Den eksakte ordlyden fra Bent Høie på ettermiddagens pressekonferanse (riktignok oversatt til bokmål):
«I det offentlige rom bør du holde minst 1 meter avstand til andre mennesker. Når vi er ute, bør vi ikke være mer enn fem personer i samme gruppe. Det gjelder ikke de som er i familie eller i samme husstand.»
Jeg skjønner godt at yngstemann her og venneflokken oppfattet dette som en oppmyking. Helseministeren SIER jo faktisk at det er greit med inntil 5 personer (utenfor kjernefamilien) sammen utendørs. Her MÅ det da være uheldig dobbeltkommunikasjon av noe slag?
Jeg hørte Høies tale i opptak nå, og det hadde virkelig ingenting å gjøre med begravelser eller andre ansamlinger av folk. Det var generelle regler om hvordan man skal opptre utendørs.
Da må det ha blitt sagt noe om dette seinere i pressekonferansen, for jeg har altså gjengitt dette akkurat slik Høie uttalte det. «I det offentlige rom» og «når vi er ute» - hvordan i alle dager kan dette tolkes til å gjelde begravelser spesielt?
Jeg tror det kommer til å komme presiseringer her senere jeg altså, for jeg tror Høie og Erna snakker overordnet og FHI gir konkrete råd. Uansett sier de altså 5 stk med 2 meters avstand. Det er ikke en barnegruppe.
Raymond varslet igår innstramninger ift nåværende de antall som kan samles. «Helt ned mot 5».
Det håper jeg virkelig, for dette var slett ikke bra. Veldig selvmotsigende. Det blir nedtur for 11-12-åringene her som åpenbart har fått med seg deler av en pressekonferanse og oppfattet det som grønt lys for mer samvær.
Det er mulig jeg er rett og slett litt dum, men jeg blir forvirret av den litt ulne informasjonen. Nasjonale og lokale/kommunale retningslinjer har ikke vært like her, selv om noe kanskje er rene formuleringsforskjeller. Og mye synes jeg gir rom for tolkning - som igjen gir konfliktsituasjoner.
I Dagbladets referat omtales det som "skjerpede tiltak" og det sier "forsamlinger av folk bør ikke være mer enn 5 stk utendørs". Jeg tror egentlig dette er ment som en slags begrensning av dem som har vært store gjenger på tur ulike steder, kanskje særlig unge. Det sies jo at mange av de yngre ikke har tatt dette så alvorlig og fortsatt med store arrangementer. Da mener jeg unge som i 20-30årsalderen, ikke oss :knegg: .
Jeg synes forøvrig dette er ganske opplysende: www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/barn-og-unge/
Begrense kontakt, om det er nødvendig, hold det til små grupper utendørs. Og jeg antar denne informasjonen blir stående videre. Så da er vi vel tilbake til "hva som er nødvendig" - som diskutert før i tråden. Og det kan variere fra familie til familie, men jeg tror ikke jeg går inn i det på nytt.
Uansett blir det spennende å se om FHI vil endre sine konkrete råd etter dagen i dag.
junior i sjette klarer fint å være nok sosial online. Fortnite, teams osv. Synes det er vanskeligere med mini i andre klasse. Han har ikke møtt noen siden skolen stengte og han savner virkelig litt sosial kontakt.
Jeg skulle så innmari ønske at de presiserte hva små grupper er. Noen bekjente av oss har en gigantisk vennegjeng og har stadig vekk (når vi ikke har korona altså) middagsselskaper med 10-20 par samlet, og mener at om de er fem-seks par i middagsselskap nå, er det en liten gruppe.
For meg som jobber med formidling dagen lang som lærer, er det helt uforståelig at ikke retningslinjene er både samlet på ett sted (Den Store Offentlige Koronanettsiden) og formidlet presist. Når de er nøye på en meter ute og to meter inne, hadde det vært naturlig at de var nøye på hva «små grupper» er også.
På en slik nettside (jeg vet vi har FHI, men vi har også mange andre nettsider som formidler koronainfo), hadde det også vært nyttig med en chattetjeneste hvor en kunne få svar på spørsmålene, og at det ble bygget opp en Q&A med ting folk typisk lurer på.
Selv har jeg vært opptatt av hensikten med tiltakene, og jeg la merke til i går at de har endret fokus fra «bremse smitten og få en slakere kurve» til «stoppe smitten». Om jeg ikke har bommet helt på forståelsen av dette (jeg var distrahert av både barn og dyr under sendingen), så er det vanskelig å forstå at de ikke kjører på med portforbud i et par uker? Får man stoppet smitten med de tiltakene vi har nå? Det kan jeg ikke skjønne.
Enig i at det med 5 i en gruppe var uklart kommunisert. Jeg oppfattet det som en begrensning. De gikk jo fra å avlyse arrangementer med over 500 deltakere, til 100 til 50 (eller hva det var) og nå til fem. Det er ingen endring i hvor mange (dvs. få) vi kan treffe ellers. Det gjelder fortsatt som før. Men veldig utydelig, ja. Håper de oppklarer det - og at folk får det med seg. Man blir jo forvirret og må virkelig lese alt med liten skrift for å forstå og få alt med seg for tiden.
Hørte vi på samme pressekonferanse, eller har det blitt skrevet noe mer etterpå som gjør det uklart? Jeg oppfattet Solberg som helt klar: Dette er en videreføring av FHIs anbefalinger som nå er validert av regjeringen, man skal kun ha kontakt i små grupper ute og inne, maks 5 av gangen (gjelder ikke familie)?
Skjerpingen er etter regjeringens forrige pålegg som var eldre og mindre strenge enn FHIs anbefalinger, som har blitt endret i mellomtiden?
Det er jeg som har skapt forvirring. Jeg har lest følgende artikkel i Aftenposten, og flere her er enige med meg i at den kan tolkes som at FHI kritiserer regjeringen for innstrammingen.
Dette synes jeg er alarmerende. Jeg stoler på fagekspertisen og hvis regjeringen ikke fatter beslutninger i tråd med dem, så rakner min tillit til at dette er et nødvendig onde.
Jeg sluttet å fungere da jeg skjønte at de tenker å slå ned viruset. Det betyr innesperret i mange, mange uker til. Skjønner ikke hvordan jeg psykisk skal komme gjennom det.
Jeg går tur med min faste turvenninne. Mannen er ikke ute annet enn til og fra jobb, hvor han er alene.
Eldste er i isolasjon i militæret. Andremann kun hjemme, ikke møtt noen siden skolen sluttet.
Mellom har kontakt med kjæreste (inne) og bestevenninne (ute) minstemann har en fast lekekompis hver dag- kun ute.
Pappan min får komme på besøk i hagen hvor han får kaffe og klipper busker. :)
Jeg blir usikker på disse rådene som har kommet i dag fra Høie angående retningslinjer for folk i risikogruppen.
Vi har ikke besøkt foreldrene mine/svigermor. Jeg har tenkt at med de retningslinjene vi er rådet til å følge, så vil det potensielt ta veldig lang tid før vi kan det. I går ringte moren min og sa at hun ville møte oss i påsken, at vi heller fikk sitte med to meter mellom oss. Og jeg har ikke det minste lyst til det, av frykt for å smitte dem - mannen er tross alt i jobb, og to av barna møter av og til henholdsvis en og to venner.
Så leser jeg de rådene fra Høie, og jeg registrerer at vi forholder oss langt strengere til dette enn det rådes til. Jeg blir så usikker på hva som er riktig, og jeg vil gjerne finne en riktig balanse for å både fysisk og psykisk ta vare på besteforeldene (svigermor ble alene i sommer og er både i sorg og alene i ny leilighet.)
Hva tenker dere om Høies råd, og hvordan planlegger dere for kontakt/ikke kontakt med slektninger på 65+ ?
FP er i hvert fall strengere enn helseministeren. Jeg må på besøk til pappa i morgen, vi mistet mamma for tre uker siden (ikke korona). Det er for mye som må ordnes. Jeg har ikke truffet noen på to uker og gambler på at jeg er smittefri.
Foreldrene mine er i karantene pga utenlandstur, så vi kommer ikke til å dra før den er over i alle fall. Jeg er usikker, får snakke med dem om hva de sier. Ungene har ikke vært i kontakt med noen etter at skolen stengte. Selv har jeg stort sett kun vært og handlet, og på noen fysiske møter med god avstand.
Jeg tenkte det samme da jeg leste den artikkelen Pebbles. Vi omgås min mor som normalt. Hun er 71, men veldig frisk og rask. Svigerfar er 86, med dårlig hjerte og skral helse. Vi tør ikke å besøke ham uansett hva helseministeren sier. Må jo se det an dersom det viser seg at dette blir veldig langvarig, men enn så lenge må det være sånn.
Jeg hadde ikke vært redd for å møte noen ute på 2 m avstand så lenge av oss hoster, nyser eller ta på hverandre. Særlig ikke hvis man kjører i egen bil til møtestedet.
Unntaket er hvis den andre er så sårbar at hen i realiteten skal isoleres.
En stor klem. Det høres fornuftig ut å dra til faren din. Eller, det høres ufornuuftig ut at du ikke drar. Forutsatt at dere ikke er syke, da. :klemme:
Mamma er i øverste høyrisikosone, hun vil ikke overleve verken korona eller en vanlig influensa. Likevel må vi besøke henne hver uke, hun trenger hjelp til både handling, personlig hygiene og hun trenger å se og snakke med andre. Hvis vi ikke besøker henne ser hun kun hjemmesykepleiere som er innom på korte tilsyn og medisiner, i tid ca 10 minutter daglig. Så vi har valgt å ta sjansen, ellers er vi redd hun vil dø av ensomhet. :(
Du og jeg, 007. :sukk: Mor har hatt kreft og slag og har høyt blodtrykk. Jeg må likevel se til henne og handle for henne, men begrenser kontakt så mye som mulig. Det er et buggers dilemma.
Jeg snakket med mamma om det i dag, og mener at det med besøkene er sånn type det de må gjøre med mkn bestemor, som må få servert alle måltider og bor alene og trenger tilsyn.
At det likevel ikke betyr at vi skal komme på besøk
Men de kommer om en uke med påske-oppmerksomhet til ungene og da møtes vi utenfor huset vårt med avstand tenker jeg. Blir ekstremt krevende å få 4 åringen til å holde avstand da. De andre skjønner det.
Her har svigers sagt at de så gjerne vil komme på besøk. Jeg er skeptisk. Svigerfar har mye fysiske plager i rygg, bakk, migrene og generelt i dårlig form. Men vet ikke om han sånn sett er i risikogruppa.
Jeg har også en mor som må ha sosial kontakt for å overleve dette. Det er med hjertet i halsen jeg handler og vasker for henne, hun har kols og hjerteflimmer - og røyker. Jeg må nesten stole på at vaskeregimet jeg har holder, men det føles som en intens risikosport. :sukk:
Vi følger allerede de rådene. Moren min er i risikogruppe og har holdt seg i frivillig selvisolasjon, annet enn et par turer på sykehuset for lungene sine. Det er virus i et par av nabohusene der hun bor. Vi har stort sett holdt hos unna, og venter til vi har hatt en 2-ukers periode uten noe særlig kontakt utenom familien (neste onsdag - takket minstemann som snek ut).
Jeg har begynt å hente brød gjennom TooGoodToGo, og pleier å stikke innom med et brød til henne. Og så er hun blitt glad i mat fra Iceland, så det blir noen turer dit for å handle til henne.
Jeg syns vi har vært slepphendte i sammenligning med mange her inne, men vi er laaaangt innenfor regelverket, ser jeg. Vi har tolket alt i strengeste mening. FHI syns det er greit med innendørs besøk, det hadde jeg ikke fått med meg.
Vi er ikke i risikogruppen og omgås heller ingen i risikogruppen nå, så det er i utgangspunktet ikke noen grunn til at vi skal være de siste til å få det.
Jeg synest nesten at FHI sine råd er slik vi lever til vanlig, når det gjelder antall mennesker å sosialisere seg med inne og ute. Eller leser jeg med helt feil briller? Vi går ikke rundt i store gjenger til vanlig, og har sjelden mange på besøk på en gang.
Det gjør ikke vi, altså, det er ikke sjelden vi er 8-10 voksne og ukjent antall unger på ulike hytter gjennom året. Og 6-10 venninner på bobler eller bokklubb. Og seff trening og konserter og teater og kino og Aftenpodden live og jobbfester og vræl! Jeg savner sosialt liv, jeg gjør det. Selv om jeg vet at jeg har det veldig bra sammenlignet med helsepersonell nå og de i risikogruppen og barna i Afrika og sånn.
Jeg er normalt veldig asosial, men selv for meg er dette en betydelig innskrenking. Og jeg savner å være sosial, spesielt når jeg gjerne skulle vist frem babyen min til folka mine. Men samtidig er jeg ganske ammehormon-dopa, så jeg tror dette er mye verre for mannen min enn for meg. Jeg har jo dessuten vært mer eller mindre isolert de siste tre månedene av svangerskapet. For ni-åringen begynner det å bli helt grusomt. :(
Det ble like utydelig, dessverre. Det er hekt krystallklart som bilde på min telefon. Tabellen er sikkert hentet fra et annet sted av journalisten. Skal sjekke.
Om det er den jeg tror, litt vanskelig å se, så få jeg den i VG eller dagbladet for flere dager siden. Men nå leser jeg hele rapporten jeg likegodt. Eller, deler i alle fall. Begybt på den.
Enig. En ting er at alt er avlyst naturlig nok. I tillegg er det jo slikt at når overordnet råd er å unngå sosiale sammenkomster og å holde seg mest mulig hjemme, vil det påvirke det aller meste. Rundt her i nabolaget er det helt dødt. De fleste jeg kjenner er bare med hverandre eller barna er med 1-2 andre av og til - samtidig som de aller fleste forsøker begrense det veldig. Jeg tenker at folk har endret livsstilen totalt.
Jeg kunne ikke tenke meg å be til et stort familieselskap nå for eksempel (vi er over 10 stk bare ved å be de nærmeste), og vi ser jo at også små grupper av voksne heller møtes digitalt. I alle fall blant alle jeg kjenner.
Vi gamle her i huset har for andre fredag på rad samlet oss rundt en bålpanne i naboens hage en times tid fredag kveld. Medbrakt en halvliter eller et rødvinsglass, og med god avstand mellom de fire rundt flammene. Veldig hyggelig, og helt risikofritt. Naboen er lege, så jeg stoler blindt på hans vurderinger her. :humre: Dermed har jeg vært nesten mer sosial enn normalt disse ukene. Dette tar nok mer på mannen enn på meg. Jeg har en jobbhverdag som ikke er så ulik min vante, mens han er vant til møter og full fart hele dagen, og fotballtreninger hver kveld.
Men jeg begynner å få klump i magen med tanke på svigermor som sitter helt alene i nye leilighet og uten svigerfar nå - snart er bursdagen hans, og det blir første gang uten han. Jeg blir helt dårlig av at vi ikke kan besøke henne. Og jeg tenker at selv om vi koser oss her med kjernefamilien nå, så kan det bli lange og mange måneder i ensomhet for folk som er enslige og i risikogruppa. Med den strategien vi har, så kan jo dette med å ikke besøke folk i risikogruppa være et tiltak som er i kraft veldig lenge.
Jeg er den kjipe som ikke tillater inne-besøk nå. Mine unger har ikke problemer med det men jeg må forsvare det ovenfor naboen. Ute får de treffes.
Jeg er sikkert for forsiktig. Men mannen er enda mer skeptisk enn meg så vi står sammen i vår avgjørelse i alle fall.
. Min mor har forlengst innsett at hun er risikogruppe og holder seg unna folk. Vi kommer til å se dem, ute med avstand, en gang i forbindelse med påske, og jeg har ikke ungene treffe flere eller noen inne før det er overstått i alle fall.
Men klart. Skal vi være hjemme til sommeren så må de jo treffes på et vis og Sunnmøre er ikke alltid så hyggelig vær...
Vi lar heller ikke barna (eller oss selv) møte noen inne nå.
Men når du sier at dine ikke får møte noen inne «før det er overstått» lurer jeg på hva du ser for deg fremover? Planen vi er inne i nå har et to-års perspektiv. Og etter påske blir det kanskje skole igjen - da vil de være inne med minst 20 andre hver eneste dag, mens det fremdeles er smitte på gang i lang, lang tid.
Vi har heller ikke besøk inne. Men vi har tenkt oss til en god venn i dag og gå tur, og da stikker vi nok innom den nye leiligheten. Vi avslo middag, da.
Ingen besøk inne her heller. Minste på 12 er daglig utenpå luftetur med nabojenten. De holder avstand, men går tur og prater.
17-åringen treffer et par dager i uka en kompis, de er heller ikke inne noe steder, bare møtes og lufter seg litt.
Jeg går tur stort sett daglig, men stort sett alene eller med eldstedatteren. Koselig det, men jeg gleder meg til å treffe andre mennesker.
Vi har hatt besøk av moren min i dag. Har satt opp egen stol og eget bord til henne på stua, mer enn 2 meter unna. Hun er helt alene, og treffer ingen andre.
Jeg tror oppriktig at det største problemet er at folk ikke helt tar innover seg at retningslinjene er nødvendige. Jeg vet ikke om det som må til er ombygging av ishaller til kjølelagere for lik, eller kolonner av militærkjøretøy med døde kropper gjennom gatene? Eller kanskje at bare noen nær oss ligger i karantene? Foreløpig er hverdagen såpass vanlig og til å leve med aktivitetsmessig og økonomisk, at det fortsatt er tjukt av folk på byggevarehus og Plantasjen, og folk som sniker i køen og et forbanna over restriksjoner på polet og apoteket. Min største frykt er at Nordmenn ikke vil forstå, før vi lever i en konsekvens av at vi ikke synes det var nødvendig å være SÅ innmari strenge. Det holder at mannen min får en god hostekule inne i menneskemengden foran malingdisken på Coop, eller at jeg blir smittet på jobb og tar en kjapp tur innom en venninne på søndag og glemmer å sprite meg GODT OG LENGE NOK.
I dag skal vi opp til mine foreldre og sitte ute med pledd og med 2 meters avstand, jeg tar ikke sjansen på å sitte inne. I uka som gikk inviterte jeg til virituell vinkveld med venninner, og det var kjempegøy!
Mamma har samboer, heldigvis. Og stresser meg stadig med spørsmål om middagsbesøk «og det går vel bra» og det er «stress å handle på nettapotek» - eg har sagt eg kan gå på apoteket for ho, men det er ikkje slik at eg GJERNE gjer det, eg bestiller jo for ho på nettet når eg kan det. Ho har ikkje heilt einmetersforståelsen inne - og er i risikogruppa med tenkte på diabetes alder og kreftoperert for vel ein månad sidan.
I påsken kjem sonen til sambuaren. Han bur i Oslo, og eg trur ikkje dei liksom sjekker kven han har hatt kontakt med dei siste vekene. Jaja. Eg kan ikkje holde ho i bånd, men eg synest ikkje ho er forsiktig nok.
Da skjønner jeg, det er veldig lurt. Jeg blir litt satt ut av tanken på hvordan det blir for besteforeldregenerasjonen i familien om dette skal vare kjempelenge.
Det som jeg synes er litt vanskelig er at det er forventet fra kommunen at mine foreldre stiller opp som avlastning, ettersom kommunen har stengt ned sitt tilbud.
Det strider jo mot alle råd, egentlig. Selv om mamma er noen år unna risikogruppa, og pappa er der bare pga alder, men begge har jo røykt i mange herres år.
Vi har feira niesen over nettet i dag. Hver familie i sitt hjem foran hver sin skjerm. :knegg:
Sånn ellers omgås vi lite folk. Han på 12 har vært ute og kjørt hoverboard med to kompiser et par ganger i løpet av uka. Hun på 13 møter ingen. Jeg har gått tur med ei venninne én gang i hele denne perioden. Ellers holder vi oss til hverandre og går litt på veggene. Jeg går av og til tur i nabolaget og får snakket, på avstand, med naboer og foreldre til barn der jeg jobber. Det holder meg fra å bli gal.
:nikker: Fatter ikke at mange tør ta sjanser.
Det har kun vært to uker med restriksjoner. Dette må vi tåle.
Mange barn er da vant til å ha flere uker med ferie på sommeren. Da jeg vokste opp gikk jeg mye alene i sommerferien.
Skjønner at for mange er det tøft, og ikke minst for de mindre barna, og de som fra før ikke har det så bra.
Snakker hyppig med min gamle tante på over 80 år bosatt langt oppe i nord. Hun tar dette med stoisk ro. Jeg har mat og varme i huset sier hun. Blir det for kjedelig kan jeg gå turer. Utrolig positiv dame♥
Har ei på snart 19 år som nok gjerne skulle truffet sine venner, men det har ikke kommet noen spm om det. Heldigvis fungerer skolehverdagen svært så bra. Den nye russedressen henger der til pynt, men ingen sure miner. Tross alt så er det snakk om bagateller i forhold til evnt konsekvenser.
Vi er for oss selv og det går bra. Mannen har hjemmekontor og jeg er nettopp blitt permittert. Min jobb,s hovedkontor ligger Spania, og når jeg hører nytt derfra så er jeg usigelig takknemlig over å få bo her. Der er det et h...
Vi besøker ingen og ingen har kommet hit. Sånn får det være en stund til.
Mellomste tulla har tatt frem dem nye (brukte) motorsykkelen sin og vasket og stelt med den og tatt litt bilder. Bare venter på å få kjørt. Hun skulle starter på siste del av kjøreopplæringen nå 1 måned før oppkjøring i mai. Alt av kjøreskolen er nå stengt til over påske i alle fall, og kan da ta tid til langt utpå sommeren før hun kan kjøre opp. Men hun klager ikke. Ikke får hun øvelseskjørt heller siden vi sitter i karantene og hun gjør ikke det.
I dag møtte jeg fem nabobarn ute alene sammen i klynge.
Her er det to søskenpar og et utenom. Er det innafor?
Jeg går ikke å kjefter eller sladrer (utenom her) om det, men stusset litt over at de hang sammen uten voksne og med null avstand.
Foreldrene er oppegående folk.
Grupper på 5 er innenfor retningslinjene. Det står heller ingen steder at voksne må være tilstede. De glemte nok avstanden. Kanskje ikke hele tiden, det vet ikke du. Let it go!
Jeg har ramlet av lasset. Jeg har sagt til mamma at vi ikke kommer på besøk i påskeferien. Men kan vi det likevel nå? Vi er friske, hun er frisk. Vi vil kjøre bil oppover og bare være hjemme hos henne. Ja? Nei?
Vi er oppfordret til å holde oss mest mulig hjemme utenom å dra på jobben og handle på matbutikken og apoteket. Ellers være hjemme. Og og helst ikke krysse kommunegrenser.
Vi er bare hjemme, med unntak av en butikktur i uka, og verken går på eller har besøk. I påsken har vi dog tenkt å slippe opp litt, men fortsatt innenfor retningslinjene. Jeg har avtalt å gå tur med foreldrene mine, og at de kanskje kan stoppe innom verandaen, og så har jeg bedt en kollega som er aleine i påsken. Det blir i så fall også utendørs, på stor veranda med 3-4 meters avstand. Jeg blir fullstendig gæern av ikke å treffe folk, og siden vi er forsiktige ellers, så tenker jeg det får være innafor. Ungene har hverandre, så de får vente med besøk. Jeg er skeptisk til å la dem treffe søskenbarna også, for jeg stoler ikke på at de greier å holde avstand. Yngste søskenbarn er 2, eldste 9,5.
Ungene skal få til besteforeldre på lørdag til mandag/tirsdag. Det er egentlig imot bedre viten, men situasjonen er sånn at vi bare må.
Og i helgen skal Lillesøster få møte bestekompisen + lillebroren hans. Både hun min, og de to guttene har ikke møtt andre barn siden skolene stengte, så jeg og venninna mi ble enig om at det var innafor. Også tar venninna mi jobben med at Lille Sprettball ikke spretter oppi Lillesøster, og de to store greier å holde avstand.
Hadde det ikke vært for at bestekompisen har vært hos mormor i ukene pga at mora jobber, så hadde de vært "lekevenner" hele perioden, men nå ble det ikke sånn, ettersom de har vært borte.
Vi drar til min eks et par dager i påsken selv om det er annet fylke. Ungene har ikke sett ham på over to måneder, han er alvorlig syk og de trenger å være med ham. Kjører bil, handler mat her og tar med og kjører på røde dager. Lar være å kjøpe lunsj underveis på bensinstasjon slik vi normalt gjør.
Takk. Barna har knapt sett andre enn meg de siste tre ukene. Jeg har hatt hjemmekontor i tre uker og ellers kun handlet mat og vært på apoteket. Vi tar sjansen; han også. Senere kan vi ikke «garantere» at vi er friske. Det kan bli siste gang vi sees, umulig å vite. Det er ingen tvil om at han er verre. Han kan knapt gå.
.jpg)
.jpg)
