< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Pøblis sa for siden:
Jeg er feminist. Jeg blir veldig overrasket over jenter og kvinner som sier at de ikke er feminister, og nå vil jeg gjerne vite hvorfor? og gjerne hva det er med feminist-begrepet som gjør at du ikke kan karakterisere deg som det?
Teflona sa for siden:
Du håper på mange svar her? :knegg:
Candy Darling sa for siden:
Det handler om begrepet og konnotasjonene til det. Jeg synes det smaker av kjønnskamp, og det driver jeg ikke med.
Jeg tar det som en selvfølge at jeg behandles kun utfra mine kvalifikasjoner, og slik blir jeg også behandlet, for alle praktiske formål.
Jeg ER jo feminist utfra Teos definisjon, men jeg kaller meg det ikke.
Pøblis sa for siden:
Det er ganske mange i etternavntråden som hevder at de ikke er feminister, så jeg håpefulle de vil svare. :optimist:
Teflona sa for siden:
Åja, har ikke lest der!
frukt sa for siden:
Dette. :ja:
Pøblis sa for siden:
Nemlig. Jeg ble panzerfemknist først etter at jeg oppdaget at en rekke menn (og kvinner) i verdens rikeste og mest likestilte land mente at likestillingen hadde gått for langt og at kvinner som er opptatt av like muligheter og rettigheter var dumme og styggere og mindre sexy. :gal: Legg til opplevelsen av å bli hersketeknikket på jobb på en utrolig kvinnefiendtlig måte, så var panzerfeministen pøblis født. (en stygt behandlet varslersak som ble avvist av toppledelsen hos min arbeidsgiver som en kvinne-er-kvinne-verst-sak.)
jolie sa for siden:
Jeg er ikke feminist fordi det krever at jeg tar et standpunkt. Synes jeg. Og det har jeg altså ikke gjort. Det er mye mulig at jeg ER feminist likevel, men ikke bevisst.
Filifjonka sa for siden:
Samme her. Det er veldig fremmed for meg å kalle meg for de fleste slags -ist.
Teflona sa for siden:
Nå ville du bare ha ikke-feministene, men det er klart at jeg er feminist. Jeg mener at alle som er for likestilling og likeverd, er feminister, tar det som en selvfølge.
Kanina sa for siden:
Jeg mener at alle som ikke er fundamentalister i Norge er feminister, for å sette det på spissen. Feminisme handler om å jobbe for likestilling, men siden kvinnekamp er den kampen som har vært lengst og hardest, kalles det jo feminisme. Det vilke dessuten vært helt kontekstløst å kalle det noe annet, all den tid kvinnekamp er den reelle likestillingskampen på verdensbasis.
Katta sa for siden:
Ja.
Feminisme har endel assosiasjoner jeg ikke vil forbindes med. Selv om jeg etter Teos definisjon helt klart er det.
Lykken sa for siden:
Jeg er feminist i den forstand at jeg synes fortsatt det er viktig å fremme likestilling på en del områder og flagger det i naturlige omstendigheter. Jeg hører jo rundt meg at gammeldagse holdninger fortsatt lever. Jeg glemmer heller ikke at i min første faste stilling hadde de tenkt å gi min mannlige kollega med nøyaktig samme oppgaver høyere lønn, noe min kvinnelige sjef fikk forhindret.
Pøblis sa for siden:
Hvilke assosiasjoner er dette?
Esme sa for siden:
Å være sint, stygg og mannehater er vanlige assosiasjoner. Jeg får kommentarer fra kollegaer som mener at jeg ikke er feminist fordi jeg har mange mannlige venner og er søt og grei.
Katta sa for siden:
Være imot menn, overdrevent opptatt av å gjøre det motsatte av å pynte seg, like mye opptatt av å begrense/rakke ned på menn som å jobbe for likebehandling av kvinner, sint, brautende og vulgær.
Teflona sa for siden:
Tror ikke jeg har møtt sånne feminister som Katta beskriver.
Katta sa for siden:
Jeg er mer der at jeg blir litt overrasket hver gang noen som virker rimelig normale presenterer seg som feminist.
Ordet feminisme er også litt vanskelig å få tak på. Det blir liksom noe annet enn likestilling som de fleste av oss er tilhengere av.
rine sa for siden:
Er ikke det et fryktelig utdatert syn på feminister? Jeg kaller meg feminist om noen spør. Om de da går ut fra at jeg er mannehater, får det nesten stå for deres regning. Det er ikke alle saker jeg synes er like viktige, men i det store og det hele er det veldig vanskelig å ikke være feminist, synes jeg. Og så irriterer jeg meg grønn over alle FrP- og Høyredamene som sutrer over at de ikke får gå i 8.mars-tog. Det er et faktum at den nye regjeringen dytter kraftig på for å få flere damer tilbake til kjøkkenbenken. Jeg har ikke problemer med at man har ulike meninger rundt pappapern, men man kan ikke støtte en politikk som setter likestillingen kraftig tilbake og samtidig kalle seg feminist. Mener jeg.
.jpg)
Anne C sa for siden:
:nikker:
Strå sa for siden:
Det der kalles hersketeknikk. Er du søt kan du jo ikke ville at du og andre skal behandles rettferdig. Jeeez. :eek:
Og dette er et falleframånen-utsang! Seriøst, fordi du, eller "noen" mener at å være for likebehandling automatisk betyr at vedkommende er mannehater, så rakker man litt ned på de av oss som mener likebehandling skulle vært en selvfølge. Wow!
Esme sa for siden:
Ja, det er jo til å bli helt koko over.
Derfor så mener jeg at alle de som er for likestilling og som er helt greie, normale damer må ta ordet tilbake sånn at det blir mer stuerent å kalle seg feminist.
Candy og Katta: Jeg synes dere skal innrømme at dere er det.
Turban Smukk sa for siden:
Unnskyld meg, men hva? Hvilken verden lever du i?
Drømmedama sa for siden:
Oi, denne tråden må jeg jammen vise til mannen min og den eldste sønnen vår.
De kaller seg nemlig begge feminister, de bør være klar over at de vil kunne oppfattes som sinte og stygge. Og brautende og vulgære. Mannehatere, ass.
Hm - vil de dermed kunne kalles selvhatende menn, tro?
Marla Singer sa for siden:
Sier ikke frykten for å bli sett på som sint, brautende, vulgær, plagsom og ukvinnelig nettopp noe om den smale kvinnerollen?
nokon sa for siden:
Eg tenker det å «bekjenne» seg til ei eller anna -isme har eit nærmast litt «religiøst» aspekt, som innebærer meir enn bare haldningar og verdiar. Når ein seier at ein er feminist, tenker eg at ein er medlem av eit organisert fellesskap og driv med ei rekke aktivitetar som samlar feministar som gruppe. På same måte er eg ikkje sosialist, sjølv om eg stemmer SV, fordi eg er ikkje medlem og eg er ikkje ein del av fellesskapet. Eg er heller ikkje humanist, sjølv om eg i veldig stor grad er tilhengar av det humanistiske menneskesynet, fordi eg er ikkje med i eit organisert humanistisk livssynssamfunn og eg deltar ikkje i deira aktivitetar. Og litt sånn tenker eg med feminist-begrepet og. Eg er ikkje aktiv feminist, sjølv om eg er tilhengar av det feministiske verdisettet.
Teflona sa for siden:
Seriøst? Nå ble jeg litt satt ut. Jeg har vært på mange 8.mars-partyer for kvinner, der har alle vært pyntet, vakre, sminket (tro det eller ei), men de fleste har nok hatt lang utdanning. Alle virket normale. :knegg: Uff, jeg klarer ikke helt å tro at du er seriøs nå.
Teflona sa for siden:
Helt fullstendig motsatt av hvordan jeg ser det. Jeg er feminist og sosialist, men jeg har aldri noensinne tenkt at jeg må være med i et organisert fellesskap av den grunn, det er bare en naturlig del av hvem jeg er.
Lenam sa for siden:
Jeg kan ikke forstå at noen ved sine fulle fem ikke vil kalle seg feminist. For meg handler det om likeverd uansett kjønn, alder, religion og etnisitet.
Jeg tror ( i hvertfall etter å ha lest her på forumet) at mange har et rart bilde av hva feminisme handler om.
Anne C sa for siden:
Jeg er for alle de tingene du skriver her, men å kalle meg selv en feminist føles fremdeles helt feil for meg. Men ut fra det dere skriver så er jeg jo en feminist.
Nessie sa for siden:
:ja:
Esme sa for siden:
Det er jo det, at dersom man sier "Jeg er ikke feminist" så må man i det minste være nøye på å presisere at man er for likestilling, det er for mange som kommer med tåpelige utsagn som "likestillingen har gått for langt" og "Det er jo likestilling i Norge".
En av kollegaene mine (en mann) mente at det var full likestilling nå. Han hadde ikke merket noe til kvinnediskriminering. Og det han gjorde for et par måneder siden var å ha et lite lysshow av virkelig kvinnenedverdigende gamle reklamer med "morsomme" kommentarer om at "jah, sånn skulle det vært nå også, præhæhæ". Og totalt uforstående til at det kanskje ikke er så artig når man er eneste kvinne i forsamlingen.
Men han hadde ikke merket noe plagsom kvinnediskriminering han. Så da er det bare meg som er teit da.
Kanina sa for siden:
Enig, Esme og Strå. Vi må ta feminist-ordet tilbake!
(Hentet fra denne facebooksiden: www.facebook.com/agirlsguidetotakingovertheworld/photos/a.209098285787170.60239.208899849140347/532846100079052/?type=1&theater)
Nextlife sa for siden:
Jeg er feminist, men svarer her likevel.
For meg er utsagnet Katta kommer med selveste illustrasjonen på at vi må kalle oss feminister, at vi trenger kvinnedagen og at vi har en lang vei å gå før kvinner og menn har samme anseelse, samme muligheter og samme rettigheter.
At noen skal våge å sette meg i en bås som kjip, sint og trasig kledt dame bare fordi jeg mener at kvinner og menn skal sidestilles gjør meg virkelig, ja, sint.
Jeg sitter ukentlig med et gjeng menn som ennå mener det er kjempefestlig å dra sexistiske vitser i et seriøst fora, som godt kan klappe meg godslig å si lille venn og som rett og slett behandler kvinner idiotisk ut fra at de er kvinner.
:gaah:
noen sa for siden:
Det Esme sa. Jeg synes det er å godta latterliggjøring av oppegående kvinner og menn som er opptatt av likestilling og likeverd å ikke kunne kalle seg feminist fordi det gir feil assosiasjoner. Og jeg synes det skal være rom for brautende, sinte og vulgære feminister også (ikke bare nysminkede, søte, pene og høflige feminister), uten at man skal måtte ta avstand fra begrepet. Folk som må rakke ned på menn for å løfte kvinner har jeg lite til overs for, men nå kan jeg ikke se at de er feminister i forhold til definisjonen.
Minerva sa for siden:
Hør, hør! :applaus:
Selvfølgelig er jeg feminist. Jeg mener det jeg sier om at jeg ikke har negative assosiasjoner til begrepet feminist. For meg er det en fellesbetegnelse på alle som vil ha like muligheter, rettigheter og forventninger til/for kvinner og menn.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg trives godt med å gi feminister et profesjonelt, velkledd og hyggelig ansikt. Men om jeg hadde hatt et brautende, vulgært og støyende øyeblikk, og det kan skje, så er det greit det også.
Jeg synes det er litt feigt og "hjelp, tenk om ikke de kule guttene liker meg"-aktig å være høyt utdannet dame i Norge i dag uten å kalle seg feminist. Det er utakknemlig, rett og slett. Vi er båret frem av av generasjoner av damer som har kjempet seg til muligheter for artium, universitetsutdanning og profesjonsutdanning, barnehager som ga mulighet for full jobb og et lovverk som sikrer oss lik lønn og lønn å leve av.
Det er skikkelig kjipt å høste fruktene av alt flotte damer har gjort før oss, og så være redd for å kalle seg feminist, i tilfelle noen tror du ikke barberer leggene, liksom.
Er du glad i rettferdighet, frihet og muligheter for alle, uansett kjønn, da er du feminist.
Filifjonka sa for siden:
Det er absolutt ikke "sint, stygg og brautende"-assosiasjoner som hindrer meg i å definere meg som feminist. Mer det nokon sa. Det betyr ikke at jeg er ikke-feminist eller står for det motsatte at jeg ikke bekjenner meg til noen -isme.
Minerva sa for siden:
Sånn tenker jeg også.
Kanina sa for siden:
Det Harriet sa!
Og hvis man er redd for å kalle seg feminist fordi det gir assosiasjoner til kamp mot mannen, så er det like teit som å mene at islam er det samme som islamsk fundamentalisme.
Tjorven sa for siden:
Jeg har opplevd på jobb (flere ganger) at når vi snakker om likestilling at noen kolleger sier ting som: "Ho, ho, ho. Nå mangler det bare at du sier at du er feminist også?" og regner med at jeg skal begynne å ro meg unna. Og det er ganske tydelig at disse kollegene legger noe annet i begrepet enn jeg gjør. De ser for seg kvinnegruppa Ottar og jeg mener likestilling.
Anne C sa for siden:
Jeg er definitivt ikke redd for å kalle meg feminist. Men det har bare aldri falt seg naturlig for meg å kalle meg det. Ingen i min omgangskrets bruker det ordet som jeg har fått med meg i alle fall. Det gjelder både venner og familie.
Kanina sa for siden:
Håper du har fått mange gode grunner til å tenke annerledes om dette ordet i denne tråden! :heia:
Tallulah sa for siden:
Veldig enig med Harriet. Jeg tenker at nettopp på grunn av de negative assosiasjonene er det viktig å kalle seg feminist. Ved å la være skjer jo nettopp det de som framlegger slike fordommer ønsker; splittelse, fremmedgjøring og latterliggjøring.
Filifjonka sa for siden:
Men hvorfor er det så viktig at alle skal KALLE SEG feminist? Jeg tror ikke jeg har andre holdninger til likestilling og kvinners rettigheter enn mange av dem som kaller seg feminister i disse trådene, så jeg ser ikke helt hva som er så provoserende med å ikke føle tilhørighet til selve ordet.
Esme sa for siden:
Det som er viktig er ikke at alle skal kalle seg feminist. Men siden feminsme er den ideologien at kvinner er like mye verdt som menn, så er det et problem at det å kalle seg feminist oppleves vanskelig. Det burde vært samme assosiasjoner til feministbetegnelsen som antirasist. Og så er det et problem de gangene kvinner sier "jeg er ikke feminist" for dersom man ikke er feminist så er man jo imot likestilling.
En del har begynt å kalle seg ekvilist og det kanskje favner videre på at det gjelder da også likhet og frihet uavhengig av kjønn, rase, alder og seksuell legning.
Tallulah sa for siden:
Fordi om fler tør å kalle seg feminist blir det mindre vanskelig å latterliggjøre det. Om feminisme blir normen kommer vi nærmere likestilling. Hvorfor skal det være så vanskelig å kalle seg feminist?
Filifjonka sa for siden:
Men hvorfor mener du at man er mot likestilling dersom man ikke definerer seg som feminist? Jeg er ikke mot likestilling på noen som helst måte.
Tallulah sa for siden:
Fordi feminisme betyr at man er for likestilling. Bytt det ut med antirasist, da. Du ser at det er problematisk å si "jeg vil ikke kalle meg selv anti-rasist, men jeg er i mot rasediskriminering altså"?
Filifjonka sa for siden:
For meg blir det mer det samme som å si: Jeg går ikke i tog med SOS rasisme, men selvfølgelig er jeg mot rasisme.
Stellebord sa for siden:
Jeg har "alltid" vært feminist, og det er en naturlig del av hvem jeg er. Jeg var jo ganske ung under "Fittstim- perioden" og var veldig politisk i ungdomstida. Da ble det også veldig viktig for meg å bruke betegnelsen nettopp fordi flere har et negativt forhold til ordet.
Tallulah sa for siden:
Nei, SOS Rasime er en organisasjon. Det kan ikke sammenliknes. Om du skal sammenlikne noe da så må det bli Ottar. "Jeg går ikke i tog med Ottar, men selvfølgelig er jeg i mot kjønnsdiskriminering".
Ved å si "jeg er ikke feminist, men jeg er for likestilling" antyder du at feminisme er noe annet, noe problematisk som man ikke vil assosieres med.
Input sa for siden:
Det er et kjent faktum i min omgangskrets at jeg er sinna-feminist. Medlem av Ottar, men selvsagt ikke enig med dem i alt.
Du trenger vel ikke gå i tog for å kalle deg feminist heller?
Filifjonka sa for siden:
Jeg pleier ikke si at jeg ikke er feminist. Jeg har sagt det her at jeg ikke syns det er nødvendig å være en -ist for å være mot diskriminering, enten det er på grunnlag av kjønn eller rase. Det er ikke noe jeg har så voldsomt sterke følelser eller meninger rundt, men jeg misliker den "hvis ikke du sier at du er feminist så er du det motsatte"-holdningen.
Tallulah sa for siden:
Jeg har ingen slik holdning, og det er det vel heller ikke så mange som har, men jeg syns det er problematisk at man ikke ønsker å kalle seg selv feminist, ja. Eller kanskje heller trist.
Lille meg sa for siden:
Å være feminist betyr ikke at man er for alle radikale virkemiddel som finnes for å fremme likestilling. Det er vel der det skjærer seg for mange.
Ikke for jeg. JEG er for svært mange av de radikale virkemidlene, men så er jeg da også "ihuga feminist". :knegg:
Matilda sa for siden:
Jeg nikker ivrig til alt over, og er veldig enig med Harriet og Tallulah også. Også i Teflonas svar til nokon (som jeg burde quota). Tanken om at man må være organisert for å kalle seg sosialist eller feminist er veldig underlig og fremmed for meg.
For meg framstår det ganske snålt at folk som er for likestilling ikke vil kalle seg feminist fordi de ikke vil identifiseres med Ottar, liksom. Jeg trodde vi fikk greid opp i det der i 2002 da Bjarne Håkon Hansen kalte Liza Marklund en "vakker feminist" eller hva det var på Skavlan, men tydeligvis ikke.
Harriet Vane sa for siden:
Men hvis man ikke kan erklære seg som feminist, som om det var noe skittent, så er man jo på sett og vis det motsatte. Jeg VET jo at en del av dem som er nølende til å kalle seg feminister i tråden er helt enig i feminismens grunnidé, og dermed blir det enda rarere at de er så utrolig redde for å våge å kalle seg det.
Noen -ismer må man våge å ta i, faktisk, uten å være helt enig i alt med alle andre som mener noe lignende. Ellers blir man en manet.
Fløyel sa for siden:
Jeg har tatt mannens etternavn i voksen alder, men anser meg likevel som feminist - men ikke den typen Katta kjenner til. :knegg: Men jeg tar det som en selvfølge å bli behandlet likt og respektert som andre individer.
Java sa for siden:
Jeg er feminist, og jeg synes det er trist at mange ikke ønsker å kalle seg det.
I dag leste jeg en artikkel om kvinner i idrett. Det er til å gråte av, samtidig som det fortelles om en tøff kamp som flotte kvinner har kjempet. Idrett er ikke det viktigste her i livet, men hvordan kvinnene behandles forteller mye om samfunnets holdninger. Det er fremdeles en vei å gå. www.sporten.com/video/8-mars-kvinneidrett-kvinner-i-idrett
Filifjonka sa for siden:
Jeg er ikke redd, jeg ser ikke på feminisme som noe skittent, jeg er ikke en manet, og jeg mener ikke det motsatte. Jeg vil bare ikke at andre skal bestemme hva slags benevnelser jeg skal føle meg komfortabel med å bruke.
Tallulah sa for siden:
Interessant artikkel, Java. Jeg husker den saken om Vasalöppet. Vibeke Skofterud gikk bare så mye bedre enn han som vant herreklassen, og fikk en bukett. Han fikk en bil og en haug med penger.
Lille meg sa for siden:
Men blir ikke dette ganske rart? "Jeg føler meg ikke komfortabel med å bruke benevnelsen "kvinne", så jeg foretrekker å ikke bruke den benevnelsen." Hæ?
Java sa for siden:
Ja, det ble heldigvis oppstyr da. Men vi har ikke kommet lenger enn at jentenes hopprenn i Holmenkollen reklameres for. Bare mennenes.
Filifjonka sa for siden:
Det er virkelig ikke det samme.
Tallulah sa for siden:
Ja, jeg så det. Og svaret de ga viste virkelig at de ikke skjønte greia. :skuffet:
Lille meg sa for siden:
Jeg syns det går ut på mye av det samme. Hvis det du har problemer med hva andre mennesker legger i begrepet, så syns jeg det er der fokuset bør ligge. En feminist er en person som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring. Er ikke det noe vi alle burde kunne stå inne for?
Avatar sa for siden:
Denne kronikken beskriver i grunn godt hvorfor ikke jeg kaller med feminist: m.db.no/2015/03/04/kultur/meninger/kronikk/debatt/feminisme/38048107/?www=1
Filifjonka sa for siden:
Jeg føler meg veldig i utakt med folk i denne tråden, og har ikke noe ønske om å fortsette å diskutere når jeg oppfatter det som jeg blir tillagt en masse merkelige meninger og intensjoner jeg slett ikke har. Vi blir nok ikke enige, så for min del er jeg ferdig med denne saken.
Lille meg sa for siden:
Det blir jo bare merkelig. Hun sier jo at hun er feminist, men at hun ikke føler seg velkommen i 8. mars-toget, ettersom hun ikke er enig i hovedparolen. Det blir jo noe helt annet. Jeg forstår godt at hun er uenig i at regjeringen angriper kvinners rettigheter, og det kan hun selvsagt få lov til å mene samtidig med at hun er for likestilling mellom kjønnene. Hun er bare uenig i hvilke virkemidler som må til for å oppnå dette. Jeg forstår ikke hvorfor det er et problem. :vetikke:
Tallulah sa for siden:
Er det 8. marstoget du har et problem med? For hun som har skrevet kronikken har tydeligvis ikke noe problem med å kalle seg feminist. Det trengs tydeligvis også litt voksenopplæring ift. hvordan 8. marstogene er organisert. Hvem som helst kan komme på møter og stille til valg i komiteen. Hvem som helst kan delta på parolemøter. Meg bekjent så fikk Oslo Unge Høyre gjennom en parole i fjor, men de kom ikke, selv etter gjentatte oppfordringer, for å male den, og heller ikke for å bære den. Men den ble malt, og den ble båret. Av dem som stilte opp på dugnad.
Jeg er heller aldri enig med alle parolene, uten at jeg syns det er et problem.
Lille meg sa for siden:
Å søren! Betyr det at jeg ikke klarte å få deg til å engang vurdere å omtale deg som feminist? Æsj! :p
Vel - jeg innså vel egentlig at jeg neppe får folk til å skifte mening, så jeg bare fortsetter. Hvis man er for likestilling mellom kjønnene men likevel er ukomfortabel med å kalle seg feminist, så sier det jo litt om hva man legger i feminist-begrepet. Hvorfor ikke begynne der? Feminist = for likestilling mellom kjønnene. I min verden betyr ikke "feminist" at man er for 50-50-deling av permisjon eller radikal kjønnskvotering. Det er virkemidler. "Feminist" sier ikke noe om hvilke virkemidler man tenker skal brukes for å oppnå likestillingen.
Anne C sa for siden:
Jeg er nok der jeg og. Jeg kommer faktisk aldri til å kalle meg feminist, det faller meg på ingen måte naturlig. Å sammenligne det med å ikke ville kalle seg kvinne er jo helt på trynet.
Kanina sa for siden:
En drøy sammenligning. Men hvis du skal se deg selv utenfra, hva ville du blitt definert som, hvis du hypotetisk sett ble omtalt i en historiebok i fremtiden, eller av en kultur som ser oss utenfra?
Lille meg sa for siden:
Min "sette på spissen" ble tydeligvis misforstått. Det går nok litt fort i svingene her.
Om man sier at man ikke er mot likestilling, men man er ikke komfortabel med å bruke benevnelsen "feminist", så syns jeg det blir like rart som å si at man er kvinne, men liker ikke at andre bruker den betegnelsen. Det betyr selvsagt ikke at det å være kvinne er det samme som å være feminist. Jeg beklager om det var slik folk tolket det. Det var selvsagt ikke meningen.
Lille meg sa for siden:
Og for å dreie diskusjonen over på noe litt annet. Jeg er så ufattelig lei av å høre "Hvorfor bryr dere dere ikke om kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap". Det gjør jeg da for svarte! Jeg betaler hvert eneste år tusenvis av kroner til Leger uten grenser som blant annet jobber hardt for bedre kvinnehelse rundt i verden og som også jobber for kvinner som er invalidisert av kjønnslemlestelse. Jeg betaler tilsvarende beløp til Amnesty, som har hatt hatt omfattende kampanjer mot vold i hjemmet. Dessuten er det definitivt oppmerksomhet rundt kjønnslemlestelse i Norge også. Den første kvinnelige innvandrer som ble slått til ridder av 1. klasse av St Olavs Orden ble gitt denne utmerkelsen blant annet for sin kamp mot kjønnslemlestelse.
Men dette er jo ikke kontroversielt i Norge i dag! Det at resten av verden har store likestillingsproblemer kan da ikke medføre at vi her i Norge skal glemme at vi også har problemer her?
Nextlife sa for siden:
Dette var mitt hjertesukk på min FB i dag. Jeg synes det brukes utidige virkemidler fra de blå (det er i alle fall fra de jeg har sett disse utsagnene) der vi beskyldes for å å være egoistisk og navlebeskuende her vi sitter i verdens rikeste land.
Vel, vi greier å tenke flere ting samtidig, og en av de beste forutsetningene for å kjempe kampen for de som er verre stilt enn oss er jo at vi har ressurser til det, og det får vi ved å også kjempe for de tingene som er viktige i vårt lille land.
Det er noe hersketeknikk-aktig over at at andre kvinner skal sette seg til doms over hva som er verdige paroler og ikke.
rine sa for siden:
Jeg blir helt :what: av denne tråden. Jeg hadde trodd at man iallfall på FP var noenlunde oppdatert på hva feminisme betyr, og ikke sammenligner det med å bli medlem i en organisasjon. Eller at man er redd for å si at man er feminist fordi man er redd for å bli tatt for sint, brautende dame med rutete skjorte og piggsveis. :gal:
Teflona sa for siden:
Det har jo vært høyresidens mantra siste årene at vi må bry oss mer om kvinner i andre land, både Erna, Siv og Sølvi har plutselig blitt ekstremt opptatt av kvinners kår i fattige land. Alle andre har det mye verre, så hold kjeft og finn deg i reservasjonsrett, flere midlertidige stillinger og lengre vakter. Nokså tabloid fremstilt av meg, men det kan godt hende strategien deres virker på noen.
Anne C sa for siden:
Jeg tror ikke noe av dette. Jeg har bare aldri brukt ordet feminist om meg selv.
rine sa for siden:
Det er faktisk rent rørende hvor opptatt Erna og Siv er av kvinner i fattige land noen dager i mars hvert år.:rørt:
-ea- sa for siden:
Samme. Jeg får mer følelsen av 1975 enn 2015. Det er noe uvirkelig ved det hele.
Ja, jeg er feminist og har aldri, aldri følt det problematisk å si det, verken privat eller offentlig.
Guava sa for siden:
Jeg er feminist, men er uenig med deg med hensyn til bruken av begrepet. Du argumenterer for at alle som kjemper for likeverd er feminister. Det er jeg uenig i. Til det er begrepet for mye farget av historien og kampen. Jeg ønsker ikke at feminismebegrepet skal bli så utvannet som det du beskriver.
Lille meg sa for siden:
Hva legger du i begrepet da, Guava?
Guava sa for siden:
Omtrent som snl.no definerer, altså som en ideologi som betyr litt mer og som er farget av litt mer enn bare å stå for likeverd mellom kjønnene.
Mener du at alle som mener at de står for likeverd mellom kjønnene et feminister, uansett hvordan meningene deres kommer til uttrykk?
Lille meg sa for siden:
Snakker du om "feminisme" nå, Guava? Jeg syns beskrivelsen i Store norske leksikon slett ikke er det jeg vil si feminisme omfatter, ikke minst fordi likestilling ikke engang er nevnt. I tillegg finner jeg det merkelig at feminisme skal omfatte tanker om hva kvinnelighet og femininitet er, som er slik jeg forstår beskrivelsen av feminisme (snl.no/feminisme). Kanskje jeg rett og slett er i utakt med resten av verden? :vetikke:
Jeg forholder meg til definisjonen i Bokmålsordboka. Jeg har som utgangspunkt at en feminist er for likestilling. Jeg ser ikke helt for meg en situasjon hvor en person som er for likestilling ikke samtidig vil være en feminist, men kom gjerne med eksempler på det motsatte.
Jeg innser forøvrig nå at jeg innenfor "min" definisjon av feminist også vil være for likestilling for menn, noe som forsåvidt ser ut til å falle utenfor definisjonen i Bokmålsordboka ...
Katta sa for siden:
Men må man selv om man er for likestilling og likebehandling like ordet feminisme? Selv om jeg er fullstendig klar over at ordet har fått en bedre klang de siste årene er det fortsatt mennesker der ute som assosierer slik jeg skrev.
Hvorfor er ordet feminist i seg selv viktig?
Katta sa for siden:
I følge den definisjonen i Bokmålsordboka er jeg ikke feminist. For jeg jobber ikke for likestilling og frigjøring. Jeg er tilhenger av det (selvfølgelig, hvem er ikke det), men jeg gjør ikke noe aktivt.
Lille meg sa for siden:
Det er mulig jeg i min jobb har privilegiet av å kunne definere "jobber" mer vidt enn det du har i din jobb, Katta? :knegg:
Katta sa for siden:
Meget mulig. Men når jeg ikke gjør noe mer aktivt enn å poste en og annen lenke på fb og argumentere hvis det trengs. vil jeg ikke akkurat definere det som å jobbe for noe. Det må på et vis være noe litt mer organisert over det.
Guava sa for siden:
En ideologisk FrP-liberalist vil ha problemer med å snakke om undertrykkende strukturer og i det hele tatt å snakke om denne type strukturer som en størrelse slik det tradisjonelt har blitt lagt som premiss innenfor feministisk tenkning.
En FrP-liberalist vil likevel kunne være for likestilling.
Bille sa for siden:
Samme her. I alle dager..? Ikke rart det aldri blir likestilling.. :sukk:
Harriet Vane sa for siden:
Ordet er viktig fordi det handler om å ta eierskap til noe blir brukt som skjellsord av dem som ikke ønsker likestilling. Det er patriarkatets våte drøm at damer skal være ukomfortable med å kalle seg feminist, at de skal bagatellisere lokale problemer og utfordringer og føle seg flaue, mette og skamfulle over å fokusere på "bagateller" som vold, overgrep eller glasstak, tenk på dem som har det verre i Afrika?!
nolo sa for siden:
Jeg har og noen sånne kolleger, og da proklamerer jeg at haha, jo selvsagt er jeg feminist, hallo? Er ikke du? Hva? Nei, nå har jeg hørt det og. Hva er det med feminisme du har problemer med?
Guava sa for siden:
Jeg er enig i at man bør kunne stå fram som feminist med stolthet.
For at jeg skal kunne identifisere meg som feminist med stolthet er det dog viktig å distansere meg fra ideologier hvor nettopp kampens viktighet blir bagatellisert (noe som gjøres blant en del ultraliberalister) selv om det innenfor disse ideologiene også hevdes likestilling og likeverd.
Er det noe jeg synes er vanskelig er det å kjempe kampen samtidig som en del kvinner og menn bagatelliserer betydningen av undertrykkende strukturer.
-ea- sa for siden:
Jeg tror det er på tide å linke inn Martha Breens "55 grunner til å være feminist". Denne ble postet av en mann i facebookfeeden min i dag. Just sayin'.
Siden vi er på et foreldreforum så poster jeg grunn nr 1:
Lille meg sa for siden:
Grøss, -ea-, grøss!
Katta sa for siden:
Det kan være et poeng. Ikke viktig nok for meg til at jeg kommer til å begynne å kalle meg feminist noen gang tror jeg, men akkurat det poenget forstår jeg. Men det er noe med det historiske innholdet i det ordet som gjør at det vel aldri kan bli synonymt med å være tilhenger av likebehandling av menn og kvinner?
Tallulah sa for siden:
Hva mener du med det?
Teflona sa for siden:
Den er så bra, ea! Og så er jeg glad for at jeg hver eneste dag får snakke med og undervise ungdommer om viktige temaer som dette.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.