amylin sa for 13år siden:

Interessant essay og det diskuteres nå på Ekko på P2. Er det et stort kommersielt press for det perfekte hjem med cupcakes og shabby chic interiør med hjemmeværende mødre?

Niobe sa for 13år siden:

Nei, jeg synes i større grad at trenden latterliggjøres og fnyses av. Men at den er en motvekt til karrierejag og tidsklemme, det tror jeg nok.

Madicken sa for 13år siden:

Enten har feminismen kommet så langt at man kan tillate seg å være litt (eller i overkant mye!) feminin igjen, eller så har den tatt et steg og to tilbake. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva jeg tror, men tygger en del på saken for tiden.

Lisa sa for 13år siden:

Hjemmeværende mødre er nå en ting, de har jo all verdens tid til å pynte cupcakes og bedrive denne type sysler. :D

Men hva med hva yrkesaktive mødre bedriver hva angår hjem og familieliv og tradisjonelle kjønnsroller gir meg langt større bekymringer om at feminismen defiitivt må være død og begravet. Og dette inntrykket får jeg forsterket i stor grad av å lese juletråder og mange andre tråder her inne på feministiske FP. :nemlig:

:nissefnis:

Niobe sa for 13år siden:

Jeg tror også vi ser resultatene av en viss ubalanse, før friheten til å ikke tipper oss i noen retninger. Hva er feminismen verdt om man ikke også kan velge det som i dag er utradisjonelt?

Tallulah sa for 13år siden:

Dette er jo rett og slett en myte. Det har aldri vært slik at feminismen har nektet noen å være feminine. At det er likehetstegn mellom feminin og hjemmeværende cupkakebaker, er jeg heller ikke enig i.

Jeg syns det var en interessant kronikk.

Madicken sa for 13år siden:

Dette kommer helt an på hva man legger i ordet feminin, så jeg er ikke enig med deg i at man kan si det så bastant.

Madicken sa for 13år siden:

Dette er jeg enig med deg i, og i denne sammenheng var det feil av meg å bruke begrepet feminin uten å nyansere.

amylin sa for 13år siden:

Feminisme har aldri nektet noen å være feminine. Man må ikke kle seg i jeans og collegegenser uten sminke for å være feminist.

Madicken sa for 13år siden:

Inntrykk jeg sitter med etter å ha diskutert temaet med en kvinnesakskvinne av "den gamle skolen" nå senest i helgen: Det er greit å være hjemmeværende og lage eplesaft av epler fra egen hage, men det er ikke greit å være hjemmeværende og bake rosa cupcakes. Stemmer dette?

Niobe sa for 13år siden:

Selv om feminismen aldri har nektet noen å være feminine, så har den likevel blitt presentert som "frigjøringen fra kjøkkenbenken". Det forundrer meg ikke at noen kvinner oppdaget at de faktisk trives der, når valgfriheten nå eksisterer. Jeg ser på dagens husmortrend som en følge av feminismen, ikke som en trussel mot den.

Nenne sa for 13år siden:

Interessant essay. Det finnes nok dem som ærlig og oppriktig har ropt "Stopp verden! Jeg vil av!" og som har valgt å prioritere annerledes enn tidligere i livet, men dem som beskrives her virker i første rekke å ha skaffet seg et image og laget seg en fasade. Journalisten gir ikke innstrykk av at hun tar dem på alvor, men å snakke om matauk som et viktig bidrag til husholdningen når husholdningen holder til i villa til (sannsynligvis) flere titalls millioner er jo heller ikke særlig troverdig. :humre:

Madicken sa for 13år siden:

Mange påstår at dette stemmer, men i enkelte kvinnesakskretser blir man, eller ble man, uglesett dersom man var i overkant opptatt av "jålegreier", så jeg synes ikke man kan si det så enkelt.

daffy sa for 13år siden:

Jeg tror ikke det er så mye å bekymre seg for . Det har jo lenge vært en overordnet trend i tiden mot styrking av verdier som går på familie, barn, hjemmehygge etc. Jeg tror at om kort tid får vi en skikkelig motreaksjon hvor karriere og engasjement for verden utenfor stuen/ rosabloggrommet blir det rådende idealet.

Salt sa for 13år siden:

Jeg baker hæppimuffins fordi jeg synes det er gøy, jeg. Fordi jeg får utfordret kreativiteten min. Har ingenting å gjøre med feminismen for min del, i allefall.

Tallulah sa for 13år siden:

Salt, jeg tror de fleste gjør det fordi de syns det er gøy. Du kan allikevel ikke benekte at det er en del av en trend.

Bille sa for 13år siden:

Ganske vittig egentlig. Muffinsbaking er på moten.

Salt sa for 13år siden:

Nei, det er klart det er en trend! Jeg har "alltid" bakt, men at mange har begynt nå fordi det er en trend er det jo ikke til å komme utenom.

Polyanna sa for 13år siden:

Dette er et resultat av den sinnsyke overfloden vi opplever i Norge nå. Å rope "stopp verden, jeg vil av!", å dedikere mye av sin tid til fasadepynting, dekorering og glasur og å synes det er naturlig og riktig at livet skal bestå hovedsaklig av "kos", det kan man kun drive med når man ikke lenger har behov for å jobbe for å forsørge seg, ikke behov for å drive matauk, omfattende og arbeidskrevende husarbeid eller heltids barnepass (de fleste hæppimøffinene har jo barn i skole og i barnehage). Det er den skandinaviske versjonen av rikdommen i Dubai og andre oljeland. Der bruker de pengene på endeløse rekker med fine biler. Her bruker vi dem på dagdriveri.

Og det er jo i og for seg greit nok, om de ikke presenterte dette som et valg som er edlere og mer harmonisk enn valget til de av oss som velger å være i samfunnsmaskineriet, bidra til verdiskapningen og forsørge oss selv.

Polyanna sa for 13år siden:

Salt: Dette handler ikke om folk baker muffins eller andre bakverk. Med en annen timing så hadde det vært bollebakst som ble fremhevet, eller hjemmelaget pasta. At muffinsene er sukkersøtt pyntet gjør dem likevel til en snerten metafor for dagdrivertrenden (aka "vi velger å KOSE oss, vi!"-trenden).

amylin sa for 13år siden:

Polyanna, det tror jeg også. Det er en trend og en følge av overflod. Når man kan klare seg med en lønn og leve bra på det, så velger man bort jobb nummer to og velger kos. Slappe av, stresse ned, spa, baking av cupcakes, trening, egen velvære er jo alt tegn på et overflodssamfunn.

Polyanna sa for 13år siden:

Jepp, og jeg vet ikke om det er bra for oss. Som mennesker, mener jeg. (Feminismen er en annen sak). Det er kanskje protestanten i meg, men jeg mener at mennesker har et ganske dypt behov for å være nyttige.

Lisa sa for 13år siden:

Fantastisk bra beskrevet og siden du nevner Dubai - anbefaler Simen Sætre's bok Petromania som tar for seg nettopp paralleller som har utviklet seg mellom Norge og andre små rike oljeland. Virkelig tankevekkende.

Tallulah sa for 13år siden:

Veldig godt innlegg, Polyanna.

Jeg tror også det er et overflodsfenomen. Litt det samme som den, i og for seg motsatte trenden med "easy living", hvor man skulle bo enkelt i ei hytte i skogen. Det er jo bare de som har luksusen til å velge det, som syns det å leve enkelt er lukrativt.

allium sa for 13år siden:

Eller "vi velger et mer harmonisk liv".

Men hun som kom med den uttalelsen sa også ved en anledning at hvis hun måtte jobbet heltid, ville hun likevel ikke kuttet ut noe av det hun gjør hjemme, hun ville bare løpt hele dagen for å få gjort det.

Så på en eller annen måte har hun klart å stille opp noen helt utrolige krav til seg selv for hvordan omgivelsene hennes skal være, og pålagt seg selv et tilsvarende ansvar for å følge det opp. Hun er neppe alene. Hva er det som får oss til å gjøre det?

Chanett sa for 13år siden:

Som en som alltid har blitt sett på som gamlis som bakte, strikket og sydde fra tidlig ungdomstid e r det morsomt å nå bli sett på som trendy. Og uvant. Jeg som aldri var meanstrem har blitt det. Fiffig.

Bille sa for 13år siden:

Her er du inne på noe. Well put!

Nooria sa for 13år siden:

Artikkelen er veldig interessant og jeg synes at dette er en viktig diskusjon.

Jeg er dog ikke på linje med deg Polyanna. Jeg opplever at vi i dagens Norge har et enormt jag fremover. Det er stort press på den enkelte i arbeidslivet, samtidig som at vi som foreldre legger stort press (og ikke minst krysspress) på oss selv og hverandre. Det som kommer ut av dette er materiell velstand på den ene siden (vi jobber mye, tjener mye og kjøper mye) og stress på den andre siden (ja jeg vet at mange her inne mener at dette er sutring og at man må rydde opp i sine egne prioriteringer, men det er et faktum at mange lider av alvorlige stressrelaterte lidelser). Hva er vitsen spør jeg? Hvorfor skal vi ha dette voldsomme jaget, hvorfor skal vi oppnå så mye (ikke minst materielt).

Jeg tror at man i mange land i verden er mye flinkere til å være tilstede i sitt eget liv, og nyte livet enn vi er i Norge. Mine venner fra andre land bekrefter dette på flere måter. "Dere er så seriøse i jobbene deres her i Norge" sier en. Min indiske venninne sier at "I India har vi høytider (av samme kaliber som julefeiringen i Norge) hver måned". Den gode stemningen dere har i forbindelse med julen har vi mye oftere".

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg har kanskje erfaring med andre land enn deg, Nooria, får man trenger ikke reise lenger enn til Sverige og Danmark før folk syns nordmenn er noen late slabbedasker. Vi verner om feriene våre, insisterer på å ikke jobbe til etter fire, tar langhelger når det er jakt, og det går ikke mange ukene mellom hver gang det er en eller annen ferie.

Niobe sa for 13år siden:

Jeg er enig med Nooria. Det er mulig jeg misforstår, men man får her inntrykk av at mindre stress og ro i hverdagen er en potensielt uønsket konsekvens av økt velferd? Det fremstår som langt mer uforståelig at man i et land der veldig mange ikke mangler noe, fremdeles ikke kan stoppe opp i noen sekunder og være fornøyde? Det jages og jages, og hvor mange ganger i løpet av en uke hører man noen klage på hvor travelt de har det, og hvor lite de får tid til? Takk og lov, at det finnes dem som har satt på bremsene, og trives med det.

Nooria sa for 13år siden:

Det er mulig. Vi har en generell oppfatning i Norge av at vi jobber mindre enn andre, men jeg tror bl.a at vi presser mye mere oppgaver inn i en stilling enn det som er sunt.

Selv kjenner jeg få late slabbedasker. Spesielt de som er småbarnsmødre synes jeg stort sett løper nærmest etter sin egen skygge.

noen sa for 13år siden:

Veldig bra innlegg, Polyanna!

Det har slått meg også. Hvem er det som setter opp ukeplaner for middager, baker fancy bursdagskaker, tenker på mat fra grunnen av, ordner julekort, adventskalendere osv osv? Det er svært sjelden at mannen blir nevnt når sånne temaer er oppe, med noen få unntak. Selv her på FP er det kvinnene som i stor grad driver Familien Sunn & Koselig AS, meg selv inkludert. Og er vi ikke med og skyver listen for hva som er Godt Nok oppover med alle "se hva jeg har gjort/bakt/lagd/kjøpt"-trådene? Jeg tror det.

Salt sa for 13år siden:

Men, jeg mener, hvor mange er det som egentlig er primært hjemmeværende, og som bruker den tiden på baking? Veldig få, tror jeg.

Ja, det finnes de der ute som sa opp jobben sin for å starte hæppimøffin-blogg, og som ble vellykkede i det. Men de aller fleste av oss gjør jo dette i tillegg til jobb, studier, vasking av klær med bæsjeflekker, støvsuging og andre ting som må gjøres. Som forøvrig ofte gjøres sammen med mannen, bare så det er nevnt.

Det er jo en hobby, på lik linje med strikking og sying og andre "kvinneting" som er nevnt. Er det virkelig så farlig at kvinner og menn er så ulike? Er det så annerledes at jeg bruker fritiden min på å bake hæppimøffins, mens mannen min bruker fritiden sin på å trykke på diverse gadgets?

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i bildet ditt, Nooria. At indere feirer på andre måter enn i Norge, betyr jo ikke at nordmenn ikke unner seg stressfri tid. Dette er jo rett og slett kulturforskjeller. Nordmenn drar i solityd på hytta, indere har folksom fest. Det betyr ikke at den ene avkoblingsmåten er bedre enn den andre.

Polyanna sa for 13år siden:

Og indere jobber jo rævva av seg, sånn for øvrig.

Asiater generelt. Jeg hadde et telefonmøte satt opp med noen koreanske kollegaer nylig. De måtte beklage da møtet ble litt forsinket av ymse grunner, og det viste seg at flere av teammedlemmene hadde dratt fra jobb allerede, selv om klokka bare var 1800 der borte. Det var nemlig en nasjonal helligdag, så projektlederen hadde tillatt seg å sende dem tidlig hjem. Han beklaget dette veldig. :p

Polyanna sa for 13år siden:

Salt: Igjen, dette handler ikke om muffinsbaking, men om "vi er hjemme og koser oss og baker muffins og pynter og maler gamle møbler og lever harmoniske liv, vi"-trenden. Ikke om noen baker muffins på fritiden, vs. å mekke sykkel.

Salt sa for 13år siden:

Jeg skjønner det, men det er det jeg spør om. Hvor mange er det som egentlig bare er hjemme og baker muffins mens malestrøkene tørker?

Polyanna sa for 13år siden:

Stadig flere. Mange i "my hood", i hvert fall.

Niobe sa for 13år siden:

Spørsmålet er vel ikke hvem som jobber mest eller minst (eller lengst), men i hvilken grad man evner å være fornøyd med det man gjør? Der tror jeg veldig mange slår den jevne nordmann. Og om man går dag ut og dag inn, og aldri er fornøyd, da burde man kanskje se på alternativene? Bake hæppimøffins, f eks? :knegg:

Å velge litt annerledes er jo alltid kontroversielt, og har alltid blitt ansett som en trussel for det etablerte. Det er ikke noe nytt. Jeg tror bare man ikke så det for seg i form av rosa glasur og hekleoppskrifter.

Salt sa for 13år siden:

Jeg kjenner ingen. Jeg kjenner mange som pynter, maler og baker, men ingen som er hjemme kun for å gjøre slikt.

Lisa sa for 13år siden:

Jeg tror ikke det er noen andre land i Europa eller andre "vestlige" land som har så korte åpningstider i barnehage / skole og tilpasset arbeidstider som vi har i Norge. Nordmenn er kjent for å sette pris på "leisure" og i det hele å dyrke fritid og familie. Prøv å forklar briter og andre europere hvorfor det ikke funker å sette opp møter etter klokken 1500 her i Norge (gud forby på en fredag når man slækker og ofte går tidlig) eller hvorfor halve salen går fra konferanser klokken 1545 - det er helt uforståelig for de aller aller fleste.
Vi har en beskyttet arbeidsuke på 37.5 time og lover og rettigheter helt uten sidestykke. Og for all del, takk og pris for det! Jeg velger bevisst å bo her mens vesla vokser opp, ingen land slår Norge som verdens beste land å bo i med barn og jobb.

Nenne sa for 13år siden:

De må gjerne gå rundt å både tro og mene det, men undersøkelse etter undersøkelse viser jo at nordmenn er svært effektive og produktive i de timene vi er på jobb. Ja, vi vil gjerne gå hjem fire og for å rekke det, så dropper vi lange lunsjer, kaffepauser, kutter ned på møter etc.

Da jeg jobbet i Sveits, så jeg jo at mange ikke gikk hjem før både seks og sju og det ble sett på som merkelig å gå hjem tidligere. MEN det var ingen av dem som var der samtidig med meg klokka åtte, de kom jo ofte ikke dinglende før nærmere ti. Det var ingen av dem som kun tok en halv times lunsj og det var de som dro ut møter i det uendelige og som hadde all verdens tid til å henge ved kaffemaskinen. Jeg tror virkelig ikke de gjorde mer i løpet av en dag enn det jeg gjorde, de brukte bare veldig mye lengre tid på å gjøre det og det er i hvert fall ikke noe kvalitetsstempel.

Polyanna sa for 13år siden:

Det er nok flere som velger deltid for å oppfylle kravene til det dekorerte, hjemmebakte, harmoniske liv, enn som slutter å jobbe helt og holdent. Men kravene er der, i stadig økende grad. Også blant mine karrierevenninner så er det mindre fnising over støv i krokene, og mer kakeoppskriftutveksling, enn det det var før. Sjuskemorsomheter er mindre morsomme enn de var før. Jeg tror vi blir minst like slitne av dekorasjonskravene som av karrierekravene.

noen sa for 13år siden:

Jeg synes sammenlikningen med India er søkt og provoserende. Dette er et land der det fortsatt er utstrakt bruk av barnearbeid, tvangsarbeid og utnyttelse av kasteløse. Jeg tviler på at en inder som jobber 12-13-timers dag, med minimalt med ferie, som ikke har rett til å organisere seg, som står helt uten rettigheter ved sykdom, skader eller graviditet er flinkere til å "nyte livet" og "være til stede i eget liv".

ullmor sa for 13år siden:

Sosial klaging er altfor akseptert, jeg tror det i noen miljøer er noe man skal. Det ligger en slags status i å være travel, å ikke være en som later seg. Å være lat er å ikke være virksom til enhver tid. Alle har forståelse for at man er sliten når man er travel. På den andre siden har du de som jobber mindre fordi de ønsker det. Noen beundrer disse folkene, fordi de tar seg tid til det viktige i livet, mens andre ser dem som en trussel mot egen streben etter mer (eller akkurat nok).

Gjeldsbyrden er for mange stor, med litt andre verdier kunne den vært mindre. I mange tilfeller har kvinner seg selv å takke for eget stressnivå, fordi hun selv har høye krav og forventninger, som hun jobber ræva av seg for å oppfylle slik at hun kan sukke-klage på facebook og være svært tilfreds med seg selv.

Har de gått ned i stilling eller blir de forsørget av sin mann?

Hyacinth sa for 13år siden:

Interessant artikkel! Jeg er enig med Niobe, Nooria og Nenne. :dilter:

Polyanna sa for 13år siden:

Begge deler, vil jeg tro, i kombinasjon med en del gamle penger. Det er ikke så mange som kan betale for en stor garderobe fra Ambiente (eller hvor det er de handler), stadig oppdatert interiør og veldig hyppige PT-timer på 40 % jobb som fotograf eller interiørkonsulent.

Bille sa for 13år siden:

Jeg kjenner i hvert fall svært få. Alle mine venninner er "karrierekvinner" og mødre. Noen har gått ned til 80 % stilling, men da er det for å få kabalen med henting, bringing osv. til å gå opp. Ingen jeg kjenner har redusert stillingen sin og er hjemme og baker muffins.

For egen del har jeg senket kravene veldig. Min prioritering er 1) familie og 2) jobb. Jeg er mer avslappet en tidligere til hvordan vi har det hjemme og siden vi har to 100 % stillinger (og vel så det..) så deler vi på det meste.

Heilo sa for 13år siden:

Jeg liker ikke cupcakes. Jeg skjønner hva Polyanna sier, og er enig et stykke på vei, men jeg blir også litt provosert av det. Antagelig fordi jeg har noen såre tær. :sparke:

Jeg har lett for å bli stresset. Stress for meg oppstår særlig når jeg skal prestere på grensen av egne erfaringer og evner. Det er da jeg strekker meg, lærer mer og vokser. Det er gøy, krevende og tilfredsstillende. Og jeg blir stresset av det.

Jeg blir også stresset når jeg føler at jeg ikke strekker til for ungene mine. At de får for mye videobarnevakt, for lite positive aktiviteter eller jeg kommer for seint til foreldrekaffen i barnehagen.

Stress er noe jeg takler greit i perioder, men jeg har mye lavere stressterskel enn jeg hadde før. Jeg har lett for å spenne musklene for mye, og ender opp med muskelvondt, hodepine, bihulebetennelse (!) og generell slitenhetsfølelse som ikke går over (og snarere forverres) av helgefri.

Jeg har vært sykemeldt som følge av stressrelatert utmattelse. Det er ikke noe gøy, og det er i hvertfall ikke lønnsomt for samfunnet. Jeg har funnet ut at for meg fungerer det bedre om jeg jobber litt mindre enn 100% stilling. Ikke fordi jeg skal bake cupcakes, men fordi jeg skal stresse litt mindre. En stressende tidsfrist i uka er nemlig bedre enn to.

Og så hender det at jeg gjør litt husarbeid eller baker kringle i stedet for å gjøre andre ting. F.eks. kjøpe ny kjole fra Mette Møller. Det ser ikke like fint ut i nasjonalregnskapet (ingen penger ut, ingen penger inn). Men at ikke-økonomisk verdiskapning ikke regnes med mener jeg er en svakhet ved nasjonalregnskapet, ikke ved mine prioriteringer.

tink sa for 13år siden:

Jeg har tenkt litt i disse banene den siste tida.

Det henger kanskje sammen med at jeg kan ta meg i å bli muggen og irritert på disse damene med rosablogger og "harmoniske familieliv". Hvorfor synes jeg egentlig det er så provoserende? Kan de ikke bare få holde på da - dersom de kan og det er det som skal til for at de blir lykkelige? Samtidig så ser jeg at folk rundt meg, og av og til meg selv kan bli kokos fordi vi lar oss rive med i et krysspress uten like på karriere, harmoniske barn og pene bursdagskaker. Det er slitsomt å forholde seg til - og jeg må holde hodet kaldt for å innse at ingen har alt. Vi er bare så innmari flinke til å fortelle om fasadepreget på FB og andre steder. Og ja, jeg bidrar innimellom med mitt.

På den andre siden ser jeg poenget med ungdomsopprør. Det som opprører mamma mest av alt er ikke at jeg har støv i krokene, men at jeg vasker vinduer før jeg henger opp adventslysene. At jeg synes det er ok å få vasket vekk ett år med fett fra oppå kjøkkenskapene før jul, og at jeg synes det er hyggelig å bake julekaker. Nå er kanksje ikke mora mi som mødre flest. Men innimellom lar jeg meg faktisk rive med i husmorkosetrenden.

Kosen går over til stress i det øyeblikket vi ikke lenger skiller mellom de faktiske behovene til oss selv og barna våre - og alle de tingene som hadde vært stilig å få gjort noe med. Jeg velger bevisst bort å lese interiørblogger, shoppetråder og hobbytråder. De tuller med hodet mitt, jeg greier ikke å fordøye stoffet uten å sitte igjen med en følelse av at dersom jeg gjorde litt mer, så kunne jeg også fått det sånn. Men da må jeg ofre sofakosen.

Tjorven sa for 13år siden:

Vi får alle andres liv veldig tett på når vi er så aktive på nett som vi er i dag. Og så glemmer vi at folk har en tendens til å ikke fortelle ALT på nettet. Jeg kan også godt fremstått i overkant flink hvis jeg bare fokuserer på det jeg er god til, for det er jo en hel del. Jeg baker gode og fine kaker, strikker fantastisk flott og lager mat fra grunnen av. Og så glemmer man at jeg ikke trener nok for tiden, veier for mye og krangler som besatt med datteren min. De siste punktene er det jo de færreste som skriver om på facebook.

Jeg har alltid vært glad i å bake og strikke. Og det føles litt rart for meg at dette nå oppfattes som det motsatte som feminisme. For jeg er helt klart en feminist. Men jeg ser jo at hele bildet spiller inn, og da tror jeg de færreste hadde vært i tvil om "hvilken side" jeg er på.

Niobe sa for 13år siden:

Det handler vel mest om hvor vi føler oss konfrontert med det vi opplever som egen utilstrekkelighet? Jeg blåser en lang marsj i muffinsbakende husmødre, men jeg blir lett litt nedstemt av lange tråder og innlegg om jogging og styrketrening. For ikke å snakke om lønninger og julebord med kollegaer.

Bluen sa for 13år siden:

Ja, det er nok et poeng (og jeg er helt omvendt av deg, ser jeg - med min 20-årige jogging. :knegg: Dessuten har jeg flere Mette Møller-kjoler enn bolleladninger det siste året, tror jeg.)

Esme sa for 13år siden:

Det er ikke verre eller bedre å slutte å jobbe for å bake cupcakes enn å bygge trebåter, det er sak samma det. Det som er irriterende er at den smøgg-tonen som er i disse bloggene påstår på et vis at de gjør det for noen andre, at familien har godt av det. At det er en moralsk riktig avgjørelse å ta.

Og det er det jo ikke, disse latsabbene har jo bare tatt seg ferie. Og jeg synes de kan hoppe ned fra høyhesten sin når det gjelder det. Voksne damer som slutter å jobbe fordi de skal dandere tyll og cupcakes kan faktisk ikke påberope seg høyere moral enn oss andre som forsørger barna våre selv.

Og med det i mente at jeg har absolutt ingen ting i mot cupcakebaking, jeg kan godt anbefale disse superyummi kakene jeg laget her om dagen: white chocolate limoncello cupcakes

Og til de som mener at "det er fint at man kan være feminin og få lov til å bake cupcakes, endelig! ": Feminisme går ut på at man gjør det man vil selv, ikke "hva man får lov til".

Polyanna sa for 13år siden:

Å, Esme!! :smask:

Skilpadda sa for 13år siden:

Esme. :elsker:

Jeg har ellers gått og fnist litt over denne websiden den siste uken, og av en eller annen grunn virket den litt relevant i denne sammenhengen også - noe med hvordan kvinner fremstilles/fremstår i media/på nett, kanskje, særlig i sammenheng med visse typer (feminin?) mat:

Women Laughing Alone with Salad

Manitoba sa for 13år siden:

Var det noen som leste Aftenposten i helgen om de unge jentene som blogger om rommet sitt? Det sto at den store trenden blant de unge var å ha plastcupcakes som pynt på rommet. Før har jeg fnist litt av cupcaketrenden, men nå ble jeg skremt.

Ellers er jeg av den mening at jeg tror mye av dette handler om å ta avstand fra et hardt arbeidsliv. Jeg tror mange opplever at karriere-arbeidslivet i mange bransjer krever veldig mye og at det ikke finnes noe enten-eller (interessant jobb med normale arbeidstider). Jeg tror litt av denne trenden er et opprør mot stemplingsur og følelsen av ikke å eie sin egen tid. I hvertfall for noen av dem som "hopper av karrierejaget".

emm sa for 13år siden:

Synes ukebladartikkelen er ørlitt dårlig og unyansert oppe i denne debatten. Ja, en av disse kvinnene nevnt har valgt å hoppe av foretningskarusellen og nyte familien mer. Men hun har på ingen måte sluttet å jobbe, hun ser det kanskje slik selv da hva det vil si å jobbe har blitt farget av det næringslivet hun har stått i siste 20 år er utgangspunktet. Hun jobber bare mer normalt. Å drive fortningsutvikling og å være grunder er ikke 37,5 times uke, det er ofte nærmere 24/7. Men hun lyktes, og kan nyte mye av det hun har fått til. Jeg skjønner svært godt at hun vil ha denne tiden med barna når de er små, og ikke være borte hele tiden. Og samtidig har hun en mann som velger helt likt. Hva det skulle ha med hæppimuffins å gjøre så jeg ikke helt.

Esme sa for 13år siden:

Øh? Du spør alle feminister om hva den offfisielle feministmeningen er angående eplesaftlaging vs cupcakelaging?
Trokke vi har satt ned non kommite på detta enda, så jeg veit ikke helt. :knegg:

Pøblis sa for 13år siden:

Åh! :hjerter: nyaktig hva jeg mener, men tretusen ganger mer velformulert enn jeg klarer sjæl. :nemlig:

Jeg har heller ikke noe imot cupcakebaking eller møbelmaling. Men jeg synes også det er utrolig uredelig å hevde at man pønter og blogger for noen andres skyld enn sin egen. Også er jeg sur og slem nok til å hevde at jeg ikke er sikker på om det er bedre for barn å bli eksponert og vist frem med klær som matcher både innredning og bakverk i mammas cupcake- og drømmehjemblogg enn å være i barnehagen. :kaster brannfakkel:

rine sa for 13år siden:

Herlighet, er dere på muffinskjøret igjen? :hehehe: Jeg synes Polyanna og Esme sier mye bra, og selv om jeg nok (tror jeg) er mer åpen for hjemmetilværelsen enn det f.eks Esme er, har hun unektelig et poeng når det gjelder grunnen til at man er hjemme. Jeg blir også ganske provosert når jeg treffer på damer som sier at de har sluttet å jobbe for å følge opp ungene, og så er ungene 4 og 8 og på skole/barnehage hele dagen, og jeg synes også det skinner tydelig gjennom uttalelsene deres at det er de som har gjort det riktige verdivalget.
Jeg må innrømme at dersom vi vant i lotto, eller en av oss plutselig fikk en kraftig lønnsøkning, kunne jeg godt ha tenkt med å roe ned med 60-80 prosent stilling i et års tid. Like mye for egen del som for ungenes del, det må jeg innrømme. Noe happymuffins ville det neppe blitt, ei heller chubby chick, mest sannsynlig bare flere innlegg på FP og mange flere bøker. :hjerter: Ja, og forhåpentligvis skittentøyskurv uten haug på. :enkel:
Ja, og så ville jeg delt raust med mannen om han også fikk lyst til å trappe ned litt. :stolt:

noen sa for 13år siden:

Jeg tror jeg hadde blitt en chubby chick av å gå hjemme hele dagen og spise muffins. :gladspøkels:

Bille sa for 13år siden:

Jeg er ganske sikker på at barna mine har det bedre med en jobbemamma og jobbepappa som er likestilte og ikke en hjemmeværende mamma og aldri-hjemme-pappa. :hadde gått på veggen innen utløp av den første uka: Jeg er ganske sikker på at våre valg er til det beste for vår familie.

Pøblis sa for 13år siden:

Jeg er allerede litt chubby og undres på hvordan jeg kan bli chic(k), egentlig. :gruble:

Niobe sa for 13år siden:

Jeg har ikke lest nok muffinsblogger til å vite noe om de mener seg bedre enn andre mødre, men må vi alltid måle ting opp mot hverandre? Må vi, virkelig? Jeg er naiv nok til å tro at vi alle (som i "de fleste, normalt oppegående mødre") tar de valg vi mener mest fornuftige og gunstige for vår familie, og hva som er best og verst å utsette barna for, blir dødt løp i alle tilfeller. Barna våre skal da ha noe å kompensere for de også, på samme måte som vi strever med å finne balansen etter traumene vi ble utsatt for i egen barndom.

Nok en gang; kan det ikke gå an å være noenlunde fornøyd med egen situasjon, uavhengig av hvilke valg man har gjort seg, uten å rakke ned på de som velger annerledes?

Bille sa for 13år siden:

Jeg er litt der i grunn. Det vil si, jeg kan himle sånn i et svakt øyeblikk og synes noen er ufattelig teite, men gjennomgående bruker jeg svært lite tid på å synes noe om sånt.

rine sa for 13år siden:

I teorien- ja. Men samtidig er dette er diskusjonsforum, og det ville vært litt besynderlig å skrive at "jeg mener ingenting om damer som velger å melde seg ut av arbeidslivet for å lage muffins", eller? :knegg:

Niobe sa for 13år siden:

Det diskuterers som regel en god stund før dreiningen skjer. Gjerne inspirert av en såkalt "brannfakkel". Som i dette (og mange andre tilfeller) er såpass FP-politisk korrekt, at den knapt kan kalles brannfakkel. Fyrstikk, nærmest. :knegg: Som regel blir diskusjonen langt mindre interessant etter det.

noen sa for 13år siden:

Hvis du danderer litt smørkrem i fine farger over håret ditt, er jeg sikker på at du blir chic. :hyper:

Hvis man skal se på likestilling i samfunnet, kvinners yrkesdeltakelse osv. blir det litt snevert å bare skulle se på hva som er gunstig og fornuftig for egen familie. Og inntrykket mitt er at normale, oppegående folk ofte gjør valg som de ikke ser langtidskonsekvensene av. Mange deltidsarbeidende eller hjemmeværende kvinner tenker ikke på hva dette vil si for egen pensjon eller ved et samlivsbrudd. Mange foreldre tenker ikke på hvordan det påvirker barna at mor som rollemodell er hjemmeværende mens far er mer eller mindre fraværende. :ikke naiv:

Rakke ned på andre er vel aldri særlig lekkert, men at man innimellom er sterkt kritisk til andres valg er helt greit i min verden.

Niobe sa for 13år siden:

Men hvor ofte er det så enten-eller som man vil ha det til her? Jeg tror ikke muffinsbakerne er mer representative for hjemme/deltidsarbeidende mødre, enn Tårnfrid er representativ for de yrkesaktive.

Røverdatter sa for 13år siden:

Idet dette blir en trend er det da interessant å se på de samfunnsmessige konsekvensene av at stadig flere kvinner velger å ikke delta i arbeidslivet? Det vil jo få sterke konsekvenser for samfunnsøkonomien om dette er en trend som brer om seg på sikt. Særlig når man tenker på at vi allerede står overfor en pensjonistbølge kombinert med et underskudd på folk i arbeidsfør alder. Hva som er riktig på individnivå kan faktisk gi uheldige utslag på samfunnsnivå.

noen sa for 13år siden:

Esme skrev det veldig godt:

Det er slike argumenter hun bruker, moren jeg kjenner som har "valgt å være hjemme noen år for å ta godt vare på familien og følge opp barna på en skikkelig måte".

Heilo sa for 13år siden:

Hm, jeg aner et skille som enten er geografisk og/eller sosioøkonomisk her. Jeg kjenner INGEN som sier at de har valgt å jobbe deltid/ikke jobbe fordi "det er best for barna", eller som muffinsblogger om det. Derimot kjenner jeg endel damer som jobber deltid for å få tidskabalen i familien til å gå opp. Mange av dem har menn (og 2 av dem har koner) som jobber mer enn 37,5 timer, og som tjener ganske godt. Det er klart at dette er en medvirkende årsak både til behovet for og muligheten til at damene jobber deltid. Det er ingen som gir uttrykk for at dette er et valg de har gjort med lett hjerte, uten tanke for hva det gjør med pensjonen deres eller (for de heterofiles del) barnas syn på kjønnsmessig arbeidsfordeling i hjemmet. Men de (og jeg) har likevel valgt å jobbe mindre enn 37,5 timer i uka fordi det er det som skal til for at deres (og min) livssituasjon henger mer på greip. Rosa pøntemuffingsdamer som presser sitt eget livsstilsvalg over andre kan jeg forstå er svært provoserende. Jeg bare kjenner INGEN sånne. :vetikke:

Niobe sa for 13år siden:

Ikke jeg heller. De finnes sikkert, akkurat som de som spiser pannekaker til middag hver dag sikkert finnes, men jeg har vondt for å tro at de er så mange at de faktisk utgjør en trussel for samfunnstrukturen. Og shabby chic er da ut, er det ikke?

emm sa for 13år siden:

Men er det en trend at folk går hjemme altså? Jeg trodde vi aldri hadde hatt så høy arbeidsdeltagelse i Norge som nå? Kjenner jeg trenger tall på at det er en trend nå at damer velger å gå hjemme mer enn før, alternativt deltid mer enn før. At mange går hjemme der snittinntekten er høy er vel ikke en nyhet, her jeg bor er det ingen som går hjemme. :knegg: Så fikk jeg satt oss på kartet også. Vi har heller ingen i vennekretsen som er hjemme fulltid heller.

era sa for 13år siden:

Esme sa det som sies bør.
Cupcakes blir muligens min midjes død, men ikke feminismen.

Syrin sa for 13år siden:

Eg kjenner nokså mange som jobbar redusert fordi dei ikkje ønsker å ha barna full tid i barnehagen. Trudde ikkje det var så uvanlig det? Har ofte følt at det var meg som var unormal - småbarnsmor i 100% stilling, og ønske om å ha det sånn.

rine sa for 13år siden:

Jeg bare tuller med ordet- chibby shack- fordi jeg ikke
a) er helt sikker på hvordan det skrives eller
b) er helt sikker på hva det er

Er jeg på sporet av å bli det hvis jeg anskaffer meg et sånt skilt? :gruble:

[img]http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQb0_XfL-4mJeI08xh1t7nz8YcbfMMJZhj1jO-rJb0AMClCnR6czflmsuxG[/img]'

rine sa for 13år siden:

:knegg: Mannen hadde iallfall knegget godt (og kommet med en ironisk kommentar eller tre) hvis jeg hadde smelt den opp på kjøkkenveggen. :

Nooria sa for 13år siden:

Ikke sant! I tillegg er det vel en økende tendens til at vi tar opp PC-en og jobber etter at barna er lagt (noe jeg f.eks gjør).

Jeg mente ikke å gi noen generell beskrivelse av arbeidslivet i India. Jeg belyste poenget mitt ved å sitere min indiske venninne som flyttet til Norge for noen måneder siden. Hun er akademiker og jobbet som leder på en høyskole.

Ikke sant? Hvorfor blir man så provosert av rosabloggerne? Selv henger jeg en del i interiørblogger og bloggene til kreative damer som lager diverse ting. Jeg tar for gitt at de har sine utfordringer akkurat som jeg har mine, men jeg tar med meg den inspirasjonen de ønsker å formidle i bloggene uten å sammenligne mitt liv med deres.

Jeg leser åpenbart disse bloggene annerledes enn deg (i den grad det er de samme vi snakker om, for jeg leser ikke bakeblogger). Jeg oppfatter ikke disse bloggene som moraliserende.

Selv plages jeg mer av moraliseringen som fordømmer ønsker om et roligere liv med mindre stress. For øvrig synes jeg det er fascinerende at man lar seg provosere og fordømme av hverandre. Hvorfor kan vi ikke alle få leve det livet vi ønsker?

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

• hjemmelaget økologisk mat
• hjemmesydde klær
• et flott hjem
• at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
• at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
• at vi ammer barna til de er 1-2 år

og på den andre siden

• at vi ikke svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre stillingsprosent enn mannen
• dyrker husmorrollen ved å bruke for mye tid på kjøkkenet
• ikke fremstår som femtitallshusmødre ved å fokusere for mye på å ha et pent hjem.

Pøblis sa for 13år siden:

Jeg mener ikke at man svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre enn mannen. Jeg mener at man svekker sin egen posisjon.
Forøvrig tenker jeg at alle kravene du lister opp er god grunn til ettertanke. Hvordan kan man hevde at likestillingen er gått for langt når kivnner fortsatt har slike forventninger å leve opp til?

Nooria sa for 13år siden:

Det er jo vi kvinner som legger opp til det, ved at vi mener mye om hvordan andre kvinner skal leve livet sitt og ved at vi bryr oss om hva andre mener.

Lisa sa for 13år siden:

Men du kunne jo muligens blitt en happy chubby chick hvis du roet ned til 60-80 % et års tid og konsentrerte deg helt og holdent om happy muffinsmaking. :nemlig:

Pøblis sa for 13år siden:

Åh. Jeg liker ikke generaliseringer og skjønner dessuten ikke helt hva du mener. Kan du forklare?

Lisa sa for 13år siden:

Jeg er helt enig. Jeg vil også ha meg frabedt fra å ha disse kravene som hele tiden nevnes kvinner i økende grad stiller seg selv. I motsetning til min mors generasjon så er jeg IKKE bundet av disse idealene eller "kravene" eller hva de nå en er.

Dronningen sa for 13år siden:

Hva med å gjøre det man har lyst til? Er det argument for noe? Jeg kunne hatt lyst til å jobbe mindre. Jeg ville gjerne vært hjemme uten barn. Jeg kunne hatt lyst til å hatt det litt ryddig, og faktisk vasket litt mer. Nå er vi alltid bakpå. Jeg kunne hatt lyst til å hente barna i bhg skole tidligere noen dager, og fått mer ut av ettermiddagen. Jeg kunne hatt lyst til å sove litt mer. Hatt energi. Pr. i dag er det jobb, hente barn, lage middag fort og gæli, lekser, snakke litt barn barn, kveldsmat, dusjing, få dem i seng og tom for energi. Telle ned til helg. Telle ned til ferier. Telle ned til sommer igjen. Stuck i livet. Når var livet bedre? Tja - det var annerledes da jeg hadde permisjon. Da var ting mindre kaotisk. Men å få et barn til for å få være hjemme hadde jo ikke løst så mye pr. i dag. Så da gjør man jo det man må. Pengene trenger vi jo også. Men inni meg merker jeg, at om jeg hadde hatt råd og mulighet, så hadde det fristet å ha fri, å ha tid og å komme seg litt ovenpå. Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Lisa sa for 13år siden:

Men er dette typisk fordi du er kvinne? Føler ikke mannen din det samme? Eller er det genetisk betinget for kvinner å være så opptatt av rent og pent hjem?

Du snakker jo om tidsklemme gjør du ikke? Det at det ikke er nok timer i døgnet?

Jeg synes også hverdagen er travel men jeg jobber med å se det fine opp i det hele. Alle disse hverdagslige tingene du beskriver synes jeg er hyggelige, stort sett.

Esme sa for 13år siden:

Hvem er det som har disse forventningene? For jeg har faktisk aldri noensinne møtt et menneske som sier at jeg skal oppfylle alle disse kravene.

Kan de ligge hos endel kvinner selv? Og kanskje greia er heller det at man lar være å sutre over respekt og jeg må få lov å finne min indre nakne amatørinteriørarkitekt, så bør faktisk kvinner ta etter menn litt og gi litt faen i fullstendig urealistiske mål?

Jeg mener faktisk at om man slites mellom forventninger om ditt og datt så får man stikke fingeren i jorda og bestemme seg selv, som et individ, hva som er viktig og slutte og bry seg hva andre synes.

Bille sa for 13år siden:

Hjemmesydde klær??! :eek:

Jeg kjenner meg ikke igjen i NOEN av punktene Nooria bortsett fra det med jobben, kanskje. Men du har sikkert satt det på spissen? Ikke kjenner jeg noen som er i nærheten av å ønske å etterleve noe slikt.

Esme sa for 13år siden:

Nei vet du hva. Jeg er fullstendig klar over at det kan smelle hos en og enhver, men man må prøve å leve livet sitt litt fornuftig også. Og å slite seg ut på ting som strengt tatt ikke er nødvendig er ikke fornuftig på noe vis. Vi har et samfunn hvor man kan kjøpe ferdig mat, man kan kjøpe ferdige klær og de aller fleste har råd til det også. Vi har også et ansvar for å leve ansvarlige liv, ta vare på oss selv sånn at man funker.

Pluss at vi skal være rollemodeller for barna våre, vise at man er fornuftig i administreringen av kreftene sine.

Erica sa for 13år siden:

Jeg tror mange familier har det slik. Jeg forstår bare ikke hvorfor 95 % av dem som velger å gjøre noe med det velger at kvinnen skal trappe ned på jobb. For det er ikke bare kvinnens problem at en familie har det slik.

Røverdatter sa for 13år siden:

Det er jo ikke slik at alarmerende mange er hjemme og pøntemuffinsblogger, men at disse bloggene finnes og at de har en påvirkning kan det da ikke være noen tvil om? Jeg leser selv mange slike blogger for hobby- og interiørtips og vet at de mest populære kan ha opp til 80 000 treff i måneden. Det er penger å hente både i annonser og i form av interiørgaver fra butikker og fabrikker. En tekopp vist i den rette bloggen kan gi stort mersalg for distributøren.

I veldig mange av disse bloggene kommer det frem at bloggeren er hjemmeværende, og det er veldig mye fokus på hvor koselig det er for barna å få hjemmebakte pizzasnurrer og kakao etter skolen og sånne familiekoseting. Flere skriver at de har jobbet, men sluttet for å ta seg av familien, selge hobbyprodukter og blogge og være kreative på fulltid. Disse damene får stadig artikkelplass i ukeblader, aviser, nettaviser, interiørmagasiner og andre typer medier.

Jeg blir ikke overrasket om vi ser at flere velger den type livsstil i årene som kommer. En motreaksjon er jo nettopp å gjøre stikk motsatt av det som er vanlig, og nå er det vanlig at alle de voksne i husstanden jobber. Jeg syns det er en helt naturlig utvikling om det nå blir et økende antall hjemmeværende. Ikke en utvikling jeg ønsker meg eller som samfunnet er tjent med sånn jeg ser det, men likefullt en forståelig utvikling.

Nooria sa for 13år siden:

Listen var det jeg husket fra et blogginnlegg jeg leste for et par uker siden. Det var noen som lenket til dette blogginnlegget i en lignende tråd her inne, men jeg finner det ikke nå. Jeg er overbevist om at mange andre skjønner hva jeg mener selv om ikke du gjør det.

1. Dette er krysspressforventninger jeg observerer i samfunnet (men satt på spissen), og som ble godt påpekt i et blogginnlegg som nevnt over.

2. Ja disse forventningene ligger nok hos endel kvinner selv, godt hjulpet av trender og verdier som råder i samfunnet, verdier som tilsammen er umulig å gjennomføre (karriere, økologisk mat, masse aktiviteter for barna og oppfølging av dem).

3. Jeg merker at min mann og jeg har litt ulikt fokus mht hva man skal gi blaffen i og ikke. Det er mange ting han ikke synes det er viktig å bruke tid på, som er grunnleggende for meg å ordne opp i for at jeg skal ha det bra og at familien skal fungere. Jeg vil f.eks aldri trives med livet mitt om jeg bor i et konstant rotete hjem. Jeg er ikke villig til å konstant mistrives hjemme.

4. Kanskje mange av disse rosabloggerene har stukket fingeren i jorda og erkjent med seg selv at dette er det livet de ønsker, og det er jo åpenbart et valg som provoserer deg (henviser til tidligere innlegg fra deg i tråden).

Jeg har absolutt satt det på spissen ja. Når det gjelder hjemmesydde klær, tok jeg med det fordi det er en trend å sy klær for tiden. Mange bloggere gjør det, også noen her inne. Den skiller seg litt fra de andre tingene på listen. Selv om ikke du kjenner deg igjen i punktene er jeg som sagt overbevist om at mange andre gjør det.

Jeg opplever at du har definert hva som ikke er nødvendig og fornuftig og at du ikke aksepterer at noen har tatt valg som går utenfor din definisjon av nødvendig og fornuftig. Selv synes jeg f.eks ikke det er ok å gi barna mine ferdigmat (du må gjøre det du synes er riktig for dine, men jeg tror ikke at ferdigmat er bra nok for mine barn).

Esme sa for 13år siden:

Nei, du misforstår. Jeg har absolutt null problemer med at folk slutter jobben sin for å drive med hobbyen sin, det som jeg synes er patetisk er at man later som at man faktisk ikke gjør det for seg selv, nei man gjør det fordi man er en bedre person, en person som bryr seg om barna sine.

Om de hadde hatt guts nok til å si at de ikke gidder å jobbe fordi de synes det er artigere å dille rundt, så hadde det nå vært ærlig i hvertfall.

Nooria sa for 13år siden:

Jeg tror ikke de opplever at det er det de gjør... og så tror jeg du må regne med at flere enn meg oppfatter at du er kritisk (eller rett og slett fordømmende) til slike livsvalg med det perspektivet du har.

arrow sa for 13år siden:

Mange interessante synsvinkler som dukker opp her. Jeg lurer på hva statistisksentralbyrå kan vise til av tall og grafer. Jeg vet denne type diskusjon har dukket opp gjevnlig siden 90 tallet, og sikkert før også. Det nye er mer den rosa cupcakes- og bloggfaktoren. Det har alltid vært en gruppe som har valgt å være hjemme med barn og hus, og samfunnet ser ut til å være klar for diskusjonen hver gang den dukker opp.

Glasurer i klare farger og pastell-makroner har vi i grunnen ikke hatt så mye av her i landet, og nå er de over alt. Jeg må innrømme at jeg tenker like mye på alle de tvilsomme e-stoffene vi bare får mer og mer av. Hvorfor disse kunstige kakene? :våkne: Amerikanerne har hatt større tradisjon for disse, og der har de vært old fashioned favorites lenge, men de ser jo ut til å være veldig trendy for tiden.

Manitoba sa for 13år siden:

Men er ikke dette litt som mannen med hunden, hvis noen har sett på siffer? Hunden beveger seg rundt mellom cupcakes og Ally McBeal, mens det er mannens retning vi bør være mest oppmerksom på. Når han begynner å bevege seg i en annen retning er det fare på ferde - og det vil vel oftest skyldes mer underliggende og strukturelle ting en et tjuetalls muffinsblogger.

Nooria sa for 13år siden:

Kan du utdype?

Manitoba sa for 13år siden:

Det var et eksempel han ga i en episode om klimaforandringer. Poenget var at man skulle se for seg en mann med en hund i bånd. Hunden snuser rundt og går i den ene og den andre retningen. Hvis man bare ser på hunden kan man få inntrykk av at utviklingen går frem el. tilbake. Men hvis man ser på mannen som holder hunden ser man hvilken retning det i realiteten går. For det er hans retning som styrer hunden. Vet ikke om dette gjorde det mer forståelig, men jeg kan anbefale å se Siffer.

Jeg tenker at diskusjonen om muffins-bloggerne er en catfight i øvre middelklasse. Jeg mener man må være mer bekymret for og diskutere alle de som er hjemmeværende fordi de ikke snakker norsk, er uten utdannelse og dermed helt isolert fra storsamfunnet de er en del av. Er ikke det tusen ganger viktigere enn litt glasur på en søt kake?

DM sa for 13år siden: