Generell diskusjon:
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.

Ambivalent i forhold til vår og sommer

#501

Nessie sa for 12år siden:

Jeg har kognitive feil knyttet opp mot diagnosen min, så ikke kødd med det! :catfight:

#502

Stjerneskuddet sa for 12år siden:

Har lest gjennom tråden, sånn kjapt og ser den egentlig spinner utover flere temaer. Velger å skrive litt om meg selv... Antagelig blir det usammenhengende etter en hektisk natt på jobb, så tilgi meg.
Jeg er ikke verdt noe. Det har jeg innsett for lenge siden, etter å ha blitt innprentet det i alle alle alle år. Det er tragisk, men blir man fortalt noe flere nok ganger så blir det sant. Jeg vil heller aldri bli noe, for jeg kan ikke noe. En gang i tiden var jeg superflink og jeg har høy iq, det vet jeg, men jeg klarer ikke mestre noe, for "alle" sier at jeg ikke klarer. Disse alle vet jeg ikke hvem er. Men det har nok noe med at jeg ikke er verdt noe og derfor heller ikke klarer mestre noe. Det er ingen som har TRO på meg og den jeg er. Og på grunn av dette har jeg mistet meg selv et sted på veien.
Jeg har aldri blitt backet opp på noe som helst vis, men klarte på egenhånd å stå på med f eks gode karakterer og en signatur på hvem jeg var. Jeg tror det var en viss selvtillit. Men når ingen støtter så velger man ubevisst minste motstandsvei. Og så taper man seg selv.
Utad er jeg en oppegående sterk personlighet med meninger og positive egenskaper. Jeg er selvsikker og urokkelig. Jeg mestrer kriser hos andre, takler kaos og ordner det meste, både hjemme og på jobb. I alle år har jeg vært en sangfugl og en solstrålen. Inni meg er det mørkt og dypt. Det er en sorg over tapt barndom mens jeg fremdeles var en skolejente og nå en sorg over tapt individ. Jeg vet ikke hvem jeg er lenger for ingen anerkjenner meg.

Ja jeg er misunnelig på alle de som har det jeg ikke har. Spiser det meg opp? Nei, for jeg unner de det så utrolig mye. Jeg skulle så gjerne vært str Small, men jeg er ikke det og vil heller aldri bli en str Medium. Selvfølgelig vet jeg hva som skal til for iallefall å bli noe mindre enn det jeg er nå, men jeg bryr meg nok ikke nok til å gjøre noe med det. Jeg burde vel sikkert også gre det naturlig blonde tykke håret mitt mer enn en gang i uken om jeg bryr meg om hva andre mener om jeg, men gjør det likevel ikke. Det bryr meg også lite i sammenkomster at jeg ikke har brune slanke ben og kjører BMW. Men jeg kan beundre andre og tenke at de har klart det. Og selvfølgelig ønske meg det samme. Er det misunnelse?

#503

Dixie Diner sa for 12år siden:

Det er stor forskjell på å tenke "skulle ønske det heller var meg" og å tenke "skulle ønske jeg også hadde det sånn", synes jeg.

#504

Harriet Vane sa for 12år siden:

Nessie, hva mente du med å legge ut den linken?

#505

Maverick sa for 12år siden:

Det lurte jeg også på.

#506

Maverick sa for 12år siden:

Eh. Er det ikke det stort sett alle gjør, da? "Slik får du bikinikroppen!" "Hvem er med på godtestopp?" Et cetera, et cetera, et cetera.

#507

Maverick sa for 12år siden:

Jeg leste linken, du trengte vel egentlig ikke lime inn hele greia?

Så klart det er trist. Det er også ganske ekstremt, og en helt annen greie enn hverdagstankene det har vært snakk om i denne tråden.

#508

Ru sa for 12år siden:

Det der beinrangel-greiene der har opptil flere diagnosekoder, det er ganske far-off.

#509

Minerva sa for 12år siden:

DM sa:

Og en litt kortere versjon på norsk:
Ti forvrengte tankemønstre

Ved identifisering av de automatiske tanker, er det en del bestemte karakteristika knyttet til forstyrrelsene i tenkemåtene som en vil opplve psykologisk bedring ved å endre på.

Alt eller ingenting tenkning, som innebærer å se tingene sort/hvitt. For eksempel, hvis prestasjonene er mindre enn perfekt, så er alt en total fiasko.

Overgeneralisering. Da opplever en enkelttilfeller som en endeløs rekke av nederlag. For eksempel, hvis en får en dårlig karakter, så vil en aldri klare de neste eksamener fremover, også danner det et fremtidig mønster med nederlag.

Mentalt filter, som innebærer å dvele ved en enkeltstående hendelse og la hele vår verden farges av det. For eksempel, hvis vi har en presentasjon på jobben og mottar masse gode tilbakemeldinger, men en person sier noe litt kritisk, og vi glemmer alt det positive og bare tenker på kritikken vi fikk.

Diskvalifikasjon av det positive. Å finne grunner til at positive hendeler egentlig ikke teller slik at en kan beholde et negativt synspunkt selv om vi får beviser på det motsatte. For eksempel: Hvis du gjør en god jobb og forteller deg selv at det ikke var godt nok, og at hvemsomhelst kunne gjort det like bra.

Forhastede konklusjoner, som også kalles spåkonefeilen. Den innebærer at en trekker en forhastet negativ konklusjon og ”spår” at fremtiden blir slik.

Minimering, maksimering og katastrofetenkning. Vi overdriver eller underdriver betydningen av begivenheter så de passer til det selvdestruktive synet vi har. Våre feil blir blåst opp og våre positive sider blir minimert.

Emosjonell resonering. Man antar at ens følelser reflekterer virkeligheten, slik ting virkelig er. Man tenker at siden man føler seg dum, så må man være det.

Skulle og burde tenkning. Man føler at ting burde være slik en forventer at de skal være og konsekvensen av disse irrasjonelle reglene blir skyldfølelse dersom de er rettet mot en selv, og sinne og skuffelse dersom det er rettet mot andre.

Å sette merkelapp, en ekstrem form for overgeneralisering, man dømmer seg selv eller andre og i stedet for å se på handlingen, så ser en på det som egenskaper hos seg selv eller andre. ”Jeg eller han er en taper”.

Personalisering. Å se på seg selv som årsaken til ytre hendelser som en ikke kunne ha forårsaket. Kilde:Oestrich H. Irene (2000): ”Tankens kraft, kognitiv terapi i praksis”.

Jeg synes det stod så mye bra her at jeg måtte quote. Jeg tror man kan få veldig veldig mye igjen for å analysere sine egne tankemønstre, trå et skritt tilbake og se hvorfor man reagerer som man gjør.

Har du dårlig selvfølelse, eller bare en dårlig dag, vil du kanskje oppleve et menneske som stirrer på deg som negativt. Har du god selvfølelse tolker du kanskje det samme blikket som beundring eller interesse.

Jeg har lært meg at min tolkning av en situasjon ikke nødvendigvis er den reelle. Sannheter skapes hver dag i min egen lille verden. Men mine følelser er reelle, og de kan jeg ta ansvar for.