Klart det er forskjell på hvor disponible folk er for sykdom og hvor god helsen er i utgangspunktet. Det er nettopp derfor noen bukker under, mens andre tilsynelatende tåler hva som helst.
Ellers: Ja, det er interessant å reflektere rundt hva som er sykdom og hva som er livet. Hvor går grensen?
Du mener at det kun er psykisk, ikke fysisk? Eller at psykisk belastning "egentlig ikke" gir fysiske symptomer? I Norge har vel ikke legene anledning til å sykemelde pga sorg, f.eks., jeg husker det var mye omtalt etter 22/7.
Økonomiske, ekteskapsproblemer, sorg, konflikt på arbeidsplass er blant noen årsaker som ikke er gyldig sykmeldingsgrunnlag. Lege skriver gjerne da depresjoner og annen diagnoser i stedet.
Dette står vel i folketrygdloven, må evt lete opp link.
§ 8-4.Arbeidsuførhet Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.
Kilde: Folketrygdloven.
Samtidig leste jeg at etter 22.7 ble arbeidsgivere bedt om å vise skjønn til arbeidstakere som hadde blitt rammet av tragedien nettopp fordi sorg ikke er gyldig sykmeldingsårsak.
Jeg kan skjønne at det kan være vanskelig å gå på jobb rett etter en trøkk i trynet, altså, men spørsmålet er hvor lenge det sitter i kroppen,på hvilken måte (får man f.eks uutholdelige smerter i armene av psykiske trøkker?) og i hvor stor grad man er nødt til å være langtidssykmeldt etter slike slag. Jeg tror at gruppen man bør gjøre noe med er her ( i tillegg til de som jukser og vet om at de jukser) for her blir det utrolig mye synsing fra både lege pasient, og er man usikker, er det vel som regel pasisenten som får det som han vil.
Rine, enig med deg her.
Men jeg tror at jo lengre enn er borte fra jobb dess vanskligere blir det å komme tilbake. Det er en av grunnene til at sykmeldingsordingene ble endret 01.07.11 med tettere oppfølging fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Det legger mer press på begge parter om å komme tilbake. Derfor skal gradert sykmelding benyttes i størst mulig grad. Det er heller ikke bare arbeidsgivers ansvar når det gjelder sykmeldte arb. takere, som sykmeldt arb.taker har en også plikter.
Ref. arbeidsmiljøoven:
§ 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt
f)medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, g)delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver, jf. § 4-6 fjerde ledd.
Det forbauser meg alltid hvor mye folk evner å ta seg sammen, fordi de MÅ, i deler av verden med et helt annet sikkerhetsnett og helsevesen enn det vi har.
Vi er skrudd sammen ulikt, så klart, og mange av disse helsemessigefaktorene går i arv. Min erfaring er at det ofte er de samme personene som går igjen med stadig ulike diagnoser, både forbigående og kroniske. Autoimmune og psykiske. I tillegg til at deres barn også oftere er hjemme fra skole. Det finnes vel forskning som viser dette også, tror jeg.
Jeg mener at vi ikke til enhver tid skal medisinere vekk eller sykliggjøre det som er en helt normal del av det å leve. Jeg tror faktisk at særlig triste hendelser bearbeides bedre og lettere hvis vi tillater oss selv å kjenne på hvordan det EGENTLIG føles. Som en norm, så klart, det vil alltid være unntak.
Men er det korrekt, det du påstår? At man er "flinkere" til å ta seg sammen i andre land, enn man er i Norge? Som du sikkert vet, så er slike ting svært sammensatt. Hensyn som må tas, er for eksempel at Norge i forhold til svært mange andre land har høy sysselsetting. En annen ting er belastningen på folk når de strekker seg for langt. For eksempel.
Det sagt, så er det jo opplagt at med gode sikkerhetsnett så er det færre som biter tennene sammen og "gjør det de må" for å få mat på bordet. Men jeg er glad for at vi i Norge ikke trenger å kjøre oss i grøfta for at ungene skal ha mat og klær, men heller kan få støtte fra staten mens man restituerer seg. Jeg syns det er en styrke, ikke en svakhet man må forsvare.
At det er de samme personene som går igjen med ulike diagnoser synes jeg slett ikke er så rart. Om en går med en kronisk lidelse over tid, og det tar tid før en får den rette hjelpen så vil det ofte balle på seg. At en i tillegg må forsvare/forklare hvorfor man er syk gjør ikke ting lettere. Det tar også på psyken å gå med f.eks store smerter eller at en ikke blir forstått.
Er enig i det siste du skriver om å ikke sykeligjøre eller medisinere vekk ting i livet som er trist og som er endel av livet.
Motgang, triste hendelser og vondter er endel av livet men det er summen av slike ting som ofte gjør at kroppen sier stopp.
Bloggeren har et nytt innlegg. Han skriver at damen som ville hjelpe henne har blitt hetset og trakassert i helgen. Han skriver ikke noe om hvor og hvordan. Han skriver også at vi som diskuterer bloggen - det har han ingen ting i mot, så lenge det er på et saklig plan.
Jeg vet ikke om det finnes forskning på dette. Jeg mener jo heller ikke primært f.eks samlivsbrudd i den amerikanske middelklassen, men kanskje i større grad mennesker som lever under vesentlig dårligere kår og som opplever at hver dag er en kamp for seg selv og familien.
Det å få hjelp til selvhjelp er en styrke for alle.
Det er klart finnes folk med generelt dårlig helse. Det er ikke alltid det ligger kroniske smerter eller en kronisk lidelse i bunn heller. Den kan være livstil og mangel på evne til å komme i gang med trening eller annet. Jeg har hatt folk på utplassering, som etter 2 år borte fra arbeidslivet på grunn av dårlig rygg, aldri i den perioden hadde gjort en ryggøvelse på egenhånd, hjemme. Ingen hadde satt noe krav om det, og hun så faktisk ikke poenget, siden ryggen var grei nok hvis hun bare ikke var i jobb.
Jeg lurte også på om det var denne tråden han henviste til først, men siden han har dratt opp diskusjoner på diverse forum under regner jeg med han mener det er noen som har henvendt seg direkte til henne.
Kunne jo vært denne tråden, vi VAR på god vei til å være iskalde og mangle forståelse inntil noen av brukerne her inne selvfølgelig måtte være rause og varme og skrive hyggelige innlegg. Pføy :mad:
Jeg skulle gjerne ha sett statistikk og forskning rundt tematikken. Problemet er jo at vi har med ganske forskjellige land å gjøre. Høy sysselsetting i Norge må for eksempel kompensere litt for høyere sykefravær/langtidssyke, tenker jeg. Det er et vanskelig arbeide.
Ja, og det er jeg helt enig i. Jeg skulle ønske man i større grad klarte å dra langtidssyke med inn i arbeidslivet på et eller annet vis. Jeg tror det er positivt for samfunnet og for den enkelte arbeidstaker. Men hvordan?
Jo, vi har høy sysselsetting, men ikke signifikant høyere enn resten av Norden. Og når det gjelder kvinner så har både Sveits og Island tilsvarende prosent av damene i jobb. Men altså, lavere sykefravær. I Sverige er sykefraværet en tredjedel. Studier viser at kvinner har størst fravær, uavhengig om de jobber i et typisk kvinnedominert yrke eller ikke.
Jeg snakker også om helse på et generelt plan, gjerne korrigert for dette med høy arbeidsdeltagelse. Et brutalisert arbeidsliv er dessuten et begrep som har vært brukt om det norske, og jeg klarer ikke helt se heller, at det skal kunne likestilles å være restaurantarbeider i Norge, og å være fabrikkarbeider i Bangladesh. Det er akkurat som vi ikke evner å ta inn over oss hva vi har som er fantastisk bra, vi henger oss mer opp i hva vi synes kunne vært enda bedre.
Hva om kanskje Pappa Tilto ikke orker å logge seg innpå her for å lese all kritikk??? Har dere tenkt på det? Om dere har orket å lese bloggen hans så får han vel kanskje nok kritikk i hverdagen. Og bloggen begynte han med å skrive for å dele sine følelser og da trenger han jo ikke å lese her får å bli trykt enda lenger ned. Men får å oppdatere de som bryr seg så har de fått seg leilighet og har en plass å bo og ser ut til at de også skal få en koselig jul.
[quote=heg_ols;3548343]Hva om kanskje Pappa Tilto ikke orker å logge seg innpå her for å lese all kritikk??? Har dere tenkt på det? Om dere har orket å lese bloggen hans så får han vel kanskje nok kritikk i hverdagen. Og bloggen begynte han med å skrive for å dele sine følelser og da trenger han jo ikke å lese her får å bli trykt enda lenger ned. Men får å oppdatere de som bryr seg så har de fått seg leilighet og har en plass å bo og ser ut til at de også skal få en koselig jul.[/quote]
Det ble jeg oppriktig glad for å lese! Håper han får orden på gjeldsrotet etter hvert også. Det må være tøft å leve i slikt "rot" - uansett hvordan det har oppstått.
Og om dere virkelig ville vite hva som ble sagt så er det jo bare å ta kontakt å spørre. Ja jeg ble truet og trakassert i helgen av en "syke" mann. Men heldigvis klarer jeg å stå på egne ben og ikke ta til meg alt. Men syke mennesker finnes det jo tydeligvis overalt selv om de virker ordentlige. Og jeg ble ikke skremt av den grunn men jæ*** forbanna.
Men spør ivei om det er noe dere lurer på så skal jeg heller svare enn at dere skal sitte her å spekulere om hva som skjer.
Det var en som henviste direkte til meg på pm ja... og for å si det sånn så var det ikke direkte fint. Og det kan vel vise hvor skummelt internett kan være.
Og ja det er lett for folk å skjule seg bak en falsk profil på nette så kan godt skjønne skeptisken til folk. Men sett dere heller inn i saken før dere dømmer noen :)
Hva om kanskje Pappa Tilto ikke orker å logge seg innpå her for å lese all kritikk??? Har dere tenkt på det? Om dere har orket å lese bloggen hans så får han vel kanskje nok kritikk i hverdagen. Og bloggen begynte han med å skrive for å dele sine følelser og da trenger han jo ikke å lese her får å bli trykt enda lenger ned. Men får å oppdatere de som bryr seg så har de fått seg leilighet og har en plass å bo og ser ut til at de også skal få en koselig jul.[/quote]
Det ble jeg oppriktig glad for å lese! Håper han får orden på gjeldsrotet etter hvert også. Det må være tøft å leve i slikt "rot" - uansett hvordan det har oppstått.
Han prøver så godt han kan å satser på at alt ordner seg til slutt. Og "rot" er ikke alltid lett å komme seg ut av men de prøver så godt de kan... Ha en fin kveld
heg_ols, jeg har ikke deltatt i debatten om denne bloggeren i det hele tatt, så jeg spør kun av akademisk interesse. Mener du på generelt grunnlag at det er uetisk å ha en kritisk diskusjon om en offentlig blogger som direkte eller indirekte ber om penger og uttaler seg negativt om velferdssamfunnet vårt?
Jeg er ikke uenig i at denne tråden har hatt noen uheldige personkommentarer, men sånn generelt mener jeg jo at man må forvente både positiv og negativ tilbakemelding på en slik type ytringer.
Jeg personlig syns det ikke er fint å kritisere noen som blogger om livet sitt. Det er jo ingen som blir tvunget til å lese dette. Og penger eller hjelp har han faktisk ALDRI spurt om.
Men alle har sine meninger
Det må man faktisk regne med når man stikker hodet i offentligheten, sånn er det bare.
Hvis han ikke tåler det burde han aldri lagt ut bloggen på åpent nett.
Pappatilto stiller mange kritiske spørsmål til landets fattigdomspolitikk i bloggen sin. Han forteller at han skriver bok om emnet, og han ønsker å belyse problematikken han og hans familie er rammet av. Da er det i mine øyne debatt og dagsorden han ønsker seg, og da må han også tåle å diskuteres. Man kan ikke gå i gang med en slikt prosjekt og bare forvente støtte. Det tjener i alle tilfeller ikke den saken han ønsker å belyse. Han burde ta en kikk på en del av kritikken, og se på om det kan være tilfelle at måten han presenterer seg og saken på ikke tjener til det formålet det er tenkt. Det er faktisk en del av prosessen med å publisere noe.
Jeg har en blogg der jeg skriver om livet vårt, men den er lukket. Nettopp fordi jeg ikke ønsker innholdet dratt ut i offentligheten, og fordi jeg skriver for egen del, ikke for andres. I den formen jeg formidler, så er bloggen ikke egnet som en del av offentlig debatt rundt de problemstillingene jeg er opptatt av. Til det er den for lite nyansert og for innsnevret rundt egen opplevelse. Hadde jeg gjort bloggen offentlig, og samtidig slengt på en del retoriske formuleringer om helsevesenet og hva-har-du, så hadde jeg i grunn forventet en del kritikk.
Jeg må si at jeg blir en smule forundret over en voksen mann som starter en blogg som kritiserer deler av samfunnet, men som ikke ønsker tilbakemeldinger av kritisk art. For meg blir det såpass dobbelmoralsk at det nesten er utenkelig.
Dersom man går ut i offentligheten med sterke meninger så får man nesten sørge for å takle tilbakemeldinger.
Mener du at man heller ikke skal kunne ytre seg negativt om andre profilerte bloggere som blogger om "livet sitt", som Fotballfruen og Dentinista og hva-de-nå-heter, eller gjelder det bare når man blogger om negative sider av tilværelsen at man skal skjermes?
Hvis han skriver bok, bør han ihvertfall få profesjonell hjelp for å skrive/ redigere den om den er noe lik skrivemåte og innhold i blogg.
Sorry, men det er også ment som konstruktiv kritikk.
Jeg hadde helt glemt pappatil2, men gikk inn i bloggen nå, og leste innleggene siden jul. Jeg forundres fortsatt over den tilsynelatende totale mangelen på forståelse for at man nødvendigvis er nødt til å ordne opp i eget rot, og at det ikke bare er isipisi for det offentlig å fikse en ordning hvor man kan "slå seg selv konkurs" for å bli kvitt gjeld. Da må også kriteriene for å få lov til å handle på kreditt, blir mye, mye strengere. Dumme NAV som ikke forstår... Snakk om å "bite the hand that feeds"!
Dessuten, at bilen (som ikke virket før jul, men nå virker etter en reparasjon estimert til minimum 3000 kr) blir stjålet samme dag som han og barna blir forlatt av kona er too much for meg. Pussig tilfeldighet det der, med boklansering rett etter dette siste triste innlegget....
Han har bestemt seg for å jobbe. Det er jo vel og bra, men hvorfor har han ikke bestemt seg for dette for lenge siden? Her er det tydeligvis noe jeg ikke forstår.
Jeg leste bloggen, men klarte ikke helt å skjønne at han plutselig bare hadde bestemt seg. Da burde han vel skrevet at nå får jeg endelig lov av legen til å jobbe, ikke at han har bestemt seg for å jobbe. :flisespikker:
Uansett, det er jo fornuftig at han har bestemt seg for å jobbe (eller legen har bestemt at han har lov) så da ønsker jeg han lykke til. Jeg regner med vi får fire innlegg om at NAV ikke gir han en jobb på dagen, samt at alle arbeidsgivere er noen tosker som ikke gir han lønnen han fortjener. :fordomsfull:
Jeg tror litt av vrangbrillene kommer på grunn av tidsrommet mellom disse to postene. Dersom han skulle begynne å søke jobber i januar er det noe spesielt å bestemme seg for å gjøre dette i mars. :fortsatt vrang:
Jeg synes det er utrolig spesielt å ta opp masse gjeld som man ikke klarer å betjene og mene at slike tilfeller bare skal få slettet gjelden og ha karantene i et år. Tenker han overhodet på at det omtrent er som å stjele dersom alle "susehuer" skulle få slettet gjelden sin når man synes det blir for slitsom? Og mener han faktisk at gjeldsordningen vi har pr idag i Norge ikke er nok, fordi han selv ikke kvalifiserer til å få?
Dette har jeg ikke lest, men :eek:. Jeg tenker vel heller at vi er ekstremt heldige som har den gjeldsordningen for de som har så stor gjeld at den er uhåndterbar i uoverskuelig fremtid.
Jeg har fortsatt store problemer med å ta det han skriver helt seriøst. Det er litt for mange ting som ikke helt stemmer. F.eks så er jeg 99 % sikker på at det også i Bergen kommune er slik at man har regler for overføring av saker mellom de ulike sosialkontorene (jeg har ikke jobbet i Bergen, men om de ikke har det ville det vært en liten byråkratisk skandale). Regler som utelukker fullstendig at man kan overføre saken uten at første husleie er betalt f.eks.
Minner meg om det paret med baby som bodde i skogen, legger skylda på sin egen vanskelige situasjon på diverse instanser og generelt hele samfunnstrukturen, uten å ta et snev at selvkritikk.
Overføringer hindres ikke av at ting for eksempel ikke er utbetalt enda fra systemene som håndterer utbetalinger. Overføring kan man gjøre med "åpne poster", hvilket kontor de skal trekkes fra, er likegyldig egentlig. Man kan også midlertidig, feks i to timer, flytte en bruker tilbake til opprinnelig kontor, betale ut pengene, og så flytte tilbake, om det er det det står på. De er ikke vanskelige sånnsett.
Forlaget var vel "hemmelig",altså,det var bare han som skulle ha skrevet den som visste hvilket forlag han brukte,og han skulle gi den ut selv. Derfor måtte folk forhåndsbetale boka,så han fikk finansiert trykking.
Ikke jeg heller. Det går vitterlig ikke an å være så vanvittig uheldig at absloutt alt faller i grus samme uka, jeg skjønner ikke at folk er så godtroende.
Jepp, jeg fatter det heller ikke.
At folk kan la seg lure gang på gang i samme gata.
Her er det vel følelsene han har spillt mye på, altså blanda inn 2 barn, som gjør at det kanskje har truffet flere. Eller at mange har kunne relatere seg med fattigdom. :vetikke:
Det finnes helt sikkert en helt naturlig forklaring at han ikke har klart å levere boken til de som har bestilt.
Bodde ikke denne mannen i Bergen?
Han var sikkert på vei til forlaget med boken for å få den trykket, han måtte gå, fordi bilen hadde streiket, penger til bussen hadde han heller ikke og på vei til forlaget kom det ett kraftig regnvær, men han klarte ikke å løpe i le fordi han har så store hull i skoene sine og mens han stotret seg frem i regnværet så kjørte det en trailer forbi han og sprutet opp masse vann fra en vanndam og druknet hele manuset hans. :nemlig: - Kan være en forklaring.
... Og alt er selvsagt NAV spesielt, og Staten generelt sin feil. Hadde de bare hjulpet han skikkelig hadde han hatt råd til en skikkelig trygg og driftssikker bil å kjøre barna sine og seg selv rundt tørrskodd i håpløst regnfulle Bergen, og da hadd folk fått boken de hadde betalt for :ja:.
Hehe. Det der minner stygt om den historien en i klassen min leverte da han skulle forklare hvorfor særemnet ikke var ferdige når det skulle. Hvor kommer disse opplysningene fra da, om at han har svindlet disse menneskene?
Slik jeg leser bloggen skulle boken etter planen trykkes i uke 19, vi er nå i uke 37, dvs. 18 uker. Jeg vet ikke hvor lang leveringstid det er på trykking av bøker, men 18 ++ uker er kanskje normalt?
Jeg startet vel denne tråden i sin tid, og det eneste jeg synes er fryktelig trist, er alle de folka som i god tro støtter og yter bistand til en tulling som utnytter folks ønske om å hjelpe.
Ja tror nok i starten av det "O store internettet" var lettere å bite på ting og tang. At folk gjør det idag, vel det overasket meg egentlig litt. :gruble:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.