I Norge tenker jeg at middelklassen er sånn rundt 80-90% av befolkningen.
Man har en liten gruppe rikinger (nyrike og gammelrike) og en liten gruppe fattige.
Jeg tenker at folk med egen bolig eller stabilt leid bolig, minst en i jobb, penger til de "vanlige" tingene og en liten utenlandsferie en gang i skuddåret eller oftere (om de prioriterer det) er middelklasse.
Begrepet har jo mistet mye av verdien sin også, siden det favner så bredt. Og grupperingene innen middelklasse er mer diffuse og ofte handler om andre ting enn økonomi (utdanning, yrke, helse).
I et intervju med en ungjente i et av "trygdenabolagene" i England (der jentene i generasjon etter generasjon får barn i 14-15-årsalderen, får en haug med barn med ulike menn og lever på trygd ever after) ble spurt om hvilken klasse hun definerte seg som å tilhøre (hun var trygdet ung alenemor). Hun trakk på det og mente "middle class". Intervjueren ble litt forundret, men hun forklarte: "Well, I ain't working, am I, so I'm NOT working class, and definately not upper class, so...:vetikke: "
En klasse er en betegnelse og er en nøytral betegnelse for min del. Den beskriver sosioøkonomisk status og er ikke noe man kan bli fornærmet over, i samme grad som man ikke kan bli fornærmet over nøytrale beskrivelser av kjønn, alder eller farge.
Middelklasse betyr høyt utdannet, middels høy inntekt. (I tillegg, hvis man kan sin Bourdieu, så betyr det noe for smak/kultur/interesser/adferd. Det er gjerne et piano. Det er ulike glass til forskjellig vin. Det er vin. Det er bøker. Osv. Ting som er et resultat av interesser og utdanning, men som også signaliserer interesse og utdanning, sånn at man har mer eller mindre bevisst plassert seg på den sosioøkonomiske skalaen.)
Jeg er ikke enig, Polyanna. Arbeiderklassen er mye større, håndverkere er ikke middelklasse. De er velbeslått arbeiderklasse. De har kanskje bedre råd enn fattige akademikere, men fattige akademikere har alle kulturelle kjennetegn på middeklasse.
Enig. Kjenner få leger som er gift med håndverkere. De aller, aller fleste i min omgangskrets er gift/sammen med folk med omtrent samme bakgrunn utdanningsmessig og ellers som det de selv har.
Nja, jeg er ikke så sikker på det, Polyanna. Jeg må si meg mer enig med HV her. Jeg synes jeg ser det veldig tydelig når jeg er ute i fabrikkene, det er klare grenser mellom operatørene, selv om de fleste har fagbrev og god lønn, og funksjonærene, som vi fortsatt kalles.
Jeg mener at kultur har blitt mye høyere klasseindikator enn utdannelse på grunn av at man har hatt en fase med etablering av mange nye kreative næringer som ikke har hatt et udannelsesgrunnlag før nylig. Jeg tenker på oppblomstringen av hele dot.com-bransjen og store deler av kulturfeltet selv.
Ikke at man kan se helt bort i fra utdannelse altså, det er fremdeles den høyeste indikatoren på kulturbruk.
Mitt bilde er nok også preget av mitt miljø og min familie. Jeg bor i et gammelt "funksjonærstrøk" der de opprinnelige beboerne ofte er komboen "mellomleder + sekretær". "Håndverker (med eget firma) + lærer". "Snekker + lege". "Leder + hjemmeværende". "Prest + sykepleier". Og haugevis med lærere.
Og familien min har liksom tatt en halv klassereise per generasjon og befinner seg dermed all over the place: Sivilingeniør + ufaglært butikkmedarbeider. Halvstudert byråkrat + kontormedarbeider. Sjøkaptein + regnskapsmedarbeider. Jeg husker jeg så meg rundt i bryllupet vårt og tenkte at "her har vi virkelig et tverrsnitt". Fra uføretrygdet via polansatt via en haug siv.inger og siv.øker, til et par millionærer og en statsråd. :knegg:
Grunnen til at jeg puttet den klassiske "arbeiderklassen" inn i middelklassen er hovedsaklig økonomi, men også at vi i Norge har et skolesystem som gjør at en elektriker også har en ganske bred og (ofte) god skolegang bak seg, og besitter mer kulturell kapital enn jeg tror den jevne håndverker i Frankrike gjør. Økonomi gir jo også muligheter for en del opplevelser og erfaringer som gjør dem nærmere en mer utdannet middelklasse.
Tja, i det øyeblikket noen som åpenbart har definert seg inn i middelklassen mener at det definererer "den ultimate trussel" for middelklassen å flytte inn i blokk, så blir det, om ikke fornærmende, så i hvert fall småprovoserende for oss som nettopp bor i blokk. :)
Ja, det gjør et absolutt. En lærer eller en kulturarbeider vil nok i de fleste tilfeller ha langt høyere kulturell kapital enn en mekaniker, men ikke nødvendigvis tjene like mye. En kulturarbeider eller en designer kan ha svært lite utdannelse, men mye høyere kulturell kapital enn en advokat. Samtidig vil både læreren, kulturarbeideren og advokaten være middelklasse, men ikke mekanikeren (nødvendigvis). Mekanikeren kan bli middelklasse ved å ha høy kulturell kapital, men advokaten vil aldri bli arbeiderklasse til tross for manglende kulturell kapital.
Ang. blokk og hus-debatten, så vil jeg si at det nok bor langt fler arbeiderklassefolk i hus, og langt fler middelklassefolk i blokk, eller hvertfall bygård. For arbeiderklassen har det nok vært viktigere å flytte i hus enn for middelklasse med høy kulturell kapital. For arbeiderklassen kan hus være en markør på inntekt og status, men for middelklassen er dette mindre viktig så sant man har den kulturelle kapitalen på plass.
Og hvor skal man putte alle "ingeniør i uljo"-folka? Høy utdannelse, definitivt flere sorter vinglass og gjerne piano. Men med kulturelle preferanser som nok ofte ligner mer på "rørlegger"-preferansene.
Det er der det blir litt rart for meg. For om ingeniøren i uljo med fem års utdannelse og offshoreplatearbeideren med yrkesskole tjener det samme, ser de samme filmene, bor i samme nabolag og reiser på de samme feriene - hvorfor tilhører de egentlig forskjellige klasser?
Angående blogg og hus: Ja, i Oslo og andre større byer. Absolutt ikke på mindre steder.
Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon, særlig grenseoppgangene, så klart. Jeg mener jo selv at jeg har vokst opp i den midterste av middelklasse, rekkehus og enebolig og Mazda og Toyota. Men det har aldri vært noe piano hos oss; det har vært musikk og bøker, men ikke høykultur. Foreldrene mine jobbet i Posten, men i administrative jobber. Vi hadde leksikon, da. :knegg:
En av foreldrene i klassen til S er vokst opp i Holmenkollen, har stort hus, driver idrett, eier sitt eget firma. Er han arbeiderklasse fordi han har fagbrev?
Jeg mener klasse uten tvil er basert på kulturell kapital i Norge. Selv har jeg en blandet bakgrunn, med foreldre som begge kommer fra svært møblerte hjem (det ene bokstavelig talt, det andre mye mer kulturelt møblert), men med oppvekst i et område med sterke arbeiderklassemarkører. Artig eksperiment, jeg kom ut som overmøblert, mens begge småsøsknene mine har sterke arbeiderklassepreferanser.
Skillet mellom øvre arbeiderklasse og nedre middelklasse er nå også ganske flytende. Og enda mer i Norge der de økonomiske forskjellene er forholdsvis små.
Jeg er nok tilbøyelig til å være enig med Polyanna og si at det HV snakker om er en øvre middelklasse. Altså man trenger ikke høyere utdannelse og mange ulike typer vinglass for å kunne bli definert som middelklasse. I følge din definisjon HV vil ikke jeg kunne gå som middelklasse en gang (jeg har ikke piano og kan finne på å drikke hvitvin og rødvin av samme type glass).
Jeg vil definere den etablerte håndverkeren med eget firma og mange ansatte for eksempel som middelklasse. Men de som er ansatt hos ham som arbeiderklasse?
Problemet er at det er så mange ting som spiller inn. Både utdanning, jobb og kulturelle preferanser. Og alt er mye mer flytende i dag enn det det var da man begynte å snakke om klasser.
Nei, men nå bor jo folk flest i større byer da. :humre: Derav også presiseringen "bygård". Men jeg vil jo tro at det er sånn på mindre steder også. Jeg ser jo at de jeg har gått på skole med som definitivt er arbeiderklasse, de har flyttet ut av byen for å kjøpe seg hus. De er frisører og tømrere og mekanikere og butikkfolk.
Jeg syns rett og slett ikke Bordieu er veldig godt egnet til å beskrive norske forhold. Vi har et mer egalitært samfunn, arbeiderklasseyrker har mye høyere lønn, kulturell status har ikke bred folkelig status og høykultur blir ikke veldig bredt anerkjent og skolesystemet vårt er helt annerledes.
Det er jo på en måte to variabler her med kulturell kapital på den ene og økonomi på den andre. Disse blir det motsatte av fattige akademikere. (Sånn som Toffskij som sitter i stearinlys og leser kompliserte ting. Bortsett fra når hun spiser på ørettnyrerestauranter til 5000,- måltidet da. Og bortsett fra når hun jetsetter på konferanser. Men om hun var fattig, da hadde det vært motsatt)
Jeg er både enig og uenig. Jeg tror man vil se mye av det samme i Frankike, og Bordieu skiller også mellom kulturell og økonomisk kapital, og hvordan disse to ikke alltid trenger å henge sammen. I Norge har vi kanskje en større andel med høy økonomisk kapital og lav kulturell enn i Frankrike, men de finnes jo der også. Og de har en stor andel med lav økonomsik kapital og høy kulturell kapital.
Økonomi på den ene aksen, kulturell kapital (da snakker vi litteratur, musikk, almennkunnskap, design, samfunnsinteresse- og kunnskap etc., mer enn år på skolebenken, ja?) på den andre. Og da kommer Fattig-Toffskij (den hypotetiske) øverst til venstre og ingeniøren i uljo nederst til høyre.
Ja, jeg kan ikke faget her, så da er det morsommere å stikke dumme spørsmål. :knegg: Men jeg synes HVs tekstbokdefinisjon stemmer ganske dårlig med den generelle oppfatning av middelklasse i Norge i dag. I f.eks. Frankrike er det tilsynelatende mye større skille mellom by og land, arbeider og akademiker.
Hvor går skillet mellom middelklasse og rik, for øvrig? Siden det finnes så mange rike med lav kulturarv, må det vel være en mer teknisk definisjon?
Ikke sant? Men den folkegruppen som jeg synes er kanskje mer vanskelig å plassere (og som kanskje Mavis spontant vil rope "Blindern!" på) er IT-folk/matematikere/fysikere/nerder som både kan tjene vanvittig og ikke tjene noe, og som kun forholder seg til nerdekultur.
Har vi overhodet en overklasse i Norge - og hvem hører i så fall hjemme der? Tilhører man overklassen om man både har rett utdannelse, riktig nedarvet bakgrunn (bosted?), høy inntekt og høy kulturell kapital?
Nå nærmer du deg den statistikken Bourdieu faktisk drev med. Det er skrekkelig lenge siden jeg har lest dette og statistikken var ikke det jeg likte best. Men i korrespondanseanalysen kommer det nettopp ut i et slikt aksesystem der man plasserer folk etter både kulturell og økonomisk kapital.
Jeg mener at måten Bourdieu tenker på er like aktuell for Norge som for Frankrike, men at vi må ta oss bryet med å bytte ut en del av de indikatorene som han er opptatt av. Og se på hva som skaper reelle ulikheter i Norge. Dessuten må han oppdateres slik at man tar hensyn til sosiale medier, som etter hvert er en viktig del av hvordan vi blir oppfattet og hvordan vi oppfatter oss selv.
Den som har arbeidet mest med dette i Norge har brukt Stavanger som eksempel: Lennart Rosenlund.
Jeg tenker ikke over at vi befinner oss i en bestemt klasse egentlig. I så tilfelle må vi vel være i A4-klassen. :knegg: Men siden normcore er det nye store (hvertfall i klesveien) så er vi vel the shit da.
Jeg kjenner mange ingeniører i oljebransjen (mannen min for eksempel), men ingen sånne. Virkelig ingen.
Jeg tror svaret er noe sånt ja. Stavanger er et eget rike og erfaringer derfra gjelder ingen andre steder.
Herlig illustrasjon, T. Jeg noterer meg at passer fint inn som DIY. Jeg henger nok litt igjen i min egen barndom som lutfattig. Lurer på hva som blir å skje med ungene våre? (Mannen min er i samme kvadrant som meg tror jeg?)
Ingeniører har høyere utdanning - også skal de plasseres i arbeiderklassen om de reiser til syden? :knegg:
Er ikke helt sikker på hvorfor jeg blander meg inn i denne tråden - jeg er så uinteressert i å dele samfunnet inn i klasser. Spesielt i Norge, for her synes jeg det har ganske lite for seg. I andre land i Europa er det mer interessant fordi forskjellene bir så mye større.
Jeg har foreldre uten høyere utdaning men som har lest alt av kvalitetslitteratur og er oppdatert på kunst , kultur, historie og samfunn. Jeg oppdaget først at folk var opptatt av ulike samfunnslag da jeg ble voksen, og jeg er veldig glad for at dette ikke har vært viktig for folk rundt meg (med unntak av den pretensiøse moren til en venninne, som syntes hun innehadde alt som fantes av kulturell kapital i bygda, og som på overbærene, liksomvennlig vis fortalte moren min at jeg måtte ha nypussede sko når de tok meg med på en teaterforestilling. :nemlig: Kulturell kapital blekner så veldig om man ikke innehar en god dose sosial intelligens og respekt for andre.)
Jeg synes det er viktig å vite hvordan samfunnet faktisk er, og så får man diskutere hvordan det bør være og så får man diskutere hvordan man kommer dit.
Men jeg tror det er greit å være klar over hvor klassedelt Norge faktisk er. Og at andre ubevisst plasserer en ut fra væremåte, interesser, yrke etc. Jeg sier ikke at det bør være sånn, bare at det er sånn nå.
Joa. Jeg husker i den forbindelse et innlegg som ble skrevet for et par år (?) siden om at klasseskillet er større en det man tror i Norge. Forfatteren av innlegget beskrev sin egen arbeiderklassebakgrunn og mente at hennes klassereise hadde vært veldig lang - og at det var vanskelig for henne å orientere seg i middelklassen, som hun nå tilhørte. Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke kjente meg igjen i arbeiderklassebeskrivelsen hennes. Jeg har alltid tenkt at jeg er oppvokst i en arbeiderklassefamilie, men jeg er ikke så sikker lenger, om hennes definisjon av arbeiderklassen er det som gjelder. For ikke bare kunne hun fortelle at det manglet kulturell kapital og samfunnsbevissthet, det sto også dårlig til i matveien og med dannelse/høflighet. Mine foreldre har ikke høyere utdanning, men er ikke håndverkere eller industriarbeidere heller, og vi jeg er oppvokst med høy kulturell kapital, samfunnsbevissthet og et godt kosthold og har aldri opplevd det som vanskelig eller fremmed å skulle forholde meg til andre samfunnsgrupper. Men det er klart, min oppvekst har vel vært veldig middelklasse, til trodd for den fraværende høye utdanningen til foreldrene mine.
Kort sagt så opplever jeg det vel i stor grad som Polyanna framstiller det - 80% av oss er såpass like at samfunnslag ikke er noe som engasjerer meg veldig i hverdagen.
Det som er litt typisk for det norske er jo at enkle, gammeldagse ting gir høy kulturell status, Arne Næss sr sin hytte, Tvergastein, uten komfort som vann og strøm og vei men med en masse bøker makser jo totalt.
Gir hytter uten vann og strøm og vei høy status, kulturell eller ei, i den utdannede villamiddelklassen, da? Det ser ikke sånn ut. Da tror jeg vi må tilbake til den romantisk anlagte fattigToffskij.
Nei, disse er ikke i Blindernkategorien for meg. De har jo temmelig rigide, delvis miljøavhengige preferanser, men flertaller havner likevel i høy økonomisk, lav kulturell kapital, etter min mening. Mye fordi de definerer seg bevisst utenom bourgeois kultur.
:nemlig:
Bare dersom det er helt selvvalgt og man kunne ha kjøpt noe annet. I mitt miljø er det i hvertfall helt kult å snobbe ned med sånn hytte langt ute i gokk "en jakthytte nærmest, hvor det er ro og fred" mer enn å ha hytte med wifi i et hyttefelt.
Håper andre også har det sånn, at man har kunnet noe, så glemmer man substansen og husker bare en slags skygge, og så, vips, kan man åpne skuffen og så ER det der, det man hadde glemt?
Jeg har hatt det sånn med vektorer ("tall med piler over, er det ikke?") og trodde inntil nylig at det var kunnskap som var fullstendig borte, men så var jeg på et kurs i geomekanikk og så VIPS, var skuffen åpen og alt var der. Men jeg trodde ikke jeg fant på det selv, altså, da. :rofl:
Det ser man i USA også. Urbane, velutdannede folk tar tilbake nesten utdødde ruralsamfunn, fyller dem med kunst og kultur, mens man har store skjegg og lever på grensen til amish.
Nå skjønner jeg ikke hva du mener? At det bare er middelklassen med høy utdannelse og enebolig som har høy kulturell kapital? Nei.
Og overklasse. Jeg tror man ville omdefinert en person fra arbeiderklassen til middelklasse om vedkommende hadde høy kulturell kapital. Eller så ville de havnet i den litt rare haugen sammen med Outlandnerdene som er litt sånn udefinerbare.
Jeg tenker på at alle som ikke har både lav økonomisk og kulturell er middelklasse, at det er en stor sekkebetegnelse som både omfatter de med bare høy kulturell kapital og med bare høy økonomisk kapital.
Nei, jeg ville kategorisert ingeniøren i uljå som arbeiderklasse. Høy utdannelse, høy inntekt, men lav kulturell kapital. Var det ikke sånn du beskrev vedkommende?
Ellers ville jeg nok i større grad bare forholdt meg til Bourdieu-matrisen, og plassert vedkommende i forhold til den. Vi har klasser i Norge, men mulig begrepene er litt utdatert.
Ja, jeg tenker på det sånn. Selv om de to gruppene ikke nødvendigvis har noe til felles interessemessig og ikke møtes på ferier, så ligger de noenlunde likt på hierarkiet i samfunnet. Tja.
De som har både høy økonomi og høy kultur definerer høy middelklasse for meg, da må man ha begge deler, både penga og smaken. :knegg:
Nei, det mener jeg er feil at det blir samme gruppe som de som har veldig dårlig råd, skytebasen har helt annen innflytelse på samfunnet, helt andre prioriteringer og helt annen trygghet enn de som er lavtlønnet.
Høy økonomisk kapital kan jo av og til være en kontraindikasjon på høy kulturell kapital i enkelte miljøer. Men da er man gjerne på gamle penger/nye penger-aksen igjen. Kanskje den derre ulje-ingeniøren (eller hva pokker dere kaller det) er topptung på den skalaen?
Men arbeiderklasse (i hvert fall i øvre enden av skalaen) i Norge har ikke spesielt dårlig råd. De fleste håndverkere tjener jo rimelig greit, og er vel definitivt arbeiderklasse (forutsatt lav kulturell kapital, hvilket har lite å si for inntektsnivået i disse yrkesgruppene).
Haha, nå har jeg prøvd å putte nick inn i matrisen men det blir utfordrende fordi jeg 1) ikke klarer å sortere mellom alle som samler seg i en klump på "høy kulturell, middels økonomisk" (skal jeg for eksempel sette Toffskij lavere økonomisk enn Tallulah fordi hun reiser bort alle pengene sine??)
2) Ikke TØR sortere folk økonomisk! Minefelt!
3) ABSOLUTT ikke tør sette noen lavere enn middels på kulturell! Dermed har jeg nå en grov opphopning i øverste venstre kvadrant, med litt sig nedover mot fattig-Toffskij.
Er det ingen som har forsket på dette i nyere tid (ikke nødvendigvis en FP-bruker)? Slik at vi kan få en skikkelig begrunnet og kvalifisert mening og ikke bare den sedvanlige navlebeskuende FP-synsingen? :ypper: