rine sa for siden:
Strengt tatt var det vel mannen og hunden som gikk over grensa til bondens gård. :humre:
Kanskje det, eller i alle fall godt ute i utmarka. :humre:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
rine sa for siden:
Strengt tatt var det vel mannen og hunden som gikk over grensa til bondens gård. :humre:
Kanskje det, eller i alle fall godt ute i utmarka. :humre:
Syrin sa for siden:
:knegg: I så fall på eigen risiko.
Bamsemums sa for siden:
Men hvordan kan jeg vite hva som eies av bøndene og ikke? Har aldri sett noe skilt om att det ferdes kuer i området, eller at jeg er på privat grunn.
Eneste gangen jeg har sett skilt om privat grunn, er på fiskeplasser.
Floksa sa for siden:
Alt teknisk kartverk har eiendomsgrenser integnet. Men mane bruk med lite egeneid utmark har også beiteretter på statsallmenning. Så premissene er stort sett de samme der. Det er ikke slik at mennesker har fortrinsrett overalt.
Syrin sa for siden:
Ein kan vel ikkje forvente at det blir skilta at det finst dyr i utmarka! Og kva skal ein bruke den informasjonen til? Eg ferdast svært mykje i både innmark og utmark i forbindelse med jobben (er ikkje bonde), og eg har stor respekt for både storfe og småfe. Men eg lar ikkje ver å utføre arbeidet mitt. Eg unngår dyra - lar dei vere i fred, og bekymrar meg i grunn meir for hoggorm.
Inagh sa for siden:
Joda, men om det betyr bonden har rett til å skyte, så anser jeg at jeg heretter har rett til å skyte (i det minste med vannpistol) dørselgere og misjonærer som kommer på min tram. De er farlige for mitt humør, nemlig. :nemlig:
Guava sa for siden:
Du er ikke på jordet Syrin!
Ang dyr som angriper så har man selvsagt lov å ta livet av dem om man selv er truet.
Menneskeliv veier tyngre enn dyreliv i lovverket heldigvis.
Selv om jeg ut i fra det jeg har lest tenker at sauebonden burde latt være å skyte så kjenner jeg at jeg blir litt skremt over måten ham blir støttet på. 1000 mennesker på minnestund med fakler, blomster og lys? Har verden gått av skaftet?
Jeg blir også litt sjokkert over at man faktisk kan mene at et liv i rullestol er noe for en hund.
Maverick sa for siden:
Jammen, hjelpes, da. Hundeeiere MÅ selvfølgelig innse at deres hund ikke er elsket av hele verden. Hundeeiere bør la være å uttale seg om uoppdragne unger som kommer og klapper hunder. Selvfølgelig vil ikke jeg heller at unger skal jogge avgårde og kaste seg over min hund i tide og utide, men det er mitt ansvar som hundeeier å forklare barna det, i stedet for å okke meg over å "daglig" (really! :knegg: ) måtte håndtere andres uoppdragne barn. :gal:
Det ligger hundebæsj overalt, det henger hundeposer fulle av bæsj i trærne, det er løse hunder rundt omkring overalt, og det er så usedvanlig lite lurt å i stedet for å si "ja, det er faktisk skikkelig kjipt og det ødelegger for ansvarlige hundeeiere", å gå i fullstendig forsvarsposisjon.
Jeg har en stor, vilter hund, og det er ikke noe problem for meg å se at han har vært til sjenanse for andre til tider. Da ber man om unnskyldning for det, og prøver å ha bedre koll neste gang.
Båndtvang gjelder året rundt om man ikke har fullstendig kontroll på hunden. Det er svært, svært, svært få som har så god kontroll på hunden at de kan ha den løs i nærheten av andre dyr eller mennesker uten at den er til sjenanse for andre. Jeg er ikke i nærheten av å ha det, men øver stadig med ham under kontrollerte forhold.
Avatar sa for siden:
Mave, jeg foreslår at du tar på deg litt andre briller og leser tråden igjen.
Nei, jeg er ikke i forsvarsposisjon i det hele tatt. Og ja, jeg har en liten hund på 5 kg som de fleste barn tør "kaste seg over". Antar opplevelsen din rundt dette hadde vært anderledes om du ikke hadde en bokser. Svært få (eller egentlig ingen) kasta seg over det 70 kg beistet vi passet i sommer.
Jeg plukker opp bæsjen etter hundene mine, styrer hvor de får tisse, har de aldri løs (annet enn på egnede områder hvor de ikke er til sjenanse for noen) og forventer i grunn det samme i retur. Spør, eller la være!! Biter han lille min så vil det uansett være jeg som får skylda og det gidder jeg ikke ta sjansen på. :niks:
Maverick sa for siden:
Øh, jeg leser jo allerede tråden med "jeg elsker hunden min"-briller. :gruble:
Avatar sa for siden:
Skjønner ikke at du gidder være så spydig.
Maverick sa for siden:
Spydig? :knegg:
Avatar sa for siden:
Ja, spydig.
Serafin sa for siden:
Jeg er vant til sauer som ligger alle steder. Senest tidligere i uka lå det en haug med sau midt på svenskveien, der det er 80 sone. Og der lå de godt gitt, og flyttet seg ikke en milimeter. Var da ikke DERES problem at bilene ville kjøre der?
Greit nok at det er fjell der. Men det er mye trafikk.
banana sa for siden:
Pappa var ikke bonde men hadde rifle. I tettbebygd strøk. Den stod (uladd) i skapet i gangen. :datapunkt:
Jeg kan huske en sen høstkveld at pappa og naboene skulle ut og "ordne noe", og mamma dro for kjøkkengardinene og leste høyt for oss med stearinlys og greier. Og jeg hørte mannfolka ute, og visste vel at det skulle ta knekken på omstreifende katter som tisset stinkende overalt, og mamma leste mer og mer intenst mens vi barna satt med store ører og øyne som prøvde å se ut gjennom sprekkene i gardinene. Og sånn jeg husker det så jeg glimtet da de skjøt i allefall en gang, og hørte smellet, men om det er noe jeg har lagt til minnet med årene vet jeg ikke. Skummelt og spennende var det, og nå tenker jeg "herregud, er det mulig??".
Meissa sa for siden:
Jeg synes Mavericks innlegg er godt og slett ikke spydig. Hun virker mer ydmyk enn flere andre hundeeiere i denne tråden.
Jeg reagerte også på avsporingen om alle de uoppdragne barna. Det er ganske vanskelig for meg å lære barna mine å håndtere hunder ettersom jeg ikke har hund selv. Hunder er stas for unger, også for de som ikke har hund selv. Mine blir glad og engasjert når de ser en hund og vil gjerne klappe og hilse på. Jeg prøver å forklare at man ikke kan gå bort til hvem som helst, men det er ikke så lett å være konsekvent fordi mange hundeeiere ikke ser på det som deres oppgave å forhindre dette. Jeg tenker også at mine unger ikke ville skjønt helt av seg selv at når hunden ligger på plassen sin så skal man ikke gå bort til den for da vil den ha fred. Jeg er ikke helt sikker på om jeg engang ville ha skjønt det. Hvis vi er på besøk hos folk som har hund ser jeg det som vertens ansvar å fortelle hvordan det ligger an, og også sette grenser for hundekos osv.
Tallulah sa for siden:
Det er veldig greit å ha som hovedregel at man skal spørre eieren først, uansett. Ellers syns jeg ikke Mavericks innlegg var spydig, jeg heller.
Avatar sa for siden:
Ja, men det er jo akkurat det jeg sier? Jeg ønsker samme respekten tilbake. Helt ok for meg at du/dere ikke forstår at det er irriterende når man må si det igjen og igjen og igjen. Vi har et vennepar hvor vi til slutt aldri kunne ha hundene i nærheten når sønnen deres var der, for han var aldri snill med hunden. Hunden gikk i store ringer rundt gutten og i stede for å mase om det samme hver gang la vi hunden helt bort (i eget rom).
Jeg er ydmyk hundeeier. Og jeg setter meg inn i rasen vi har. Og det er ikke hund som har noen glede av fremmede. Den er (kan være) sky og reservert.
Da er det uheldig med folk på tur som tror hundene elsker når de kaster seg over den. Og så lenge jeg tar ansvar for at mine hunder ikke plager andre ønsker jeg det samme i retur. Jeg ønsker bare at folk skal spørre, ikke verre enn det.
Meissa sa for siden:
Ja, det er regelen og aldri, aldri gå bort til hunder som står bundet fast. :skremt:
Men, når vi blir invitert bort så må jo de som kjenner hunden sin gå fra som gode rollemodeller for hvordan man skal omgåes de firbente. Jeg ble bare litt overrasket over irritasjonen og funderte på om det kunne være mine barn de skrev om og det kunne det vært, på tross av at vi prøver så godt vi kan å innprente litt høflighet og sosiale koder og sånn. Vi har forresten noen naboer som har en høyt elsket bulldog som får bursdagshilsning i avisa og greier. Vi passer alltid på å hilse på hunden når vi møter dem. Klø den litt og spørre åssen det går. Man blir jo kjent med folk og skjønner at noe annet ville blitt regnet som uhøflig av dem. Det skal ikke være lett. :p
Avatar sa for siden:
Men herremin, les hva jeg (med fler) sier. Vi forteller jo hvordan barn skal omgås hundene, men ikke alle respekterer det. Dessuten syns jeg det er litt rart å skylde på manglende hundekunnskap o.l. Det burde vært kjent for alle at man ikke trykker dyr (fysisk ja) ned i bakken, drar de i halen eller stikker pinner i siden på den. Det være seg hund, katt, sau, kanin eller hva-har-du.
Bamsemums sa for siden:
Også faktisk vente på svar.
Har ikke tall på hvor ofte jeg har opplevd *Hei, kan jeg få klappe hunden? klappe''.
Ser heller ikke spydigheten i Mavericks innlegg.
Avatar sa for siden:
Ja, og vente på svar. Selv går jeg med to hunder og det hender jeg må organisere de litt, type: han her kan dere klappe. Dette gjelder ikke bare hunder bunnet et sted forresten (noe aldri mine er), men hunder på tur. I bånd.
Jeg syns forresten heller ikke Mave sitt første innlegg var spydig, men den der jeg elsker hunden min-kommentaren.
Meissa sa for siden:
Det er ikke greit da, og ikke følge beskjeder hos vertskapet når man er på besøk. Jeg forventer at mine unger gjør såpass altså, men ikke at de skal skjønne det helt av seg selv. Selv treåringen min tar beskjeder og forklaringer ganske bra. Jeg synes også man bør kunne forvente at foreldre følger opp beskjeder fra vertskapet med grensesetting ovenfor barna sine. Om ikke det skjer er det ikke barna som er uoppdragne i mine øyne, det er rett og slett foreldrene.
Avatar sa for siden:
Jeg har aldri snakket om uoppdragne unger. Jeg sa uvitende (det går på det med å være snill med dyr generelt) og det at jeg er lei av å si igjen og igjen (til de samme barna ja) hvordan hunder skal omgås.
Men samtidig, jeg blir ikke overrasket og skjønner at for noen kan det være vanskelig å ta nettopp disse beskjedene, da det er helt andre regler ifht dyrehold hjemme. En gang kom ei venninne av ene datteren min med katten sin i bur, tok den på trampolinen (fortsatt i bur) og hoppet med den. :shock:
Mange dyr behandles (dessverre) som leketøy og det syns jeg er trist.
Mine får ikke gå tur med hundene en gang. De får bare ta han minste ut i gata, så jeg ser de hele tiden. Det er fordi jeg syns de er for små (8 og straks 10), fordi hunder er hunder og det ansvaret det er får de ikke lov til å ta. Enda. :niks:
Meissa sa for siden:
Det er der jeg tror du tar feil. Unger som ikke har hund og ikke er vant til å omgåes dyr har ikke noe forutsetning for å skjønne dette. Og da sikter jeg til barn i barnehagealder. Større barn forventer jeg noe mer av. Min toåring (snart) tok en kattunge og kasta den inn i en busk før jeg fikk sukk for meg når vi var på ferie i sommer. Jeg reagerte selvfølgelig umiddelbart og henta kattungen og viste hvordan den liker og bli kost med. Jeg måtte også fortelle mine unger, selv åtteåringen, at nok var nok og at kattungene måtte få fred til å finne mammaen sin.
Små unger tar ikke sånt helt av seg selv. Dyr er spennende og annerledes. Det ansvaret vi har ovenfor dyr og de følelsene mange har ovenfor dem må læres, oppleves og erfares.
Avatar sa for siden:
Jeg håper virkelig de fleste barn i skolealder har lært seg dette med åra. Jeg snakker ikke om to-åringer nei.
Guava sa for siden:
Er det et utbredt problem at unger stikker hunder med pinner og trykker dem ned? :sjokk:
Vi har lært ungene til å spørre før de klapper hunder, men en ting jeg synes er vanskelig er å forholde seg til svaret "ja selvfølgelig".
Jeg har også opplevd at hundeeiere har blitt veldig fornærmet over at jeg sier nei til at ungene skal klappe selv om eieren allerede har sagt ja. Ser jeg at det ser ut som om hunden vil ha fred eller at hunden virker i overkant vill sier jeg nei selv om eier kommer med allverdens forsikringer om hundens snillhet.
Jeg har unger som elsker dyr.
Avatar sa for siden:
Guava: eksempelet med pinner har jeg opplevd selv ja, men det var i hovedsak nevnt fra en annen her inne. Med det å trykke den ned opplever jeg stadig med han største vår. :nemlig:
Jeg er som deg, jeg sier også nei til ungene om magefølelsen min sier det. Jeg driter en lang masj i om Hundeeieren eventuelt skulle bli fornærmet.
Meissa sa for siden:
Men hvorfor forventer du det? Hvis barn ikke får erfaring med dyr, får oppleve hvordan mennesker tar vare på dem og bryr seg om dem, hvordan skal de lære det? Barn som får lov å hoppe på trampolinen med kaninen sin lærer det nok aldri. Det finnes jo flust av voksne folk som aldri har lært det. Det er jo bare å se på nyhetene. Hunder som druknes i elva, katter som kastes i søpla, settes igjen på fjellet, feller med rottegift osv.
Avatar sa for siden:
Jeg skriver ikke at jeg forventer det? Jeg skriver jeg forventer at de tar beskjeder.
Når jeg skeive at jeg håper barn i skolealder har lært dette er det fordi jeg antar barn i skolealder har hatt en eller annen omgang med dyr i sine 6 første leveår. Her i huset er de fra 8 år og oppover. De vi har på vennebesøk altså.
Katta sa for siden:
Barn i skolealder synes jeg man kan forvente såpass av jeg også, men det kan jo være nødvendig å instruere voksne også av og til.
Avatar sa for siden:
:nemlig:
banana sa for siden:
Mine barn er 8 og 12 og har hatt tilnærmet null omgang med dyr. De vet at de skal være snille med dyr, at de ikke er leketøy og at man skal spørre om man kan klappe før man klapper. Men dette vet de i teorien, og ut fra svært svært begrenset omgang med et par sofahunder, og jeg vet ikke om de vil kunne omsette det i praksis i enhver situasjon.
(8-åringen er nok redd for større hunder etter flere uavhengige episoder med hunder som har vært nesten like store som henne og som "er så snill, så, vil bare leke" og slikker i ansiktet eller kommer altfor nær uten at eieren har kontroll. Jeg forstår virkelig ikke at ikke hundeeiere forstår at for små barn er hunden stor, og mange vil synes den er skremmende. Min klare mening er at når det gjelder å såkalt "hilse på" så ligger bevisbyrden på hundeeierens side - kan kan ikke anta at en hvilken som helst person der ute automatisk har noen interesse av å opprette kontakt med en tilfeldig forbipasserende hund med mindre man aktivt sier i fra om at man ønsker det. Jeg forbeholder meg også retten til å ikke trenge å bli presentert for og identifisere meg for folks hunder, hundeelskere må gjerne finne dette uhøflig selv om jeg ikke forstår hvorfor.)
Avatar sa for siden:
Nei, men da antar jeg dere møter på såpass få hunder at dette uansett ikke vil være noe problem da? Siden du ikke vet om de klarer sette det i praksis som du selv sier.
Og de idiotene som lar hunden fly bort til gud og hvermann kan ikke jeg svare for. Rett og slett. Jeg vet ikke hva de tenker på (eller ikke tenker).
Candy Darling sa for siden:
Jeg ble selv bitt av hund på løpetur; jeg kom bakfra (pratende med sidemannen), hunden gikk i bånd. Hunden var selvsagt verdens snilleste, og hadde aldri bitt før. Den ble sikkert skremt, jeg skjønner det, men faktum forblir at den bet meg i låret (i kinnhøyde for en tre-fireåring) uten at jeg hadde gjort noe annet enn å jogge forbi på fortauet. Én gang er den første for alle hunder som biter, og jeg tenker stadig vekk på om den har bitt et barn en gang senere, og om jeg har noe av skylden fordi jeg ikke anmeldte.
Og jeg stopper å løpe hver gang jeg treffer en hund i marka. Litt plagsomt for pulsen, men heller det.
banana sa for siden:
Ja, det er ikke ofte vi møter noen som har med seg hund nå for tiden. Ingen av våre omgangsvenner har det, naboene holder heldigvis hundene i bånd, og den av mine "gamle venner" som har hund er fornærmet fordi jeg ikke lar henne ta hunden med inn når hun kommer så hun kommer ikke lenger. Men hun er typen som presenterer hunden før hun presenterer mannen og barnet, og synes at det er helt normalt å la hunden slikke på føttene til folk for å hilse. :rolleyes:
Candy Darling sa for siden:
Mine barn drilles også i at de aldri skal gå bort til hunder som er bundet, at de skal spørre først, og la hunden komme til dem. De vet også godt at ikke alle hunder liker fremmede barn.
Avatar sa for siden:
:knegg: Ja, det finnes noen av dem også.
Lykken sa for siden:
Jeg bor i et boligområde med mange barn og mange hunder, men er fint lite plaget av at unger hiver seg over hunden vår. Nå er ikke den liten, men det er nesten alltid voksne med hund selv som hilser. Unger spør alltid først og det er ikke så mange forespørsler.
Inagh sa for siden:
Jeg er forresten veldig glad at jeg, eller noen andre i husstanden a: ikke er redd hund og b: er altfor glad i hund og ønsker dem hjertelig velkommen til oss da vi først fikk besøk av den største Alaskan Malamuten jeg noensinne har sett - vi snakker ponny med pels - på hageterrassen en dag. Voven var på besøk hos rekkenaboen, kom seg løs, og ble forvirra på hvilken hage den skulle inn i da eier kalte på den. Ha ha, hunden havna hos oss, svære beistet. Hadde noen av oss vært redd hund da...
Og så oppdaget vi at de nye naboene sin hund har akkurat langt nok bånd til at den kunne smette inn gjennom en glipe mellom gjerde og hekk som skiller hagene våre, og komme seg helt inn i stua vår og plutselig en dag stå der med et digert hundesmil, flagrende ører og logrende hale: hei, naboene! (Stakkar naboen ble så flau da jeg fortalte hvor hunden hadde vært på besøk, og tettet prompte glipa. :humre: )
Jeg mener at som forelder, har jeg et ansvar for å lære min sønn hvordan han skal omgåes hunder, både de han kjenner godt, og fremmede hunder. (Og dyr generelt.) Farget av at også han er overvettes glad i hunder, er det blitt innprentet fra dag en at han aldri skal gå bort til en fremmed hund, uansett om den er i bånd eller løs. Han skal alltid vente på tillatelse fra eier før han får hilse på hunden. Sønnen min er og motorisk klossete, han har rykkete og stive bevegelser, så vi jobber mye med hvordan han skal holde hender og hvordan pelsen skal strykes om han får lov å hilse på hunden, for at hunden ikke skal bli redd av bevegelsene hans.
Så, når det kommer til dyrehold (spesielt hund) og unger, syns jeg ansvaret ligger på både hundeeier og foreldre - hundeeier skal overholde båndtvang og respektere at enkelte er både redd for- og misliker dyret deres, foreldre skal lære barn - og søren ta voksne generelt - at hunder (dyr) er levende vesner som og har krav på respekt.
Filifjonka sa for siden:
Jeg syns Maverick virker som en veldig bra hundeeier, og helt uten å ha sauer er jeg temmelig lei alle som ikke respekterer båndtvangen, ihvertfall ikke for sine "usedvanlig snille" hunder. Jeg er også lei av hundeeiere som syns det er en selvfølge at hunden skal få hilse, snuse folk i skrittet og hoppe opp med sølete poter.
Har ikke satt meg inn i den aktuelle saken her bortsett fra det som kommer fram i tråden, og gidder ikke heller siden det tydeligvis ikke er lett å få oversikt over hvilken historie som stemmer best med virkeligheten.
Avatar sa for siden:
Ja!
Guava sa for siden:
Ja man skal lære unger å omgås dyr med respekt, men spesialkunnskap om enkeltdyr (lese dyrets språk osv) kan man ikke forvente enten det er snakk om katter, hunder eller hengebuksvin. Der må hundeeiere ha listen lav med tanke på forventninger til andre.
Min eneste forventning til hundeeiere er at de holder dyret i bånd i avstand til meg og spør før de lar hunden hilse, samt plukker opp rubbel av bit av bæsj og kaster det i sin egen søppelkasse. De dyktige hundeeierne gjør dette. Alt for mange gjør ikke og burde ikke fått ha hund.
Filifjonka sa for siden:
Enig.
Avatar sa for siden:
Guava: det tror jeg svært få dyre(hunde)eiere forventer.
Og så syns jeg ikke det handler om å være en dyktig hundeeier. Det burde vært en selvfølge. Noe jeg vet det for noen ikke er!
Røverdatter sa for siden:
Det er alltid haugevis med bæsjeposer i vårt søppelspann og jeg må innrømme at jeg syns det er dødsekkelt. Selvsagt bedre at de ligger hos oss enn langs veien, men det er tydeligvis mange som syns at vårt spann ligger lagelig til for hundebæsjen sin. Det er sikkert minst 10 poser pr. henting oppi der og det er sånn at jeg snart blir litt sur tror jeg.
Jeg skjønner jo hvorfor. Våre søppelspann står uten særlig innsyn fra huset vårt og naboenes hus, så det er lett å slenge bæsjen oppi der uten at noen ser det.
Men, skal ikke klage altså. Bæsj i grøfta er mye, mye verre enn bæsj i søpla.
Avatar sa for siden:
Vi har klistremerke på vår. A'la "Her er bæsjeposer velkommen". Heller det enn i grøfta ja. Jeg blir ekstremt sur av å gå tur i hundebæsj og sier gladelig fra til de som "glemmer" plukke opp.
Simone sa for siden:
Det verste er jo dei som slenger fra seg bæsjeposane på fjellet! Det må jo vere langt bedre å la bæsjen ligge igjen i terrenget og forsvinne etterkvart enn å bevare den inni ein pose i årevis! Så dersom ein uansett ikkje har tenkt å ta med seg bæsjeposen heim må det vere bedre å droppe heile posen.
Guava sa for siden:
En og annen bæsjepose eller bleiepose er ok. Å få titalls poser bæsj eller andres bleier i søppelkassa er ikke ok og regelen bør være at hundefolk og babyforeldre tar med seg sånt hjem eller til en offentlig søppelkasse.
Men bevares.. Heller bæsj og bleier i søppelkassa enn hengende i trærne eller liggende på veien, men akkurat det burde vært et helt utelukket alternativ.
Avatar sa for siden:
Det finnes bioposer, de løser seg opp. Men man ser forskjell på de og vanlige poser. På fjellet brukte vi bioposer, som vi gjemte steder ingen ville tråkke uansett.
banana sa for siden:
Hvorfor i alle dager brukte dere pose da? For å kunne flytte bæsjen?
Avatar sa for siden:
Eh, fordi folk skulle slippe tråkke i det og få det under skoene?! Eller at lille Per på tre skulle snuble og lande i det? Rett og slett av hensyn til andre.
Guava sa for siden:
m.aftenbladet.no/meninger/kommentar/article3479870.ece#.U-S-yYkayc0
Bra kommentar synes jeg.
emm sa for siden:
Håper ikke jeg tråkker noen på tærne, men jeg synes det mildt sagt var underlig med markeringen av hundedrapet. 1000 mennesker, som tenner lys og gråter?!
Og jeg er utrolig glad i hunden vår, men det der ble jo bare merkelig.
Niobe sa for siden:
Ja, mildt sagt.
Røverdatter sa for siden:
Veldig merkelig, ja. Jeg skjønner ikke det opplegget der overhodet.
Niobe sa for siden:
Jeg har satt det opp på listen over ting jeg tror det er et sunnhetstegn at jeg ikke forstår.
Filifjonka sa for siden:
Litt sykt, rett og slett.
Neket sa for siden:
Jeg har aldri helt skjønt den motstanden mot hundeposer i egen søplekasse. Jeg har ikke hund selv, men hvem som helst kan få lov å kaste posene i min søplebøtte hvis det betyr mindre hundebæsj langs veien. :raus: Jeg roter ikke akkurat rundt i søplekassa, så det bryr meg lite om det er en hundepose eller fem der.
Jeg syns det er mer irriterende med alle hundene som tisser på hjørnet av oppkjørselsen om vinteren og farger den fine hvite snøen gul.
Syrin sa for siden:
Ja, den var tankevekkande.
Inagh sa for siden:
Minnesmarkering overfor hunder, er bare helt rart, i mine øyne. Ja, en er glad i dyret, men hallo... :skeptisk:
Og god kommenta, Guava!
banana sa for siden:
Nei altså, hvis dere gjemmer det unna og posen løser seg opp uansett, mener jeg. Det var et spørsmål av nysgjerrighet.
Røverdatter sa for siden:
Nei, jeg er ikke motstander altså. Jeg bare syns det er ekkelt når det er så mange. Og så er jeg redd for at de skal sprekke rett og slett. Tør ikke legge tunge poser oppå og sånn. Forhåpentligvis er hundeposer sterke.
Bamsemums sa for siden:
Plukker opp driten i en pose, tar en til pose rundt, putter i lommen/sekken. Kaster når man kommer hjem. Værre er det faktisk ikke.
Å bruke bioposer føler jeg ikke kan forsvares med mindre man graver ned posen. Og da er det mindre styr å ta den med hjem spørr du meg.
Det er jo folk som ferdes på utsiden av stier, løfter på ting, utforsker++.
Input sa for siden:
Fordi det er litt ekkelt med hundebæsj i stiene? Og da er det jo bedre å flytte den.
banana sa for siden:
Ja, jeg lurte på om det var bare en praktisk greie for å klare å flytte bæsjen, liksom.
Avatar sa for siden:
Jeg tror ikke helt jeg skjønner hva du spør om egentlig? Både posen OG bæsjen nedbrytes. Det er ikke sånn at posen løser seg opp og bæsjen likevel blir liggende igjen som en fersk bæsj. Du mener ikke du ville foretrukket en bæsj på stien fremfor en bæsj i biopose under en stor stein e.l., nei? :p
Avatar sa for siden:
For vår del har det skjedd to ganger på 5-6 år (langt oppå fjellet), så jeg lever i grunn fint med det. Jeg snakker ikke om vanlige skogsturer, som vi er på hver uke.
Einhyrningur sa for siden:
Av nysgjerrighet, hvor lang tid bruker en biopose på å løse seg opp?
Jeg var på ferie i Finnmark, der virket det som ingen brukte pose. Det var så mye hundeskit overalt at jeg var helt sjokkert. Ungene kunne nesten ikke leke ute. Her er det nesten ingenting, en og annen pose i grøften bare.
Avatar sa for siden:
Ca. 45 dager, sies det.
Teofelia sa for siden:
Hvis folk er på ukeslang fjelltur, så virker det ikke veldig praktisk å bære rundt på oppsamlet bæsj til man kommer hjem. Da må vel en biopose være et akseptabelt alternativ? Da er man formodentlig ikke i de mest befolkede områdene av verden heller.
Til dagdturer i marka må det kunne gå an å bære med seg bæsjen hjem på vanlig måte.
Niobe sa for siden:
Langs strandpromenaden i Alcudia henger det skilt som varsler 600 euro i bot for å ikke plukke opp etter hunden. Vi så mange hunder, fascinerende lite hundebæsj. :knegg: I motsetning til skogen her hjemme...
Bamsemums sa for siden:
Da blir det jo klart litt annerledes. Tenkte det ble brukt på dagsturer :)
Er da både pose og drit blitt til jord?
banana sa for siden:
Jeg bare lurer på om posen kun er en praktisk greie for å klare å flytte bæsjen, rett og slett. :knegg: Det var visst vanskelig å få fram hva jeg mente!
Avatar sa for siden:
Neida, bioposer har jo en mening. For å kun flytte på bæsjen kunne man jo brukt vanlig pose. Og jeg ser jo noen gjør det, slenger de i trær og sånt. :skremt:
Einhyrningur sa for siden:
I går så jeg faktisk noen som slengte en hundepose ned fra en bru og på veien under. Flaks at ingen fikk den i hodet! Heldigvis er det sjeldent man ser slikt her i hvertfall, jeg synes ikke det er så mange hundeposer som ligger slengt.
Bamsemums sa for siden:
Vi hadde noen som gikk tur med hestene sine i boligfeltet. Kan vel si att hundedriten ikke ble så synlig etter hesten gjor fra seg...
Endte med vi fylte en bærepose, gikk til hesteeieren og tømte det i innkjørselen. Jaggu blei det slutt på det:)
Avatar sa for siden:
Nei, ikke dagsturer i skog og mark.
Ja. Begge deler. En vanlig pose vil bruke 100 år.
Teofelia sa for siden:
Jeg lurer på hvor dum man må være for å først bøye seg ned og plukke opp en bæsj i en pose, knytte posen sammen og deretter legge igjen posen i naturen? Det er tross alt bedre å la bæsjen ligge i veikanten i utgangspunktet, der den før eller siden blir borte, enn å hermetisere den i en pose, slik at både bæsj og pose får evig liv i grøftekanten. Hvorfor?
Katta sa for siden:
Planlegger de at de skal ta den med etterpå eller har det blitt en slags demonstrasjon? Installasjon? Bæsjepose i tre?
rine sa for siden:
Har også lurt på det det mange ganger, Teofelia. :gruble:
Avatar sa for siden:
Jeg tror posen bare blir kastet og henger seg fast i en gren altså. :knegg:
Bamsemums sa for siden:
Sikkert kunst i noens øyne..
Maverick sa for siden:
Hestemøkka er helt annerledes enn hundemøkk. Hestene er veggiser, møkka blir stort sett spist opp av fugler og forsvinner raskt.
Inagh sa for siden:
Åh, det kunne jo blitt reine kunstverket - tenk deg hundebæsjeposer i alle regnbuens farger som henger og dingler i vinden fra trær og busker langs stien! Kan til og med lage noen selvlysende, fluoriserende, i knæsje neoenfarger - tenk så kult i høst-/vintermørket!" :hyper:
Åh, hvorfor ble jeg ikke kunstner?
Og hestemøkka blir spist opp av hunder også, forresten. Bikkja jeg hadde som ung, var desperat etter hestemøkk, gud bedre hvor jeg måtte hale i båndet for å holde henne unna. :gal:
(Forresten enda et godt argument for å overholde båndtvangen både her og der. Yuck!)
Bamsemums sa for siden:
På hjemplassen min ble posene hengt på grenene langs stien. Man kan stå på bunnen, å se posene langt oppover bakken.... vi snakker flere titals, om ikke hundre poser altså. horribelt.
Avatar sa for siden:
Jepp! Mine elsker det (men får ikke lov).
Bamsemums sa for siden:
Beklager. Da er det jo helt greit att hestene driter i innkjørselen vår :duh:
Maverick sa for siden:
Nåh, det var nå kun ment som en opplysning. Jeg skjønner godt at det ikke er kult å få hestemøkk i innkjørselen.
banana sa for siden:
Og den er langt lettere å skylle av skoene og lukter langt mindre.
Bamsemums sa for siden:
Virket bare som du mente det var greit, siden nedbrytningstiden var så kort.
Pøblis sa for siden:
Jeg er helt sjokkert over både hundeminnestunden som samlet 1000 (!!!) mennesker og kommentarene fra Stavanger Aftenblad. Hva er det med folk? :leppe:
Jeg har hund. Hun er alltid i bånd utenom vår egen hage og jeg plukker alltid, uten unntak opp etter henne. her vi bor, er det mange hunder, men lite møkk, så jeg tror folk plukker opp etter seg. >I marka, langs skiløypene, derimot... :sur:
Min hund er sånn liten søt bamseaktig sak med strikk i panneluggen (så hun skal se), så det er mange barn som synes hun er veldig søt og vil klappe. Jeg forteller alle barn som vil hilse på henne at de må sette seg på huk og la henne snuse, og at de aldri skal klappe ovenfra og ned. Jeg har aldri opplevd at barn har plaget henne, barna gjør som jeg sier når de skal hilse på henne.
Maverick sa for siden:
Ikke i innkjørselen, men hestemøkk generelt (selv om den kommer i store doser) er ikke i nærheten av et så stort problem som hundemøkk. Både fordi det er mye mindre av den, den er ikke ABSOLUTT OVER ALT, og den har en annen sammensetning som gjør den mer, eh, spiselig.
Så jeg synes ikke det er sammenlignbart.
Guava sa for siden:
Det skal godt gjøres å kaste en hundeposer slik at den knyter seg fast i ei grein. De gangene jeg har sett fenomenet er posene knytt fast og i likhet med de fleste her lurer jeg på hvorfor.
Tallulah sa for siden:
Jeg vet at mange legger fra seg posen når de skal gå en runde med intensjon om å ta den med seg på tilbaketuren, men mange glemmer det sikkert. Kanskje de er knytt fast i treet for å synes, slik at de skal huske det bedre? :vetikke:
skyfri sa for siden:
De er kunstnere, vettu. Tryllekunstnere!
Filifjonka sa for siden:
Mye glemsomme folk isåfall. Jeg gikk tur et sted, lurer på om ikke det var i Sandefjord, der det hang et helt usannsynlig antall hundeposer i busker og trær.
Avatar sa for siden:
Jeg vet ikke jeg. :vetikke: De jeg har sett ser det ut som er kastet og hengt seg fast.
Simone sa for siden:
Vi har ein sånn plass her og. Eg mistenker at det kan vere samme person som har ei fast rute han går kvar dag og henger opp ein ny pose kvar gang. Men eg veit ikkje. Godt mulig det er mange ulike personar som står bak.
Og så er det ein mur eg går forbi av og til. Der er det sikkert 30-40 posar innimellom steinane.
Floksa sa for siden:
Poser ja... Vi bor slik til at vi aldri har behov for pose. Men en helg hadde knøttehundene med på tur og da jeg luftet dem og den ene gjorde sitt nødvendige demret det for meg at jeg var i trøbbel.... Så jeg kom til bake fra luftetur med en sokk i minus :rofl:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.