Jeg sier det bare inni meg, og til dere selvsagt. Jeg går ikke rundt og sier at jeg er feminist, men jeg tror nok at om du spør kollegene mine og folk som kjenner meg, så ville de si at ja, hun er nok feminist.
I likhet med rine så driver jeg "opplæring" der jeg kan. Gamle gubbekolleger kan få høre det over lunsjbordet dersom de fremsier teite historier med frasen "ho ville det sjøl" (det skjer dessverre dann og vann - heldigvis sjeldnere og sjeldnere mens vi damene på jobb hører på, så noe har de lært tross alt). For eksempel.
Men jeg har aldri gått i tog, kanskje jeg skulle starte med det på mine gamle dager.
HI har et interessant og godt spørsmål. Mange svar i tråden er interessante og opplysende, jeg har fått en del å tenke på, som gjør at jeg nok vil tenke litt annerledes om begrepet og mange som kaller seg feminister etter dette. Og har fått økt forståelse for hvordan mange legger andre ting inn under feminisme-paraplyen enn jeg hittil har tenkt er vanlig. :gruble:
Det er jeg HELT enig med deg i. Jeg tenker også at tendensene til økt kjønnssegregering som vi ser i dag - med deling i gutte- og jentegreier på alt fra skiutstyr til sangbøker til klær til leker, er bekymringsfullt for begge kjønn. Begge kjønn får mindre rom til å definere seg selv i på den måten. Jeg er opptatt av at små gutter og jenter skal ha rom til å være individer, og jeg tror i mye mindre grad på biologi som forklaringsmodell for forskjeller mellom folk enn mange andre gjør. Uten at jeg tenker at vi er kliss like.
Jeg tenker likevel at noe er litt skjevt i jenters disfavør til og med her i verdens rikeste land, når det i utgangspunktet er negativt at en gutt er "jentete" og litt kult at en jente er "guttete". Og så tenker jeg at det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Å gi alle like muligheter, er ikke å ta fra noen for å gi til noen andre. Det er å gi alle like muligheter.
Men til og med i verdens mest likestilte og rikeste land, blir fortsatt kvinner drept av sine kjærester og ektemenn og ekser. For meg er det et alvorlig symptom på at mange fortsatt synes de har rett til å kontrollere sine kvinner til det ekstreme. At alvorlig vold mot kvinner er så utbredt også her i landet, men i ekstrem grad i verden er hovedårsaken til at jeg sier at SELVSAGT er vi ikke ferdig likestilt.
Her jeg jobber, er vi forresten opptatt av begge kjønn - men jeg jobber i en organisasjon som har lange kvinnetradisjoner, lange kvinnekamptradisjoner og lange feministtradisjoner.
Eg var faktisk ikkje heilt klar over at folk oppfattar "feminist" så ulikt. Det er tydeleg at ulik oppleving/tolking av ordet avgjer om ein vil kalle seg det eller ei - og det uavhengig av korleis ein stiller seg til likestiling og kvinner sine rettar.
Eg har alltid tenkt at venner som i ord og handling har uttrykt støtte for likestilling mellom kjønna er "feministar" slik eg oppfattar ordet, men eg innser at her kan eg ha bomma skikkelig. Eg har til og med tenkt på mine mannlege venner som feministar :knegg: Mi oppfatning av "feminisme" er altså svært brei og generell - og har ingenting med aktiv og høgt uttrykt kvinnekamp å gjere.
Kan ein mann vere feminist? Om eg spør mannen min så vil han heilt klart rope ja. Vil han da bli oppfatta som ein mjuk mann i sandaler? Han, som er sjef i slips og dress, har litt for spisse albuar og ikkje kunne tenke seg å vere lenge heime med ungane? Eg opplever han som feminist i ord, haldning og handling, og han opplever seg sjølv om feminist (fordi han meiner kvinner er ikkje likestilt)- men eg vil anta at dette skurrar jf. enkelte sine assisiasjonar med "feminisme"?
Eg trur eg må google ulike definisjonar av ordet....
Jeg spurte min mann direkte, helt ut av det blå - og han ble faktisk ganske rar i ansiktet. Dette er en mann som er sønn av vaskeekte 68-ere, med en sandalbefengt far alltid har tatt sin del av husarbeidet, og som på 70-tallet vevde og sydde sine egne skjorter ( :knegg: ) og etter sigende var den første mannlige medisinerstudenten noensinne som gikk ut i pappapermisjon. Jeg er faktisk overrasket over at mannen min ikke svarte et ubetinget ja. Jeg veit jo at han selvfølgelig er for likestilling, men forbeholdet var nettopp knyttet til de tingene vi har diskutert her i tråden - hva omfatter begrepet feminist egentlig?
[quote=Minerva;4180683]Det står i denne tråden at flere synes at begrepet feminisme har endel assosiasjoner de ikke vil forbindes med. Er ikke det å ta avstand fra begrepet?[quote]
Nei, det er å si at man ikke identifiserer seg med begrepet selv, selv om man kan mene at det er et positivt begrep og at det er fint at andre identifiserer seg med det.
Nåja, jeg vil nå si at det er en vesensforskjell på å si "begrepet har en del assosiasjoner jeg ikke vil forbindes med" og "Jeg identifiserer ikke med begrepet selv, men det er positivt og fint at andre gjør det".
Det kan det forsåvidt være, og jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv. Jeg legger ikke noe negativt i begrepet eller tar avstand fra det. Jeg bare identifiserer meg ikke helt med det. Det kommer jo helt an på hva slags assosiasjoner man har til begrepet. Assosiasjonene kan være negative, nøytrale eller til og med positive. Hvis man føler at disse assosiasjonene ikke stemmer med en selv, er det ganske naturlig at man ikke ønsker å identifisere seg med dem.
Jeg kaller meg gjerne feminist. Det er ikke noe jeg sier spesielt ofte, men jeg tenker at jeg er det. Jeg sa det mer enn gladelig da en kollega ble fullstendig rød i toppen, og nesten litt rasende, en gang vi snakket om likestilling. Feminister var noe av det verste som fantes tydeligvis, så da benyttet jeg anledningen til å si at jeg var det. Han mente at feminister bare var opptatt av at kvinner skulle ha det bra, og at de skulle ha flere fordeler enn menn, hvilket jeg var fullstendig uenig i. For meg er feminisme kampen for likestilling, men det var altså ikke han enig i. Han var for likestilling, men det hadde vi jo i følge ham, for ikke å snakke om at kvinner hadde mange flere fordeler enn menn. Han synes vel egentlig at likestillingen var "kommet for langt". :himle:
Jeg ville ikke kalle meg selv feminist i min ungdom, for jeg hadde forutinntatte holdninger til feminister, som sinte og stygge og mannehatende. Tro hvor i all verden jeg hadde fått de holdningene fra? :sukk: Etterhvert har jeg endret mening, og anser meg selv som feminist. Og så synes jeg forresten det må være greit å være både stygg og (tidvis) sint, feminist eller ei. :knegg: Jeg hater ikke menn, og jeg oppfatter ikke at feminister generelt hater menn.
[quote=ElinM;4180694][quote=Minerva;4180683]Det står i denne tråden at flere synes at begrepet feminisme har endel assosiasjoner de ikke vil forbindes med. Er ikke det å ta avstand fra begrepet?
Nei, det er å si at man ikke identifiserer seg med begrepet selv, selv om man kan mene at det er et positivt begrep og at det er fint at andre identifiserer seg med det.
For meg blir det ikke det samme, og det er vel akkurat det som diskuteres. Man sier ikke at man synes begrepet feminist er et positivt ladet kvinneord hvis man samtidig assosierer negative ting til det?
Men du snakker ikke for seg selv, for du sier at :
Men du snakker ikke for seg selv, for du sier at :
Du har kanskje delvis rett. Men jeg står fast på at jeg ikke har oppfattet noen i denne tråden til å ta avstand fra begrepet. Noen kan kanskje ha enkelte negative assosiasjoner til det, men jeg oppfatter ikke at det er å ta avstand fra begrepet som sådan. Det er stor forskjell på å ha enkelte negative assosiasjoner og å ta avstand fra noe.
Den eneste sammenhengen jeg har funnet det naturlig å si at jeg ikke er det, er i denne tråden.
Det var da for i svarte ikke det hun eller Filifjonka mente da de sa at denne tråden var den eneste gangen de hadde sett behovet for å si at de ikke er feminister!! Og det har de da for svarte sagt mange ganger etterpå også! Det de mente var at de ellers aldri får spørsmålet! Her kom det en tråd som spurte!
De eneste jeg kan huske har brukt ordene sinnafeminister og som hardnakket påstår at det er det folk tar avstand fra, er HV og Pøblis og noen, tror jeg. De fleste av de som sier at de ikke vil stille seg bak en -isme-fane har IKKE sagt at det er sinnafeministene de ikke vil assosieres med. Noen liker ikke å hoppe opp i en boks der noen andre iherdig prøver å sette rammene for hva boksen er og skal være. Noen syns begrepet fokuserer for utelukkende på kvinners rettigheter og at gutter og menns rett til likeverd blir sett mer på som en hyggelig bonus. Jeg syns det er ganske forståelige argumenter.
Og det må være møkk irriterende å bli utsatt for den stråmannsargumentasjonen mange driver med her.
Mulig ElinM ikke mente det slik, men jeg har lest flere som har skrevet at de etter å ha lest denne tråden føler seg enda fjernere fra å bruke begrepet feminist om seg selv. Det er vanskelig å tolke det på en annen måte enn at de oppfatter spørsmål rundt dette som utidig og at de ikke liker at de som skriver at de er feminister i tråden (noen av dem, iallfall) ikke uten videre tar begrunnelsen for hvorfor man ikke vil kalle seg feminist selv om man støtter det meste feminister står for som god fisk.
FYI så er det flere på de første sidene som nevner akkurat sinnafeminisme som årsak til sin avstandtagen. Jeg dikter virkelig ikke opp argumenter. :nemlig:
Det handler ikke om selve feministbegrepet - det handler om retten til å velge sine egne merkelapper uten å bli mistenkeliggjort og rakket ned på av folk som blir både triste og forstemte og det ene og det andre, når andre ikke tenker prikk likt som de gjør selv.
Ja, etter hvert som denn tråden vandrer frem så har jo til og med noen av oss som faktisk alltid har kalt oss feminister begynt å miste lysten på begrepet. :gal:
Men både Filifjonka og ElinM kommenterte første gangen i konteksten "når trenger man å kalle seg feminist, da", og begge kommenterte at det jo ikke er noe som kommer opp i hverdagen, faktisk første gang i denne tråden.
Jeg skrev at jeg ble trist over at man ikke ønsket å kalle seg feminist, fordi jeg oppfattet at man ikke ville det fordi man forbant noe negativt med ordet. Jeg blir ikke trist over at ikke alle andre tenker prikk likt som meg.
Tja, siden ingen har klart å forklare ordentlig hvorfor de ikke kan svare ja når noen spør om de er feminister (selv ikke engang i en tråd på internett) kan det jo være nærliggende å tro at de er redde for å bli forbundet med en del negative myter rundt feminisme.
Nå er det ikke så mange kule gutter her inne, så slik sett faller vel HV sin argumentasjon litt gjennom. :gruble:
Jeg lette frem til side 5, tror jeg, siden du sa "på første siden". Nå etterpå så jeg at Simone også var inne på ideen, langt uti tråden, og en til tror jeg.
Min kommentar om Hanssen/Marklund var mer generell, og ikke egentlig retta til noen spesifikke her i tråden. Men ja, jeg var litt overraska over at det også er FP-ere som ikke ubetinga ville svare ja til at de er feminister om de fikk spørsmålet. Jeg registrer at det legges andre ting i begrepet enn det jeg gjør sjøl, og for meg er det viktigste holdningene man kommuniserer og ikke hva man kaller seg, så jeg har mest fulgt diskusjonen fra sidelinja etterpå.
Sånn personlig skulle jeg gjerne sett at flere ville betegne seg som feminister (igjen generelt, ikke bare her på forumet), fordi jeg tror økt bruk vil gjøre at de negative konnotasjonene til ordet forsvinner på sikt, men det får nå folk gjøre som de vil med. Jeg er feminist om noen spør meg. Og stolt av det.
Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig om man kaller seg det ene eller det andre, det viktigste for meg er hva folk faktisk gjør, hva de sier og hvordan de opptrer. En ting er å kalle seg anti-feminist. Det kan man jo bli trist av, men det er merkelig for meg at folk må forsvare hvorfor de ikke kaller seg feminist. Det er jo et omdiskutert begrep, jeg tenker f. Eks. på den svenske serien Fittstim - min kamp med Belinda Olsson der hun uttaler at hun ikke lenger kjenner seg igjen i feminismen. Den serien skapte stor debatt i Sverige. Og Nina Bjørk har jo kritisert deler av feministbevegelsen for å gå kapitalismens ærend. Det er ikke gitt at alle kjenner seg igjen i løsningene selv om man er enig om problemene heller. Og feministbevelgelsen har vel også tradisjonelt hatt et sosiologisk syn på kjønn som ikke alle nødvendigvis deler.
Det er synd hvis en krangel om begreper skal skygge for de egentlige problemene. Det kommet til syvende og sist det etablerte til gode.
Mens jeg ikke forstår hvorfor det er så om å gjøre [i][/i]å ikke kalle seg feminist-og det ser ikke ut som om noen av partene klarer å forstå hverandre.
Skal dette virkelig bli en tråd man ikke blir enige- noen gang? :dramaqueen:
(Helt utenom hvilke argumenter man finner eller ikke finner hvor: så vil trådvisning ha litt å si for hva man kaller "første siden". Hele denne tråden er ikke på mer enn fem sider for meg. Bare for å flisespikke litt. :sparke: )
Jeg synes at Syrin skrev det godt, så jeg slutter meg til henne. For meg er en feminist en som mener at vi ikke er kommet langt nok når det gjelder likestilling. At hverken gutter eller jenter står fritt som individer til å gjøre de valgene de gjør uten å kunne møte press, stengsler og hindringer (enten de er formelle eller mer preget av sosialt press og konvensjoner) på grunn av sitt kjønn.
Jeg går ikke rundt og proklamerer meg som feminist. Men jeg er det jo. Både som en heder til alle de som har gått foran oss og kjempet kampen for at vi er der vi er i dag og fordi det fremdeles er et stykke igjen. Kortere for de fleste i Norge enn i mange andre land, men fremdeles et stykke igjen for oss også.
Og selvsagt kan menn være feminister. Jeg mener ærlig og oppriktig at kampen for likestilling er viktig for begge kjønn. Det er jo ikke sånn at gutter og menn er mindre sammensatte enn kvinner og at alle menn synes at det er greit å bli dyttet inn i en kjønnsidentitet. Jeg gratulerer både menn og kvinner med dagen 8. mars, for jeg tror at feminisme og likestillingskamp er et gode for begge kjønn.
Og jeg hørte også på Befolkningen i går og holdt litt på å gråte over diskusjonen. Når ressurssterke mennesker står der og proklamerer at kvinnedagen er unødvendig fordi "jeg vil bli sett som et individ og ikke som mann". Ja, det er jo nettopp det vi vil at du skal få lov til å være Steinar Sagen. Det er derfor diskusjonen er nødvendig. Og så begynte de med likelønn og når Siri Kristiansen viser til at han tjener bedre enn henne så ler han det vekk med at "jeg er vel bedre enn deg da". Æsj. Jeg lover dere at jeg hører på det programmet på grunn av Siri Kristiansen og hadde det vært opp til meg hadde hun tjent tre ganger bedre enn Steinar Sagen.
Ja, går på P13. Steinar Sagen og Siri Kristiansen. Delvis ganske morsom småpludder som egner seg godt når jeg trener og ikke følger veldig med. Og, som sagt, når Steinar Sagen ikke snakker om kvinnesak for der avslører han seg dessverre som forholdsvis sosialt uintelligent. Men jeg liker veldig godt Siri Kristiansen, så jeg holder ut likevel.
Jeg har lyst til å presisere at jeg har blitt kalt sur og støgg når jeg har hevdet noe litt feministisk - på internett. Ikke i RL - det skulle tatt seg ut. :blafre:
Siden det ble fremhevet som et stråmannsargument, mener jeg.
Siden vi vissvasser og flisespikker så sa jeg de første sidene. UTEN å telle fremover først. :sjokk: :innserminefeilogmangler: :Asif: :detskulletattsegut:
Jeg har også blitt kalt sur når jeg har hevdet noe feministisk. Det er ikke så rart. Det har nok stemt godt. Jeg har vært både sur og sint. Støgg tror jeg også jeg har blitt kalt når jeg tenker meg om.
Det er noe av prisen for å kjempe litt revolusjonært i stedet for å bare tenke evolusjonært. Jeg mener at begge deler er nødvendig.
Når man opplever at kvinner rett og slett blir forbigått, ignorert og dårlig behandlet er det lov å bli sint. Det er jo nettopp det som er problemet, at menn har større rom for hvordan de kan reagere uten at det blir satt merkelapper på dem.
Det som er veldig kjipt er at en god del kvinner er sterkt bidragende til at kvinner ikke får samme reaksjonsrom som menn. Slike kvinner kan også være veltalende om ønske om likestilling, men jeg vet ikke om jeg vil kalle dem feminster. Jeg vet ikke om jeg ønsker at de skal kalle seg feminister heller selv om de kanskje vil.
Polyanna er min helt. :love: Det der krever litt jobb, altså.
For min del kan min motvilje mot å definere meg som feminist kanskje mest sammenlignes med at jeg heller ikke kaller meg for humanist. Når du leser definisjonen på humanisme:
så er det jo ikke vanskelig å være enig. Likevel oppfatter jeg at begrepet, eller merkelappen, om du vil, humanist er litt eid eller i det minste farget av organisasjoner som Humanetisk forbund. De formidler en anti-religiøs kamphumanisme som jeg absolutt ikke identifiserer meg med, og selv om jeg vet de absolutt ikke definerer humanisme, så vil jeg likevel ikke bruke et begrep om meg selv som minner meg om dem.
Og jeg skjønner at dette gjør folk triste og forstemte, men det ER bare et ord, altså. Det definerer ikke hva jeg gjør eller ikke gjør.
Hvis noe man identifiserer seg med og gjerne støtter og står bak føles som det er eid og farget av noe du ikke ønsker så er det vel desto større grunn til at flere andre kan ta tilbake begrepet.
Endel av det du kaller "stråmannargumentasjon" (hvertfall to, så vidt jeg kan se), er direkte utledet av Kattas to innlegg, da.
Jeg er for øvrig enig med deg i at mange av de andre argumentene ikke har noe å gjøre som responser i denne tråden, men på generelt grunnlag på landsbasis, eller på verdensbasis er de ikke på jordet, altså.
Og det er IKKE mange, men dere argumenterer som om det gjaldt alle som sier at de ikke vil kalle seg feminister, og det blir det jo bare ROT av! :gaah:
Jeg synes det er interessant når det skrives at det er ille at mange har kjøpt bildet av feministen som den sinte, hårete og stygge dama.
Feminister har hatt god grunn og har fremdeles god grunn til å være sinte. Utfordringen for kvinner er at det er langt større toleranse for menns sinne enn for kvinners sinne. En sint mann som kjemper for en rettighet blir gjerne kategorisert som tydelig, modig og tøff. Kvinner som reagerer på samme vis blir lett puttet i en bitchekategori og lett stemplet som lite kvinnelig (i negativ betydning).
Menn kan være hårete over alt uten at det vekker reaksjoner. Kvinner blir vurdert som stygge om de har helt naturlig hår.
Jeg har sagt det. Foreløpig har jeg kommet til tre. Derav min en-to-mange-kommentar lenger opp.
Men jeg er jo en frigjort Kvinne og har en Viktig Jobb. (Dere skulle bare visst hva jeg gjør som gjør meg relativt utilgjengelig for nettdebatt i dag. :VIP: :knegg:)
Eg kjenner ingen sinte, hårete feministar. Kollegaen eg refererte til er ikkje sint og hårete feminist. Men ho uttrykker diverse meiningar som eg ikkje likar, utan at ho framstår som sint.
Sidan ho kallar seg feminist er det ikkje naturlig for meg å kalle meg det samme. Men eg er absolutt ikkje REDD for å bli assosiert med sånne som ho.
Eg blir sur om nokon påstår at eg er feig eller redd, altså! For det har ingenting med det å gjere. Når eg ser kva slags reaksjonar ein får frå andre kvinner ved å seie at ein ikkje er feminist burde eg jo heller vere redd for å seie at eg IKKJE er feminist. Dersom eg er feig og ønsker å velge minste motstands veg ville det vere lettare å kalle meg feminist.
Men eg tar heller ikkje avstand frå feminisme. Eg er fullt klar over at eg kan takke feministar for at eg er der eg er i dag og er evig takknemlig for den kampen dei har tatt. Men eg syns likevel at eg skal ha lov til å droppe å kalle meg sjølv ein feminist. Eg er faktisk ikkje noko som helst -ist.
Kaller meg ikke feminist. For meg er begrepet "tomt" - et ord jeg aldri har brukt, som jeg aldri hørte i bruk i barndommet og som jeg ikke hører i bruk i dag. Jeg kaller meg ikke kvinne, hvit eller middelaldrende(!!!) heller, selv om jeg er alle tre delene. Jeg identifiserer meg ikke med disse tingene. Jeg identifiserer meg feks med at jeg er glad i å arbeide med hendene, er ingeniør, er fra Nord-Norge etc
Jeg synes ikke det er så pussig at man ikke nødvendigvis identifiserer seg med alt man er. Jeg har feks bodd like lenge i Trøndelag som i Nord-Norge, men jeg identifiserer meg lite med Trøndere. Jeg føler ikke at jeg er trønder, selv om jeg objektivt sett faktisk er det (jeg bor jo her!).
Atte hææææ??? Dette var da litt av en nedrvurdering av voksne kvinner.
For min del er dette mye av hovedpoenget med feminisme. Det er like ille om det er gutter eller jenter som blir satt merkelapp på, men det er jo umulig å overse at "guttejente" er et positivt ord, mens "feminin gutt" ikke er det.
Jeg hørte også på Befolkningen nå og vet ikke om jeg er mest :sjokk: over Siri Kristiansen eller Steinar Sagen. Synes ikke akkurat hun var så flink til å argumentere for synet sitt heller, faktisk så lite flink at det bør vurderes om hun programleder er den riktige jobben for henne. Nå er det riktignok ikke snakk om Dagsnytt 18, men likevel.
Ja, jeg blir litt forvirret over båssettingsskrekken. Vi kaller oss alle en lang rekke ting og det er helt nødvendig for en felles virkelighetsopplevelse.
De negative konnotasjonenw til ordet feminist provoserer meg og jeg ser på det som min plikt å bidra til å normalisere det med å bruke det og hverdagsliggjøre det. Ta tilbake ordet. Det er fremdeles ikke full likestilling og ordet er viktig. Å være feminist er viktig.
Hadde ikke feminisme vært et litt tannløst begrep om det ble oppfattet som et "utelukkende fint kvinneord" som en eller annen skrev? Jeg synes det er naturlig at det får endel motbør, det er tross alt snakk om å bryte ned maktstrukturer og å hevde egne rettigheter.
Flere refererer til det jeg skrev tidlig i tråden. Jeg står fortsatt for det, og tror vel at som i endel andre diskusjoner er FP et relativt ensartet miljø tross alt. Jeg assosierer ikke begrepet feminisme med sinnafeminisme, men jeg har møtt tilstrekkelig mange som gjør det til at jeg ikke ønsker å bli assosiert med det begrepet, men det er bare deler av forklaringen.
Jeg har tenkt litt på hva som er problemet for min del, og det er at jeg ikke liker merkelapper og at jeg ikke kjøper det jeg oppfatter som totalpakken av innhold i det jeg tenker på som feminisme og assosiasjonen til sosialisme. Jeg er opptatt av like muligheter for begge kjønn og blir til tider oppfattet som litt slitsom i den retningen, men lever nok i det daglige i et litt beskyttet miljø likestillingspolitisk. Hadde jeg som flere i denne tråden oppfattet feminisme som et viktig begrep å øke anseelsen til hadde jeg tålt andres assosiasjoner også, men jeg synes ikke feministbegrepet i nåtid er viktig å fremme, jeg synes til tider det virker mot sin hensikt da det er vanligere enn man skulle tro i denne tråden å oppfatte det som ren kvinnekamp. Jeg synes det hadde vært mer fruktbart med et begrep som i større grad gjenspeilet at man er opptatt av lik verdi og like muligheter for begge kjønn.
Det er litt vanskelig å diskutere med folk som mener de har definisjonsmakten på både innhold og verdi. Jeg skjønner jo at når man har en vid definisjon av feministbegrepet og har bestemt seg for at det per definisjon er positivt så skjønner man ikke at andre ikke har lyst til å kalle seg det når man passer inn i denne definisjonen.
Vel, jeg tenker at det hadde vært en fordel for den gode sak (for vi er alle enige om at det er en god sak?) om flere hadde sluttet å flisespikke på hva begrepet egentlig betyr og "stått fram" som feminister. Det at man ikke gjør det fordi det er, eller enda verre- har vært- noe i feminismebegrepet man ikke identifiserer seg med, gjør det vanskeligere å gi nytt innhold til begrepet. "Jo flere vi er sammen" og alt det der. :nemlig:
Så lenge det uansett bare er her i tråden man sier at man er feminist eller ikke (har sett flere si det i begge leire) så spiller det vel fint liten rolle.
Jeg er ikke på barrikadene på noe vis, men lever likestilt og lærer ungene mine det samme.
Jeg mener at antall sammen ikke er det saliggjørende for likestilling om ikke de som er sammen er litt samkjørte med tanke på hva som skal til for å oppnå målene.
Jeg ser virkelig ikke hva det tilfører saken om man gjør feminisme til noe alle kan identifisere seg med.
Kumbayah-bevegelser er fine altså, men noe av det som har drevet likestillingen fremover er de som har våget å ta tøffe kamper og satt ting på spissen og kjempet aktivt mot patriarkatet. Kanskje man skal kalle disse noe annet og så kan vi lage en stor kumbayah-feminisme med Listhaug, fotballfrue, rosabloggere og alle på fp.
Det er viktig med militante folk som tar kamper høyt og tydelig, men det er også bra med litt alle-med-tankegang, jo flere som kan si seg enig i en grunntanke om å likebehandle kjønn jo bedre er det. Og da er det greit at ikke begrepsapparatet står der som en hindring for endel.
Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at det hadde vært fint om alle som identifiserer seg med det meste feminismen står for også kunne sagt at de var feminister.
Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg er sosialdemokrat, men jeg er ikke nødvendigvis enig med alle andre sosialdemokrater til enhver tid når det gjelder akkurat hva som skal til av konkrete handlinger, bestemmelser og endringer for å skape et godt sosialdemokrati.
Dette er Wikpedias definisjon av feminisme, og den synes jeg er spot on. Jeg opplever at folk rundt meg forholder seg til feministbegrepet på samme måte og jeg trodde der var mer almengyldig enn jeg ser av denne tråden at det er. For meg er det en gåte om ikke alle, kvinner som menn, med den største selvfølgelighet kaller seg feminist:
"Feminism is a collection of movements and ideologies that share a common goal: to define, establish, and achieve equal political, economic, cultural, personal, and social rights for women. A feminist generally self-defines as advocating for or supporting the rights and equality of women"
Hvem vikke dette, liksom?
Jeg tar rett og slett bare til etterretning at begrepet er langt mer problematisk for folk enn det jeg trodde var nødvendig.
For min del så er det ikke kvinnesaker som står øverst på agendaen, selv om jeg synes det er viktige saker. Litt på samme måte som at jeg passer på å sikre ungene mine i bilen, men jeg er ikke medlem av bilsikringsmenigheten.
Problemet er vel kanskje det at jeg er litt for lite engasjert sånn "all over". Jeg er en travel tobarnsmor som prøver å rekke det jeg skal uten alt for mye burde-burde rett og slett. Kan godt tenke meg at det er flere som meg.
mkj må nok slå opp definisjonen på definisjon. :nemlig: Og hvem har egentlig definisjonsmakten på hva som er definisjonen på feminisme? Jeg står på krava og nekter å definere meg som noe som helst før definisjonen er helt avklart! :kjepphest:
Fordi jeg definerte Guava som mkj, sorry mkj! :knegg: Og nå definerer jeg meg ut av denne diskusjonen- det er ikke definisjonen på god arbeidsmoral å henge her- snakkes! :stikker:
Poenget mitt?
At jeg lurte på om du anså wikis beskrivelse av fellestrekk for feministiske retninger som en definisjon på selve begrepet?
Det er selvsagt en mulighet, dog temmelig uvant og en måte å definere på som ligger et stykke unna den måten å tenke feminisme på som faglitteratur beskriver.
Du mener kanskje da at Listhaug er en god representant for feminisme?
Du var innom FB-saken jeg lenket til i går, ja?
Åpenbart er det mange som har kjøpt det bildet.
Kvinner også.
Jeg fikk til og med høre at jeg "fikk meg for lite kukk" og "har et kjedlig liv" og "ikke har sex for da føler du deg så unnertrykket".
Javisst er det ille. :sukk:
Jeg har kviet meg for å kalle meg feminist i mange år, mye på grunn av representanter jeg ikke ville assosieres med.
On the bright side:
Denne diskusjonen, sammen med den jeg var oppe i på FB i går pluss noen til, fikk meg til å tenke at jaggu er det akkurat det jeg er, og ikke søren om jeg skal skamme meg over å kalle meg det heller. :glis:
