. Ellers er jeg tildels snobbete og har liten empati, men er ganske lett å like likevel. :neie:
Plutselig synes jeg statistikk hørtes så … sexy ut.
Ulvefar, jeg var ikke irånisk altså, jeg mente det! Jeg er helt enig, det er sånn jeg også er skrudd sammen! Jeg generaliserer egentlig over en lav sko. Jeg er ikke stolt av det, men man får nå i det minste en og annen underholdende overraskelse i blant. :nikker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
