Pelen sa for 12år siden:

Spin off fra en annen tråd. Hvilket kjønn ønsket du mest

Jeg gir ikke noen muligheter til å svære at det ikke spiller noen rolle for akkurat det er ikke interessant her.

meisje sa for 12år siden:

Mangler alternativet, betyr ingenting, like glad uansett kjønn

Che sa for 12år siden:

Før jeg fikk barn så jeg for meg at jeg skulle få jente. Mest fordi det er mer kjent. Sånn ellers har jeg vært mer opptatt av at skal være levende. mentalt ustabil og nevrotisk som gravid

Det skal vel sies at da jeg vel var gravid var det ikke et tema. Med lillebror var det greit at han var gutt. Mye fordi jeg var så irritert på "alle" mente jeg måtte få en jente for å bli lykkelig her i livet. Jeg ble liksom "snurt" på vegne av den flotte gutten jeg allerede hadde

Anne C sa for 12år siden:

Jeg har aldri noen sinne ønsket meg et spesielt kjønn. Ikke som ung, ikke som gravid. Men jeg har bare regnet med at jeg skulle få gutter med mannen min. Det er knapt jenter i familien hans.

Acino sa for 12år siden:

Hadde ingen preferanser før vi fikk barn. Når vi fikk og mistet de første tvillingene, gutt og jente, så må jeg si at jeg håpte både på to neste gang og at det også ville bli gutt og jente - noe det ble. :)

star sa for 12år siden:

Jeg hadde et ønske innerst inne om at førstemann skulle være gutt og magefølelsen min sa at det var gutt. Ut kom storebror.
Med nr 2 så syns jeg det hadde vært morro om vi fikk en jente og dermed få oppleve det også. Men ut kom en aldeles nydelig lillebror akkurat som magefølelse sa da også.

Niobe sa for 12år siden:

Første gang håpte jeg forsiktig på en gutt og trodde på gutt selv (kjøpte litt guttete klær i smug), men alle andre var så dønn sikre på at jeg var "jentegravid". Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ønsket meg gutt, men jeg har i grunn alltid vært litt redd jenter, og jeg er dårlig på intriger og drama. :knegg:

Andre gangen håpte jeg virkelig på gutt, fordi jeg da var klar over at jeg hadde en arvelig sykdom som får større konsekvenser for en jente...

Og to gutter har vi. :)

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg gutt først fordi vi hadde et guttenavn som måtte brukes. Greit å få det unnagjort på første forsøk. :knegg:

Nestemann spilte det ingen rolle med, men det er både praktisk og hyggelig med to gutter.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg har aldri skjønt meg på sånne "jentegreier", så jeg tenkte før førstemann at det kunne være greit å få en gutt. Jeg fikk en jente, og det tok uhyre kort tid før det var greit.

Siden jeg er økonom, ønsket jeg meg en jente andre gang også. Mest på grunn av arv. Vel, denne gangen fikk jeg en gutt. Og han var jammen hjertelig velkommen han også når jeg bare hadde fått trukket pusten et par ganger.

Anne C sa for 12år siden:

Jeg syntes det var veldig greit at nr to ble en gutt. Kanskje jeg egentlig ønsket meg en gutt da. Har hatt guttefølelse begge gangene til tross for totalt forskjellige svangerskap.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg (litt, det var ikke viktig) jente. Jeg har tenkt en del på det i ettertid og tenkte først at det handlet mest om å få noe man kjente seg igjen i, på en måte. Men jeg har i etterkant kommet frem til at det handlet mer om at jeg ikke hadde sett eller opplevd på nært hold noen virkelig gode mor/sønn-relasjoner og ikke helt klarte å se det for meg. Det var ubevisst, da.

Før nummer to ønsket jeg meg "en av hver" så da bikket det nok også litt mot jente. Tredjemann knyttes det jo ikke noen forventninger til i det hele tatt, han er ren bonus og kan være hva som helst. :p

Jeg opplever det som veldig tabu å "innrømme" at man har et ønske den ene eller andre veien, men jeg hadde nå det, men viktig var det jo slettes ikke.

(Og jeg antar at det er unødvendig å si at det ble likegyldig det øyeblikket barnet var der. Og jeg har også fått andre tanker om mor/sønn-forhold med årene, etter å ha fått se og oppleve langt bedre eksempler enn de jeg hadde rundt meg)

Katta sa for 12år siden:

Hvis jeg hadde hatt en knapp man kunne trykke på for å velge tror jeg at jeg hadde valgt annenhver. Eller to gutter først og så ei jente. I svangerskapene har jeg vel vært såpass livredd for andre ting at kjønn har kommet i annen rekke.

Esme sa for 12år siden:

Trodde jeg skulle få jente siden det er så mange jenter i familien, men ble glad for å få gutt. Andrebarnet tenkte jeg at det hadde vært best for førstebarnet om det var samme kjønn, men morsomt for mannen min og jeg å få det andre kjønnet.

Mirmell sa for 12år siden:

Det har aldri spilt noen rolle. Eldste er gutt og da jeg var gravid med nummer to fikk vi vite fire (!) ganger, fra tre forskjellige jordmøre/leger at det var en gutt i magen. Mannen har hele tiden vært tydelig på at han ikke vil ha mer enn to barn, men jeg tenkte aldri "Ånei, nå får jeg aldri ei jente".

Vel, det var slettes ingen lillebror i magen. Det tok faktisk en stund å omstille seg og selv i dag kan jeg ta meg i å synes det er rart at vi har ei jente. Men hun kunne selvsagt ikke vært noe annet og det er vanskelig å se for seg å ha to gutter.

Pingis sa for 12år siden:

På grunn av arvelige uhumskheter håpet jeg på gutt begge gangene, fordi det ville vært litt lettere. Da vi fikk vite om jenta på ultralyd var jeg redd og skuffa i cirka tretti sekunder, så var det greit.

nolo sa for 12år siden:

Med første ønsket jeg meg bare et barn. :knegg:

Vi fikk en gutt, og da trodde jeg at jeg kom til å ønske jente neste gang, men da det nærmet seg tildeling håpet jeg veldig på en lillebror av en eller annen grunn, men da fikk vi en jente, og jeg ble hoppende tussete glad. Tredjemann håpet jeg skulle bli en jente, så hun og storesøster kunne dele rom. Det ble en gutt, og jeg lurte på om jeg var skuffet et halvt sekund da jordmor på ultralyd sa det, men så ble jeg henrykt og rørende glad for at det var et helt ordentlig guttebarn i magen min. :humre:

Simone sa for 12år siden:

Då eg venta nummer tre og hadde to jenter frå før håpte eg på ein gutt. Eg visste at det var siste barnet eg skulle ha og kunne godt tenkt meg å prøve begge kjønn. Og det fekk eg! Men det var ikkje veldig viktig for meg og eg hadde nok ikkje blitt spesielt skuffa om det hadde blitt jente.

Guava sa for 12år siden:

Babyverden har også hatt en undersøkelse: www.babyverden.no/Gravid/Diverse/Gutt-eller-jente/-Jeg-vil-helst-ha-ei-jente/

Nederst i artikkelen står dette:

Det er noe jeg også har lest på forum. Kvinner som ønsker seg jenter fordi de vil bli mormor.

Vanskelig å sette seg inn i for meg.

Daisy sa for 12år siden:

Jeg har bare søstre og så ikke for meg at jeg skulle kunne få en gutt! Men det ble det. Med nr to så jeg ikke for meg jente, men det ble det! Med nr tre tenkte jeg at det hadde vært så fint for jenten min å ha en søster som jeg selv har to av. Og det ble det! Skulle gjerne hatt en bror til storebror og da, men han får greie seg med alle fetterene sine.

Og ja, I det øyeblikket kjønnet har vært klart på UL har jeg vært overlykkelig. Eller med storebror ble jeg forvirret. Hva mener hun med matrosdress. Matroskjole? :knegg:

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg har aldri hatt ønske om ett bestemt kjønn, men har trodd veldig at det var gutt alle fire gangene. Det hadde jeg rett i også. Kanskje det var et ubevisst ønske om gutt egentlig, men jeg hadde selvfølgelig blitt glad om det hadde vært jenter også. Jeg har bare aldri klart å se for meg å ha en datter, og hadde sikkert blitt en dårlig jentemamma. :)

At jeg ikke skal bli mormor bekymrer meg ikke på en flekk. Bestemorsrollen tror jeg er veldig mye hva man gjør den til, enten man er mormor eller farmor.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg mener å ha lest at det er vanligere for familier med først to sønner å så få et barn nummer tre, enn for familier med en av hver, eller med to jenter. Det ser ut til at "å prøve på jenta" ikke er like utenkelig "der ute" som her inne. Jeg har også møtt folk som har sagt det rett ut. (Og hørt om de som da ble belønnet med trillinggutter).

Che sa for 12år siden:

Den der "en datter har du i hele ditt liv, en sønn har du til han får seg en viv" er jo et "ordtak" som fortsatt lever...

Filifjonka sa for 12år siden:

"Prøve på jenta", ja. Den har jeg hørt noen ganger, jøss så frekt.

Det er IKKE derfor jeg har fire.

Inagh sa for 12år siden:

Helt ærlig - jeg har ønsket meg gutter, og har alltid vært veldig klar på at jeg har ønsket meg gutter.

Jeg lekte bare med gutter som barn, jeg hang med gutta på skolen og under studier... Jeg skjønner meg rett og slett ikke på jenter. :sparke:

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg er temmelig skråsikker på at du hadde vært en fabelaktig jentemamma også, fjonka. :)

Ellers glapp det ut av mannen min, da vi ventet nummer to, at han godt kunne tenke seg at det var en jente. Han ønsket mest gutt nummer en. Han er selv storebror til søstre. Eller, det var grunnen som glapp ut av ham, og som jeg ler av enda: det er jo veldig praktisk for eldstemann å få en søster, som kan ordne bursdagsgaver og sånt for ham når han blir stor! :rofl: (Han er dyktig bortskjemt av søstrene sine)

Polyanna sa for 12år siden:

Og så tror jeg at dersom du har planer om å oppdra barna dine ganske tradisjonelt, til voksne som lever i veldig tradisjonelle forhold der det er mor som styrer det relasjonelle, så kan det godt hende det stemmer det der med "til han får seg et viv". Men det kan man jo påvirke selv, da.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg kan ikke huske at jeg ønsket meg det ene eller det andre. For meg var det hele ganske abstrakt. Det var "gravid" og "baby" som jeg fokuserte på, jeg tror ikke jeg reflekterte noe særlig over kjønn. Jeg trodde det var en gutt, og alle venninnene mine trodde det var en jente. Jeg fikk rett. Jeg er en person det er veldig lett å glede, så da vi fikk vite at det var en gutt var jeg litt sånn "YAY!" og hadde vært nøyaktig likedan om det var ei jente. Det er litt som at jeg alltid syns den alderen HIawata er i for øyeblikket er "best". Jeg ønsker meg aldri tilbake, og heller ikke fremover.

Snippa sa for 12år siden:

Ønsket meg jente før nr 1 og nr 2 (2 er gutt).
Med resten har jeg ikke ønsket meg det ene eller det andre.

Blå sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg en jente. Det var ikke veldig viktig og jeg tror ikke jeg hadde blitt skuffet om jeg hadde fått en gutt. Men jeg innrømmer en liten iling av glede da jordmoren sa at det var en jente (vi hadde ikke visst før fødselen).

Nå har jeg to jenter og trives veldig godt med det. Men her inne, og særlig gjennom mye av det Filifjonka og 007 har skrevet har jeg tenkt en del på hvor spennende det sannsynligvis er å få et barn av det motsatte kjønn og det å være mor til en voksen mann.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jeg ønsket ikke noe spesielt, bare frisk og levende, med de to første. Med nummer tre så antok jeg det kom til å bli en tredje jente. Da de himmelstormende jubelscenene etter UL utspant seg ble jeg irrasjonelt pissesur over at folk skulle bli så JÆVIG opprømt over en gutt og det vakte stor sårhet hos meg, siden min mor, spesielt, har satt så mye mer pris på å få guttebarn enn jenter. (selvforakt så stor at den peker utover)

Jeg brukte lang tid på å venne meg til å skulle ha gutt, for det virket jo rart i tillegg til at det var sårt med disse reaksjonene. (klarer ikke folk å være begeistret over en ting uten å disse noe annet?) Men nå er han altså min skjønneste godeste lille sønn, vi har en helt spesiell relasjon vi to, og når jeg kommer hjem fra reise og de henter meg på flyplassen og de varme små hendene hans krøller seg rundt mine, og han klemmer litt på hånden min og koser med den mot kinnet sitt, så er det til å dø for. :hjerter: Det er utrolig kjekt å skulle oppdra et ekte stykke mannfolk, vite at denne lille tassen skal bli en breiskuldret, høy, skjeggete kjernekar.

Polyanna sa for 12år siden:

Ja, enig, blå! Når venter jeg spent og gleder meg til eldste vokser meg over hodet, og syns allerede det er fantastisk når han av og til innvilger meg en klem, for da er det sånne skikkelige bamseklemmer! :hjerter:

Erica sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg barn jeg, og kan ikke huske at jeg tenkte så hardt på hvilket kjønn jeg ville det skulle bli. Når nr 3 var på veg tenkte jeg at det sikkert var jente, siden vi hadde 2 jenter, men det var veldig hyggelig at det var en gutt.

Input sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg en gutt fordi jeg hadde et guttenavn jeg veldig gjerne ville bruke, det er liksom Navnet™. På fire ultralyder fikk vi vite at det var ei jente og da omstilte jeg meg veldig. Jeg tenkte hele tiden at det ville være trist om jeg nå aldri fikk bruke Navnet™, men ikke noe mer enn det. Så viste det seg å være en gutt likevel, og da sleit jeg litt. Jeg følte lenge at jeg hadde fått feil baby. Nå, derimot, har jeg definitivt ikke feil baby og han med Navnet™ er det beste jeg kunne fått.

Jeg har uansett ingen forventinger til barnet basert kjønn. Skulle jeg få et barn til, har jeg et lite håp om ei jente, men det er igjen bare fordi jeg har navnet klart. :knegg:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg har hatt en veldig sterk følelse av at jeg skulle ha jente begge gangene jeg har vært gravid, og jeg har fått jenter begge gangene også. Jeg svarte at jeg ønsket meg jenter, men egentlig hadde jeg altså en følelse, og jeg ville ha vært lykkelig fir gutter også.

Kirsebær sa for 12år siden:

Jeg ønsket gutt. Jeg tenkte det var enklere, og at jeg skjønte gutter bedre enn små, rosa jenter. :knegg:
Også fikk jeg en litt halvrosa gutt. :hjerter:

Filifjonka sa for 12år siden:

Nå er ikke dette akkurat en veldig stor statistikk ennå, men så langt er det over dobbelt så mange som ønsket seg jente både første, andre og tredje gang.

Bille sa for 12år siden:

Hadde ingen preferanser. Men jeg synes der var veldig stas at toer'n ble gutt, siden vi hadde jente fra før. Men jeg tenkte lite på det, gitt. Jeg har ønsket meg barn alle gangene.

Jinx sa for 12år siden:

Ønsket meg jente-gutt-jente i den rekkefølgen og fikk det.

Esme sa for 12år siden:

Ja, men det man ikke spør om er om man hadde gjort noe aktivt for det eller latt skjebnen rå.

Vianne Rocher sa for 12år siden:

Hahaha ja! Svigermor pleier å komme med den :knegg: Hun synes vel jeg har rappa sønnen hennes (og to andre damer de to andre sønnene hennes).

Jeg har alltid ønsket meg to gutter, om jeg kunne få valgt. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har jo nå to gutter og synes det er veldig gøy. Jeg ser jo allerede nå at lillebror (10 mnd.) er helt på bølgelengde med Sønnemannen og håper at likt kjønn gir litt likere referansegrunnlag. Særlig siden det er såpass mange år i mellom dem.

Om jeg skulle fått ett tredje barn, og det tror jeg virkelig ikke at jeg får siden det er så sliiitsomt med baby, så hadde det vært gøy med en jente. Men hadde det blitt gutt nummer tre hadde det vært fantastisk det også!

Filifjonka sa for 12år siden:

Ser den.

ElinM sa for 12år siden:

Man kan alltid la seg provosere hvis man ønsker det. Selv har jeg aldri latt meg bry med alle de gangene jeg har blitt spurt om gutten. De som har kommentert på det har garantert aldri lagt noen dypere mening i det.

Che sa for 12år siden:

Jeg synes det er helt magisk (på "det kribler i magen-nivå") at gutta skal bli menn!

Tusenogtredve sa for 12år siden:

Jeg ønsket med gutt første gang - og fikk jente. Så ønsket jeg meg ei jente til siden vi hadde jente fra før - og det fikk vi.
Tredje gang ønsket jeg meg nok ei jente (ut fra tanken at det er for lite å ha bare ei søster - jeg har tre selv) og fikk både gutt (som alle rundt oss trodde vi prøvde på) og jente.

Men det har aldri vært noen sterke ønsker. Mer en "det hadde vært hyggelig med"-følelse.

Katta sa for 12år siden:

Jeg tror det for mange kommer an på hva man måtte ha gjort også. Å abortere barn av feil kjønn sitter heldigvis veldig langt inne for de aller, aller fleste her til lands. Men hvis man enkelt kunne sortert sædceller for eksempel?

Filifjonka sa for 12år siden:

Djises, for en ting å si. NÅ ble jeg provosert ihvertfall. Hva slags grunnlag har du for å si at jeg har ønsket å la meg provosere? Jeg ble antagelig ikke provosert de første fjorten gangene, men etterhvert så syntes jeg virkelig at det må gå an å tenke seg bittelitt om før en lar skravla gå.

Katta sa for 12år siden:

Definer dypere. Det er så mange kommentarer at jeg greide å bli litt såret en periode. Spesielt når man er gravid og sårbar og forteller at det skal bli en gutt og man får et "så synd, jaja, da får dere bare prøve igjen da. Og så en utgreiing om hvorfor man bør være lei seg for at man ikke har ei jente.

Filifjonka sa for 12år siden:

Ja, akkurat.

Esme sa for 12år siden:

Da tror jeg at 70 % av alle førstefødte var jenter og 60% av allle andrebarn var gutter.

Input sa for 12år siden:

Hvorfor i all verden er det mer magisk at gutter skal bli menn enn at jenter skal bli kvinner? :confused:

Che sa for 12år siden:

Jeg liker jo menn best! :knegg:

Klart det nok føles like fint at døtre skal bli kvinner, men som guttemor føler jo ikke jeg på det.

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes jo pubertet hos gutter er veldig fascinerende. Jenter blomstrer ofte mer gradvis, hos gutter sier det pang og så skyter de i været som en rakett og plutselig er de menn. Ikke at det ene er bedre enn det andre, det er bare mer voldsomt hos gutter.

GydaG sa for 12år siden:

Ønska meg gutt først, fikk jente.
Nr ønska jeg var jente, for det kunne jeg jo. Ble verdens fineste gutt.
Da nr tre skulle komme ganske nøyaktig to år etter guttungen syns jeg det hadde vært fantastisk å få en gutt til, både praktisk med arving og sånt, men da ble det jammen jente gitt.
Har aldri vært skuffa over kjønn heldigvis, selv om jeg egentlig trodde jeg bare kunne være "guttemamma".

Mirmell sa for 12år siden:

Jeg vil ikke bruke ordet magisk, men for meg, som har en av hver, er det "rarere" å tenke på at gutten vår en dag skal bli en voksen mann, enn at frøkna skal bli kvinne. Kanskje er det fordi jeg er dame selv og på en måte ser på det som helt naturlig at frøkna skal bli det samme en dag? Jeg har jo vært gjennom den reisen, fra jente til dame, selv, mens jeg liksom ikke vet så me om gangen fra gutt til mann. Nei, ja, jeg vet ikke.

ElinM sa for 12år siden:

Folk får si hva de vil. Jeg bruker ikke energi på å bry meg, bli skuffet, irritert, whatever, pga ting folk måtte finne på å lire av seg. Det er bedre å ikke bry seg og bruke energien på noe annet i stedet.

Myria sa for 12år siden:

Jeg tenkte ikke noe særlig på kjønn da jeg ventet de to første. Før vi fikk barn hadde jeg sett for meg tre barn og at det var både jente og gutt i flokken, og jeg gikk ut fra at sannsynligheten for å få tre av samme kjønn var mindre enn sannsynligheten for å få begge kjønn i søskenflokken. Men da vi så hadde to gutter og jeg var gravid med nr 3, da hadde jeg faktisk et ønske om jente (og det burde være unødvendig å presisere at jeg hadde blitt akkurat like glad i en tredje gutt.), og det føltes litt ekstra spesielt da det faktisk var ei jente.

Vi har aldri gjort noe spesielt for å få hverken det ene eller andre kjønnet og kommentarer/mas om flere barn og "prøve på jenta" (som jeg merket meg at de med barn av begge kjønn aldri fikk høre) lukket jeg glatt ørene til. Jeg følte likevel at omverdenen så på det som mindreverdig å ha bare gutter, og det synes jeg er trist.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg brukte aldri mye energi på det, og ble på ingen måte sønderknust av de dumme kommentarene. Men når det diskuteres her på forumet så syns jeg det er greit å fortelle hvordan hvor frekt og utidig det maset der kan oppleves.

Gri sa for 12år siden:

Før eg fekk barn ønska eg meg litt ekstra ei jente. Det føltes liksom tryggast og mest kjent. Eg har også ei søster, gutar var litt ukjent. Det vart ei jente. Då eg skulle ha nr.2 var mange så opptatt av at eg måtte ønske meg gut, det fekk meg i grunn til å ønske meg jente, eg og søstra mi hadde jo hatt det då fint saman som jenter. Det vart ei jente. Tredje gong eg var gravid tenkte eg at det kunne vore artig å prøve begge sortar, så eg ønska meg litt gut. Kjønn skulle vise seg å vere det minste problemet, etter mykje undersøkingar pga dei oppdaga forstørre nakkefold på tidleg ul mista vi ei jente i veke 16. Få eg vart gravid igjen ønska eg meg jente, sidan det var ei jente vi hadde mista. Dette viste seg å vere ein liten gut på ul, og eg brukte litt tid til å bli vant til tanken. No kunne eg vel ikkje vore meir glad for å få oppleve å vere mamma også til ein liten gut.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg har jo blitt dame selv, så det er jo ikke magisk. :humre:

Pappalille sa for 12år siden:

Jeg var strengt tatt altfor vettaskremt til å ønske meg stort, men standardsvaret mitt var vel at jeg ville bli sur om det viste seg å være et alvorlig tilfelle av luft i magen.

Nå som jeg har en av hver tenker jeg at det var jo sånn det skulle være. Jenta mi er fantastisk og magisk og det er sannelig gutten min óg.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg er veldig sikker på at det - i hvert fall i mange miljøer - er ekstremt mye vanligere med mer mas og mer utidig mas om "når kommer jenta?" enn "når kommer gutten?" Selv om begge deler sikkert forekommer.

Drømmedama sa for 12år siden:

Første gang ønsket jeg meg jente, jeg er jentete og liker jenteting og synes det var tryggest. Og så viste det seg at jeg ventet en gutt. Og det ble selvsagt helt fantastisk, så fantastisk at jeg ønsket meg en gutt til da jeg ble gravid igjen. Og så ble det jente. Og det var selvsagt like fantastisk det også. Nummer tre og fire ble en av hver og da visste jeg jo at begge deler var like fint og at kjønn virkelig ikke betyr noe som helst for meg.

ElinM sa for 12år siden:

Det er mulig jeg oppfatter slik prat som uinteressant pjatt og derfor aldri oppfatter det som hverken frekt eller utidig. Jeg syns i alle fall det er best å bare trekke på skuldrene av det.

Bergensis sa for 12år siden:

Eg har alltid sett for meg at eg skulle vere guttemamma, så da det viste seg at første barn var ei jente, så måtte eg ommøblere litt mentalt.

Katta sa for 12år siden:

Det maset er nå så, det er vel bare talemåter på linje med "synes du to barn er passe eller vil du ha en liten flokk"? Det jeg har hatt litt problemer med i svangerskap nr 3 og 4 har vært at det har vært ekstremt få gratulasjoner og positive vinklinger, men veldig mange varianter av "så synd" og "det var dumt" og "hadde du ikke heller ville hatt ei jente" og "JEG er i hvertfall glad jeg har ei jente" og "Da må du til pers en gang til, guttene mister du vet du" og "du skjønner jo ikke hva det dreier seg om du som bare har gutter, du må prøve å få ei jente for å få det nære forholdet" etc etc etc. Jeg merker at nå som jeg er ugravid og i vater kan jeg le høyt av sånne kommentarer, men man er sårbar når man føler at det barnet man bærer ikke er bra nok for verden rundt seg.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg først jente, fordi alle venninnene mine med barn hadde jenter. Jeg fikk gutt.

Så likte jeg en gutt så bra, så med nr to ønsket jeg en gutt til, tenkte det måtte være veldig praktisk. Følte meg som en skikkelig guttemamma og hadde "funnet min rolle". Men da fikk jeg jente (og alle venninnene fikk selvsagt gutter).

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Det gikk an å oppdra en jente også, gitt:-)At jeg har en av hvert kjønn bety lite for min del, selv om jeg får mye "skryt" og heldiggris-kommentarer.

ElinM sa for 12år siden:

Da jeg ventet nr tre var jeg faktisk mest glad for at det var en baby inne i magen. Et år tidligere ble jeg også gravid, men gikk veldig lenge med blighted ovum som det kalles, dvs svangerskap uten foster.

Gaia sa for 12år siden:

Ønsket og ønsket, jeg har alltid sett for meg at jeg ville få gutt først og så jente etterpå. Magefølelsen (og ønsket) sa gutt med Snupp og innerst inne ønsket jeg meg nok jente med Mini, selv om det viktigste var et lillesøsken. Og jeg vet at jeg ville blitt like glad i en gutt til som jeg er i Mini. Men jeg tror nok det hadde vært mer sannsynlig at vi hadde gått for en nummer tre om vi hadde hatt to gutter, både fordi jeg liker tanken på å ha en "flokk" av samme kjønn, men også for å se om vi hadde fått oppleve å oppdra (minst) en av begge. Nå er vi sikre på at vi ikke skal ha flere, men skulle det mot absolutt alle odds ha sneket seg inn en bonus så kan jeg med hånden på hjertet sagt at det ville vært fullstendig likegyldig om det hadde vært gutt eller jente. Jeg trives som mamma til begge kjønn, med alle de forskjellige utfordringene det fører med seg.

Høns sa for 12år siden:

Første gangen hadde jeg ingen ønsker om kjønn, og storebror var hjertelig velkommen. Andre gang ønsket jeg meg en gutt til og det fikk vi.

Vianne Rocher sa for 12år siden:

Æsj. Da hadde iallefall jeg muglet. Jeg surna jo nå, ugravid og gode greier, på dine vegne. For en arrogant drittkommentar av dimensjoner.

Input sa for 12år siden:

Akkurat denne hadde jeg nærmeste raset over, kjenner jeg. Jeg hadde et veldig vanskelig og konfliktfylt forhold til min egen mor og har aldri kjent noen nærhet til henne. For meg er det ekstremt viktig at mitt barn skal kjenne nærhet til meg, og derfor hadde jeg blitt ganske sår og lei meg om noen fortalte meg at det var umulig basert på hans kjønn.

noen sa for 12år siden:

Jeg er veldig overrasket over at så mange ønsker seg det ene foran det andre (og derfor har svart i pollen). Det har aldri slått meg faktisk, verken med første eller andre.

Frøydis sa for 12år siden:

Jeg hadde aldri noe ønske, men en forventning til at jeg skulle få jente første gangen. Jeg hadde på en eller annen måte kun sett for meg være mamma til ei jente. Nå har jeg to gutter. Ønsket meg kun friske barn da jeg gikk gravid.

Candy Darling sa for 12år siden:

Jeg hadde ingen preferanser første gangen, men jeg hadde mest lyst på jente andre gangen. Litt fordi vi hadde en veldig aktiv liten gutt, og jeg så for meg to av dem som en litt heftig oppgave (og ja, jeg visste selvsagt at mange jenter er mye heftigere enn mange gutter). Litt fordi jeg visste at det bare ble to barn, og jeg vil jo helst aldri lure på om jeg går glipp av noe. Og ja, jeg visste at det uansett kom til å bli to helt ulike barn og like mye to helt forskjellige opplevelser - det er kun på et helt abstrakt nivå at jeg så for meg at "guttemamma" og "jentemamma" er to checkpoints i større grad. Dette er jo helt irrasjonelle greier på alle måter.

Det var lite fokus på det, og jeg ville aldri gjort noe aktivt for å "prøve på jenta" (minst av alt få et barn til for å få "riktig" kjønn" :latter: ).

Joika sa for 12år siden:

Jeg var fornøyd med å skulle ha en baby i grunnen. Kjønn var ikke så nøye. Har ikke svart på pollen med andre ord. :)

oslo78 sa for 12år siden:

Polyanna er tydeligvis min ukjente tvilling. Jeg kan signere hvert ord.

Tangerine sa for 12år siden:

Jeg føler meg nærere min gutt enn min jente. Elsker begge, altså. Lover.

Ellisiv sa for 12år siden:

I land der nam kan bestemme, eller ønske kjønn på barn ved adopsjon, ser man en stor overvekt av ønske om jente. Det er dessverre ikke veldig uvanlig å høre om saker der ventende foreldre sier nei til et barn pga feil kjønn. Årsakene som oppgis er faktisk mye de samme vi ser i denne tråden. Har allerede jente, så kjekt med en til. Har gutt, så kjekt med jente, i det hele tatt.

Vi hadde ingen ønsker, men for 10-12 år siden kom det så godt som ingen gutter fra Kina, så vi var definitivt innstilt på å få jenter. Hvilket vi fikk. :-)

Antiga sa for 12år siden:

Første gangen hadde jeg ingen ønsker ang kjønnet.
Andre gangen ønsket jeg jente siden jeg fikk gutt første gang.
Tredje gang holdt jeg en liten knapp på jente, men var egentlig like greit med gutt sånn alt i alt.
Jeg er selvfølgelig mest glad for at alle tre er friske, men jeg er også takknemlig for at jeg har begge kjønn.

mina sa for 12år siden:

Jeg kan ikke svare, for helt ærlig så ønsket jeg ikke verken det ene eller det andre.

Jeg har tre yngre søstre og nesten bare jentesøskenbarn, så jeg regna med at jeg fikk jenter. Jeg og to av søstrene fikk fem jenter tilsammen i løpet av 2,5 år, så da minsten kom var jeg nesten sjokkert over at det gikk an å få en gutt.
Det gikk fort over, og jeg er strålende fornøyd med to jenter og en gutt. :)

Lenam sa for 12år siden:

Når jeg først var gravid så tror jeg egentlig jeg mst ønsket meg et barn, jeg følte at det hele var så absurd. Ikke før etter første ultralyd kunne jeg begynne å tenke på "det" som et barn. Men jeg har alltid tenkt på meg selv som guttemamma, og etter første ultralyd (der vi ikke såg kjønn), så håpet jeg no at det skulle være en liten gutt. Men hadde selvsagt blitt like glad for en jente. Da mine to er relativt tette så tenkte jeg at det hadde vært praktiskt med enda en gutt, dessuten var det jo gutt jeg faktiskt kunne nå. :knegg:

Eller som jeg fikk servert dagen etter at jeg hadde fått en velskapt sønn nummer 2. "Ja, ja, bedre lykke neste gang". WTF?!?!

Blånn sa for 12år siden:

Jeg ønsket meg en av hver. Jeg skulle gjerne hatt ei jente. Det ble tre flotte gutter. Selv om jeg ønsket meg ei jente har vi først og fremst fått barn fordi vi hadde lyst på tre barn, ikke fordi vi prøvde på jenta.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Det er sikkert ikke PK å ha "kjønns-preferanser" men jeg tror mange (de fleste?) har et snev av det allikevel. Det betyr jo ikke at man er mindre glad om man får det andre kjønnet. Jeg har hatt "ønsker" for hvert barn, selv om det har vært av underordnet betydning, selvsagt!

Jeg ønsket meg jente første gangen, fikk jente. Ønsket meg gutt andre gangen, fikk gutt. Drømte om å få ei lita jente til (føler meg slem når jeg skriver det, det betyr jo slett ikke at jeg elsker gutten mindre enn jenta) og det blir ei jente denne gangen og. Så jeg har fått alle ønskene oppfylt, selv om det som sagt hadde vært like gøy om det ikke ble sånn. :)

Novla sa for 12år siden:

:dulte: Samme her; jeg så for meg mer enn ønsket at førstemann skulle være jente (fikk attpåtil beskjed på ordinær UL om at det var jente), og ble rett og slett provosert over alle "nå håper dere vel på jente"-spørsmålene med nummer to. Som om ikke den fantastiske gutten min skulle være bra nok!

Odelia sa for 12år siden:

Du mangler alternativet "Før fjerde barnet..." :knegg:

Da vi ventet de to første (tvillinger) var det virkelig underordnet hvilket kjønn det var. Eneste mulige preferanse måtte være en av hvert kjønn slik at de skulle slippe å bli sammenlignet så mye som vi så for oss at tvillinger av samme kjønn kunne komme til å bli. Så ble det en av hvert kjønn, og det var jo fantastisk, men jeg er ganske sikker på at det hadde blitt fantastisk okke som.

Så ventet vi plutselig tredjemann, og igjen var det underordnet hvilket kjønn det var. Eneste mulige preferanse vi kunne se (og det var med så små marginer at det egentlig ikke gjelder) var at det kunne vært kjekt med en lillebror som var nær Storebror i alder siden Storesøster allerede hadde ei jente i nær alder (svigerinna mi som er en skikkelig attpåklatt og bare 6 år eldre enn henne). Så ble det en lillebror, og det var jo riktig så fantastisk - men det hadde det nok absolutt vært uansett.

Så ventet vi fjerdemann, og for første gang hadde vi et lite håp når det gjaldt kjønn, og det var at det hadde vært fint for Storesøster med ei lillesøster siden guttene hadde hverandre å spørre om råd fra i fremtiden. Nå har alle de tre eldste et tett og godt forhold, men jeg har jo ei søster selv og syns det har vært uvurderlig så jeg hadde et lite håp om at Storesøster også skulle få oppleve dette. Og så viste det seg å være ei lillesøster, og det var atter en gang fantastisk (men det hadde det vært uansett om det hadde kommet enda en lillebror).

Når det gjelder magefølelsen overfor kjønn har den aldri stemt hos meg. Ikke at jeg har hatt en særlig sterk magefølelse vedrørende kjønn heller. Første gangen trodde jeg jente. Da det viste seg å være to tippet jeg jente og gutt, men trodde ingenting (med andre ord bare flaks). Tredje gangen tippet jeg jente, men 1 uke før fødsel fikk jeg skikkelig guttefølelse (vi ville ikke vite kjønnet). Sikkert tilfeldig at jeg fikk den følelsen, men ut kom nå en gutt. Fjerde gangen hadde jeg atter en gang jentefølelse (det lille jeg hadde av følelse), men siden jeg alltid har tatt feil tippet jeg gutt. Og ut kom en jente :knegg:

Men helt seriøst har kjønn vært av særdeles underordnet betydning. Det viktigste for oss har hver gang vært et håp om at barnet har vært så friskt at det kunne få et godt og verdig liv. Og så har vi vært så priviligerte at vi har fått helt friske barn (det vi vet) 4 ganger til tross for tøff start og litt skumle episoder og hendelser med 3 av dem. Jeg skriver priviligert fordi vi har sluppet alle bekymringene som følger med det å få et sykt barn eller et barn med en tilstand som vil gi det ekstra utfordringer.

Madicken sa for 12år siden:

Som ufrivillig barnløs i en periode, var jeg glad til bare det ble et barn. Men det var jo litt stas å få en av hver på én gang. :D

Veslemøya sa for 12år siden:

Med nr. 1 tenkte jeg knapt på kjønn, jeg ønsket meg bare en levende baby. Jeg har ærlig talt ikke vært særlig opptatt eller nysgjerrig på kjønn i noen av svangerskapene og det har aldri vært et tema for oss å vite kjønn på ultralyden til noen av våre fem barn. Det som er spennende er jo hvilket menneske/ hvilken personlighet som kommer ut. Jeg erfarer også nå at hverken jentene eller guttene våre er så veldig opptatt av at de er jenter eller gutter.

Maverick sa for 12år siden:

Med eldste hadde jeg intenst panikk fra jeg oppdaget graviditeten til han kom, og håpet mest på en hundevalp. Med lillebror håpet jeg i det minste på en menneskebaby. :knegg:

Kjønn er underordnet. Hadde jeg blitt gravid nå hadde det vært skumlere med jente enn gutt.

Filifjonka sa for 12år siden:

Godt du endelig fikk hundevalpen også da, Maverick! :)

Pebbles sa for 12år siden:

:dulte:

Da jeg var på første trilletur med nyfødt andremann, kikket nabodama oppi vogna og sa: "En gutt til? Ja, ja - dere kan jo prøve en gang til."

Filifjonka sa for 12år siden:

Ja, akkurat. Jeg syns ikke akkurat det er i kategorien "vil bli provosert" å reagere negativt på sånne kommentarer.

Pebbles sa for 12år siden:

Nei. Hun kunne like gjerne sagt "Dette barnet er ikke godt nok."

Che sa for 12år siden:

Jeg hisser meg opp over slike kommentarer og tenker at det er mer normalt å gjøre det enn ikke. Min mor har forøvrig kommet med uttalelsen :"jeg unner deg en datter." Med slike uttalelser låser det seg fullstendig i hodet mitt og kan være den mest effektive prevensjonsmetoden omtrent. Som om jeg noen gang kunne ha funnet på å bli gravid for å få det ene eller andre! (Det er jo idiotisk, rett og slett)

Filifjonka sa for 12år siden:

"Jeg hadde jo unt deg å få en datter", ja. Den har jeg også fått servert. Jeg kan ikke klare å se på det som annet enn utrolig ufint.

Che sa for 12år siden:

På grensa til hjernedødt, faktisk. Hva ønsker man å oppnå med slike uttalelser?

Filifjonka sa for 12år siden:

Hvis en hadde kommet med lignende uttalelser om gutter, ville det blitt sett på som kvinnediskriminerende og virkelig sjåvinistisk. Jeg vet at Harriet m.fl. har opplevd stygge utsagn den veien, men mitt inntrykk er at her er det generelt er jenter det er "lov" å favorisere. Tallene i denne undersøkelsen viser jo også ganske tydelig at det er det de fleste ønsker seg.

Guava sa for 12år siden:

Jeg tror dessverre at det er veldig PK i en del grupper med kjønnspreferanser og det skinner ganske tydelig gjennom i bloggeverden hvor unge mødre bruker sine yndige små prinsesser i bloggebisnissen sin. Et perfekt rosa hjem og en perfekt rosa mamma trenger en perfekt rosa prinsesse med sløyfe i hårlokken etterhvert.

Jeg har aldri hatt kjønnspreferanser, men har opplevd veldig mange ganger at folk ikke tror meg. Det er visst ikke mulig for en del å forstå, men jeg vet at ganske mange er som meg.

frukt sa for 12år siden:

Mannen ønsket seg en jente mens jeg ikke hadde ønske om et bestemt kjønn. Da vi fant ut at det var tvillinger begynte jeg etterhvert å få en følelse av at det var en gutt og en jente, og tenkte at det hadde jo vært kjekt med en av hver. Det viste seg jo å være to jenter, og det var jeg veldig glad for med en gang. :D

Chablis sa for 12år siden:

Hadde aldri ønske om noe kjønn, var evig glad for at jeg ble gravid.
Jeg hadde en følelse på at det var en gutt i magen å det stemte .

Serafin sa for 12år siden:

Med første spilte det virkelig ingen rolle.
Med andre ønsket jeg meg jente - fordi at det da var mindre sjanse for at hun også skulle få problemene storebror hadde, innbildte jeg meg.
Hvis jeg får nr 3 ønsker jeg meg jente av samme grunn, det er færre kvinner med autisme enn menn.
Og ja - jeg vet at det egentlig ikke stemmer, men dette er ikke rasjonelt.