Polyanna sa for siden:
Vi var velsignet med en fantastisk lite kjønnet barnehage, uten at jeg noen gang hørte et pip om at det var bevisst.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Polyanna sa for siden:
Vi var velsignet med en fantastisk lite kjønnet barnehage, uten at jeg noen gang hørte et pip om at det var bevisst.
Einhyrningur sa for siden:
Kan ikke huske at jeg hadde noen preferanser ved nr 1. Med nr 2 ønsket jeg meg en jente siden nr 1 var gutt. Med nr 3 ønsket jeg meg kanskje også en jente siden nr 1 og 2 var gutter. På nr 4 ønsket jeg meg gutt for det å få en jente virket helt absurd.
Nip sa for siden:
Jeg ønsket meg nok mest gutt, selvom det ikke var veldig viktig.
Jeg ville ikke vite kjønnet ved UL heller :)
Fikk gutt også :D
Om jeg skal ha barn igjen ville jeg nok ønsket meg jente
Pelen sa for siden:
Om du fikk med deg tråden som denne kommer fra så var diskusjonen der hvor mange som hadde en tanke eller ønskemål om jente respektive gutt og ikke hvor mange som det ikke spilte noen rolle for. For å få frem riktig andel på hvor mange som ønsket seg jente og hvor mange som ønsket seg gutt så tok jeg bare med de alternativene. Jeg er også ganske overbevist om at mange ikke hadde svart helt sant om jeg hadde lagt inn et alternativ med alternativet at det ikke spilte noen rolle. Dere står selvsagt helt fritt til å lage en poll med flere alternativer.
Charlie sa for siden:
litt tilfeldig at det var Pøbelsaras svar jeg siterer, siden det var flere som var litt inne på det. Bare sånn for ordens skyld. Alle nyfødt har et hav av potensiale i seg, og vi som foreldre er naturligvis - hvis vi vil det selv - deres viktigste rollemodeller. Men vi er ikke deres eneste rollemodeller. Selv om vi er veldig bevisste, er det en helt massiv vegg av "kjønning" rundt oss i samfunnet. På eldstes første dag i bhg kom assistenten straks bort til henne med en dokkevogn (som hun ikke ante hva hun skulle bruke til). I tillegg er det også sånn at vi selv er kodet inn med endel som vi ikke kan fri oss helt fra, selv om vi skulle ville det. Jeg er ganske sikker på at de fleste foreldre av og til tenker "Nå høres jeg akkurat ut som mora/ faren min!!", også om det er ting man selv forsverget at man skulle si eller gjøre.
Mitt klare inntrykk er at kvinner har hånd om det sosiale. Kvinner tar, er min påstand, i mye større grad enn menn initiativ til å invitere til fester, til å kjøpe gaver, til å sette opp gjestelister, til å ta initiativ til å bestille barnevakt (og gitt like forutsetninger, er det en god sjanse for at det er mors slektinger oftere enn fars, fordi det er lettere for henne å spørre). Så kan man like det eller ikke (jeg synes jo det hadde vært bra for alle om det var likere fordelt, men det er ikke noen stor sak for meg, heller). Men individuelle forskjeller vil jo alltid finnes, og det er fint. Mer av det.
Men hele tråden bunner jo i om man ville ha en preferanse for babyfrøet. Jeg tenker det er helt naturlig å se for seg et barn, med kjønn og personlighet slik man tror det vil være når det blir født og vokser opp. Jeg tenker at det er en del av prosessen med å knytte seg til barnet. Så kan man tenke at det har med stereotypier og litt av hvert å gjøre. For meg blir den diskusjonen litt som å få kritikk for å ønske seg et friskt barn, fordi man da anses for å diskriminere.
Røverdatter sa for siden:
Jeg reagerte også på det innlegget og var uenig. Men klart, mye handler om hvilke briller man har på når man mener man finner stereotypier i denne typen tråder. Floksa henvendte seg jo til mormorwannabes'ene. :humre: Må si jeg har litt vanskelig for å spot'e dem i denne tråden.
My sa for siden:
Ja jeg tror folk er livredde for å si noe som kan tolkes dit hen at man ikke er takknemlig for de barna man har, eller for å tråkke noen på tærne, derfor blir det tabu å snakke om sånt. Man kan jo dra det lenger, når noen sier "jeg bryr meg ikke om kjønn, det viktigste er at barnet er velskapt". Hvis ikke barnet er velskapt, hva er det da? Hva er det motsatte av velskapt? Vanskapt? Er barnet uønsket da? "vi er fornøyd bare barnet er frskt" -kan det virke sårende på de som har syke barn? Er syke barn mindre verdt? etc ...Folk er stort sett glad i de barna de får uansett hvordan de er. Jeg synes ikke det er så farlig om man tenker og fantaserer og ønsker litt hit eller dit, når man går og venter, så lenge det er på et lite alvorlig nivå. I alle fall så lenge man holder det til venninnesnakk og forumdrodling. Sånn type: "Håper barnet arver min tannstilling", eller "håper barnet arver det flotte håret til pappaen", "håper barnet blir like musikalsk som sin mormor" o.l. Det betyr jo ikke at man ikke blir glad i barna hvis de kommer ut helt annerledes, det er jo bare fantasier. Da jeg var lita jente syntes jeg det var så pent med brune øyne (ei jente jeg så veldig opp til hadde det), og tenkte at når jeg ble stor måtte jeg få meg en mann som hadde brune øyne, slik at barna mine kunne få det. :knegg: (nå har jeg både mann og barn som er like blåøyd som meg selv, og de er aldeles nydelige hele gjengen :love: ).
Litt på samme nivå er det for meg dette med å ønske seg kjønn. For noen få stikker det dypere og er mer alvorlig, de blir virkelig skuffet om det blir annerledes. Men for de fleste er det bare litt sånn for moro skyld, hva man ser for seg og hvordan man fantaserer om at det skal være. Litt sånn "Når jeg blir stor skal jeg få to barn, en gutt en jente, og gutten skal være eldst ... :nemlig: ". Også vet man jo at det blir bra uansett, og sannsynligvis helt annerledes enn man tror.
Polyanna sa for siden:
Jeg klarte bare å se for meg brunøyde unger. :knegg:
Jeg er relativt trygg på at jeg ville blitt glad i dem om de hadde hatt blå øyne også. :nemlig:
Anne C sa for siden:
Når du nevner øyne, jeg håpet de kunne arve den fine grønnfargen til faren sin. Det fikk de ikke.
Polyanna sa for siden:
Kommet over at de ikke har krøller har jeg også. :nemlig:
Java sa for siden:
Jeg ønsket meg barn med flotte sangstemmer. Det fikk jeg ikke. Jeg sliter litt med å være glad i dem på grunn av det. Mine ambisjoner klarer de jo ikke å fylle. :sukk:
Polyanna sa for siden:
Det med krøllene er det jo mange som kommenterer, gjerne så ungene hører det. Litt sånn "jaja, ingen som har fått krøllene, dine, da? Så trist. Jaja.".
Skilpadda sa for siden:
Ja, der var nok jeg heldigere. Og trengte dermed ikke å prøve flere ganger, slik du gjorde - uten hell. Jaja.
noen sa for siden:
Jeg fikk heldigvis to limpistolentusiaster. Noe annet ville vært en gedigen skuffelse. :julemania:
Polyanna sa for siden:
Jeg har en teori om at miljø spiller en større rolle når det gjelder limpistolentisuasme enn krøller. :gruble:
Pøblis sa for siden:
:hyper: Utrolig interessant teori! La oss søke forskningsmidler! :hyper:
Maverick sa for siden:
Nah. Fuktig miljø kan fort krølle hår. :nemlig:
Anne C sa for siden:
Eldste ønsker seg intenst krøller, så mye at han noen ganger går med en stor svart klovneparykk med krøller. Kanskje han får krøller hvis han går nok med den?
Skilpadda sa for siden:
Tror du ikke krøller virker inn på limpistolentusiasme, altså? Det var overraskende. Hva baserer du den teorien på?
noen sa for siden:
:gruble:
Nei, det høres helt usannsynlig ut. Jeg er overbevist om at de er født sånn. Mens andre barn kavet etter foreldrenes neser og ranglene sine, tok mine et fast grep om nærmeste limpistol.
Polyanna sa for siden:
:knegg:
Ikke kan jeg stave ent....-ordet heller, tydeligvis.
noen sa for siden:
Jeg vil bare poengtere at jeg leste Polyannas innlegg med mye større velvilje enn det dere andre gjorde. :stolt:
Røverdatter sa for siden:
Psssjjj. Jeg leste det med entisuasme. :cool:
Daisy sa for siden:
Du kan svare de med at krøller ofte er hormonelt. Jeg hadde relativt stritt hår som bare eksploderte i korketrekkere i puberteten og har holdt seg sånn.
Pøblis sa for siden:
Mens jeg allerede entuastisk har foreslått en studie av arveligheten for krøller og limpistolbegeistring. Hvor arvelig er det er det en sammenheng mellom krøller og limpistollimetendenser og hvorfor/hvorfor ikke. :hyper:
Adrienne sa for siden:
Tusen takk skal du ha, nå har jeg kaffe i tastaturet mitt. :mumle:
Jeg kan ikke huske at jeg reflekterte så veldig over kjønn da jeg var gravid annet enn at jeg tenkte det ville vært fint med en gutt første gang, for da ville han få en fetter som bare var litt eldre. Og da jeg ventet nr. 2 hadde søsters klart å få jente som sin nr. 2 så da tenkte jeg at jente var sikkert fint, for da kunne vi arve klær. :knegg:
Java sa for siden:
Det er håp i hengende snøre, altså? Godt å vite. Barn uten krøller er kjipt.
Skilpadda sa for siden:
Ja, det kan jeg bare tenke meg. :dakars:
Java sa for siden:
Ja, nå har jeg tre stykker, totalt bortkastet. Har satt inn penger til permanent helt siden fødsel. Tror vi har spart nok til kruskrøll de neste 30 årene. Så får de kanskje et godt liv, om enn litt falskt.
Tallulah sa for siden:
Tenk på meg da, (relativ) mørk i håret og med grønne øyne og en mann som ser ut som en mexicaner fikk et barn med blondt hår og blå øyne? Hæ? :skingrestemme:
Java sa for siden:
Var det skingrestemmen postmannen falt for?
Pøblis sa for siden:
:knegg: Jeg sitter og hører på resultatene av en studie om legenes rolle ved livets slutt. Ekstremt passende med krampelatter. :knegg:
Polyanna sa for siden:
:haha:
Tallulah sa for siden:
:latter: Det går ikke an å skrive ham over på postmannen, han har nesen til sin mexicanske far.
Éowyn sa for siden:
Viktig med humor uansett hvilken livsstuasjon man befinner seg i. :p
Pøblis sa for siden:
Min har heller ikke krøller. :leppe:
Heldigvis er hun i hvert fall blond og langhåret og spiller fløyte. :nemlig:
Og så bedriver hun ganske avansert limpistolliming.
noen sa for siden:
Da jeg gikk gravid hørte jeg den greia om at "hvert syvende (?) barn som blir født er en kineser". Da tenkte jeg at det hadde vært innmari kult om man på ultralyd fikk spørsmål fra jordmor om: "Vil du vite nasjonaliteten på barnet?" Og at man kunne få utsagn som: "Dette ser jammen ut som en liten paraguayer! Gratulerer!"
Éowyn sa for siden:
:knegg:
Java sa for siden:
Jeg lurer på om det kan ha sneket seg inn en svenske i flokken min. Kan virke sånn innimellom. Snakk om skuffelse!
Maverick sa for siden:
Ingen av mine har krøller, men yngste er påtagelig lik sin stefar. :gruble:
Pøblis sa for siden:
Så vidt jeg vet er det bare 0,017% av alle barn som fødes som er norske, så deter jo veldig spennende å se hva det blir. :hyper:
noen sa for siden:
Heter det paraguayer? :gruble:
Paragitt?
Paraguiner?
Paragenser?
Paragraf?
Matilda sa for siden:
Parasitt. Jeg tror jeg har en sånn. Jeg føler meg i alle fall veldig invadert. :fot i blæra:
Java sa for siden:
Har blitt belemret med noen sånne jeg også.
Candy Darling sa for siden:
Mine har heldigvis krøller. :stolt: Men mannen så for seg en liten pike som lignet på Katie Meluha eller hvordan hun nå navnesminker seg. :nongoogleworthy: Så fikk han en lys jente med grå øyne som lignet på sin mor. :dramaqueen:
Polyanna sa for siden:
Jeg syns faktisk det er nesten litt trist at jeg aldri skal få en liten og tjukk og mørkhåret og krøllete tulle, sånn når jeg havner i det hjørnet. Siden det var sånn jeg så ut da jeg var liten så var det liksom en sånn jeg trodde jeg skulle få. :hehehe: Så fikk jeg verdens yndigste, spede, smal-lemmede, ranke, og glatthårede pike i stedet. :hjerter:
Esme sa for siden:
Min jente har krøller og hater det. Roper "nei, se så gammelt og krøllete håret er! Skikkelig gammelt hår! Jeg vil ikke ha gammelt hår! :hylgrine:"
Katta sa for siden:
Jeg har fått en som ser ut på en prikk som meg, bare med tissen feil vei. :knegg:
Filifjonka sa for siden:
Jeg kjenner en som sov med badehette gjennom flere år (?) på barneskolen, i håp om å glatte ut det svært krusete håret.
Blånn sa for siden:
Det har jeg også. :knegg:
Pøblis sa for siden:
Jeg har en som ser akkurat ut som meg, og en som er så lik søsteren min og datteren hennes at alle tror vi lyver når vi sier hun er min. :knegg:
Katta sa for siden:
Sånt er så rart. Søskenbarnet mitt er veldig mye mer lik mamma enn både jeg og søsteren min noen sinne kommer til å bli. Vi snakker kopi. :knegg:
Polyanna sa for siden:
:haha:
Katta sa for siden:
Ah. Svar ala mamma (da jeg litt usikkert klaget over at jeg hadde fått mørkt hår og ikke lyst som de andre): "Nei, ikke alle kan få glatt, fint hår vet du. Noen måt ha sånne krøller også. :nemlig:"
(Det at jeg husker det ennå sier vel sitt)
:knegg:
Input sa for siden:
Sønnen min er ekstremt lik på den ene nevøen min. Den ene nevøen min er ekstremt lik faren sin, som altså er min søsters mann. Jeg er litt skremt over hele greia egentlig. :knegg:
Daisy sa for siden:
Jeg skal si fra, jeg har ett barn med stritt hår og hun er straks seks, så om en fem års tid får vi vite.
Java sa for siden:
Gidder du virkelig å fø på en med stritt hår så lenge før du får vite om det er en unge med potensial?
noen sa for siden:
Jeg tipper ungen er en racer med limpistolen. :nemlig:
Java sa for siden:
Hjelper ikke, stritt hår er stritt hår.
Daisy sa for siden:
Ja, jeg synes det er litt eksotisk.
Katta sa for siden:
Hvis man limer fast håret med limpistol ser man ikke om det er stritt eller krøllet. :nemlig: Og så kan man som en kriseløsning lime fast krøllete hår. Har jeg hørt.
Daisy sa for siden:
Herregud, man har da krølltang! Hold limen unna!
Katta sa for siden:
Krølltang, rettetang og limpistol. Hva skal man med hår da? :knegg:
Daisy sa for siden:
:knegg:
Einhyrningur sa for siden:
Jeg ville ha en jente med røde krøller, litt som Annie. Vurderer å kompensere med en rød katt.
Katta sa for siden:
:knegg: Jeg tror nesten på at sånn nedsnakking av kjønn gjelder jenteflokker også nå. Hørt på jobb idag: (mannlig kollega har nettopp fått jente nr 3): Jaja, nå må dere bare prøve en gang til for å få en gutt da. Han: Jeg er nå ganske fornøyd med disse jentene mine også da. De rundt i munnen på hverandre omtrent: "Du kan da ikke være fornøyd før du får en gutt?" "Bare vent til de får mensen alle tre samtidig" "Du trenger jo en gutt også, det blir jo bare spetakkel med disse jentene". Jeg var litt halvsjokkert der jeg sto og tenkte - ok, det går visst begge veier før jeg fikk sagt noen mer eller mindre velvalgte ord. :knegg:
siljemoren sa for siden:
Vi har to jenter fra før av, og har aldri ønsket noe kjønn på de barna vi har fått. Nå når vi venter en uplanlagt nr 3, håpte jeg på en gutt. Bare fordi det er kjekt med barn av begg kjønn. Nå blir det en gutt, og det blir spennende å følge et annet kjønn i oppveksten.
sindrome sa for siden:
For en fantastisk utvikling av tråden!! Akurat det man trenger for å lyse opp togturen til jobb :knegg:
Java sa for siden:
Tro meg, dette er helt vanlig. Det har vært helt vanlige kommentarer i mange år. Faren min fikk også høre dette. Jeg som kommer fra en familie med bare jenter er overrasket når jeg leser her på FP at det er guttefamilier som skal være de som får mest kommentarer. Min virkelighet er virkelig ikke sånn.
Da min bestemor endelig fødte en sønn etter tre jenter sa hun "takk og lov, da er jeg ferdig".
Esme sa for siden:
Altså, det er jo sjelden at man merker negativitet som ikke går på en selv. Mine mannlige kolleger mener at det er ikke noe kvinnediskriminering på arbeidsplassen min heller. De har ikke merket noe til det.
Så jeg synes ikke det er så rart at jenteflokkforeldre og gutteflokkforeldre føler at det er mest kommentarer mot dem.
Java sa for siden:
Det er jeg helt enig i, men siden jeg har hørt sånne kommentarer hele livet er det allikevel overraskende å lese at andre tror "jentefamilier" aldri får sånne kommentarer.
Tidligere var det jo sønner som telte mest. Det sier jo odel og arv alt om.
Skremmern sa for siden:
Da gutten vår kom etter to jenter, fikk han dunk i skuldra og "det var på tide", "du klarte det til slutt", og den slags kommentarer.
007 sa for siden:
Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har hørt pappa få negative kommentarer på jenteflokken sin. "Stakkars deg som må leve med så mange damer" "Får du låne badet i det hele tatt?" "Har du kjøpt hagle til når guttene begynner å renne på døren? Eller - det blir vel godt å få giftet dem bort." "Tipper du er lei av drama" "Prøv på en til, så kommer nok gutten" "Synd det ikke ble noen odelsgutt" og "Hun minste der (=meg) ville du vel heller byttet bort mot en sønn?"osv i det uendelige. Det "morsomme" var jo at vi døtre hørte hva som ble sagt. :snill:
Fadese sa for siden:
Jeg har heldigvis ikke mer enn èn erfaring i så måte, men jeg møtte en kvinnelig kollega av pappa kort tid etter Knerten ble født. Hun hadde et veldig behov for å fortelle meg hvor fantastisk flott det var for min far å få et barnebarn som var gutt. Det var noe omsider en gutt over det hun sa, og det fikk en hormonell stakkar til å tenke sitt om at alenepappaen i sin tid sikkert hadde sittet i lunsjen og beklaget seg over at hans eneste barn burde ha vært gutt. Og så ble første barnebarn jente, på toppen av det hele. :knegg:
Jeg tok til vett, altså. Men det behøver absolutt ikke være slik at jenter alltid anses som det ultimate, nei.
007 sa for siden:
Absolutt ikke. Jeg er uendelig glad for jentene mine og veldig glad for at de er så gode søstre. Men gutten min, 20-åringen min, han er gutten til mor. :hjerter: Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gleden av å få en sønn, jeg synes det har vært helt fantastsik å få følge han fra liten pjokk til halvvoksen mann. Nå er mellomste (jenta) 15, og det å få følge lillemor fra rosa bylt til halvvoksen dame, det er også en glede.
Jeg er glad jeg har begge kjønn, i og med at det er det jeg har. Mest av alt er jeg glad for at jeg har fått barn og at jeg har fått følge dem fra babyer til store. Jeg håper som sagt at jeg en gang får barnebarn, og jeg skal i alle fall aldri gjøre forskjell på mormor- eller farmor-barnebarna. Eller på svigerdatter eller svigersønner. Og om jeg gjør det, så kan hvem som vil få fiskedaske meg.
Acino sa for siden:
Det er ikke så veldig sjarmerende med alle kommentarene om at "åh, gutt og jente - ja, men så kjekt å bli ferdig med det". Ikke akkurat få heller som lirer av seg lignende.
Embriksmamma sa for siden:
Jeg også! :knegg:
My sa for siden:
Jeg synes folk generelt er veldig flinke til å ta alt opp i verste mening, uansett hva som blir sagt.
Folk sier mye tull bare fordi de føler de må finne på noe å si, men det ligger vel vanligvis ikke så mye i det, sånn egentlig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.