Harriet Vane sa for 12år siden:

Divine er en av dem som trener aller mest på FP, hun ser riktig flott ut. Hun har løpt halvmaraton, for crying out loud! :tilber: Misunnelse og misfornøydhet henger ikke sammen med hvordan man faktisk ser ut eller hva man presterer. Dessverre.

Og det trigget dessverre irritasjon hos meg denne gangen.

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg er litt misfornøyd med meg selv og misunnelig i dag, men det er ikke fordi dere er penere enn meg. :filer:

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg oppfordret ingen til å være "utrolig rund" og empatisk - tydelig og empatisk, sa jeg.

Teofelia sa for 12år siden:

But of course. :knegg:

Harriet Vane sa for 12år siden:

Og det Teo sa. Jeg var misfornøyd da jeg var sånn ca 23. Tynn som en sild, ung og vakker. Men jeg var ikke fornøyd, jeg syntes jeg hadde vært tynnere og penere og yngre året før. Så jeg skjønte at jeg kunne ikke leve livet mitt baklengs, bare være fornøyd i retrospekt?! Ikke nyte nå, men være fornøyd meg meg nåom et år eller to? Det er jo ingen vits.

rine sa for 12år siden:

Vet du, jeg kunne faktisk ha skrevet dette innlegget, tro det eller ei. Jeg vil absolutt ikke si at jeg er en misunnelig person. Jeg har nok mange dårlige egenskaper, men misunnelse er ikke en av dem. :niks:
Hvis noen hadde spurt meg hvilken kroppsdel jeg var mest misfornøyd med, ville jeg riktignok svart magen. Men: det er ikke det samme som at magen opptar meg 24-7. De fleste dager går jeg med klær som ikke er trange rundt magen og er såre fornøyd, men jeg har, som deg, dårlige dager da alt er galt og trangt og spesielt over magen. Hvis jeg får en veltrent mage i "fanget" på en sånn dag, tenker jeg "heldiggris", jeg gjør det. Og selvsagt er misunnelse den riktige beskrivelsen på den følelsen jeg har da.
Likevel, for meg er det en milevis forskjell på å ha det sånn innimellom og det å omtrent på daglig basis betrakte andre mennesker og misunne dem kroppene deres.
Jeg har også en Polyanna--venninne, (som i veldig fin figur, uten at jeg har sett annet enn avataren til Polyanna :knegg:) men hun trener mye og spiser veldig lite søtsaker. Jeg synes hun er flink, og beundrer ståpåviljen hennes mer enn jeg misunner henne figuren.

Var det litt klargjørende?

Neket sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så farlig å være litt misunnelig? Sånn bortsett fra at det er en dødssynd, da. Jeg er misunnelig på de som har pene ben, på bestevenninnen min som blir brun bare hun ser på sola, på naboen som har boblebad i hagen, på alle som ikke har fire millioner trær med tilhørende løv i hagen, på de som ikke har en garasje som er skeiv, på de som sier mye smart og en hel haug andre ting. Men det er jo ikke noe jeg bruker masse tid på, og det påvirker meg ikke sånn til daglig. Jeg gråter ikke av å se en rett garasje liksom.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Når det tar all tid og oppmerksomhet er det farlig, tror jeg.

Teofelia sa for 12år siden:

Det er jo ikke i utgangspunktet et problem å være misunnelig, men det kan jo være et problem om man lar misunnelsen ta overhånd eller lar seg styre av den til å gjøre dumme ting.

Neket sa for 12år siden:

Den ser jeg, men det gjelder vel langt fra de fleste?

rine sa for 12år siden:

Har du inntrykk av at det gjør det for noen her? :undrer:
Jeg fikk inntrykk av at du mente jeg heller burde trene enn å "sitte og være misunnelig," (ikke dine ord) og jeg ble oppgitt over det, nettopp fordi jeg allerede hadde forklart mange ganger at jeg jeg av og til følte det slik.

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg tenker at kvinner som bruker mye energi på å føle seg dårligere enn andre pga av utseendemessige greier gir fra seg kraften sin. Og gleden.

Teofelia sa for 12år siden:

Nå fikk jeg skikkelige Märta-vibber her. :knegg:

rine sa for 12år siden:

Zoe: Nå blir jeg nesten like oppgitt (nei, ikke sur og gal- oppgitt :knegg: ) over deg som over HV. Jeg kan garantere deg at jeg har både glede, kraft og energi så det holder, selv om jeg en sjelden gang skulle ønske meg magen til, tja, Marit Bjørgen. :gruble:

Teofelia: Jeg også. :knegg:

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg fikk Spice Girls-vibber! :hyper:

Girl Power!

Neket sa for 12år siden:

Rine: da får du spenne på deg skia. Bjørgen-mage på no time - et par runder rundt jordet gjør susen.

rine sa for 12år siden:

Svømming er vel det som er lettest å få til på jordet her. :gal:

Kreps-77 sa for 12år siden:

Ingen som kjenner meg ville ha tenkt at jeg gjør det. De vet ikke engang at jeg har så negative tanker om meg selv.
Jeg ønsker ikke å ha det slik som nå, men jeg har vansker med å komme meg ut av denne negative trenden. Jeg misunner aldri andre, men jeg klarer ikke finne noe positvt og bra med meg selv.

Esme sa for 12år siden:

Uansett, jeg er uenig.

Teofelia sa for 12år siden:

Bare sørg for å skaffe deg ryggen til Marit Bjørgen sammen med magen, rine, hvis ikke blir du gående veldig krumbøyd, tror jeg. : vokt dine ønsker: :knegg:

Pebbles sa for 12år siden:

Neida, ikke bli oppgitt. Jeg skjønner hva du sier i denne tråden, jeg, og er helt på nett. Jeg kjenner meg stadig ukomfortabel i egen kropp. Men det har vært mye verre før. Nå er det i veldig liten grad i forhold til mange andre jeg kjenner - og utfra dine beskrivelser har du den følelsen i liten grad også.

Jeg hører overraskende mange kvinner bekymre seg veldig, veldig mye over at de ikke ser perfekte ut. Da tenker jeg at man gir fra seg både kraften og gleden. Og akkurat det utsagnet var ment å være i mer Feminist-Ånd enn Märtha-Ånd, altså. :knegg:

Pebbles sa for 12år siden:

Hvorfor?

Jeg har aldri vært i en situasjon hvor en liten dose vennlighet/empati har stått i veien for et tydelig budskap. Tvert i mot, vil jeg si. Krass tydelighet er slett ikke mer virkningsfullt - den approachen kan ødelegge helt for at budskapet når fram på en effektiv måte.

rine sa for 12år siden:

:klem:
Det er trist, og da skjønner jeg litt mer hva Zoe mener. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen, og føler meg ikke mindreverdig, verken utseendemessig eller på andre måter, heldigvis.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Ja, det er trist men jeg er fullstendig klar over situasjonen selv. Jeg vet også at det bare er jeg selv som kan jobbe meg ut av den.
Men som Zöe sier i forrige innlegg, så kan krass tydelighet ødelegge mer enn det hjelper.
Jeg klarer fint å se at mine tanker ikke er bra, og at jeg bør gjør noe med det. Det er bare det at det er ikke for oss alle å løse dette på en enkel måte.

Teofelia sa for 12år siden:

Kreps: :klemme:

Divine sa for 12år siden:

Jeg er også der kreps er. Jeg ser jo at misunnelsen min ødelegger for meg, men jeg føler meg helt låst når det gjelder å komme ut av det.

rine sa for 12år siden:

Esme og Zoë: Jeg synes deres diskusjon er interessant, fordi jeg er enig med begge to. :sjokk:
Jeg er enig med Esme i at det ikke bør være et poeng å alltid pakke alt inn og være overforståelsesfull, ofte kan det være virkningsfullt å snakke rett fra levra også. En av tingene jeg setter mest pris på her, er nettopp det at det er lov.
Men, jeg reagerte også på noen av HV sine innlegg og jeg har lurt litt på hvorfor- jeg har jo åpenbart sansen for direkte tale selv. Jeg tror det henger sammen med at både Divine og Nessie har virket litt "skjøre" ( som i sårbare :vetikke: ) på dette området, og selv om jeg selv også ga uttrykk for at jeg ikke skjønte problemstillingen helt, synes jeg HVs innlegg om navlebeskuelse og hva_har_du ble litt vel mye. Poenget kom egentlig mer enn klart nok fram med krokusinnlegget, tenker jeg.
Jeg tror at jeg etter noen år på FP har en følelse av hvem som tåler hva i hvilken tråd. HV har jo virkelig fått passet sitt påskrevet i denne tråden, spesielt av meg, men jeg er ganske sikker på at hun tåler det. (:humre: ) Nessie og Divine overlever sikkert, men jeg tror fremdeles de hadde tatt poenget med litt svakere skyts.
Og dette kommer selvsagt fra en person som x-antall ganger har fått pepper for å tråkke på både fingre og tær + i salater, så ta det for det det er. :nemlig:

Kreps-77 sa for 12år siden:

Jeg kan selv snakke rett fra levra, og jeg synes det er helt greit at andre gjør det. Men fordi om man velger å være tydelig så må man ikke nødvendigvis være nedlatende. Akkurat det kan provosere meg en del.

Esme sa for 12år siden:

Det er forskjell på å skrive "jeg liker ikke tonen din" og å belære noen på hvordan de skal skrive. Det første er helt greit, det andre ganske utidig.

Og det var ikke ment som noe tips for argumentasjonsteknikk fra deg til HV det, det var forsøk på sosialisering. Og jeg mener at kvinner har for lite toleranse for oppførsel som går litt utenfor det vanlige.

Pebbles sa for 12år siden:

...så det er helt ok for HV å be damer i denne tråden om å "skjerpe seg" men det er utidig av meg å be HV "skjerpe seg"?

Jeg har heller ikke gjort noe som helst forsøk på å fordekke et forsøk på sosialisering som "tips for argumentasjonsteknikk" som du insisnuerer over her. Det var et åpenlyst forsøk på sosialisering. Det er ikke greit å møte skjør ærlighet og sårhet på en så krass måte. Jeg sa "skjerp deg" og mente "skjerp deg".

Å minne hverandre om at det kan være ok å ta litt hensyn her inne skjer stadig og det handler altså ikke om "belæring" Det er forøvrig hakk i plata at du velger den innfallsvinkelen når et slikt innlegg kommer fra min kant. It's getting old.

HV's innlegg var såpass krasst at jeg, som ikke hadde skrevet noe som helst i denne tråden, kjente det satt i magen som altfor hard skyts. Det kan jeg ikke se se noen som helst grunnn til at jeg ikke skulle få lov til å si noe om.

Noe av det jeg er aller mest opptatt av er at man kan si hva som helst bare man sier det på en respektfull måte. Det tar gjør ikke folk til intetsigende og ulne personer. Det står ikke i veien for budskapet. Det fremmer budskapet.

Esme sa for 12år siden:

Jeg synes det hadde vært greit om du hadde sagt "for et krasst innlegg,Harriet, så slem du er!". Det er faktisk mye mindre respektfullt å si "jeg synes ikke du skal skrive sånt". For i det først så anerkjenner man den førstes rett til å mene noe, men viser sin reaksjon, i det andre så oppdrar man. Stor forskjell synes jeg.

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg sier "for et krasst innlegg, så slem du er" ved å si at jeg ikke liker formen og at jeg synes hun burde vise mer vennlighet.

Jeg har ikke noe sted gitt uttrykk for at HV ikke skal få lov til å si det hun sier. Jeg er også vanligvis en hengiven fan av HV's no-nonsense approach. Det at jeg mener at det nå ble et par hakk for drøyt, betyr ikke at jeg med det ikke anerkjenner hennes rett til å ha en mening.

Nessie sa for 12år siden:

Håper ikke den var myntet på meg, for tankene om disselår og hvite føtter opptar ikke all tid og all min oppmerksomhet altså. Virkelig ikke. Jeg har mye viktigere ting å bekymre meg for. :knegg:

Divine sa for 12år siden:

Ok, litt lang quote, men det er veldig interessant det du skriver her, og jeg har blitt veldig overrasket av denne tråden, over hvor lite misunnelig folk ser ut til å være. Så jeg må få summet meg litt, tror jeg, før jeg kan si så mye mer rundt det. Selv jobber jeg hardt med å skille mellom å være misunnelig og være unnelig, og jeg havner heldigvis oftere og oftere i siste kategori.

Og til Zoë: Jeg skjønte ikke at svarene fra HV var spesielt myntet på meg, jeg. :blånn: Jeg må ha lest tråden for dårlig. Men jeg har hørt verre fra den kanten, altså, så dette er da ingenting. :knegg: Dessuten er det ikke første gangen, akkurat, at jeg hører at jeg ikke skal klage over sommeren. Jeg er oppvokst med å høre at jeg er en "forbandet tulling" som er "redd sola", så HVs kommentarer er jo nærmest som pusing å regne.

Nessie sa for 12år siden:

Jeg føler forøvrig at jeg sjelder er misunnelig. :gruble: Jeg unner som regel de rundt meg de de har/får, og det er utrolig sjelden jeg føler misunnelse på kroppen. Så det går sjelden på andre, jeg er bare misfornøyd med meg selv. Men jeg har alltid vært veldig streng med meg selv også, så det har nok en sammenheng.

Jeg kan slenge ut at jeg er misunnelig på Karamell sine føtter liksom, men det er ikke noe jeg går og tenker på, og virkelig er frustrert over. :niks:

Divine sa for 12år siden:

Jeg tror at det å ha vokst opp i skyggen av min "perfekte" stesøster, ødela mye. Alt kom rekende på ei fjøl til henne fordi hun var pen. Fordi hun var pen, ville folk ansette henne i godt betalte salgsjobber. Fordi hun var pen, kunne hun velge og vrake i menn. Rike menn, så hun vasset i penger. Jeg husker ennå hvor knust jeg var over at hun hadde fått pels til 20 000 av kjæresten sin, mens jeg satt og gråt nesten konstant over at jeg ikke kunne reise til USA som utvekslingsstudent (som var min store drøm) fordi det kostet 20 000 og vi ikke hadde pengene.

Ja, dette er lenge siden, men jeg tenker fortsatt at som barn/ungdom hadde jeg faktisk grunn til å være misunnelig. Nå styrer jeg selvsagt mitt eget liv og er ansvarlig for min egen lykke, men misunnelsen har bitt seg fast i meg, og jeg blir ikke kvitt den.

Divine sa for 12år siden:

Det siste innlegget kan sikkert leses i en fryktelit sutrete tone, men det var ikke ment sånn, altså. Det var ment som en slags forklaring på hva som kan være årsaken til at noen sliter med misunnelse.

Neket sa for 12år siden:

Divine: :klemme:

sindrome sa for 12år siden:

Divine: Skjønner godt at søsteren din kan ha påvirket deg i oppveksten, og at det ikke er lett å bare legge det fra seg. :klemme:

rine sa for 12år siden:

Jeg også. Men jeg stiller meg-som alltid-tvilende. Og det er sunt å stille seg tvilende, det kalles nett-vett. :nemlig:

sindrome sa for 12år siden:

Jeg tror ikke jeg er særlig misunnelig, men jeg er obs på de som har litt større pupper enn meg (skal ikke så mye til) og de som har pene ben.
Tenker jeg: skulle ønske det var meg? Veel, egenlig mindre og mindre. Det er mer en konstantering av hva andre har. Og det med å legge merke til andre som har det jeg gjerne skulle hatt er vel noe som mest henger igjen fra da jeg var yngre og mer misunnelig.
Trøster meg med at jeg om et par tiår kommer til å få større bryster og gleder meg enn så lenge med alle pengene jeg sparer ved å slippe å kjøpe skikkelige bh'er. :gladspøkels:

Floksa sa for 12år siden:

Dere er gærne alle sammen!

rine sa for 12år siden:

Jeg er iallfall misunnelig på jura til Floksa!

Floksa sa for 12år siden:

:stolt:

Nessie sa for 12år siden:

Pjokken sa til meg på badet i går at jeg hadde store pupper :D

... Etterpå slang han på: "...i forhold til pappa ja..."
:snurt:

sindrome sa for 12år siden:

Ene treåringen hadde sagt til sin bestemor at hun hadde sånne pupper som hang, det hadde ikke mamma :knegg:

Da jeg ammet valgte jeg konsekvent å omtale puppene mine som høye, siden jeg måtte bygge opp ammeputer mm. for at babyene skulle rekke opp....

Pebbles sa for 12år siden:

Men det er de vel ikke? Jeg tenker HV snakker til alle som deltar aktivt i denne tråden og sikkert også til alle som leser og plages med negative tanker rundt eget utseende.

Jeg synes det er et veldig interessant tema. Og jeg tenker at alt HV skriver i sitt innlegg er både viktig og sant. Dette henger nøye sammen med selvbildet og følelsen av egen verdi, og det er ikke noe man endrer sånn over natta. Men at det kan endres, step by step, er helt sikkert. Og jeg tror det er noe av det beste man kan gjøre for seg selv å jobbe med eget selvbilde. Om man vet med hele seg at man har like høy verdi som andre, så blir den store magen enten et ikke-tema eller i verste fall et irritasjonsmoment - men den gir en ikke en følelse av å ha lavere verdi enn hvilken som helst annen.

Floksa sa for 12år siden:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

oslo78 sa for 12år siden:

Nei. Helt ærlig så er utseendet mitt noe jeg ofrer utrolig lite energi på. Jeg ser helt gjennomsnittlig ut og er fornøyd med det. Jeg har kapret mannen i mitt liv, han er fornøyd - og da er jeg fornøyd.

Tjorven sa for 12år siden:

Det hender jeg tenker at jeg skulle ønske det var lettere å finne klær som satt pent, ja. Men jeg har blitt veldig mye flinkere på ikke å tenke negativt om min egen kropp. Før brukte jeg MYE tid på å tenke på hvor fæl den er. Nå er det mer knyttet til det konkrete problemet med at det er vanskelig å finne klær.

Divine sa for 12år siden:

Ja. Men faktisk mest fordi jeg har antatt at jeg burde gjøre det. At skjønnhet, kropp og mote var noe jeg BURDE ha brydd meg (enda mer) om. Og jeg er virkelig ikke vant til å høre "du er fin som du er". Det har gått mer på "men du kan jo ta litt sol / prøve å gå ned noen kilo / farge håret / ta laseroperasjon på åreknutene, så blir du så fin, så". Eller standardsetningen: "Men du er jo ikke sååååå stor, [xxx] er da mye større." Implisitt: stort er IKKE pent.

Teofelia sa for 12år siden:

sindrome sa for 12år siden:

Nei, det har jeg ikke tid til lenger, stort sett.
Det slo meg da frisøren min spurte meg om håret mitt bleknet mot kald eller varm farge når det hadde gått tid etter striping.
Jeg kunne ikke si at det var noe jeg hadde tenkt på når jeg ser meg i speilet, det er liksom ikke tid til å stå så mye foran speilet, ei heller å filosofere over hvordan stripene mine falmer... Kanskje jeg skulle brukt mer tid foran speilet med disse filosofiske spørsmålene, enn her på FP :gruble:

Guava sa for 12år siden:

Jeg måtte tenke to ganger da jeg fikk kommentar her om dagen om at jeg hadde fått så langt hår.
"Har jeg?" tenke tenke
Jeg kikket på bilder fra i fjor og sannelig har jeg fått langt hår.

Det var nesten litt skremmende å oppdage at jeg slettes ikke hadde tenkt over det. Tida går litt for kjapt.

Sure Eplet sa for 12år siden:

Jeg gjorde det før, og kan skrive under på at det er ubehagelig, slitsomt, stressende, destruktivt og ... æh ja, i det hele tatt. Det meste i livet blir veldig mye vanskeligere, for man har vanligvis med seg kroppen sin. Og hodet sitt. Man får prentet inn fra alle retninger at man bør gjøre noe med kroppen (vær slank, vær sunn, vær pen, vær ung, så blir du lykkelig - ellers er du bare en byrde som kommer til å koste samfunnet millioner) - men det kommer sjelden fram gode og konkrete tips til hva man kan gjøre med hodet for å trives i den kroppen man har.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Ja, dessverre. Alt for mye tid. Men jeg jobber med saken.
Mitt første mål er å klare å se meg i speilet en morgen.

Også fikk jeg en fin vekker i forrige uke. Jeg er ikke flink med sminke, napping av bryn o.l. Og har selvfølgelig tenkt at ALLE må synes mine bustete øyebryn er ille, og at jeg ikke tar vare på utseende osv.
Forrige uke voksa jeg bryna mine, så god forskjell selv og var godt fornøyd. Ingen har kommentert det. :skratte:
Da skjønte jeg at det er jeg som setter standaren for min misnøye. Andre er fornøyd med meg slik jeg er.

I går var jeg på et møte. Jeg får omtrent fylleangst etter møter, fordi jeg analysere alt jeg har sagt, alt andre har sagt, alle blikk osv. Og jeg analyserer det alltid til det negative. Slik at jeg selv kommer så ille ut av det.
I går da jeg kom hjem tok jeg kontakt med to venninner, som også var på møtet. Sa hvordan jeg hadde det, de ga meg en realitetsorientering, og jeg kjente angsten slippe taket mye raskere enn det har gjort tidligere. I dag tenker jeg ikke på møtet engang. :tøff:

Ja, jeg vet jeg er unormal/syk, jeg vet jeg må jobbe med dette, for det er kun meg selv som kan gjøre noe med det.
Og jeg jobber, tro meg! Det er bare det at det går så sakte framover. :sukk:

Floksa sa for 12år siden:

Ok, nå føler jeg meg unormal.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg går ikke rundt og misunner andre hvordan de ser ut. [noparse]:datapunkt:[/noparse]

Kreps-77 sa for 12år siden:

Det trenger du ikke, fordi jeg vet at det er jeg som er det. :blunke:

Men jeg synes faktisk at det er viktig at det kommer fram at noen av oss mennesker har det slik. Og det trenger ikke vises utenpå. Fordi mine nærmeste har først nå fått greie på det.
Det tok meg 30 år å forstå at jeg selv måtte ta et grep, og jeg er egentlig ikke dum altså. :knegg:

noen sa for 12år siden:

Heia deg! Det er jammen ikke lett å endre på hvordan man tenker og hvordan man ser på seg selv. Håper du fortsetter å merke at det går framover. :heia:

rine sa for 12år siden:

Da jeg leste om øyenbrynene til Kreps77, gikk det opp for meg at jeg på generell basis ikke legger mye merke til folks utseende. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt "ser du ikke at jeg har farget håret engang? :snurt: " eller "herlighet, hun må jo ha gått ned minst åtte kg..." uten at jeg har fått med meg de nevnte tingene. Jeg ville blitt et elendig vitne for politiet i en sak der jeg måtte beskrive en evt. gjerningsmann, for jeg er veldig lite observant på slike ting. Bortsett fra når jeg depper over trange bukser, da legger jeg merke til alle med smal midje. :nemlig:

Pebbles sa for 12år siden:

:heia:

Du er ikke verken alene om å ha det sånn eller unormal som er slik. Det finnes mange med lavt selvbilde og det er ikke overflatisk og navlebeskuende dilldall de problemstillingene en da kan slite med. Det er alvorlige saker.

Jeg tror ikke alle vet eller skjønner at dette er noe det er mulig å gjøre noe med. Man kan venne seg til følelsen av at man aldri er bra nok og tro at det bare må være sånn. Du er superflink som tar tak i dette på en så bevisst måte som du gjør! Det føles sikkert som om det går veldig sakte i begynnelsen, men jo oftere du klarer å tenke positivt om deg selv, jo lettere går akkurat det. Og etterhvert vil du bli vant til følelsen av å være bra nok - og da vi du ikke godta noe annet en det. Jeg :heia: på deg!

Teofelia sa for 12år siden:

Det høres fryktelig vanskelig ut, Kreps, men så flink du er som tar tak! :klemme: :heia:

Og jeg kan garantere at jeg aldri legger merke til andres øyenbryn, bortsett fra når de ikke er der.

Polyanna sa for 12år siden:

Eh, ja. Vet ikke helt hva som skjedde der. :flau:

Dronningen sa for 12år siden:

Kreps: Det er lurt å snakke med andre ja, eller tenke at alle har sine greier. Jeg har f.eks. siden i høst måtte holde en del personalmøter på engelsk. Tidligere ble jeg stum av prestasjonsangst bare på å hilse på en engelsktalende person. Men så fant jeg jo ut at vi var flere som ikke hadde praktisert så voldsomt mye muntlig, og at jeg jo selv ikke reagerte når andre snakket. Jeg syntes faktisk det var mye bedre at de sa noe, enn at de ikke klarte å si noe. Så nå har jeg møter på engelsk, og husker jeg ikke et ord, så spør jeg, og roter jeg noe, så bidrar noen fra sidelinjen. Det kan kanskje høres helt selvsagt ut for noen, men for meg var det et gigasprang ut av komfortsonen. Jeg kan velge å tenke at jeg dummer meg ut, eller jeg kan velge å tenke at jeg er sporty og hopper i det.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Takk for fine kommentarer og svar. Jeg klarer faktsisk å ta det til meg.

Det finnes ikke synd i meg, men jeg syntes bare det var passende at det kom et innlegg fra denne siden også (kanskje vel langt på siden, da. :knegg: )
For det er ikke bare å la være å tenke slik, eller å si til seg selv at man skal ha et godt forhold til kroppen sin.
Jeg har lest hvert innlegg i diskusjonen, og vært veldig i tvil om jeg skulle skrive noe. For jeg ønsker ikke å drepe den med "stakkar-meg-snakk."

Lille meg sa for 12år siden:

Tjaaa. Noen er så svimete at de ikke får med seg at de selv går ned ti kg i vekt. :sparke: Mulig det kan kalles ammetåke? De kiloene kom i alle fall raskt på igjen.

Ei dame på jobben har gjort - eh - et eller annet med håret. Farget det? Klipt det? Farget og klipt det? Jeg vet ikke, og turte ikke kommentere det. :o

vixen sa for 12år siden:

:humre: Sånn er jeg også.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg ser overhodet ikke nye støvletter eller ny jakke eller farget hår eller klippet hår på andre. Såvidt jeg ser det på meg selv! Det påvirker nok at jeg innbiller meg at andre ikke ser sånt på meg heller, og følgelig går jeg i år i samme jakka for syvende år på rad. Antakeligvis er det noen som ser det og "tenker sitt" likevel, men det plager meg heldigvis ikke.

Mani sa for 12år siden:

Hehe, vel det er alltids en eller annen som legger merke til sånt også. Min svigermor kommenterer om jeg går ned en halv kilo, da vet jeg jo at hun legger merke til det når vekta går andre veien også selv om hun aldri åpner munnen sin da. :knegg:

Harriet Vane sa for 12år siden:

I boken "An Adult Childs guide to whats Normal" heter det om det å fri seg fra en usunn barndom, usunt oppveksmiljø, usunne foreldre-barnrelasjoner og en usunn måte å se seg selv på at "Instead of feeling better or worse than others, we feel as we belong somewhere (...)". Boken har en lang rekke kjennetegn på voksne med en slik bakgrunn og spiseforstyrrelser, rusmisbruk, treningsnarkomani, arbeidsnarkomani og sexavhengighet er blant de "ventilene" som beskrives. Boken gir noen tips om hvordan man rett og slett kan slippe barnet - som hele tiden blir målt i verdi av andre - fri, og bare være seg selv - en funksjonell og fornøyd voksen.

Boken kan være særdeles relevant for mange i tråden.

rine sa for 12år siden:

Mange? Noen? :skeptisk: Den er sikkert nyttig/bra, men jeg gidder ikke lese den bare fordi jeg har mage-issues, altså. Jeg føler meg på ingen måte mindreverdig og er voksen så det holder.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Neisj, jeg tror de aller fleste har godt av å tenke gjennom hva de gjør og hvordan de forholder seg til omverdenen og seg selv. Mageissues eller andre issues. Hvordan reagerer man når man er sint, lei seg eller blir såret? Hvorfor blir man såret? Hvordan kommuniserer man når man får kritikk? HVordan forholder man seg til autoriteter? Hva får en til å føle seg fornøyd? Blir man noen gang fornøyd? Hvordan håndterer man stress og press?

Poenget mitt er at kroppsissues egentlig ikke handler om kropp. Det handler om noe annet. Om ekkoer av kritikk fra fortiden. Om å bli målt i forhold til andre eller kun etter prestasjon. Om trygghet eller manglende trygghet. Om at man uttrykker følelser på andre måter enn med ord.

Noen må gjøre som hun vil.

Lille meg sa for 12år siden:

Øh, det der var fryktelig enkelt. Mine dog ganske små kroppsissues henger rett og slett sammen med at jeg ikke på noen enkel måte finner klær som passer til meg. Det har lite eller ingenting med kritikk fra fortiden å gjøre. Da jeg som 12-åring gråtende måtte akseptere å kjøpe herresko fordi damesko kun gikk til maks 41, da var det ikke trygghet som var problemet. Problemet var at sko til damer og jenter stoppet på størrelse 41.

Maverick sa for 12år siden:

Ekkoer av kritikk fra fortiden? :knegg:

Jeg blir mest klar over hvor beinranglete jeg er når jeg får stadige, velmente kommentarer i nåtiden om at "nå er det på tide at du legger på deg litt, altså. Du vil vel ikke se syk ut?"

Harriet Vane sa for 12år siden:

Så koselig, Maverick. :rørt:

Min mormor pleide å klype meg i siden og si jeg måtte passe på, så jeg ikke ble tjukk som min mor. Mens min mor var i rommet. :rørt:

Apropos ekkoer fra fortidens kritikk: Det var en liten dilemmaspalte i BT som handlet om dette. Hvordan man skulle oppføre seg mot ungene sine. At dersom man kom med sånne "du burde ikke gå med [insert klesplagg] siden du har såpass [insert kroppsdel med fritt valgt skavank]", så kunne man skape livslange komplekser. Godt voksne damer kan ikke gå med miniskjørt fordi deres mor kom med en "velmenende" kommentar om at med sånne legger eller sånn rompe eller sånn mage, så kan man ikke gå med sånn og sånn skjørt.

Jeg måtte bli langt over tjue før jeg sluttet å ha komplekser for de utsående ørene som min far stadig påpekte. Som er utstående, men som ikke hindrer meg i å ha pinnkort hår lengre og som jeg ikke ofrer en tanke. Eller halsen, som min mor mente vi hadde lik og som var så kort at vi aldri aldri kunne gå med pologenser. :gal: Halsen min er helt fin, den.

Éowyn sa for 12år siden:

Så hyggelig folk er da, Maverick. :sjokk: :rolleyes:

HV: Hm. Ja, det var jo fint sagt... Jeg har aldri lagt merke til noe "feil" hverken med ørene eller halsen.

Guava sa for 12år siden:

Åpenbare kommentarer er selvsagt nåtid, men hvordan man forholder seg til en del kommentarer og hvordan man "kommenterer" seg selv kan ofte ha tett sammenheng med fortid og utvikling av selvbilde.

Jeg har et par ganger de siste årene fått kompliment fra en eldre dame som lyder sånn her: "Ååå du er så fin no.. ***** Du har jo lagt på dæ."
Jeg har jobbet ganske mye med selvbildet mitt og tenker at det er en kommentar fra en søt dame. Jeg humrer av det og det gjør meg ingen ting. At det gjør ingen ting er bare delvis riktig. Hadde mange sagt det samme hadde det nok betydd noe, siden min jobbing med selvbilde heller ikke er noe absolutt. Jeg lar meg påvirke, men jeg tåler veldig mye mer enn tidligere.
Dama sa at jeg var fin. Det er jo hyggelig, men det hjelper liksom lite når "legge på seg" når man allere er over den berømte BMI-grensen er generelt ikke ansett for å være en grei kommentar.
For 15 år siden hadde jeg tatt meg nær av en slik kommentar og tolket den ganske annerledes enn i dag.

Hvordan selvbildet blir dannet ut i fra speiling og hvordan man bygger troen på seg selv i sitt miljø. Samfunnet rundt oss har noen ganske fasttømrede dogmer som sier at "bilringer rundt mange er stygt" og at "bleke legger er stygt" osv. Disse dogmene er fasttømrede og har satt seg i ryggmargen hos mange, men de er ikke absolutte og man har et valg om man ønsker å la disse bli bestemmende og dominerende i eget liv.
Jeg tror disse "dogmene" også er aller mest styrende for en selv og hos de aller fleste ikke innvirker nevneverdig på hvordan man ser på andre. Det er derfor det blir så ødeleggende for selvbildet. Dommen man feller over seg selv blir en slags "liksom-andres-dom".
Jeg tror ikke (med forbehold om feil) at Kreps henger seg veldig opp i mine øyenbryn eller om jeg har glemt å barbere leggene på en fin sommerdag. Jeg derimot kan henge meg veldig opp i det og går med en teit innbilning om at andre faktisk bryr seg om sånt. Denne dommen blir ganske søkt i grunnen.

En ting jeg også vil si er at det ofte er stort fokus på overvekt og overvektsrelaterte kroppslige ting. Det blir såpass fokus på dette at man tror at undervektige er fritt villt. Det synes jeg er veldig synd.

Og så.. (skrivekløe) er det noe med hvordan man selv legger opp til å få kommentarer. Jeg tror nemlig at man ved å gå rundt med stort egetfokus på kropp, klager over kropp og beklager utseendet sitt lettere også får kommentarer som ikke alltid er så kloke. Jeg har ei tante som snakker om kropp nærmest konstant og hun får nok veldig mange flere kommentarer enn det jeg gjør, mye fordi jeg ikke snakker mye om det.
Hvordan man tolker kommentarene og hvordan man legger merke til det kan man også gjøre mye med.

Noe som er veldig interessant er hvordan mennesker tolker blikk. Det har mye med psyken å gjøre. Om man får et blikk kastet på seg på en PMS-dag på stranda er sannsynligheten større for å tolke det negativt enn positivt. En annen dag kan det være annerledes. Det er sjeldent at tolkningen av blikk er riktig dersom man tolker andres blikk som en dom over eget utseende. Det er jeg ganske sikker på.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Arkana: Har du ikke? :sjokk: Der jo SUPERRARE de ørene mine. :latter: Og vet du, min farmor som hadde makne ører, HUN valgte å flatte håret slik at hun kunne gjemme ørene inni håret. Ikke dra det bak ørene sånn jeg gjorde. :nemlig:

Harriet Vane sa for 12år siden:

Å, det var klokt sagt, Fnatten!

Kitty Bastard sa for 12år siden:

Jeg bryr meg ikke så veldig om hva andre syns og mener om utseende mitt, hadde jeg brydd meg om det så hadde jeg neppe gått på butikken med crocs for å si det sånn.Det handler overhodet ikke over hva jeg innbiller meg om hva andre ser; folk flest ser overhodet ingenting, og når de en sjelden gang ser så bryr de seg enda sjeldnere.
Jeg er så godt som usynlig, og det vet jeg.

Mine issues er mine. For meg handler det om hva jeg ser, hva jeg føler, og hvordan jeg har det. Noe av det handler om andre ting enn kropp; selvsagt. Men å si at problemet med trekkspillmagen ikke handler om at den er stygg og ubehagelig, det er jeg rett og slett ikke med på.
Jeg liker den ikke fordi jeg syns ikke det er noe fint, fordi det er ubehagelig med bukser, fordi det gjør vondt å sitte på visse måter og fordi det får meg til å føle meg konstant ufresh - den krøllete huden sammen med strekkmerkene ser skitten ut.
Jeg lever helt greit med det fordi jeg må.

IRL snakker jeg ikke om kropp, ikke min egen og ikke andres, jeg snakker ikke om dette i det hele tatt. Det er ingenting å snakke om.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Du har helt rett, jeg gjør ikke det.

Også skriver du mye annet fornuftig, som alltid. Bl.a:

Mine negative tanker om meg selv kan ikke begrunnes i en barndom med kritikk, i å bli målt med andre, i at mine prestasjoner har blitt undervurdert e.l. Jeg har hatt den tryggeste barndom, med foreldre som alltid har hatt stor tro på meg, og som aldri har fått meg til å føle meg mindreverdig. Jeg har hatt de beste vennene, som har vært støttende og trofaste.
Og derfor tror jeg det er ekstra vanskelig for mine foreldre og venner å forstå hvorfor jeg har så lav selvverd som jeg har.
Det er kun jeg som har satt meg selv lavere enn alle andre. SOm ikke har vært fornøyd med egne prestasjoner, og som har laget meg et negativt syn på egen kropp.

Men jeg har tatt grep, og da jeg starta med det endte jeg opp med en diagnose (som det selvfølgelig fulgte med en tilleggsdiagnose pga. ikke-medisinering i over 30 år.)
Den diagnosen har gitt meg en del svar på hvorfor jeg har fått så dårlig selvverd, og den hjalp meg til å forstå at dette ikke er normalt og at jeg må jobbe med det.

Klart det har ødelagt mange år av mitt liv og jeg vet det vil ta flere år før jeg klarer å ha så positivt fokus på meg selv, at det ikke overskygger en god del i hverdagen.
Og jeg drømmer om en sommer, der jeg med trygghet kan gå i bikini på stranda. :drømmer:

Kreps-77 sa for 12år siden:

Dette er jeg enig med deg i. Gode punkter.

Katta sa for 12år siden:

Jeg bør kanskje ikke si åpent hva jeg tenkte da jeg møtte deg, men det står i sterk kontrast til det du tenker om deg selv. :klemme: Dette med å nyte livet i bikini tror jeg kanskje ikke så mange gjør. Bikini er egentlig et ubarmhjertig plagg. En ting er at det er få som egentlig tar seg godt ut i bikini, men man er jo så innmari naken i tillegg. Vi er liksom ikke vant til å gå nakne rundt i offentligheten til vanlig heller. Gi meg et sjal rundt livet så føles det akk så mye bedre selv om jeg egentlig ikke er mer påkledd. :knegg:

Og så er det skremmende å se på bilder av seg selv fra tidligere tider. Jeg synes i hvertfall uten unntak at jeg så både pen og slank og frisk ut på de bildene. Så jeg prøver i grunnen å overbevise meg om at det må gå an å få det perspektivet i nåtid. Jeg greier det heldigvis mer og mer, for det er utrolig bortkastet misnøye å bruke energi på noe man uansett ikke får gjort noe med og som forstyrrer tilværelsen forøvrig.

Kreps-77 sa for 12år siden:

Takk, Katta. :klem:

Du har helt rett, bikini er ubarmhjertig. :lol: Jeg kommer aldri til å nyte å gå i det, men kanskje klarer jeg det uten å føle meg helt gugg.
Det er virkelig bortkastet tid og energi å bruke så mye tid på dette. For meg er det bare viktig å vise denne siden av saken, fordi jeg tror mange kan ha det slik som meg men det er ikke lett å stå fram å si det. I alle fall ikke dersom man føler at mange andre ikke er i nærheten av å være slik, eller at de forstå hvor fast denne tankegangen/misnøyen sitter.

Men jeg gjentar, det er kun vi selv som kan ta tak i det å få gjort noe med det (og kanskje må man tørre å be om hjelp.)

Divine sa for 12år siden:

Jeg kjøpte meg en svindyr bikini i fjor. Jeg fikk ikke brukt den da (kaaald sommerferie), men nå skal vi til varmere strøk i påska, så da blir det nok til at jeg bruker den. Skummelt, men jeg tenker at selve bikinien er i det minste fin. :knegg:

Éowyn sa for 12år siden:

Jeg var i "Syden" i fjor sommer og av en eller annen grunn var det bedre/annerledes å gå i bikini der. :vetikke:

rine sa for 12år siden:

Kjenner meg igjen. Jeg går gjerne rett fra senga til butikken hvis jeg må, uten å kaste så mye som et blikk i speilet og kunne ikke brydd meg mindre om hva folk synes. Selvfølgelig, vanligvis både vasker, kler og sminker jeg meg, jeg liker jo å føle meg vel, men det er virkelig mest for min egen del. :knegg:
Og så vet jeg ikke om mine, veldig beskjedne, kropp-issues har noe som helst med barndommen å gjøre. Jeg har så vidt jeg vet aldri fått høre noe negativt om kroppen min, snarere tvert imot, jeg husker f.eks mange av komplimentene jeg har fått. (Sikkert selektiv hukommelse, det har nok vært noen negative også. :knegg:) Så nei, jeg tror ikke jeg kan skylde på barndom eller at jeg er veldig redd for hva andre tror om meg. Og så leser jeg ikke selvhjelpsbøker, det blir litt for mye "finn din indre engel" etter min smak, så jeg tror jeg lever godt videre med magen min. :spiser sjokolade:

Teofelia sa for 12år siden:

Siden Katta tør si det, vil jeg også.

Jeg ble genuint overrasket over å lese om selvbildet ditt i denne tråden. Du ga ikke det inntrykket i det hele tatt på treff. :klemme:

Anne C sa for 12år siden:

Jeg har passert 40 år, og har vel egentlig bestemt meg for å prøve å godta meg selv mer eller mindre som jeg er. Jeg trener, spiser passe greit, og har det veldig bra. Nå skal jeg prøve å få orden på litt issues i hodet, og håper det gjør at andre ting går lettere. Målet mitt har aldri vært å være like tynn som jeg var frem til jeg var rundt 25 år. Da hadde jeg levd på ulike slankekurer siden jeg gikk i 6. klasse. Uten å ha noe som helst behov for det. Dit vil jeg ikke igjen. Jeg må jobbe med selvbildet mitt, og prøve å ikke la det ødlegge for meg.

Ru sa for 12år siden:

Jeg synes denne tråden er uhyre interessant ifht. kurset jeg går på om kongnitiv terapi. Her er det tankefeller/kognitive feil og leveregler all mass.
Riktig så fascinerende, i grunnen.

Bluen sa for 12år siden:

Kognitive feil? :what: Du godeste!

DM sa for 12år siden:

The ten forms of twisted thinking:
This shows how our kognition has some errors in the reasoning, that vil improve our lifes if we change them

• All-or-nothing thinking:
  You see things in black-or-white categories. If a situation falls short of perfect, you see it as a total failure. When a young woman on a diet ate a spoonful of ice cream, she told herself, “I’ve blown my diet completely.” This thought upset her so much that she gobbled down an entire quart of ice cream!
• Overgeneralization:
  You see a single negative event, such as a romantic rejection or a career reversal, as a never-ending pattern of defeat by using words such as “always” or “never” when you think about it. A depressed salesman became terribly upset when he noticed bird dung on the windshield of his car. He told himself, “Just my luck! Birds are always crapping on my car!”
• Mental filter
  You pick out a single negative detail and dwell on it exclusively, so that your vision of all of reality becomes darkened, like the drop of ink that discolors a beaker of water. Example: You receive many positive comments about your presentation to a group of associates at work, but one of them says something mildly critical. You obsess about his reaction for days and ignore all the positive feedback.
• Discounting the positive
  You reject positive experiences by insisting they “don’t count.” If you do a good job, you may tell yourself that it wasn’t good enough or that anyone could have done as well. Discounting the positive takes the joy out of life and makes you feel inadequate and unrewarded.
• Jumping to conclusions
  A.You interpret things negatively when there are no facts to support your conclusion. Mind reading: Without checking it out, you arbitrarily conclude that someone is reacting negatively to you.
  B.Fortune-telling: You predict that things will turn out badly. Before a test you may tell yourself, “I’m really going to blow it. What if I flunk?” If you’re depressed you may tell yourself, “I’ll never get better.”
• Magnification
  You exaggerate the importance of your problems and shortcomings, or you minimize the importance of your desirable qualities. This is also called the “binocular trick.”
• Emotional reasoning
  You assume that your negative emotions necessarily reflect the way things really are: “I feel terrified about going on airplanes. It must be very dangerous to fly.” Or “I feel guilty. I must be a rotten person.” Or “I feel angry. This proves I’m being treated unfairly.” Or “I feel so inferior. This means I’m a second-rate person.” Or “I feel hopeless. I must really be hopeless.”
• “Should statements”
  You tell yourself that things should be the way you hoped or expected them to be. After playing a difficult piece on the piano, a gifted pianist told herself, “I shouldn’t have made so many mistakes.” This made her feel so disgusted that she quit practicing for several days. “Musts,” “oughts” and “have tos” are similar offenders.
  “Should statements” that are directed against yourself lead to guilt and frustration. Should statements that are directed against other people or the world in general lead to anger and frustration: “He shouldn’t be so stubborn and argumentative.”
  Many people try to motivate themselves with shoulds and shouldn’ts, as if they were delinquents who had to be punished before they could be expected to do anything. “I shouldn’t eat that doughnut.” This usually doesn’t work because all these shoulds and musts make you feel rebellious and you get the urge to do just the opposite. Dr. Albert Ellis has called this “musterbation.” I call it the “shouldy” approach to life.
• Labeling
  Labeling is an extreme form of all-or-nothing thinking. Instead of saying “I made a mistake,” you attach a negative label to yourself: “I’m a loser.” You might also label yourself “a fool” or “a failure” or “a jerk.” Labeling is quite irrational because you are not the same as what you do. Human beings exist, but “fools,” “losers,” and “jerks” do not. These labels are just useless abstractions that lead to anger, anxiety, frustration, and low self-esteem.
  You may also label others. When someone does something that rubs you the wrong way, you may tell yourself: “He’s an S.O.B.” Then you feel that the problem is with that person’s “character” or “essence” instead of with their thinking or behavior. You see them as totally bad. This makes you feel hostile and hopeless about improving things and leaves little room for constructive communication.
• Personalization
  Personalization occurs when you hold yourself personally responsible for an event that isn’t entirely under your control. When a woman received a note that her child was having difficulties at school, she told herself, “This shows what a bad mother I am,” instead of trying to pinpoint the cause of the problem so that she could be helpful to her child. When another woman’s husband beat her, she told herself, “If only I were better in bed, he wouldn’t beat me.” Personalization leads to guilt, shame, and feelings of inadequacy.
  Some people do the opposite. They blame other people or their circumstances for their problems, and they overlook ways that they might be contributing to the problem: “The reason my marriage is so lousy is because my spouse is totally unreasonable.” Blame usually doesn’t work very well because other people will resent being scapegoated and they will just toss the blame right back in your lap. It’s like the game of hot potato— no one wants to get stuck with it.Sourse: Robert Burnes "Feeling good".

DM sa for 12år siden:

Og en litt kortere versjon på norsk:

                       <strong>Ti forvrengte tankemønstre</strong>

                              Ved identifisering av de automatiske tanker, er det en del  bestemte karakteristika knyttet til forstyrrelsene i tenkemåtene som en  vil opplve psykologisk bedring ved å endre på.

• Alt eller ingenting tenkning, som innebærer å se tingene sort/hvitt. For eksempel, hvis prestasjonene er mindre enn perfekt, så er alt en total fiasko.

• Overgeneralisering. Da opplever en enkelttilfeller som en endeløs rekke av nederlag. For eksempel, hvis en får en dårlig karakter, så vil en aldri klare de neste eksamener fremover, også danner det et fremtidig mønster med nederlag.

• Mentalt filter, som innebærer å dvele ved en enkeltstående hendelse og la hele vår verden farges av det. For eksempel, hvis vi har en presentasjon på jobben og mottar masse gode tilbakemeldinger, men en person sier noe litt kritisk, og vi glemmer alt det positive og bare tenker på kritikken vi fikk.

• Diskvalifikasjon av det positive. Å finne grunner til at positive hendeler egentlig ikke teller slik at en kan beholde et negativt synspunkt selv om vi får beviser på det motsatte. For eksempel: Hvis du gjør en god jobb og forteller deg selv at det ikke var godt nok, og at hvemsomhelst kunne gjort det like bra.

• Forhastede konklusjoner, som også kalles spåkonefeilen. Den innebærer at en trekker en forhastet negativ konklusjon og ”spår” at fremtiden blir slik.

• Minimering, maksimering og katastrofetenkning. Vi overdriver eller underdriver betydningen av begivenheter så de passer til det selvdestruktive synet vi har. Våre feil blir blåst opp og våre positive sider blir minimert.

• Emosjonell resonering. Man antar at ens følelser reflekterer virkeligheten, slik ting virkelig er. Man tenker at siden man føler seg dum, så må man være det.

• Skulle og burde tenkning. Man føler at ting burde være slik en forventer at de skal være og konsekvensen av disse irrasjonelle reglene blir skyldfølelse dersom de er rettet mot en selv, og sinne og skuffelse dersom det er rettet mot andre.

• Å sette merkelapp, en ekstrem form for overgeneralisering, man dømmer seg selv eller andre og i stedet for å se på handlingen, så ser en på det som egenskaper hos seg selv eller andre. ”Jeg eller han er en taper”.

• Personalisering. Å se på seg selv som årsaken til ytre hendelser som en ikke kunne ha forårsaket. Kilde:Oestrich H. Irene (2000): ”Tankens kraft, kognitiv terapi i praksis”.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Hva mener du med dette? At du ikke har vrangforestillinger eller at du ikke kan gjøre noe med dem?

rine sa for 12år siden:

Jeg for min del elsker vrangforestillingene mine og ville ikke kvittet meg med dem for alt i verden. :hjerter:

Bluen sa for 12år siden:

Jeg synes bare "kognitive feil" var et påfallende og rart uttrykk. Det hørtes mest ut som en slags hjerneskade. (Og nei, jeg følte meg ikke spesielt truffet.)

Harriet Vane sa for 12år siden:

Trollsplint er et bedre uttrykk, egentlig.

Ru sa for 12år siden:

:skratte:

Det heter nå en gang det, selv om det nok kanskje kan høres litt malplassert ut. Kanskje derfor man bruker "tankefeller" i stedet?

Dronningen sa for 12år siden:

Høyner deg med å levere i barnehagen i flanellnattdraktbukse, kåpe og vintersko. Jeg hadde hjemmekontor den dagen.

Nei sånne ting bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er ordentlig på jobb og ellers, men av og til så bryr jeg meg særdeles lite.