Teflona sa for siden:
Lurer jeg også på.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Teflona sa for siden:
Lurer jeg også på.
Simone sa for siden:
Eg er veldig opptatt av likestilling og har heldigvis ein mann som også er det. Dermed har deling av ansvar for barn og anna ansvar i heimen fordelt seg likt omtrent av seg sjølv. I jobbsamanheng føler eg meg også likestilt. Eg har derfor aldri følt behovet for å kjempe for likestilling og anser meg ikkje som aktiv feminist.
Eg har ei kvinnelig kollega som kallar seg feminist, og ho er på ein heilt anna planet enn meg. Kvar gang eg nevner ein eller anna episode der ein mann har hovudrolla og kanskje ikkje har oppført seg optimalt er kommentaren alltid "Det er fordi han er mann. Menn forstår ikkje sånt". Ho meiner også at lesbiske par er bedre skikka som foreldre enn heterofile par. Ho hatar ikkje menn, men dei er heilt klart mindre skikka til det meste enn kvinner. Eg er sjølvsagt klar over at ho og andre av samme ulla som dette ikkje er representative for feministar generelt, men sidan denne subgruppa av feministar ofte er veldig opptatt av å poengtere at dei er feministar fører det nok til at eg vegrar meg for å kalle meg feminist.
Pøblis sa for siden:
Jeg takker for fantastisk engasjement og opplysende svar og veldig bra diskusjon i denne tråden. :blomster:
Den aller viktigste grunnen til at jeg kaller meg feminist, er all den stygge hesketrknikkingen feministbegrepet møtes med. Jeg synes latterliggjøringen og kategoriseringen feminisme- og feministbegrepet bli møtt med, er helt ille. Jfr Bjarne Håkon Hansen og Lisa Marklunds, jfr bildet av den sinna, mannehatende stygge dama som ikke får seg noen mann og derfor velger aggressiv kvinnekamp med mål om å kastrere alle menn istedet for.
Jeg har møtt noen veldig skremmende utrykk for kvinnehat, og jeg er dypt bekymret for hvor snevre roller kvinner og jenter fortsatt har. Og gutter. Gud forby at de skulle finne på noe som er jentene.
Jeg mener det ermye mer kvinnehat enn mange ser, her i landet. Og skremmende ille i store deler av verden.
Jeg nekter å bli påstemplet sur og støgg-stempel nør jeg ber om noe som burde være helt selvfølgelig.
Katta sa for siden:
Ikke noe annet enn at det er et begrep som har blitt bruk om og av mennesker som velger å være ganske synlige i sitt uttrykk, og at det er endel ideologi og paroler som har fulgt med begrepet? Det er virkelig helt greit å identifisere seg både med begrepet og historien eller en av delene, men å være tilhenger av likebehandling av kjønnene innebærer ikke nødvendigvis at man har noe spesielt bevisst forhold til noe mer enn akkurat at man er for likebehandling.
Milfrid sa for siden:
Kan jeg være copycat og si det samme?
Simone sa for siden:
Veldig einig med Katta. Eg vil gjerne fortsette å vere opptatt av likestilling utan at eg skal vere nødt til å definere meg som feminist.
Minerva sa for siden:
Jeg har også en sånn kollega. For meg har det ingenting med feminisme å gjøre, det har med bitterhet, respektløshet og mannsforakt å gjøre. Jeg himler med øya og setter henne på plass, sammen med de to mannlige kollegaene jeg har.
Tallulah sa for siden:
Jeg skjønner ikke hva du mener tror jeg. Du sier at feminisme historisk sett er noe annet enn å ønske likebehandling? Hva er dette andre? Hva mener du med "synlige i sitt utrykk, endel ideologi og paroler"? Det er nesten så jeg får inntrykk av at du mener det du sa i stad, jeg trodde du bare skrev det som et eksempel på en fordom om feminister.
Guava sa for siden:
Man kan være opptatt av likestilling uten å være feminist, men jeg mener at feminismen har vært helt nødvendig i kampen for likestilling, nettopp med det ideologiske fokuset som feministisk bevegelse har stått for.
Det har vært en frigjøringskamp med mange like elementer fra andre former for frigjøringskamp. Blant en del på ytterste høyreside benektes mye av det kampen har stått på og da kan man være så opptatt av likestilling man bare vil. Man hadde ikke kommet hit vi er uten ideologisk feminisme og jeg er bekymret for tida som kommer med tanken på viljen til å kjempe mot undertrykkende strukturer.
Teflona sa for siden:
Kollegaen din, Simone, bruker feminismebegrepet for å rettferdiggjøre et mannshat, spør du meg.
Katta sa for siden:
Er du uenig i at feminisme har en historie som innebærer relativt militant virksomhet? Med god grunn og som vi skal være takknemlige for. Jeg greier åpenbart ikke formulere meg forståelig idag, jeg gjør et nytt forsøk: ta slagord og paroler for 8. mars-tog som eksempel. Du må bruke en veldig vid definisjon av likestilling for å få alt det til å passe inn. Jeg mener ikke det er galt heller selv om jeg ikke er enig i alt, men "være for likestilling" er slik jeg oppfatter det en mengde som omfattes av mengden "være feminist", men sistnevnte innebærer noe mer.
Den dagen det blir vanlig å sette likhetstrekk mellom å være tilhenger av full likestilling (begge veier) og å være feminist kan jeg nok også finne på å bruke det ordet om meg selv.
Pøblis sa for siden:
Ikke sant, Guava? :nemlig: glemte å sitere.
Jeg ville uten å ha nølt et sekund, kunnet gått i tog i dag under parolen Nei till vold mot kvinner. Kvinner blir fortsatt i likestillingsverdensmesterlandet Norge, drept av sine kjærester, ektemenn og ekser. Likestilte norske kvinner. Vi er ikke i mål.
Jeg føler heller ikke st jeg må være enig i alle parolene i toget for å delta, ei heller at jeg må vøre enig med alle som kaller seg feminister om alt for å kalle meg feminist selv.
Og Simone; kollegaen din er jo bare en teit kvinnehater. :ja:
Guava sa for siden:
Ang paroler og 8 mars så sliter jeg også med det selv om jeg er feminist på min hals. Selv om det finnes paroler jeg lett kunne stille meg bak i toget så ville jeg for eksempel hatt problemer med å delta i toget i Oslo i år når paraplyparolen var slik den var.
rine sa for siden:
Men tar du det som en selvfølge at alle kvinner behandles ut fra sine kvalifikasjoner, det er vel det det handler om?
Pøblis sa for siden:
les dette: vampus.blogspot.no/2015/03/kukk-og-bobler.html?m=1
Når unge gutter i Norge synes at det er en god ide å sette et slik navn på et arrangement, tenker jeg at vi trenger ørlitegrann feminisme til før vi er helt kurert her i landet også.
apan sa for siden:
Jeg er enig med dette, og kaller meg ikke feminist.
Pøblis sa for siden:
Jeg synes det er utrolig trist at bildet av den stygge sinnafeministen som hater menn, er blitt ensbetydende med feminismebegrepet for mange. :leppe:
Jeg er jammen ikke sikker på om hun finnes engang. Men utmalingen av bildet av henne har jo vært usedvanlig vellykket i forhold til å frata begrepet både innhold og seriøsitet, så det har jo vært og er jo fortsatt en vellykket hersketeknikk.
Caitlin Moran sier det:
rine sa for siden:
Når er det egentlig man skal "kalle seg feminist", da? Det er jo ikke slik at det står "lærer og feminist" på FB-profilen min, eller at jeg skriver det på CV-en når jeg søker jobb. Jeg sier "selvsagt er jeg feminist, går det an å ikke være det?" når noen spør, det er ikke verre enn det. Elevene mine har spurt meg flere ganger (lurer på hvorfor :knegg:) og da benytter jeg sjansen til å si litt rundt hva jeg mener feminisme er og hvorfor jeg synes det er rart å ikke være det i 2015. Forhåpentligvis sitter ikke de på FP om noen år og skriver at "jeg er for likestilling, men vil ikke kalle meg feminist." :gal:
apan sa for siden:
Bare trådtittelen "Bytter feminister etternavn?" og en del av innleggene i den tråden forklarer hvorfor jeg ikke kaller meg feminist. Jeg liker ikke denne hemningsløse koblingen til kjønn i enhver anledning og mener den motvirker likestillingen.
Og ja, jeg har byttet etternavn.
Pøblis sa for siden:
Bittelitt hårsår, Apan? :knegg:
Helt ærlig så synes jeg det er skikkelig historieløst å ikke ville forbindes med feminisme. Det er 101 år siden kvinner ikke fikk stemme. Kvinner har vært nødt for å slåss for å kunne bestemme over seg selv, sin egen kropp, for å få lov til å eie noe, for muligheten til å ta utdanning, for trygg barnepass - og så tar folk avstand? :dåne:
Fullstendig historieløst. Virkelig.
apan sa for siden:
Eh nei :knegg: . Jeg er bare lei av koblingen mot kjønn i alle mulige saker som jeg mener er irrelevante, og da er det stort sett alltid uttalte feminister som går i bresjen for det.
Candy Darling sa for siden:
På hvilken måte endrer merkelappen jeg setter på meg selv situasjonen for andre kvinner?
Jeg tror man er temmelig nærsynt hvis man ikke ser at det er en ganske sterk politisk kobling til ordet feminist. Jeg deler ikke oppfatningen av at feminister er ufeminine og mannshatende. For meg er feministstereotypen akkurat den som kommer frem her; en aktivist som går i gatene eller protesterer fra sofaen og på FB, som raljerer over Siv og Erna og mener at sosialistene eier kvinnekampen. Eller, i hvert fall at man ikke kan være for likestilling og mot f.eks. kjønnskvotering, pappakvote og en rekke andre kampsaker som for meg er mer politisk enn ekvilistisk.
For meg er det like fremmed å kalle meg feminst som å kalle meg sosialist, selv om jeg mener at jeg i alt jeg sier, tenker og gjør fremmer likeverd mellom folk - det være seg kjønn, legning, økonomi og etnisitet.
noen sa for siden:
Kan du gi noen eksempler på hemningsløse koblinger til kjønn?
Når det gjelder etternavnsdiskusjonen, er jo den historiske årsaken til at så mange kvinner i dag skifter etternavn når de gifter seg (i forhold til menn) at man for noen år tilbake ikke hadde noe valg. Å ikke i det hele tatt se dette i en likestillingssammenheng, blir jo historieløst og naivt, synes jeg. Det betyr ikke at jeg går i fakkeltog for at kvinner ikke skal ta mannens etternavn når de gifter seg. Det som er viktig for meg er å bevisstgjøre folk på hvorfor de gjør og sier visse ting som gir ulike rammer for hvordan jenter/kvinner og gutter/menn kan leve livet sitt. Som mor til to jenter synes jeg at dette dukker opp nesten daglig. I barnehagen behandlet de jenter og gutter ulikt. På SFO er det også sånn. I sport som Java viste, er det heller ikke like vilkår for kvinner og menn. (Et annet eksempel som ikke er nevnt i artikkelen hun lenket til er at fram til 2012 måtte kvinnelige sandvolleyballspillere spille i bikini. Draktreglene var sånn - for tre år siden.)
noen sa for siden:
Hvis man baserer seg på forskning, er det jo vanskelig å være mot pappakvote og kvotering hvis man er for likestilling. Det er jo ingen tvil om at dette har vært og er viktig.
Røverdatter sa for siden:
Veldig enig. :nemlig:
Jeg har drevet mye slektsforskning det siste året og blant annet lest gjennom en haug med farskapssaker fra rundt 1920 og lest om giftermål, barnedød og familietragedier til øyet ble stort og vått. Det er virkelig ingen tvil om at vi som er kvinner i dag surfer på de fantastiske pionerene innen feminismen sitt arbeid. De som arbeidet frem stemmerett, barnelover og som jobbet intenst for avholdssaken siden alkohol var en stor medvirkende årsak til fattigdom og elendighet. Familiekontorene og helsestasjonene er eksempler på institusjoner som ble innført av modige kvinner og som snudde opp-ned på hele det rådende familiesynet. Jeg har ingen andre følelser enn ydmykhet for den jobben de feministene gjorde og den betydningen de har hatt for det livet jeg er så priviligert at jeg får leve i dag.
mkj sa for siden:
Sånn ville jeg også ha sagt det om ikke Candy sa det først.
Tallulah sa for siden:
Nå er det en bønsj med både høyrekvinner og venstrekvinner som kaller seg feminister så jeg skjønner inne helt hvorfor det skal være vanskelig å være feminist utenfor SV, liksom.
Røverdatter sa for siden:
Jeg er litt overrasket over denne tråden. Jeg har alltid tenkt at de som tar avstand fra feminismen er i min foreldregenerasjon. De som var ungdommer på 70-tallet og syns at 70-talls feministene tok litt vel av i militære metoder og rent mannshat. Jeg har nesten tatt som en selvfølge at de fleste i min generasjon er feminister i egenskap av å være for likestilling.
Fløyel sa for siden:
Hvilket navn har man på menn som er for likestilling? Ordet feminist forbinder jeg faktisk med hun-kjønn, er det feil?
apan sa for siden:
Jeg synes blant annet både etternavn-diskusjon og diskusjon rundt Frostproduktserien virker panisk og krampeaktig.
apan sa for siden:
Men det er vel her folk føler forskjellig. Jeg (og flere med meg i tråden ser jeg) er (selvsagt) for likestilling, men identifiserer oss likevel ikke med feministbegrepet, jeg synes ikke den koblingen er opplagt. Det betyr ikke man tar avstand fra feminismen av den grunn vil jeg si.
noen sa for siden:
Så du synes det er uproblematisk at det annonseres så forskjellig mot jenter og gutter?
-ea- sa for siden:
Fullstendig enig med Pøbelsara. Og fortsatt i full forundring over denne tråden. 2015, altså.
apan sa for siden:
Ja, jeg har ikke så store problemer med det. De kunne gjerne droppet det, men det er ikke viktig for meg. Tror det går greit.
-ea- sa for siden:
Feminist. Også en mann kan være feminist. Som min mannlige fb-venn som la ut de grunnene til å være feminist i går, sa:
Røverdatter sa for siden:
Ja, jeg skjønner at det går på følelser. Jeg har ikke så mange følelser rundt selve begrepet, så det er sikkert derfor jeg er overrasket. Feminisme for meg er å være for likestilling. Hva som blir gjort eller sagt i feminismens navn syns jeg ikke har noe med grunnideen å gjøre.
Polyanna sa for siden:
Kanskje, men ikke nødvendigvis RIKTIG for det. Å forby amming utover 4 måneder eller å få mer enn to barn ville også hatt en enorm betydning for likestilling, uten at det ville vært riktig for det. Og jeg tror den greia der, med at det finnes noen veldig, veldig vokale feminister som så beinhardt mener at de har fasiten for hva feminisme er og skal være (ja, det var sånn jeg oppfattet deg nå), gjør at enkelte vegrer seg for å putte seg selv i den båsen.
Jeg kaller meg selv feminist jeg, altså, men da er det rett og slett i trass mot for eksempel deg og det sitatet der, og mot årets 8. marshovedparole og alt i den gata.
Polyanna sa for siden:
Og noen dro analogien til "anti-rasist" her, som noe "alle jo må være". Og nei, jeg ville ikke kalt meg selv anti-rasist. Jeg er ikke-rasist, jeg er ikke rasist, jeg er mot rasisme, jeg er for likeverdig behandling på tvers av kjønn, kultur, etnisitet, farge, jeg er mot diskriminering. Men ordet "anti-rasist" har for meg blitt kuppet av en gjeng med voldelige tullinger som kaster egg og stein på folk de er uenige med.
noen sa for siden:
Jeg tror dette er en av mange ting som er med og påvirker hvordan jenter og gutter har det og hvilke rammer de får for å utvikle seg. Å ikke skulle diskutere det eller være bevisst på det, er veldig uklokt i likestillingssammenheng, mener jeg.
Når du kaller det panisk og krampaktig, mener jeg det blir lite troverdig at du sier du er for likestilling. At du ikke er engasjert i det er jo greit, men å disse andre som belyser slike spørsmål, er rart.
Avatar sa for siden:
:nemlig:
Candy Darling sa for siden:
Nettopp, og det kan være forskjellige verdier som kommer i konflikt med hverandre - f.eks. kvinnekamp mot grunnleggende liberalisme.
noen sa for siden:
Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener, og jeg opplever det du skriver om hvordan du oppfatter meg som ganske urettferdig. Fedrekvote er en ordning som staten tilbyr småbarnsforeldre. Om man velger å bruke det, er opp til den enkelte familie. Forskning viser at fedrekvote har bidratt til større likestilling mellom menn og kvinner. Og dette er i sin tur bra for barna. (Det betyr ikke at det gir større likestilling i ALLE familier som benytter seg av fedrekvoten eller at ALLE barn får det bedre, men jeg går ut fra at FP er såpass opplyst på hva forskning dreier seg om at det egentlig ikke er nødvendig å skrive.)
apan sa for siden:
Jeg er helt enig med deg i at om feminisme var å være for likestilling, ville jeg (og flere med meg) kalt seg feminist. Så her føler nok folk forskjellig ja.
Ja vel. Ja, det mener altså ikke jeg.
mkj sa for siden:
Men altså, og ikke ville kalle seg selv feminist og det å ta avstand fra feminismen er to helt forskjellige ting.
For eksempel. Jeg har en (kvinnelig) FB-bekjent som benytter hver 8. mars til å ta høylytt avstand fra alt som kvinnedagen står for.
Selv har jeg på mange måter et ikke-forhold til denne dagen. Det er ikke en dag det for meg er naturlig å markere. MEN jeg ser i alle fall ingen grunn til høylytt å proklamere det. Jeg anerkjenner den jobben våre formødre har gjort og som har lagt grunnlaget for at jeg i dag kan leve slik jeg selv ønsker og ikke slik samfunnet forteller meg at jeg skal.
Jeg håper dere ser forskjellen her.
apan sa for siden:
Dette er jeg veldig enig i, og jeg tenkte det samme, men mye mer rotete. Fint sagt, mkj.
Polyanna sa for siden:
Og jeg vet selvsagt at forskningen sier at fedrekvote virker for likestilling, eller det virker i hvert fall raskere enn en mer frivillig ordning ville gjort. Det betyr ikke at jeg mener at det er en riktig ting å gjøre, selv om jeg er feminist. Man kan mene det er feil bruk av ressurser, man kan mene at selv om det er et målrettet tiltak man kan velge å bruke eller ikke, så vil det at de fleste tar det ut påvirke for eksempel tilbud av barnehageplasser og samfunnets normer til hvor tidlig det er ok å begynne i barnehage, slik at det ikke er et tilbud det er praktisk eller sosialt ok å si nei til. Man kan mene at det er ok at frivillighet gjør at det tar lengre tid før man har likestilling når det gjelder barneomsorg. Fordi frivillighet også er en verdi.
Jeg leser deg ikke annet enn som det du skriver, og det er at du er temmelig bastant på hva man skal mene om man er feminist. Og at jeg godt forstår at folk definerer seg bort fra det. Selv om de er for likestilling.
Polyanna sa for siden:
Jeg kan være kortere: Det at noe virker trenger ikke bety at det er bra eller riktig.
mkj sa for siden:
Det er nettopp dette. Det er en del ting man "skal" mene om man er feminist. Og jeg mener ikke alle disse tingene. Dette er bare ett av eksemplene.
apan sa for siden:
Enig.
:nemlig:
For meg er det for eksempel uaktuelt å gå i 8.mars-tog og da tror jeg mange vil mene at jeg ikke kan være feminist.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg har ikke alltid mulighet til å gå i tog, det er ikke DET som avgjør om jeg er feminist. :klaskepanne:
ingling sa for siden:
En trenger definitivt ikke gå i 8. marstog for å være feminist. Feminisme handler jo vel så mye om de små tingene i hverdagen, en trenger definitivt ikke være aktivist for å være feminist. Jeg har vært begge deler i mange år, nå er jeg ikke politisk aktiv, men jeg er da for pokker feminist uansett, selv om "aktivismen" min begrenser seg til å reposte interessante artikler på nett, diskutere med kollegaer eller protestere når datteren min sier at noe er gutteleker og jenteleker eller at gutter ikke kan gå med kjole. Alt sånt har jo noe å si, og for meg er det helt merkelig at feministbegrepet skal kobles til så mange forstokkede oppfatninger som de som kommer frem her. Forøvrig er mange menn i min omgangskrets erklærte feminister, så det er ikke forbeholdt kvinner, nei. Min var var for eksempel uttalt feminist. Gikk han i 8. marstog? Nei, men han gjorde en fantastisk innsats i å oppdra tre døtre med tro på seg selv og sin egen selvstendighet. Jeg går i 8. marstog noen ganger, andre ganger får jeg det ikke til, men jeg er like god feminist uansett. :nemlig:
Candy Darling sa for siden:
Også mener jeg mye om Siv og Erna, men som kvinner er de av mine aller største forbilder - de står så støtt i sine roller i kraft av sine personer, ikke som kvinner spesielt. De har lykkes i et mannsdominert miljø med en (tilsynelatende) selvfølge på sine kvalifikasjoner, helt uten kvotering eller kampvotering.
Jeg tror den mest provoserende setningen jeg vet om er "det finnes en egen plass i helvete for kvinner som ikke støtter hverandre". Som om jeg er enig med noen i ett og alt fordi de har pupper?
ElinM sa for siden:
Jeg kaller meg ikke feminist fordi jeg oppfatter det som at det er en sterk kobling mellom sosialisme og feminisme. I det legger jeg at det er venstresiden som definerer hva feminisme er, dvs hvordan man skal oppnå likestilling. Jeg får inntrykk av at mange feminister for eksempel mener at man umulig kan være feminist hvis tilhører høyresiden i norsk politikk.
På den andre siden er det politikere fra høyresiden som går ut og kaller seg feminister, og jeg mener det understreker den oppfatningen jeg har om feminister. De som går ut slik prøver å gjøre begrepet feminist partipolitisk nøytralt, hvilket det nok er et visst behov for.
Jeg tror også at begrepene feminisme og feminist kan være belastende for likestillingssaken all den tid et er knyttet en del holdninger til begrepene. Det ligger noe litt annet i begrepet feminisme i dag enn det gjorde for 100 år siden og hva det gjorde for 50 år siden, men en del av holdningene henger igjen, tror jeg. I tillegg til at mange knytter politisk tilhørighet til det, kan det også gi inntrykk at det er en kamp med fokus på å fremme kvinners rettigheter på bekostning av mannens, mer enn en likestillingskamp. Og jeg tror enkelte individer tar avstand fra feministene og det de står for uten å egentlig være mot likestilling, jeg tror det kan skape motpoler og motreaksjoner.
Jeg syns det i mange sammenhenger er overdrevent fokus på kjønn, jeg har aldri vært så opptatt av kjønn. Likestilling er noe jeg tar for gitt og har alltid tatt for gitt i mitt liv, kanskje er det en medvirkende årsak til at jeg ikke kaller meg feminist. For ved å kalle meg feminist vil jeg muligens føle at jeg signaliserer at likestilling ikke er en selvfølgelighet. Det er først den dagen alle tar likestilling som en selvfølge at man kan ha likestilling, og så lenge man har dette kjønnsfokuset og kaller kampen om like rettigheter til alle individer for en kvinnekamp (=feminisme), er man også med på å understreke kjønnsforskjellene. Men jeg ser at dette er et dilemma. Man må påpeke forskjellene/uretten, men samtidig er man på den måten med på å understreke forskjellene mellom kjønnene.
Pøbelsara går så langt som å si at hvis man ikke kaller seg feminist så tar man avstand fra likestilling. Det er helt bak mål. Jeg har ikke noe behov for å kalle meg feminist, jeg er ikke mindre mot likestilling av den grunn. Enkelte feminister i denne diskusjonen virker noe hoderystende til det de mener er gammeldagse og feilaktige holdninger til begrepet feminist. Da syns jeg det er merkelig at man kan oppvise slike hårresisende holdninger selv at man tror de som ikke finner det naturlig å kalle seg feminist tar avstand fra kvinnekampen som er blitt utkjempet de siste 150 årene. I denne diskusjonen oppfatter jeg dessuten de som kaller seg for feminister for å være fordomsfulle mot de som ikke føler det naturlig å kalle seg feminist, og ilegger oss meninger vi ikke har (være mot likestilliing). For meg vitner det igjen om at i alle fall en del av feministene mener de har definisjonsretten på sin side, og det sliter jeg med. Jeg liker ikke å plassere meg i en bås sammen med andre som tilsynelatende har definisjonsmakt over meg og hva jeg kan kalle meg, mene og si.
apan sa for siden:
Mulighet rent praktisk er jo noe litt annet enn at jeg aldri kunne tenkt meg å vise meg i toget da. Det går igjen på hvorvidt man identifiserer seg med gruppa.
apan sa for siden:
Ja og dette.
Jeg nøyer meg med å slutte meg til fornuftige ting andre sier i dag siden det står stille i eget hode.
Pøblis sa for siden:
Hæ?!? :dåne: Hvordan klarte du å lese det? :dåne:
Jeg synes forøvrig det grenser til uvitende å mene at feminister=venstresiden. Heidi Lunde/Vampus er et ypperlig eksempel på en veltalende feminist fra Høyre.
Pøblis sa for siden:
Jeg vil påstå at dine oppfatninger av hva feminisme er, er noget uvitende og vitner om at du ikke akkurat har satt deg nøye inn i hva det innebærer.
Polyanna sa for siden:
Men om man ikke VIL gå i tog, da? Ever, ever?
Pøblis sa for siden:
Man kan være feminist for det. :nemlig:
Det finnes da uttallige måter å leve livet sitt/ha prinsipper/jobbe for en sak på.
Polyanna sa for siden:
Samtidig så syns jeg for eksempel noen går ganske langt i å mene at man ikke er riktig sort feminist dersom man er mot for eksempel kvotering eller fedrekvote, som er to saker høyresidens feminister ofte mener.
Candy Darling sa for siden:
Denne diskusjonen minner meg veldig om min tid som kampmisjonær som ung tenåring, der jeg prøvde hett og intenst å overbevise folk om at de egentlig var kristne hvis de trodde at Jesus hadde fantes. :knegg: Det finnes muligens et visst teoretisk belegg for at det er en definisjon på kristen, men som med feminisme er det ikke akkurat noe du kan hverken tvinge eller krangle folk til å føle at de er.
Polyanna sa for siden:
Som sagt så bruker jeg ordet feminist om meg selv, men jeg syns det er mer motbakke hver gang jeg føler at begrepet blir monopolisert til andre ting enn jeg står for selv.
Og selv -isme-begrepet er litt trøblete. Jeg må ta litt sats for å kalle meg liberalist også. Plutselig så føler man at man driver og går i tog bak faner man ikke helt har kontroll på. :skremt:
Pøblis sa for siden:
Det er mulig, men det har ikke jeg hevdet i det det hele tatt, og det innlegget jeg svarte på gikk på meg og min oppfatning. Som jeg syntes var bittelitt feilsluttet.
Harriet Vane sa for siden:
Irrelevant.
apan sa for siden:
Jeg synes tråden viser at det finnes veldig mange oppfatninger av hva det innebærer å være en feminist. Den dagen definisjonen er klarere, kan jeg ta stilling på nytt innenfor klare rammer. Så lenge en del av elementene som det er "vanlig" for mange å legge inn under begrepet er totalt på kollisjonskurs med meg, blir det uaktuelt.
Polyanna har gjort et annet valg, der hun konstaterer at hun er feminist, men sliter i motbakke ved monopolisering av begrepet. Det er også et valg og en forklaring jeg forstår, det kunne vært mitt alternativ, men for meg blir det for mye motbakke til å greie det rent identitetsmessig.
rine sa for siden:
Du har rett, ingen grunn til å ta på vei. Det går greit å ta mannens etternavn også fordi du vil at familien skal ha samme navn (ville ikke mannen din det?) og er det så farlig med rosa og blå bøker? Og hvorfor skal nå ikke damer spille volleyball i bikini når de engang har kroppen til det?
:gal:
Selvsagt går ting stort sett greit, men det er jo slik Erna og Siv (for ikke å snakke om Listhaug) argumenterer noen dager i mars hvert år- "tenk på kjønnslemlestelse og sånn, da- er det så farlig med rosa jentebøker i den store sammenhengen?". Selvsagt tror ikke jeg heller at verden raser sammen om gutter får kle seg ut som Spiderman og jenter som prinsesser (jeg har jo kjøpt superheltdrakter til mine gutter, burde sikkert "ideelt sett" kjøpt prinsessekjoler...) og selvsagt er jeg mer engasjert i de store urettferdighetene enn i de små. Det er bare det at det ikke er det det handler om akkurat her. Slik jeg tolker det, iallfall.
Tallulah sa for siden:
Jeg er raus.
Og igjen: 8. mars-komiteen eier ikke definisjonen på feminisme, men det er rett at det som regel er venstresida som arrangerer det. Det er dog ingenting i veien for hvem som helst, uansett hvor de står politisk, til å kuppe komiteen, stemme fram paroleforslag, stemme ned paroleforslag, eller om man ikke vil i dialog i det hele tatt: lage sitt eget tog. Men å sutre over at man ikke blir representert når man ikke engang gidder å møte opp for å lage eller bære parolen man har fått igjennom er ikke greit.
Candy Darling sa for siden:
Man er antagelig ganske forskjellige som person også - noen liker å definere seg i et felleskap, andre har mer problemer med merkelapper. Som Poly liker jeg ikke å kalle meg noe som helst, jeg er livredd for at folk skal tillegge meg meninger jeg ikke har. :humre:
ElinM sa for siden:
Mulig jeg har litt tungt for det i dag, men jeg mener i klartekst at det var det du skrev. Jeg håper inderlig at jeg misforstod deg.
Og jeg mener faktisk motsatt ... Jeg skrev uansett i innlegget mitt at høyresiden prøver å ta tak i dette og gjøre feminismen sin, da flere politikere på høyresiden går aktivt ut og kaller seg feminister. Det er som om de må påpeke det, og det er vel av en grunn, tror du ikke? Jeg vet ikke om så mange på venstresiden som må gå ut og påpeke det, liksom.
Candy Darling sa for siden:
Jeg sutrer ikke over at andre ikke bærer mine paroler, da, det skal jeg ha. :stolt:
Tallulah sa for siden:
Jeg skal gi deg den. :nemlig:
rine sa for siden:
Vel, jeg synes det er rart å stemme på et parti som er imot fedrekvote og samtidig kalle seg feminist. Men jeg ser at det er populært å gjøre det, spesielt rundt 8.mars.
Jeg kaller meg feminist, men ikke sosialist. Jeg stemte Venstre ved forrige valg, fordi de i det store og hele har en politikk som tiltaler meg (jeg er mer engasjert i miljøet enn i likestilling, sånn jevnt over.)
Polyanna sa for siden:
Når har Erna og Siv sagt noe i den gata?
rine sa for siden:
"Erna og Siv" er her en samlebetegnelse på Høyre/Frp-damer. :nemlig:
Men samtidig er Erna jaggu den mest spiselige Høyre-dama jeg vet om, og jeg er langt på vei enig i artikkelen her-->
Candy Darling sa for siden:
Jeg slutter aldri å forundre meg over at du og jeg kan være uenig om nesten absolutt alt mellom himmel og jord, politisk sett, og likevel havne i samme parti. Det er antagelig Venstre i et nøtteskall. :knegg:
Polyanna sa for siden:
Nei, jeg gikk også den runden i hodet mitt med at "hva, er hovedparolen DET??!" via "ja, hadde du gått i toget uansett, da, kjære meg?" til "de som lager parolene må strengt tatt få bestemme hva som står der". :hehehe:
(Men at det har en konsekvens for hvem som gidder å kalle seg feminister, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg vet ikke om det var intensjonen, kanskje)
Pøblis sa for siden:
Jeg synes det er ufin debatteknikk å hevde at jeg har sagt noe jeg selv mener jeg IKKE har sagt. Jeg synes du skal ta deg bryet å finne frem det du hevder at jeg har sagt når du bruker det som argument i debatten.
Og det har alltid vært feminister også på høyresiden i norsk politikk. At Listhaug hevder noe annet, gjør det ikke sant.
Polyanna sa for siden:
Det syns jeg er temmelig drøyt og uredelig.
rine sa for siden:
Mja, de representerer jo de to partiene, så...
Candy: Ja, det er mulig det er noe i det. :knegg:
ElinM sa for siden:
Her er innlegget ditt som jeg tolker slik: Ikke kalle seg feminist -> ikke vil forbindes med feminisme -> ta avstand fra de som har kjempet dette fram og fra likestillingskampen.
Det er ikke sikkert det er det du mener, men det er ikke vanskelig å tolke deg slik.
Tallulah sa for siden:
Det har det sikkert, men da må faktisk de som mener noe annet gjøre noe med det.
Candy Darling sa for siden:
Vi gjør jo det, vi lar være å definere oss som feminister. :p
Tallulah sa for siden:
Ja og det syns jeg er dumt av dere.
Guava sa for siden:
Dersom begrepet feminist bare defineres ut i fra et mål om likeverd og likestilling kan vel de fleste kalles feminister. Akkurat det synes jeg ville være noe historieløst.
Som nevnt så handler feminismen tradisjonelt om et oppgjør med patriarkatet og undertrykkende strukturer og jeg tenker at det har farget begrepet såpass mye at det vil være en utarming å gjøre det til et sånt tannlaust "alle skal med"-begrep.
Femnistisk vei til målet har hatt et utgangspunkt som minnet om venstresidas syn på klassekamp og frigjøringskamp.
Syn på kampen og metoder man velger å bruke farges av dette.
Jeg mener at dette har vært helt nødvendig.
Samtidig ser jeg at det foregår en del arbeid for likestilling også fra mennesker som ikke er (og etter min mening heller ikke bør) defineres feminister.
Det er bra og flott å gå i tog under paroler, men det er ikke til å komme forbi at tradisjonelle feminister ikke er dem som går inn på de viktige maktarenaene.
Nå vil sikkert mange si at "sånn er det ikke hos oss", men mitt inntrykk fra å ha deltatt på 8 marsarrangementer og å ha vært mer enn middels opptatt av feminisme er at definerte feminister overrepresenteres av kvinner ansatt i det offentlige, som gjerne sitter i verv i lokalpolitikken, men som ikke er representert i særlig grad på de viktige maktarenaene i privat næringsliv og i styrevirksomhet.
De kvinnene som går inn og tar slike verv og roller baner også vei, men har gjerne en litt annet ideologisk utgangspunkt.
Candy Darling sa for siden:
Og det må du gjerne synes, men som sagt er det ikke så lett å overbevise meg om at jeg føler feil. :nemlig:
Pøblis sa for siden:
Jeg synes du skal holde deg for god for å mene hva andre mener i enhver diskusjon, også denne. Jeg har ikke skrevet det du sa - tolkningen din får du stå for sjæl. Jeg liker virkelig ikke å bli tillagt andre meninger enn de jeg faktisk gir uttrykk for. :sur:
Tallulah sa for siden:
Nei, det har jeg ikke prøvd heller. Noen er jo bare lost causes. :nemlig:
Lykken sa for siden:
Jeg har aldri gått i tog og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det, men jeg er feminist for det. Jeg må da ikke identifisere meg med Ottar og militante feminister for å kalle meg selv det. Jeg er vel liberalfeminist.
Java sa for siden:
Jeg kan være med på at en sterk kobling mellom politikk og feminisme kan være hinder for mange. Jeg skjønner den. Samtidig mener jeg likevel at det er desto viktigere at kvinner fra alle politiske retninger tar tilbake begrepet og kaller seg feminister. Ja, hvis de er opptatt av likestilling og likeverd. At man er uenige om veien fram gjør ikke at det ikke er viktig å vise at man har felles mål.
Torbjørn Røe Isaksen gikk ut i helgen og kalte seg selv feminist. For ham måtte det å bli far til ei jente til før han "så lyset". Det synes jeg er helt greit. Det er ofte slik at det å komme nærmere på et problem gjør at man lettere erkjenner at det er der. Derfor liker jeg dårlig at det kommer kommentarer som "holdt det ikke med å ha en mor og kone".
En annen som så lyset for et års tid siden er Gro Hammerseng-Edin. Et fantastisk flott forbilde, dyktig håndballspiller, stolt homofil mor. I forbindelse med utdannelsen sin fant hun ut at når vi i Norge blir presentert for "eksperter" i media så er fire av fem menn. Tenk det, fire av fem. Etter det begynte Gro å kalle seg feminist. Fordi det trengs. Vi blir faktisk daglig fortalt at for å være ekspert så bør du være mann.
Jeg har alltid trodd at vi har hatt likestilling i Norge. Jeg har aldri opplevd at jeg som jente ikke har blitt hørt, sett eller fått de mulighetene jeg ønsket. Tror jeg. Jeg har i hvertfall alltid trodd det. Født på 70-tallet har jeg opplevd en barndom, ungdom og voksen der jeg har gått ut fra at jenter og gutter behandles likt. Jeg har også oppfattet feminister som sure, sinte damer. Det er det bildet jeg har fått tegnet i media. Men feminister er vel egentlig like lite ensartet som kvinner generelt er det.
Når jeg nå ser statistikk som viser hvor lite likestilt vi egentlig er i Norge, undersøkelser som viser at vi har få kvinnlige toppledere, media preges av mannlige eksperter, Dagens Næringsliv inviterer til talentkonferanse der kun menn skal holde innlegg, kvinnlige idrettsutøvre er fremdeles ikke like mye verd osv osv, da tenker jeg at vi bør kalle oss feminister og fortsette kampen.
En ting som skremmer meg ordentlig er å lese kommentarfeltet i avisene. Det flommer over av unge menn og kvinner som oppriktig mener kvinnlige sjefer er dårligere enn menn. Basert på kjønn.
ElinM sa for siden:
Siden jeg siterte det du skrev, har du faktisk skrevet det jeg skrev. Det er ikke noe jeg sier at du skrev. Og jeg mener ikke noe om hva du mener, jeg tolket kun det du skrev. Og det er nå en gang slik at det man skriver blir oppfattet og tolket på en eller annen måte av andre, om man vil det eller ei. Jeg åpnet kjapt for at jeg kan ha feiltolket det du prøvde å si, og du har hatt god anledning til å forklare hva du mente. Du velger i stedet å fortsette å hakke på at jeg ilegger deg andre meninger enn hva du har. Blir man feiltolket er det klokeste man kan gjøre å prøve å forklare hva man mener slik at man unngår misforståelser.
Du får det også til å høres ut som at jeg har ilagt deg feile meninger i andre diskusjoner også. Det er usaklig å trekke det inn i denne diskusjonen. Jeg aner heller ikke hva du sikter til. Det virker som at du har noe i mot meg, og det er leit.
Tallulah sa for siden:
Veldig godt innlegg, Java!
Pøblis sa for siden:
Jeg er ikke politisk aktiv. Jeg har bare stemt på venstresiden en eneste gang i min lange karriere som stemmeberettiget. Jeg har også selvsagt inntatt en del posisjoner som 70-tallsfeministene la til rette for.
Men jeg er bekymret. Jeg er bekymret fordi så mange kjøper argumenter om biologiske forskjeller der det helt klart MÅ være kultur - jfr svært unge menns påståtte preferanser for gravemaskiner kontra teddybjørner. Eller jenters hang til prinsesseklær. Jeg tenker at det som er av biologiske forksjeller er forsvinnende lite, og i hvertfall ikke noe argument for bøker for søte jenter og tøffe gutter.
Jeg mener at holdninger som kvinne-er-kvinne-verst er kulturelle og ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre. Jeg tenker at det for svært mange kvinner i Norge er veldig mange muligheter til å utvikle sitt talent og leve rike, selvstendige liv. Men jeg mener også at det er mange, mange holdninger der ute som fortsatt gjør forskjell. Hvorfor får så mange kvinner i topposisjoner spørsmål om hvordan de kombinerer karriere og familie, når det er svært sjelden at menn spørres om det samme. Hvorfor synes mange kvinner at deres arbeid utenfor hjemmet er mindre viktig enn mannens?
Og kommentarfeltene i avisene. :hylgrine: Hvorfor er kvinnehat og -forakt så utbredt?
Og hvorfor er det greit å trille trening for kvinnenes kjoler når det offentlige Norge møtes til fest? Hvorfor er det greit å skrive artikler om kvinnelige kjendisers kropper?
Polyanna sa for siden:
Jeg husker ikke om denne har vært lenket til før, men uansett, den er vel verdt å lese igjen. Og igjen.
Og dette er jo ikke gamle saker, dette er nytt alt sammen!
martabreen.wordpress.com/2014/06/29/55-grunner-til-a-vaere-feminist/
Pøblis sa for siden:
Seriøst, dette er ikke ok, elin. Du hevdet at jeg hadde sagt at de som ikke vil kalle seg feminister, er imot likestilling. Du siterer meg, og der sier jeg ikke det du hevdet at jeg hadde sagt. Jeg har heller ikke hevdet at du har feiltolket meg i andre diskusjoner? Hvor ser du det? Hvilke diskusjoner da? Nå må du jammen gi deg. Jeg har ikke noe imot deg, men jeg har ganske mye imot at du tillegger meg meninger jeg ikke har og heller ikke har gitt uttrykk for.
Polyanna sa for siden:
Jeg mener, bare disse bildene:


Pøblis sa for siden:
nemlig. Akkurat. :leppe:
Polyanna sa for siden:
Og en til for egen regning:
Mens det ikke er grenser for hvilke nyhetssaker som kan illustreres med en naken kvinnerompe, for eksempel reisereportasjer, alt om helse, kosthold, trening og løping (selvsagt), en reklame for Glava (!), så må en reportasje om menns penislengde illustreres slik, sånn for anstendighetens skyld. :nemlig:

ElinM sa for siden:
Her hevder du svært tydlig at jeg bruker å ilegge andre meninger de ikke har, i "enhver diskusjon". Hvordan klarer du å bortforklare det? Dog skal det sies at du ikke hevder at det er deg jeg alltid ilegger meninger, det kan tydeligvis være hvem som helst.
Jeg syns heller ikke det er ok det du bedriver nå. Jeg hevder ikke at du har sagt noe som helst. Jeg har redegjort for hvordan jeg oppfattet innlegget ditt. Jeg har tydligvis misforstått deg. Jeg er faktisk alltid bevisst på å ikke ilegge andre meninger, jeg prøver alltid å tydeligjøre at det er jeg som oppfatter/tolker hva andre sier/skriver. Men det kan selvfølgelig skje en glipp av og til på at jeg ikke er tydelig nok på dette. Er det så vanskelig for deg å legge det dødt at du ble misforstått? (Jeg lurer forøvrig på hva det var du egentlig prøvde å si, men det er ikke så nøye.)
Pøblis sa for siden:
Jeg mener at du aldri bør tillegge folk meninger når du diskuterer. Jeg sier ikke at du alltid gjør det.
Pøblis sa for siden:
For øvrig har jeg ikke oppfattet at du beklaget at du hadde mistolket meg. Jeg oppfattet at du hevdet at jeg hadde sagt noe jeg ikke hadde sagt.
Det jeg prøvde å si var at jeg syntes det var historieløst å ta avstand fra feminismen. Akkurat det som står i innlegget mitt, så vidt jeg kan se.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.