Ja, hva tenker FP om innholdet og ektheten i denne bloggen? Er det virkelig en fortvilet far som prøver å dele av sin frustrasjon, eller er dette en fiks måte å få folk til å støtte opp om et "godt formål" ala damen som blogget om fake kreftsykdom og fikk finansiert både oppussing av kjøkken og sydentur.
Ble delt meg på FB, og personlig synes jeg det ikke var måte på sutring, men jeg er kanskje ikke målgruppen heller.
Vel, sånn funker min hjerne også. Jeg er nok heller ikke i målgruppa.
Det går jo også på at bloggen er svært anonym. På den annen side tigger han ikke direkte?
Tja, han har nå laget en en Facebook-side også, og referer til mailer fra lesere og sånn, så han kan vel kontaktes enten via blogg eller FB. Jeg kan ikke tro at de innleggene han har skrevet er ment for annet enn at noen skal synes synd på og bidra med noe :grusom:
Litt too much for meg og. Jeg får litt lyst til å riste vedkommende og be ham ta seg sammen, men det er heller ikke særlig PK. :niks: Men uansett hvor håpløs situasjonen er, så har det ihvertfall aldri hjulpet noe å sette seg ned og sutre over hvor fælt man har det. Om ikke formålet er tigging, så klart. Ser at vedkommende har opprettet en anonym FB-side også, og kyniske meg antar at det dukker opp et kontonummer snart.
:klemme: Vet du, det er faktisk jeg også, lettrørt altså. Dette her ble imidlertid bare irriterende og jeg klarer ikke la meg bevege (mens jeg hulket over Lines hjelpere på TV2...)
Hvor er kona hans oppi dette, forresten? Han sier ingenting om at hun er syk/trygdet. Det skal da være mulig for en familie i det minste å leie en bolig på én lønning idag?
Jeg er dessverre enig med Billa. Dessverre fordi problemstillingen er fryktelig i seg selv, og om det virkelig er så galt som det kan synes, er dette i mitt hode HELT feil måte å kommunisere det på. Han skriver at han ikke skal sette seg ned på gata med et pappkrus. Might as well have? Hva er forskjellen? Måten han trykker på knapper hos (noen av) oss på ved bl.a å referere til gaver han har fått av De Gode Mennesker gir meg en emmen smak i munnen.
Men for all del. Det kan være kyniker'n i meg som avfeier dette som ren og skjær tigging, og jeg kan vente med slå med klubba til kontonummeret blir lagt ut på FB-kontoen.
Jeg er av dem som lar seg lure fort og er særdeles lettrørt.
Jeg blir bare megaskeptisk og kynikeren i meg får fritt spillerom av denne bloggen.
Jeg har ingen tro på at han har opprettet bloggen bare for å få skrevet av seg litt tungsinn. FB-profilen har jeg ikke vært inne på.
Jeg syntes hele innlegget bare var teit. Rørte ikke meg en plass, og jeg er lettrørt. Gravide hormoner itillegg pleier at tårene sitter ekstra løst.
Forfatterspire var og en tanke som slo meg d:
Hva koster en Grandiosa? 30? Jeg hadde heller servert stekte bønner og løk for den prisen. En pakke bønner, en pakke linser og en løk er under 30 kr. Mer mettende for 4 enn en grandis på deling, men det er nå så.
Bor han ved lille lungårdsvann? Flytt til flaktveit, mann. Der er det billigere. Og blir man trygdet får man vel trygd!? Trenger man gå på sosialkontoret da?
Hvis dette stemmer, så høres det jo ut som han er fastlåst i sin egen negative spiral, at han ikke ser noen løsninger. Jeg vet det finnes mange fattige i Norge altså, men det virker som om denne mannen kansje ser seg blind på problemene, uten at jeg sier at noe annet er enkelt altså. Men som feks. Grandisen, en slik koster jo en førti kroner, han kunne jo laget en mettende gryterett for den prisen, feks.
Jeg lurer også på hvor kona er, hva hun evt. jobber med. Hvis ikke hun heller har inntekt er det jo ille, men i så fall lurer jeg jo litt på hvorfor, og hvorfor ikke familien får mer hjelp fra det offentlige? Synes dette lukter litt.
Jeg har ikke lest hele bloggen, kun dette blogginnlegget, har sett noen poste det på Facebook også. Jeg syns det er helt fint at man på denne måten kan sette ord på hvordan fattigdom i velstående Norge kan oppleves, og jeg syns det er litt smålig av dere å være rask med å klage over sutring og baktanker om å motta penger/gaver. Iallefall så lenge han er anonym.
Det er mange som ikke tenker over at flere nordmenn enn vi tror, gruer seg til jul fordi de ikke har råd til alle innkjøpene i form av gaver og ekstra mat, kos og oppdatert julepynt. Og barnas forventninger og skuffelser må være det verste. Det er fortsatt en skam å være fattig i Norge. Man opplever stadig forståsegpåere som skal tenke og mener noe om det; hvorfor har du ikke planlagt bedre/du hadde vel ikke råd til å dra til frisøren/kan dere ikke flytte til en billigere bolig/hvorfor fikk dere barn/skaff deg en jobb osv.
Blogginnlegget og noen lokale hjelpe-til-fattige-organisasjoner som jeg tilfeldigvis kom over på Facebook har faktisk fått meg til å handle litt idag: Har ryddet vekk endel av barnas leker og skal pakke dem inn som julegaver, og levere det + klær til en lokal organisasjon. Istedet for med bussen til Litauen (eller hvor den skulle) som jeg har pleid.
To ganske nære slektninger har kommet meg i forkjøpet spurt om vi skal droppe julegaver til voksne, pga unødvendig pengebruk, vi har jo det vi trenger osv. Syns det er helt flott. Vi nordmenn tar jo alltid helt av når det gjelder pengebruk i desember, kanskje på tide igjen å reflektere litt over bruk og kast-mentaliteten vår.
Bloggen stinker. Både litterært og sannsynlighetsmessig.
Men: Det finnes absolutt familier i Norge i lignende situasjoner, og jeg synes det er en massiv forenkling av norsk fattigdomsproblematikk å synse om at det spises Grandiosa fremfor bønner.
En del med uførepensjon eller AAP mottar økonomisk sosialhjelp, ja. Dersom ytelsen er lav og de kommer under kommunens sosialhjelpsnorm, så kan de få støtte.
Å flytte er dyrt, å finne bolig er vanskelig.
Om ikke en menneskerett, så i alle fall en viktig premiss for deltakelse, spesielt for barna. Allerede i fjerde har min datter behov for nettilgang for å gjøre skoleaerbeid. Hun hadde det i fjor også, forresten.
Utfordringen ligger gjerne i å finne en bolig man får leie. Det er få utleieboliger, det kreves ofte høye depositum (hvilket ikke alle har) og trygdede/langtidssyke med barn topper gjerne ikke listen over ønskede leietakere, dessverre.
Jeg vet ikke helt hva jeg mener om bloggen, for øvrig. Intensjonen er kanskje lett gjennomskuelig, men er det nødvendigvis så forkastelig?
Det han beskriver er ikke spesielt nytt for min del. Jeg har møtt en god del personer som er sånn cirka der, både gjennom jobb og på privaten.
Fattigdom er beintøft for dem som rammes. Problemene er sammensatte og mange er i en livssituasjon der de ikke har det ekstra som kreves for å brette opp ermene, lage linsesuppe, stoppe påleggstrekk eller hva det måtte være utenforstående mener de burde gjøre annerledes.
Når det er sagt, så er det ting jeg stusset litt over i det lille jeg leste i bloggen. Jeg skal ikke si om det som står skrevet er reelt eller ikke. Men dette kunne vært tilfelle for en familie, så absolutt.
Jeg får sånn Historie fra "virkeligheten"-vibber. Jeg kan ikke sette fingeren på noe helt konkret, men innleggene virker noe konstruerte. Jeg sier ikke at det er urealistisk, men blant annet får jeg følelsen av at innleggene er skrevet av en kvinne? Jeg vet ikke helt hvorfor?
Ikke godt å si. Det kan være oppspinn og det kan like gjerne være ekte. Jeg oppfatter ikke innleggene som sutring, men bare en som forteller om hva fattigdom kan være.
Opplevelseskortet er en fin ting. Her en episode fra Migrapolis fra i fjor, som delte ut opplevelseskortet. En mann forteller om hvordan han er så langt nede pga fattigdom at han har flere ganger ønsket å ta sitt eget liv.
Det høres drøyt ut for de fleste at noen kan tenke slik pga mangel på penger, men jeg tror at særlig for familiefedre kan det føles ekstra tungt, da menn gjerne er forbundet med å ha hovedforsørgeransvar for familien. Tror de har ekstra lett for å føle seg totalt mislykket i livet.
jeg ser vel ingen grunn til å skulle tro at denne bloggen er oppspinn. Det er mange som lever i fattigdom her til lands, og jeg tenker at det ikke er noe uvanlig i at de også kan blogge om det. Det blogges jo om alt mulig annet, og det er helt sikkert terapi i det å skrive ned sine tanker omkring dette.
Om intensjonen hans er å kanskje få litt økonomisk hjelp via bloggen, så er det for meg helt greit. Om folk finner frem givergleden ved å lese der, så er det flott.
Jeg kjenner familier som er virkelig fattige, der har de knapt til sko til ungene. En Grandiosa til 4 ble bare litt for tabloid, særlig fordi de voksne i de familiene jeg har kjennskap til ville tatt ei brødskive og latt ungene få pizzaen.
Min skepsis går ikke på at det finnes fattigdom i Norge, men bloggen overbeviser meg ikke helt. Kom over organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe" i ene kommentarfeltet og det virker jo som et veldig bra initiativ.
Om det er sant vet jeg ikke, men etter å ha lest noen av innleggene i tråden her så skjønner jeg godt at folk tier still om at de er fattige hvertfall.
Pizzaen fikk de av en kamerat står det i ene blogginnlegget forresten.
Den fyren der kommer garanter til og gi ett kontonr etterhvert for det var så mange som etterlyste det.
Og vips, så får han lurt masser av folk og får seg en god del kroner.
Men så mye blest som er rundt det allerede seg jeg, så er vel pressen igang med og finne personen i løpet av kort tid. Og da vil man jo finne ut da, om dette er en ekte situasjon eller bare oppspinn.
Ok, så har jeg bare lest bittelitt av denne bloggen, men ut fra dette begrensede utvalget oppfatter jeg den som en rein tiggerblogg. Bare tittelen er kvalmende; Pappa til 02 fattig familie. Nå er jeg riktignok superallergisk mot sniktigging som innebærer å bruke barna for å oppnå mest mulig gevinst, men denne bloggen er i den gata etter mitt syn. Og det er ikke tigginga i seg selv jeg reagerer på, det er at den gir seg ut for å være noe annet. Har opplevd et ganske grelt eksempel på slik skjult tigging tidligere, og synes jeg kjenner en del igjen her. Må ta litt forbehold, da, og igjen presisere at jeg bare har skumlest litt i et par innlegg.
Jeg får trollevibber når jeg leser bloggen, han er inkonsekvent, det gjør at jeg mister tillit. (jeg har lest meg igjennom de første to sidene, tror ikke det var flere).
Men denne type blogger gjør nok at jeg fremstår som en kald og kynisk djevel, han syter litt for mye og er litt for dramatisk til at jeg skal få medfølelse.
Men han skriver jo at han har høy utdannelse og har hatt en god jobb. Da ligger det ofte en brukbar aap og tilleggsytelser fra pensjonskasser også som man kan benytte seg av. Det skurrer litt for meg.
Han får jo ikke AAP om han er ufør? En uføreytelse ligger vel på omtrent 60% av tidligere inntekt. Det er jo et betydelig kutt, om man ikke også får gjort noe med boutgiftene. Forsikringer og andre utbetalinger (om man har noen å løse ut) kan ta uhorvelig lang tid. Jeg har ventet i 1,5 år på Storebrand.
Jeg synes ikke scenarioet i seg selv er urealistisk, men bloggen virker fiktiv for meg likevel.
Det er nok ein plass det skurrar. Han seier at han blei sjuk for tre år sidan og han sidan då har levt på trygd. Kva meiner han med trygd? En blir jo ikkje automatisk uføretrygda med ein gang ein blir sjuk. Slikt tar tid! Først får ein sjukepengar. Og i dette tilfellet virkar det jo som om han feilar noko som kan fiksast med operasjon. Han seier at han har stått i operasjonskø i 2 år (Kan det vere fedmeoperasjon, kanskje?). Det må vere noko anna enn uføretrygd han meiner når han seier trygd. Eller han har rett og slett ikkje peiling på korleis velferdssystemet fungerer i Norge og har dikta opp heile greia. Eg tenker at personar som virkelig går på AAP ville kalt det AAP og ikkje trygd.
Jeg har stor sympati for fattigfolk og deres familier. Jeg vokste opp i en slik selv. Vi hadde alltid mat, men det gikk mer på mammas vilje og kreativitet en på hvor mye penger vi hadde.
Likevel blir jeg utrolig kald og kynisk når jeg leser blogger om elendighet med skjult agenda. Det er to ting som irriterer meg med bloggen. Det ene er den utrolige sytingen. Alt skal være så utrolig melankolsk og dramatisk, selv det som faktisk er positivt. Og det andre er hintingen om penger.
De jeg velger å støtte er ofte de som er realistiske i sin tigging. Skal du ha penger så får de be om det, ikke dårlig skult hinting. Og for det andre så får man ikke mye sympati av meg med våte dådyrøyne.
Det er mye mulig bloggen er ekte og at denne faren har det tungt, men slik som han legger det fram får jeg mest lyst å sparke han i hekken og be han gjøre noe med det, i stedet for å klage. Dessverre.
Grandiosaen spiste de før kameraten kom med en annen pizza, vel? Når jeg leser nøyere, får jeg følelse av at dette er et ganske ungt menneske uten barn. Og det fb-bildet? Gir ikke troverdighet.
Jo mere jeg leser denne bloggen jo mer oppdiktet tror jeg den er. Selvsagt vet jeg at det finnes fattige i Norge og at de ikke har det lett.
Men dette her skurrer i mine ører.
Og det er der jeg lander også. Jeg tviler ikke et sekund på at det finnes reelt fattige mennesker i dette landet, selv om vi etter sigende er verdens rikeste land (som også bloggskriver brukte som argument litt vel mange ganger i bloggen). Og jeg tror også det er ufattelig trist å være fattig i et så rikt land, for kontrastene blir så ufattelig store.
Men det er likevel noe med hvordan bloggen er skrevet som gjør at akkurat denne historien skurrer. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men det var noe med de voldsomme stereotypene, og ganske dårlige virkemidler som er brukt. Og det vil ikke overraske meg på en flekk om det snart dukker opp et kontonummer enten i blogg eller på FB ganske snart.
Og det er ganske trist om en slik blogg i stedet for å hjelpe fattige mennesker sin sak heller ødelegger.
I en liten stusslig stue
satt en stakkars mann og gråt
for de hadde knapt en drue
hvordan enn han bar seg åt.
Da med ett på døren banket
en snill nabo ville inn
chips og brus og snop det vanket
tårer rant på barnekinn.
Jeg blir dessverre litt sånn "klipp deg og skaff deg en jobb" eller "klipp deg og kom deg til behandling" eller noe sånn når jeg leser. Det er utrolig lite PK og tenke sånn - og betviler ikke at mannen har dårlig råd, men han trenger hjelp til å ta tak, tenker jeg. blogge om elendigheten fører jo ingensteds.
Han skriver at sosialkontoret stiller som garantist for leiligheten, hvordan kan han da bli kastet ut av den gamle pga ubetalt husleie?
Jeg stusser også over at de blir kastet på gaten ved å ligge bak 1,5 mnd med husleie. Det må ha kommet noen varsler her.
Hvorfor har han ikke snakket med huseier om sin økonomiske situasjon?
I 1. innlegg skriver han at det er 102.000 fattige barn i Norge (Verdens rikeste land. gjentas til det kjedsommelige i bloggen forøvrig)
i siste innlegg er det "bare" 75.000 fattige barn i Norge (som fremdeles er verdens rikeste land.)
Mulig jeg vrangleser det han skriver, men han fremstår ikke som veldig syk den 17.11, mens den 20.11 har han ligget syk hele helgen. Jeg syntes også veien fra ett godt betalt jobb til full trygdeutbetaling var noget kort.
Han har en telefon som knapt virker forøvrig, jeg er imponert over at han klarer å skrive såpass lange blogginnlegg på en defekt mobil.
denne la en venn ut på fb i går og sa den var så bra skrevet. jeg skummet igjennom og syns den var utrolig dårlig skrevet egentlig, formuleringen og ordlyden var elendig... Og hvorfor har han en mobil med 3g som han skriver fra, om han er så fattig at han ikke kan kjøpe seg en kaffe til 20 kr?
Nå har jeg lest noen av innleggene om igjen. Og skepsisen øker. Særlig innlegget der en venn kommed med chips og smågodt til barna virker veldig overdrevet? Jeg tviler ikke på at man kan ha det veldig vanskelig økonomisk, men hele denne bloggen er fra nåværende måned, og det er ene innlegget etter det andre med "fattigdomsklisjeer", i grunn.
Merkelig blogg. Det jeg stusser litt på, er hvordan man kommer i en sånn situasjon som denne familien har gjort. Og man får vel ikke 14 dagers oppsigelse? Jeg hadde lurt hvis det dukket opp "gavekort" i min postkasse, fra ukjente mennesker. Dessuten hadde jeg ikke klart å la en fattig student kjøpe støvletter til meg. Nei, dette var rar lesning.
Jeg mener man kan få utkastelse med 14 dagers varsel, ved manglende husleieinnbetaling. Om man betaler det man skylder i løpet av de 14 dagene, så er utkastelsen ugyldig. Hvis ikke må man rette seg etter den.
Ok, men om huseier sender ut varsel om utkastelse, får man vel flere varsler før man kommer så langt? Jeg tenker at det kan vel ikke komme som julaften på kjerringa at man ikke har betalt all husleie og at da bør man jo gjøre noe innen man står uten bolig.
Det er mye man kan fortrenge. F.eks. de som til slutt putter alle vinduskonvolutter i en plastpose fordi de ikke engang orker å se på dem. Det kommer purring på purring, men de klarer ikke å forholde seg til det.
Nei, jeg forstår i grunn heller ikke bestyrtelsen. "Hva, kan man ikke slippe å betale husleien i verdens rikeste land?" :eek:
Og avgjørelsen om utkastelse kan helt sikkert ta veien innom namsmannen, forliksråd, eller noe sånn, men han kan vel velge å "godta" utkastelsen og rette seg etter den?
[LEFT]Må innrømme at jeg skumleste de innleggene jeg orket å lese, fikk ikke med meg at de hadde fått varsler, med da skjønner jeg hvertfall ikke at de ikke prøver å ordne opp, sånn at de slipper å være husløse til jul, man setter seg vel ikke frivillig på gata med barn fordi man ikke orket å prøve å gjøre noe med situasjonen sin? Eller, han skulle jo på NAV i det ene innlegget. :nemlig:
[/LEFT]
Han skriver på Facebook at han har pc. Selvsagt en veldig dårlig en som henger seg opp og går i svart. Men heldigvis får han startet den opp igjen. :rørt:
Han har visst fått enormt mange mailer så nå renner det inn med hjelp fra godtroende.
Er det bare meg som stusser på at det ene barnet han skriver om er en gutt på 14 år? Jmfr. innlegget om DVD'er og smågodt igjen. En gutt på 14 som blir overlykkelig over å få se tegnefilm med lillesøsteren på 5 år..? Tipper han heller ville sett Rock of Ages.
Jeg tenker at det er mange som er reellt sett fattige, men ikke nødvendigvis vedkommende som skriver i bloggen her. Jeg hadde ikke gitt penger til ham, for å si det slik.
Ser den spres på Facebook nå. Jeg klarte ikke la være, så jeg skrev dette på FB;
Ser at mange deler denne på fjasboka.
Selv klarer jeg ikke å ta dette seriøst. Her er det mye syt, lite gidd og en rekke selvmotsigelser.
Jeg tror dette er vissvass fra ende til annen, og at noen har slengt seg på trenden "la-oss-lage-en-tåredryppende-blogg-før-jul-og-få-lettlurte-tomsinger-til-å-ville-gi-oss-spenn."
Jeg tror ikke dette trenger å være så usannsynlig. Det å bli syk og havne i operasjonskø er heller ikke så uvanlig, og det å kjempe mot et system når man er syk - det er ikke bare bare det heller.
Jeg vet ikke hva jeg tror om selve bloggen. :vetikke:
Jeg klarer ikke å ta det seriøst, men har han tydeligvis mange sympatisører. Ser at en av vennene mine på FB har blitt venn på han på FB og han har ikke så mange venner der egentlig, ennå i alle fall. Han har helt åpen profil og vil ikke stå frem med navn, men kanskje hvis VG tar tak i det som han skriver på FB, så kanskje det kommer noe navn på fjeset etterhvert?
Jeg trodde ikke FB godtok brukere uten virkelige navn? En jeg kjenner fikk sperret kontoen sin fordi hun brukte Frøken [Etternavn]. Jo mer jeg leser om vedkommende, jo mindre sympati får han fra meg. Jeg synes ikke noe om å bruke en blogg som tiggeplass.
Han skriver også på FB at han slet med depresjon og angst i ungdomsårene pga seksuelle overgrep, imponerende at han gjorde det såpass bra i Marinen, som han skriver i bloggen sin. Gleder meg til reportasjen på vg.no kjenner jeg.
Det er jo tragisk mye hva han har gjennomgått om så bare 10% av det han skriver er sant.
Å ta seg tur retur bhg har gått ned fra en time til tjue minutter siste uken, gledelig å se at bhg har flyttet nærmere.
Forsikringer kan ta lang tid, lommer an på hvilken sort det er. Men man får jo ofte utbetalt tilleggspensjon så lønna kommer, om ikke opp på nivået man hadde før man ble utført, så i hvert fall på et nivå som gjør at man ikke trenger sosialen.
I dag har han skrevet et innlegg i bloggen som svar på spørsmål/anklager han har fått.
Vet ikke helt hva jeg skal tro, jeg, men jeg kommer nok til å følge med i bloggen framover for å se hvilken retning denne tar. ;)
Etter det siste innlegget hans er jeg ENDA mer skeptisk!
Det er ikke måte på hva den mannen EGENTLIG kan...jobbet på storkjøkken har han også.
Ang utlegg i trygden hans, så syns jeg det virker som sinnsykt mye?! Har jeg misforstått noe?! Jeg har selv vært i den økonomiske bunndal at det ble tatt utlegg i AAP, og pga liten inntekt så trakk de 800,-. De trekker faktisk ikke ubegrenset noe som det virker som han mener.
Og den terpingen på at vi lever i verdens rikeste land gjør meg tullete.
Jeg vet ikke, men det er noe med måten dette blir skrevet på som gjør at jeg ser troll på høylys dag (eller natt).
AAP kan man få selv om man ikke er i en jobb i utgangspunktet.
Når det er sagt, så synes jeg jo det siste innlegget ga svar på hvorfor han og barna er fattige i verdens rikeste land, noe han ikke ser ut til å ha forstått selv. Det er jo i hovedsak på grunn av ulure økonomiske avgjørelser i forkant av sykdommen. Ikke fordi han er blitt syk og ikke kan jobbe.
Om man kke har forsikringer så får man ikke utbeltalt noe og det å gå på AAP kan gjøre kraftig innhogg i økonomien hvertfall.
Jeg går selv på AAP og har gått ned en del tusen i mnd, det merkes veldig godt når man ikke hadde en super inntekt fra før fordi man jobbet i lavtlønnsyrke.
Det er så lett å være fordømmende og skeptisk. Kan man ikke bare akseptere og respektere at folk er forskjellige, når det gjelder bakgrunn, oppvekst, viljestyrke, evne til å tenke fornuftig, evne til å planlegge, evne til å tenke positivt eller se løsninger, forskjellige personligheter og psyke? Tenke at de har vært uheldige, de lærer etterhvert, de har det vanskelig akkurat nå etter alt de har vært gjennom.
Det er så mye nedsettende holdninger og sladder, også blant folk jeg omgås, kolleger og familie (heldigvis ikke så mye blant vennene mine) må på død og liv prate om noen som... Blir sikkert snakket om jeg også. Og jeg har også vært med på å snakke ufordelaktig om andre, men prøver å være nøytral og saklig, eller forsvare/forklare de det gjelder. Men stadig skal det snakkes og menes så mye om andre, sette dem i bås og tillegge dem egenskaper. Kanskje fryder man seg litt også, fordi de andre ikke har det så bra "Det var det jeg sa, det kom til å gå sånn". Ja, jeg er nok litt preget av ting som skjer utenfor FP/FB også, men når jeg opplever slike holdninger, tappes jeg litt for energi.
Hva er det med damer? For her er det faktisk forskjell på damer og menn. Damer tolker mer enn menn, de aksepterer bare, eller sier ting direkte. Er det en slags tilfredsstillende selvbekreftelse på at en selv sitter bedre i det enn den andre?
Ja, vi har sett "forumtroll" og hørt om noen som ikke har vært helt ærlige i sin sak. Men i tilfellet om denne fattige, deprimerte pappaen tror jeg ikke det er noe oppdiktet historie for å sanke inn sympati og penger før jul. Jeg syns det er fint at man kan dele tanker også når livet ikke bare er rosenrødt.
Neidaså....bare en liten morgenutblåsning her jeg sitter med kaffen. :lettet:
:glis:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
