Jepp. Er egentlig enig i mye av det Apple, Dixie og Avatar sier i denne diskusjonen, men som Apple sier over her så blir det kjedelig å diskutere på de premissene her. Dog forundrer det meg ikke at folk generelt føler de må mene noe om 50 Shades. Sex engasjerer. Og man trenger vel ikke lese bøkene, man kan jo bare lese kronikker, diskusjoner, skumlese noen sider, se det dårlige språket og så gjøre seg opp en mening?! Enkeltpenkelt :filer: :blinke:
Vanligvis her inne på FP så blir man jo dømt nedenom og hjem hvis man tar sånne snarveier.
Det spiller ingen rolle om hun nyter det på slutten, så lenge hun sier nei i begynnelsen. Det er en uting at seksuelle overgrep mot kvinner (eller menn for den del) godkjennes under dekke av at hun nyter det.
Hvis jeg må lese alle tre? fire?bøkene for å få delta i diskusjonen, så gidder jeg ikke det, altså. Og selvsagt skjønner jeg at det ikke handler om voldtekt, men om SM, og at den vakre "jomfruen" blir forført av den erfarne forretningsmannen, at det blir ekte kjærlighet til slutt, osv. Poenget er bare at jeg synes det er lite originalt og litt spekulativt, og føler meg rimelig sikker på at det ikke hadde kommet et Eureka-moment om jeg hadde fullført serien. I tillegg ser jeg jo hvem i omgangskretsen min som leser bøkene, og det er for det meste personer jeg ikke deler litteratursmak med.
Jeg har tatt avstand fra de bøkene ut fra hva de handler om. Det får man med seg uten å lese dem, og igrunnen helt uten å oppsøke informasjonen. Jeg føler meg ekstremt lite tiltalt av hele greia, av så mange grunner, og etter å ha lest et kort utdrag på nett så skjønner jeg at jeg ikke går glipp av noe sånn rent litteraturmessig heller.
For det første synes jeg det er merkelig at man må ha lest alle bøkene for å kunne delta i diskusjonen. Hvis man ikke orket mer enn enern fordi man synes budskapet er ille, har man da virkelig lov til å delta. Og hvis man ikke ser overgrep i bok en, synes jeg man er blind. :nemlig: Jeg er så freidig at jeg mener at mange ikke ser overgrep fordi msn er vant til historier der heltinner blir belønnet med evig kjærlighet når hun bare elsker lenge nok og høyt nok på tross av dritdårlig behandling. Jfr skjønnheten og udyret. Jfr twilight.
Jeg har lest bøkene, det var lettlest og underholdende tidtrøyte, men selvsagt ikke kvalitetslitteratur. I mitt hode handler det ikke om sex, men om relasjoner. Og jeg blir også utrolig overrasket over at mange snakker om voldtekt og manipulering. Det historien i boka handler om ser jeg på som veldig virkelighetsfjernt og ikke sammenlignbart med jente-underkaster-seg-manipulerende-psykopat. Forøvrig enig med Apple.
Men. Det kan da vel være mye man sier nei til, som man endrer mening om? Jeg leste det ikke som at hun sa nei, og han tvang seg på og gjennomførte alt hun ikke ville iallefall. Det er flere ting jeg i utganspunktet ikke tror jeg vil like/ha/gjøre - men som jeg ender opp med å gjøre likevel. Og like det.
Jeg er rimelig sikker på at hadde dette skjedd i et etablert BDSM miljø, så hadde mange av de andre Dominante kjeppjaget Grey og tatt Ana under sine vinger. :knegg:
Det KUNNE vært en bra historie. Det kunne det. Hvis bare de hadde husket "conseal". Ana har jo nada hun skulle ha sagt i starten og blir "lurt" inn i det. Og hvis jeg ikke husker feil, så blir safeword presentert som "sier du det, så er HELE forholdet SLUTT!". (Jeg kan blande med noen andre bøker). Men det er jo ikke sånn det skal være.
Litteraturmessig går du ikke glipp av noe. Det var grunnen til at jeg ikke leste serien ferdig. Men at noen mener boka handler om voldtekt og overgrep, uten å ha lest den (evt kun lest div kronikker og kommentarer), synes jeg er litt rart.
Å mene noe om temaet som blir diskutert her, ja. Men å si at det er sånn boka er, nei. Det er vel det som er greia med å lese, man får med seg helheten, og i dette tilfelle kompleksiteten rundt. kjærlighet, begjær, kulturforskjeller og relasjoner. Så er det klart vi tolker dette ulikt, men sånn er det jo med veldig mye.
Det er virkelig ikke sexen som gjør at jeg synes boka er møl. For de som hevder at det er sexen som er så himla kontroversiell og får oss kritikere til å slakte boken , gjør meg sur nok til å hevde at dere som synes den er så himla bra, er blindet av lidenskapen og sexen og ikke ser hvor dårlig hun blir behandlet.:nemlig:
Vel, nå har jeg jo lest da, og er fremdeles uenig med deg. Det er jo ikke slik at bare man leser dem så blir man overbevist om at dette er fint og flott og sunt og romantisk.
Jeg har ingen problemer med at bøker handler om sex. Jeg er derimot svært lite interessert i alt som har med håndjern, pisk og skjeve maktforhold å gjøre. Så når folk jeg antar ser på disse tingene på en lignende måte som meg, har lest og sier akkurat det jeg har sett for meg, så holder det i massevis.
Jeg synes bøkene er skitdårlige og har lest 2 og 1/3 bok. Det er absolutt ikke et sunt forhold jeg ville ønske for meg selv, men jeg kan ikke huske voldtekt. Må jeg lese starten igjen? Jeg husker at hun hadde frivillig sex med ham, men at hun ikke trodde at hun kom til å nyte avstraffelsene. Var den føste sexseansen den med kuler og klaps på bak?
Jeg skjønner det ikke. Jeg ser ingen her som hevder den er himla bra. Det er bare irriterende når folk som ikke har lest alt kommer med utsagn som gjør det vanskelig å diskutere. Jeg synes ikke boken er himla bra. Jeg synes bare det er kjedelig at det er lov å komme med påstander uten å ha lest alt når det er en Dårlig Bok, mens man aldri hadde godtatt det i en diskusjon rundt Høyverdig litteratur, fagartikler eller lignende.
Nei, jeg sluttet å lese etter bok en fordi jeg var helt sjokka over hvor dominerende og kontrollerende cg var og over at folk var så over seg om hvor sexy historien var. Kan jeg virkelig ikke diskutere utfra det?
Oki. Jeg synes bok en var dritdårlig. Jeg synes det er skremmende at folk ikke ser patologisk kontroll når de får det midt i fleisen. Hvis han blir kul og snill i bok 2 og 3 får du ha meg unnskyldt.
Ja, og det er litt frustrerende fordi jeg ser at diskusjonen er delt mellom de som har lest alt og de som ikke har det. Ikke om den er bra eller dårlig, men om hva som faktisk skjer.
Eh, ja. Tror du jeg har nilest boka denne ettermiddagen og endret menig fra det jeg skrev i stad? Jeg leste første bok for noen måneder siden. Dvs. jeg har ikke lest den veldig nøye, jeg har skummet meg gjennom fordi jeg syns det var så innmari kjedelig og dårlig.
Jeg kan si at jeg ikke husker veldig klare voldtekter, men at det er et usunt, manipulativt forhold basert på skjev maktfordeling og psykisk abuse står jeg for fremdeles.
Det er da flere steder i bøkene hun bønnfaller han om å ikke slå, f.eks.
Hvor han reagerer med trusler når hun ikke oppfører seg slik han ønsker (Det der med at hun ender i en transporteske på flyet neste gang hun nevner en kjekk mann til han, at han truer med å binde henne hvis hun fortsetter å nekte å ha sex med han, at han sier hun får en "gag" hvis hun ikke holder kjeft mens han har sex med henne - etter at han har truet seg til det når hun sa nei), der han tvinger seg med henne inn på hotellet og hun er full - og hun må spørre neste dag om han hadde sex med henne eller ikke for hun vet ikke om han har tatt seg til rette eller ikke, hun stoler ikke på ham.
Hun beskriver hvordan han skremmer henne, hvordan hun ikke skjønner seg på han og hans sinne-reaksjoner. Han spionerer på henne, og får andre folk til å følge etter henne. Han forhindrer henne i å ha kontakt med andre.
Han bruker styrke/autoritets-ubalansen dere imellom, og hennes uvitenhet om seksuelle greier, mot henne for å kontrollere henne og for å få henne til å oppføre seg etter hans ønsker. Seksuelt. (det står i klartekst i boka)
Og han slår henne. Etter at hun spesifikt har sagt ifra at det ikke er noe for henne og ikke noe hun tenner på.
At hun er forelsket i fyren allikevel er jo - jaja sånn er det, men det unnskylder overhodet ikke oppførselen hans. Og det gjør ikke den mentale og fysiske volden han bedriver "romantisk". At hun etter hvert finner mer selvtillit og de blir litt mer i likevekt styrkemessig sett er en positiv utvikling i boka. At hun finner styrke nok til å si "nei takk" til han likeså. At han da allikevel slår er ... uromantisk. Og det har fint lite med BDSM og seksuell lek å gjøre, hvertfall.
I could go on. Disse bøkene er ... jeg angrer litt på at jeg leste dem for de er så dårlig skrevet, og det de beskriver er så usunt. Men i det minste gjør det at jeg kan være med i diskusjonen som en som har lest alle tre bøkene.
Jeg likte den/dem ikke, det er dårlig skrevet og med et rimelig irriterende persongalleri.
Likevel, jeg kan jo skjønne at andre kan synes det er helt ok underholdning. Og selvfølgelig er ikke forholdet mellom hovedpersonene utpreget sunt, men man kan jo like lese boken likevel? Mener dere virkelig at litteratur skal være oppbyggelig? Føler dere for å lyse Wuthering Heights i bann også?
Det forundrer meg bare at folk ikke ser at han er en kontrollerende dust. Og at den tydeligvis blir sett på som det ypperste av romantikk, jfr premiere på valentinsdagen.
Nope, jeg mener ikke at all litteratur skal være oppbyggelig, mye kan rett og slett bare være helt grei tidtrøyte. Jeg leser jo f.eks. masse krim og slett ikke alt er av høy kvalitet.
Jeg har bare prøvd å forklare hvorfor jeg ikke gidder å lese ferdig 50-shades-serien, eller se filmen, og er uenig i at man må ha lest ferdig alle bøkene før man kan gjøre seg opp en mening om hvorvidt man liker dem eller ikke.
Samtidig husker jeg jo Knausgård-diskusjonen her inne, der jeg ble rimelig oppgitt over de som stemplet Knausgårds prosjekt som kynisk sosialpornografi (eller noe i den dur) og det helt uten å ha lest en eneste side. :skeptisk: Jeg mener at man må ha lest mer enn tre sider av Knausgård før man kan felle en dom over "Min kamp", men jeg mener også at det (å ha lest alt fra perm til perm før man gjør seg opp en mening) ikke nødvendigvis er tilfelle med all litteratur. Kanskje er det dette som skiller kvalitetslitteratur fra søppel? :vetikke:
Jeg blir irritert over at du sier at vi ikke ser hvordan han er. Jeg gir blaffen i boka. Jeg blir irritert over at man diskuterer en bok og så kommer en gjeng inn, noen som har lest ga 1/3 av historien og påstår at vi andre ikke har skjønt det, at vi tolker feil og ikke har forstå hva dere andre har forstått. DET er irriterende og under hva jeg forventet av FP.
Ellers enig med Cuya. Du, bla Pøbelsara argumenterer med at vi tar feil fordi han jo ikke er grei. Og hva så? Hvem sier han er grei? Og når lot man seg underholde av historier som bare er koselige? Det er vel mange her som hat latt seg fascinere av Walther White også uten å få pes for at "Jammen han er jo ikke snill!!"
Som sagt tidligere i tråden, du trenger ikke å lese alt for å si om du liker den eller ikke, rine. Men for å uttale seg om hvordan historien og personene er og hva som skjer og hvorfor er det en klar fordel.
Nei, jeg syns ikke alt må være sunt og oppbyggelig, men jeg liker at den som skriver det i det minste vet at det som beskrives er usunt og tar noen reflekterte valgt i forhold til det. I første boka er jo hele settingen at man egentlig skal synes at det hele er sexy og romantisk og han må jo elske henne selv om han ikke sier det.
Jeg kritiserer utfra at det blir markedsført som romantisk og sexy. Jeg synes det er manipulerende og slemt. Jeg mener ikke at alle hovedpersoner skal være snille. Jeg reagerer på at dette blir fremstilt som romantisk og sexy når det handler om vold og kontroll, og at folksomt reagerer på akkurat det, blir beskyldt for å være pripne.
Jeg synes det er alt for mye bagatelliseribg av vold og kontroll og manipulasjon i samfunnet, og synes denne historien er et ypperlig (eller ikke) eksempel på hvordan slik oppførsel glorifiseres og bagatelliserer i vårt samfunn. Nok en historie om slemmingen som må elskes snill og hvordan kjæresten må fortjene å bli behandlet bra. Jeg er opptatt av at vi skal slutte å akseptere og bagatellisere slik. Jeg synes det er viktig å si noe om at dette ikke er greit. So Shoot me.
Men tror du ikke at du undervurderer folk som liker boka dersom du antar at de ikke ser at han er kontrollerende og tror at de egentlig vil leve i et sånt forhold? Min ultimate favorittroman er Kristin Lavransdatter (ung og uskyldig, forført av slabbedask som setter sine behov først), men jeg ønsker da vitterlig ikke leve som Kristin og Erland fordi.
Men siden noen dro inn Walter White som et eksempel på en hovedperson som heller ikke går av veien for å både manipulere og ty til vold når det behøves...( :humre: ) Jeg synes persongalleriet/personutviklingen og handlingen i BB er av et helt annet kaliber enn i 50 shades, faktisk så forskjellig at det virker meningsløst, og utrolig vanskelig, å sammenligne dem. :gruble:
Cyahoga; Det er da virkelig ingen som har beskyldt de som liker boka (50...) for å ønske å leve som hovedpersonene? :undrer:
Jeg tar engasjert meg i denne debatten nettopp fordi det er så mange av de som skriver her at har lest boka og likt dn, ikke synes at han er voldelig og manipulerende, ig det synes jeg er veldig rart at man ikke ser.
Problemet med denne er jo at det er en bokserie som beskriver vold og seksuelle overgrep, presentert som noe sexy. Det ble laget en undertøyserie for kvinner basert på en bok som omhandler vold og seksuelle overgrep. Beklager, men jeg synes det er galskap og et symptom på at noe er fullstendig på viddene i hele samfunnet vårt. Jeg blir lei meg og sint og opprørt av det.
Og jeg dro opp WW fordi det ble argumentert med at det forkastelige i å like en bok som handlet om noe så destruktivt. Jeg dro ikke inn kvalitet i dette.
Mitt argument var ikke at det er forkastelig å like bøker som er destruktive. Å hevde noe slik er virkelig å lese meg med vrangbriller og ganske hersketeknikkete. Jeg har lest en bok før.. Jeg tror ikke at hovedpersonene må være snille for at det skal være god litteratur(tm). :snill:
Jeg hevder at det å markedsføre dette som et romantisk forhold, er ganske ille. Og det er forøvrig flere her inne som liker bøkene og som sier at de skal se filmen som hevder at de ikke ser hverken vold eller manipulasjon i bøkene, så jeg diskuterer utfra det, ikke bare med deg, Apple
Jeg blir nødt til å hive meg med. Jeg har lest bøkene, alle tre faktisk. Og jeg mener at kronikken er veldig god og at pøbelsara og Input beskriver det veldig godt. Det er ikke romantikk. Det er en gjentakelse av den gamle historien om at kvinner skal ofre seg for en annens behov. Og tro på at de kan elske ham snill.
Bøkene romantiserer en overgriper som burde fått psykologisk hjelp for lenge siden. Og nei, jeg skal ikke se filmen. Jeg har heldigvis ikke kjøpt bøkene, og skal prøve å unngå å gi den damen noen penger som helst .
Jeg tror absolutt at det finnes kvinner som liker med BDSM. Men det er ikke her det er snakk om her. Her er det snakk om at hun lures og manipuleres inn i et overgrepsforhold.
Jeg tenker på det seksuelle, seksuell underkastelse. Det er forøvrig ikke noe som kun er forbeholdt kvinner. Det kan jo like gjerne være mannen som underkaster seg.
Selvfølgelig finnes det mange, både kvinner og menn, som ønsker seg seksuell underkastelse. Men da frivillig, med en partner som stopper når man sier stopp. Det er ikke det som beskrives i bøkene i det hele tatt.
Jeg kjenner at denne diskusjonen får meg til å lure på om jeg i det hele tatt har skjønt i historien i bøkene, jeg burde nok ha lest med andre briller.
Det var lettleste bøker, spesielt første gikk raskt. Typ 2 dager eller noe sånt, 2. og 3. boken gikk derimot litt saktere og jeg tok meg selv i å hoppe over sider.
Så nei, absolutt ikke den beste bokserien jeg har lest.
Men tror jeg skal se filmen.
Jeg synes egentlig det er vanskelig å drøfte, for man kan fort havne i fella og bevege seg inn på det personlige.
Men det jeg tror forfatteren har klart er å bygge en historie rundt ulike typer fantasier, ting som vekker nysgjerrighet, og ja et urealistisk scenarie. Det er ingen fasitt på noe. Men det spiller på både begjær, å bli ønsket, spenning mellom to personer, og mye annet. Det gjøres ekstremt, men det er fortsatt bare et eventyr. På samme måter som man kan lese eller se annet innhold av ulik karakter. Noe kan appellere som inntrykk, uten at det samsvarer med virkeligheten, og de kjerringene (ink. meg) som har lest dette er da vel fullstendig klar over dette.
På samme måte som jeg frydet meg så til de grader i Kill Bill 2. Burde vi da drøfte hvilke signaler hovedpersonen sendte ut som mor og rollemodell? Traumen datteren ble påført ved at mor drepte far? Nei noen ganger er det bare eventyr.
Men problemet er at det er ikke et eventyr. Det er en romantisering av det overgrepsmarerittet mange kvinner lever i. Og om vi forteller oss selv at det er et vakkert og spennende eventyr så gjør vi det vanskeligere å bryte ut av dnne typen forhold.
Jeg beklager, men en mann som ikke godtar at nei betyr nei er en overgriper. Så enkelt er det.
Kanskje det er "bare" et eventyr. Men CG oppfører seg som en dust av en kontrollerende fyr HELE tiden. Det er ikke kinkysexen jeg reagerer på. Det er alt som oppsummeres i den bloggen jeg linket til over her. Han er en ufølsom manipulator. Som vekker henne seksuelt, men likefullt manipulerer og kontrollerer henne hinsides alt som har med likeverdige forhold å gjøre. Jeg grøsser av gjenkjennelse allerede første kapittel av boka. Og jeg synes det utrolig skremmende at han blir sett på som en romantisk helt. Ikke fordi jeg er en snerpe som ikke tåler å lese om kinky sex. Men fordi jeg kjente igjen all den uføksomme manipulasjonen og kontrollen og synes det er ILLE at noen kan synes det er romantisk. :iiik:
Enig med Blå. Jeg synes det er greit at man skriver bøker om denne typen overgrepsforhold, og gjerne lager filmer også, men problemet er at overgriperen blir sett på som helt og plottet som romantisk. Som kontrast kan jeg komme på American Psycho, der hovedpersonen ikke romantiseres, men heller blottstilles i all sin gru. En bra ting at debatten har kommet opp, så folk kanskje tar en runde med holdningene sine til psykisk mishandling.
Men det er jo ikke et urealistisk scenario. Det er jo gjenkjennelig for enhver kvinne ( og sikkert mann) som har vært utsatt for psykisk og fysisk mishandling og kontroll. Og ( jeg gjentar til det kjedsommelige) Christian grey fremstilles som den romantiske helten. Han er ikke det!
Det er hva jeg har i mot bøkene (og jeg har lest alle tre), markedsføringen og hele hypen rundt 50 Shades - forholdet mellom Christian og Ana blir framstilt som romantisk og spennende. Det er alt annet enn romantisk og spennende - det er preget av manipulasjon, samt fysisk og psykisk mishandling, pakket inn i ei rosa sky av lettlest husmorporno.
Visst finnes det både kvinner og menn som har et godt og sunt seksualliv med utgangspunkt i BDSM. Hva forskjellen på et slikt forhold, og hva som beskrives i bøkene, er at et godt forhold, hvor partene tenner på BDSM, er gjenbyrdig likeverdig og samtykkende.
Det er ikke noe som helst romantisk, i mine øyne, over et manipulerende, kontrollerende, maktmisbrukende forhold.
Jeg har ikke lest eller sett noe annet enn bøkene, så jeg vet ikke hvordan det framstilles av andre, men romantisk helt? Det synes jeg er merkelig å kalle ham. Synes verken historien er romantisk eller sexy eller at han er en helt, altså. Ikke synes jeg de har et sunt eller normalt forhold heller. Trodde ingen syntes det. Men jeg kan vel la meg underholde av bøkene likevel? Hvem er det som framstiller bøkene på denne måten?
Jeg går ut fra at mange synes han er en romantisk helt ig at dette er en dirrende het kjærlighetshistorie: 1) undertøyskolleksjonen til kappahl i fjor 2) premiere på valentinsdagen 3) diskusjoner i SoMe.
Jeg vet om mange som synes bøkene er heite og at det er greit, det er jo sex og hvorfor i heite hule er vi så himla pripne at vi ikkebare kan ta det for lettbent underholdning og lettbent husmorporno og slutte å være så himla politisk korrekt/sutrefeminister liksom?
Grey er ikke romantisk, men plaget, ustabil, vanskelig og uforutsigbar. Ting er jo ikke normalt, men historien hadde driv. Jeg ville finne ut både hva som lå bak, og hvordan det gikk.
Jeg leste fifty shades ganske tidlig. Og jeg ble helt sjokkskadet av valgene Ana gjorde og var helt sånn: neiii! Ikke gjør det! hele veien. Og jeg ble oppriktig sjokkert når folk syntes det var pirrende og sexy og spennende.
Nå har jeg lest tråden litt mer nøye. Jeg rakk jo ikke å komme til tampongscenen engang før jeg leverte tilbake boken. :skuffet:
:gal:
Jeg er ikke så veldig politisk korrekt alltid, men jeg må si meg veldig enig i de siste innleggene til pøbelsara her.
Nei det har du ikke, og beklager hvis det ser ut som om jeg mener at du har romantisert. :sorry:
Jeg bare kommenterte generelt. Og min FB har flommer over av artikler og kommentarer og det ser ut som om det er konsensus om at vi som er kritiske er sure og frigide sutrefeminister. :(
