Jeg priser initiativet til tråden, og synes det kunne vært en interessant øvelse å tatt en del av argumentene for at tråden er dømmende og unyansert over i andre tråder, med tilsvarende verdidebatt (f.eks AI og Charter vs hjemmelaget løsning) og "bigger than self"-retorikk.
Når ble det gangbart å tenke: Jeg tror ikke det hjelper om JEG alene gjør noen grep for en bedre verden, så da lar jeg være?
Jeg har full forståelse for at folk ønsker å reise, å fly - men jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke samtidig skal kunne stå i det dårlige miljøvalget det tross alt er, uten å bli fornærmet, slette abonnement på tråden og kaste ut småsure ord og sitater. Dårlige vaner er jo strengt tatt ikke noe å forsvare. For noen av oss.
Nå skjønner jeg ikke hva du mener, særlig det som er uthevet. Det du sier er jo at du ikke synes det er greit å være kritisk til andres valg. At man kan diskutere dette på samfunnsnivå, men at det er ugreit å kritisere enkeltpersoners handlinger og holdninger.
Av de som har svart i pollen er det omtrent halvparten som skal ta 0 eller 1 tur i året, noe som jo er fint, mens den andre halvparten skal ta 2 eller flere. Tråden som fikk meg til å dra opp igjen denne diskusjonen gjelder folk som selv sier at de flyr flere turer i året. Det koblet med bekymringer for ødeleggelsene i Florida, gjorde at jeg fikk behov for å lufte ut litt. Jammen ble jeg både kritisk og irritert også.
Generelt sett er det vel gjerne to grupper som er vanskelig å nå fram til med endringer, med mindre de ønsker det selv. 1) De stokk dumme og 2) Flinkiser som veier for og imot, bidrar i samfunnet, er engasjerte - erfaring fra irl tilsier at dette kan være en flokk lemen hvis en treffer et sårt punkt.
Nå sporer jeg av, men deler av denne tråden minner meg om en til dels følelsesladet diskusjon rundt bidrag til et bedre klassemiljø hos en av ungene mine. Det var konkrete tiltak som ble foreslått, og de som var minst villige til å bidra var en del av de som gjerne stiller både i FAU, arrangerer Halloweenfester og baker til avslutninger aller mest. (Og som er litt synlige i miljøet.) Nå generaliserer jeg , men jeg tror til en viss grad at Flinke og Smarte folk ikke liker å bli fortalt hva de skal gjøre - informasjonen skal gå den andre veien.
Jeg oppfatter ikke dette som en revisjonistisk måte å huske noe på, jeg synes jeg gir et ganske nøyaktig sammendrag av hva du skrev, men jeg oppfatter selvfølgelig at du er uenig.
Hvorfor er det problematisk? FP stiller seg stadig vekk til doms, for eksempel over alle som ikke kildesorterer eller de som stemmer FrP, uten at jeg har sett en eneste klage over akkurat det.
Hva er egentlig problematisk? At det er en liten gruppe?
Jeg er ikke i seg selv interessert i å fordømme. Men jeg er interessert i at folk må forstå at vi er virkelig ute på ville veier. Jeg føler meg faktisk litt som en røyker som har sluttet. Jeg har vært der. Jeg var like lite bevisst i mine valg som svært mange helt tydelig er. Jeg vil at andre skal ta bedre valg enn det jeg gjorde. Jeg skjønner ikke at det kan ligne på en "miljøpolitisk runkering hvor man var mer interessert i å fordømme enn å diskutere", ikke minst siden jeg ganske så tydelig har sagt at alle monner drar!
Jeg syns du er på ville veier, Tallulah. Å toppe det hele med at du "står for" at du er slem ... Og du anklager andre for at de ikke vil diskutere?
:knegg: Og her er vi tilbake i en full sirkel med irriterende retorikk. Å påstå at V og SV ikke sier - eller gjør - noe med miljø, er ganske provoserende. Bare fordi de ikke mener at å dele ut noen tusenlapper til til vestkantfolk som skal kjøpe ny elsykkel er noen god ide, eller prate - uten handling - om å stenge Oslo sentrum? Så teller ikke veto mot LoVeSe noen ting? Steinharde forhandlinger med et regjeringsparti som går til valg på å kutte bensinavgifter? Fordi man mener at oljesektoren må nedbygges forsvarlig på en måte som også ivaretar de enorme velferdsutfordringene vi har?
Miljøpolitikken ble ikke oppfunnet av Rasmus Hansson, altså.
Miljø har ikke vært en stor sak i denne valgkampen, verken for Venstre eller for SV. Det har i alle fall ikke dominert avisforsidene.
Men forklar gjerne hvordan Venstre kommuniserer miljø på en mer spiselig måte enn det de grønne gjør. Annet enn at de grønne er mer radikale i sin tilnærming, selvsagt.
Nå mener jeg bestemt å ha hørt at Venstre selv sier de ikke ønsker å ha noen ultimatum, all den tid det vanskeliggjør forhandlinger. Men selvsagt vil et veto mot LoVeSe telle. Jeg har til og med skrevet det allerede i denne tråden:
På et tidligere tidspunkt i tråden var vi innom den samme irritasjonen fra enkelte over at det blir stilt kritiske spørsmål til valg hos individet, og jeg spør nå som da, mens vi venter på at det skal skje endringer på systemnivå,- og at flyreiser skal bli uoverkommelig dyrt og forhåpenligvis skikkelig utrendy (på grunn av miljøbelastningen), skal vi bare fortsette som før å benytte enhver langhelg til å fly til Roma og Gdansk, og enhver ferie til å forflytte oss over kontineneter via fly?
Eller skal vi ta et felles ansvar og faktisk senke diskusjonen til å gjelde den enkeltes valg i håp om å ikke være latmarker som venter på at myndighetene skal ordne opp for oss?
Vi kan ikke sitte her og se på at verden går lukt åt helvete uten å gjøre noe for å ansvarliggjøre oss selv.
Nå er det jo ikke partiene som bestemmer hva som dominerer forsidene, men i hver eneste debatt, hvert eneste intervju, hver eneste pamflett og facebookpost har Venstre PRØVD å snakke om miljø. Det at avisene synes spillet er mer interessant, kan man nesten ikke holde mot enkeltpartier?
Jeg synes heller ikke MdG har fått god plass til å fronte gode miljøsaker, når det er sagt. Det er bare hamring på hvilke ultimatum som de vil stille for å ikke kaste en Ap/Sp-regjering og hvorvidt de kommer over eller under sperregrensen. Jeg håper ting snart lander, så vi kan begynne å konse på politikk.
Synes det var et fantastisk godt uttrykk for for personer som gjør ting som føles godt for dem selv, men som kanskje ikke gir så mye effekt.
Og en tråd på Internett, er vel kanskje akkurat det? Det er vel ikke slik at det å delta i tråden her er forpliktende? Det er vel heller ikke sikkert at folk faktisk snakker sant? Hvis jeg sier at jeg ikke fløy på ferie i 2017 er det vel ikke så mange her inne som kan kontrollere det?
Jeg skjønner at mange er veldig opptatt av miljø - og det er kjempepositivt. Men jeg tror også det er lurt å tenke for seg selv om man ønsker å påvirke andre, og hvis man ønsker det: Hva er det egentlig som gir resultater? Slik sett synes jeg uttrykket er treffende, hvis det ikke gir resultater hva er det da man driver med?
Tror du virkelig at jeg (og sikkert andre i tråden) har det så forbanna deilig når vi prøver å snu diskusjonen til enkeltindividet i påvente av at myndigheter skal ta ansvar og at systemer skal endres?
Jeg kan selvfølgelig bare svare for meg selv, og nei,- det har jeg ikke.
Jeg er vettaskremt over hva som skjer nå, og hvilken verden vi skal overlevere barn og barnebarn, og ønsker virkelig, virkelig at andre også skal forstå og ta ansvar for dette.
Vi sitter øverst, på toppen av verden på alle mulige måter, og burde være av de som viser individuelt ansvarstakende, men herrefader som vi flyr i dette landet, og det er ikke greit.
Jeg vet ikke hvilke andre virkemidler man kan bruke for å nå inn hos folk enn å konfrontere direkte.
Hmmm, nei jeg oppfattet ikke ordet som en beskrivelse på at det opplevdes som "deilig", men en beskrivelse på at man ikke interagerte med noen andre enn seg selv. Selvfølgelig mulig jeg har misoppfattet.
Jeg skjønner godt at folk er redde. Og det var ikke meningen å gjøre narr av det eller si at man ikke bør diskutere. Det var mer en konstatering av at det å påvirke andre kan være vanskelig - og det er sjeldent at rene fakta overbeviser.
Jeg er "all inn" når det gjelder å være en smule kritisk til det folk skriver på internett, men når det er sagt er det vel mer sannsynlig at folk som ikke er spesielt opptatt av miljøet ikke deltar i denne tråden heller enn at de deltar ved å skrive hvor flinke de er til å ikke ta fly mens de egentlig sitter i loungen i Amsterdam på vei til den andre langhelgen i New York dette året. :skeptisk: Det finnes sikkert folk som er så syke, men jeg tror ikke de florerer i miljøtrådene på FP.
Det er jo veldig mange av oss som kjenner en del her inne etter hvert da, og det ville krevet veldig mye jobb om jeg skulle levd et liv som var totalt annerledes enn det jeg sier her at jeg gjør. Jeg måtte tenkt på hva jeg sier på FB, hva jeg deler på Instagram og ikke minst hva jeg sier når vi treffes, hva barnet mitt sier når han treffer folk fra FP og hva partneren min sier osv. Det blir helt håpløst.
... Det passer jo perfekt! :D Dere vil jo fly minst mulig leser jeg i avisen! (lissepasning, noen! :humre: )
Men det er jo faktisk en interessant vinkling. Er det ok å fly som jobb? :gruble: Det må jo bare være mengden (antallet) som skiller det fra feks min jobb - ikke at det er etisk verre.
Jeg synes det er litt pussig at det igjen bare er feriereisene som er i fokus. Hva med alle jobbreisene med fly? Er de egentlig nødvendige - alle sammen? Hva med å fly mellom f.eks Kjevik Kristiansand og Gardermoen, det går jo tog og buss?
Jeg ser det nå. Jeg synes likevel det er rart at det ikke blir fokusert mer på? Har noen forresten funnet noen oversikt over hvor mange flyreiser som er jobbrelaterte og hvor mange som er feriereiser?
Fokuset på feriereiser kommer selvsagt av at det er DE reisene de fleste av oss kan endre på eller la være å ta. Vi bestemmer dette selv. Jobbreiser er det gjerne andre som tar initiativ til, og betaler (ikke minst). Her kan man påvirke, men ofte ikke bestemme at neste møte blir per telefon.
Flyreiser i jobbsammenheng er det fryktelig vanskelig å gjøre noe med på individnivå. Nå er det vel flere i denne tråden som har sagt at de både jobber for reduksjon i jobbreiser med fly og som til og med har fått det til. Det er jo kjempeflott!
Det kan ellers se ut til at det er flere feriereiser enn jobbreiser? Jeg fant statistikk for 2. kvartal 2017 (april - juni). Der står det at det er 2,68 millioner reiser i luften. Av dette står yrkesreiser for 0,8 millioner, altså under 30 %.
Slik jeg har forstått det, så tar denne statistikken ikke med reiser uten overnatting, så flyreiser tur-retur samme dag vil ikke være tatt med.
Jeg vil tro at juli til september vil være mer fritidsreiser, så dette er vel uansett interessante tall.
Også må jeg bare kommentere det noen sa lenger bak om at bonusprogrammene bidrar til mer flying. Det tror jeg altså ingenting på, for de aller, aller fleste. Jeg har reist i jobben siden 1996, på det meste hadde jeg over 100 overnattingsdøgn i året. Da hadde jeg gullkort både på Braathens og SAS. Jeg kan love at 90 % av de poengene gikk ut på dato, selv om jeg brukte dem på en lang ferietur til både meg og kjæresten årlig. Du blir så utrolig møkklei av flyplasser og hotellrom at det er ikke noe du gidder når ikke du må.
De bidrar nok til å velge ett flyselskap foran andre, da. Det er et lojalitetsprogram.
Jeg har søkt jobb en god del ganger i mitt liv og vurdere etiske perspektiver ved utlyser før jeg søker jobb. Jeg kunne ikke søkt jobb i et oljefirma. Da Helten for mange år siden søkte jobb i et våpeneksportørfirma ble det nesten brudd.
Rusler bare innom tråden for å fortelle at jeg i dag leste at: "Realiteten er at norsk innenriks luftfart står for 2,4 prosent av klimagssutslippene i Norge. Tar vi med alt jetdrivstoff som tankes i Norge, det vil si også alle flyruter ut av Norge (uavhengig av nasjonalitet, så tilsvarer dette 5 prisent av norske utslipp" (sitatet er fra Torbjørn Lothe, som er administrerende direktør, NHO luftfart)
Må innrømme at jeg ofte blir forvirret av tallene som er rundt miljø, må si det ... Noe av kritikken som har vært reist mot luftfarten er jo at den er vanskelig å telle. Norske fly må nødvendigvis fylle drivstoff i andre land (selv om jeg synes det høres ut som en unnskyldning heller enn et reellt telleproblem - bruker man 10 liter en vei, kan man vel regne 10 liter på returen også?)
Slik tallene fremstilles her, så må det i være helt andre ting som tar prosentene.
Ca 1/2 av Norges utslipp kommer fra olje/gass-produksjon og industri. Det betyr at nesten uansett hva din bransje står for, så utgjør den ikke mye i prosent sammenlignet med olje/gass og industri. Hvis du har lyst til å grønnvaske bransjen din litt mer, så kan du også ta med utslippene fra olje/gass når de blir brukt. Legg på europeisk strømmiks på energiforbruket i industrien også, så har du bevist at [insert bransje her] ikke betyr noe i det store bildet.
Hvis et frakteskip slipper ut 1000x Co2-e, og frakter 1000x tonn, mens et fly slipper ut 100x CO2-e, og frakter 10x tonn; betyr det at vi bør frakte mer varer med fly? Det samme gjelder folk. Veitransporten totalt sett slipper ut mer enn flytransporten. Men veitransporten slipper ut vesentlig mindre pr personkilometer, og pr transporterte vareenhet. Vi må ta tak i de utslippskildene som er vesentlige for oss individer, og samtidig presse industri og næringsliv til å redusere sitt klimafotavtrykk. Denne figuren fra Gøteborg er ganske illustrativ:
Obs: merk at figur 1 og figur 2 har forskjellige systemgrenser. Figur 1 viser utslipp innenfor Norges grenser (scope 1 og 2), mens figur 2 har med utslippene fra varer og tjenester som har utslipp i andre land, men ikke varer som blir produsert i Gøteborg og eksportert (scope 3).
Jeg må innrømme at jeg, som him, innimellom blir noe forvirret. Er flytrafikk en versting, eller er det ikke det?
Jeg vil anta det kommer an på øyet som ser. Ut fra hva gajamor skriver, så kommer omtrent halvparten av norske C02-utslipp fra olje- og gassproduksjon samt fra industrien. Dette er områder vi som privatpersoner ikke kan påvirke annet enn hvert fjerde år, og det skjedde ikke akkurat radikale endringer på den fronten i høst. Men om man ser her, så ser man at andelen av flyreiser for persontransport har økt fra 1 % i 1960, til 6 % i 2013.
Dette er noe man som privatperson kan gjøre noe med. Det er en urovekkende økning, og det er ikke slik at dette nå flater ut. "Den sivile lufttrafikken står for mesteparten av disse utslippene, og har økt med 86 prosent siden 1990."
Vi flyr fremdeles alt for mye. Både i jobb og på privaten. Dette må det gjøres noe med. I artikkelen jeg lenker til over, så er tiltakene for å redusere utslippene som følger:
Reduser transporten totalt, både for frakt av mennesker og frakt av varer/gods.
Gå over til transportformer med lavere utslipp (gå/sykle heller enn å kjøre bil, frakte gods med jernbane heller enn på veiene)
Tekniske tiltak som reduserer utslipp (elbil heller enn dieselbil, bruke biodrivstoff)
Dette er alle akseptable tiltak, og det er vel her vi er ved kjernen. Enn så lenge er det ikke sett på som akseptabelt å kraftig redusere utslippene som Norge har fra verken olje- og gassproduksjon eller fra industrien. Da må vi redusere der vi kan og hvor det gjør mindre skade. Å droppe feriereiser med fly mener jeg er en reduksjon som vi alle kan gjøre, og hvor de sosiale og økonomiske kostnadene er mye mindre enn for eksempel å stenge ned all industri i Norge.
I 2018 har jeg hatt en ferietur til Italia med fly, påspandert av faren min (70-årsfeiring). Ingen flere flyreiser så langt i år, og ingen planlagte heller. Sommerferien var interrail.
Blir trolig sommerferie med (el-)bil sommeren 2019 (som riktignok innebærer en overfart med en neppe særlig klimavennlig ferge mellom Larvik og Hirtshals). Danacup kombinert med roadtrip gjennom Danmark og sør-Sverige. Det klimavennlige ved dette oppveies av en t/r flyreise i påskeferien (svigerforeldrene mine spanderer tur på alle barna med partnere og barnebarn i anledning kombinert 70-årsdag og gullbryllup). Ellers ingen planlagte flyreiser i 2019, men det kan bli en eller annen judotur med minstejenta. Cup i Oslo i september tar vi sannsynligvis med tog, mens Sandnes i oktober (hvis hun skal være med der) blir verre ...
2018 har vært ganske stasjonær for min del. Ingen reiser utenom sommerferien. Da ble det tog en vei til Berlin (via Stockholm og København) og fly tilbake.
For 2019 er planen sommerferie på Gotland, og reise dit med enten tog eller egen bil. (To familiemedlemmer skal i tillegg på vinterferie i London. Med fly.)
Kristiansand, jobbreise. Tok tog hjem. Det passet ikke med tog til møtet.
Catania på Sicilia, familieferie.
Ålesund, jobbreise.
Stavanger, jobbreise.
Roma, utvidet familiereise og stor dag feiring.
Ikke flere flyreiser i år, Palermo neste sommer. Vi begynner å bli gode på å benytte oss av Nabobil og å kjøre til Trondheim og omegn. Men jeg klarer ikke stort mer enn 60 mil alene med barna i bil. For jeg kjører knapt bil, kanskje 1000 km i året. Sykler 2500 km i året.
Vi har klart å holde antall flyreiser like lavt i 2018 som i 2017. Vi har hatt nok en flyfri sommer og eneste flytur i år er en tur til Nord-Norge nå i høstferien. :jupp:
Jeg har flydd til Bulgaria og via England hjem igjen.
Barna har flydd til England to ganger, og skal sannsynligvis fly dit igjen i romjulen. Og da skal jeg i såfall til Ålesund så da blir mer fly. :flau:
Kommer ikke unna de turene til England så lenge de har familie der. Men selv kan jeg godt droppe å fly på sommerferie. Må bare få overtalt kjæresten til norgesferie. Han er glad i å reise...
Jeg har begynt med lobby-virksomhet på jobben for å gjøre det mer greit for folk å jobbe hjemmefra. En bilist som jobber hjemmefra en dag i uka reduserer utslippet med 20 %. Selv er jeg blitt mye bedre på å la være å reise på møter, og heller være med over skype eller telefon. Det fungerer ikke på alle typer møter, men oftere enn man tror.
-En jobbreise med fly t/r Sør-Europa, pluss en jobbflyreise fra Trondheim til Oslo. Begge de to gikk ikke på annet vis, fordi det var kolliderende møter i for- og etterkant.
-En 120 mil ferietur med bensinbil da elbilen var på verksted.
Resten har vært med båt, elbil, og tog (inkludert 6-700 mil road trip i elbil og tre arbeidsreisenetter i sovekupe på toget).
Ser ut til å bare blir den årlige sommerferieturen med fly her. Beklageligvis færre turer til foreldrene mine, men dermed mindre bilkjøring. Helgene spises opp i alle ender. :sukk:
Blitt flinkere til å busse. Eldste har fått busskort slik at vi korter ned på turer til og fra hallen/skolen. Jeg planlegger buss når jeg skal til nabobyen, det tjener jeg jo faktisk på. Var flink i vår, sommer og gikk/syklet masse. Men formen min avgjør til tider hva jeg har mulighet til å gjøre.
Matmesssig har vi dog masse vi kan endre på.
Ingen i familien her har flydd siden 2013, og har ingen flytur i planene for resten av året/ neste år, heller.
Diskuterte med en nabo som sa at "alle kan kutte ned på en flyreise i året", men her er ikke det mulig. Vi får heller være flinke til å velge kollektivt fremfor bil når det er mulig.
Har nesten gått sport i å unngå fly, men nå lurer jeg på om jeg har bør bite i eplet: Oslo-Haugesund i desember som jobbreise? Kan få dekket ei overnatting, og har ingen kvaler med å ta litt avspassering for å ikke lempe hele reisetidskostnaden over på arbeidsgiver. Men må innrømme at jeg er litt skeptisk til å kjøre elbil over Haukeli i desember. Og natt-tog til Stavanger og to-timers bussreise videre høres heller ikke særlig morsomt ut...
Puh, da var det ikke bare meg. Særlig argumentasjonen mot myte #2 var helt hinsides, akkurat som om produksjonen av strøm er konstant, uavhengig av forbruk. Når det gjelder myte #3 er den også konklusjonen feil, hvor mye drivstoff et fly forbruker avhenger bittelitt av totalvekten, men det viktigste er at mindre etterspørsel på sikt fører til færre oppsatte flyavganger når avgangstabellen justeres. Utover det er jeg enig i sluttsatsen:
1: subsidiering: Ja, det er sant at elbiler ikke direkte subsidieres, men at man er fritatt masse avgifter på selve bilen (slik at bilen sammenlignet med andre blir billig), samt på bruk, kan definitivt kalles subsidier. Finfine subsidier dersom man mener elbil er bra, altså. Men definitivt subsidier. De sliter jo på veiene de som andre.
2: Klart for svarte at det teller om du bruker strøm!! Jeg forstår ikke argumentet hans en gang! Strømmarkedet er regulert slik at produksjonen styres 100% etter etterspørselen. I det øyeblikket du skrur på plata hjemme for å lage mat, må produksjonen økes tilsvarende. Og per i dag kjører man maks av alt fornybart (vann, vind, sol, (atomkraft)). De reguleres ulikt, vannkraft er magasinerbar og ekstremt lett regulerbar, sol og vind må brukes i det øyeblikket det produseres, men siden hovedkostnaden på alle de tre ligger i installasjonskost og det nesten ikke har variable kostnader, så vil du alltid velge dem først. Kvoter påvirker dette, men ikke sånn som han sier. Enn så lenge er all "ekstra" bruk av strøm fortsatt gass og kull.
Flyene går uansett. Nei. Eller, joda, dersom din familie er de eneste, så er det sant. Men både på litt kort sikt og litt lengre, så er det klart at etterspørselen påvirker tilbudet. Hallo! På kort sikt hender det at avganger blir slått sammen dersom det selges for få seter - det har jeg opplevd ofte, at selskapet slår sammen to kvartfulle fly til et halvfullt. På lengre sikt så setter man opp færre avganger når det er færre reisende. Åpenbart.
Når det er sagt: Konklusjonen hans er vel ikke borte vekk. At enkeltpersoner tar ansvar har en svært begrenset effekt, dessverre. Hvis man ser på et land som Tyskland så har de kanskje vært flinkest i klassen på det, med sin sterke grønne bevissthet, men det er strukturelle grep som monner. Både belønning av adferd vi ønsker og kostnader på adferd vi ikke ønsker, men også store investeringer i ny teknologi.
Fornybar kraftproduksjon, forskning på batteriteknologi (fordi så mye av den nye fornybare kraften kommer fra ikke-regulerbare, ikke-magasinerbare kilder), storstilt satsing på et fleksibelt, harmonisert og regulerbart kraftsystem (Acer) omlegging til el i transportsektoren (nesten verdiløst uten at de to første er på plass), renseteknologi. Alt sammen vil kreve både at staten og at private entreprenører tør å satse så det monner.
Sånn sett kan man si at du kan bidra minst like mye til en mindre varm verden ved å investere i grønn teknologi, som ved å reise mindre. Eller begge deler, selvsagt.
(Men skattesystemet vil at vi heller kjøper større hus og hytter enn aksjer i grønn teknologi, så man straffes om man ønsker å gjøre det. Utenlandske eiere er å foretrekke, tydeligvis)
Jeg føler at vi har flydd for mye i år.
Jeg fløy t/r konferanse i Stavanger - sjekket opp tog, men fikk nei fra arbeidsgiver fordi det ville ført til vikarbehov i to ekstra dager.
Jeg fløy Bodø-Trondheim-Bodø i august for å jobbe tre dager mens resten av familien fortsatt hadde ferie, og så opp igjen for et bryllup, før vi avsluttet ferien for alle med å kjøre hjem. Jeg kunne strengt tatt tatt toget, men hadde dårlig samvittighet for mannen som var alene med valpen ... Dårlig unnskyldning, men veldig reelt der og da.
Jeg fløy til en happening i Larvik i august. Jeg ville egentlig ta tog. Nattog ned, en overnatting og så dagtog opp hadde teoretisk sett vært mulig, men reisefølget mitt (ikke familie) insisterte veldig på fly, og jeg var ikke sterk nok til å stå imot ...
Minstemann fløy t/r Bodø i august, da mamma skulle være barnevakt da det var planleggingsdager på sfo. Han kunne vi ikke sendt med toget, så den er grei. I utgangspunktet var det mamma som skulle komme hit, og hun hadde mest sannsynlig ikke flydd, men så trengte broren min barnevakt samtidig, så da ble det enklest å fly opp min.
I august bedrev vi altså mer flying enn vi har gjort på de to siste åra til sammen. Ikke bra.
Vi skal ikke fly mer i år, noen av oss. Jeg må legge til at vi har valgt tog flere ganger også - både til Bodø på familiebesøk og til Oslo på konserthelg og på vennebesøk.
I 2019 vet jeg at eldste skal ut og reise en del. Hun har planlagt en tur til Oslo, en til Berlin (med tyskklassen, i regi av skolen) og en til Krakow (klassetur - ikke i skoleregi, men i elevregi), vet jeg. Regner med at det er snakk om fly på de to siste. Vi andre har planer om flyfrie ferier, men det kan dukke opp jobbting der fly er eneste reelle alternativ.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
