Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Klart lærere er spesielle i og med at de underviser hele dagen. Det er jo det som er lærerjobben og det må gis tilfredsstillende rammer. Det er disse rammene man er uenig om. Men det er idet lærere prøver å si at vi andre ikke har forutsetninger for å forstå hva undervisning innebærer (endel av oss har undervisning på jobb selv om vi ikke er lærere), og at det er så mye mer krevende enn andre jobber at det blir knute på tråden. Jeg kan si at min jobb er spesiell på flere måter jeg også, og den er til tider krevende. Og den krever at rammene er på plass for å få gjort en god jobb. Det gjelder de fleste jobber, spesielt der man har selvstendig ansvar for noe.
Det lærerne må kommunisere ut er hvorfor KS sitt forslag innebærer at tiden til forberedelser blir borte. Og hva slags konsekvenser dette får for undervisningen. Ikke hvor lite resten av verden verdsetter og forstår dem.
Så du mener at jeg skulle svare helt alvorlig på den latterliggjøringen som kom forut for min kommentar? Ærlig talt. Vi lærere sutrer ikke ved å påpeke at yrket er komplekst, jeg mener at vi bør fremheve det, slik at ikke vi undergraver vår egen profesjon. Undervisning i skolen er tuftet på et oppdrag som er forankret i opplæringslov, læreplan; både den generelle og kompetansemålene, læringsplakaten, vurderingsforskriftene osv. Jeg påpeker kompleksiteten og ansvaret, jeg sutrer ikke. Jeg elsker jobben min, men et så viktig samfunnsoppdrag krever tid, ikke stoppeklokke og mistenkeliggjøring fra KS.
Enig i dette. Dere har en god sak, som Esme sier. Ikke ødelegg den med syt. For det enkelte av dere skriver her blir dessverre for dere oppfattet som syt av oss andre.
Jeg tror vi (som samfunn) nærmer oss både en heldagsskole (uten lekser, men med lengre bundet tid både for voksne og for barn) og en helårsskole (med mer fleksible ferier, spesielt sommerferiene, helligdagene blir å bestå)
Men det blir vondt det er jeg sikker på. Jeg skjønner at skolesystemet i dag er lagt opp slik at det krever veldig mye for og etterabeid av lærerne. For hvis jeg har forstått denne diskusjonen riktig så er det jo det dere tar opp som problemstilling? At det er så mye arbeid i skoleåret, og at denne tiden fjernes?
Å være lærer er et spesielt yrke. At andre yrker også er spesielle, arbeidskrevende og utfordrende, betyr ikke at vi ikke kan mene at læreryrket også er det? Og at læreryrket må ha rammebetingelser som passer med den jobben vi skal utføre?
Greia er, at jeg har inntrykk av at en del ser på hvor mange undervisningstimer vi har - og så roper de ut: "Hah - lærere er heldige. Jobber 25 timer uka og har to måneder sommerferie." Når man blir møtt sånn veldig lenge, så går man kanskje i den andre grøften når man forsvarer seg, mange innlegg i avisene fra lærere tyder på det.
I alle yrker finnes det sutrere. Jeg leser en del leserinnlegg i flere aviser (jeg er jo lærer), og det er da rikelig nok av sutrete leger som skriver innlegg i avisene også. Artig fra leger er kanskje spesielt at noen undertegner med "lege"/"spesialist i allmennmedisin"/"kirurg" til og med når de skriver innlegg om nabokrangler. Tror jeg at det er "sånn" leger er, nei, jeg vet heldigvis bedre.
Jeg syns lærerjobben er blant de aller viktigste jobbene i et samfunn. Det betyr ikke at jeg mener at vi skal bæres rundt på gullstoll, men den evinnelige mistenkeliggjøringen er egentlig litt trøttende. Til og med statsministeren kan si at lærere ikke gjør en god jobb, du hører ikke statsministeren omtale særlig mange andre yrkesgrupper på den samme måten.
Hovedutfordringen i norsk skole er kanskje at kvaliteten på lærerne er så ujevn, det er ikke bare gull i klasserommene rundt omkring. Å lage rammebetingelser som gjør at bare de som liker rutinearbeid ønsker å være lærere - det kommer til å gjøre skolen enda dårligere. Kanskje mere jevn, for det kommer til å bli jevnt over dårligere lærere og dårligere undervisning. Det handler om rekruttering til yrket, og om å få de flinke til å bli.
Under andre verdenskrig kom lærerne veldig godt ut av det, i motsetning til deler av statsapparatet og ikke minst politiet. Jeg tror at en del av grunnen til det er at skolen er genuint opptatt av det selvstendig tenkende mennesket. Mange vil sikkert si at enhetsskolen er det motsatte, men det er jeg helt uenig i. Skolen gjør en fantastisk jobb for allmenndannelsen i dette landet, og det er de beste lærerne som gjør den beste jobben. Med den nye arbeidstidsordningen blir skolen nødt til å legge om til et annet system - et mer sentralisert system, man kan se til Russland i ytterste konsekvens (selv om det helt klart er en overdrivelse). Det vinner man kanskje noe på, men i det moderne samfunnet vi lever i, så er jeg overbevist om at man taper mest.
Jeg vil anbefale dere som vil lese mer og diskutere dette å melde dere inn i gruppa Arbeidstidsforhandlingene på FB. Der diskuteres dette hovedsaklig på saklig nivå. Gruppa består av flest lærere, men også journalister, politikere og foreldre.
Jeg tør ikke skrive mer om dette da jeg er redd det skal oppfattes som syt. Jeg er bare oppriktig redd for yrket mitt. Sverige har prøvd, og feilet. Danskene skal prøve og der sier folk opp jobbene sine, eldre pensjonerer seg. Hva vil skje med Norge, tro?
I dagens Adresseavis (bilde 1) sto det et leserinnlegg av lokallagets Malviks leder som er ganske saklig i mine øyne. Jeg fant det ikke på nett, men jeg har tatt bilde av leserinnlegget. Det er ikke helt godt bilde, men innlegget sier kort fortalt følgende at hvis KS får det som de vil, vil ressurser forsvinne ut av skolen siden en lærer da vil (mest sannsynlig) få flere undervisningstimer, mindre tid til forberedelse, til etterarbeid, osv. En kommune vil selvsagt spare penger der den kan, naturlig nok, og når det er opp til hver kommune, hver skole så blir det slik. Det så vi etter skolepakke 2 (som sa at en lærer skulle få mer lønn for å jobbe 1 time mer. Tanken var at det skulle bli mulig med tolærersystem, men kommunen brukte avtalen til å spare penger - naturlig nok). Det er det man har erfart før at hvis kommuner/fylkeskommuner får mulighet til å spare penger i et allerede trangt budsjett, så gjør de det. Kommuner vil egentlig ikke spare penger ved å la oss være på skolen i 45 uker, men de vil spare penger ved å oppheve lesepliktavtalen. Det er der pengene ligger, og det er den avtalen som er vårt sikkerhetsnett for at vi får muligheten til å gjøre et godt arbeide.
Hvis vi sammenligner Norges lesepliktavtale og tilstedeværelsesplikt (en lærer i vgs har 29t tilstedeværelsesplikt - bunden tid - til undervisning, møter mm. For- og etterarbeid skal skje i den ubundne tida) med de andre nordiske landene, så ser man at i Finland har lærerne mest autonomi. Politikerne liker å sammenligne norsk skole mot den finske, men de tar ikke med hele bildet når de sier at norsk skole burde være som den finske. I Finland har de ikke hat reformer siden steinalderen, lærerne nyter stor respekt (og ja større enn det vi møter i Norge - selv om respekten er blitt bedre i det siste), de har ikke bedre lønninger enn oss, men de nyter større autonomi. KS vil ha det slik som de danske lærerne dessverre har fått det. Det kan dere se i bilde nr 2 - hvis dere vrir hodet litt. Det er et bilde av gårsdagens artikkel i Aftenposten. I Danmark er der lærerflukt. Færre som søker seg til lærerutdanningene. De som kan slutter, tar tidligpensjon, mm. Dette er en konsekvens. Kanskje det er syting, men det er realitetene i Danmark.
Men jeg mener at dere nettopp undergraver saken ved å argumentere med yrkets særegenhet, kompleksitet, unikhet og whatever. Med en gang man velger sammenlignende argumenter for sin sak, så sporer man av debatten. For da plasserer man diskusjonen på motpartens banehalvdel, også blir det et poeng å finne motargumenter: "Nei, din jobb er ikke mer krevende enn min" eller "Det er mange jobber som er mer komplekse".
Dessuten gjør man seg sårbar for motargumenter, siden argumentasjonen er tuftet på synseføling. Hvis man i stedet er saklig og forholder seg til fakta: "Her er dagens situasjon. Dette er endringene som er foreslått. Det vil gi følgende konsekvenser", så får man både mer sympati, og folk går ikke i forsvar på samme måte. Da kan man diskuterer fakta og ikke følelser, noe som alltid er lurt hvis man skal nå frem med en sak.
Øyvind Sørreime har skrevet et innlegg i Meldingsboka.no - her: meldingsboka.com/2014/02/17/en-skolelederstemme-og-ks/, der han sier noe om hva skolelederne har behov for, nemlig rom til å lede pedagogisk, og at det ikke betyr det samme som KS' forståelse av det - nemlig kontroll over lærernes arbeidstid:
Ja, for å kalle det saklig forventer jeg at man ikke kaller hverandre illojale eller 5. kolonister. "Jeg spyr!" og sutring om at man ikke får ferie sammen med partner fordi denne jobber turnus er heller ikke ting jeg ser på som saklig. Jeg synes det er veldig, veldig trist dersom denne gruppa er det man baserer seg på dersom man kommer som utenforstående og skal sette seg inn i hva denne konflikten dreier seg om.
Jeg skrev ikke at alt var saklig, og den diskusjonen er jeg enig med deg er lavmål. Om du leser kommentarene under så er de fleste enige at det ikke er rett å kalle lærere illojale.
Det er noen forbanna lærere der inne som ikke klarer å holde seg på et saklig nivå, men om man leser det som er saklig, som da er mesteparten av det som skrives, så får man et helhetlig bilde av det som skjer.
Den FB-gruppa var helt ok i begynnelsen. Da jeg ble medlem var det bare rundt 1000 innmeldte, og det var gode diskusjoner. Dessverre har saklighetsnivået falt og sutrenivået steget dramatisk i takt med at medlemstallet har økt. Jeg teller på knappene hele tida om jeg skal melde meg ut igjen, men så dukker det jo opp interessante lenker innimellom som jeg ellers ikke ville funnet, pluss at jeg foretrekker å vite hva som blir sagt der, så foreløpig har det blitt med tanken. :nemlig:
Ellers er jeg enig i at denne diskusjonen må dreie seg om fakta, ikke om å sammenligne arbeidssituasjonen til lærerne med andre yrker, siden alle yrker har sine særegenheter uten at jeg synes det er relevant her. Faktum er at KS sitt forslag vil føre til en dårligere skole fordi den vil gå på bekostning av lærernes tid til for- og etterarbeid i skoleåret. God undervisning krever en godt forberedt lærer, og elevene har krav på og trenger gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, så raskt som mulig. Dette er nedfelt i Opplæringsloven, i vurderingsforskriften og andre skriv fra departementet og Utdanningsdirektoratet. En lærer kan godt lage grove halvårs- eller årsplaner om sommeren, men detaljplanleggingen av timer og kortere perioder må skje der og da, når vi kjenner elevene, vet hva vi må vektlegge og hvordan det er lurt å jobbe med dem, og vet hvordan vi ligger an i forhold til det som sto på planen tidligere. I tillegg har faktisk elevene krav på å delta i planleggingen; de skal høres i forhold til arbeidsmetoder, vurderingsmetoder m.m. - og det kan vi ikke gjøre utenom skoleåret.
Nettopp!! Det finnes mange gode argumenter for saken deres, ta nå tilbakemeldingene på hvilke argumenter som funker og hvilke argumenter som virker mot sin hensikt på alvor.
Det er viktig å få frem at det blir dårligere forberedelse til timene om forslagene går gjennom.
Fremheving av hvor utrolig kompleks og vanskelig lærerjobben er, imponerer absolutt ingen og folk blir irritert. Det burde de ikke blitt, men sånn er det, og derfor er det ikke lurt å ta det frem.
Det hjelper ikke så mye når utenforstående ikke gidder å lese 100 kommentarer før de gjør seg opp en mening. Dersom man ønsker at en gruppe som dette skal være produktiv, må man holde det slik hele veien. Jeg har vært med i denne gruppa siden ganske tidlig, og veldig fort ble det sutring og navnekalling og usakligheter.
Jeg klarer liksom ikke å samle meg nok til å skrive noe fornuftig om dette. Bortsett fra at jeg ikke akkurat er fan av KS, men det har jeg aldri vært. (Etter at de tok over som forhandlingspartner for skolen. Men det er ikke sikkert alternativet hadde vært noe bedre heller.)
Ja, det synes jeg også. På den FB-siden som ble nevnt over er gjennomgangstema at "ingenting skal endres - vi vil ikke forhandle", men det er jo noen utfordringer i skolen man må finne løsninger på uten å måtte gå så ekstremt til verks som KS mener er nødvendig (og som antakeligvis ville skape dårligere rom for å forbedre elevenes læringsmiljø).
Jeg vet at diskusjonen har gått videre, men jeg lurer veldig på dette.
Mener du at ingen uten å ha passert dette kriterier ikke skal få mene noe om undervisning i skolen?
I så fall kan vel vi som riktignok har undervist i skolen og andre som i utgangspunktet mener at lærerne har en god sak mot KS bare droppe støtten eller?
Svært mange som har jobbet som lærere gjennom noen tiår passerer heller ikke kriteriene dine for å være meningsberettiget.
Ikke meningen å kaste bensin på bålet. Sett bort fra det nye forslaget om kontortid.
Jeg skjønner at lærerne gjør mer enn å stå i klasserommet å undervise. Men i forhold til arbeidstid så synes jeg ikke det virker så gærnt. 1687, 5 timer å arbeide ila et skoleår (riktig?) dvs 32, 4 timer per uke. Tar vi bort 8 uker sommerferie, 1 uke vinterferie, 1 uke høstferie, 1 uke påskeferie så blir det 39,2 t i uken. Ikke overvettes mye. La oss si ca 5 undervisningstimer om dagen vil gi 14,5 time til annet arbeid ila en uke. Synes det høres ut som en god deal, med tanke på å ha alle ferier og helligdager fri.
Eller hva er det jeg ikke får med meg?
Jeg sjønner at ikke alt kan planlegges og at av og til dukker det opp ting som gjør at man må jobbe 50 t en uke. Men sånn er det jo overalt.
Jeg skjønner ikke hvor du får noen av disse tallene fra, bortsett fra 1687,5 timer. Skal dette regnestykket være situasjonen nå, eller situasjonen hvis KS sitt forslag blir vedtatt? Det stemmer ikke med noen av dem, men jeg klarer ikke å se hvordan du regner og klarer dermed heller ikke å si hva du ikke har fått med deg. :gruble:
Åh ja, det har jeg ikke tenkt på. Er det sånn at lærere egentlig bare har fem uker ferie, også er resten avspasering? Da blir vel egentlig arbeidstimer per uke lavere enn 39,5.?
Jeg er ikke ute etter noe annet enn å forstå hvordan det henger sammen, for jeg har ikke fulgt noe særlig med i diskusjonene og jeg er litt forvirret.:confused:
Lærerne har bare 4 uker og 1 dag ferie. Vi har 43,5t arbeidsuke. Vi avspaserer den "faste" overtida (hvis jeg kan få lov til å kalle det for overtid for all enkelhet skyld) i de andre ukene elevene har ferie.
Jeg er for øvrig enig i at man må holde seg på et saklig nivå i debatten. Noe mange av oss her prøver på, men som forsvinner litt i mengden? :vetikke:
For øvrig så har man mye fleksibilitet i dagens avtale, slik at lederne oppnår sine mål. Ledere i skoleverket har som regel de samme målene som lærere og elever, i hvert fall når det gjelder pedagogikk og gjennomføring.
Det jeg ikke forstår er hvorfor i alle dager KS vil ha vekk en avtale som gir masse masse gratis overtidsarbeid (som i stedet tas ut i avspasering om sommeren når elevene likevel ikke er tilstede)? Hvorfor, hvorfor, hvorfor? :confused: Tror jeg må ha dette inn med teskje. Greit nok at de argumenterer med at det er den enkelte skoles ledelse som ønsker å vurdere når lærernes arbeidstid best kommer til anvendelse, om det så er deltakelse på kurs i juni. Jeg kan forstå det argumentet, men det høres virkelig ut som en mye dårligere deal for KS..?
..og hvis det er slik som noen har sagt over her, at dette vil gi anledning til kommunene til å uthule skolebudsjettene, hvorfor kan ikke departementet gjøre noe, gripe inn? Det siste Høyre vil er vel at deres innsats for å styrke skolen skal undergraves av kommunalt selvstyre som har som mål å legge enda mindre penger i skolen?
Hvordan i all verden tenker du, som får at vi har under 39,5 arbeidstimer i uka?
Vi har 4 uker og 1 dag ferie. Disse ligger i juli. Alle andre friperioder er avspasering.
Et skoleår varer 38 uker (190 dager) for elevene. Lærerne har 6 plandager i tillegg som del av arbeidsåret sitt.
Dagens arbeidstidsavtale sier at årsverket skal komprimeres og fordeles på 39 uker. Av de resterende 13 ukene av året er 4 uker ferie, resten avspaserer vi pga det komprimerte årsverket.
1687,5/39 = 43,3 - det betyr at når årsverket er komprimert jobber vi 43,3 timer pr uke.
I dette tallet inngår undervisning, bundet tid og ubundet tid.
Undervisning sier seg vel selv hva er.
Bundet tid er tid som arbeidsgiver "bestemmer over" og er typisk satt av til møter, foreldresamarbeid, elevsamtaler, teamarbeid og annet.
Den ubundne tida er den tida som er satt av til hver enkelt lærer til å for- og etterarbeid, altså planlegging av timer og f.eks. retting. Man vil typisk se at lærere høyere opp i skolesystemet og med mer teoritunge fag har mindre undervisning og mer ubundet tid fordi spesielt etterarbeidet tar mer tid. Det er den ubundne tida som "fyller opp" uka så vi når 43,3 timer, og som vi tar av når vi jobber kveld og helg.
KS ønsker å kutte i den ubundne tida. De ønsker også å fjerne det sentrale regelverket for hvor mange undervisningstimer vi kan ha i uka på et gitt trinn. Dette vil etter min mening føre til at tiden til for- og etterarbeid blir så sterkt redusert at det vil gå ut over undervisningen.
I følge tall som er lagt fram så er 23% av lærernes arbeidstid fritt disponert. Det er vel dette og hvordan arbeidstiden skal brukes det strides om og ikke den totale arbeidstiden. Den totale arbeidstiden til lærerne er som for alle andre.
OK, for å sitere det som står på Utdanningsforbundets sider helt presis:
"Feriefritid – skoleverket Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger (enighet) mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene (4 dager) tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt."
Så i teorien er de siste fire dagene innbakt i avspaseringsperiodene. I praksis er ikke disse fire dagene spesifisert, og sauses dermed sammen med og kan spises opp av avspaseringen - særlig for lærere som jevnlig jobber mer enn de avsatte 43,3 timene i uka.
Men lærere har likevel 5 uker lovfestet ferie. At avspasering går tapt er en helt annen problemstilling som er velkjent fra de fleste yrker som praktiserer avspasering.
Det at noen lærere jobber mer enn det de skal er ikke lett å bruke i argumentasjon uten å gjennomkontrollere arbeidstid og effektivitet. Akkurat det er ikke nødvendigvis en fordel.
Det er rett og slett veldig vanskelig i yrker med en kombinasjon av bunden og ubunden arbeidstid.
Men de kan vel ikke bare bestemme at tid per elev skal gå ned, sånn uten videre, på tvers av politiske vedtak etc..? Det er her jeg tenker at departementet burde gripe inn.
Ok, så de vil at hver lærer skal ha flere undervisningstime pr. uke? Ja, jeg kan selvsagt se hvordan det vil virke økonomisk gunstig. Og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det er lite ønskelig blandt lærerne.
Men hvor kommer dette med fast arbeidstid inn? For det er jo også en greie, ikke sant, at KS vil at lærerne skal jobbe 8-16 i stedet for avspaseringsordningen dere har i dag? På hvilken måte gir det en gevinst, mener de?
Det er det som er ubegripelig for oss lærere også. :nemlig:
Jeg mener det ligger en grunnleggende mistillit til grunn her; de mener at flertallet av lærere ikke oppfyller årsverket, at vi jobber mindre enn vi skal. Jeg er sikker på at det finnes enkeltlærere som ikke jobber det de skal, men sånn er det vel i alle yrker. Flertallet fyller timene sine og vel så det, men det er jo ikke bare lett å bevise det uten at det gjennomføres en systematisk arbeidstidsundersøkelse over lengre tid på alle trinn i grunnopplæringen. Det har ikke vært gjort.
Ellers argumenteres det med at deler av tida som de nå ønsker å binde utenom elevenes skoleår skal brukes til etter- og videreutdanning. Det er utvilsomt et behov for dette; man blir aldri ferdig utdannet. Men vi har allerede 6 dager satt av utenom elevenes skoleår, og jeg opplever i hvert fall at skoleledelsen har problemer nok med å fylle disse dagene på en meningsfylt måte. Det jeg og kollegene mine ønsker oss mer av er kompetansegivende utdanning, altså studiepoeng. Det kan vi neppe få gjennom noen ekstra sommeruker, samtidig som foreleserne på universiteter og høgskoler har fri.
Det er utrolig mange baller i lufta i denne konflikten; det er helt sikkert vanskelig å få oversikt fra utsiden, hvis man ikke kjenner systemet godt.
Aha, dere har en slags pott som skal fylles, for at dere automatisk får avspasering om sommeren? I min jobb skriver vi ned alle timer vi er på jobb, og fører det inn i et timeregnskap, så kan vi ta ut avspasering av det. Jeg vet dermed ikke på forhånd at jeg kommer til å få en "ekstra" sommerferieuke.
Det har vært forsøkt å få kunnskapsministeren i tale, men det svaret som gis er at regjeringen, stortinget, med flere ikke blander seg inn i en konflikt mellom en arbeidstaker og arbeidsgiver. Rett nok, men hvis regjering og storting mener noe med skolepolitikk burde kanskje dette vært sentralt styrt.
Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer, slik det er for de fleste andre yrkesgrupper. Av årsverket er 38 uker (190 dager) sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging.
Det vanligste i arbeidslivet er at man har en arbeidstid på 37,5 timer i 45 uker, i alt 1687,5 timer. Lærere har i stedet et komprimert arbeidsår som i stor grad følger elevenes skoleår. Når hele årsverket (1687,5 klokketimer) skal utføres i løpet av 39 uker betyr det flere arbeidsfrie dager enn de fleste andre, men samtidig en gjennomsnittlig arbeidstid på 43 timer i uka.
Lærere har fem ukers ferie slik som andre, hvor fire uker og én dag må tas ut som ferie i juli. De resterende 4 dagene av ferien anses avviklet på dager når læreren har arbeidsfri i løpet av skoleåret, uten at det er fastsatt spesifikt hvilke dager dette er.
Dette betyr at lærerne har et årsverk og ferie på lik linje med andre tilsatte i offentlig sektor.
Ja, jeg mener dette er noe av kjernen i denne konflikten. KS tror rett og slett ikke på at vi fyller årsverket. Etter min mening er dette noe som henger igjen fra tida før Reform 94 og deretter Kunnskapsløftet. Jeg husker jo selv at "ingen" lærere var på skola utenom undervisningstimene sine da, og de norsklærerne jeg hadde på videregående brukte nok ikke så mye tid på å rette stiler som jeg gjør, f.eks. Det holdt med en kort kommentar ("Fint!" eller "Dette er ikke bra nok!" husker jeg var gjengangere) og en karakter. Regelverket i dag tillater ikke dette.
Det er som sagt et kjempeproblem at det ikke er gjennomført noen målrettet arbeidstidsundersøkelse i skoleverket. :nemlig:
KS ønsker nok å kunne millimeterstyre hvor de har lærerne til enhver tid og ser helt klart at man på sikt kommer til å oppnå mer undervisning for pengene. Lærerne bør og skal holde den faglige fanen sin høyt hevet her og ikke fire på dette. Det er velkjent tankegang, man vil fjerne lukene og ha millimeterstyring over all aktiv tid så man kan få bare aktiv tid. Og inn med vage formuleringer. Som en motpart som jeg forhandlet med sa: "Hvis det står kan eller bør, så åpner det jo for alt!:D"
Lærerne bør forresten ha litt tro på at vi andre som ikke underviser i skolen er i stand til å forstå. Ikke hvordan det føles å være lærer, det er faktisk ikke viktig, men hva det krever av forberedelse og etterarbeid. Enhver som noen gang har forberedt et foredrag skjønner dette uten noe som helst problem, alle vet at det tar mangfoldige timer å forberede et brukbart foredrag på en dobbelttime hvis man ikke er lommekjent i faget fra før. Og selv da tar det tid. Hvordan denne tiden organiseres burde kanskje i større grad være opp til hver enkelt skoleleder, jeg vet ikke? Det er ikke helt logisk for meg at tiden skal være 100% ubunden, men jeg ser ikke noe problem med det heller gitt at ikke skoleleder har problemer med å få staben til å planlegge sammen fordi noen på død og liv skal ha all ubunden tid hjemme. (Jeg vet dette kan være et problem, men det går jo på personer mer enn system).
Men hva er det KS mener lærerne skal gjøre om sommeren? Det ligger jo ikke noe vedtak på helårsskole ennå? Jeg synes jo det kan være fornuftig når vi kommer dit, men det er ikke der vi er nå såvidt jeg skjønner?
Ved å kreve at læreren er tilstede 8-16 gir man seg selv som skoleleder rom til å legge inn fellesmøter og arbeid på tvers i det tidsrommet, noe som KS mener vil gi mer kunnskapsdeling enn man har nå. Det er jo en fin tanke i seg selv, for man skaper rom for dialog og erfaringsdeling. (At det krever at skolen faktisk har nok arbeidsplasser til alle lærere er en helt annen sak.)
Kompetansegivende utdanning fins faktisk via videreutdanning for lærere. En utrolig gunstig avtale der vi får 100 % betalt lønn for å studere. Du kan ta 30 studiepoeng over 1 år eller 60 over 2 år. Stat, skoleeier (komune/fylkeskommune) og lærer har et spleiselag. Les mer her: www.udir.no/Utvikling/Etter-og-videreutdanning/ Jeg er enig i at det ikke er så mye å velge mellom for lærere på videregående, men du kan (med rektors støtte) søke på studier som skolen trenger.
Dette er et lite sidespor i debatten, men det viser samtidig at det fins systemer der ute for kursing, etterutdanning og dermed faller argumentasjonen om at en må bruke en avspaseringsuke for å ta utdanning.
Ellers så forklarer Stompa konflikten godt. Helt enig at den er uforståelig. Den er uforståelig for mange lærere, og også mange ledere (rektorer) og foreldre.
KS mener vi skal planlegge påfølgende skoleår, drive etterarbeid og kurses. Det vitner om lite forståelse for jobben vår når de tror vi kan detaljplanlegge undervisning måneder frem i tid - gjerne uten å ha møtt elevene, og når de mener vi skal bedrive vurderingsarbeid når elevene har ferie.
De vil ha lærerne på skolen mellom 8 og 16 så vi skal være tilgjengelige for andre lærere og foresatte. Jeg har ikke noe problem med dette i seg selv. Møter og samarbeid med kolleger er viktig, og vi bør være der når elevene trenger oss. Veldig mange skoler har jo uansett innført tilstedeværelse tilsvarende en ordinær arbeidsuke. På skolen til ungene mine er lærerne på jobb 8-15.30, f.eks, og på skolen der jeg jobber er de fleste av kollegene mine på jobb fra morgenen til mellom 15 og 16, selv om vi på papiret ikke er pålagt å være der fullt så mye.
Problemet er at de vil ta timene vi jobber ut over dette og flytte dem til tider på året da elevene ikke er på skolen. Dette er de timene mange av oss bruker til for- og etterarbeid, og det er det vi ikke ønsker. Det er helt urealistisk å tro at en ny avtale vil føre til mindre behov for møter og samarbeid med kolleger og elever, og dermed vil den føre til mindre tid til for- og etterarbeid.
Nåh. Og hvilken institusjon skal man kurses på da hadde de tenkt? Den biten er uforståelig og vitner nærmest om en trang til å forkorte lærerferien.
Det å ha lærere tilstede på jobb fra 8-16 (evt 7.30-16.30) kan jeg se poenget med, men det er noe jeg tenker burde være opp til den enkelte skoleleder å organisere.
Det med studiepoeng er definitivt løsbart i sommerferien og i løpet av seks dager. At alle lærere skal kunne ta studiepoeng hvert år er nok utopisk, men at man for eksempel annenhver år tar poenggivende utdanning som tilsvarer 12 dager om sommeren og annenhvert år tar fri disse dagene er vel ikke helt utenkelig? Det er få som innenfor det offentlige får dekket alt av kostnader og tidsbruk på poenggivende fag og 12 dager annenhvert år eller 6 dager pr år er ikke veldig dårlig i utgangspunktet når det gjelder alle arbeidstakere.
I tillegg bør det fortsatt være rom for å kunne søke permisjoner for videreutdanning, noe mange lærere har i dag, men det er ikke sikkert det er lurt å bake slikt inn i arbeidsavtalen for alle eller?
Her er en artikkel fra nr 1 i Utdanningsnytt (lærernes fagblad - Utdanningsforbundet)om situasjonen i Danmark: publ.com/2EJUGxr Hvis du vil lese må du bla til s.12
De gangene vi har registrert timer har vi faktisk oppdaget at vi jobber mindre enn vi tror. Mer enn vi får betalt for, men mindre enn vi tror. Det er nok fordi det svir noe så innmari når vi jobber veldig mye i perioder og så glemmer vi de litt mer bekvemme dagene.
Og det synes jeg jo ikke er noe urimelig krav (i den grad man har arbeidsplass til alle), men dette tar jo mer tid per elev. Møter er nyttig, men tar tid, i tillegg til tiden som brukes til forberedelser, retting, elevsamtaler, foreldremøter, ansvarsgruppemøter, etc etc. Skjønner ikke hvordan dette skal gjøre det mulig å skvise enn flere undervisningstimer per lærer.
De tror vel at dere skal klare å gjøre alt av for- og etterarbeid i den nye, bundne tiden, og ser ikke at jo mer tilstedeværelse på skolen, jo mer vil det naturlig bli mer samarbeid og møter og man vil derfor ikke få tid til alt av for- og etterarbeid i den bundne tiden.
Jeg leste et leserinnlegg her for litt siden hvor argumentet om at undervisning er ferskvare og ikke kan planlegges før skoleåret begynner. Det synes jeg var et valid og godt argument. Vil man ha oppdatert og relevant undervisning så må man gi læreren tid til å lage den undervisningen i løpet av skoleåret.
På meg virker det som om KS tror at undervisning er noe man kan drive med ved å snu bunken fra året før og gjøre det samme år etter år, uten videreutvikling, oppdatering eller tilpasning, sånn som noen av lærerene på min videregående skole drev med da jeg gikk der. Noe sier meg at de fleste i KS gikk på skolen på 70- og 80-tallet, og har ikke fått med seg at ting har endret seg litt siden den gang (takk og lov).
Ja for all del - jeg har selv tatt 60 studiepoeng nettbasert engelsk finansiert av arbeidsgiver, med betalt permisjon i eksamensperioder. Utrolig gode rammebetingelser, faktisk, fordi skolen min hadde behov for flere lærere med undervisningskompetanse i engelsk.
Poenget mitt er at det er dette det er behov for, ikke det KS legger opp til - generiske felleskurs om sommeren, som i hvert fall i videregående skal treffe en utrolig sammensatt målgruppe. Det er begrenset hvor mange kurs i generell pedagogikk og klasseromsledelse det er behov for, og da blir det fort ekstremt ressurskrevende å lage mer spissede kurs for alle de ulike lærergruppene. Jeg som er filolog har ganske andre behov for fagrelevant videreutdanning enn en som underviser på flyfag, for å sette det på spissen. Jeg mener det nåværende systemet gir rom for denne tilpassingen, nettopp fordi det er fleksibelt.
Ja ja, dere om det. Vi registrerer som sagt på fast basis, så blir vi ikke overrasket heller (at kollegaer har 100 plusstimer de aldre får avspasert er heller ikke noe som sjokkerer noen her. :hehehe: ). Jeg vet til enhver tid hvor mye jeg har "på bok".
Det å ha mulighet til å planlegge underveis i skoleåret har jeg full forståelse for behovet av og dette må komme veldig tydelig frem og ikke druknes av mindre forståelig argumentasjon.
Jeg må likevel understreke at jeg jobber i videregående, og jeg vet at rammebetingelsene er annerledes i grunnskolen, både når det gjelder økonomi og hva som lar seg gjøre i skoleåret.
Det er litt vanskelig å forstå hele greia syns jeg. Jeg snakker ut i fra videregående, mens andre snakker ut i fra grunnskolen. Det er litt forskjell mellom fag, skoleslag osv når det gjelder leseplikt, bunden, ubunden tid.
Jeg syns heller ikke det å være på arbeidsplassen fra 08.-16.00 er det verste, men det fordrer arbeidsro. Og det er litt vanskelig til tider når man har manko på møterom. Dermed blir arbeidsrommene møterom, pauserom osv. Pauserommet har ikke plass til alle ansatte på en gang må vite. Vi kunne sikkert hatt fleksibel timeplan, at noen spiste kl.11.00, andre 11.30 osv, men det kompliserer timeplanlegginga til de stakkarene som driver med det. Enkelte skoler har over 200 ansatte (skoler med over 1000 elever).
Å ta en master uten å søke ulønnet permisjon og ta mye av kostnadene selv er utopisk for de fleste i offentlig sektor, men om lærere ønsker et videreutdanningsprogram så tror jeg ikke lærere på forhånd skal tenke at det er umulig for høgskoler og universiteter å sy sammen altså. Det er på slikt universitetene tjener penger. Det er ikke gratis, men det er ingen utdanningsopplegg.
Hvordan arbeidstiden på den enkelte arbeidsplass organiseres bør vel være opp til den enkelte leder? Blir det for mye møtevirksomhet må vedkommende ta tak. Det er da ikke bare noe som skjer fordi man er tilstede?
Ja, det slo meg også. Dette er jo ferietid for universiteter og høyskoler også, så hvor skulle den kursingen komme fra? Private kursleverandører? Til alle landets skoler? Innenfor de samme to-tre ukene av sommermånedene? Yeah right! Den eneste måten man kan lykkes med felleskursing av lærerne i slutten av juni og starten av august er om lærerne kurser hverandre. For noe absolutt vissvass.
Hvordan?
Ragnhild Lied har sagt noe av det samme - at undervisning er ferskvare. Det var kanskje det samme du leste?
Jeg har jobbet en stund i skoleverket, og jeg har ennå ikke snudd bunken. Jeg hadde dog en historielærer som hadde gulna papirer foran seg når h*n underviste.
Akkurat det å ha spisepause på skift tror jeg hadde gått helt fint timeplanmessig gitt at man greide å definere hvilke typer lærere som spiser sammen. Sånne praktiske hindringer må man løse på hver enkelt arbeidsplass tenker jeg. Og endel steder vil det være åpenbart at lærere ikke kan forberede seg på skolen, men det er jo helt vanvittig at er sånn. Selvfølgelig må man ha arbeidsplass. Jeg fatter ikke at det ikke er trumfet gjennom for lengst.
Jeg garanterer deg utfordringer om du skal få til et udanningsopplegg for en skokk av lærere, som skal skje i universitetets og høyskolenes undervisningsfrie måneder. :hehehe:
Jeg grøsser ved tanken. De kursene skolen min har kjøpt fra private leverandører har vært de dårligste vi har hatt; de bommer stort sett fullstendig i forhold til arbeidshverdagen vår. Og er jeg en av de som absolutt er positiv til kursing på plandagene og ofte gleder meg til å få sitte i forelesning igjen.
Sånne one-size-fits-all-opplegg er i hvertfall dømt til å mislykkes, det må være mer fornuftig at man hvert 2. eller 3. år får et kurs med litt lengre varighet og innenfor egen fagkrets tenker jeg. Hvis man skal se for seg noe sånt i det hele tatt. Jeg ville heller sett på muligheten til å kunne gi 1/3 av lærerne et kursprogram i løpet av året hvert 3. år med litt god planlegging. Jeg vet ikke om det er mulig, det vil i såfall kreve at det er noe alle vil og støtter opp om tror jeg.
Hvis man regnet med at alle lærere skal ta poeng hvert år kanskje, men det skal ikke mye til for å få kurs gjort poenggivende hvis det samarbeides med høgskole/universitet. En del kurs lærerne tar i dag kunne sikkert med enkle grep og et grundig opplagt etterutanningsprogram bli gjort poenggivende.
Opplegg med kurs på 2-3 dager undervisning for alle (behøver ikke være forelesere fra institusjonen som godkjenner en gang) og så valgfritt med poeng og tilleggspensum og innlevering på nett etterpå er ikke helt utenkelig. Men.. Egeninnsats må iberegnes.
Det var i grunnen det jeg hadde i tankene også. Det høres ut som en skrekkelig dårlig idé. Etterutdanning og kursing bør selvsagt være i regi av utdanningsinstitusjoner, men disse har ikke mer lyst enn lærere til å få ødelagt ferien sin.
Sånn på det mer saklige: massiv kursing ville nok latt seg gjennomføre første uken etter skoleslutt og siste uken før skolestart, med masse velvilje og tilpassinger her og der. Men er ikke disse uker som er ganske fullbooket for lærere som det er da?
Men er ikke litt av tanken at alle skal på slike kurs da? Er ikke det en del av dealen? Og uansett: hvis hver lærer bare skal på kurs hvert tredje eller fjerde år, så snakker vi fortsatt et temmelig massivt kurstilbud hvert år altså.
Jeg vil tro at en holdning i skoleverket hvor videreutdanning og kurs prioriteres, ønskes og belønnes er viktigere enn et sånt masseopplegg. Jeg vet det blir vikarproblematikk utav det dog, men det tror jeg er vanskelig å komme utenom.
I min kommune er ønsket at man har ca en fra hver skole i dette opplegget til enhver tid. Jeg tror kommunen min er ganske god på det. Men det er mange kommuner der de ikke får lov til å ta dette fordi det koster vikar osv.
Vi har for eksempel kursopplegg som er internt arrangert, men i samarbeid med universitet. 2-3 dager med kurs, stort sett med interne forelesere, men hvor de som vil kan melde seg på nettbasert opplegg videre med definert pensum og innlevering på universitet i etterkant.
En del av kursene lærere får pr i dag kan kanskje tilpasses på lignende måte? Jeg vet ikke, men helt umulig er det kanksje ikke?
Det forventes en egeninnsats om man vil ta studiepoengene.
Jeg skjønner at folk gjerne vil ha studiepoeng, men det kan være at det av og til er ønskelig med kurs som ikke er poenggivende også, for eksempel muligheten til å leie inn en eller annen med innsikt i en nyvinning innen pedagogikk for eksempel. Det gjøres jo også idag, men det er vel ikke helt enkelt å få til noe mer enn enkeltdager.
Jeg er ikke så opptatt av studiepoeng, har i bøtter og spann. Men jeg vil gjerne ta en master. Er fellesoppleggene bra så er det fint og. Det er bare det at det svært sjeldent er bra opplegg å stappe lærerene til alle skolene i ett og samme lokale. Evt bare ungdomskolelærere. Det treffer som regel veldig få.
Nei, det er det ikke, men vi har allikevel anledning til det innenfor dagens avtale. Vi har 6 dager som skal brukes til kurs. Det er de dagene som før ble kalt planleggingsdager, men som nå egentlig heter kursdager. Jeg tror at folk flest, inkludert lærere, bruker fortsatt begrepet planleggingsdager. Dermed så har vi jo muligheten til det å ha felles kurs for hele personalet. Noe som også gjøres innimellom - på min skole i hvert fall. Ikke ofte, for det koster.
Dagens avtale er ikke god, men det er stor mulighet for fleksible ordninger for både ledere og lærere innenfor avtaleverket. Det er i hvert fall bedre å ha det som nå enn å få en avtale som ligner det KS vil. Utdanningsforbundet ville mindre leseplikt enn i dag, altså mer ubunden tid og ikke mer bunden tid som KS vil.
Vi har stort sett tre sånne dager hvert skoleår, Katta. Noen er gode, andre er ikke bra i det hele tatt. Vi kunne nok hatt fler, men det er et begrenset antall relevante forelesere i Norge/Norden og de blir fort booket siden mange skoler gjerne har plandager samtidig.
Bare for å presisere: Vi har seks plandager til sammen, men alle brukes ikke til eksterne kursholdere. F.eks. vil plandagen etter påske gå med til eksamensarbeid i fagseksjonene.
Og slike enkeltdager har liten påvirkning på hva som skjer i praksis. Det som viser seg å ha effekt på elevens læring er forskningsbaserte opplegg der skolens ansatte (inkl. skoleleder og assistenter) jobber sammen over tid med å se på og vurdere egen praksis. Og dette er så vidt jeg vet opplegg som kjøres ved mange skoler nå.
Av lærerne til våre barn, er det to matematikklærere som har vært i videreutdanningsopplegg de siste 2-3 årene.
Med 7 uker tilstede i perioden hvor elevene ikke er på skolen, står man igjen med 38 uker med 37,5 timers uker mens elevene faktisk er på skolen. All tiden er tenkt lagt til arbeidsplassen. Bundet tid er helt uproblematisk for meg, jeg er i dag fysisk på jobben 41,25 timer hver uke i tillegg til det jeg jobber hjemmefra. Problemet er rett og slett at 37,5 timers uke overhodet ikke rekker til kjerneoppgavene; undervisning, forarbeid, etterarbeid og foreldresamarbeid. Og hva er det meningen at jeg skal kutte ut?
Etterutdanning er et sidespor så lenge vi ikke får tid til kjerneoppgavene våre.
Ja, jeg vet det foregår på de såkalte planleggingsdagene, jeg bare så for meg at hvis en skoleleder skulle ha lyst til å kjøre et litt mer langvarig opplegg for sine ansatte er dette litt vanskelig å få til idag. Men helt sikkert ikke umulig.
Jeg tenker at videreutdanning i stor grad er et arbeidsgiverprosjekt på den måten at det er arbeidsgivers behov som må definere hva man prioriterer. Om man velger å gi en lærer støtte til masterutdanning med full lønn eller om man gir fire lærere et emnekurs i praktisk matematikk for å sette det på spissen. Å tilrettelegge for at lærere som ønsker det selv får permisjoner uten lønn, evt får dekket noe av det, blir noe annet. Hva det er behov for varierer med type skole og hvilke andre lærere som jobber der nødvendigvis.
Slik jeg skjønner det er det gode ordninger på plass allerede, det som mangler er rammene for å faktisk få brukt det som ligger der. Har dere i arbeidsavtalen et punkt om kurs/etterutdanning slik at det faktisk står hva dere har krav på fri til?
Jeg synes ikke etterutdanning er et sidespor, den defineres av myndighetene inn i kjerneoppgavene deres. Da må det settes av tid, og der er jo KS fullstendig på bærtur. (Ville du godtatt av en lege at han sa at det er et sidespor å holde seg oppdatert så lenge det er ventelister?) Dere må ta den ballen, utanning og oppdatering av dere selv ER kjerneoppgaver. Det må kommuniseres klart og tydelig oppover at det ikke er tid til det og at det ikke blir mer tid til det med det forslaget KS legger på bordet nå.
Det er gode ordninger for etterutdanning i dag. Både fag (jeg skal ta 30 studiepoeng matematikk neste år) og ikke minst pedagogikk og andre spesifikke opplegg som vi bruker planleggingsdager og tirsdagstider (2,25 timer hver tirsdag) til.
Jeg er forresten heldig som jobber på en skole med gode arbeidsplasser til lærere - teamet på 5-6 lærere deler et kontor) og dermed er binding til arbeidsplassen uproblematisk for meg. Jeg skjønner at lærere på en del andre skoler som deler kontor med 25 stykker er mer fortvilet over den delen.
Det settes av tid til dette hver uke slik det er i dag. Det er kurs på planleggingsdager. Det er tilbud om studiepoeng over hele år. Det er rett og slett ganske bra som det er. Jeg elsker å studere og ville gjerne gjøre det enda mer, men ikke på bekostning av forarbeid og etterarbeid som det definitivt vil gjøre med KS' modell.
Vi er 6 lærere på vårt kontor, men det er trangt når vi er tilstede alle samtidig. Jeg gjør rettearbeid mye raskere hjemme uten 5 kolleger som gjerne vil diskutere samarbeid. Jeg mener selvsagt ikke at det ikke er viktig å samarbeide med kolleger, men at det er vanskelig å gjøre individuelt arbeid når vi er mange på samme rommet. Rommet er i tillegg ca 12 kvm, så det blir fort dårlig luft der inne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
