Jeg er lei vinter. Særlig sånn sørpe vinter, med sludd og vind. Nå er den på vei bort, snøen. Veiene er bare og deilig å kjøre på, vi ser litt gress her og der, og det er lyst om morgenen. :hjerter:
Så vår blir deilig! Men samtidig så er jeg sånn :gal: ift vår og sommer.
Det betyr også fokus på mindre klær på kroppen… det betyr mindre bruk av hold-in-strømpebukser under kjolene, det betyr slutten på deilige vinterstøvletter, gode jakker og det å kle seg litt inn - og ikke minst - i farger som jeg liker! :cool:
I tillegg er vinteren sånn at det er helt greit å være blek. :knegg: Ingen forventer at man er brun og fresh da. Men mot vår og sommer så dukker den ene etter den andre opp med brunere hud, lekre sommerlegger og fine småsko.
Jeg har blåhvite fotball-legger og bruker str 41 i sko, så jeg føler liksom aldri at de småskoene blir så veldig nette på meg anyway. :o
Er det flere som har det litt som meg? :sparke:
Eller er det sånn at alle elsker vår og sommer. :mumle:
Ingen sympati herfra. Jeg er ikke overvettes glad for å ha på meg færre plagg, men våren er min yndlingstid. Bare jeg har litt allergimedisiner så flyter alt så mye lettere når det er lyst ute og småsko. :hjerter: Jeg har funnet frem conversene.
Jeg har folk til å stelle i hagen. :knegg: (naboen er anleggsgartner og får lov til å slå seg løs, jeg betaler bare en regning i ny og ne). Det meste kan løses. :knegg:
Jeg er nok helt motsatt.. Fullstendig motsatt. Jeg elsker vår og sommer. Jeg har også bleik hud, store brede føtter som ikke passer inn i nette små sandaler og har en kropp som ikke passer inn på Paradise Hotel.
Jeg har heldigvis innfunnet meg med at folk ikke bryr seg så himla mye om hvordan kroppen min ser ut og jeg har ingen ting å skjule. Om noen ikke tåler mageheng og strekkmerker er det deres problem, ikke mitt.
Jeg har tidligere kjent på angsten for å vise meg i bikini på stranda og kjent på det vanskelige med å gå med bleike legger. Det var bare ødeleggende å tenke slik.
Jeg håper du vil få et godt forhold til kroppen du har Nessie. Det er OK å ikke like vår og sommer, men det høres mer ut som om det er synet på kroppen din som styrer forholdet til årstidene og det er trist.
Ja, jeg har heller ingen stor glede av å måtte kle av meg i bikini pga slapp mage etter to ks, utrent kropp og noen få kilo for mye. I tillegg har jeg sånne tynne sprengte blodårer på leggene som er så ulekkert at jeg kvier meg for å vise dem fram, ihvertfall før de blir skikkelig brune, da synes de mindre. Nå har jeg sikkert andre komplekser enn deg, jeg er liten og ganske nett med str 36 i sko, men man har alle sider ved seg selv som man ikke liker.
Skal man la utseendefokusering styre så mye av gleden over livet og det som faktisk er veldig bra? Man har flott mann, supre unger, fint hus, god jobb, fine venner og penger til å dra på dyr ferie. Skal man kanskje heller jobbe veldig med psyken og det å "drite i" at man ikke ser perfekt ut som en tjueåring og ikke er en sylfide på 45 kg?
Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, men merker at jeg har blitt såpass voksen at jeg prøver å ikke la det styre humøret. Det er slitsomt for de rundt deg og det er så mye annet enn hvor fantastisk man ser ut som er viktig i livet. Jeg har to damer på jobben, på 40 og 50, og de er så opptatt av utseende og lar det styre hele livet at jeg blir litt sliten av å høre på.
Jeg har jo ikke bed. Eller. Jeg har ett.. med to typer blomster/busker. Men den ene typen så litt dårlig ut i fjor, så jeg lurer på om jeg må skifte ut.
Ellers har vi bare plen. STOR plen som må klippes. :gal:
Uansett er det ALT for mye snø på plenen enda. Men det er deilig å ha grus på gårdsplassen istedet for is. :ja:
Men hvorfor skal man ha hage?
Jeg har aldri vært interessert i hage og synes det er mer enn nok å klippe noen kvadratmeter plen. Jeg driter i om naboer har blomsterranker, grønnsakhage og perfekte hekker. Det er deres interesse. Jeg trenger ikke være interessert i det samme og trenger ikke vise fram min hageflekk på samme måte. Det gjorde vi heller ikke da vi hadde 2 mål med hage. Plenen ble klippet, thats it.
Jeg er ikke hagemenneske med grønne fingre. Så hos oss har det vært og blir i nye huset også grønn plen, hekk og noen grønne busker muligens. Ikke blomsterbed. :skrekk:
Ja, jeg vet jo at det er synd at det er sånn. Men jeg har alltid vært misunnelig på de som har vært brune, og jeg føler det ser bedre ut å være noen kg for mye om man er litt gyllenbrun, enn når man er blåhvit. :knegg:
Det er ikke sånn at jeg graver meg ned og nekter å gå ut. Men jeg føler meg litt mindre vel på en måte, og nesten mindre vel enn da jeg var veldig overvektig, for da var jeg i det minste fast i fisken. Nå er det fryktelig mye løst fra midja og ned.
Jeg er jo sånn som ser slank ut med klær, fordi det da holder alt det løse inn, men naken slippes alt det løse fri. :blånn:
Vår betyr pollen. Vår betyr snufs og snørr - så da tygger jeg allergipiller og blir mer og mer ekstatisk lykkelig hver gang jeg ser en hestehov titte fram, den første blåveisen i skogen - flekken med snø på plena krymper for hver dag som går, og den plena har vi nå tenkt å legge terrasse på, for hverken gubben eller jeg liker plen uansett, i hvertfall når den skal klippes og stelles, noe vi ikke gjør.
Vår betyr mindre klær, og naboen er minst like blåhvit i huden som meg, så det gir jeg beng i! Og har naboene et problem med å se antydning til vaskeball i stedet for -brett på magen min, under vårkjolen, ja så er det naboen sitt problem og ikke mitt, all den tid jeg er for lat til å trene vekk den vaskeballen.
Vår betyr lyse morgener og lyse kvelder - jeg begynner leve når våren kommer, og den første lille grønne spire av et bjørkeblad kan få meg til å begynne å grine - a fordi jeg da må øke dosa allergimedisin og b fordi jeg blir så overstadig lykkelig for at vinteren er over for denne gang.
Det eneste fone med vinteren, er at den fører til vår, og jeg elsker, elsker våren! :lykkelig:
Det har også en sammenheng med at jeg ikke liker varme noe særlig. Jeg liker bedre sol og kald luft om høsten, det er så friskt og deilig! :hjerter: Dessuten er det liksom sånn at man har bedre samvittighet når man er inndendørs om høsten, enn om våren/sommeren. :humre:
Altså. Jeg er ikke sånn deppa ift til det. Men jeg føler alltid at det nesten ikke er LOV å ikke glede seg til vår og sommer. Mens det nesten er litt sånn at alle helst skal grue seg til vinter og mørke.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg elsker sommer, men kan styre meg for sommerklær. Jeg skulle ønske jeg kunne drite i de hvite traktorleggene mine, men det gjør jeg jo ikke. Så jeg går stort sett i olabukse hele sommeren i stedet for fine sommerkjoler. En gang skal jeg bli voksen og ikke bry meg.
Jeg ser at det kom veldig sånn ut. Det er ikke så ille altså. Men mange fokuserer jo på at de gleder seg til vår for å kunne gå med lettere og mindre klær, lyse farger og alt det der. Og da blir det veldig sånn gladting, mens at jeg føler litt på at det ikke er lov å føle det motsatt. :vetikke:
Og så kan det ha noe med at våren her i bygdegokk i Trøndelag ikke er så veldig sjarmerende.. :gal: Det er så veldig vintervår, med slaps, snø, regn, bløte veier, bløt bakke.. og alt det der.
Lange sommerkjoler! :highfive:
Det var poppis i fjor, og det får det være for meg i år også. Det er helt perfekt for meg. :nikker: Lange lette kjoler med sandaler. :hjerter:
Men jeg liker ikke stranda. Ikke bare pga at jeg ikke liker meg selv i bikini, men jeg liker ikke settingen. Varme, sand, folk og pes. Jeg synes rett og slett ikke det er særlig koselig.
Jeg hadde det sånn før. :klemme: Nå er det første vår på lenge jeg virkelig gleder meg, er langtifra tynn men en god del mindre og skal kose meg med det. Må bare få råd til å kjøpe litt nytt sommertøy. :)
Men jeg er superglad i høsten og, og vinteren, og det å ha årstider. :hjerter:
Jeg synes likevel det må være ok og ikke like kle av seg i bikini? :gruble:
Jeg har ikke så veldig lyst til å fake it - og gå på stranda i bikini for å bevise noe? :vetikke: Jeg liker det ikke, og det har jeg liksom aldri gjort.
Og ja, det har helt sikkert sammenheng med kommentarer og mobbing av hudfarge og kropp opp gjennom åra, men det er liksom ikke bare å legge det bort sånn uten videre heller.
Vår og høst er herlige årstider, og jeg gleder meg til varme sommerdager i nytt nabolag og nyhus. :hjerter:
Men jeg liker ikke at det er så varmt at jeg svetter og at jeg må vise bar hud og sånn. Jeg liker bare varme og supersommer hvis jeg ikke må gjøre noe og bare kan sitte stille og nyte. :nemlig:
Jeg liker lange kjoler, men de kjolene som skal være fotside når meg alltid til litt for langt opp på leggen til at det kan se ut som det skal være sånn. :mumle:
Jeg skjønner Nessie veldig godt. Jeg er blek. Jeg har veldig dissende lår og masse åreknuter. Det betyr bye-bye til alle skjørtene og kjolene mine, og jeg trer inn i buksesesongen. Det skal nemlig mye til før jeg går i skjørt/kjoler uten strømper under slik som beina mine ser ut. Og dere som sier "neeeei da, det er bare å like seg selv", skal få tilsendt et close-up-bilde av beina mine, så tenker jeg at dere tier stille. :knegg:
Jeg liker ikke varme. Og ikke sterk sol. Jeg burde flytte til Jan Mayen eller noe sånt.
Så våren/sommeren er slitsom på det viset. Pluss at jeg må begynne å tenke på å ta meg av verandaen. Den trenger nye møbler, nye planter, maling, lakkering, nytt vindu, osv. osv. Og selv om jeg elsker den store verandaen min, så er den en kilde til dårlig samvittighet over at jeg ikke utnytter den bedre. På vinteren ofrer jeg den dog ikke en tanke.
Jeg misliker vinter og høst - jeg forbinder det stort sett med forkjølelse avløst av ny forkjølelse, influensa, omgangssyke, vond hals osv. osv. Vår og sommer, derimot. :hjerter:
Og jeg er veldig som deg. Ikke så glad i sol og varme, og som du sier; vårt uteområde og store veranda er kilde til akkurat det samme som du sier… litt sånn dårlig samvittighet fordi den brukes for lite. :flau:
Jeg har stort sett samme skavanker som deg, Nessie. Blek hud, noen kilo for mye (og nå fikk du meg til å gruble over skostørrelsen også, selv om den er litt mindre :knegg:) men jeg har valgt å bosette meg i et land og en landsdel der antall dager det er naturlig å sprade rundt i bikini er i fåtall. Derfor velger jeg å ikke ta bikinisorgene på forskudd, det blir ikke mange slike dager. :niks:
Jeg går stort sett i T-skjorte/topp, bukser til knærne el. leggen og ballerinasko hele sommeren. Funker greit, så lenge leggene er barberte, får de være så bleke de vil. :tøff:
Jeg er litt her.
Hvis jeg ikke kan ha skjørt og strømpebukse (med det kan man sørgelig ofte i trøndelag. :knegg: ) så er det lange shortser og korte bukser som er greia.
Verandaen vår brukes masse, men vi gjør for lite ut av den. For lite fancy møbler. Ikke så veldig mange planter og stæsj. Jeg får skaffe meg en verandainteriørdekoratør eller noe.
Jeg velger glatt bort bikinitruse. :knegg:
Men jeg kan gå i capri og bikinitopp.
Og for meg handler det liksom ikke om «noen kg for mye». Med klær på ser jeg forholdsvis slank ut, og synes det er helt ok å bruke ca 42 i bukser. Men uten klær er det liksom ikke en 42 str, da er det løs hud .. og ja… alt er løst liksom. Jeg kan ikke gå i shorts, for når jeg står så siger alt ned mot knærne, og det ser veldig veldig pussig og rart ut. De fleste ser for seg hvordan en som har alt av overvekt på mage ser ut etter slanking, når hele magen blir hud og alt er løst. Mine lår var størst, det går liksom ikke helt an å forklare.
Men det er ikke kun det i seg selv som gjør at jeg synes sommer ikke er min favorittårstid altså, det er mange små ting, som gjør at det i sin helhet slår dårligere ut en favoritten, høsten. :nikker:
Ser den, Nessie. Jeg ser også slankere ut med klær, (Stort sett tror jeg de fleste over 30 ser bedre ut med klær. :humre: ) og jeg liker helt klart vår og høst bedre enn sommer, men sommeren har for mange positive elementer (lange kvelder, late dager) til at jeg orker å dvele så mye med klær&kropp og sånn. Uten at jeg dermed sier at jeg ikke skjønner hva du snakker om.
Eg nekte å la mine egne skavankar føre til at eg ikkje nyte sola og sommaren så mykje som hjertet mitt vil! Denne tråden fikk meg til å tenke på bleike leggar, magen min som ikkje ser ut i bikini og grevinnehenga på overarmane mine. Men ikkje søren om det skal få ta vekk gleda mi over sommar, strand, sjøbading og sommarkjolar til kneet!!
at det er enklere å få trent, siden jeg kan løpe ute
Men jeg gruer meg til å måtte ut av de behagelige støvlettene mine og over i vonde småsko. Jeg har veldig bred fot, så med mindre jeg går i sportssandaler, er alle småsko ganske vonde. Og så må jeg shoppe (noe jeg hater), for jeg trenger lette bukser. Og kroppen min liker ikke bukser, jeg har helt feil fasong. :sutreputre:
Eg forstår deg godt Nessie. Men for min del gjeld det ikkje så veldig det med kle og sko. Jo, eg syns det er plagsomt å skulle barbere og lakkere heile tida - det er litt stress, men elles syns eg påkledning er lettare om sommaren. Men eg har problem med det fine veret. Ein blir beint fram stressa av det. Det å sitte inne er ikkje koselig lenger, for det er jo så himla fint ver ute, og ein bør nyte dagen. Eksempelvis dra og bade (masse jobb å pakke og komme seg ut, smøre niste osv osv). Ein burde gå ein tur, men eg vil aller helst gjere andre ting. Antagelig er eg ein stuegris? Og da blir eg veldig urolig når sommaren kjem, for det er forkastelig å sitte inne. Eg blir plaga av dårlig samvittighet.
Med nytt hus blir det kanskje betre? Nå har vi ingen hage, ikkje noko uteareal, og bur midt i trafikken.
Og så hatar eg å heimekontor på sommardagar. Eg kan ikkje fordra sola mot skjermen, heten i rommet og alt eg går glipp av. Om hausten og vinteren kosar eg meg med arbeidsoppgåvene, om sommaren får eg lite gjort og får stressnakke.
Du får ta en Trondheimstur, så blir jeg med! :hyper:
På shopping.
Jeg har også bred fot altså, men synes blant annet de Biancosandalene er ok å gå i. :nikker:
Jeg er stor fan av vår og høst, har til en viss grad sansen for vinter, sommeren går så fort og er så stappfull av jobb at jeg ikke rekker å tenke over den.
Jeg lar dog ikke "hva skal jeg ha på meg?"-problematikken ha noe å si i forhold til hvordan jeg tenker om årstidene.
Jeg elsker våren, da er jeg på mitt beste :D
Blid og fornøyd kone og mamma, forelsket i mannen og skikkelig våryr.
Høsten er fin med flotte farger, og that's it, ellers kunne vi fint hoppet over høst og
vinter(litt vinter i desember hører med).
Våren gir meg masse energi og får meg til å glede meg til hva jeg har i vente, les: ferie og sommer!:lykkelig:
Dette er skrekkelig fremmed. Jeg tror rett og slett jeg tenker mindre over hvordan jeg ser ut, og tror egentlig jeg er heldig med det. For da klarer jeg i større grad å nyte sol og varme.
Selv om jeg har lært meg å like å gå på ski klarer det ikke å overskygge mine negative følelser for vinteren.
Også er det bikini-ditt og strand-datt. Jeg kan trene og slanke meg til jeg blir blå. Jeg har innsett at det aldri vil gi meg "bikinikropp". That train has sailed. Og det er ganske sårt. Jeg kan velge å gi blaffen, og jeg prøver, men jeg blir likevel såret av den stadige påminnelsen om at kroppen min ikke er "summer-worthy".
Våren er jeg litt ambivalent til. Jeg har ikke vinterdepresjoner, men vårdepresjoner. Virkelig seriøst vårdepresjon.
Men om våren og sommeren er vi masse, masse ute i hagen, lager nesten alle middager ute, og det er veldig deilig å kunne sitte ute i sola og lese en bok, eller ta seg en gåtur uten å fryse ihjel.
Er bikini og strand så stor del av sommeren i Norge altså? Jeg tror jeg var sånn omtrent tre dager på stranda i fjor sommer, og da var det så kaldt at bikini var utelukket. :knegg:
Nei, nå synes jeg betydningen av å ta seg godt ut i bikini/sommerklær overdrives på alle måter.
Jeg er uansett for gammal til å sprade rundt på stranda, så den reklamen vekker ikke mye i meg. :niks:
Sånn sett er det bedre for meg å være 40 enn 20.
Det er virkelig bare et fåtall som har bikinikropper som i reklamene. Men sommeren er for alle. :nemlig: Er det fint vær hos meg, så gjør jeg som jeg vil, jeg liker også sol og vil nyte den. Jeg vil ikke bruke energi på å mislike utseendet mitt, jeg vil nyte sola og det som følger med den.
Litt av problemet mitt er jo at jeg ikke er så glad i sol, så da blir det på en måte dobbelt ille når jeg i tillegg må slite med varmen og det sterke lyset, også må kle av meg såpass at jeg sliter med å føle meg vel.
Jeg ser den. Hvis man misliker lyset og varmen, så er ikke sommeren noe særlig. Mitt poeng er at de som liker lys, sol, varme skal nyte det uansett utseende. Det at det har sommer har jo ingenting med utseendet vårt å gjøre, og vi burde la være å tenke på at vi skal gjøre oss klare for sommeren ved å slanke oss inn i bikinien.
I nesten 20 år av mitt liv har jeg ikke hatt mulighet til å finne bikinitopper som er praktisk mulige å bruke. Jeg måtte bruke en ganske kjerringaktig spesialbadedrakt på stranda. Det var det INGEN andre som brukte tror jeg og jeg mistenker at mange her på forumet ikke ville vist seg i en slik. Dersom jeg lot være å gå på stranda fordi jeg ikke kunne gå med bikini så ville jeg gått glipp av utrolig mye bra om sommeren. I tenårene lot jeg det hindre meg og jeg gikk med store t-skjorter. Valget om å droppe t-skjortene og gå med et mer praktisk plagg, selv om det skilte seg ut var ikke lett, men det var bare jeg som kunne ta det.
Det er ikke enkelt og det er vanskeligere jo større fysiske utfordringer det er snakk om, men jeg er overbevist om at dommen de fleste feller over seg selv er temmelig mye hardere enn dommen andre feller.
Er det snakk om å takle varmen så gjøres det også bedre ved heldekkende, tynne plagg enn ved å gå i bikini altså.
Jeg har reist en god del i virkelig varme land og tanken på å gå i bikini der er helt fjern fordi det er alt for varmt.
Lette, vide sommerbukser er det mest behagelige. Men det blir man jo ikke akkurat brun av å gå i. :sukk: Jeg får heller være blek og interessant. :knegg:
Jeg skjønner Nessie på et vis for etter at jeg la på meg ekstra pga sykdom mm så er jeg ikke helt venn med kroppen min. Jeg er lita og de 10-12 kiloene er altfor mye. Jeg har alltid vært vant til å være lett i kroppen. Jeg tenker litt på at kanskje reagerer folk på at jeg har forandret meg og dette går utover selvtilliten. Mye sitter nok i mitt hode.
Men likevel så elsker jeg våren og sommeren:) Det å gå med bare bein i sandaler. Lite, lette klær. Kjenne varmen. Herlig.
Jeg elsker hagen:) selv om vi faktisk på sikt vurderer å kjøpe oss leilighet/rekkehus nettopp for å få bedre tid til å nyte livet og fritiden.
Vi bruker alltfor mye tid på å vedlikeholde og å holde ting i orden.
Når solen og krokusen titter frem da kjenner jeg at jeg blir våryr:D
De siste årene har jeg sittet inne hele vinteren enten pga sykdom eller skader. (En evig ulykkesfugl) så derfor har jeg sett ekstra frem til våren. Det å komme meg ut, gå turer og å kjenne at "nu livnar det både her og der":D
Du er så vakker Nessie:klemme: og utrolig flink til å kle deg. Skulle gjerne hatt et kurs. Gi skiten i bed og hage om du ikke liker det. Gjør det som gleder deg.
Vi som har smerter i ledd mm bør nyte varmen og solen. Iallefall for meg er det god medisin.
Men det er pesete å bruke 10 minutter hver morgen på å barbere leggene for så å smøre grundig, grundig, grundig kun for å få et resultat som stort sett er nesten umerkelig og hvis det merkes, så er det fordi det er skjoldete.
Noen av oss blir ikke brune av å gå i bikini heller.
Jeg gikk i korte bukser nesten 5 uker i strekk sist sommer og var på stranda veldig mye. Leggene mine får ikke farge likevel.
Jeg pleier å gjøre det ca hver tredje dag. På kvelden. Tar bare litt ekstra tid ifht vanlig fuktighetskrem. Pleier å se greit ut, selv om det av og til skjer noen uhell. Men smører man tynt er sjansen større for å unngå skjolder. Om man er helt hvit, synes jeg det er lite som skal til for at huden ser jevnere og " freshere" ut.
Det virker så trist å grue seg og ikke kunne nyte sommeren på grunn av kroppskomplekser og klær. Jeg elsker virkelig sommeren, det er da jeg føler aller mest at jeg lever, jeg syns det er deilig å bade i sjøen, være på stranda, sitte på verandaen. Og jeg liker å gå i shorts og sommerkjoler og sandaler. Det var noen år jeg ikke likte meg så voldsomt i bikini, men det har jeg heldigvis klart å blåse i igjen, og jeg tror de fleste på stranda blåser i hvordan andre tar seg ut i badetøy. Jeg skulle ønske alle bare kunne nyte de få varme fine dagene vi har, uten å måtte bekymre seg for sånt. Bikiniformen som det står om i ukeblader og sånt må en bare overse.
:lol: Dette innlegget oser det positivitet av altså.
Ang. HI. Jeg kan ikke helt se det store problemet. Vi bor jo i Norge. Nessie, du bor i Trøndelag. Det kan da umulig være så mange dager som er så varme at det ikke er lov med en tights under kjolen?
Eg er så enig. For bikini på stranda går ALLE i her eg bor. Med ALLE meine eg alle størrelser og aldre.
På gymnaset i bygda her er lyset av i jentegarderoben når det dusje. Det er heilt vanlig liksom. Og da tenke eg kor ufattelig trist det er og ufattelig fæle vi jenter og kvinner er mot kvarandre.
Her er det vanlig å dusje med bikini, sånn at ingen skal se hvem som har stygge pupper. :gal:
Jeg er rødhåret, men blir brun. Jeg har fine lår og legger, men ikke særlig fin mage. Men jeg stappet den ned i en bikiniboxer og nyter sol, vår og sommer. Ikke kul om kroppshysteriet skal få ta fra meg sommergleden.
Ja, der har du meg også. :knegg: Det finnes ikke det plagg jeg tar meg dårligere ut i enn bikini (OK, da, badedrakt, siden jeg tross alt har ganske fin mage :knegg: ). Akkurat det gir jeg litt beng i, kjenner jeg, og med en helt mild selvbruner (ACO, Nessie ), blir leggene akkurat så mørkehvite at man slipper "festlige" kommentarer. Jeg har veltrente bein, men sprengte blodkar over en lav sko, og jeg øver meg på å gi blaffen.
Jeg er sterkt overvektig. Jeg går på stranda i bikini. Det er helt sikkert ikke pent, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal lære ungene mine at det er lov til å nyte sol og bading helt uavhengig av størrelse.
Ellers forsøker jeg til en viss grad å dekke til de mindre flatterende delene av kroppen min, men jeg blir trist av å være på stranda med tykke damer som går i fullt antrekk.
Om man ikke velger strandliv så gjør man da ikke automatisk det? :gruble:
Det er da ikke alle som liker strandliv, uavhengig av utseendet og vekt?
Jeg er veldig bevisst kroppsfokus, og prater aldri om at jeg ikke er med på ting pga at jeg er misfornøyd med kroppen min.
Det virker ikke som min datter på 6 fortsatt har tenkt over mat/snop opp mot vekt. Her sprader vi naken rundt alle mann, og jeg har aldri snakket negativt om hverken min egen eller andres kropp ovenfor barna mine.
Nei, det er absolutt ikke alle som liker strandliv, helt uavhengig av hvordan de er fornøyd med kroppen sin. :) Det er jo mange som ikke trives med vintersport også. Men det er trist hvis kroppsfølelsen skal hindre noen i å kose seg på stranda hvis de har lyst til å være der. På de strendene jeg befinner meg om sommeren syns jeg det er alle slags kroppsstørrelser og hudfarger ihvertfall, det er ikke mye ... Hva het nå den serien med livredderne som gikk på tv for lenge siden? :)
Men klart at kroppen og opplevelser rundt strandliv som ung har preget meg. Det er ikke så kult å være på stranda som tenåring, og så få høre det på festen samme kveld, at man var observert, og at man som ut som en bleikfeit gris. :o
Det er mye snakk om kropp her inne på Fp også, da. Om hvor fast og fin man har blitt etter trening, osv. Jeg blir deppa av det. Jeg blir aldri fast i kroppen igjen. Ikke uten kosmetiske inngrep, og det vil jeg ikke ta.Og åreknutene mine kommer tilbake etter fjerning, og det er det verste. Ingenting regnes vel som mer kjerringaktig enn det.
Jeg vet. :nikker:
Og jeg er veldig bevisst dette altså. Vi prater om det også. Særlig nå når hun går på svømming på skolen. Hun fortalte da at noen skiftet bak håndklær i garderoben, men at de måtte ta vekk hånduken da de dusja altså. Men det er sånn at hun observerer det, men ikke helt skjønner hvorfor enda.
Hun ser jo at jeg ser større enn andre, og at andre er større enn meg. Men enn så lenge virker det som om det bare er en observasjon. Og hun kobler det fortsatt ikke opp mot mat og sånn virker det som. :niks:
Men som sagt. Her i hjemmet har vi et veldig avslappet forhold til kropp. Vi er alle nakne på badet og vi dusjer sammen. Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil på stranden pga at jeg ikke liker kroppen min. Vi har i grunn prata lite om stranda, for det er ikke strand sånn i umiddelbar nærhet. :knegg: Vi har også vært i svømmehall sammen alle etc.
Men ja, jeg har også hatt barn i barnehagealder som kommenterer sin egen kropp ut i fra hva mamma har sagt. :sukk:
Min favoritt er sitatet "brunt flesk er penere enn hvitt flesk". Da føler jeg meg virkelig fin og vellykka :knegg: (men jeg har blitt bedre, altså - i fjor gikk jeg med bare legger helt fra påskedagene).
Det at jeg er blek gir jeg mer og mer beng i. Min naturlige er farge er litt sånn kefirblå på vinteren. Den kan fort bli rosa på sommeren. Den går derimot ikke over i brun, men tilbake til hvit. Pittelitt farge får jeg, men det er jammen ikke mye. Ikke så glad i strandliv jeg heller. Det blir jo sand overalt! Svaberg på hytta er mer min stil. Nå er ikke strandliv noe som er mulig så mange dager i året i Trøndelag. Jeg går med bare legger i småsko så fort jeg får sjansen. Bianco-sandalene mine ble brukt til langt utpå høsten altså. Jeg elsker vår og sommer selv om kroppen og klessmaken kler bedre høst sånn sett.
Jeg syns mørkehvit-ordet til Bluen var morsomt. :) Jeg er ikke heller noen nøttebruning, men jeg får farge om sommeren hvis jeg er ute i sola (og det er jeg jo, fordi jeg liker det), og jeg liker godt å være litt annerledes enn om vinteren. Det nytter ikke å sammenligne seg med de som har hud som blir mørkebrun og dyp gyllen, jeg får bare være fornøyd med at min sommerfarge er lysebrun.
Det er absolutt mye kroppsfokus og slankesnakk og treningssnakk på forumet her, men det må en jo nesten bare prøve å hoppe over eller ikke la gå inn på seg.
Nå er jeg kanskje fryktelig slem, men noen av dem som snakker mest om kropp (og negativitet om egen kropp) her på FP er nettopp dere to. Bluen: du omtaler dine "enorme" lår og pæreform (og jeg har sett deg: Du er tynn, ser utrolig ung ut, har flotte former og har en kropp de fleste bare kan drømme om) og du Divine omtaler deg selv som slapp i fisken og "hengete", noe du absolutt ikke er!
Jeg tror ikke dette forumet er helt sunt å måle seg selv med utseendemessig altså. Det er et voldsomt fokus på det med vekt og utseende her syns jeg. Dessuten så har alle noe de er sensitive på også. Noen her inne syns de har blitt superslanke når de går inn i str 38, noe jeg også er enig i da. Mens andre syns de er tjukke når de må opp i str 38.
Noe av det vanskeligste med å være kvinne syns jeg er at det er så høye "krav" til hvordan man skal se ut og være. Krav i hermetegn, for vi trenger jo ikke se på det som krav. Dette er helt egenskapt også. For skal jeg i basseng eller på strand føler jeg at jeg må høvle både her og der. For også her inne uttales det jo om hvor heslig det er med hårete legger feks. Hva med de som har bikinilinje som aldri slutter før det er snakk om behåring på lår. Eller de av oss som har hår på overleppen.
Vi må ærlig talt begynne å kunne godta kvinner slik de (vi) ser ut fra naturens side. Og jeg kjenner at jeg virkelig mener dette. Men jeg klarer jo ikke leve slik. Disse kravene og forventningene ligger dypt i meg. Og som Nessie har jeg vokst opp med å få høre hvor blek jeg er. Akkurat det klarer jeg å drite mer og mer i. Da er det værre med magen syns jeg. Og beina mine, som alltid har vært stutte og tykke, enten de har passet i bukser med str 36 eller 42.
Ble et litt rotete innlegg dette. Men poenget er vel at jeg kjenner igjen følelsene til Nessie. Men selv klarer jeg å drite bittelitt i hvordan jeg ser ut. Og jeg elsker vår og sommer, men skulle ønske jeg ikke var så varm i meg selv, slik at jeg hadde sluppet å bli så svett.
Jeg liker dessuten å holde på ute. Pusle i hagen, sole meg, ligge på plenen og lese, grille, rusle en tur, ja stort sett er vi mye ute når det er fint vær.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
