Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er lærerstudent og har fulgt ganske nervøst med på "forhandlingene" omkring arbeidstid. Jeg skriver "forhandlingene" fordi partene har vel stått så langt fra hverandre at det ikke egentlig kan kalles forhandlinger. Utover noen få uker i praksis har jeg veldig lite erfaring med selve lærerjobben, men av det lille jeg har erfart, lurer jeg på, som de fleste andre lærere, hvordan det skulle fungert i praksis å ha en god del av arbeidstiden sin på et tidspunkt elevene ikke har behov for oss. Jeg ser ikke helt for meg at det vil være mulig for meg å være på jobb fra 8 - 15.30 og så tenke "Jaja, whatever..." og gå hjem når det fremdeles er en hel haug med arbeid igjen som skal/må/bør gjøres.
I dag ble det altså, ikke utventet, brudd. Hva skjer nå? Skal dette diskuteres videre i lønnsforhandlingene til våren, og hvis de ikke blir enige da, blir det streik?
I korte trekk, ja. Sist gang det var forhandlinger, ble den avtalen vi har nå forlenget med nye forhandlinger i 2013. HVis man da ikke klarte å bli enige, så kan vi trekke arbiedstidsavtalen inn i lønnsforhandlingene, noe som nå sannsynligvis skjer. Faren for streik er alvorlig stor. Det kan være streiken blir langvarig og ender med tvungen lønnsnemd, og det ender som regel ikke godt for lærerne. Et annet scenario er at KS stiller lønn opp mot arbeidstid og sier at vi får kun en av delene - arbeidstida eller mer lønn. Jeg personlig velger arbeidstida, fordi jeg mener jeg ikke får gjort en god nok jobb med den arbeidsdagen KS vil at jeg skal ha. Jeg er lærer i videregående.
Jeg får ikke gjort rettingene godt nok med framovermeldinger, vurdering for læring. Kanskje eleven bare får en karakter etter et hastverksarbeide. Jeg bruker ca 30 min pr. stil og i en klasse med 30, så ja det er bare å regne i vei. Dette blir umulig å bli ferdig med i en KS sin hverdag. Ikke tro at vi vil få overtidsbetaling. Kommuner og fylkeskommuner skal spare penger. Elevsamtaler, foreldremøter, utviklingssamtaler mm vil måtte skje på dagtid. Du kan tro det blir lett å få foreldre til å møte. Det blir ikke lett å planlegge undervisninga til det beste for eleven i juni og august når vi ikke vet hvem elevene våre er. Grovplanlegging går fint, men ikke den detaljert der vi tar hensyn til hvilke metode vi velger, og hvorfor. Er det en elev som må ha et eget opplegg? Slike ting vet vi ikke før vi møter elevene våre.
Konsekvenser av KS' forslag blir at skolen blir elendig. Du kan glemme å finne drømmelæreren. Mange vil slutte. I vgs, der jeg er, vil ingeniørene, matematikerne, realistene forsvinne til andre yrker. Andre vil ta tidligpensjon. Mange vil rømme yrket sitt fordi en god lærer ønsker å gjøre en god jobb, og når man fjerner den muligheten så vil man prøve å finne noe annet å gjøre. Yrkesfagslærere vil også forsvinne. Dette ser vi allerede tegn på i Danmark der man har fått det systemet KS vil ha. I Danmark har søkertallet lærerhøgskolene gått ned og de som allerede er der ser seg om etter noe annet å gjøre. Dette tror jeg også vil skje her.
Husk også at eleven fortsatt skal ha 190 skoledager, slik at sommerferien for elevene ikke blir kortere. Lærerne vil fortsatt ha samme sommerferie - 4 uker og 1 dag. Vi mister avspaseringa vår, hvis KS får det som de vil.
Jeg frykter akkurat det samme som Nasse! Har allerede startet å lese jobbannonser, men vil aller helst være lærer med samme arbeidstidsavtale som i dag.
Jeg har fulgt med, og til og med sendt svar på en artikkel i DN. Blir arbeidstiden annerledes enn i dag, så blir det lærermangel. Jeg er også i tenkeboksen på andre ting å jobbe med, for får ikke jeg gjort en god jobb innenfor rimelige rammer, så kan jeg ikke være lærer. Jeg kan ikke jobbe som lærer uten å få gjort jobben godt nok.
Det er så feil fokus på flere av artiklene i media. Der er det at lærerne sutrer over kortere ferie i fokus, og det blir så feil. Jeg er redd for å ikke gjøre jobben godt nok med elevene, det trenger jeg tid til å gjøre. Det KS foreslår er ikke til det beste for elevene.
Også enig med Nasse. Og har lest jobbannonser lenge. Jævla KS.
Fast arbeidstid fra 8-15.30 er helt OK, men kvaliteten på arbeidet vil bli merkbart dårligere hvis det som ikke kan bli gjort innen den rammen må vente til en dag man har tid. Jeg kjeder meg på slutten av ferien/avspaseringen og har ofte ønsket meg en mer fleksibel ordning slik mange andre har, så den delen er for så vidt OK. Jeg er imidlertid ikke innstilt på å bli en kontorrottelærer som ikke har tid til elevene når det trenger meg, eller som må gi prøvene tilbake etter en måned når alle har glemt hva den handlet om. For å nevne de to tingene som bekymrer meg mest.
Enig Frøydis! Det er ikke snakk om ferier, det er snakk om tid til å gjøre jobben ordentlig, en jobb som er å sette læring til barna først. Når vil du har en vurdering av ditt barns utvikling? I sommerferien august etter at skoleåret er over?
For meg handler det heller ikke om periodene med arbeidsfri i seg selv, men om at årsaken til at vi har dem er at vi ellers ikke rekker over arbeidet ellers i skoleåret.
Det store problemet for meg hvis KS får det som de vil er rettingen. Som språklærer i vgs har jeg mye av den, og det er først og fremst den jeg tar utenfor såkalt "normalarbeidstid", samt noe planlegging.
Jeg er som oftest på jobb 7-8 timer hver dag, og innenfor denne tida får jeg vanligvis tid til
undervisning
dokumentasjon (føring av fravær, karakterer og merknader, generering av varsel)
møter
samarbeid med andre lærere
kontaktlærerarbeid
Hvis det ikke er for stort trøkk med møter og kontaktlæreroppgaver rekker jeg over forberedelser og planlegging, men det må jeg noen ganger gjøre ferdig hjemme på kveldstid og i helger. Retting har jeg normalt ikke tid til å gjøre innenfor 8-16-rammen. Det sitter jeg med hjemme på kveldstid og i helgene. Noen uker har jeg ikke retting, andre uker sitter jeg både 10 og 20 timer ut over de 35-37 timene jeg er på jobb - og sånn skal det jo også være, siden lærerarbeidsåret er komprimert og vi derfor skal ha arbeidsuker på 43 timer over 39 uker og får perioder med arbeidsfri ut over de fire ukene med ferie som kompensasjon. Jeg er 100 % sikker på at ser jeg skoleåret under ett, ligger jeg på minst 43 t/uka i snitt og dekker opp hele årsverket mitt.
Ingen av de oppgavene jeg normalt får unna i den tida jeg er på jobb kan egentlig komprimeres mer enn de er i dag, og det er ytterst lite som går an å gjøre på tidspunkt av året da elevene ikke er på skolen. Så hva skal jeg gjøre da, hvis KS får det som de vil? Det eneste jeg kan utsette på ubestemt tid er rettinga, men det er en veldig dårlig løsning å måtte si til elevene at beklager - norskstilen de skrev i februar kan de få igjen etter påske, når all forskning viser at jo lengre tid det går fra en elev utfører en oppgave til han får tilbakemelding, jo mindre er læringseffekten. Jeg kan heller ikke la være å forberede eller gjennomføre timene mine, jeg kan ikke la være å føre fravær eller sende varsel, og møtene settes opp av ledelsen og er obligatoriske, eller de er helt nødvendige for å kunne samarbeide med andre lærere.
Jeg føler at hele denne konflikten oser av KS sin manglende forståelse for lærernes arbeidshverdag og av mistillit til lærerne som gruppering. Jeg er ikke i tvil om at det finnes enkeltlærere som ikke gjør det de skal og som misbruker arbeidstidsordningen, men det store flertallet gjør det ikke, og likevel mistenkeliggjøres vi alle sammen. Det er fortvilende og demoraliserende. :nemlig:
Det er dette jeg frykter også. Jeg merker selv hvor mye det betyr å få kjapp tilbakemelding på arbeidet mitt, og jeg er jo voksen. En gang leverte jeg inn et arbeidskrav og så gikk det seks uker før jeg fikk tilbakemelding, den gadd jeg ikke lese engang, for jeg var så ferdig med den oppgaven.
Jeg er bare på første året av lærerutdanningen, og jeg kommer til å søke på andre studier nå, og så vurdere om jeg skal bli noe annet dersom dette går gjennom. Men slik situasjonen er nå, tyder det vel på at det før eller siden blir sånn eller?
Det stompa seier, er min situasjon og. Rettearbeidet kjem til vera skadelidande, og ein del førebuing, for det er det som skjer på kvelden, i helgene og i vinder/haust/ og påskeferien.
Jeg er barneskolelærer, og dette er fullstendig krise. Jeg er på jobb fra 8-16.15 hver dag, og i denne tida rekker jeg undervisning, inspeksjon, en del foreldresamarbeid, dokumentasjon og forarbeid.
Jeg rekker ikke retting, jeg rekker ikke tilbakemeldinger, jeg rekker ikke å skrive IOP-er og halvårsrapporter, jeg rekker ikke fraværsføring og anmerkninger og jeg rekker ikke samtaler og foreldremøter. Jeg rekker heller ikke det jeg skal i de ukene hvor det dukker opp mobbesaker eller andre oppførselssaker - da må jeg jobbe mye hjemmefra med foreldresamarbeid og utarbeiding av tiltak.
Jeg rekker heller ikke å lage tilpassede lekseplaner og tilpassede oppgaver - eller spennende opplegg. Det må jeg gjøre i helgene.
Skal jeg nå gjøre dette til sommeren?
Jeg har valget mellom å:
a) Gå hjem til tida og gjøre en elendig jobb. (Dette tror ikke KS vi klarer).
b) Jobbe masse utenom arbeidstida (Dette tror KS at vi kommer til å gjøre - jeg håper og tror de tar feil. Nok er nok).
Jeg tror ikke KS har mistillit til lærerne. Jeg tror de er ekstremt kyniske og regner med at lærerne kommer til å fortsette med å jobbe kveld og helg, bare at de kommer til å jobbe gratis. Og jeg frykter dessverre at det er det som kommer til å skje med alle de flinkeste folk, helt til de går på veggen og finner seg en annen jobb.
Jeg er ikke lærer og har som sådan ikke så store forutsetninger for å mene så mye om dette, men jeg greier ikke helt å se hvordan skolesystemet skal bli dersom lærerne skal ha uker av arbeidstiden sin på jobb uten elever.
Det må jo ligge en aldri så liten systemreform i dette fra KSs side da?
Men slik jeg forsto det har lærerne (Unio?) gått med på å utsette dette spørsmålet i to år, og hvis de ikke blir enige denne gangen, blir det en del av lønnsoppgjøret (og det blir det jo, siden fristen var i dag)? Hvorfor gikk de med på en forskyving av problemet, i stedet for å bare si at dette kommer aldri til å skje? Er det et krav de kan nekte å gå med på for evig og alltid, eller kan vi nå ende med tvungen lønnsnemd der dette blir vedtatt?
Nei, det ser ikke jeg heller. Jeg har bare så vidt hatt praksis i ungdomsskolen, men for meg var det et enormt sjokk å oppdage at to klasser fungerer totalt forskjellig og man må tilpasse undervisningsopplegget til hver enkelt klasse. Før har jeg tenkt at det sikkert kan planlegges på forhånd, og så har man ett som funker i år etter år (for virkemidlene i lyrikk er jo de samme), men slik er det virkelig ikke.
UNIO er er hovedorganisasjon der Utdanningsforbundet er medlem av sammen med sykepleierorganisasjonen, politiet. UNIO har forhandlingsrett ved tariff-forhandlingene. Utdanningsforbundet kan ikke forhandle tariff på egen hånd, det gjør UNIO på vegne av Utdanningsforbundet, sykepleierne osv. Siden Utdanningsforbundet (UDF) er størst i UNIO så er det UDF, dvs Ragnhild Lied som er leder i UDF, som forhandler på vegne av UNIO. Når det gjelder arbeidstidsavtalen så var det UDF som forhandlet på vegne av UDF, Lektorlaget for Lektorlaget, osv. Lektorlaget er med i Akademikerne. UNIO med Anders Folkestad i spissen sa at de var villige til å støtte deres kamp mot KS i denne saken. De andre forbundene i UNIO vil dermed støtte lærerne i en eventuell streik, men det vet vi ikke helt sikkert.
UDF gikk med på å forlenge arbeidstidsavtalen til i år fordi man håpet på at man i mellomtiden kunne påvirke KS, siden det ikke er optimalt at arbeidstidsforhandlingene havner i tariffoppgjøret. Dette fungerte dårlig som man ser. Det blir spennende å se hva som skjer videre.
Det kan bety at de støtter oss i en eventuell streik. Her er en lenke til UDF: www.utdanningsforbundet.no og til UNIO: www.unio.no. Det kan være du finner noe mer der.
Jeg er ikke lærer, men forelder, og følger med i saken. Jeg kom over denne kommentaren fra Lofot-tidende på FB, som får godt frem det jeg mener i denne saken.
Leste også den artikkelen, og er enig i hvert ord. Jeg er ikke særlig bekymret for egen framtid, og skal nok klare å få en annen jobb til høsten, men jeg er bekymret for ungene mine, fordi jeg skjønner at KS-forslaget kommer til å rasere skolen fullstendig. Som artikkelen sier: Hvilke lærere blir igjen? Jo, de som uansett ikke bruker mye tid på for- og etterarbeid, eller på å snakke med elevene sine og lærere som ikke klarer å få seg enn annen jobb, og altså er i skolen ufrivillig. Det forundrer meg at norske foreldre, som ellers reagerer på endringer som forverrer kvaliteten både i barnehage og skole, nå er merkelig stille. Overskygger den stille gleden over at lærerne endelig mister den ufordragelig lange "ferien" sin det faktum at nådesstøtet er i ferd med å bli gitt til skolen barna deres går i? :vetikke:
Hvordan tenker du at foreldrene skal forholde seg, rine?
Jeg har tenkt å ta dette opp i FAU, men jeg skulle likt å visst hvordan vi foreldre aktivt kunne ta del i denne debatten. Dette er jo i hovedsak en diskusjon mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Er det ikke det da?
Ved å skrive innlegg til avisa om bekymringen for hvordan dette blir for dine barn, opprop, protestmarsj, underskriftskampanjer osv. Slik som man ellers reagerer når det er noe man er svært uenig i. Altså gjøre seg synlige med sine protester.
Og alle foreldre som har barn i skolen, bør reagere, og bekymre seg. For dette går ut over barna og opplæringen, i høgste grad.
FAU er en fin ting. Opprop. Protestaksjoner. Ting som man vanligvis gjør. Jeg synes det er så merkelig stille fra alle andre fronter enn lærernes, og tenker at det er for seint å protestere når endringen er et faktum.
Jeg er redd det bare bekrefter at flertallet foreldre faktisk ikke tror på at man jobber overtid i løpet av skoleåret? :vetikke:. Sånn at de ikke tror at det reelt sett blir en endring.
Jeg tror også det, og jeg har møtt mange: "Jøss, du rakk akkurat å få med deg litt digg arbeidstid før det blir gjort om"-holdninger.
Dette er en stor endring og det er veldig lite støy rundt det i forhold til hva det vil ha å si for elevene, synes jeg. Det er både betenkelig og veldig trist.
Hvis jeg skal dømme etter Facebook-feeden min, så er foreldre og andre sympatisører på full fart inn i debatten. Det er ikke bare lærervenner som deler frustrasjon over KS og glede over gode kronikker til støtte for lærerne. Det har i hvert fall jeg gledet meg over i det siste. For ellers er det ikke mye å glede seg over når det gjelder forhandlingsmotparten vår. Pføy!
Føler meg skikkelig dum på området (les: jeg er ikke lærer og vet ikke så mye om hvordan arbeidet er), men hvorfor i all verden kan de ikke bare føre plusstid som i staten? Det blir jo i prinsippet likt som nå, med avspaseringsløsningen. Men jeg forstår ikke hvorfor dette skal være så vanskelig. Om det så skulle være noen som underpresterer, jobber lite (De finnes jo i de fleste yrkesgrupper), da får de ikke fylt opp kontoen sin, og må jobbe vanlig tid, med vanlig ferie. Jeg vil tro de fleste lærere, uten problem, vil fylle opp avspaseringskontoen, og ha det slik som i dag. (Det spennende med dette ville jo vært å se hvor mange timer som ble ført over dette igjen, og hva man skulle gjort med det!)
Det eneste er vel at avspasering/ uttak av overtidstimer ikke vil være mulig om man er sykemeldt, i permisjon osv., men da har man jo ikke jobbet over hver uke heller.
Ja, er tanken at det skal være mulig da? jeg er ikke nok inne i det.
Dersom timeføring og oppsparing er et alternativ, tenker jeg man kan leve med det, men jeg trodde ikke det.
Ja, om det ikke blir slik er dette helt hull i hodet. Vi trenger en lærer som jobber når barna er på skolen, ikke midt i juli når de har fri!
Igjen burde de tenke seg nøye om, for hva om de får et regnestykke som viser at lærerene jobber mer enn avspaseringen tillater, da sliter de jo. Blir overtidsbetalt da, og det blir jo gøy for kommunene. Det er jo et hav med penger å ta av!:p
Mye av debatten handler om hvor stor kontroll skoleledere skal kunne ha over tidsbruken til lærerne, gjør det ikke? De vil forbeholde seg retten å binde arbeidstiden mer, sånn at de kan bruke av det som nå er lærernes ubundne tid til å ha møter, læring på tvert etc, felles planlegging i forkant av skoleår, videreutdanning som ikke går ut over undervisningstiden. Noe som jo er gode tanker i seg selv, hadde de i tillegg tatt konsekvensen av at lærerne da får mindre tid til de oppgavene de gjør i dag og dermed må enten jobbe mer eller prioritere ned ting de mener er viktigere.
Og jeg er overbevist om at foreldre flest ser at dette er en dårlig ide totalt sett. Selv om jeg tror at å innføre obligatorisk timeføring med pluss/minustid og utvidet avspaseringsrett når skolen har sommer-, høst-, jule- og vinterferie kunne funket, sånn sett bort i fra at vi ender opp med akkurat samme løsningen som vi har nå.
Vet du, før jeg leste denne tråden visste jeg ikke at det potensielt er så ille. Jeg har selvsagt registrert forhandlingene (og bruddet..), men ikke klart å se konsekvensene det ev. får for opplæringen og barna. Naivt, sikkert. Jeg skal jammen høre med FAU-representanten om dette har vært oppe i det hele tatt.
Jeg føler meg også litt dum i denne saken og har nok ikke satt meg godt nok inn i den. Jeg ser det finnes lærere som jobber MYE, som har lange dager, som bruker kvelder og helger til retting, planlegging osv. Men jeg ser også det finnes lærere som jobber 100 % som "avspaserer" en uke før eller etter både vinter og høstferie for å få to uker fri, i tillegg til at de har lang sommerferie, juleferie, påskeferie, tar en langhelg osv.
Det jeg lurer på er om det er riktig at det er såpass like vilkår for alle typer lærerstillinger.
Det er vel videreutdanning ved behov vil jeg tro? Jeg har 6 års universitetsutdanning, men jeg studerer nå ved siden av jobb for å klare å gjøre jobben min bedre. Dette er ikke pålagt fra arbeidsgiver, men jeg ser det som nødvendig selv.
I skolen er det jo hele tiden en utvikling, så om man med jevne mellomrom må videreutdanne seg i klasseledelse, vurdering, et eller annet fag eller hva det nå er, så er vel ikke akkurat det så rart?
Det er veldig mange skoler der slik avspasering er helt uaktuelt, og jeg synes det er en skikkelig uting. Det er ikke mulig å gjøre det her hos oss. Folk kan få velferdspermisjon hvis det er helt spesielle ting.
Hva som avspaseres i slike tilfeller er litt uklart, men jeg antar det er snakk om ekstraoppgaver/oppdrag/prosjekter man har tatt på seg. Vi har noen slike her, men de avspaserer da ved å sitte mindre vakt i heldagsprøveuka.
Jeg tenker det aldri er feil med oppdateringer/ny innsikt, det gjelder jo i alle bransjer. Det som dessverre fort kan bli tilfelle er jo at man ender opp i løp som er lite interessante og relevante for å fylle kvoten.
Å se på seg selv som ferdig utdannet for alltid er en farlig vei å gå, mener jeg. Påfyll er viktig, men ikke nødvendigvis med studiepoeng.
Skal bli spennende å se enden på dette her ja. :/ jeg kjenner lærere i "alle lag" og det er utvilsomt slik at lærere har det travelt og jobber mye, og føler de ikke rekker over alt. Hvordan dette blir med den nye avtalen kan man jo spørre seg.
Og rekruttering til yrkesfagslærere blir nok nesten helt umulig.
Men de aller fleste lærere videreutdanner seg med jevne mellomrom hele tiden. Både på kursbasis og mer formell videreutdanning. Så godt som alle kollegene mine har ekstra utdanning tatt parallelt og deltar ofte på kurs, samt holder seg faglig oppdatert på egen hånd. Det er ikke her skoen trykker. Det er ikke det at vi regner oss som ferdig utdannet, det er det at vi syns det er fornærmende at det blir lagt frem som om vi egentlig er underkvalifisert for jobben vi gjør.
Jeg har tatt 60 studiepoeng ved siden av jobb de siste tre årene, for å bruke meg selv som eksempel.
Jeg regner med at dette kommer til å ende med en avtale ganske lik den som er idag. Enten det eller at det blir en annen variant de fleste lærere synes er helt grei. Men det er litt rar dynamikk i den diskusjonen om etterutdanning. De fleste andre yrkesgrupper skriker om etterutdanningsrett, mens for lærere er det arbeidsgiversiden som vil etterutanne, mens lærerne som gruppe protesterer. :gruble: Jeg skjønner i og for seg delvis hvorfor altså, det bare ser litt rart ut fra sidelinja.
Nå vet ikke jeg hva som har blitt sagt i diskusjoner rundt omkring (og de har vært opphetede), men et ønske om å gi bedre etter-/videreutdanningsmuligheter - er det å si at dere er underkvalifiserte?
Og inntrykket mitt av skolen er at det er der som ellers - det er stort spenn i kompetanse og behovene for etter-/videreutdanning varierer.
Lærerne protesterer fordi etterutdanning er å prøve å fikse foten når det er armen som er skadet (for å bruke metaforer du kjenner deg igjen i :knegg:). Problemet i skolen er ikke at lærerne er imot utdanning(!) eller ikke ønsker å lære mer, det handler om at de blir pålagt en uendelig stor mengde oppgaver som burde lagt utenfor deres arbeidsinstruks (hos barnevern, hos helsesøster, hos kontorpersonalet og hos rengjøringsansatte) og får mindre og mindre tid til å gjøre det de i utgangspunktet skulle gjøre, nemlig å forberede gode undervisningsopplegg, veilede elever, ha kontakt med foreldre osv. Det er ikke et kjempeproblem i skolen at lærerne ikke kan fagene sine, noen hadde sikkert hatt godt av et grunnfag i det de underviser i, men de fleste er jo for pokker godt utdannet, og da blir det helt absurd når arbeidsgiver vil ta bort avspaseringsdagene deres og fylle dem med etterutdanning. Ser ikke for meg at så veldig mange yrkesgrupper hadde jublet hvis tilsvarende hadde skjedd med dem.
Men jeg er helt enig i at lærere burde fylt ut fleksiskjema, altså. Da er det liksom ikke så mye rom for synsing. Har man opptjent en uke avspasering og arbeidsgiver vil fylle den med kurs? Javel, da må arbeidsgiver betale ut overtiden i cash. Mer enn greit for meg, selv om slikt selvsagt aldri kommer til å skje. Det er altfor mange av oss. :nemlig:
KS sitt forslag byggar blant anna på Mathilde Fasting (Civita) sin rapport om tidsbruk i offentleg sektor. I denne rapporten sås det tvil om korvidt lærarane faktisk nyttar den tia dei har, eller nyttar denne tia godt nok. Det blir referert til ei tidsbrukundersøking (TALIS) som ein meiner underbygger denne påstanden. Saka er berre den at undersøkinga ikkje er god nok, og at mange går "fem på" utan å gå statistikken etter i sømmene. I tillegg avslører mykje av det som står skrive i rapporten, at ein på langt nær har god nok kunnskap om skulen og skulekvardagen.
Eg er ferdig utdanna lærar no til våren, og ser allereie på andre vegar å gå. Det er heilt uaktuelt å arbeida som lærar viss eg ikkje kan gjera ein god nok jobb!
Føre plusstid hadde vært ypperlig. Det hadde jeg likt skikkelig godt! Da hadde jeg hatt atskillig flere avspaeringsuker enn i dag...
Men det kommer aldri til å skje. KS er ikke dummere enn at de vet at det ville de tapt grundig på.
Ser forøvrig også etter ny jobb. En så elendig lærer som jeg kommer til å bli om jeg kun skal jobbe 37,5 timer i uka - det orker jeg ikke å være. Da forsvinner all glede ved jobben.
De første månedene etter at jeg sluttet som lærer og begynte med stemplingsur opparbeidet jeg meg massevis av avspasseringstimer, samtidig som jeg følte at jeg arbeidet svært lite. Tror gjerne at et slags tidbanksystem kunne vært en god løsning i skolen, men det skulle vært morsomt å sett hvordan de ville løst all overtiden/avspasseringen det ville utløst.
Men hvis det ikke blir løsningen - hvis de bare skal fjerne avspasseringen - hvem skal da ta rettebunkene? Skal de sendes inn til KS? Får man en bestemt kontaktperson, eller har KS tenkt å ha en rettegruppe? Blir det kanskje opp til hvert kommunestyre å rette i forkant av kommunestyremøtene? Kanskje FAU kunne organisert foreldredugnader?
Og hva med telefonene og SMSene på kveldstid; skal rektor eller ordfører ta alle dem, eller skal man ganske enkelt overføre til barnevernets vakttelefon? Tar de også foreldresamtalene for de som ikke klarer å stille opp innenfor kontortid?
Gjennomføring og planlegging av timer skulle jeg fint greid innenfor 8-16 på en støyfull arbeidsplass. Det er alt det andre som det rett og slett ikke er tid eller rom til. Og da kan man gjerne snakke om at andre arbeidstakere også jobber mye, men det er en vesensforskjell på at enkelte ender opp med mye å gjøre, og at man pålegger en hel yrkesgruppe å jobbe overtid uten at de får muligheter for betaling eller avspassering.
Jeg ser ikke for meg at å føre overtid og ta ut avspasering hadde fungert. Jeg er ganske sikker på at jeg som nyutdannet ville hatt ekstremt mye overtid, og det hadde igjen gått utover elevene. Dessuten hadde det føltes veldig vanskelig å faktisk skulle ta ut den avspaseringen jeg hadde som var utover elevenes ferier. De første årene er jeg helt sikker på at jeg hadde endt opp med mer avspasering enn elevferiene, så håper jeg det hadde jevnet seg ut etterhvert.
Jeg har ikke fått med meg annet enn de "tabloide" overskriftene, så jeg kunne godt tenke meg at noen som har satt seg inn i KS' forslag forklarer det for meg. For jeg tenker hvis dette gjennomføres på samme måte som i resten av offentlig sektor, så vil resultatet fortsatt bli det samme, men lærere vil samtidig slippe å måtte forsvare avspaseringen sin, fordi de vil ha førte timer å vise til. Hvis man i tillegg legger inn i avtalen at avspaseringstimene primært skal avvikles i elevenes ferier, og at lærere har krav på å avvikle avspasering i disse ukene, så blir situasjonen den samme som nå. Det som blir annerledes er at lærere som nå jobber mye ekstra får dokumentert arbeidsbelastingen på en helt annen måte enn hvis timene ikke føres. Og det er nyttig å ha med i en lønnsforhandling.
Det er virkelig ikke noe hokkus pokkus å føre timer, altså. Og det er veldig greit å vise til at man faktisk kan dokumentere at man har jobbet de timene man tar ekstra fri. Jeg jobbet innimellom mye, og en av fordelene med de stillingene jeg har hatt er nettopp at jeg får de timene jeg har jobbet ekstra ført som avspaseringtimer. Som igjen fører til at jeg kan ta fri når barna har fri.
KS har så vidt jeg vet ikke nevnt et knyst om å føre timer. De vil bare ha mer bunden tid. De vet utmerket godt at kommunene ikke har råd til at lærere fører timer.
KS vil at skolelederne skal få disponere lærerne fritt. De vil fjerne skillet vi nå har mellom leseplikt (undervisningstimer), bunden tid (de timene rektor disponerer lærerne, brukt til diverse kurs, fellesmøter, andre oppgaver rektor pålegger lærerne) og ubunden tid (den tiden lærerne selv kan disponere til kontaktlærerarbeid, administrasjon, IOP-skriving, planlegging av timer, foreldresamtaler, foreldremøter, møter med ulike instanser, retting, framovermeldinger, mobbesaker, undervisningsplanlegging og hva_har_du). Rektor kan pålegge lærerne å undervise mer - eller mindre (i teorien). Det er ikke snakk om å føre timer, få overtidsbetaling eller ta ut avspasering. Det har ikke kommunene råd til. Resultatet kan bli at en skole beholder dagens ordning, mens naboskolen velger "normalarbeidsår" med fast arbeidstid.
Det er helt klart at det er umulig å gjøre en god lærerjobb innenfor normalarbeidstid. Vi snur ikke bunken - vi planlegger best mulig undervisning for de elevene vi til en hver tid har. Vi kan ikke planlegge i august hva vi skal gjøre i april - vi vet ikke hva slags behov elevene har i april. Vi kan ikke vente til vinterferien med å levere tilbake tekstene elevene skrev i januar - da har tilbakemeldingene ingen læringseffekt. Tiden fra elevene er ferdige kl. 14 til KS mener at jeg skal gå hjem kl. 15.30 går fort, og det er rett og slett ikke mulig å utføre arbeidsoppgavene våre på den tiden.
Jeg kikker på andre jobber nå, og det vet jeg mange andre som gjør. Lærerflukt, er det KS' ønske? Eller trekker de arbeidstida inn i tariffoppgjøret for å slippe å gi oss høyere lønn?
Jeg synes det er veldig rart at ikke flere lærere er i etterutdanningsopplegg.
Selv om jeg har 6,5 års grunnutdanning og flere etterutdannings-studiepoeng vil jeg nok aldri tenke at jeg er ferdigstudert.
Etterutdanning er verdifullt, ikke minst etterutdanning i den form mange yrkesgrupper har, som baseres på erfaring. Gull verd i ei tid hvor endringer skjer kjapt.
Men vi studerer da "hele tiden"? På skolen min er det venteliste med folk som vil studere. Det er bare et visst antall som kan studere hvert år, naturlig nok, for selv om vi gjør det ved siden av jobb, blir det jo noe fravær i forbindelse med samlinger, eksamen o.l. Men vi vil veldig gjerne ha videreutdanning som gir studiepoeng - ikke tullete sommerkurs som Erna skal ha oss til å ta. Jeg håper det blir min tur neste år.
Ja nettopp! Det er viktig å få skikkelige erfaringsbaserte kurs med studiepoeng og der bør lærere komme etter!
Jeg reagerte bare på Frøydis som mente noe om å være ferdigstudert. Jeg tenker at man de fleste yrker bør studere innimellom, men selvsagt med relevante kurs hvor det gis uttelling.
Ikke for å være kjip, men det høres virkelig ut som lærere innbiller seg at skolelederne ikke ser at lærere har behov for å forberede seg og drive etterarbeid. Er ikke de aller fleste skoleledere lærerutdannet, med erfaring fra lærerarbeidet, og derfor ser hva lærere har av behov for å kunne gjennomfører undervisningen på en god måte? Og hva gjelder etterutdanning og videreutdanning, så ville jeg tro at læreryrket har like stort behov for teoretisk oppdatering som det andre akademiske yrker har. Jeg ser absolutt behovet for å holde meg faglig oppdatert, og selv om jeg får dekket deler av arbeidsgiver, så bruker jeg også av egen fritid for å holde meg på et faglig akseptabelt nivå.
Problemet er at skoleeier har en svært presset økonomi. Å tro at kommunene ikke vil skvise litt/mye ekstra ut av lærerne dersom de får muligheten, er rett og slett naivt.
Ville du vært like positiv til etterutdanning hvis du ble pålagt å avspassere for å ta halvdårlige, delvis irrelevante kurs? Kjenner mange lærere som virkelig ønsker å ta etterutdanning innen f.eks. spesialpedagogikk, men de makter det ikke når de ikke får fri, ikke får redusert arbeidsmengde, og må dekke kostnadene selv. Jeg fikk en gang nei fra rektor til å delta på et gratis kurs på en undervisningsfri dag, men ble samtidig pålagt å sløse bort tid på et møkk dårlig foredrag på en planleggingsdag. Virkeligheten er at kommunene sparer seg til fant, og lærerne har opplevd så mye dårlig arbeidsgiverpolitikk at de er totalt desillusjonerte.
Jeg tar videreutdanning nå. Lønna mi tilsvarer en lærers. Jeg får avspase 4 dager til bruk på utdanningen, men det er avspasering jobbet inn på helg/natt. Jeg betaler 17000 pr kurs og jeg er likevel ivrig.
Redusert arbeidsmengde kan jeg bare drømme om. :knegg:
Jeg har ikke færre arbeidstimer de ukene jeg tar ut avspaseringsdagene heller. Det må tas igjen på kveld/ helg. Ingen andre som tar jobben min.
Jeg tigger på mine knær for tiden, om å få ta 50% studiebelastning, på toppen av full stilling og vanlig arbeidsbelastning. Da får jeg i så fall fri for å følge forelesninger, samt fire dager fri i forbindelse med eksamen. Men jeg må ikke betale studiet selv da.
Nå er dette høyrelevant studium for meg, og et fag jeg veldig gjerne vil ha. Irrelevante foredrag og liksomstudier betakker jeg meg for, om de er aldri så gratis og inkludert i arbeidstiden.
Jeg drar heller ikke på irrelevante kurs. Jeg må jo uansett gjøre jobben min og da vil jeg ikke ta igjen jobbing på kveldstid for å ha kastet bort en dag.
Kurs med relevans hopper jeg på med glede, i hvert fall om de er gratis.
Jeg kan få ulønnet permisjon til 9 samlingsdager i halvåret og betale alle kostnader ellers. Saken er jo at vi blir dyrere å lønne, ikke rart at rektor vrir seg når vi vil ta mer utdanning.
Jeg mener selvsagt ikke at vi er ferdig utlært. Bare at det er en forskjell på tvungen videre- og etterutdanning og selvvalgt etter fagønsker og individuelle behov.
Og skal høyskolene ha sommeråpent for lærere nå? Skal vi rekke 30-60 stp på 3 uker, kanskje? For vi skal jo ikke ta utdanningene når elevene er på skolen, det skal vi ta når de har ferie.
Sist planleggingsdag var det to kurs jeg kunne tenke meg og så nytteverdien av. Beklageligvis ble jeg sendt på et tredje i noe jeg er god i. Det var det rektor ville jeg skulle. Resultat; en arbeidsdag hvor jeg satt og hørte på noe jeg allerede visste (faktisk mer en foreleser). Og dette var ikke en unik opplevelse. Dessverre. Jeg får nemlig ikke være med på å bestemme hva jeg kan og hvor jeg trenger påfyll.
Det blir mer og mer vanlig - i hvert fall i vgs - å ansette rektorer uten pedagogisk bakgrunn, men gjerne med økonomisk og/eller administrativ utdanning. Disse har normalt aldri stått i et klasserom, og det er ekstremt vanskelig å overbevise en del av disse om hvor mye tid for- og etterarbeid tar. Samtidig er det i mange fylker en tendens til at man slår sammen skoler og skaper større og større enheter. Og jo flere ansatte, jo større blir avstanden mellom ledelsen og oss som står i klasserommet, og jo vanskeligere blir det å nå fram til dem i saker som denne.
Skolen jeg jobber på har f.eks. mellom 300 og 400 ansatte, og rektor ser vi stort sett bare på plandagene. Ingen av de fire øverste lederne har undervisning innlagt i stillingen sin, og jeg har aldri sett rektor i et klasserom, verken på besøk eller som lærer. Dette er den modellen fylket mitt ønsker på alle vgs.
Høgskoler og universiteter har fleksible opplegg allerede som lærere også følger og betaler helt eller delvis selv.
Man tar gjerne 5-10 stp pr kurs og undervisning er nett eller samlingsbasert eller gjerne en kombinasjon.
Det er overkommelig for de fleste og jeg vil si at omtrent alle jeg har tatt utdanning sammen med har yrker hvor det ikke er enkelt å ordne fri eller å få vikarer til å ta jobben. Nå får mange dekket utgiftene, men slettes ikke alle.
Det finnes mange måter å gjøre etterutdanning på, men det bør tilpasses både behov og ønsker, samt finansieres dersom det er snakk om pålagte kurs.
Jeg er helt enig. De beste lærerne, de som i dag gjør den beste jobben for alle ungene våre er de første som blir borte. Og det er jo det glade vanvidd at de skal være på jobb i ukesvis uten elever. Tøv, vissvass og gud vet hva. Vi trenger mer individuell tilpasning for hver elev. Ikke lærere med enda dårligere tid til hver enkelt. Jeg synes dette er helt krise.
Og den tross alt gunstige ferieordningen er vel noe av de som får en del fornuftige mennesker til å søke til lærerjobber. (i alle fall som en del av pakka. Det kan jo ikke være lønna tenker jeg). Jeg ønsker enda flere dyktige lærere inn i skolen, ikke at de gode lærerne vi allerede har skal forsvinne en etter en.
Det er vel helt vanlig at arbeidsgiver kan velge hvordan videre/etterutdanning som er mest relevant i forhold til å styre staben i en gitt retning? Det hjelper ikke om du ønsker fordypning i sosialantropologi hvis det er realfag som er skolens satsningsområde. Jeg er helt enig i at det må være studiepoenggivende relevant videreutdanning, men ikke at det nødvendigvis skal være den enkelte lærer som definerer skolens behov.
Jeg ser hva dere mener, og jeg vet jo at skolens behov går foran mitt, men jeg tar ikke en etterutdanning som jeg ikke interesserer meg for. Om skolen har behov som jeg kan være med på så står jeg fremst i køen.
Men nå er det ikke kursing og etterutdanningen som er sakens kjerne for meg. Det er det utvidede arbeidsåret. Jeg ser ikke at jeg får gjort en god nok jobb med forberedelser, planlegging, tilrettelegging og foreldresamarbeid om jeg skal ha 30 undervisningtimer + ca 4 inspeksjoner og møter innenfor mine 37,5 timer på jobb i uka. Jeg er vettaskremt for yrket mitt og mener det KS nå foreslår vil rasere den norske skole fullstendig. Jeg kommer ikke til å stå i jobben, for jeg har ikke samvittighet til å gjøre jobben halvveis, ei heller gratis.
Jeg er faktisk å opprørt over dette at jeg har grått til mannen min fordi jeg er redd for fremtiden. Jeg har ikke så mange andre alternativer her jeg bor, så dette har mye å si for meg.
Denne ble lagt ut på ei gruppe på FB nå, og jeg stiller meg bak den:
Jeg skjønner veldig godt at lærere ikke ønsker den omleggingen av arbeidstid på den måten som KS ønsker. Jeg tror vel ikke at det ender sånn heller. Det kan godt være at det finnes andre måter å organisere lærerarbeidstid på som gir arbeidsgiver noe mer styringsrett, men jeg har også erfaring med offentlig arbeidsgiver og vet jo at det de egentlig ønsker seg er arbeidstakere som jobber gratis til alle døgnets tider og hopper når arbeidsgiver ønsker det. Det skjønner jeg veldig godt at dere ikke vil, og jeg støtter den kampen helhjertet. Men jeg tror det lønner seg å ikke komme med utsagn som tyder på at dere ikke tror dere trenger videreutdanning som gruppe, for det stemmer på et vis ikke med det inntrykket man får når man sitter der som forelder og ser på noe av det som kommer fra lærere, i tillegg til at ingen yrkesgruppe kan bli utlært noen gang. verden går videre og man må bare henge på så godt man kan.
Nå er det jo engang slik at kommunen vår ikke har råd til å sende lærere på utdanning lenger.
Jeg er ikke flink til å formulere meg skriftlig, og hvertfall ikke når det er en sak jeg nesten har lyst til å grine av bare jeg tenker på den.
Jeg har selvsagt lyst til å utvikle meg i yrket, men i alle mine år som lærer har jeg fått høre fra media og politikere at jeg (vi) ikke er bra nok. Vi blir aldri bra nok. Jeg holder meg oppdatert på forskning, jeg suger til meg alt jeg kommer over av nytenking og endring av praksis, men dette er en del av det jeg og mange andre lærere driver med i den ubundne tiden. Denne tiden blir borte om KS får det som de ønsker.
Det skrives så fint om at de ønsker at vi får mer tid med elevene, dette høres pent ut, men i realiteten er det mer tid i klasserommet. Det vi trenger er mer tid til elevene. På forberedelser og planlegging. Det er mye jeg skulle ønske jeg hadde tid til i dag, som jeg bare kan se langt etter om det blir som jeg frykter.
Hva ønsker lærerne selv med tanke på organisering og endring i skolen? Veldig ofte preges debatter om skole av at det foreslås noe ovenfra og så skrikes det nedenfra.
Da blir det veldig lett oss/dem og offerrollen som kommer fram.
Etter å ha lest mye om skole og læreres arbeidssituasjon er inntrykket at ikke lærere er fornøyd med dagens situasjon. Nå når det kommer nye forslag blir "det man har" plutselig et gode man vil kjempe for.
Hva er det med dagens situasjon som ikke er bra og hva kan det gjøres der?
Er det noe fullstendig feil med måten skoleledelsen utøves på?
Når jeg leser at voksne mennesker med utdanning møtes med stoppeklokke på jobb, at de "blir" beordret på kurs de vurderer som unyttige uten å få skikkelig dialog på forhånd så synes jeg det virker som dårlig lederskap.
Ønsker lærere å bli mer selvstendige (og ta negative konsekvenser av det)? Ønsker man å bli styrt fremfor ledet?
Jeg synes forslagene som har kommet ikke henger greip bare så det er sagt, men tenker at det hadde vært interessant med fokuset på hva lærerne egentlig ønsker siden det ofte er vanskelig å vite pga negativt fokus.
Hva ønsker lærerne selv med tanke på organisering og endring i skolen? Veldig ofte preges debatter om skole av at det foreslås noe ovenfra og så skrikes det nedenfra.
Lærerne ønsker seg tid til det vi skal gjøre - det vil si undervisning, tilpassede opplegg, spesialundervisning, planlegging, vurdering, foreldresamarbeid og normalt sosialt arbeid med elevene. I dag har vi i tillegg utrolig mange andre oppgaver i forhold til blant annet psykisk helse, rapportering, dokumentering (for å unngå rettsaker i fremtiden), rengjøring, vaktmesteroppgaver, osv at hovedoppgavene blir lidende. Mange lærere (meg inkludert) jobber mye mer enn de 43,5 timene vi skal i snitt for å få gjort det som trengs.
lærere flest ønsker seg derfor enten færre oppgaver (andre yrkesgrupper inn i skolen, færre elever å følge opp) eller mindre leseplikt (færre undervisningstimer).
Da blir det veldig lett oss/dem og offerrollen som kommer fram.
Etter å ha lest mye om skole og læreres arbeidssituasjon er inntrykket at ikke lærere er fornøyd med dagens situasjon. Nå når det kommer nye forslag blir "det man har" plutselig et gode man vil kjempe for.
Hva er det med dagens situasjon som ikke er bra og hva kan det gjøres der?
Selve arbeidstidsordningen (at man jobber til jobben er ferdig og ikke til ukens timer er brukt opp) er det som fungerer best innenfor norsk skole. Det er det absolutt siste som burde endres. I tillegg vil altså KS oppheve leseplikten - noe som garantert på sikt betyr mer undervisning - og altså enda mindre tid til forberedelser og etterarbeid. Det er enorm forskjell på en godt forberedt og en dårlig forberedt time når det gjelder kvalitet, mye større enn all verdens etterutdanning kan gjøre opp for.
For lærere er det tydelig at KS regner med at vi kommer til å fortsette å gjøre jobben til jobben er gjort - selv om vi ikke lenger får avspasere det meste av tiden i elevfrie perioder.
Er det noe fullstendig feil med måten skoleledelsen utøves på?
Når jeg leser at voksne mennesker med utdanning møtes med stoppeklokke på jobb, at de "blir" beordret på kurs de vurderer som unyttige uten å få skikkelig dialog på forhånd så synes jeg det virker som dårlig lederskap.
Ønsker lærere å bli mer selvstendige (og ta negative konsekvenser av det)? Ønsker man å bli styrt fremfor ledet?
Jeg synes forslagene som har kommet ikke henger greip bare så det er sagt, men tenker at det hadde vært interessant med fokuset på hva lærerne egentlig ønsker siden det ofte er vanskelig å vite pga negativt fokus.
Igjen: I hvert fall i barneskolen hvor man underviser 26 økter i uka, har flere timer inspeksjon, har utstrakt foreldresamarbeid og svært mange møter med barnevern, ansvarsgrupper, PPT, BUP, osv - så ønsker vi oss tid til forarbeid og etterabeid. Når så arbeidsgiveren kommer med en ide som har som hovedkonsekvens at tiden til forarbeid og etterarbeid i året omtrent blir borte - da steiler vi. Det er ikke et forhandlingsgrunnlag, men en ren provokasjon bygd på tanken om at lærerne ikke jobber det de skal og mer til i dag.
Jeg ser etter andre jobber. Jeg er så skuffet over arbeidsgiveren min at det går ut over både entusiasme og engasjement, og jeg ser for meg en arbeidshverdag hvor timene kun blir "s 16 og 17" i matteboka. En slik lærer vil jeg ikke være.
Vil det hjelpe å reduser antall undervisningstimer alene uten å sette klare rammer på arbeidstid?
Jeg ser for meg at samvittighetsfulle lærere, nettopp pga alt dette ekstra som man aldri får gjort, heller ikke ved å redusere antall undervisningstimer vil jobbe mindre. Det vil redusere arbeidsbyrden, men man vil vel aldri få nok til til alt siden det er en del oppgaver som er vanskelige å grensesette?
Med tanke på det å gjøre jobb som man egentlig ikke skal gjøre (vaktmesterjobb feks) så vil vel ikke problemet forsvinne før det nektes.
En ting jeg har sett både på min arbeidsplass, men også på andre er at en del stillinger mer ubevisst blir tillagt oppgaver som enkeltvis virker små, men som til samme utgjør mye ekstraarbeid. Mange lærere er snille og vil ikke virke vanskelige, tillitsfulle og har høyt servicenivå. Det er ikke moro å være den som setter foten ned for å rydde frukt og fruktsøl fordi politikere bestemmer at frukt skal inn i skolen eller kreve kompensasjon for det. Det er ikke moro å virke vrang med tanke på vaktmesteroppgaver. Problemer er at alle slike små oppgaver blir store og stjeler tid.
Sett utenfra synes jeg kanskje lærere i kampen har en del å gå på når det gjelder grensesetting og tydelighet på sitt fag, sin spesialitet og det de skal jobbe med.
Jeg ser for egen del at det å ha mye ubunden arbeidstid og stadig flere pålagte oppgaver ikke er en fordel og lurer på om ikke det vil være en fordel med mer tydelige grenser.
På mange måter kunne jeg tenke meg 8-15.30 hver dag og ikke noe etterarbeid. Problemet er at det hadde blitt en så dårlig skole at jeg ikke kan forsvare å jobbe der. For elevene og lærerne ville det blitt helt uholdbart både faglig og sosialt at jeg skulle si at jobben er slutt 15.30 - uavhengig av hva som gjensto av viktige oppgaver den dagen.
Jeg skulle gjerne ført timer og avspasert nøyaktig det timeantallet jeg hadde i pluss i elevferiene. Det kommer vi aldri til å få lov til - det ville blitt altfor mange avspaseringstimer i hvert fall på barneskolen.
Men ville det blitt dårligere skole om du fikk fast arbeidstid og redusert antall undervisningstimer?
Å føre timer på etterarbeid og forberedelse er ikke en lett sak arbeidstidspolitisk.
Da må det i tilfelle utarbeides norm for forventet tidsbruk.
Lærere har (i likhet med sånne som meg) veldig ulikt innsteg i jobben, ulikt arbeidstempo og veldig ulik måte å gjøre ting på. Ved timeføring uten strikte retningslinjer vil man lett kunne få "timesamlere". Man kan nesten uansett hvor lang tid man bruker rettferdiggjøre timebruken sin.
Skriver lærere avviksmeldinger når ting ikke går opp? Hvor gode rutiner er det på å dokumentere sånt?
Jeg har ikke helt skjønt hva KS prøver å få til, men det overrasker meg ikke hvis de ønsker å se på tid til for- og etterarbeid som et gode man egentlig ikke trenger og at de helst vil detaljstyre arbeidsstokken til å jobbe gratis mye av døgnet. Fast arbeidstid med forberedelsestiden inkludert kan helt klart være fornuftig gitt at forberedelsestiden faktisk ER inkludert, det er vel det den ikke er? Min erfaring med offentlig arbeidsgiver er at de ønsker seg styringsrett over både arbeid og fritid og beordringsrett, og definerer fleksibilitet som et enveisfenomen.
Av og til synes jeg det er vanskelig å skjønne hva lærere som gruppe egentlig vil. Det er lett å skjønne hva de IKKE vil, men ikke hva de vil rent konkret. Det er lett å skjønne hva de ikke liker og hva som gjør at det egentlig er synd på dem, men det er ikke så lett å få tak på hva de faktisk opplever som et gode de ikke vil gi slipp på. Det skyldes hovedsaklig retorikken til fagforeninga når de uttaler seg offentlig, og jeg er ikke sikker på at det er helt riktig taktikk derfra.
Det er flere som har sagt at de skulle ønsker Utdanningsforbundet tok seg noen kurs for å håndtere media. Når til og med de får saken til å fremstå som at "lærerne ikke vil miste ferien sim", så er det noe virkelig galt i systemet deres.
Nei det er ikke et alternativ nå, men jeg tror kanskje det må til at lærerorganisasjonene i større grad kommer med tydelige signaler på behov og mulige løsninger.
Dokumentasjon av merarbeid som har blitt pålagt , også det som virker som bagateller isolert sett. Føring av effektiv arbeidstid.
Overfor arbeidsgiver kan dokumentasjon brukes både til krav og til avvik.
Dette skoleåret har jeg sagt i fra (vennlig, men bedtemt) når jeg pålegges vaske/rydde/oghvasomhelst-ekstraoppgaver. Resultat; jeg fikk vite at jeg var krass og vanskelig på medarbeidersamtale. Fordi jeg setter grenser. Herlig!
Jeg tenker at "vil ikke miste ferien sin" er et helt legitimt krav også, spesielt når det ikke tilbys noe skikkelig i bytte. Det er for meg helt logisk at man ikke vil bytte en god ordning for arbeidstaker inn i dårligere arbeidsforhold og ingen goder. Det gir seg selv for de fleste av oss.
Vi vil ha tid til å gjøre jobben vår på en skikkelig måte uten å jobbe altfor mye gratis. For tiden fordrer det mindre oppgaver enn vi har akkurat nå, i hvert fall i barneskolen. KS ønsker å gi oss flere oppgaver slik at vi for å gjøre jobben vår må jobbe enda mer gratis enn nå. Vi er dermed svært uenige i det og må jobbe for å beholde status quo istedenfor å få til forbedringer.
Det skremmer meg egentlig litt at dette er vanskelig å forstå for mange. KS sier at lærerne skal ha mer tid med elevene (mer undervisning), mer tid til etterutdanning, mer tid til samarbeid - men ikke mindre tid til for- og etterarbeid. De nekter konsekvent å si noe om hva vi skal gjøre mindre av.
Er det bare meg som ser at regnestykket ikke stemmer?
Det er allerede lærermangel i Norge, og dette fører kun til at unge blir skremt fra yrket. Det er så mye negativ fokus i media, at jeg er livredd for fremtiden. Erna snakker så pent om drømmelæreren, men dette fører kun til at gode lærere rømmer fra yrket og nye potensielle lærere finner på noe annet. Jeg kan ikke være med på at skolen går til grunne.
Usikker på om denne har vært delt før, men jeg syns Kjell Arthur Rødal får fram følelsen mange lærere sitter med på en veldig fin måte. Han er velkjent i store deler av regionen for å være en utrolig dyktig, engasjert og grei lærer som elevene har respekt for. www.rbnett.no/meninger/Leserbrev/article9083265.ece
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
