Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Ambivalent i forhold til vår og sommer

#201

Apple sa for siden:

Men er det spesielt mye kroppsfokus her inne? Mulig jeg opprøre noen, men kan det ha noe med at de som har lav selvtillit ifht dette også legger mer merke til tråder/ temaer om kropp og slanking?

Selv er jeg helt greit fornøyd, jeg leser ikke slanke og treningstråder. Ikke fordi det opprører meg, men fordi det ikke interesserer meg. Derfor legger jeg kanskje heller ikke så godt merke til det.


#202

rine sa for siden:

Jeg aner ikke hva det er enormt fokus på her inne, i og med at jeg ikke har andre forum å sammenligne med. :hjelpsom:


#203

Apple sa for siden:

Ikke jeg heller, tenkte mer på andre steder man ferdes. Ikke bare på nett.


#204

Divine sa for siden:

007 har et poeng. Det er jo et paradoks at Bluen sier hun blir påvirket av det som skrives her, når det hun selv skriver påvirker meg i negativ retning. Så det samme gjelder kanskje meg, at det jeg skriver kanskje påvirker andre? Selv om jeg i min verden ikke ser annet enn at alle andre har pene pen, der mine ikke er det, slik at jeg på et vis ikke kan fatte at det kan være noe annet enn tørre fakta.


#205

ullmor sa for siden:

Det er faktisk er viktig poeng det med hva slags selvbilde folk har og hva de kobler selvbildet opp mot. En beskrivelse av hvordan man ser ut kan gi vel så mye informasjon om hva som finnes inne i hodet til den som beskriver som hvordan utseendet faktisk er.

Uansett synes jeg det er irrelevant hvordan folk ser ut, det er ikke der problemet ligger.


#206

Blondie sa for siden:

Panikk for bikini har lite å gjøre med kroppsfokus for meg, egentlig. Jeg føler meg altfor avkledt i sluke plagg, det har jeg alltid gjort. Nå liker jeg ikke å ligge i sola heller, så jeg har ikke behov for å føle meg bra i bikini.


#207

Kanina sa for siden:

Jeg har ikke lest hele diskusjonen her, men har bare noen umiddelbare tanker til HI. Jeg har aldri vært brun, og trives godt som bleik. Men her om dagen ble jeg nesten overtalt til å kjøpe solpudder! :dåne: Det var fra Guerlain og dritdyrt. Men det var veldig subtil farge, og ga meg litt ekstra glød. Men du får jo ganske rask fregner, gjør du ikke? Det gir jo også masse ekstra glød i ansiktet. Og du kler alle de fine vårlige grønnfargene! Jeg har et ambivalent forhold til våren, ikke egentlig fordi jeg føler meg uvel i dagslyset, men fordi jeg synes våren er så traurig. I hvertfall den første delen av årstiden, når det er gjørmete, surt, grått, støvete og all hundebæsjen og søppelet som folk og dyr har etterlatt i løpet av en lang vinter dukker opp langs veiene.


#208

Nessie sa for siden:

Jeg får fregner, og jeg får litt farge i ansikt og på overkropp (og mage, om den soles - men den viser jeg jo sjelden frem :knegg: ).
For meg er det mest de knelange kjolene/shorts som jeg føler er «problemet», pga de likbleke leggene.


#209

Karamell sa for siden:

Legger blir jo ikke skikkelig brune. Jeg blir brun nok jeg altså, men leggene er ikke de som får fortest farge hos meg heller. :nix: Jeg vet jo at du hevder at jeg blir brun og sånn, men faktisk blir jeg ikke sånn kjempebrun (i forhold til at jeg er brunøyd og mørkhåret), men jeg mister aldri helt farge om vinteren. Om vinteren er jeg brunere enn mange, men ikke om sommeren. Tussa blir f.eks. brunere enn meg.


#210

Nessie sa for siden:

Jeg kler jo i grunn ikke å bli sånn superbrun, det fant jeg ut ved spraybruning :knegg: Men det hadde vært ok med hudfarge på leggene. :nemlig:


#211

Karamell sa for siden:

Men hva er hudfarge da? :dulte:


#212

Bluen sa for siden:

Ja, men da må du jo bare til pers med en eller annen form for selvbruner, hvis det kjennes som et såpass stort problem. Prøv aco, som jeg nevnte lenger opp her.

Jeg har for øvrig tenkt litt mer på "kritikken" fra agenten, og vil si til mitt forsvar at jeg er veldig langt unna idealkroppen, altså - og særlig drømmebikinikroppen. :hehehe: Men en bør vel kanskje ikke komme med noen hjertesukk så lenge en totalt sett er noenlunde slank.


#213

rine sa for siden:

Jeg har hudfarge på leggene. Min hudfarge. :jupp:


#214

Nessie sa for siden:

Jeg har prøvda Aco :mumle:

Hudfarge er bare litt annet enn blåhvit. :nemlig:


#215

Teofelia sa for siden:

Hvor fornøyd man er med kroppen sin, sitter 110 % i hodet, mener jeg.

Jeg for min del bruker str. 46, og jeg er godt fornøyd med kroppen min. Jeg fokuserer på det som er bra, og velger å gi blaffen i det som er dårlig.

Nei, jeg har ikke alltid hatt det slik. Jeg vet meget vel hvordan det føles å få kommentar om at man er "bleikfeit" og annet som ikke er hyggelig å tenke på. Og ja, det koster å riste av seg slik usikkerhet som slike kommentarer medfører. Men så får man vel bare velge da: skal man bruke energien på å reflektere over hvor fæl man ser ut, og hvor mye bedre man hadde hatt det om man bare så slik eller slik ut. Eller skal man bruke energien på å prøve å akseptere seg selv og det utseende man har? Jeg har bestemt meg for det siste, ikke minst siden historien viser gang på gang at det å forbedre kropp eller utseende slett ikke er noen garanti for at man føler bedre og mer fornøyd med seg selv.


#216

Michelle sa for siden:

Veldig kloke ord av Teofelia:nemlig:


#217

Kanina sa for siden:

Det er vel ikke det det handler om. Såklart har alle like stor "rett" til å være misfornøyd med ett eller annet ved seg selv (noe som jo i seg selv er nyttig å tenke på, for ingen blir visst helt fornøyd, selv når de objektivt sett ser smashing ut), poenget til agenten var vel at det å fremheve alt man er misfornøyd med kan bidra til et negativt fokus på kropp generelt.

Nessie: Det med bleike legger er noe jeg også har følt som hemmende til tider, men jeg synes det hjelper å huske på at det er mest jeg selv som legger merke til det, og at jeg kan ha noen andre skjønnhetsforbilder enn baywatch-brunfargede damer. F.eks. alver, eller rokokko-damer... :D


#218

Harriet Vane sa for siden:

Jeg er HELT enig med Teofelia. Dette med selvbilde sitter 110 % i hodet. Om man lar seg såre av kommentarer er det fordi man er sårbar på de områdene og jeg tror at alle kan - med eller uten hjelp - klare å trene opp de sårbare områdene til å bli røffere og tåle mer. Min erfaring er at det er når jeg ER sår at jeg LAR MEG såre. Og det er jeg som må ta ansvar for hvordan jeg vil la andres kommentarer, eller mine fikse ideer om hva andre kanskje syns, tror og mener, gå inn på meg.

Dette var faktisk en skikkelig irriterende tråd å lese. Makan til syting og klaging! Det er selvopptatthet og selvsentrering fra vegg til vegg! Liker man ikke å ha hage? Kvitt deg med hagen. Liker man ikke sommer? Bo i Trøndelag eller på Nordmøre, Sunnmøre eller i Hordaland, eller hvor som helst i Norge, så slipper du å gå i bikini, men kan få gå med ullgenser på kontoret i juli.:værsågod:

Har du hvite legger? Lev med det. Tenk på noe annet. Whatever. Man er voksen, finn en strategi!

Jeg mener helt seriøst at man burde finne noe annet å bruke tid og energi på enn å sitte foran speilet og forstørre det man er misfornøyd med. Jo mer tid man bruker på å se på det man ikke liker hos seg selv, jo mer kommer skavanken i sentrum. (Eller den fiktive skavanken). Jeg tror man har for mye tid og for lite skam hvis man rekker å bruke så mye tid på å grue seg til bikinisesongen. Det er andre ting å tenke på her i verden.


#219

Anne C sa for siden:

Amen til det HV.


#220

Filifjonka sa for siden:

Det går fint an å være på stranda uten å sprade også, altså. :)


#221

rine sa for siden:

I mitt hode er bleke legger en ikke-sak og burde være det for alle, jeg har iallfall aldri lagt merke til leggene til folk, tror jeg. :gruble: Bolledeigmage i bikini synes jeg ikke er så kult, det innrømmer jeg, men det er da bare ubehagelig de minuttene man går til og fra solstolen og føler at alle stirrer (med trykk på føler) og ikke noe jeg reflekterer over i det hele tatt før og etter badeturen. Det ville vært trist, men jeg tror faktisk også man kan øve seg på å "ikke tenke på det." :vetikke:


#222

Lavender sa for siden:

Jeg håper først og fremst at det blir en sommer jeg husker, ikke en ubestemt årstid som er våtere og kjøligere enn den skal. Som i fjor, og ikke var det bedre på Mallorca de to siste ukene i juli heller. I år har jeg bestilt reise til Sardinia fordi jeg vil ha lange kvelder, varme, sjøbad og solnedgang.

Det kan godt være dere leser meg som fast og fin fordi jeg trener ofte. Men sannheten er at jeg er kraftig og har ujevn hud, ikke noe å skryte av i bikini. Fordelen er at jeg er fast i kroppen. Jeg har kraftige åreknuter på høyre legg og to soriasis merker. Men jeg elsker bading og strandliv. Har funnet meg en tynn tunika til å ha over bikinen og flere løse og ledige bukser. Alt er komfortabelt og jeg gleder meg. Solen gir meg pigmentflekker i ansiktet selv nå som jeg bruker spf 30, det plager meg mest.

Jeg har en mor i str 36 eller mindre, som alltid har scannet vekten min, og kommentert løst og ledig. Jeg har vært tykk i hennes øyne siden jeg vokste ut av barneklærne. Nå skal jeg på ferie med henne, i bikini.

Jeg har varslet min mann og min mor om at jeg ikke vil diskutere kropp og størrelse mens barna hører på. Vi er bare forskjellige. Vi har litt av hvert i familien.

Det har vært snakk i barnehagen om tykke mødre, det var en litt lubben, og barna sa de hadde store rumper. Jeg vet helt sikkert hvor det kommer fra. Og jeg har gitt klart uttrykk for at det ikke er interressant å snakke om. Men når mødrene bruker barnehage sammenkomster til å utveksle hårfarger, frisører og bukse typer og størrelser, så har vi litt å jobbe med.


#223

Filifjonka sa for siden:

Man kan fint øve seg på det. Jeg hadde noen år som jeg ikke likte å gå i bikini, det var ikke fordi ikke formen var fin nok men jeg følte meg bare for naken. Det har jeg jobbet med, og går på stranda i bikini uten å skjems selv om jeg er godt voksen og ikke har noen perfekt binkinikropp, i den grad noe sånt måtte finnes. Jeg liker å være på stranda, jeg liker sol, jeg liker å bade og være sammen med ungene, jeg vil ikke la kroppskomplekser hindre meg i det eller pakke meg inn i unødvendige klær. Jeg sprader ikke, jeg bare er der.


#224

rine sa for siden:

Jeg hadde ikke diskutert "kropp og størrele" med min mor verken med eller uten barn. :niks:


#225

Harriet Vane sa for siden:

Forresten så glemte jeg å si hva jeg tenker på når det nærmer seg vår.

Jeg tenker at Fanden og, nå er jeg enda en vår nærmere døden, nå er det kanskje bare 40-50 vårer igjen! Nå må det nytes!

Jeg snuser intenst på livet, på alt som spirer og gror, gleder meg over hver blomst som kommer opp i hagen, hver fugl som bygger reir hos oss og for hver dag der det drypper, risler og bli litt varmere, så gleder jeg meg over solen, å kunne sitte ute med kaffekoppen og høre ungene som sykler og spiller ball i veien, fuglene som kvitrer og naboen som raker.

Så kort menneskelivet er. Det gjelder å kjenne ordentlig etter det man er i, om det er våren eller en annen årstid. Jeg ville syntes det var dumt å ligge på dødsleiet og vite at jeg brukte mange år av livet mitt på å være misfornøyd med bagateller, mens det var en hel verden der ute av fantastiske ting å se, oppleve og gjøre.

(Dette høres sikkert skikkelig floskel ut, men det er deilig å leve og en hage med tilhørende pusling gir faktisk enormt med glede og sjelefred. Særlig hvis man satte løk om høsten. )


#226

Lavender sa for siden:

Enig! Saken her er at vi noen i familien som bare rister av seg, hensynsløst og utenksomt. Det sitter bare i hodet på de, en slags kropsfiksering og trang til å kommentere lite eller stort. Hun har sagt til 8 åringen, at "nå så du slank ut", min svigerinne ble sint, mens hun aner ikke hva hun har gjort galt.


#227

rine sa for siden:

Altså, dette er "klage over kroppen sin"- tråden, ikke hageforumet. :rolleyes:

:knegg:


#228

Harriet Vane sa for siden:

Haha, jeg som følte meg skikkelig grei som skrev et avsnitt med krokusporno, fremfor å si noe om mat kanskje burde tenke på barna i Afrika eller noe mer høyverdig. Jeg får i hvertfall ikke sett noe særlig på leggene mine, så lenge jeg er mer opptatt av blomster, fugler og utsikt.


#229

noen sa for siden:

:knegg: Jeg skrev et innlegg på fredag som likner veldig på ditt. Jeg tok med noe om barna i Afrika og verdens rikeste land og greier. Og så slettet jeg det.

Jeg ble også oppgitt over sutring om at det er så slitsomt å ha hage, å måtte lakkere negler og hvite legger. Jeg har heller ikke vært noe glad i kroppen min pga dumme kommentarer da jeg var barn og ungdom. Jeg har jobbet hardt for å snu tankemønsteret, og er bortimot i mål. Jeg skjønner at andre sliter mer med dette, og at det kan ligge traumer bak som gjør det nesten umulig å akseptere egen kropp. Men noe av klagingen i denne tråden gjør meg rett og slett irritert.


#230

rine sa for siden:

Jeg skjønner meg heller ikke på alt her, det innrømmer jeg, men samtidig synes jeg faktisk folk må få lov til å klage litt om det nå er på kropp eller naboens katt. Man kan jo bare la være å lese?


#231

Harriet Vane sa for siden:

Joda, klage litt kan nå alle gjøre på en dårlig dag en liten stund. Og man kan la være å lese, men dette er ikke bare individuelle uttrykk, tror jeg. Dette er en damekultur, en shoppingkultur (alt kan tross alt løses med litt kjolegoogling, selvbruning eller noe annet gøy, fremfor å ta tak i sakens kjerne som er kravene til kvinnekroppen og folks selvbilde) og en nærsynt rotnorsk klagekultur. Hvite legger?! I Verdens Rikeste Land? :sjokk:

Men å la bikinier, hvite legger eller andre bagateller bli så styrende at man sitter og gruer seg til å gjennomleve halve året, da er det noe ramlende galt. Jeg tolker mye av det som skrives som et uttrykk for dårlig forhold til kroppen sin, vonde minner, sårbarhet, trollsplinter i øyet som bare ser det som er feil og ikke det som er fint, traumer som later til å være så altoverskyggende og lammende at jeg synes synd på vedkommende og så er resten selvopptatthet og rosfiske.

Kan man bli sugd inn i navlen sin om man stirrer for lenge på den? Ja, antagelig.


#232

Teofelia sa for siden:

Det kan man, men av og til er det kanskje bedre å si fra. Både for sin egen del, og for å sette ting litt i perspektiv.


#233

Nessie sa for siden:

Det tok jo litt av og da. Jeg har ikke sagt at jeg gruer meg til å gjennomleve vår og sommer. :rolleyes: Jeg har sagt at pga en del ting som vår og sommer fører med seg, så er jeg en større tilhenger av høst (og til dels vinter).

Jeg synes ikke FP er plagsomt kroppsfokusert eller noe sånt, som noen nevner her. Men jeg synes ofte det er litt sånn «..jamen.. det er jo bare å gjør sånn og sånn…» - og så virker alt så enkelt liksom. Og jeg vet at berre gjer det er en fin ting, men det som er enkelt for noen, er ikke nødvendigvis enkelt for andre.

Denne tråden var bare et lite hjertesukk over at det er ikke sånn at alle synes vår og sommer er :jippi: Men jeg føler ofte at det er litt mer sånn :sjokk: for mange, og at det er vinteren man helst «skal» mislike.


#234

Billa sa for siden:

Tja, jeg tror faktisk forholdet jeg har til bikini viser nivået på selvverdet/selvfølelsen mitt/min. Jeg vandrer glad rundt i bikini både innenlands og utenlands, og er både for stor og for lite "tajt" i kroppen. Arr og heng, cellulitter og folder. Så har jeg bikiner med prikker og sløyfer og greier, mens venninner ikler seg kjolebadedrakter og bikinier med skjørt for å skjule. Det gidder ikke jeg, jeg krever å få kle meg etter forholdene.

Selvtilliten min kan dog av og til være frykelig dårlig i ulike settinger. Det være seg om det dreier seg om utseende (i settinger hvor jeg er pyntet) eller faglige kvalifikasjoner (seminarer o.l.), men altså aldri i bikini på stranda. Pussig nok.


#235

Teofelia sa for siden:

Det er ingen som sier at det enkelt å bedre selvbildet eller selvfølelsen sin. Det er til tider veldig, veldig vanskelig. Men det lar seg gjøre, og det er verdt innsatsen.


#236

Trulte sa for siden:

Jeg er blå og hater knær og lår. Så det blir selvbrunings og klær som går ned til knærne. Med litt krem nærmer jeg meg hudfarge. Går så greit atte. Jeg har et fint liv, så det blir underordnet for meg.


#237

007 sa for siden:

Jepp, det var akkurat det som var poenget. I tillegg til at man aller FP for et kroppsfiksert forum når noen av de mest (negativ) kroppsfikserte er en selv.

Amen og halleluja!

#238

Anne C sa for siden:

Jeg liker høst og vinter på en måte best for da har jeg på mer klær, men samtidig best vår sommer for da kan man ha på mindre klær.


#239

noen sa for siden:

Jeg skal moderere meg litt. Jeg tror det er slitsomt å lakkere hvite legger. Selv i verdens rikeste land. :stuart:


#240

noen sa for siden:

Jeg synes ikke det er lett å endre tankemønstre, holde vekten, trene osv. Jeg synes det er beinhardt. Jeg må ha det høyt på prioriteringslisten, hver eneste dag, og jeg må ofre andre ting for å gjennomføre gode forsetter. Innimellom går det skeis, og jeg må ta meg selv i nakken og starte litt på nytt. Sånn tror jeg det er for de fleste.


#241

Harriet Vane sa for siden:

Det er ingen tur i parken for alle og enhver å skulle lære seg å bli glad i seg selv as is, nei.


#242

cora sa for siden:

Ja, absolutt! Mest fordi jeg liker å gjemme meg litt i klærne mine, litt lag på lag, og liker absolutt ikke å bare gå i t-skjorter osv. :sparke:


#243

Divine sa for siden:

Jeg tror dog at ingen ville ha reagert negativt om tråden hadde handlet om tunge tanker rundt vinteren. Vår og sommer er det ikke lov å mislike på samme måte.


#244

Harriet Vane sa for siden:

Jo, jeg synes sånne vinterklagetråder er skikkelig irriterende også.

Å, det var så fælt på skidag for førti år siden! Jeg HATER ski! Folk ser så glade ut der de går i snøen! Jeg hater glade folk! Jeg føler gladheten deres er en aktiv kritikk av meg som ikke egentlig vil være ute....

Det har da vært hundrevis av vintersytetråder, og de er ikke det spøtt bedre. Blæh!


#245

noen sa for siden:

Jeg tror ikke det stemmer, Divine. Jeg blir litt sånn :rolleyes: av de som ikke liker vinteren fordi det er snø eller fordi det er kaldt. Det synes jeg er sutring. Og jeg kan ha full forståelse for at en som er svært plaget av pollenallergi kan hate våren. Det er sutring over småting som irriterer meg - uavhengig av årstid. Også når det er jeg selv som sutrer.


#246

noen sa for siden:

Driver jeg og metasutrer nå? :gruble:


#247

Maverick sa for siden:

Jepp, noen. :knegg:

:følger fascinert med:


#248

Dixie Diner sa for siden:

:hjerter:


#249

noen sa for siden:

For en selvinnsikt jeg har. :stolt:


#250

Karamell sa for siden:

Kan jeg sutre litt over tårekanalene mine som gikk helt amok i Oslo i helgen? Bjørkepollenallergi i kombinasjon med heftig forjølelse gjorde at det klødde som F og rent konstant når jeg var utendørs. Så mye for fin helgetur-sminke, altså! :mumle: Jeg så konstant trist ut.


#251

Teofelia sa for siden:

Dyp sympati med allergianfall, men jeg garanterer at det ikke er bjørka du har reagert på i helga. Derimot er det ingen mangel på or- og hasselpollen om dagen, så det er nok heller det du har reagert på.



#253

Anne C sa for siden:

Alle med diverse vår-relaterte allergier har min fulle sympati!


#254

noen sa for siden:

Kanskje vi kan lage en oversikt over verdige grunner til sutring klassifisert etter årstid? Det vil jo gjøre alt mye lettere. Så langt har vi lakkering av hvite legger og pollenallergi på VÅR.


#255

Teofelia sa for siden:

Mer enn 25 grader, og jeg blir temmelig grumpy. :nemlig:


#256

Teofelia sa for siden:

Og jeg har pollenallergi både vår, sommer og høst. :mumle:


#257

Karamell sa for siden:

Jammen, jammen. Det er jo bare bjørk jeg har vært allergisk mot før! :trasser: Vet det er tidlig, men det har jo knappast vært vinter i år, og Oslo er lenger sør enn Trondheim ...


#258

ullmor sa for siden:

Jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være lov til å klage fordi vi bor i verdens rikeste land og kan jobbe med oss selv. Hallo, det er jammen meg mange temaer som er utelukket å ta opp hvis kravet for å kunne ta opp ting er at det ikke skal være en løsning for det eller at man skal ha psyken fullstendig på plass først. Jeg synes det er bra at vi kan snakke om det som ikke er helt på topp.


#259

Teofelia sa for siden:

Jeg har alltid trodd at jeg var allergisk mot bjørk og gress, men da jeg ble utredet for noen uker siden, hadde jeg også tydelige utslag på or og burot - hvilket selvsagt forklarer hvorfor jeg av og til har hatt anfall utenom den vanlige sesongen.

Jeg er jo ikke ekspert på dette, men i mitt hode er det mer sannsynlig at du også er allergisk mot or eller hassel, enn at du har hatt et bjørkepollenanfall nå.

Som du ser av denne dagvarslingen, har det vært null spredning av bjørk på Østlandet i helgen, men mer enn nok hassel og or.

www.pollenvarslingen.no/forsiden/varsel.aspx


#260

Teofelia sa for siden:

Jeg synes det skal være lov til å klage på nesten hva som helst, men ikke nødvendigvis uimotsagt.

Og hvis man legger frem klagingen offentlig, kan det hende man får beskjed om å ta seg sammen. Det er heller ikke gitt at det nødvendigvis er en dårlig ting.


#261

ullmor sa for siden:

Jeg er delvis enig, så lenge motstanden ikke ligger i å fortelle de som klager at de ikke har noe å klage over, for det tror jeg bare fører til at folk trekker seg bort og eventuelt skammer seg over å være så selvopptatt.


#262

Divine sa for siden:

Så enten er jeg føkka i hue eller jeg fisker etter ros. Nais.

Jeg tror for øvrig at de fleste av dere ville ha grått av fortvilelse hadde dere hatt mine bein. Det betyr dog ikke at beina mine er viktige i kosmisk sammenheng.


#263

Teofelia sa for siden:

Det hender da faktisk at folk ikke har noe å klage over, og at de bare er selvopptatte (eller korttenkte eller misoppfattet for den del). Og det hender ikke så sjelden at de ser de selv, som resultat av en FP-tråd, der de i utgangspunktet trodde de skulle få massiv sympati.

(Jeg snakker på generelt grunnlag nå. Ikke rettet til denne tråden generelt.)


#264

007 sa for siden:

Det er godt mulig, jeg har ikke sett dem. Det er sikkert noen som hadde grått av fortvilelse om de hadde hatt min mage og som hadde tatt bukplastikk.

#265

Teofelia sa for siden:

Vel, de fleste damer jeg vet om ville grått om de hadde min mage, men jeg lever nå greit med den likevel, jeg.


#266

007 sa for siden:

:dulte:

#267

Anne C sa for siden:

Min mage er ikke noe å trakte etter den heller. Og vises knapt til mannen, langt mindre på sommeren. Men man dekker det jo bare til, og nyter årstiden. I alle fall gjør jeg det.


#268

ullmor sa for siden:

Det du sier her forutsetter en vurdering av den som klager, om denne har grunn til å klage. Hva er rette grunn? Folk klager selvsagt ikke dersom de ikke har noe å klage over. At observatøren har et annet syn på hva som er en tykk legg enn den som eier leggen fratar ikke klageren sitt syn på leggen. Er man misfornøyd med seg selv så er man det. Da er det saken og ikke leggetykkelsen.


#269

Teofelia sa for siden:

Det er jeg veldig uenig med deg i.

Tykkelsen på leggen har som regel veldig lite med hvor fornøyd man er med den. Det er forventningen til hvilken tykkelse leggen burde ha, som avgjør hvor fornøyd, misfornøyd eller likgyldig man er med den, og det går det faktisk an å gjøre noe med. I motsetning til leggens objektive tykkelse, som vanskelig lar seg endre.

Og folk klager da uten å ha noen egentlig grunn til det stadig vekk, av den ene eller den andre årsaken.


#270

Divine sa for siden:

Jeg er bare stresset fordi jeg skal til Florida neste uke, og eier ikke lette bukser og aner ikke hva jeg skal gå i av klær. Så jeg er spesielt tander på det med sol og varme for øyeblikket.


#271

ullmor sa for siden:

Hva er akseptert grunn til å klage, mener du?


#272

Teofelia sa for siden:

Jeg skrev jo akkurat at jeg syntes man kunne klage over nær sagt hva som helst.


#273

ullmor sa for siden:

Ok, da misforstod jeg deg da du sa at folk stadig klager over ting de ikke har grunn til (innlegg kl 2342).


#274

Teofelia sa for siden:

Det er ingen motsetning der. Jeg synes folk til stadighet stadighet klager over ting de ikke har grunn til å klage over, men jeg synes jo fortsatt at de skal ha lov til å gjøre det.

Jeg har ingen problemer med å skjønne at man av og til har behov for å klage over ting som det ikke er noen egentlig grunn til å klage over. Jeg gjør da det ofte nok selv også.

Derimot synes jeg ikke man kan kreve å la klagingen få stå uimotsagt, eller at man har krav på at andre har forståelse for årsaken til at man klager.


#275

Sure Eplet sa for siden:

Syns ikke det er stygt i det hele tatt med lys og "usolt" hudfarge, verken på andre eller meg selv. Når det er sånn huden er, så er det jo sånn. Og ja, det går an å bruke selvbruning, det går an å bli solbrent, det går an å knaske betakaroten og ta solarium, ... men det går an å kle seg og å bruke sunblock også. Hvis man vil :) folk blir ikke nødvendigvis vakre av å være solbrune og tynne, det er ikke DER det vakre eller stygge i mennesker ligger. For meg altså.


#276

Nessie sa for siden:

Maxikjoler :jupp:
Det er luftig og fint.


#277

noen sa for siden:

Men betyr det så mye hva du går rundt i i Florida? Kan du ikke prøve å glede deg over at du skal på en tur som mange av oss bare kan drømme om? For meg som har hatt de siste årene i Norge, og tilbrakt de siste sommerferiene innpakket i ullundertøy, høres en slik tur helt fantastisk ut.


#278

Nessie sa for siden:

Jeg har også en mage som kvalifiserer til bukplastikk, det er også to sjarmerende ks arr der, og ca 7-8 andre arr. :nikker: Men det synes jeg er enklere rett og slett, fordi det er sjelden jeg blotter magen sånn til «hverdags».

For meg er det bare en litt forvirrende følelse. Da jeg var str 50-54 var jeg liksom det. Både med og uten klær. :jupp: Nå er jeg 40/42 med klær, og vips, når jeg har av meg klærne, så er underkroppen min plutselig 3-4 str større. :gal: Det er bare rett og slett litt vanskelig å forholde seg til noen ganger. Så kan dere bare mene jeg er selvopptatt og shallow av den grunn.

Det er liksom greiere når føttene er forholdsvis faste og greie i str, og man kan traske rundt i shorts og t-skjorte. Da er ikke magen et særlig problem heller. Jeg har ingen planer om å hive meg på «bar mage» moten som dukker opp nå uansett :hehehe:

Jeg har levd med hvitfargen min hele livet jeg, men det er liksom alltid noen som sier at det bare er å hive på litt brunkrem eller noe sånt, eller ta sol. Det er ikke det. Jeg blir skjoldete uansett hva jeg bruker. Tar jeg sol blir jeg flekkete rød. Og etter solbrentheten er borte, så blir jeg hvit igjen. :snill: Og da er det ikke bare bare. Og de aller fleste jeg kjenner gir uttrykk for at det er deilig å få litt brunfarge på kroppen.

Men det er ikke sånn at jeg sitter inne og surner mellom mai og september. Jeg nyter vår og sommer også jeg, og alt det disse årstidene fører med seg. Men jeg synes likevel en del ting er enklere, for meg, når det er høst og vinter.


#279

Dixie Diner sa for siden:

Enig. Kos deg glugg ihjel, Divine, og kos deg litt ekstra for lille meg som har drømt om Florida-ferie HELE livet. :klemme:
Og du ser fantastisk ut, jeg må bare si det. Jeg synes det er så trist at folk ikke ser seg selv utenfra, slik omgivelsene ser dem. Jeg har jo vært der selv og er jo der på noen områder forsåvidt enda, men jeg har jobbet mye, mye med det og ser jo galskapen i hvor negativt innstilt jeg har vært tidligere. Spesielt ille er det å se på bilder av meg selv som 18-åring, der jeg var helt nydelig, men syntes jeg så ut som et troll.


#280

Divine sa for siden:

Betyr og betyr. Jeg vil jo gjerne både føle meg vel OG ha det behagelig, så sånn sett betyr det jo noe for meg hva jeg går i. Det betyr ikke at jeg trenger å være årets moteløve eller noe sånt. Men maxikjole var en god idé.


#281

Éowyn sa for siden:

Etnisk norske har hvit hud. Lev med det!


#282

Karamell sa for siden:

Hm ja, de fleste har nok sitt de sliter med utseendemessig. Jeg ville f.eks. mye heller vært lysere i huden om jeg kunne blitt kvitt 30-40 cm rundt livet ... Men jeg bruker faktisk bIkini (på stranden) likevel!


#283

Neket sa for siden:

Jeg tenker at det må da være lov å sutre litt om det man er minsfornøyd med. Jeg sutrer om leggene mine, selvom jeg vet at det egentlig ikke er så farlig i den store sammenhengen. Og jeg blir brun. :stolt: Problemet er bare at man må se skillet for å tro på at jeg er brun - det har jeg løst ved å vise frem skillet mitt til alle som vil se (og noen som ikke vil se). Og jeg går med bikini, skjørt og shorts, bare ikke på jobb eller andre steder med masse mennesker. Jeg går med bikini på stranda, men vi drar ikke nødvendigvis på de mest overfylte strendene. Det er ikke bare pga legg og mage problematikk, jeg er ikke så voldsomt fan av overfylte strender uansett.


#284

Maverick sa for siden:

Det er jo så mye morsommere å være på stranden uten bikini enn med bikini. Eneste er jo at det ikke blir så mange skiller ut av det, da.

:hehey:


#285

Harriet Vane sa for siden:

Jeg er fremdeles enig med Teofelia. Det er lov for alle å klage over alt. Men det er ikke slik at sutring gir noe fripass fra å ikke få tilbakemeldinger på at noen av klagepunktene er tulleting.

Klagepunktene kan til og med vurderes som tulleting SELV OM det for den enkelte oppleves som Store og Viktige problemer.

La oss si at bolledeigen ikke hevet. Man venter besøk. Man vil så inderlig gjerne gjøre inntrykk på besøket, for dette er mennesker man synes er litt skumle, som man er redd for å fremstå teit overfor. Den bolledeigen blir altoverskyggende, man gråter, dagen er ødelagt, man kjenner skam og fortvilelse. Følelsene er reelle. Man har rett til å ha dem. Men det var bare en bolledeig. Det er ikke viktig. Hvis man ser verden fra månen, så vil ingen se bolledeigen. Gråtende, med hodet ned i bolledeigen, ser man ingenting annet.

Hvis man ser verden fra månen er det ingen som ser de hvite leggene heller.

Det MÅ være lov å hevde at hvis man bruker så mye tid å krefter på selvforakt, så ville man fått det morsommere om man lot være. Og det er ikke slemt, det er søstersolidarisk. det er i mitt hode akkurat like tåpelig å bruke 4 timer i uken på å gremmes over hvitfargen som at min mormor brukte 4 timer i uken på å polere møbler.


#286

Neket sa for siden:

Det går jo ikke. Hvordan skal jeg overbevise folk om at jeg Faktisk er BRUN, for tenk, :skingrestemme: uten skiller?


#287

Tussa sa for siden:

Søstersolidarisk. Finaste ordet. Og om vi ikkje minne kvarandre på det, kven skal gjere det?

Eg fikk høre av min kjæreste i helga; du er ikkje mykje sjarmerende og attraktiv når du er deprimert, Tussa mi. Eg holdt nesten på å slå, men det fikk meg definitivt til å innsjå at en knust lysestake virkelig ikkje vise frå månen.


#288

Maverick sa for siden:

Jeg mener nok også at det blir i overkant dramatisk å føle at sommeren blir ødelagt fordi man ikke får brune legger, for å sette det noe på spissen. Derimot tror jeg ikke at den beste måten å gjøre oppmerksom på det er å demonstrere hvor lite jeg bryr meg om denslags, og at alle hadde hatt det bedre om de hadde tenkt som meg.


#289

Teofelia sa for siden:

Hvis den var til meg, så synes jeg faktisk det er et poeng at noen tar til ordet for at "Hei, jeg har en BMI på 30, og jeg har lært å like kroppen min likevel". Jeg ser godt hva du mener altså, og jeg tar det for så vidt til meg, men jeg synes det er så veldig feil om mer eller mindre uttalte påstander om at man må være maks størrelse 38 for å kunne like kroppen sin får stå uimotsagt. Eller at den gjengse holdningen skal være "Det er lett for deg å si at man bare skal lære å like seg selv, for du er jo ser jo opplagt bedre ut enn de fleste", og så videre.

#290

Guava sa for siden:

Noe av det som er farlig med denne typen sutring er at det også påvirker omgivelsene. Man kan si at det er ens eget problem hvem man lar seg påvirke av, men jeg tror det et viktig å tenke seg om. Når jeg møter en fjortenåring som mener at leggene er alt for feite og har feil fasong så er det denne ungdommen ser et bilde nesten ingen annen ser. Hun ser "feit" på seg selv og hun ser det virkelig. Med en gang hun uttrykker dette så gjør det også noe med omgivelsene rundt. Selv om man er aldri så glad i egen kropp er det vanskelig å høre for mye på andres komplekser uten at man begynner å lure på om det er noe galt med en selv også. Jeg har levd ganske tett på en person som ar veid 15 kg mindre enn meg og som er høyere enn meg som stadig snakket om hvor ufattelig feit hun er. Selv om jeg er trygg på egen kropp så påvirker det meg.
Jeg tenker at det mest nyttige om man har problematisk forhold til kroppen sin er å ta tak i problemene, men det krever en del vilje. Det å ikke ha en "stygg" kropp å skylde på kan også være ganske tøft. Det høres kanskje rart ut, men det er virkeligheten. Klaging og misfornøydhet over egen kropp kan være en måte å skjule seg. Det kan rett og slett ligge en trygghet i det, enn hvor rart det høres ut.


#291

Maverick sa for siden:

Åh, nei, det var den ikke. :) Den var generell. (Ellers hadde jeg jo quotet. Eller kanskje ikke, fordi jeg vanligvis glemmer det, men den var altså generell. :knegg: )

Jeg er stor fan av å lære seg å like kroppen sin som den er, samme hvilken størrelse eller fasong man har, (og jobber jo stadig vekk med det samme selv!), men jeg tror at det finnes bedre/sunnere/dypere måter å gjøre det på enn å få høre at "men JEG er fornøyd, så da bør du også være det!"

Hva som er den magiske løsningen vet jeg dog ikke.


#292

Teofelia sa for siden:

Det er vanskelig å være uenig i det, selvsagt, men "jeg har klart det, så det er faktisk mulig", er en vinkling som jeg synes kan være ganske akseptabel.

#293

nolo sa for siden:

I Florida selger de billige sommerbukser over en lav sko. :pollyanna:

:knegg:

Jeg likte bluens fargenyanse mørkehvit.


#294

Maverick sa for siden:

Jepp. Det er jeg enig i. Og alt kommer an på hvordan man sier det også, sant? Om man får personen man snakker med til å føle seg teit fordi den i tillegg til dårlig selvfølelse tydeligvis er dum også, eller om man gir et snev av håp?


#295

Neket sa for siden:

Det er jeg veldig enig i. Og jeg passer godt på at jeg ikke sutrer over verken legger eller andre skavanker foran ungene. Enn så lenge ser det ut til at det har fungert, de har ingen problemer whatsoever med selvbilde eller kropp. Niåringen var kjempesint på meg da hun ikke fikk gå med bikini på skolen i fjor sommer for eksempel.


#296

Divine sa for siden:

Jeg vil være som niåringen min. Da jeg sa til han at han nok trengte en hårklipp, så han seg i speilet og sa "Hvorfor det? Jeg er jo perfekt!". :hjerter:


#297

Maverick sa for siden:

:love:


#298

Harriet Vane sa for siden:

Kommentaren til maverick kunne sikkert vært/var muligens myntet på meg, men jeg prøver også å si det samme som Teofelia. Jeg får det kanskje ikke så bra til å være smooth når jeg blir irritert. Og jeg ser jo at de som lider av selvforakt har det vondt med det. Det er vanskelig å balansere irritasjon og empati.


#299

Maverick sa for siden:

Som allerede skrevet, jeg var generell. Det var en følelse i tråden. Jeg har ingen problemer med å si i fra når jeg er direkte uenig med deg, Harriet.


#300

Harriet Vane sa for siden:

Jeg vet. :rørt:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.