Stellebord sa for siden:
:hjerter:
Sånn vil jeg også være!
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Stellebord sa for siden:
:hjerter:
Sånn vil jeg også være!
ullmor sa for siden:
Det som er spesielt med denne tråden er at mange av dere vet hvordan de andre brukerne ser ut, dermed blir tilbakemeldingen annerledes enn for meg som ikke vet hvordan noen av dere ser ut.
Jeg tenker at i tilfeller som tenåringer som har et forskrudd syn på hvordan de ser ut er det viktig og riktig å gi tilbakemelding på hvordan de ser ut. Det hjelper antakelig lite å fortelle at de ser superflotte ut, for en gamlings syn på skjønnhet er per definisjon ut. Det som heller går an er å be tenåringen vise et bilde av en tynn kropp og en fet kropp og deretter fortelle hvor stor h*n mener sin egen kropp er. Det blir en realitetsorienterende måte å gi tilbakemelding på, som kan får øynene opp.
Å føle seg tjukk handler minst av alt om det ytre og mest av alt om selvbildet. Hvilken forskjell skulle det gjøre å miste fem eller få ti kilo?
Divine sa for siden:
Høh? Men hva om tenåringen ER overvektig da, og er like stor eller større enn den "fete" kroppen. Hva slags realitetsorientering skulle man få av det? Eller, når jeg tenker meg om, hva slags realitetsorientering kan noen som helst få ut av dette? "Denne personen er tynn, denne er tykk og du er DER på skalaen?" Hva i all verden skal man få ut av DET?
Maverick sa for siden:
... og skal liksom da den større kroppen være skrekkeksempelet? :what:
Divine sa for siden:
Ja, det lurte jeg også på. "Neida, du er ikke så schvær som hun på bildet". :gal:
ullmor sa for siden:
Fordi at man da har noe reelt å forholde seg til. Det er en innfallsvinkel til å ta tak i et problem. Det er selvsagt den som har urealistisk forhold til kroppen som skal velge ut bilder, ikke hjelperen.
Divine sa for siden:
Hvorfor tror du at en tenåring som sliter med selvbildet, nødvendigvis har et urealistisk forhold til kroppen sin?
ullmor sa for siden:
Mange med spiseforstyrrelser har det. Det er ikke dermed sagt at alle som sliter med selvbildet har sf.
Maverick sa for siden:
... og det er den slanke kroppen som er idealet. :knegg: Herregud. :rister oppgitt på hodet:
Filifjonka sa for siden:
Det fins mange som har et urealistisk bilde av kroppen sin. Jeg følte meg i mange år litt tjukk, og jeg var egentlig godt undervektig. Da kan det kanskje være en øyeåpner at man blir vist hvor man egentlig hører hjemme på skalaen. Men jeg vet jo ikke om det hadde hjulpet. Når jeg ser bilder fra den tiden ser jeg skinn og bein.
ullmor sa for siden:
.. men når man likevel føler seg for tjukk, hva ligger i det? Hva er det som ikke stemmer i livet som blir formulert som "jeg er for tjukk"? Hvorfor føler man seg på utsiden av normalen?
Det er interessante spørsmål som kan være hjelpsomme for å forstå hva som skjer. Er det kroppen eller følelsene for kroppen, som symbol for andre ting, som er problemet.
Filifjonka sa for siden:
Det kan jo være veldig mange årsaker til sånne ting, både dyptliggende og litt enklere saker.
Katta sa for siden:
Er det blitt den store tråden om hvem som har lov til å føle seg misfornøyd med kroppen sin nå? Og jeg som hadde tenkt meg inn og si at jeg har større problemer med hva naboene måtte synes om hvordan jeg steller (eller ikke steller) rundt husveggene enn om hva de synes om kroppen min med og uten klær? :knegg: Men nå liker jeg vår også.
Men altså - det var jo på moten å være lys i huden? Har det gått over? Jeg nekter å innse at det har gått over. :nemlig: For alle som føler seg for lyse i huden anbefaler jeg en tur chartertur sammen med briter. :nemlig: Da følte til og med jeg meg gyldenbrun.
Divine sa for siden:
Men, ullmor, du viser jo helt klart her at du ser på en slank kropp er idealet, og at lykken er å få bevise overfor en tenåring at neida, du er ikke så tjukk som du tror. Hva om man er så tjukk som man tror? Eller hva om man ikke er det, og det ikke hjelper det fnugg på selvbildet? Eller hva om det ikke går på det med vekt i det hele tatt, men andre kroppslige ting?
Nessie sa for siden:
Det er fortsatt mote for kjendiser og modeller tror jeg. :filer:
Stellebord sa for siden:
Jeg synes blekt er vakkert. :hjerter:
Nessie: Jeg mener ikke at du eller andre er overfladiske eller hvahardu som føler på disse problemene. Jeg har jo mine issues jeg også, jeg bare fortrenger dem kraftig, og det er sant, men kompleksene krymper av å ikke få næring. ;)
Divine sa for siden:
Jeg har helt sluttet å lese moteblader. Ikke at jeg leste dem så ofte før heller, men nå leser jeg ikke slike blader hos frisøren en gang. Jeg blir utrolig deppa, og føler meg som som en ulekker taper når jeg leser dem. Og å kutte dem ut har i alle fall hjulpet på det viset at jeg ikke blir så deppa av å gå til frisøren lenger. Jeg kunne ikke fatte hvorfor jeg alltid følte meg så råtten etterpå, men så innså jeg hva kilden til problemet var ...
Anne C sa for siden:
Men Divine og Nessie, kroppsbildet deres har vel forandret seg noe?
Tussa sa for siden:
Dette er jo rett og slett skikkelig trist syns eg. :klem:
Divine sa for siden:
Jeg kan bare svare for meg selv, men ja, så absolutt. Jeg føler meg stort sett vel når jeg er kledd nå, mens jeg tidligere ALDRI følte meg vel. Og det er en stor forskjell. Og det verdsetter jeg høyt.
Divine sa for siden:
Nah. Jeg er egentlig bare glad til. Slike magasiner er jo bare noe skjit likevel. Like greit å holde seg unna dem.
Nessie sa for siden:
Jeg leser moteblader og synes sånt er stas jeg. Og jeg innrømmer at jeg nyter å kunne gå inn i vanlige butikker og handle klær. :nikker: Det er helt greit å være en str 40/42. Og jeg har ingen problemer med å se at jeg jevnt over «kan» å kle meg, og vet hva som passer og ikke passer meg liksom.
Men det er litt derfor at vår/sommer er mer slitsomt. For etter 60 kg vektnedgang er ikke huden som den var, og for min del er hovedproblemet lårene, siden jeg alltid har vært størst der. Det er ganske så ulekkert, og jeg trives rett og slett ikke med det. Men jeg jobber med saken. Jeg vurderte jo å operere puppene også, for der er det også kun hud igjen. Men jeg har kommet over det nå, for det er greit å «kle inn» liksom. Men klart. Det er noe med det at man skulle ønske at man kanskje var en 40/42 «hele året», og at knekorte kjoler var like lekkert året rundt.
rine sa for siden:
Jeg er faktisk mest på linje med Maverick i denne tråden.
Jepp, tråden tar opp bagateller i den store sammenhenger (som 80 % av de andre trådene på FP) Og, jepp, det er lov å minne folk på at det tross alt bare en bagatell, (det skal jeg jammen gjøre neste gang noen klager på barnehagedresser med hull i o.l) men det er også lov til å gjøre det på en OK måte.
Dixie Diner sa for siden:
Bare for å nevne det; det er nå over 5 år siden min operasjon og huden er blitt bedre av seg selv. Jeg hadde heller ingenting igjen av puppene og vurderte å operere fordi jeg ikke ville se ut som en åttiåring oventil (det var bare løs rynkehud der), men nå er de helt fine igjen, av seg selv. Lårene ser også bedre ut selv om det er endel løshud der. Magen opererte jeg da, og det angrer jeg ikke på. Men greit å tenke på at kroppen kan forandre seg drastisk på få år. :)
Maverick sa for siden:
Faktisk? :snurt:
rine sa for siden:
:knegg:
Nessie sa for siden:
Magen min er jo ikke lekker, men det er liksom greiere med den, for det å ha litt mage etter to barn og alt, det er ok føler jeg. Men jeg var definitivt størst over lår og rompe, og det merkes veldig på huden.
Storm sa for siden:
Wear sunscreen. Don't read beauty magazines.
Lille meg sa for siden:
Ååååh. Den er så fin, Storm.
"sing"
"dance"
:hjerter:
Harriet Vane sa for siden:
Det er - etter hva jeg definerer som OK - ingen som ikke har tatt opp ting på en ikke-OK måte i denne tråden.
Jeg mener at det er absolutt på sin plass å påpeke at noen ting er bagateller i den store sammenhengen. Jeg kan fint blåse opp ting som egentlig er bagateller, som går over, som ikke er så farlig, det bare kjennes sånn når jeg står midt oppi det, og da er det på sin plass med en kjærlig klask i bakhodet og et vennlig "Hallo! FOOOOKUS!".
Mani sa for siden:
Er det ikke et ordtak som er nokså dekkede i denne sammenheng? En får være som en ble når man ikke ble som man skulle eller noe lignende. :knegg:
Klask i bakhodet og søstersolidarisk høres bra ut i mine ører. Selv skal jeg snart også på ferie til varmere strøk og jeg skal da sannelig ha denne tråden langt fremme i bevisstheten. :) Det blir bra!
Dronningen sa for siden:
Bare et innspill, siden kropp nå ble tema, og ungdom, og fasong et.c. Hva min mor skulle gjort, som hun ikke gjorde, og som jeg ikke kan fatte og begripe at hun ikke innså. Når ungen din vokser til å bli 1,69, så kan man ikke nødvendigvis forvente at kroppen i tråd med vektst av pupper og lår, skal holde seg på under 60 kg for evig tid. Noen gjør det, men noen gjør det ikke, og de er ikke overvektige av den grunn. Utrolig hvor forskrudd hodet mitt ble av vekt og skam og liten info om kvinnelige former og hva det innebærer. Å måtte endre på bunaden etter konfirmasjonen er ikke rart. Det er helt normalt. :gal:
I dag er kroppen både småskrukkete her og der, vårslapp, arr etter kviser og vannkopper, nesten puppeløs, men en rompe som egentlig skaper forvetninger om et større frontparti. Jeg veier mer, og ting er annerledes fordelt, men er generelt mer fornøyd nå enn jeg var da jeg var yngre. Jeg gjør det beste ut av det jeg har, forkuserer på det positive, og gjemmer det negative. Det kunne vært verre. Alt kunne vært verre. Jeg sprader ikke rundt veldig avkledt sommerstid, men er en frossen person som liker varme og sol. Jeg soler meg i ny og ne i løpet av året også, får litt energi, og har nok farge til å være fornøyd. Det gjemmer litt arr også (hadde svangerskapskløe på begge legger og armer).
rine sa for siden:
Enig, men synes du at det å beskylde andre for å utelukkende være opptatt av komplimenter og for å være navlebeskuende er et "kjærlig klask i bakhodet?" Jeg synes en "litt hard klubbe midt i planenten" er en mer passende metafor for noen av innleggene dine tidlig i tråden.
Joika sa for siden:
Jeg er ikke så innmari glad i å vise meg i bikini. Har en kropp som er laaaaangt fra perfekt, men innser et par ting:
Jeg går på stranda og driter i at jeg slettes ikke er fornøyd. Glad jeg klarer det.
Harriet Vane sa for siden:
det er mye kjærlighet i en hard klubbe. :love:
Dixie Diner sa for siden:
:knegg:
Teofelia sa for siden:
At det var, sa du?! :what:
007 sa for siden:
At det er, ja. :hehey:rine sa for siden:
Dere klarte å gjøre denne også om til en grisetråd? :skuffet:
Bluen sa for siden:
Jeg gleder meg til jeg har modnet/blitt klok nok til å leve godt med blå, åresprengte legger og massive cellulitter - da får jeg kanskje overskudd til å konsentrere meg om det som virkelig betyr noe, nemlig å produsere grisevitser. :hyper:
007 sa for siden:
Det blir godt for deg å skifte fokus, Bluen. Vi gleder oss til du deler vitsene. :hyper:Sure Eplet sa for siden:
Det er mye kulere å være med folk som forteller grisevitser og blir glade enn folk som stirrer på sin egen kropp og blir lei seg :nemlig:
Neket sa for siden:
Jeg kan noen elefantvitser, hjelper det? Det er en giraffe med i en av dem også. :hyper:
Sure Eplet sa for siden:
Griiisete elefant- og giraffvitser?
Neket sa for siden:
Nei, det er ingen griser med. Det sier seg jo selv, det er sjelden at griser henger med elefanter og giraffer.
Bluen sa for siden:
Ja, hver sin smak. :knegg:
Maverick sa for siden:
Elefantvitser! :hjerter: Grisevitser klarer jeg meg helt fint uten. :)
Neket sa for siden:
Dette er den morsomste vitsen jeg vet om:
Hvordan fanger man en elefant?
Du trenger et glass bringebærsyltetøy, en kikkert og en pinsett. Først heller du ut syltetøyet, og venter på at elefanten skal komme for å spise det. Når elefanten spiser og aner fred og ingen fare snur du kikkerten bak frem, ser på elefanten gjennom kikkerten, plukker den opp med pinsetten og legger den i syltetøyglasset.
Maverick sa for siden:
:grineler:
:must post on Facebook:
Polyanna sa for siden:
Hey! :snurt:
Ellers: Det er visst utrolig mye bedre å SI at man bør jobbe med seg selv for å like hele seg, enn å faktisk GJØRE det. :sukk:
007 sa for siden:
Om en ikke liker grisevitser, så er vel de fleste enig i at det er hyggeligere å være sammen med mennesker som er munter (selv om en ikke deler samme type humor) enn navlebeskuende, selvkritiske mennesker? Jeg kan himle av førstnevnte, men blir depressiv av sistnevnte.Maverick sa for siden:
Klart. Nå er det allikevel en viss forskjell mellom diskusjonstråder på Internettet og lunch på en kafé.
Tussa sa for siden:
Dette får meg til å tenke på "Nårje" og Abilsø Fetisj forening. :rofl:
007 sa for siden:
Se der, ja. Det er ingen som legger merke til verken hengemage, strekkmerker, åreknutre eller grevinneheng når en ser et slikt bilde. :knegg:
Nessie sa for siden:
Så om jeg tar på meg en strap-on på stranda, da er jeg safe?! :blånn:
007 sa for siden:
Det er garantert ingen som vil se på alle skavankene dine i alle fall.Men problemet er vel hvor en selv har fokus? At det sitter mest i hodet og ikke i/på kroppen?
Nessie sa for siden:
Jo, men det er vel noe med det at «alle bryr seg bare om seg selv, og ingen legger merke til deg», som rett og slett er litt vanskelig å tro på etter alle kommentarene opp gjennom årene. :sparke: Og klart det uansett er MITT problem i MITT hode, men det er ikke bare å vifte det vekk, så er ting bra heller. Det er vanskelig.
Divine sa for siden:
Jeg tror ikke det spøtt på at alle bare bryr seg om seg selv. Jeg tror de aller fleste henger seg oppi hvordan andre ser ut. Bare at man henger seg opp i forskjellige ting. Jeg har plutselig begynt å henge meg opp i at "alle andre" har store pupper, mens jeg ikke har det. Da jeg hadde store pupper selv, brydde jeg meg katta om andre folks pupper, og ante virkelig ikke noe om puppestørrelsen til andre. Og så ser jeg på beina til folk, og blir grønn av misunnelse. En person som har issues med høyden sin har sikkert mer fokus på om folk er høye eller ikke. Mens jeg aner ikke om folk er lavere eller høyere enn meg. Jeg legger ikke merke til slikt, fordi høyde er et ikke-issue for meg personlig.
Esme sa for siden:
De få gangene jeg legger merke til noe spesielt med utseendet til noen, så er det som oftest det som skiller seg ut på en bra måte. De fleste havner innenfor normal-boksen nesten uansett. Og jeg tror ikke jeg er veldig uvanlig sånn sett altså. Det er svært mange som er lite opptatt av utseende til andre.
Divine sa for siden:
Jeg er også lite opptatt av utseende til andre, og det er derfor jeg er håpløs på mote, hår og sminke og sånn, for jeg "ser ikke" hvordan andre kler/sminker seg, etc. Men som sagt, med unntak av det jeg synes er feil med meg selv. Det blir jeg dratt mot hos andre.
007 sa for siden:
Helt enig med Esme. Men jeg ser ikke på den andre (som skiller seg ut på en bra måte) med misunnelse, jeg er generelt lite misunnelig på folk. Det hjelper ikke meg og mitt liv hva andre har eller hvordan andre ser ut.Minerva sa for siden:
Bedre, som i lettere? For det er jeg enig i.
Teofelia sa for siden:
Jeg stusset også på den.Joika sa for siden:
Syntes favorittsketsjen min passer litt inn:
www.youtube.com/watch?v=I5vzvIMxaBI
Zulu sa for siden:
Nå kommer jeg bare skliende inn fra sida her, men er ikke det du beskriver en måte å observere andre på som egentlig handler om egenvurdering? Altså at du legger merke til trekk hos andre for å bruke det til en sammenligning/definisjon av deg selv, ikke for å "lagre" det som en attributt hos andre. (Skjønte noen hva jeg mente nå, eller er jeg for preget av å ha jobbet med brukerdatabaser i dag? :knegg:[noparse])[/noparse]
Teofelia sa for siden:
Jeg fungerer ikke slik du gjør på det punktet, Divine. Som Esme, legger jeg først og fremst merke til de som skiller seg ut på en positiv måte. Og jeg blir i godt humør sv å se ekstraordinært vakre, flotte eller velkledte folk, ikke deprimert eller misunnelig.
Folk skal være veldig langt fra normalen hvis jeg skal ta notis av dem i negativ retning.
Filifjonka sa for siden:
Samme her.
vixen sa for siden:
Det skal veldig mye til før jeg tenker over andre folk sitt utseende. De alle fleste havner i normalboksen. Og blant de som skiller seg ut så er det oftest de som jeg synes er skikkelig flotte. Om jeg legger merke til noen i andre enden så er det ofte pga manglende hygiene i tillegg til totalt manglende evne til å kle seg. Altså ganske fra normalen.
rine sa for siden:
Er dere hundre prosent ærlige nå? Ikke et aldri så lite sukk eller en "skulle ønske det var meg"-tanke når dere ser en slank, langbeint og velkledd dame gå forbi på fortauet samme dag som du har prøvd tre bukser uten å få øverste knappen igjen og må ty til den utslitte tightsen i dag igjen. Beundrelsesverdig. :nemlig:
Jeg går ikke rundt og misunner andre utseendet deres sånn til daglig, men å påstå at andres flotte utseende alltid gjør meg glad, ville være en stor overdrivelse.
For øvrig legger jeg bare merke til det hos folk som jeg er opptatt av selv. Jeg legger merke til om noen har flott eller utflytende mage, siden det er mitt "svake punkt." Hvite legger, tynt/tykt hår eller stor rumpe legger jeg aldri merke til siden det er attributter jeg er mer likegyldig til.
Stjerneskuddet sa for siden:
Måtte du minne meg på dette??:rolleyes:
Joda, jeg elsker våren og sommeren, jeg elsker varme og sol. Selv om jeg svetter på steder jeg ikke tør tenke på. DET gleder jeg meg ikke til... Og jeg skulle inderlig ønske jeg kunne kle meg i lette sommerkjoler, men jeg kler ikke skjørt en gang. Blir helt uformelig. Men jeg elsker capribukser og straks skal de frem! Så får man heller lete litt etter overdeler som skjuler det meste...
Hagen vår er helt skammelig og selvfølgelig er det godt dokumentert på google map for alle nå:mad: :mad::mad:Jeg har skyldt på valp i huset, på ettåring i huset, på toåring i huset...på føll i hagen....i år vet jeg ikke helt hva jeg skal skylde på... Det koster så fordømt mye å gjøre noe som helst i hagen. Vi har en plen som man med god humor kan kalle naturtomt..om man ser bort ifra årsaken som er drenering og lastebiler og gravemaskiner som selvfølgelig måtte kjøre gjennom HELE hagen for å grave. Og det er 8-9 år siden....
Heldigvis bor vi ikke i et tett boligstrøk, tvert imot, men alle går tur forbi her da...
Filifjonka sa for siden:
Ja, jeg er ærlig. At andre er penere, yngre og tynnere plager meg ekstremt lite.
Esme sa for siden:
Andres utseende påvirker ikke humøret mitt nei. Jeg kan være fornøyd og ikke fornøyd med utseendet mitt, men det er uavhengig av hva jeg ser av andre. Jeg blir deppa av pene mennesker like lite som jeg blir smug av ustelte.
Anne C sa for siden:
Helt ærlig: Jeg skulle ønske jeg var en lekker snelle som skvatt inn i str 36. Og jeg misunner de som er så tynne.
rine sa for siden:
Jeg sa ikke at jeg ble deppa, jeg sa at det kan føre til et ekstra :sukk: på en dag der alt, og spesielt utseendet, er :gal: fra før.
007 sa for siden:
Helt ærlig: Jeg driter i andres vekt og kvapsemage, jeg har mer enn nok med mitt eget. Jeg blir ikke tynnere eller strammere av å sammenligne meg med andre, jeg er smertelig klar over at skal jeg gjøre noe med vekt og utseende må jeg gjøre det selv + at jeg må jobbe med hodet. Om jeg ønsker meg tynnere er det fordi jeg vil passe klær og fordi jeg vil føle meg vel. Jeg gir bæng i hva andre er.rine sa for siden:
Dette kan da jeg signere også, jeg vet alt dette, men det hindrer meg ikke i å tenke som i mitt forrige innlegg de dagene jeg har "bad hair and body-day." Jeg tenker at det er helt normalt (bortsett fra på FP :humre:) og det faktum at jeg av og til tenker sånn, er ikke det samme som at jeg i stedet for å trene og gjøre noe med egen situasjon, henfaller til sjokoladespising mens jeg ser Top-model og sutrer over at jeg ikke ser slik ut.
:gal:
Esme sa for siden:
FP er et stort sted med mange typer mennesker og det er jo flere her som er som deg, det betyr ikke at alle er som deg.
rine sa for siden:
Det beste hadde helt klart vært om alle var som meg. :nemlig:
Teofelia sa for siden:
Rine-land! :hjerter:
Bluen sa for siden:
Dette er virkelig de store kontrastenes tråd. Den burde hete The Good, The Bad and The Ugly. :nemlig: De fleste av oss er vel ett eller annet sted midt imellom, det kommer bare ikke fram.
Amelie sa for siden:
Jeg liker også høsten, dvs tidlig høst med kjølig luft, litt nye høstklær, kunne pakke seg inn i, se litt koselig ut, tenne stearinlys og fyre i peisen etter en lang utesommer.
Jeg liker heller ikke om det blir for varmt, dvs over 27-28 grader. Men jeg elsker vår og sommer. Det er fantastisk å kunne sitte lenge ute på om kvelden, grille eller spise frokost ute, ligge i sola ute om morgenen med kaffekoppen... Se barna kose seg på teppet i hagen. Ja, og gremmes litt over at de løper ut og inn, søle med vann, rote utover masse leker, krangler på trampolina - det hører vel også med...
Å pakke en tidlig morgen en bag med badetøy, smøre matpakker og dra på stranda, før de fleste andre har kommet... Gå i behagelige sommersko, behagelig sommerkjole som ikke strammer her og der. Kanskje har jeg jukset litt med selvbruningskrem på leggene. Jeg har ganske lys hud, men får litt farge likevel. Og ingen ser meg når jeg ligger og soler meg i hagen. :cool: Men jeg gidder ikke å gå med badedrakt på stranda pga magen, den skal soles og vises, selv om den er fyldig og voluminøs og henger litt etter KS og svangerskap.
Jeg gleder meg over denne årstiden, særlig når jeg jobber i barnehage og kan være mye ute i fint vær (og barnehagebarna kler seg kjapt selv, i motsetning til om vinteren....). Idag er jeg faktisk litt solbrent!
Harriet Vane sa for siden:
Jeg omgås knallvakre og helt vanlige folk, og jeg har aldri noensinne blitt påvirket negativt eller kjent misunnelse. At noen er penere eller tynnere enn meg plager meg absolutt ikke. Jeg synes det er fremmed å bruke krefter på å sammenligne seg med andre hele tiden. Og tyter det i linningen, så får man trene eller kjøpe større bukser. Ikke være misunnelig på andre.
rine sa for siden:
:gal:
Og det sier du nå, og så jeg som har vært misunnelig på Tone Damli Aaberge siden april i fjor- helt til ingen nytte...
Du vet ikke hvem du skriver til, HV, jeg trener buksene av deg any day (:tøff: ) og tilbringer adskillig mer tid på treningssenter og på fjelltur enn jeg gjør med å være det du kaller "misunnelig." Forskjellen på meg og deg er mest sannsynlig bare at jeg er et helt alminnelig dødelig menneske som av og til slumper til å ha selvdestruktiv tanke i steden for å alltid gjøre det Eneste Riktige.
Esme sa for siden:
Er du virkelig sur over at andre ikke har samme greier som de trigges av som deg?
Pebbles sa for siden:
Dette er et eksempel på en tekst der jeg er 100% enig i budskapet men lite imponert over formen.
Det er ingen umulighet å være tydelig samtidig som man også spar fram en passelig dose respekt og vennlighet.
Folk som bruker altfor mye tid på å fortvile over egne skavanker kan godt skjerpe seg. Folk som tenker at det alltid er helt gret å snakke rett fra levra uten å samtidig også spandere litt fintfølelse og søsterlig empati kan også skjerpe seg.
Harriet Vane sa for siden:
Er det noe i veien med deg, Rine? Hvorfor er du opptatt av at du kanskje trener mer enn meg? Er du forøvrig sikker på det? :knegg: Jeg har ganske enkelt ikke noe utseendemisunnelse. Om det er det Eneste Riktige vet jeg ikke, men det er deilig å slippe. Det trenger du vel ikke bli sur på?
007 sa for siden:
Så du er egentlig litt misunnelig på Harriet som ikke er misunnelig og herketeknikker med å omtale deg selv som alminnelig og henne som ualminnelig? Det samme lurer jeg på.Jeg blir misunnelig av å høre om andres reiser, jeg elsker å reise og skulle gjerne reist mer. Jeg blir altså ikke misunnelig av Bluens flate mage, Karamellens vakre farger, Filifjonka sin klassiske skjønnhet eller av Teofelias nye, gamle villa. Men kom igjen når jeg leser om Tallulahs USA-ferie eller når det gjelder Toffen, som har skuffen full av billetter.
Neket sa for siden:
Jeg er misunnelig på Hariett. :nemlig:
Men jeg er ikke misunnelig nok til å gjøre noe med det, viser det seg. Men en vakker dag skal jeg slutte å drikke brus og begynne å trene mer.
rine sa for siden:
Om jeg er sur eller om det er noe galt med meg? Jeg prøver en gang til:
Nei. Jeg tror ikke det. Men jeg blir oppgitt over HV som åpenbart har tatt for mye Møllers Tran i denne tråden (ikke bare basert på det siste innlegget hennes) og er fullstendig "oppoghoppogluktepåblomstrene"-ingenting å sutre for: Føler du sånn- gjør du bare sånn, osv.
Greit nok, jeg får tro dere på at dere aldri reflekterer over andres utseende eller sammenligner dere med andre, supert det, men det å :sukk: over andres veltrente kropp når man har en dårlig dag, er da ikke det samme som at man ikke evner å ta tak i sin egen "ikke fullt så veltrente" kropp, eller at man generelt er misunnelig? Jeg unner andre fine kropper, jeg, og det er jo ikke sånn at jeg misliker folk med finere kropp enn meg, (det ville blitt slitsomt...) men jeg tror det er ganske vanlig å ha det slik av og til, om det nå er ryddig hus, kropp eller reiser det handler om. Og det er da, når noen, etter to-tre innlegg der jeg prøver å forklare hva jeg mener, sier: "Det er bare å begynne å trene, det, eller kjøpe seg en ny bukse" at jeg blir litt :gal:.
HV: Før dette blir helt absurd: Jeg er ikke opptatt av at jeg trener mer enn deg, jeg aner virkelig ikke hvor mye du trener, det var et forsøk på en spøk. :beroliger:
Esme sa for siden:
Jeg er ikke helt enig. Jeg synes det er helt greit at også kvinner kan være litt breial, jeg synes faktisk at det harde presset på at kvinner skal være så utrolig runde og empatiske (på en søsterlig måte) er en sosial kontrollmekanisme som ikke er så nyttig.
rine sa for siden:
Ja, det er spesielt utbredet her på FP. :nemlig:
For å si det slik, jeg hadde vel neppe vært her om jeg hadde følt det presset på meg. :knegg:
Harriet Vane sa for siden:
Men Rine: jeg bryr meg ikke. Virkelig ikke. Du tror meg tydeligvis ikke, men det er sant. Og jeg tror man kan benytte kognitive terapi til å få orden på kjipe selvdestruktive tanker, særlig om de får så mye plass at de ikke gir rom for krokus eller noe annen moro.
Divine sa for siden:
Jeg er misunnelig på nesten alle, jeg.
Teofelia sa for siden:
Jeg blir veldig, veldig sjelden misunnelig, rett og slett. Det er bare ikke en veldig fremtredende egnskap hos meg. Det er ikke fordi jeg er spesielt prektig eller noe sånt; det er bare en følelse jeg vanligvis slipper å sloss mot, fordi den er fraværende.
Jeg kan godt stirre beundrende på Polyannas fabelaktige figur og tenke "Sånn hadde det vært fantastisk å se ut", men så kommer jeg jo umiddelbart på hvilken innsats Polyanna gjør i form av trening for å ha en sånn figur, og da er jeg mer enn happy med å bare beundre henne og være strålende fornøyd med det.
Det er ikke det samme som at jeg ikke kan ha skikkelig dårlige dager, der jeg føler meg fæl, har bad hair day, depper over kjolen som strammer mye mer over magen enn den vitterlig gjorde sist jeg brukte den, men det er altså ikke synet av andre mennesker som trigger dette: det er utelukkende i mitt eget hode. I alle fall kommer jeg ikke på at jeg pleier å la meg trigge slik av andre mennesker. Jeg skal absolutt ikke hevde at det ikke har forekommet.
Og den store forskjellen på nå og for en del år tilbake, er at misfornøydheten kommer som enkeltstårende dager. Jeg kan godt ha en dårlig dag der jeg er ikke liker håret mitt eller synes magen min er for stor, men jeg går ikke lenger rundt og er misfornøyd med magen, hvis det er mulig å skjønne forskjellen på de to.
Jeg har et triks, som jeg synes virker ganske bra. Jeg innså for noen år siden at hver gang jeg så bilder av meg selv fra ti år tilbake i tid, så syntes jeg at jeg så aldeles smashing ut på den tiden. "Hvorfor innså jeg ikke at jeg var slank da jeg var russ?", "Hvorfor så du ikke selv hvor pen du var da du var 25?" osv. Så nå har jeg bestemt meg for å se meg selv, slik jeg vil se meg når jeg er 50. Så jeg ser rynkefritt ansikt (i forhold til om ti år), høye bryster (i forhold til om ti år) og en fin figur (i forhold til om ti år). Kort sagt jeg nyter å være 40 år, mens jeg fortsatt er 40 år, i stedet for å vente til jeg blir 50 med å nyte meg selv som 40-åring.
Teofelia sa for siden:
Og jeg skrev dette mens Divine postet sitt innlegg, ikke etterpå. Det ser ut som innlegget mitt var et direkte spark til Divine, men det var det ikke. Æres ord.
Anne C sa for siden:
Jeg blir ikke akkurat misunnelig, men tenker ofte at "jeg skulle ønske at".
Divine sa for siden:
Jeg tror virkelig ikke at det var et spark til meg, altså, Teo.
Teofelia sa for siden:
Takk, Divine. Det så bare så utrolig blærete ut, når de kom sånn rett etter hverandre, at det måtte jeg bare presisere.
rine sa for siden:
Det kan man helt sikkert. Og jeg tror faktisk at du ikke bryr deg.
For meg er det vanskelig å skjønne at folk kan bli misunnelig på naboens bil og feriereise, men hvis noen sier at de kunne ønske de hadde en like stilig bil som naboen, iler jeg ikke til og sier "Ja, men så får du jobbe litt mer overtid og slutte å røyke da, vet du..."
:skuffet: Ut og jogge med seg!
Kreps-77 sa for siden:
Jeg håper jeg en dag kommer hit ...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.