Katta sa for 12år siden:

Smak litt på ordet "jentegutt". Ikke akkurat positivt ladet. Og det rommer de guttene som liker litt pynt og dill, vil leke med dukker og danse ballett.

noen sa for 12år siden:

Ja, jeg tenkte på det, at "jentegutt" har jeg aldri hørt brukt (annet enn i dikusjoner på FP kanskje), mens "guttejente" er en del av språket. "Guttejente" er liksom litt kult, mens "jentegutt" ikke er det.

Esme sa for 12år siden:

noen og Katta: nettopp! Det er bare fint å være guttete, det er et positivt ord som gjør det at en jente er bedre. En guttejente! Så fint! Jentete bringer ting ned, det er litt dårligere.

Og det ligger jo en benektelse i at det er noe helt normalt i at jenter som er aktive og tøffe er det "på ordentlig", da er de guttete. Jeg får ofte utsagnet (som nok er ment som kompliment) "du er virkelig en av gutta" sagt om meg. Eller "jeg ser på deg som en av gutta" så sier jo jeg at det er jeg faktisk ikke. Jeg er ikke gutt. Og jeg har ikke noe lyst til å være regnet som det heller.

For istedet for å ta innover seg at det går helt fint å være kompis med en kvinne, så omdefinerer de meg til noe uvanlig og det er jo bare tøys.

Éowyn sa for 12år siden:

Det er en systematisk nedrakking på alt som oppfattes som "feminint", "kvinnelig", "jentete". Det er nemlig ikke bra nok, bare fjas. Det som kommer i kategorien "guttene", derimot. Det er bra, det.

Bare se i denne tråden her og. Tenk om man får ei jente som liker rosa kjoler, liksom. Eller at det bare er jenter som er intrigemakere, dramatiske, gutter er realle osv.

Guava sa for 12år siden:

Det stemmer ikke helt. Det er mye nedrakking på gutter og det som folk mener er guttete egenskaper også.

Gutter er ikke bare reale. Gutter er bråkete, sitter ikke i ro og det er forferdelig å arrangere guttebursdager. Gutter er voldelige og utagerende.
Hankjønn er også av natur mindre flinke til å strikke, sy, vaske klær, legge fram matchende klær til barna, sortere sokker, lage hverdagsmat og huske på bursdager og andre merkedager.

Det er "typisk mannfolk" å ikke være flink med husarbeid.

Jeg har reagert på mange utsagn her på forumet og i andre sammenhenger hvor menn av voksne kvinner fremstilles som evneveike som gruppe. Skal vi ha reell likestilling må vi sannelig komme opp av den grøfta også.

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg synes det er så uendelig trist at kvinner kan snakke så nedesettende om små jenter - til og med sine egne potensielle døtre. Jeg blir så lei meg og forbanna av uttalelsene om jentegreier med klart negativt fortegn i denne tråden. :sukk:

Det er ikke det minste rart at vi ikke har kommet lenger i forhold til likeverd for kvinner i verden når til og med voksne, opplyste, velutdannede kvinner i Norge kan hevde at de ikke vil forholde seg til intriger og dill og derfor ikke vil ha døtre. Makan. :(/:kjevle:

Pøblis sa for 12år siden:

Det har ikke vært noen i denne tråden som har sagt at de ikke ønsket seg gutter på grunn av [insert negativ kjønnsgeneralisert uttalelse om gutter] i denne tråden.

Tinka sa for 12år siden:

Ved første graviditet ble det ved ultralyd sett en gutt, så vi hadde alt klart i blått og ut kom det en jente, kan si at vi ble meget overrasket, da junior lå i magen var vi på så mange og hyppige ul at vi visste sikkert at han var en gutt.

Guava sa for 12år siden:

Nei det sa jeg ikke heller. Det inviterer ikke vinklingen til denne tråden til heller, men det har vært mange eksempler tidligere.

Pøblis sa for 12år siden:

Poenget mitt er at det er nok av Jeg-ønsket-meg-gutt-fordi-[insert negativ stereotypi om jenter/kvinner] i denne tråden. :(

Guava sa for 12år siden:

Ja og stereotypier er ikke bra, men jeg er ikke med på at nedrakkingen generelt bare går på jenter. Jeg er sikker på at negativ generalisering over gutter også er medvirkende til at kvinner oftest ønsker seg jenter.
Det er ikke så pk å si her på forumet heldigvis, men det er synlig andre steder.

Myria sa for 12år siden:

Jeg har merket meg det samme, ikke bare her, men overalt ellers. Det er kanskje nettopp fordi jenter ofte er regnet som "førstepremien", og man sparker som kjent ikke nedover (i dette tilfellet, rakker ned på gutter eller det å ønske seg gutter), mens man gjerne gjør det oppover. Det er ikke uten grunn at det f.eks. er mer akseptert å snakke nedsettende om tynne kvinner enn overvektige, eller at det i komiserier ofte er en dum mann med en smart kvinne og aldri omvendt.

Pøblis sa for 12år siden:

Seriøst? :dåne:

Du har ikke vurdert at de som har sagt det, rett og slett mente det de sa?

Myria sa for 12år siden:

Det kan det godt være, men jeg tenker at det gjerne er mer en én grunn som ligger bak.

Éowyn sa for 12år siden:

Nja. Mye av dette er "guttete" ting som vil gå over når de blir voksne. Og det at man ikke "klarer" å matche klær ol. ses ikke nødvendigvis utelukkende på som noe negativt. Dette er jo såkalte "kvinnelig" egenskaper. En mann kan være liksom dårlig med husarbeid og alliekvel være en dyktig arbeidstaker. Kvinner, derimot, de er liksom bare fjasete all over. Liker man blonder og rosa har man ikke noe å fare med ellers heller.

Og ta spåket vårt. Når man skal gjøre noe man kvier seg for da må man "manne seg opp". Man må ha "baller" nok. Mannlige ledere som setter ned foten er bestemte og myndige, kvinner er bitchy og hysteriske.

Guava sa for 12år siden:

Jeg vet at språket er farget og at det tradisjonelt har vært mye nedrakking på jenter, men det er mye nedrakking av gutter og jeg er sikker på at en del stereotypier om gutter er årsaken til at mange kvinner har sterke jentepreferanser.

Det at kvinner rakker ned på menns utførelse av tradisjonelle kvinneoppgaver er direkte nedvurdering av menn og veldig uheldig for likestillingen. Menn blir fremstilt om primitive og enkle.
Hvis kvinner nedvurderer menns evner til å utføre slike oppgaver vil heller aldri likestillingen komme videre. Da blir oppgaver som er viktige fremdeles forbli nedvurdert.

Éowyn sa for 12år siden:

Det er jeg helt enig i. Der kanskje herfra den "mannen hjelper til hjemme"-greia kommer fra?

LilleT sa for 12år siden:

Jeg har ikke ønsket meg annet enn en frisk baby. Jeg var imidlertid skråsikker på at det skulle være gutt alle tre gangene. Etter to gutter, var jeg nok sikrere enn noen gang på at gutt nummer tre skulle dukke opp, og jeg kjente at jeg blr irritert på alle som sa at det hadde vel vært gøy med ei jente nå? Jeg var veldig fornøyd da jenta ble født, men jeg er helt sikker på at jeg hadde blitt veldig glad om det var gutt også.

noen sa for 12år siden:

Jeg tror du har mye rett i dette.

Jeg synes det er veldig tydelig at tradisjonell jenteoppførsel "premieres" i barnehage og skole. Det gir seg utslag i at jenter statistisk sett gjør det bedre og trives bedre i skolen, trives bedre i barnehagen og at en altfor høy andel gutter ikke klarer å gjennomføre videregående skole. Dessuten ser man at de gode barnehagene og skolene klarer å utjevne disse forskjellene fordi de lager et godt læringsmiljø eller en god barnehage for hele barnegruppen der det er rom for alle.

Bokormen sa for 12år siden:

Samtidig unnskyldes kvinner lettere for svak framtrenden og dårlige livsvalg. En mann som gjentatte ganger roter seg opp i dårlige forhold, eller av en eller annen grunn ikke greier å følge opp barna sine blir mye lettere stemplet som tafatt, uten ryggrad eller idiot. Da kvinner gjør dumme valg eller svikter synes jeg det er langt mer rom for å si at det er jo ikke henne det egentlig går på, hun sliter nok med noe, eller har ikke hatt det så lett her i livet osv.

Stedet jeg bor på er ikke akkurat FP-land, det er mye tradisjonelle kjønnroller her. De mennene som blir pappa med ny partner (som de ikke lenger er sammen med) annethvert år eller så er det godtatt å rakke ned på mye mer enn damene som er med på den samme valsen.

Likeså tror jeg fortsatt små gutter slipper unna med mer bråk og herjing, og små jenter kommer mye lenger med piping og å gjøre seg hjelpesløse enn hva en gutt gjør.

Katta sa for 12år siden:

Dette med "guttejenter" er vel ikke det at maskuline egenskaper ses på som bedre enn de tradisjonelt feminine? Det er vel mer at det er godkjent adferd for jenter å bevege seg litt over på guttenes domene, mens det over hodet ikke er godkjent andre veien? For det er da på ingen måte sett på som negativt å være feminin. Det er mer det at det er godtatt for jenter å ikke være det.

Skilpadda sa for 12år siden:

Men det er ikke godtatt for gutter å være det, og da synes jeg fint man kan si at det regnes som en negativ ting. Maskulin, derimot, er i stor grad akseptabelt for begge kjønn, og kan dermed regnes som mer entydig positivt.

Og dette er en begrensning av gutters utfoldelsesmuligheter, men det er også et uttrykk for nedvurdering av egenskaper som jenter ofte har (eller forventes å ha), så det kan fint sees som både negativt for gutter og jenter.

Katta sa for 12år siden:

Jeg er ikke helt enig. Maskuline egenskaper (for et uttrykk, men dog) blir sett på som positive hos jenter, da forventer man jo også at de kommer i en jenteinnpakning hvor alt er litt modifisert. Hos gutter er det også positivt så lenge det er passe mye. Hvis de imidlertid ikke har så mye av disse egenskapene er det ikke greit, det er likevel greit for jenter. Det er heller ikke greit for gutter hvis de har for mye av disse egenskapene.

Feminine egenskaper blir da sett på som utelukkende positive hos jenter? Jeg har av og til lurt på hvorfor det ikke er godtatt for gutter, om det er at man ikke ønsker dem inn på jentenes enemerker, om det er et uttrykk for homofobi (jeg vet det er det hos noen) eller om man rett og slett mener at gutter og jenter skal være forskjellige - punktum.

Guava sa for 12år siden:

Man skal i alle fall ikke være for maskulin og ha for maskuline egenskaper om man er jente. Traktorlesbe er ikke et veldig positivt ladet uttrykk.
Det kunne definitivt vært positivt, men sett i kontekst brukes det nok oftest negativt.

Katta sa for 12år siden:

Det mest positive for jenter er vel å være uttalt feminin, men ikke redd for fysisk utfoldelse?

Skilpadda sa for 12år siden:

Ja, de sees vel typisk som positive hos jenter - mitt poeng var at ettersom de ikke sees som positive hos gutter, så er det feil å si at det "på ingen måte sees på som feil å være feminin". Mulig du mente det utsagnet til å bare gjelde for jenter/kvinner, og i så fall misforstod jeg deg bare.

Jeg tror det sikkert har å gjøre med flere av de tingene du nevner, men i tillegg er jeg sikker på at det henger sammen med at jenter tradisjonelt nedvurderes, og at "jenteegenskaper" regnes som dårligere/svakere/mer mindreverdig enn "gutteegenskaper". Det er jo ikke rart at dersom gutter er mer verdt enn jenter, så er en gutt som ligner på en jente mindre verdt enn "vanlige" gutter. (Litt som at en del folk er redde for at gutter skal være homofile fordi de synes homofile er mindre verdt enn heterofile, altså.)

Bokormen sa for 12år siden:

En del egenskaper blir vel vurdert som litt uheldige uansett, men at styrken på hvor negativt det er avhenger litt av kjønn. Det kan være uheldig (for barnet) å være veldig engstelig og forsiktig, men det vil kanskje vurderes som mer uheldig for en gutt å være slik enn for en jente? Tilsvarende synes vel ingen det er heldig å ha tendenser til å slå og sparke, men jeg tror mange blir mer sjokkerte om jenter slår da de har kommet opp i en viss alder.

Input sa for 12år siden:

Akkurat det med barna er jeg særdeles uenig med deg i. En kvinne som har samvær med barna sine annenhver helg og en dag i uka blir stemplet som dårlig mor og blir sett veldig rart på, mens en far som har hovedomsorgen for ungene sine blir sett på som ekstraordinært god far.

Pøblis sa for 12år siden:

Enig! Jeg opplever fortsatt at menn som gjør helt vanlige omsorgsoppgaver, slik som å smøre matpakke, hente i barnehagen og følge på aktiviteter, får en masse positiv oppmerksomhet. Og at kvinner som har samvær, blir stemplet i mye større grad enn menn i samme situasjon blir.

Éowyn sa for 12år siden:

"Så flink mann du har!"

Jadda. :snill:

Guava sa for 12år siden:

Og det er ofte kvinner som stempler.

Jeg har aldri hørt menn snakke om at mannen min er flink fordi han steker vafler og gjør halvparten av hus og omsorgsoppgaver, men det er mange kvinner som har kommentert det.

Jeg opplever også at kvinner ofte kan spille på kjønnstereotypier når det er til egen fordel.

Pøblis sa for 12år siden:

Åh. Plutselig ble dette en tråd om hvem som stereotypifiserer mest. Jepp. Sikkert kvinner - kvinner er kvinner verst og sånn. :snill:

Men så lenge vi kvinner insisterer på å hevde at små piker har anlegg for å bare være opptatt av dill og lage intriger, så kan vi egentlig ha det så godt med dillet vårt. Vi klarer jo å kjøre oss ut på sidelinjen helt på egen hånd.

:mumle:

Filifjonka sa for 12år siden:

Men det store flertallet ønsker seg jo jenter, da.

Pøblis sa for 12år siden:

Jepp. Men det er ikke mitt poeng i denne debatten. Mitt poeng er at det tydeligvis er helt greit å komme med negative jentestereotypier når man forklarer hvorfor man ønsket seg en sønn.

Bokormen sa for 12år siden:

Det med at fedre med hovedomsorg blir sett på som veldig flinke er jeg enig i. :) Men jeg tror like fullt det er mer akseptert å rakke ned på menn som får barn i hytt og vær uten å ha orden på livet sitt kontra damer som gjør det samme. Da en mor svikter synes jeg man langt oftere leter etter årsaken til det. (Men om man tenker at kvinner nesten alltid er gode omsorgspersoner skjønner jeg jo at man ser etter ytre årsaker da de ikke greier oppgaven. Forventer man at menn er dårligere på det området kan det lettere tillegges personen, og ikke ytre faktorer.)

Filifjonka sa for 12år siden:

Nei, det er jo litt flere debatter på en gang her. Jeg syns ikke negative stereotypier er greie uansett hvilket kjønn de blir brukt om.

Input sa for 12år siden:

Neida, men menn som steker vafler og gjør halvparten av hus- og omsorgsoppgaver blir ofte ledd av av andre menn.

Pøblis sa for 12år siden:

Det er jeg i hvert fall HELT enig i! :ja:

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg er en sånn som går rundt og tenker på alt mulig, hva jeg skal ha på skiva i morgen tidlig, hvordan jeg ville fordelt 200 millioner, hva jeg skal gjøre hvis båten jeg og ungene befinner oss i synker, og også kjønn på barna jeg venter.

Jeg ønsket at den første skulle være jente, og ut kom Storesøs. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg er jente/hokjønn selv? Så ble jeg gravid med nr. 2, og fordi svangerskapet var så vanvittig forskjellig fra det første, var jeg sikker på at det var gutt, og gledet meg over det. Jeg ble litt skuffet da det viste seg å være enda ei jente, men det varte ikke mange sekundene, og jeg tror egentlig ikke at jeg var skuffet, bare overrasket.

Så ble jeg gravid en tredje gang, og både jeg og mannen visste at det var gutt før UL. Vi fikk en del kommentarer på at nå måtte gutten komme, men ikke i nærheten av kommentarene katta og fjonka fikk. Fy, så slemme folk kan være!

Nr. fire trodde jeg var jente, det var gutt, og da ble jeg på samme måte som med nr. 2, overrasket. Tok ikke mange sekundene før jeg gledet meg over minstebror, det at jeg nå fikk 2 av hver!! Og nå som han er ute blir jeg nesten på gråten av å tenke at han kunne vært jente - da ville jeg jo ikke hatt ham, og det var bare han jeg måtte ha!

Nå tror jeg det kommer et femte og siste barn også, og det er åpent hva jeg tror eller håper det blir! Men utvilsomt spennende siden vi har to av hver! :p

Java sa for 12år siden:

På et forum med stor overvekt av kvinner. Hvis spørsmålet var stilt til en like stor gruppe menn tror jeg svaret ville vært motsatt. Men jeg ville blitt veldig overrasket om flere menn svarte: Jeg ønsket meg jente, for jeg har aldri skjønt meg på gutter og synes de slåss så mye. Det blir så mye fotball og svart og blått, og de snakker aldri om følelser.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg vet jo at dette gjelder først og fremst kvinner. Det er de jeg oftest har hørt uttrykke ønsker om kjønn. Jeg er ikke sikker på at like mange menn ville svart at de ønsket seg gutt.

Men jeg tror du har helt rett i at de ikke ville sagt det om slåssing, farger og fotball.

polarjenta sa for 12år siden:

Med nr 1 så brukte jeg mest tid på å finne ut at jeg ønsket meg et barn, kjønn betydde ingenting. Jeg beskjed som 24 åring at jeg ikke kunne få barn, så når jeg som 34åring fant ut at jeg var gravid var det et rimelig stort sjokk. Med nr 2 så hadde jeg ingen ønsker, jeg tenkte vel som så at det var mest praktisk med en gutt sånn med tanke på arv.

Katta sa for 12år siden:

Jeg har mange ganger lurt på om vi bor på hver vår planet og dette er nok et eksempel. For nei, det gjør de ikke. Ikke de mannfolka jeg har kontakt med i hvertfall. Enten de selv gjør mer eller mindre enn halvparten av husarbeidet.

Negative beskrivelser er ikke greit uansett kjønn synes jeg. Heller ikke forventninger om hva man skal og ikke skal like eller interessere seg for på grunn av kjønn. Det siste finnes nok for begge kjønn, jeg har buttet mest i forventningene for gutter logisk nok.

Input sa for 12år siden:

Det er vel en kjent sak at dette henger sammen med utdanningsnivået, og jeg tipper utdanningsnivået i din omgangskrets er betraktelig høyere enn i min.

Java sa for 12år siden:

Mange menn synes det er helt greit å kommentere "manglende" sønn til Javamannen som har tre døtre.

007 sa for 12år siden:

Om jeg måtte velge kun et kjønn på alle tre barna hadde jeg valgt tre jenter. :ærlig: I løpet av dagen (og med denne tråden i bakhodet) har jeg grublet på hvorfor, og kommet frem til at det er på grunn av egne preferanser. Jeg er yngst av 3 søstre og har alltid hatt veldig stor glede av søstrene mine. Det er flott å være en del av en flokk, og søstrene mine er blant mine beste venner. :hjerter:
Mannen min har ikke samme forhold til sin søster som jeg har til mine. Han er ikke så flink til å ta vare på familierelasjoner og de møtes kun i bursdagbesøk og besøk hos svigers. Når svigers er borte tipper jeg at de vil ha lite kontakt og jeg er spent på hvordan de vil ta seg av evt syke og gamle foreldre. Jeg og søstrene mine fordeler oppgaver med vår syke mor, men jeg vil tro at mannens søster kommer til å være mer alene om den oppgaven i deres familie. Hun har også et mye nærere forhold til foreldrene sine enn det mannen min har.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den. :(

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

Blåbær sa for 12år siden:

Ser at jeg dro i gang en diskusjon her med min kommentar om at jeg er en guttejente. Det jeg legger i det er at jeg alltid har hatt lettere for å kommunisere, forstå meg på og være med gutter fremfor en del jenter (absolutt ikke alle). Jeg ble oppdratt til å være en yndig, fin og flink pike, men følte meg ikke hjemme i den rollen. Jeg bruker begrepet guttejente fordi jeg selv opplevde å bryte en del av forventninger miljøet rundt meg knyttet til mitt kjønn.

Jeg ønsker at jenter og gutter skal få være segselv, og ikke tvinges inn i satte forventinger knyttet til kjønn. Jeg ser så godt dette i måten vi behandler barna våre på. Jeg prøver å være bevisst på dette både som mor og som pedagog.

Jeg ønsker at barn skal oppdras til å bli selvstendige, reflekterte mennesker med bein i nesen og vett i hodet. Jeg tror miljø trumfer arv.

Java sa for 12år siden:

Jeg håper ikke det er mine innlegg som gjør deg gretten. Jeg tror nemlig vi opplever det samme, fra hver vår side. Mitt poeng er at ingen av delene er greit.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg tror mye avhenger av hva man gjør det til selv. Jeg hadde ikke et nært forhold til min far (selv om jeg likte han veldig, veldig godt) det mest problemfylte forholdet er og har alltid vært til mor.

Bokormen sa for 12år siden:

Om en tenker at man kommer til å "miste" sønnen til svigerfamilien (?) mens døtrene forblir nære vil det kanskje påvirke hvor mye tid man investerer i dem da de vokser opp? Jeg tror ingen lar guttene sine gå for lut og kaldt vann, men det er jo stor forskjell på hvordan folk engasjerer seg i tenåringer og voksne barn. Om en tar med døtrene på spa og shopping, for å sette det på spissen, og ikke gjør noe tilsvarende med sønnen vil det jo påvirke hva slags forhold man får til de voksne barna sine.

Nenne sa for 12år siden:

Jeg har alltid ønsket meg en storebror, så første gangen ønsket jeg litt at det skulle være en gutt, men da kom ei jente. Andre gangen ønsket jeg meg ei jente til for det "kunne" vi jo. Da kom en gutt. Tredje gangen tenkte jeg at det kanskje var greit med en gutt til siden nummer to var gutt og de jo ble nær hverandre i alder, men da fikk vi beskjed om at det skulle bli ei jente. Nå kom det jo en gutt da, så nå synes jeg egentlig at vi har ei jente for lite. :humre: Ingen av gangene var dette stort og viktig for meg. Mest av alt ønsket jeg meg friske barn og det fikk jeg. :)

Filifjonka sa for 12år siden:

Nei, det var ikke dine Java, jeg tror vi er ganske enige.

007 sa for 12år siden:

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har et veldig tett og nært forhold til sønnen min, det har eg alltid hatt og de håper jeg at jeg alltid kommer til å ha. Jeg skrev jo at jeg var ærlig på dette, at jeg hadde grublet på hvorfor og kommet frem til at det var på grunn av egne erfaringer med mine søsken og mannens. Jeg ville aldri byttet bort gutten min, men jeg kjenner kun på det å være en del av en jenteflokk. Og det er fint. Og om man har erfaring med at noe er fint og godt, så velge man kanskje det trygge og fine som man kjenner til? :vetikke:
Og sånn helt til slutt, jeg vet at du har fire flotte gutter som du er en flott mamma for; ta nå ikke mine funderinger personlig. Hadde jeg hatt de fine gutta dine, så hadde jeg (som deg) vært en rik person. :klemme:

Appelsin sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg bare barn, jeg.
:kjedelig svar:

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg ER litt sår på dette, jeg vet det. Men jeg har virkelig møtt ganske mange idiotiske kommentarer og nedvurderinger av små gutter/det å ha sønner i de snart 24 årene jeg har hatt mer enn en gutt.

Susse sa for 12år siden:

Før jeg fikk barn ønsket jeg meg ei jente, så fikk jeg en gutt og det var så bra at jeg ønsket meg gjerne en til. Etter to gutter drømte jeg om ei jente, hun kom og med sistemann var ikke kjønn en tanke.

Appelsin sa for 12år siden:

Moren min ønsket veldig at jeg skulle få en gutt, vet jeg.
Hun hadde jo lidd voldsomt under å få tre døtre. :humre:

Synes det er rart at mytene om kjønnene som barn henger sånn i.
De fleste vennene mine er enige om at jenter er stress og drama, mens gutter sitter der og graver med en eller annen .. gravemaskin. :knegg:

Skremmern sa for 12år siden:

Den mest kjente og "populære" fordommen om gutter og jenter jeg hører, er at jenter er intrigemakere og dramaqueens, gutter sloss og er ferdige med det.

Katta sa for 12år siden:

Og at jenter sitter rolig og prater sammen mens gutter river ned huset. Bursdagsselskaper that is.

Nera sa for 12år siden:

Første gang var jeg sånn: "Å, vi skal få et BARN! Lurer på om det er jente eller gutt?" (vi fikk aldri klart svar på ultralyden).

Andre gang: "Å, vi får sikkert ei jente til." Da ultralyden viste gutt, var jeg helt forvirret.

Jeg blånekter å tro på kjønnstereotypier, men frøkna er ganske stille av seg, elsker bøker, formingsaktiviteter, sang og musikk, mens Villemann bærer navnet sitt med rette, og kun sitter i ro dersom han er syk eller trøtt. Jeg er veldig glad for å ha fått lov til å følge to så vidt forskjellige individer i verden. :hjerter:

Guava sa for 12år siden:

Vi er tre søstre og en bror i søskenflokken min. Jeg har et godt forhold til alle, men aller tettest og hyppigst kontakt med broren min. Han er også den som er lengst fra meg i alder. Jeg tror ungene mine fint kunne fått et godt forhold til en søster om de hadde fått det.

Katta sa for 12år siden:

Det er jo sant at det er kvinnene som har vært båret familiene og det sosiale livet i vår kultur. Det er også tradisjon for at det er jentene som ivaretar foreldrene når de blir gamle. Ikke i alle familier, men i mange familier er det sånn, at det er en form for kvinnenettverk. Jeg tror det er noe av grunnen til at mange investerer mye tid i døtrene sine, man forventer en form for nettverk der (og jeg har jo ofte fått kommentarer som "det blir jo ikke helt det samme å ha med seg en gutt da. :knegg:) Men det er en fare for selvoppfyllende profetier der tenker jeg, at de barna man investerer mye i både med tid og oppmerksomhet/følelser enten blir de som er tettest eller de som får så til de grader nok og stikker.

Levic sa for 12år siden:

Jeg opplever at folk syns oppriktig synd på meg som har tre gutter. Stakkars meg, som ikke får pynte med kjole, sette strikker i et søtt lite hår, bli mormor, dandere rosa rom med små dukkevogner osv osv.
Min familie sier det ganske ofte, at minste burde vært jente. Spesielt min onkel må dra det opp i hver eneste familiesammenkomst.

Jeg tror det eneste som har reddet meg fra å bli dypt og inderlig skuffet over min tredje gutt, er at jeg oppriktig ønsket meg en siste gutt. Med så mye press fra både venner og familie, om at jeg virkelig MÅTTE ønske meg en søt liten prinsesse, så tror jeg faktisk jeg kunne blitt litt ødelagt.

Tre barn med samme kjønn har alltid vært et ønske, og da førstemann var gutt, så ble det naturlig for meg å ønske meg flere gutter. Jeg har alltid vært stormisunnelig på mine venninner som har søstre, og ønsket at mine barn skulle få muligheten til samme gode søskenforhold (ja, jeg vet at søsken med ulikt kjønn kan bli like gode bestiser, og at de med samme kjønn kan bli fiender).

Lenam sa for 12år siden:

Det er helt fjernt for meg og min omgangskrets også. Jeg har venner i alle utdanningsnivå.

007 sa for 12år siden:

Mens jeg har virkelig opplevd jenteintiger i bursdager og alle jentefordommer har blitt innfridd x 100. :gal: Og ja, jeg synes det er forskjell på hurramegrundt-gutta og furtejentene.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg har ikke arrangert guttebursdag enda, skal feire den første i år, men erfaringen min med klassefest er at det er helt klart guttene som herjer mest. Om det er typisk for bursdager aner jeg ikke.

007 sa for 12år siden:

Min erfaring er at guttene herjer åpenlyst, og at jentene griselere mer i skjul.

Katta sa for 12år siden:

Jeg har hatt bare guttebursdager og blandede selskap, min erfaring med gutter er at de kommer i en veldig rolig og en veldig hurramegrundtutgave i bursdager. Og at sistnevnte ofte preger selskapet når den er tilstede. Og med jenter tilstede øker turtallet ganske betraktelig, men det er da guttene som har det høyeste turtallet. :knegg: Sånne som bare vil sitte to i et hjørne har jeg vel bare opplevd hunkjønnutgaven av i bursdager, men jeg har møtt hankjønnutgaven ellers så den forekommer sikkert i bursdager også.

Men det er vel liten tvil om at det på gruppenivå er litt mer turbofart på gutter enn jenter. Selv om det ikke vil være sånn i alle selskap.

Avatar sa for 12år siden:

De to første gangene ønsket jeg ikke noe annet enn friske babyer. Fikk jenter.
Med nummer tre ønsket jeg meg gutt. Fikk jente. Med nummer fire var jeg sikker på at det ble ei jente til, derfor var overraskelsen stor på UL. "Det er en gutt! Det er en GUTT altså!!". "Ja, det er en gutt" bekreftet jordmora. :knegg:

Esme sa for 12år siden:

En ting som jeg kom på og som bekrefter kjønnsrollemønsteret også er en barneskole hvor man i fritidsområdet har et rom hvor "gutta kan herje" og så har man et "rolig rom for jentene" og det siste rommet er helt rosa. Jarra. hvor de rolige guttene skal være eller hvor de herjete jentene skal være, se det, det vet ingen.

Neket sa for 12år siden:

:what:

Med enern var jeg såpass overrasket/livredd over hele greia, at kjønn ikke engang var med på listen over ting jeg tenkte på. Med toeren tenkte jeg at jente var greit fra arveperspektivet. Jeg har to jenter, men hadde vært like happy uansett. Mannen vil gjerne ha en gutt, men det får han ikke.

Polyanna sa for 12år siden:

:what:

Ellers har jeg VIRKELIG opplevd jenter som har hoppet i sofaen og nektet å slutte, roping, ikke-tråkk-på-gulvet-lek som har gått over alle støvleskaft, osv.

Blondie sa for 12år siden:

Kjønnstypiske rom på en skole tar kaka. Herlighet!

Jeg er nok oppdratt med veldig lite fokus på kjønn. Jeg er yngst av fem og har to søstre og to brødre. Når søsknene mine fikk barn fikk de gutt og jente alle sammen. Det har ikke vært noe fokus på noe tidspunkt fra noen at man "burde" få jenter eller gutter (eller helst begge deler).

Jeg har ulike typer relasjoner til barna mine, men det er jo fordi de er utrolig forskjellige som individer først og fremst. Når de får en viss størrelse på seg vil jo personligheten være det mest fremtredende uansett. (selv om noen akter å putte sønnen vår i "homofil"-boksen fordi han har langt hår og bruker rosa. :himle: )

Polyanna sa for 12år siden:

Av alle trekk barna har, så er det egentlig bare ett som jeg har blitt overrasket over hvor kjønnsstereotypiske de er (de fleste andre har kunnet latt seg forklare med sosialisering og de har også alle mange trekk man assosierer med motsatt kjønn), og det er lesevanene. Hvordan gutta fordyper seg i faktabøker og jenta i romaner, tross intens oppfordring til romanlesing fra oss voksne.

Filifjonka sa for 12år siden:

Mens jeg har en gutt som virkelig leser MASSE romaner. :)

Lenam sa for 12år siden:

Jeg og. Han sluker egentlig det meste som kan leses. Men faktabøker kommer nok bak skjønnlitterære bøker når han skal "koselese".

noen sa for 12år siden:

Og jeg har en jente som leser faktabøker (akkurat nå går det i dyrebøker, og jeg får lange foredrag om hamstere, marsvin og pungdyr :knegg: ), men også romaner.

Jeg begynner å få litt bursdagsfeiringserfaring, og jeg kjenner meg ikke igjen i at gutter og jenter oppfører seg veldig forskjellig. Den første klassebursdagen vi gjennomførte var preget av spinnville barn av begge kjønn. Den siste av stort sett rolige barn, men et par med lopper i blodet og utestemme. Én av dem var minstejenta mi. Da en venninne arrangerte jentebursdag for sitt barn, ble det kastet mat på veggene.

Jeg har inntrykk av at hvilke aktiviteter man legger opp til påvirker støynivået. Inviterer man 10 barn til sjørøverbursdag med null organisert aktivitet, kan jeg tenke meg at enkelte kan ta av litt. Er det klipp-og-lim-og-perlebursdag, er det større sjanse for at barna sitter rolig.

Blå sa for 12år siden:

Og jeg har en jente som nesten utelukkende leser tegneserier og faktabøker. Altså det som regnes som et typisk guttelesemønster.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg er en jente som leser nesten bare faktabøker. Og har en gutt som leser begge deler, med en liten overvekt av romaner.

Éowyn sa for 12år siden:

Jeg har en av hver. En gutt som ser på lesing (uansett hva det er) omtrent som straff og en som vil lese masse.

My sa for 12år siden:

Jeg hadde ikke så veldig sterke ønsker, noen av gangene, men første gangen ønsket jeg meg nok egentlig jente, innerst inne. Kanskje fordi jeg er oppvokst bare med søstre, og lekte mest bare med jenter selv da jeg var lita, og har ikke mye erfaring med guttebarn. Guttunger var liksom en fremmed rase for meg, jeg tenkte at jeg nok ikke kom til å forstå meg på gutter.

Jeg fikk da også jente, og da jeg ble gravid igjen var jeg veldig ambivalent. Ønsket litt at det skulle bli gutt, fordi vi allerede hadde ei jente, samtidig ønsket jeg at jenta mi skulle få ei søster. Mye på grunn av det sterke båndet jeg selv har til mine søstre (igjen, ingen erfaring med brødre). Jeg tenkte ikke engang over alternativet å få begge deler på en gang, men det passa jo perfekt, nå det viste seg at det var realiteten.

Nå, når de har blitt hhv 8, 6 og 6 må jeg humre litt over hvordan ting er, i forhold til hvordan det var i hodet mitt. De som har sterkest bånd er nok tvillingene seg i mellom. De to jentene er kanskje de av søsknene som er mest ulike, og gutten er den som ser veldig opp til storesøster og ønsker å ta etter henne i ett og alt. Og den som det er vanskeligst for meg å forstå meg på, som er mest som en fremmed rase for meg, det er den førstefødte jenta. :humre:

noen sa for 12år siden:

På vår skole ble ballbingen reservet jentene en fast dag i uken for "guttene var så voldsomme". Jeg lurte også på når de rolige guttene skulle få være der. Idioti.

Ellers synes jeg det er helt vilt at 145 FPere synes det er relevant for seg å svare i denne undersøkelsen. At så mange kan svare på spørsmålet "Hvilket kjønn ønsker/ønsket du helst?" og har hatt en preferanse om det ene foran det andre (av 1000 ulike grunner så klart), synes jeg er veldig rart.

Polyanna sa for 12år siden:

Ja, jeg vet jo at det er en stereotypi, altså. Men det er den eneste jeg kommer på som har "stemt". Ja, og den med at gutta var mer uselvstendige med påkledning enn jenta da de var små.

Ellers, veldig lite. Lite intriger og drama med jenta, mer med eldstemann, egentlig. Gutta er en hver i forhold til "nærhet" (største har større både fysisk og mental intimsone). Lekepreferanser styres mest av venner, det jeg ser de har fra "innsiden" er en ganske lik interesse for å leke med "figurer" av ymse slag. Og så er det sosialisering som avgjør om de figurene er barbie eller Lynet McQueen-biler.

De to eldste er lite opptatt av klær, jenta begynner å plukke litt opp fra venninner nå. Minstemann ELSKER klær, mønstre og farger.

Grad av fysisk leking er ganske lik. Begge de to minste liker å sitte og "pusle" med tegning o.l.

Jenta er minst interessert i Minecraft.

Og jeg har egentlig aldri vært så bevisst på å "motarbeide" sosialisering som jeg egentlig skulle vært - rett og slett av mangel på kapasitet fra min side. Så rommene er stereotypt utformet, de har fått ganske stereotype leker, jeg har kledd dem stereotypt.

Guava sa for 12år siden:

Mine også.
De velger ulike sjangre, men begge de to som kan lese leser mye og de leser romaner.
De leser faktabøker også, eldste litt mer enn nr.2.

Guava sa for 12år siden:

Jeg har tre veldig ulike barn som er av samme kjønn.
De to eldste er på mange måter som natt og dag av personlighet. Jeg ser ikke noen egenskaper de har som kan henges på en knagg som handler om medfødt kjønn.

Polyanna sa for 12år siden:

Ja, min eldste og yngste også. Natt og dag. Ekstra komisk siden de er PRIKK like av utseende!!

My sa for 12år siden:

Når det gjelder tvillingene er de ganske så kjønnstypiske, selv om de er påvirket av å ha en tvilling av motsatt kjønn, så de er veldig fleksible. Men han er en dedikert fotballgutt, som ikke interesserer seg for så mye annet enn det, mens hun har lekt mer med dukker, og er ellers veldig glad i rollelek.

Eldste er litt av alt og ikke typisk noe som helst. På enkelte områder er hun veldig "guttete", alltid likt fart og action, herjing, klatre høyt, grave i jorda, bryr seg ikke om klær eller pynting. I barnehagen hatet hun prinsesser, og kunne alle bilmerkene. Aldri likt dukker, barbie, monster high, eller noe i den gata, får fnatt av Justin Bieber og One Direction, går på skihopping og fotball og leker helst med guttene. Samtidig elsker hun fine småting, søte kattepuser, blanke perler, og den slags dilldall, kan sitte i evigheter med bordaktiviteter som perling, tegning, klipp og lim, strikking, sying etc, elsker dyr, og har lekt mye med Pet Shop o.l. Hun leser romaner og faktabøker om verdensrommet hverandre. Når hun blir stor skal hun bli astronaut og forfatter kombinert, visst ... Hun er altså helt umulig å sette i bås, og det synes jeg egentlig er helt fint.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg synes det er så koselig når min svigermor (som har kun sønner) kommer til MEG og forteller om at jeg, som har barn av begge kjønn, kommer til å få merke hvor stor forskjell det er på å være farmor og mormor. "For mormor kommer aaaaaaaaaaalltid først, vet du:-( Bare vent og se."

:snill:

At moren min feks jevnlig ringer og spør om å få gjøre ting med barna, i motsetning til farmor har selvsagt lite med saken å gjøre. Eller at jeg selv alltid har hatt et like godt forhold til alle besteforeldre, og kanskje bedre til farmor enn mormor.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg har en slekting som er sånn, Pelle, og jeg tenker at all den gnålingen om hvor annerledes det er å være farmor virkelig må virke selvoppfyllende!

Polyanna sa for 12år siden:

Ellers;

[img]http://www.foreldreportalen.no/forum/attachment.php?attachmentid=53194&d=1394453472[/img]

Floksa sa for 12år siden:

Kjønn har aldri noen sinne vært noe jeg har tenkt på, utover i tre sekunder da pressriene startet med minstemann og jeg i panikk tenkte på hvordan i alledager det skulle gå om det var ei jente som kom. Det kom en gutt, så den bekymringen slapp jeg :knegg:

Røverdatter sa for 12år siden:

Floksa sa for 12år siden:

Siden jeg ikke stemte i pollen så jeg ikke resultatet før nå.

Seriøst?

:dåne:

My sa for 12år siden:

Ungene mine har et klart nærmere forhold til farmor/farfar enn til mormor/morfar. Det har med engasjement å gjøre, helt klart. Mine foreldre er langt fra like engasjerte som svigers. Dvs de er det, men på avstand. De har aldri stilt opp på samme måten.

Røverdatter sa for 12år siden:

**************.

Guava sa for 12år siden:

Jeg har noen ganger tenkt over at det høres veldig klamt ut å forholde seg til en mormor som har veldig sterkt forventninger om hvor fantastisk og tett forhold hun skal ha til sine barnebarn. :skremt:

Jeg er oppvokst med en farmor i nabohuset og en mormor 5 mil unna. Det var lite sterkt "bestemorforhold" til begge, men i praksis var jeg selvsagt mer hos farmor.

Ungene våre har like tett forhold til begge sider.

De erfaringene gjør at jeg ikke er veldig redd for å bli farmor akkurat. Jeg tenker at det viktigste man kan gjøre i den sammenheng er å oppdra gutter til å se på likestilling som en selvfølgelighet.

Charlie sa for 12år siden:

Har bare jenter og ønsket meg jenter. Fordi det som regel er kvinnen i forholdet som "bestemmer" hvordan familiære ting skal være (jadda, masse unntak). Satt akkurat og snakkket med en farmor som sa nettopp at hun ikke syns hun kunne si noe om ting knyttet til barnebarna, fordi det var svigerdøtrene som pleide å bestemme sånne ting (og det er jo faktisk det, mener jeg. Det er statistisk sett ganske liten sjanse for at far skal trumfe mor på hvor mye klær ungen skal ha på seg, hva som gjelder for mat osv.).

Det er naturligvis også så enkelt som at det er lettere å ta opp ting mellom foreldre/ barn enn mellom svigers, fordi det er større aksept for uenighet (eller en krangel) uten at det får konsekvenser. En disputt mellom svigers vil nok sette dypere spor enn en opphetet diskusjon med mora di, liksom....

Gutter som oppdras av fedre som tar like mye ansvar og har like mye innflytelse, vil vel også få et annerledes forhold til sin familie enn hvor gutten oppdras i en familie hvor mor bestemmer alt.

Pelle sa for 12år siden:

For eksempel kan jo farmor, neste gang hun blir invitert på luciafeiring i gymsalen (hvor mormor ikke var pga jobb), delta i hele arrangementet - fremfor Å GÅ før luciatoget begynte.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg vokste opp geografisk nærmere mormor og morfar, men følelsesmessig langt nærmere farfar/bestemor. Det gikk på personlighet og deres interesse og kapasitet for oss.

Mine barn er også langt tettere til farmor enn til farfar, mormor eller morfar. Igjen, interesse og kapasitet.