Sånn jeg forstår det, så har fastleger i Norge i dag en ganske gullkantet avtale med de ulike kommunene, hvor man blant annet får overført en viss sum pr pasient som står på lista.
Man må kjøpe denne lista?
En fastlege får penger fra stat eller kommune for å gjøre en jobb for kommunen?
Så har vi den nye regjeringen som ønsker å presisere eller trekke tilbake den hittil rådende reservasjonsretten som har eksistert.
Vi har i Norge, lovfestet rett til å få tatt abort inntil uke 12.
Man trenger ikke gå til fastlegen for å ta abort? Man kan bare gå rett til sykehuset?
De aller fleste leger skriver ut resepter på p-piller/spiraler/henviser til abort om nødvending.
Dersom noen ikke ønsker å gjøre en del av jobben,
kan de ikke enten henvise til en gynekolog? Veldig mange kvinner går jo i dag også til gynekolog for å få gjort en del av disse tingene, da fastlegen kanskje ikke ønsker å gjøre det?
En annen ting, om man ikke klarer å gjøre en del av det som er jobben, hvorfor er man da fastlege i en kommune, hvor man får tilskudd eller hva det nå heter, hvorfor ikke finne på noe annet?
Det er mine tanker, men det må være noe jeg overser tenker jeg, når diskusjonene går såpass høyt mange steder.
Man må bygge opp sin egen liste (ny fastlegehjemmel), eller kjøpe driften til en som alt har en hjemmel. Man får x kroner per person på listen, uansett om de kommer til legen eller ikke.
Og ja, man burde absoplutt finne seg en annen jobb enn å være offentlig tilsatt fastlege - hvis man ikke vil gjøre hele jobben. Mener jeg.
men er det ikke flott da?
Allerede i dag sitter det fastleger rundtom som nekter å sette inn spiral, som nekter å skrive ut p-piller, som nekter å skrive under på begæring om svangerskapsavbrudd (de henviser ikke, de bare skriver under på at kvinnen har fått info om abort) og leger som ikke henviser til prøverør...
Disse har jobb i dag, med den loven vi har. Hvordan skal de bli om de faktisk FÅR rettigheter?
Jeg synes den var fin den kronikken skrevet av en yrkesoffiser. Det er vanskelig å motsi parallellene hun trakk mot å nekte å utføre oppgave i strid, når man en gang hadde valgt å bli yrkesoffiser.
Alt helsepersonell kan reservere seg mot å utføre aborter. De kan imidlertid ikke nekte hverken å henvise, opplyse, gi helsehjelp til før og etter abort. Noen fastleger har tatt seg til rette og reservert seg mot å henvise til/opplyse om abort, noen har dratt den lenger ig nekter å sette inn spiral, henvise til assistert befruktning eller skrive ut p-piller. :snill: ut v byen med dem. Alternativt kan de jo finne seg en annen jobb. Geriatrien/sykehjemsmedisinen skriker etter dyktige leger, der er det lite aborter.
Hvordan har de klart (eller i hvert fall forsøkt..) å snu det til at det skal styrke kvinners rettigheter? Blant annet Julie Brodtkorb uttaler det i øst og vest. Jeg skjønner ikke en d**** av det, rett og slett.
Ja, det er en kommentar til det Polyanna quoter også. Ke??
Fastlegene er privat næringsdrivende som får driftstilskudd fra kommunen, til gjengjeld har de endel forpliktelser til å ivareta de behov kommunen har for helsetjenester, deriblant legevakt. Man kan like gjerne set den summen fastlegene får i driftstilskudd som at kommunen betaler for at pasientene deres garantert har en lege når det trengs.
Nå er jeg ikke fastlege og heller ikke tilhenger av noen reservasjonsrett mhp abort, men jeg synes ikke saken er så svart-hvitt som fp-folket vil ha det til. Dette er noe som alltid har blitt praktisert til en viss grad og som jeg ikke kan tenke meg vil opphøre, på samme måte som man må godta at alle leger ikke er like. Noen vil av ulike årsaker vegre seg mot å gjøre ulike prosedyrer. Ofte dreier det seg om at man ikke føler at man mestrer det godt nok, men av og til vil det også skje at man får forespørsel om å gjøre noe man mener er direkte galt, og de fleste av oss vil da si nei i en sånn situasjon. Jeg er ikke sikker på om det gagner de som ikke er komfortabel med grasrotgynekologi at dette forslaget er oppe, så lenge man løser det pragmatisk på hvert enkelt legesenter vil man stort sett kunne organisere seg bort fra slike problemer uten at noen merker det. En lege som sier at "dette er kollegaen min mye bedre på enn meg, vent så skal jeg ordne så du får snakke med henne i stedet" er sjelden noe problem for folk.
Det som er så uforståelig med dette reservasjonsopplegget er at det er snakk om reservasjon mot å henvise. Mens å henvise til naboen som så skriver under, det er liksom greit. Jeg kjenner mange abortmotstandere som jobber som leger, også fastleger, men ingen som forstår akkurat dette aspektet. Og jeg er redd for at det undergraver den enkelte leges mulighet til å tenke selvstendig i vanskelige etiske problemstillinger.
Syns absolutt at reservasjonsleger bør tvangsflyttes til geriatrien. Hvordan er det på legevakta, forresten? Der må de kanskje skrive ut angrepiller, så det går vel ikke...
Problemet er vel at det gjerne er ordførere i store kommuner som sier dette. Så da havner vel de fastlegene som ønsker reservasjonsrett i små kommuner med konservative politikere. Der det faktisk kan bli et stort problem for kvinnene at legen ikke utfører disse oppgavene.
Jeg ser virkelig ikke helt forskjellen på å henvise til en kollega som så henviser videre og det å henvise direkte til sykehuset. Man er jo uansett en del av prosessen. Da får man heller finne seg jobb et sted der man ikke trenger å jobbe med kvinners forplantningsorganer.
Enig med zinatara. Hvis de kjeppjages fra byene tar det ikke lang tid før de dukker opp i bygdene. Der det ikke finnes andre leger, der det er langt til sykehuset, og der legesekretæren er tanta til barnefaren og har stemt KrF i alle år helt til hun under forrige valg landet på De Kristne fordi KrF er blitt for liberale.
Ja, det er akkurat der det strander så fundamentalt. Hvis legen på et vis kunne hindre sine pasienter i å ta abort, så var det i det minste en slags gal fornuft i det hele. Da kan man på et vis forstå at de mener at de redder liv. Men her er det snakk om en henvisning som man nekter å gi - men blir pålagt å ha en å henvise til på 24 timers varsel som skal henvise til abort. Det er bare skyggefekting, med eneste utfall at man påtvinger kvinner i en vanskelig situasjon sin personlige moral.
Jeg synes ikke personlig moral og verdisett har noe som helst med integritet å gjøre. Jeg er heller ikke tilstrekkelig amused over at Venstre har reservert seg fra å skrive under på reservasjonsretten, som Raja så flott poengterte. Dette burde vært et kabinettspørsmål.
Jeg er enig. Jeg synes det er litt trist at vi ikke diskuterer i den grad vi gjorde før, nå er det hovedsaklig applaus og signering av de mest aggresive tilsvarene.
Jeg er abortmotstander, men jeg skjønner ikke problemet med å henvise. Man vil jo henvise på en eller annen måte uansett, med mindre man nekter å svare pasienten og jager dem på dør.
Det er jo et evig tilbakevendende tema og noe KrF har vært opptatt av i årevis. Og noe som har vært praktisert på bakrommet mange steder. Men ja, det er en KrF-symbolsak.
Jeg er i utgangspunktet mot reservasjonsretten. Men jeg ser et argument som har vært fremme i debatten, nemlig at kvinnen nå får en mulighet til å vite hvilke leger som har reservert seg og dermed kan unngå å bli eksponert for en lege som er abortmotstander. Faktum er jo at en del leger ikke behandler kvinner som ønsker spiral eller abort spesielt bra. Og det er greit å vite hvem disse er før man sitter med en slik lege som fastlege.
Jeg tenker blant annet at innbyggerne i Snertindal på sett og vis er ganske glade for at den ene av deres fastleger har vist sine holdninger såpass tydelig i media. Da vet man at dette ikke er personen å gå til med den typen spørsmål.
Samtidig så mener jeg at når man har bestemt å bli fastlege, så har man bestemt seg for å behandle hele mennesket innenfor de rettighetene man har i dagens lovgivning.
Jeg synes denne saken er svart-hvitt, jeg. Jeg klarer ikke å se hvordan en fastlege kan oppnå samvittighetsfrihet ved å overlate møkkajobbentil legen på nabokontoret mens de selv kan holde seg skyldfrie. Jeg har ikke noe problem med reservasjonsretten mot å delta på selve inngrepet, den utføres på en måte som gjør at kvinnen aldri må forholde seg til reservasjonsretten i det hele tatt. Men hvis legene får denne reservasjonsretten, hva da med apotekansatte som selger angrepiller? Spiralen? Hva med jordmødre som deler ut subutex til gravide?
Hele denne saken stinker. Dessuten er den dypt kvinnefiendtlig.
Jeg synes argumentet med at kvinner har mulighet til å vite hvilke leger som har reservert seg skal være en god ting, stinker den også. Helsepersonell har da virkelig ikke noe med å hverken moralpreke eller fordømme pasienten de er ansatt for å hjelpe? :kjepphest:
Jeg synes også at argumentet om at man vet hvilke leger som nekter henvisning bare er tull. Fordi: f.eks ang abort, det er jo ikke akkurat noe man planlegger. Man tenker kanskje at dette ikke angår meg, og plutselig er man der, at joda, det gjør det visst. Og da bør man kunne gå til den fastlegen man kjenner godt og stoler på, og få den hjelpen man trenger.
En annen ting er jo de som ikke vet om muligheten til å ringe sykehuset direkte.
Dette er bare tull. Man er ansatt, har tatt på seg den oppgaven, ja, da må man utføre den.
Jeg synes også at dette er en rett frem svart-hvit sak :nemlig:
Det å henvise til eventuell abort er en del av jobben til en fastlege og dermed ikke noe man bør kunne reservere seg mot. Da får man heller finne seg en annen jobb der dette ikke er en del av stillingsbeskrivelsen,
Det minste man må forvente, dersom man ikke tar til vett og snur om på denne beslutningen, må være at alle som står på listen til en lege som har reservert seg får tilbud om en ny fastlege.
Jobber man i yrker der man er den "sterkeste" part i et avhengighetsforhold har man jammen plikt til å holde seg nøytral! Helsepersonell, lærere, førskolelærere ect
Hva med politiet som sender ut mindreårige asylsøkere? Sikkert ikke alltid like gøy å være den som banker på døra når slikt skal gjøre heller.
Jeg synes også den er svart-hvit, og at noen ikke har forholdt seg til loven før tilsier i min verden ikke at de bør ha slike stillinger.
Man kan sikkert si på en hyggelig måte at "vent, så skal du få snakke med kollegaen min", men ikke alle leger vil si det slik. Og når 16-åringen sitter der og gråter og er fortvilet, og så blir henvist til en annen fordi noen mener hun gjør noe moralsk galt (uansett hvordan man formulerer seg) ... det er så slemt at jeg ikke klarer å beskrive det en gang.
Kristin Linnesholm har skrevet et av de bedre innleggene jeg har lest om denne saken. Anbefales. Man kan sikkert vri det til at hun har feil i påstanden om at det ikke er noen moralsk forskjell på «å henvise til abort» og «å henvise til en annen lege som henviser til abort» (hun har forresten ikke feil), men man kan vanskelig vri seg unna hva den praktiske forskjellen faktisk er:
Dessuten er det viktig å få med seg at de som er for denne loven altså kjemper en anti-abortkamp (samme hvor høyt og indignert de lyver om at det ikke er det de gjør). Og det er uredelig å omtale dette som et ønske om reservasjonsrett, siden det de ønsker seg er treneringsrett:
Og for de som ikke har god hukommelse: Erna Solberg er blant de som aktivt ønsker å slå kiler inn i loven om rett til selvbestemt abort, så hun er absolutt ikke til å stole på når hun sier at hun ikke ønsker å begrense denne retten.
Gode poeng, BM. Særlig det første har jeg også tennkt på. Her har man kanskje gruet seg skrekkelig for å ta opp noe med legen sin, og så må man ta det opp med enda en! Kanskje dagen etter!
Man kan jo ofte dra rett til sykehuset, men det er ikke nødvendigvis lett å vite, ei heller gjøre i praksis for en del. Selv jobber jeg med helsepersonell, og har først i løpet av denne debatten blitt klar over at man ikke trenger å gå via fastlege.
Hvis du er heldig, ja. Hvor lett er det å få time fort hos fastlegen, når man ikke vil forklare legesekretæren hva man skal ha ha timen for? Ukene går fort mellom to blå i uke 5-6 og grensen på uke 12, hvis man skal dytte inn enda en avtale med ventetid...
Jeg klarer bare ikke å se forskjellen mellom å skrive ut papiret selv og sende kvinnen "over gangen" til en annen lege. Og jeg er sikker på at Gud gjennomskuer den taktikken.
Jeg skjønner fortsatt ikke at det finnes noe å reservere seg mot, all den tid det er den abortsøkende kvinnen som selv begjærer aborten. En henvisning er når legen mener det er medisinsk grunnlag for en behandling eller undersøkelse, og altså noe legen ber om på vegne av sitt faglige ståsted. En begjæring om abort, eller sterilisering for den del, er ikke noe legen ber om, det er noe kvinnen selv ber om, et valg som ikke trenger å ha noen ytterligere medisinsk begrunnelse og dermed ikke en henvisning. Nå må de få ordnet opp i begrepsbruken. Dessuten mener jeg at leger må kunne vise folk veien til sykehuset uavhengig av hva de selv mener om det som kanskje kommer til å skje der.
Dette med språkhandlinger har de abortvegrende legene lært om på ex.phil, og bør derfor være trygge på at Gud ikke dømmer dem for å gi informasjon og en skulder å gråte på.
Klart han gjør. Han har dessuten noen klare meninger om hovmod og sånn også, så de er vel ikke helt sikkert at de derre reservasjonslegene kommer til å bli bejublet gjennom perleporten akkurat. Selv om deg ikke akkurat er DEM jeg bekymrer meg for i denne saken.
Ellers, om offentliggjøring av lister så er det ikke noen løsning, selvsagt. Men om dette nå blir gjennomført så syns jeg uansett det kan funke som en wall of shame, i det minste.
Jeg skjønner jo ikke at det er noe å reservere seg mot jeg heller. Men jeg er uenig i at leger som ikke kan stille opp med riktig alt folk måtte be om bør finne seg noe annet å gjøre. Det vil gjelde veldig mange av oss. Men da på et litt annet plan enn dette.
Jeg synes aborter i seg selv er etisk vanskelig. Det er det mange leger som gjør uavhengig av livssyn, og grunnen til at flere av mine kollegaer har valgt bort gynekologi som fag. Likevel greier jeg ikke å forstå hva denne henvisningsvegringen bunner i selv om jeg har lest argumentene for det, jeg forstår det fortsatt ikke. For dette er ikke et medisinsk valg, legen skal bare informere og peke videre, jeg skjønner ikke hvordan de får det til å bli en medisinsk handling de ikke kan stå for.
Når det gjelder spiraler er det enklere. Vil man ikke legge inn spiraler er det helt greit å henvise videre under dekke av at man ikke er så god til det.
Helt uenig. Da trenger de ikke være fastleger, de kan være barneleger, øyeleger og det meste annet. De fleste leger er ikke fastleger. De er offentlig ansatte, og da må man gjøre den jobben man skal.
Jeg har kjipe ting i min offentlige jobb, men kan vitterlig ikke reservere meg mot det. Selv om folk sitter på kontoret mitt og gråter fra tid til annen.
Gjør du ting du mener er helt feil i din jobb? Det gjør jeg virkelig ikke altså. Men som sagt blir det på et helt annet plan enn dette som jeg ikke greier å forstå at er en sak en gang. Jeg står i etiske minefelt på ukentlig basis, det finnes ingen enkle, klare løsninger på noe av det. Man må manøvrere så godt man kan og søke råd der det ikke går. Og merker man at man ikke håndterer noe kan det være riktig å gi saken videre. Det er ikke alltid det mest riktige er det minst kjipe heller. Sånn sett. Noe av den jobben man skal gjøre er å stå i vanskelige situasjoner som har med liv og død å gjøre. Du får ikke noen mennekser som fungerer maskinelt nok i slike situasjoner til at de er med på hva som helst tror jeg. Og i såfall er de nok ikke av den sorten som bør gjøre den jobben i utgangspunktet.
Denne «henvisningsvegringen» bunner i et ønske om å fjerne retten til selvbestemt abort. Argumentene som benyttes er ikke redelige, og det gjør dem nok vanskeligere å forstå.
Siden motstandere av denne retten har funnet ut at å argumentere åpent og ærlig ikke er særlig effektivt, gjør de i stedet hva de kan for å få vedtatt regler som uthuler retten og som gir mulighet til å trenere for de som ønsker å benytte seg av den. Dette er veldig dårlig gjort mot de som blir rammet av det, men det bryr de seg ikke om.
Det Ben sa. :ja: Forøvrig er jeg enig med katta i at det i både legegjerningen og andre yrker kan oppstå situasjoner man ikke straks vet hva som er rett og hvor man står i vanskelige liv- og dødsituasjoner. Jeg er bare helt uenig i at å henvise kvinner til abort er en av dem.
Jeg er også helt overbevist om at det er en feig og moraliserende og uredelig abortgjenkamp.
Hvis man er opptatt av etikk og vanskelige valg i forhold til liv og død er det en masse andre og viktige ting å diskutere. :nemlig:
Ja, selvsagt, hvis det står i lovverket at det er en del av jobben min. Stadig vekk. Liker jeg ikke det, får jeg finne meg noe annet. Dette er tilogmed noe som ofte blir spurt om på jobbintervjuer i den slags jobber jeg er kvalifisert for, hvordan man takler å få beskjed om å gjøre noe man er helt imot. Takler man det dårlig, vil man mest sannsynlig ikke fpr jobben, da vil man bli ansett som en svært vanskelig arbeidstaker man ikke ønser å ha som ansatt.
Man slik er jo ikke abortsakene, der kvinnene faktisk har krav på å få utført slike aborter det her er snakk om. En soleklar løsning finnes: gi dem det de ber om.
Ja, som sagt skjønner jeg ikke hva som er saken akkurat der. Jeg skjønner veldig godt at man ikke vil utføre aborter, men jeg skjønner ikke at man ikke vil informere og peke.
Jeg er enig i at det er problematisk å være fastlege hvis man ikke håndterer akkurat dette, spesielt i og med at det ropes om en spesifikk fritaksbestemmelse. Det er den biten jeg ikke skjønner. Jeg skjønner at gynekologer og jordmødre/sykepleiere på gyn trenger det fordi de er så direkte utøvere av det inngrepet. Men også dette er problematisk enkelte steder. Jeg skjønner ikke hvorfor man maser om en generell fritaksrett for fastleger. De fleste andre problematiske områder løser man ved smidighet i et kollegium. Sliter du veldig med å forholde deg til senaborter skal du kanskje ikke ha noe med fosterdiagnostikk å gjøre for eksempel, da er det greit at det er noen andre som får den jobben. Slik kan man til en viss grad løse det på legekontorer også, jeg har vært hun som la inn alle spiralene og tok alt svangerskapsrelatert, den gangen på grunn av kjønn, men det hadde jo ikke vært noe annerledes om det var fordi noen på senteret syntes det var vanskelig. Jeg har andre områder jeg ikke jobber like godt med. Det er behovet for en fritaksrett jeg ikke greier å forstå eller skjønne behovet for.
Men selv disse får ikke fritak for å trille sengen inn på operasjonsstuen og følge opp før og etter, de får kun fritak for selve inngrepet.
Og lever fint med det, så vidt jeg har forstått.
Jeg fatter virkelig ikke forskjellen mellom å sende videre til kollega og å sende videre til sykehuset. De er nøyaktig like deltakende.
Forskjellen er at med «reservasjonsrett» får de trenere.
De ønsker det, og det er viktig at de ikke får lov til det. Dette er en taktikk for å forsøke å isolere ting som har med abort å gjøre fra andre deler av helsevesenet. De bryr seg ikke om at dette gjør det vanskeligere og mer ubehagelig for pasienten. Og målet deres er altså å fjerne retten til selvbestemt abort. Det ser ut til at ganske mange nyttige idioter har gått på bløffen om at dette er et viktig samvittighetsspørsmål for legene som vil reservere seg.
Ønske om reservasjonsrett mot å trille senger kan nok også komme.
Jeg gjorde et forsøk på å balansere debatten litt lenger opp, men jeg kjenner at det blir feil for meg. Helt feil. Jeg syns en eventuell reservasjonsrett er kvinnefiendtlig og bakstrebersk, og et forsøk på å fjerne en rett til selvbestemt abort som man har, og skal fortsette å ha.
Man kan mene hva man vil om abort, og jeg skjønner at det finnes gynekologer og sykepleiere som syns dette er et inngrep som er vanskelig å gjennomføre. Spesielt fordi jeg antar det er mange som spesialiserer seg i gynekologi fordi de ønsker å jobbe som fødselsleger. Men det er noe helt annet å nekte, på prinsipielt grunnlag, å ha noe som helst med abort eller prevensjon å gjøre. Da har man ikke noe som fastlege å gjøre.
Jeg mener at hvis dette er noe som har blitt praktisert av fastleger i mange år, er det ikke en lovendring eller "reservasjonsrett" vi trenger, men konsekvenser for de legene som ikke utfører jobben sin. Så svart-hvitt er det for meg.
Min fastlege er klar motstander av reservasjonsretten. :nikker:
Sånn har det jo alltid vært og sånn må det være, synes jeg. Får du komplikasjoner etter et abortinngrep har alle - også de som har reservert seg mot å være med på inngrepet en plikt til å hjelpe deg. Jeg tenker at denne plikten til å hjelpe må sees uavhengig av årsaken til at noen trenger hjelp. Vi KAN virkelig ikke begynne å dele pasienter opp i grupper av verdig- og midnre verdig trengende - eller av uforskyldte og forskyldte trengende.
Jeg leste nettdebatt på VG i dag på vei til jobb og er forundret over hvor mange av debattantene som ikke har forstått at man faktisk allerede HAR reservasjonsrett mot å utføre eller assistere under selve inngrepet. :sukk: Folk, ass.
Jeg har skrevet tidligere i denne tråden hva jeg synes om den toingen av hender og sendingen til kollega over gangen og klarer virkelig ikke å se hvordan i all verden det skal kunne gjøre noe forskjell for samvittigheten. Jeg synes problemstillingen (at man får samvittighetskvaler av å sende pasienter til sykehus men ikke til kollega) er oppkonstruert og klarer ikke å se det som noe annet enn ikke-spesielt-godt-forkledt-anti-abort-protest.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at legeyrket - uansett hvilke spesialisering - er full av etiske dilemma og mulige liv/død-spørsmål. Hvis man synes det er vrient med etiske dilemmaer så får man bli gartner eller kokk.
Eller, hey! Vent! Som gartner må du ofte så to frø og luke ut det svakeste! :hylgrine: Og du må toppe, beskjære og klippe ned planter - noe som hindrer at de slår nye skudd og blomster! :hylgrine: Det gjøres jo for at planten, busken eller treet skal ha det godt og være mer produktiv, men det har jo vitterlig hindret nye små blomster, bær og grønnsaker å bli til. :hylgrine: Du må luke. Nei, gartner er ikke noe for de sarte. Best å la naboen ta det.
Eller kokk? Skal du lage fløtesaus til en tjukkas? Eller skal du sende gjesten over til naborestauranten, slik at du slipper å være ansvarlig for å ha klogget igjen årene på vedkommende?
Er det realistisk at det blir opp til hver enkelt kommune? Jeg synes det er helt ulogisk at det skal være sånn. 165 ordførere sier i hvert fall nei, i følge VG.
Det er jo kommunene som har avtaler med sine fastleger, så det er jo naturlig at de må kunne bestemme hvem de vil ansette/engasjere eller ikke.
Jeg går ut fra at man gjerne vil ha inn leger som kan gjøre den jobben som er forventet av dem?
Jeg synes dette var godt skrevet. Det skiller en del oppgaver i helsevesenet fra min. Det handler om liv eller død, og det er mange ganger det ikke er noen fasit eller en "riktig" eller "feil" måte å gjøre det på.
Men jeg mener altså at å henvise til abort er en oppgave som fastleger ikke kan velge bort. Her er loven/kvinners rett klar. Og det er som en -ea- og andre har nevnt steder der det ikke finnes legesentere. Det finnes én lege. Det er ingen kollega som kan overta henvisningsjobben på en smidig måte. Hvis denne legen er en "treneringslege", kan det ha store konsekvenser. Derfor mener jeg at er du fastlege, må du akseptere at dette er en del av jobben din som du ikke kan velge bort.
Ja, her er jeg også. Dette gjør meg så sint! "Nei, vi har brutt loven i så mange år vi, at nå syns vi rett og slett at det burde bli lov".
Ikke sant? Det ser man jo i Bø, men en hel haug med leger som verken vil henvise til abort eller sette inn spiral, og de andre fastlegene er fulle.
Det er så mye som blir krøllete med denne loven. Tenk på unge jenter som automatisk har mors fastlege. Kanskje mor ikke har noe problem med å ha en lege som ikke vil henvise, ergo er datteren stuck med denne legen. Dette er en lov som i hovedsak kommer til å gå ut over "svake grupper"; unge, folk som av ulike årsaker har vansker med å sette seg inn i systemet og folk som bor på steder der det ikke er plenty med leger å velge i.
(og jeg mener ikke at folk på små steder er en svak gruppe, altså. Men jeg regler med at dere greier å la være å lese meg med vrangbrillene på. :knegg: )
Av samvittighetshensyn. De mener at siden dette har vært gjort så lenge allerede, og da helseministeren sa at dette ville de ikke lenger tillate, så ville de ha beskyttelse i en lov som tillot dem det.
Men legeforeningen har vært splittet på dette, altså.
Jeg håper det er fordi de er nyttige idioter som ikke faktisk overskuer hvor alvorlig det er å lovfeste uthuling av retten til selvbestemt abort; i denne omgang ved å åpne for at fastleger kan trenere for abortsøkende.
Jeg håper også at debatten vi heldigvis har fått bidrar til at flere i Legeforeningen ser gjennom samvittighetsbløffen og skifter mening om dette.
Det er på ingen måte enighet innenfor legeforeningen at det er greit at fastleger reserverer seg mot å henvise.
Men vi har da noen religiøse intolerante egosentriske skittullinger som driver stråmannsargumentasjon ut fra scenarier som "Men om man har bare en av mange leger på et kontor så må det da være greit å delegere slikt til de andre, så lenge det ikke går ut over pasienter" og så er krangelen på om hva som går ut over pasienter.
Og jeg er helt enig med Wasim Zahid, du kan reservere deg mot å utføre inngrepet. Det får være nok.
Jeg også, jeg er kjempesint over dette og mener de fastlegene som tillater seg dette burde få mistet hjemmelen sin på dagen, for det som er den egentlige meningen er å gjøre det litt jævligere for den som søker.
Annet eksempel: Om det blir lovmessig rett til eutanasi i Norge hadde jeg reservert meg mot å utføre det. Å nekte å henvise burde jeg ikke ha lov til.
Jeg håper da virkelig ikke at Gud, om han finnes, er så dum at han ikke gjennomskuer den råtne handlingen det er å sende kvinnen gjennom ilden en gang til for å redde sin egen samvittighet.
Jeg synes sakene er så svart hvitt som man kan få den, og for å si det saklig, hele reservasjonsretten er latterlig all den tid man kun beskytter sitt eget ego og ikke det ufødte fosteret. I mine øyne blir det bare dobbeltmoral, en moral vi godt kan være foruten.
Det er da mange som tvinges til å gjøre ting som strider mot deres overbevisning i jobben sin. Det strider f.eks. mot min overbevisning (om hva som skaper god læring) at jeg må være delaktig i alskens planer, undersøkelser og rapporter i stedet for å ha god tid til å forberede undervisning. Jeg er overbevist om at elevene hadde lært bedre om jeg fikk to-tre timer ekstra hver uke til undervisningsrelaterte ting i stedet for annet dilldall, men jeg må pent finne meg i det. Jeg vurderer jo også fortløpende å skifte jobb, iallfall om KS får viljen sin til våren, for jeg tror ikke lærere kommer noen vei med å reservere seg mot ting som strider mot deres overbevisning? Jeg skjønner at det ene har med liv og død og gjøre, det andre ikke, but still...
Det er jo to lærere i Sandefjord som står i akkurat den striden nå. Forskjellen er bare at de går ut åpent og ærlig og risikerer å miste jobben, istedenfor å lete etter "lure løsninger" slik enkelte fastleger vil.
Og det fantastiske argumentet om at de vi må få en lovendring som gjør at de slipper å bryte den og kvinnen får bedre beskyttelse ved å VITE om hvem som bryter loven og setter seg selv først. Hva er DET for et argument?
Jeg vil gå med hakekors synlig på jobb. Da VET ihvertfall de sorte menneskene at de bør gå til noen andre for å få hjelp og det er jo sjempebra for dem! Vinn- vinn!
Jeg er nok også der. Tror jeg. Men jeg er blitt så rund i kantene med årene at jeg kjenner at heller ikke dette er svart-hvitt for meg. Eller jo. Jeg har en grense. Og den går nok omtrent der vi er nå tror jeg. Lindre slik at det forkorter livet - ja, absolutt. Gi medisiner med det formål å avslutte liv, det greier jeg ikke, selv om jeg absolutt kan se at det finnes tilfeller der det kan være riktig det også.
Med abort er jeg der at jeg har tenkt og tvilt meg frem til at jeg synes at fri abort er riktig. Og jeg blir overbevist om at det er riktig når jeg leser debattfeltene i visse aviser. Når vi først godtar at det finnes situasjoner hvor det er greit å avslutte livet til et foster er det i hvertfall ingen som er nærmere til å ta den avgjørelsen enn barnets mor, jeg tenker med gru på nemder bestående av fanatikere. Det betyr ikke at jeg synes at abort er noe bra i seg selv. Jeg har valgt bort gynekologi som fag delvis på grunn av at jeg ikke ville greie å utføre et sånt inngrep. Men alt rundt går det jo ikke an å trekke seg fra selv om det er vanskelig. Og disse fastlegene har knapt noen rolle i det hele tatt, jeg skjønner ikke greia. Jeg tror faktisk at det dreier seg om en samvittighetssak for dem, men jeg synes samvittigheten er på bærtur, for dette er faktisk ikke deres valg å ta. Det er endel slike tilfeller i medisinen der man står i forklare-og-trøste-rollen og det er pasienten som skal velge.
Jeg liker at Høyre-ordførerne gjør opprør. Erna får det tøft en stund nå. Det er grenser for hvor mye usaklig man skal finne seg i.
Hvis noe positivt kommer ut av dette, så håper jeg at det betyr at disse legene mister veldig mange pasienter. Men jeg er ikke sikker på at det vil virke sånn.
Og jeg er helt enig i den hakekors-retorikken. Det er helt sammenlignbart for meg.
Jeg tror ikke Høyre aner rekkevidden av den politiske kostnaden de må ta for dette idiotiske samarbeidet med KrF. De burde ha ryggrad sånn som Venstre. Særlig med tanke på at de ikke behøvde KrF for et flertall.
Jeg blir igrunnen sintere og sintere. Budstikka (Asker og Bærum) har et helt forferdelig idiotisk innlegg fra en fastlege i dagens papirutgave som skriver om at helsesøstre er årsaken til alle abortene "Helsesøstrene er problemet" sitat slutt.
Aftenposten har et innlegg med historien til en anonym ung kvinne og hvordan hun ble møtt da hun ønsket abort (FØR reservasjonsretten fantes, så hvordan noen kan bli møtt nå kan man jo bare forestille seg) og hvorfor hun likevel ikke vil bytte fastlege.
NRK Har en artikkel om en stakkars fastlege som kommer til å "miste jobben min" hvis han ikke får reservasjonsrett. SLUTT DA VEL!!!!!
Hvis jeg som helsepersonell mottar en pasient som forteller at han har planer om å drepe person X, så har jeg plikt til å handle, dvs varsle politiet. Det spiller virkelig ingen rolle om jeg nekter å fortelle vedkommende hvor nærmeste Jernia ligger, så han kan kjøpe seg en øks. Hvis fastlegen (i dette tilfellet Harald Ramm Selbu) mener at abort er drap, ville jo den logiske konsekvensen være at han forsøker å fysisk stanse kvinnen, eller på annen måte hindre at det skjer. Og det går jo på tvers av norsk lov, så da er jeg helt enig i at han bør slutte som fastlege. Makan. Og så må de SLUTTE å bruke ordet HENVISNING, for det er ikke det det er.
Hvorfor tror enkelte at det er en menneskerett å være fastlege?
Det er, så vidt jeg vet? helt frivillig å jobbe som fastlege og ikke noe man pålegges.
Kan man ikke utføre alle sider av den jobben, så får man gjøre noe annet!!
Man kan jo fint være privatpraktiserende lege, som ikke er fastlege. Så kan man ta med alle sine enige pasienter dit. Man får ikke driftstilskudd, men det burde vel gå bra så lenge de har samvittigheten sin i orden.
Hvordan blir dette for de mest sårbare kvinnene? De med dårlige norskkunnskaper? De som står alene med få ressurser? Hvordan skal de skjønne systemet med at du kanskje ikke kan få henvisning til abort fra fastlegen din? Og nærmeste lege er kanskje mange mil unna. Nei, dette er virkelig ikke greit.
Jeg håper alle Høyrevelgere peprer sine stortingsrepresentanter med e-poster nå. :nemlig:
Men, dette forslaget er nå ute på høring. Alle kan delta i en høringsrunde. Om vi greier å forfatte et godt høringssvar så kan alle sende inn sin egen høringsuttalese.
Dette er viktige greier altså!
