Jeg leser og leser og holder meg oppdatert på de seneste rådene for hvordan vi skal leve nå.
Folk som er satt i karantene eller isolasjon skal ikke møte andre enn de bor sammen med.
Vi som ikke er i karantene eller isolasjon skal ikke møtes på arrangementer med flere tilstede og vi skal holde god avstand til andre, nyse i armkroken og vaske hendene ofte.
Det står også flere steder at barn og unge kan møte venner, men at de ikke skal være mange sammen og at det bør være de samme hver gang.
Likevel raser folk på FB over at de har sett at barn i det hele tatt er utendørs nå.
Vi følger retningslinjene som er gitt angående samvær. Ingen av oss er syke eller i karantene. 5-åringen møter en venninne til utelek et par ganger i uka (vi mødrene er med og passer på avstand både mellom oss voksne og barna.) 14-åringen tar en sparkesykkeltur i nabolaget med to venner (de samme) om ettermiddagene. Eldste er bare inne og har kontakt ned venner online, mannen er på jobb og handler i butikken og jeg er hjemme bortsett fra turer ut med minstejenta enten alene eller med vennen hennes.
14-åringene har allerede fått grundig kjeft av moren til en klassekamerat, og jeg regner med at det bare er spørsmål om tid før det skjer igjen. Jeg liker ikke den opphissede «landssviker-stemningen» som blir rundt både dorullhamstring og annet nå om dagen.
Norge er ikke satt i karantene nå, og selv om noen mener alke burde leve som om vi var det, så er det folks mening og ikke retningslinjene vi har fått. Om folk i karantene er ute blant folk hadde jeg skjønt raseriet, men jeg blir urolig over den opphissede stemningen. En må kunne slå seg til ro med at det må være greit når folk følger retningslinjene vi har fått.
Jeg er enig at man ikke skal kjefte på hverandre, men selve praksis du har lagt opp til for din familie syns jeg er for slapp. Hvis man går ut fra at hver familie består av 4 medlemmer har dere laget en kontaktflate mellom 16 personer som kunne vært 5 personer i deres tilfelle. Og dersom de andre familiene også treffer flere enn dere, kan du legge på enda flere i dette nettverket. Dette øker risiko for alle medlemmer i dette kontakt nettet.
Kanskje er det vanskelig for 5 åringer å være uten venner, men for 14 åringen, så er de gamle nok til å forstå hva det betyr å ofre noe for våre medmennesker. Og så stort offer er det da ikke å ikke møte venner fysisk, det finnes jo mange ulike platformer man kan møtes på i skyen.
Mine får kun være sammen med hverandre. Nå er været sånn her at vi kommer oss lite ut, men storebror har vært ute og måket snø et par ganger. I tillegg har begge vært med for å måke hos besteforeldrene.
En venn el. kjæreste, og da er de også bare sammen med våre. Kun kjæreste som får innomhus, venn er turkamerat. Ser vi er strenge i forhold til mange, men jeg tenker bedre føre var akkurat nå. Ser på Italia og grøsser.
Og selv om vi ikke skal bli nikkedukker uten egenvilje og egne meninger, så synes jeg at i noen tilfeller nå, så setter 'jeg vet best selv og gjør som jeg vil fordi det er min rett'-holdninger, i verste fall andre enkeltmennesker og storsamfunnet i fare.
Jeg er irritert over alle som har sine egne lettslupne regler fordi de ikke tenker langt nok. Og en kan plutselig bli smittet selv om en ikke er det nå.
Her har kommunen sendt ut skriv som sterkt anmoder om å unngå besøk i det hele tatt. Ikke "en utvalgt venn på hver" som jeg har sett andre steder.
Yngste har dog gått lov til å gå Pokemon-tur sammen med en kompis, klarert med foreldrene. Men de er ikke inne hos hverandre, og de får ikke gå i butikker. På det lokale kjøpesenteret henger det visstnok gjenger med ungdom nå. Men det er ikke mange.
I familien ser jeg The Usual Suspects besøker eller har besøk av besteforeldre som er i risikosonen. Men det er vel pest eller kolera for en del som er rimelig tafatte i hverdagen. :gal: (Lykke til med å få småbarn til å holde passe avstand og være rene på hendene da bestemor skal holde fortet hele dagen mens mor har hjemmekontor.)
«Besøk og samvær bør begrenses. Dersom du får besøk bør antall du har nær kontakt med begrenses. Friske barn kan være sammen i små grupper, men det bør tilstrebes å ha faste lekevenner gjennom hele perioden. Å leke ute medfører mindre smitterisiko enn å leke inne. Utsett større sammenkomster som ikke er nødvendige.»
Jeg er veldig enig med deg, Pebbles, og misliker den lynsjestemningen som har oppstått overfor alle (særlig barn) som i det hele tatt beveger seg utendørs. Folk er snare til å dømme andre, og det hagler med sinte innlegg i bygruppa her på Facebook. Straks noen ser "ansamlinger" av mer enn to personer, iler de til og tar bilder og legger ut til spott og spe - uten å ane noe om bakgrunnen. Kanskje er det en stor kjernefamilie på tur, med flere generasjoner som bor under samme tak?
De fleste av oss er ikke i karantene, og det er faktisk ikke portforbud så langt. Vi har også forholdt oss til retningslinjene. 11-åringen har den siste uka fått være sammen med én venn (den samme hele tida - og han bor kun med mor og en søster, om noen vil telle kontaktpunkter) utendørs i 1-2 timer de fleste dagene. 13-åringen er hjemme eller en sjelden gang sammen med broren og vennen og spiller fotball. Jeg går i matbutikken, og jeg har snakka med mamma og naboene fra verandaen 3 meter unna. Og så både sykler og jogger jeg som vanlig. Det er vel det.
Dette er jo et minefelt. :gal: Vi har holdt oss inne foreløpig, nettopp av grunnen Pebbles nevner. Mens jeg skriver dette hører jeg pressekonferanse med Monica Mæland, hun nevner folkegrupper som fy-fy, ikke en venn.
Vi følger også den nasjonale retningslinjen og lar derfor den meget sosiale 9 åringen treffe naboen på samme alder. Ute. Med avstand.
11 åringen er en enstøing som jeg skal jobbe for å få i digital kontakt med noen.
4 åringen tørr jeg ikke la møte en venn. "bare en" er umulig å velge og avstand skjønner hun ikke. Så hun er sammen med familien. I dag ute sammen med søster og naboen et kvarter.
Jeg synes egentlig dette er over min indre komfortgrendw for naboen har en lekevenn til. (hun enebarn, så ingen søsken som også har egne lekevenner da i det minste)
Ingen i huset har sosial kontakt med andre. Barna leker ikke med noen venner og vi har ikke besøk av voksne heller. Vi handler mat som vanlig, vi går turer, sykler og barna leker mye i hagen og nærområdet (men uten å være tett på andre).
Vi har i grunnen levd som isolert, bortsett fra at vi har gått i matbutikker når vi må (ventetiden på kolonial er så lang nå at jeg tenker det bør prioriteres til folk som er i karantene).
Men jeg synes det må være helt ok å leve som anbefalt av FHI. Og synes folk skal være atskillig slappere på andres vegne.
16-åringen får lov å gå på fotballbanen med to kompiser så lenge de holder avstand. Ser dem fra vinduet og nå står de og trikser med 5 meters mellomrom ;)
18-åringen har ei venninne som hun av og til er sammen med ute, ellers så sitter de veldig mye på FaceTime.
Synes ikke noe om den til tider høylytte kritiseringen av andre - som regel folk man ikke kjenner og vet noe om. Folk får passe seg selv. :ja: Mennesker har ulike ressurser. En liten husholdning er sårbar, også sosialt, noen ganger også fysisk. Synes det er tendenser til at de som klager på andre har 4-5+ personer, kan lage seg hver sin arbeidsstasjon i et rikelig stort hjem, kanskje med hage og trampoline attpå. Da er det ikke så vanskelig som når du har dårlig plass, fysisk eller mentalt, og isolasjon blir en stor belastning.
Isolasjon er skadelig. Det kan bla føre til angst, depresjoner, psykosomatiske plager. De som har problemer fra før (rus, vold, konflikter, økonomi...) rammes hardere. Det er dessverre sannsynlig å få en oppblomstring av rus, vold, selvmord, angst, skilsmisser, omsorgssvikt. Vi har nå en enslig tatt opp i vår «familiegruppe» vi sosialiserer med, vedkommende har vært åpen om at hen ikke har det bra, nå.
Følg anvisningene til FHI. Vær gjerne strengere enn det, selv, om dere syns det er ålreit for dere. Vær litt rause med andre, og ta gjerne kontakt med noen som kanskje er mye alene, nå.
Jeg er enig med deg, Pebbles. Vi følger de retningslinjene som er gitt. Jeg har inntrykk av at de vi omgås gjør det samme. Yngste leker utendørs med bestevennen og eldste har hatt en sykkeltur med to venner.
Selv har jeg gått tur med et par venninner én gang.
Dette er ganske stenge regimer uansett og tanken er at dette skal være nok til å spre kurven. Da forholder jeg meg til det. Og jeg føler meg absolutt ikke slapp på sånt, jeg var en av dem som raskt var for å stenge skoler og lage rutiner som andre synes var litt mye på arbeidsplassen.
Enig med den som sa at dette er et minefelt, fordi jeg kan ta meg selv i og tenke at man bør ha null sosial fysisk kontakt med andre, men skjønner at folk også følger retningslinjene.
8-åringen er sammen med sin brother from another mother, han bor i nabohuset. Faste lekekompiser.
Samme fyren vil gjerne dra ned for å henge i binga og på skolegården. Det får han ikke lov til og det svir innmari for den fotballgale, oversosiale plutten. Men det får han tåle, jeg tror egentlig han skjønner hvorfor vi begrenser han også.
12-åringen er sjeleglad for å slippe å sosialisere. Jeg prøver å få henne til å kommunisere litt med venner digitalt, men det er visst ikke helt der hun er nå.
Mannen og jeg drar begge på butikken når det trengs, men prøver å få det til å bli sjelden. Jeg er selskapssyk, men får levd ut det verste på snap og Facebook. Planlegger møte i barselgruppa Best uten barn online en av dagene blant annet. Det tror jeg kan bli rett hyggelig.
Og ja, jeg er enig i at folk må slutte å bruke så uendelig mye energi på å passe på alle andre. Det er veldig lett å gjøre det. Jeg kjenner at det rykker i mitt indre lærerpoliti rett som det er, men jeg er også den som kan feile så jeg skal ikke sette meg på noe høy hest og dømme noen som helst.
Vi følger også FHI sine anbefalinger. Yngste får ha kjæresten her, de er kun sammen med hverandre. Eller, hun har gått tur med en venninne 2 ganger og med god avstand. Mellomste er på jobb eller hjemme, hun treffer ikke venner. Eldste og kjæresten har levd i selvpålagt karantene i 8 dager, de kommer her i helgen. Mannen må jobbe på kontoret som normalt med få medarbeidere, jeg har hjemmekontor når jeg kan, og møter/ser kun folk på butikken.
Så lenge vi ikke er pålagt isolasjon er vi innafor rådene med god margin.
Vi følger også FHI. Jentene er tenåringer. Store nok til å forstå hvorfor de skal holde avstand. De får være sammen med 1-2 venner ute. Det meste av sosial kontakt er på nett.
Ungene har ikke møtt noen siden skolen stengte. Jeg tenker at minste snart trenger det, men eldste klarer seg helt fint med online-henging. Vi har heller ikke møtt noen bortsett fra at jeg måtte på jobb en dag sånn fysisk.
Her treffer vi absolutt ingen andre enn de vi må treffe, og jeg skulle ønske alle andre tenkte sånn også, så vi ble ferdig med dette drittet.
Jeg er nok en av dem som kan være ganske dømmende og det er godt mulig jeg kommer til å skamme meg når jeg kommer til meg selv igjen. Men denne situasjonen er så utrolig dritt for så mange, jeg synes det å treffe minst mulig folk er det minste alle vi andre kan gjøre for å hjelpe til med dette. Folk mister jobben sin, får utsatt behandling som gjør at de må leve i uvisshet om hvor lenge med betydelig redusert livskvalitet, er kjempesyke, dør, må selge boligen sin og så videre - da er det merkelig for meg at andre tviholder på sin rett til å bare gjøre det som er et absolutt minimum. Og jeg skjønner at sosial isolasjon er veldig farlig også, men vi lever ærlig talt i en tid der det å ikke treffes fysisk ikke trenger å bety sosial isolasjon for de fleste.
Men mest av alt skulle jeg ønske myndighetene kunne vært langt mer tydelige og direkte i dette, slik at vi unngår å tvinges til enda strengere og mer inngripende tiltak.
Man kan ønske i ene hånda og skite i den andre og se hva man får mest av. For noen er isolasjon en enkel øvelse, For andre byr jobb, familiære forpliktelser og shit happens på en hverdag som innebærer mange møter med mennesker. Jeg tror og håper at når man legger sammen krav og anbefalinger så gjør vi alle det aller beste vi kan i denne situasjonen.
Vi følger FHI, og jeg syns de er mye tydeligere nå enn de var til å begynne med. I praksis vil det si at jentene har et (svært begrenset) sosialt liv, med en venn hver. Og langt fra hver dag.
Jeg besøker min gamle mor, i fullt smittevernsutstyr, og går og handler når det trengs. Thats it.
Hvis noen vil kjøre en strengere linje, så kjør på, men jeg tar for søren ikke i mot verken kjeft eller nedladenheter når vi følger offisielle råd.
Folk har en tone og form og grad av indignasjon som tilsier at hele landet er satt i karantene. Jeg tror kanskje at noen tror det er det vi er?
Jeg synes også det er lurt om så mange som mulig er enda mer restriktive enn retningslinjene som gis, det er også derfor jeg ikke møter mine venner eller slekt, og barna møter ingen eller ferdig få og sjeldent. Vi lever alle veldig annerledes nå, og mitt inntrykk er at de fleste forholder seg til retningslinjene.
Jeg omgås ingen, men prater med barna mine på mobil hver dag, og har en daglig FaceTime session med barnebarn på 17 måneder. Går ikke i butikker, men får varer sendt. Ingen får komme på besøk, og jeg besøker ingen. Løpeturer med hunden gjøres helst før 7.30 om morgenen, og gjør andre lufteturer med hunden så korte som mulig. Mange barn ute i området, og de kommer gjerne løpende og vil klappe. Har tenkt å gå noen turer sammen med barna, da. Et par av dem er i karantene, så vi får avvente litt. Går ikke tur med venner. Er forberedt på å leve ganske isolert i flere måneder framover.
Vi følger retningslinjene fra fhi.
Jeg tror ikke det er lenge før vi har et angiverisamfunn som ofte utvikler seg i krigstilstander, og folk er allerede nå blitt så stygge med hverandre i some. Bobilsidene,strikkesidene, klappesidene, jeg vet ikke hvor de ikke pirker og hakker på hverandre.
Dugnadsånden kommer til å avta om en ukestid. Jeg har ikke større troen på folket desverre, og tenker med gru når økonomien strammes og folket blir deprimert. serikkelysetidag
Poden var ute og fisket med en kompis i dag. Første gang med sosial omgang utenom det digitale på en uke. Jeg har ikke truffet noen, men jeg går glatt tur med en venn. Og jeg tror også jeg kan ta i mot besøk av EN person som er like lite sosial som meg. Når man er helt dønn mutters alene så kan pittelitt sosial kontakt redde den mentale helsen.
På Facebook-gruppa her i byen legger ikke folk bare ut bilder av hverandre og kjefter hverandre huden full, men tar heller ikke fem øre for å skrive at «jeg håper det er disse folkas slektninger som ryker først» etc. :gal:
Jeg har ikke fått med meg at folk som følger retningslinjene blir dissa, det er selvsagt teit. Selv lever vi i selvpålagt karantene, vi har et barn i risikogruppen. Mange vi kjenner gjør som oss, noen lever litt friere.
Skulle ønske alle andre praktiserte som oss også, det må da være best? For å bremse smitten og dermed belastningen på helsevesenet? Skjønner at andre ikke velger det og jeg respekterer at folk er ulike, men det hadde vel vært lurt om flere gjorde det sånn?
Retningslinjene er så få som mulig. Hvis man må, 1-2. Vi har valgt ingen. Nå har vi hatt litt luftveisgreier her, så ikke lenger et valg, men også før det.
Hvis alle med tre barn, lar alle møte 2, er det 6 familier. Mange med eldre barn har ingen kontroll så om hver av de 2 møter 6 andre, eksponeres du i realiteten for 12.
Situasjonen er en kjempebelastning for landet og for enkeltpersoner. At folk da bidrar til å forlenge den fordi barna MÅ møte noen, er uforståelig for meg. Vi som ikke lar barna møte noen gjør det for å bli ferdig med dette her, ikke fordi barna elsker å være hjemme med oss.
Og her disses folk som samles på bålplasser, møtes på lekeplasser og leker påskeferie. Og jeg skjønner det. Stappfullt på Ikea, hva tenker folk med? Jeg skjønner det ikke. En ting et smittefaren, men hva med alt det andre? Permitteringene? Konkursene? Barna som nå sitter hele dagen hjemme hos noen som ikke tar vare på dem? Alle som ikke lærer noe når skolen er stengt? Det er helt hinsides og jeg har ikke samvittighet til ikke å gjøre mitt for at dette skal gå så raskt som mulig.
Men det har de senere gått ut med og endret til så få som mulig; helst bare nær familie.
Det skal være så få kontaktpunkt som mulig. Hvis alle følger dette er vi tilbake til normalen mye raskere.
Generelt råd til befolkningen: Hold deg hjemme. Det er tydelig nok. Dette er ikke vrient å forstå. Se på en smittemodell.
La dem som MÅ bruke opp treffe noen-kvoten. De som er 10 i samme leilighet eller trenger hjelp eller støtte på annet vis. Vi andre får greie dette. Vi har ikke stengte skoler og hjemmekontor for å pusse opp eller ha ferie.
Min mor bor alene og i morgen er det meldt sol. Jeg vurderer å gå innom henne for å hilse på ute på den store platten hennes. Der kan vi fint sitte noen meter fra hverandre.
Er det ikke fint at noen gir litt ekstra da? Selv om det ikke er lovpålagt? Og er det ikke helt innafor å ønske og å eventuelt også motivere andre til å yte litt ekstra?
Men med allment råd om holde seg hjemme og omfanget av tiltakene som er satt igang; blir det ikke da pussig å redusere effekten fordi det er mer lettvint for en selv om barna får treffe venner? De stenger ikke skoler for moro skyld. Dette har enorme konsekvenser for de mest utsatte barna og ungdommene i landet vårt.
Som sagt: Det er opp til hver enkelt om man velger å kjøre en strengere linje enn det som står her. Fra der til å disse folk som er innafor retningslinjene, til og med med grei margin, fordi man har valgt noe annet selv, er noe helt annet.
Hadde min hatt søsken , hadde han ikke fått møtt andre , siden han ikke har søsken så får han lov å møte to forskjellige ute. Vi voksne møter ingen. Jeg trenger ikke forbud for å klare å sette grenser som kanskje er litt strengere enn det som er anbefalt. Min har fått spørsmål fra flere andre om å møtes, men set har vi sagt nei til.
Enig i dette. Og jeg er kjemperedd nå. Redd på en helt annen måte enn jeg har vært før, noengang i livet. Ikke redd for å bli syk eller at noen rundt meg skal bli syk, men hva som skjer med samfunnet vårt når barn som har det vanskelig hjemme nå er reellt isolerte, de har ofte ikke noe nettverk de kan treffe online/mulighet til å treffe nettverket sitt online. Og når mennesker med store psykiske utfordringer fratas alt av behandlingstilbud over natta, i en situasjon de kanskje trenger det mer enn noen gang før. Og som gjennom å miste behandlingstilbudet sitt også isoleres fullstendig, fordi de ikke har noe annet nettverk. Og de som mister jobben, og dermed også inntekt og sosialt nettverk, og i verste fall hus og hjem. At familier kommer til å gå i oppløsning er det ingen tvil om.
Det er helt vanvittig å snakke om isolasjon når man snakker om de som velger å være sosiale med andre nå. Disse har et nettverket og de har ressurser. Et nettverk som kan ivaretas via telefon og internett. Det er ikke isolasjon. Det er hån mot de som faktisk er isolerte i denne situasjonen. Og dem er det mange av.
Disse retningslinjene har blitt konkretisert ETTER at skolene ble stengt, og altså vurdert til å være tilstrekkelig. Du trenger ikke være enig, da er sikkert FHI rette adressen for kommentarer, ikke den enkelte som forholder seg til retningslinjene etter beste evne.
Det er retningslinjer for sosialt samvær. Det er ikke slik at du MÅ være med noen, så vrient å forstå hva du mener med «etter beste evne». Retningslinjene sier at hvis du virkelig må, må du velge noen.
Staten har sett inn de meste inngripende tiltakene i vår tid, vi gjør alle så godt vi kan og det koster ulikt for ulike familier.
Vi må ha forståelse for at noen sliter mer enn andre, barn krever ulikt og vi har ulik psyke. Så lenge alle følger fhi sine retningslinjer, så kan man se på de som yter enda mer som en ekstra bonus, ikke være nedlatende mot de som ikke klarer å yte det ekstra.
Som jeg sa, la dem som trenger det møtes. Det er mange flere enn de som trenger det som gjør det nå. For de fleste er det kun snakk om vilje og at foreldre velger det letteste.
Og dette. Mange barn kommer aldri til å bli de samme igjen etter dette. Og det gjelder ikke min egen 14-åring, som skjønner alle oppgavene fra skolen, som sitter på nett med venner, med foreldre som gjør alt for at denne perioden skal bli OK. Han greier dette.
Det jeg lurer aller mest på, er hva som venter oss når vi er ferdige med dette. Hva møter vi i barnehager, i skoler og i ulike sosiale tiltak? Det er krise. Alle dager teller.
«Lek er viktig for barn og ungdoms utvikling og velvære, men når skolen er stengt over lengre tid for å hindre smittespredning, bør ikke barn og ungdom samles i større grupper.»
Alle ønsker aller mest at ingen skal bli smittet, men jeg tror mange glemmer at målet med tiltakene i Norge ikke er at ingen skal bli smittet (da ville tiltaket vært karantene/isolasjon på oss alle).
Å påstå at tiltakene som er satt i verk med å stenge skoler og avlyse arrangementer blir virkningsløse om noen barn har kontakt med en venn eller to, er uriktige og urimelige.
Vi som en familie på fem er til vanlig i lokaler der vi til sammen treffer på opp mot 1500 mennesker i løpet av en uke. Nå, mens vi lever godt innenfor de nye retningslinjene møter vi til sammen 4 mennesker utenom familien i løpet av en uke. Det er KLART det er effektivt med tanke på å flate ut kurven.
Her viser du en dømmende holdning basert på egne antakelser. Jeg synes det er en ugrei og kritikkverdig holdning til folk som ikke bryter noen retningslinjer og ikke gjør noe som ikke er lov.
Jeg følte for å forklare denne kommentaren litt nærmere etter rødprikkng.
Jeg skulle ønske at jeg kunne logge meg inn i eget hus og isolere meg og den jeg bor med. Verken han eller jeg kan det ettersom vi har samfunnskritiske jobber.
Vi har eldre familiemedlemmer, friske nok til å ikke motta kommunal hjelp, men ganmel og skrøpelig nok til å trenge hjelp fra oss. Vi har familiemedlem med demens som kommunen shutter ned nesten all bistand til for å minimere smitterisiko. Vedkommende har ikke mental kapasitet til å forstå årsak og virkning, og mental kapasitet til å få store og alvorlige psykiske reaksjoner på nedstenging av tilbud.
Vi har voksne barnlig vi har barnebarn. Livet skjer også der, og med sykdom og skader så må man trø til, Korona eller ei.
Så, ja. Man kan ønske og skite og se hva man får mest av, i vårt tilfelle er det ingen tvil i alle fall.
Vi er ikke av de som relativt ukomplisert kan gå i isolasjon.
Det er ikke en antagelse at man bør treffe færrest mulig. Det er et råd, i tillegg til å være helt innlysende.
Hele problemet er jo at folk gjør alt som er lov. Og ja, jeg synes det er helt vilt at det må forbud til for at folk skal tenke. Noen betaler en ekstremt høy pris for dette her, så om ikke annet kan man vise respekt for dem.
Men du skjønner jo at dette du beskriver her er noe helt annet enn å møte et par venninner for å gå en tur fordi, det blir så trist om dere bare kan snakkes på telefonen, du gjør det? Jeg er helt sikker på at du gjør det. Så da skjønner du også at du ikke er i kategorien som f.eks. apan snakker om.
Nettopp derfor er det flott at de ikke har måttet ty til isolasjon. Fordi mange har det sånn som du beskriver. Mange må faktisk, fordi noe annet er direkte skadelig. Men hva om vi havnet med isolasjon nettopp fordi altfor mange syntes det var lettvint at hvert barn hadde 2 venner? Koselig å gå 5 familier sammen? God tid til å pusse opp? Det er dem som trenger fleksibiliteten i dagens retningslinjer det går utover når folk ikke tenker selv. Man må ikke gjøre alt som er lov. Det er lov å dra på byen i Oslo i dag også, men det er et pussig valg å ta når det er varslet om skjenkestopp på grunn av smittefare.
Som noen sier oppi tråden: Det er ikke innført portforbud. Det er ikke forbudt å treffe andre mennesker, selv om mange lar være.
Det er helt superteit å dømme andre som følger retningslinjene.
Antakelsen din er at folk lar barna treffe en venn eller to fordi det er lettest for dem.
Jeg skjønner ikke hvor du kommer fra eller hvor du vil. Hvem tenker ikke? Hvem har ikke respekt? En både tenker og har respekt for folk når en følger myndighetenes retningslinjer.
Holdningen du viser i innleggene dine her er dessverre et godt eksempel på tendensen i some som gjorde at jeg startet tråden. Jeg synes det er bekymringsfullt at folk som holder seg godt innenfor myndighetenes retningslinjer blir rettet en harmdirrende pekefinger mot og snakket til med landssvikerretorikk. Frykt drukner fornuft og anstendighet og det blir raskt en form som er urovekkende.
Og jeg synes holdningene mange viser i tråden forklarer all offentlig dissing som finner sted. Så alle poler er representert og illustrerer problematikken i det minste. Må dog tilføye at jeg selv ikke kunne tenkt meg å påpeke det så lenge folk holder seg innenfor FHI sine retningslinjer, med mindre jeg ble spurt.
Vi hadde egentlig gitt guttungen lov til å treffe EN venn i dag. Men så kom dagen, nydelig vær, helt sikkert mange ute. Jeg trakk tilbake tillatelsen. Tror det er lett at det sklir ut og lett at de treffer andre og glemmer seg. Ordføreren sa i avisa i dag at ungdommene ikke burde henge i sola, men spille dataspill i kjellerstua. Viste han det og da var han helt enig i at han burde la være.
i mine some kontakter er det mest leger som er aktive og bønnfaller sine omgivelser om å møte færrest mulig. Jeg har ikke sett noen som disser folk som velger annerledes, heller ikke her inne. Det er jo lov å være uenig i hvilke valg de enkelte tar, på samme måte som det i denne tråden er flere som argumenterer sterkt for ulike synspunkt.
Mulig det kan forklare den offentlige dissingen, det sier noe om de som utfører den. Har ikke mye tro på at verden blir et bedre sted med slike folk. Trist. :nedfor:
Det samme tenker jeg om de som bare må strekke strikken fordi de er "innafor det som anbefales" men som absolutt ikke kan gå så mye som et museskritt lenger. Det er det som er ekte trist her.
Nemlig. Og nettopp fordi det er en masse slike ting som du beskriver som skjer rundt om, så synes jeg at vi alle skal unngå å gjøre ting man har lyst til som egentlig er rom for innenfor anbefalingene, hvis man ikke MÅ - for at det skal være rom for mer akutte, nødvendige ting. Det er den totale summen av kontakt mellom folk som skal minimaliseres. Da er det fint hvis alle dropper alt som ikke er absolutt nødvendig. Selv når det egentlig er innafor. Jeg vil ut av denne situasjonen. Derfor bidrar jeg med alt JEG kan.
Hvem tenker sånn? Hvor går grensene for når du tenker sånn om andre?
I vårt hjem hvor det ene barnet treffer en venn en gang i uka og det andre barnet treffer to faste venner, de sykler side om side og er ikke nær hverandre, forholder vi oss til retningslinjene med god margin. Vi strekker ikke strikken og vi går mange skritt lenger enn vi kunne ha gjort (tre av oss treffer ingen, kun en i huset handler og ingen av oss treffer slekt utenom nærmeste familie eller oppholder oss der det er andre).
Det formidles mistenkeliggjørende og veldig negative antakelser om andre i flere av innleggene i denne tråden.
Alle som skriver i denne tråden gjør gjennomtenkte valg godt innenfor det som anbefales av myndighetene. Alle har gode intensjoner og gjør ansvarlige valg. Alle skjønner alvoret og agerer deretter.
Jeg synes retningslinjene fortsatt er litt for vage. Folk er ikke vant til å tenke smittevern på denne måten. Helt greit at barn møter et par venner, men det bør være de samme hver gang, og helst utendørs. Samme med voksne. Og at man begrenser det man «må» på butikker etc. For vår familie er det enkelt fordi vi er mange, de som er alene må kunne møte noen andre for ikke å gå dukken psykisk. Men ikke variere hvem som har kontakt.
Jeg tror dette blir så vanskelig fordi vi alle har noen vi er glad i som blir 'skadet' enten man gjør slik eller slik. Noen er i fare fra selve koronaen, andre fra følgene av de tiltakene som blir satt inn, og for veldig mange en blanding av alt sammen.
Med en klump i magen lar jeg min datter på 9 treffe naboens datter på ni. Ute. Og ikke noen andre. For min del kunne våre tre klart seg selv. Naboen har bare den datteren. Enebarn trenger å gjøre annet enn å spille vri åtter med sin mor. Så ja. De får møtes ute. Med avstand.
Vi andre fire treffer ingen utenom når mannen handler. Vi er følgelig langt innenfor grensene.
Om noen av den grunn mener mine slektninger som helt klart står i risiko for å dø om de får det, ryker først....
Hva var der jeg leste på Twitter en da... Måtte de tråkke på lego hver dag restrn av sitt liv.
Selvfølgelig skjønner jeg det. I mitt første innlegg siterer jeg ingen eller diskuterer for eller i mot, jeg prøvde bare å illustrere at det ikke er like enkelt å følge reglene eller, som noen tar til orde for, praktisere enda strengere tiltak enn reglene satt av myndighetene.
Jeg synes Katta sier det fint. Alle snakker utfra egen situasjon og egen helse, det er klart det er ulike forutsetninger. Jeg tror rett og slett de aller fleste oppdaterer seg og følger rådene så godt de kan, unntakene går vi ikke gjort noe med.
Å dømme andre uten å vite noe om hva dom ligger bak er ikke bare lite sjarmerende, det er slemt.
Vi forholder oss også til retningslinjene fra FHI. Jeg treffer 2 venninner face to face, arvingen er med kjæresten (men her er jeg også åpen for at hun kan treffe en venninne), mannen treffer en kompis. I tillegg omgås vi min mor. Svigerfar tør vi dessverre ikke omgås da han er i risikogruppen:(
Som andre allerede har nevnt er dette en ekstrem reduksjon av kontakt i forhold til den normale hverdagen vår. Og vel nettopp det som er formålet med denne perioden?
Dersom retningslinjene endrer seg, vil vi selvsagt forholde oss til det. Jeg synes det er helt ekstremt at man, ifølge noen av innleggene her i tråden, må forsvare at man forholder seg til gitte anbefalineger og ikke går enda lenger i isolering.
Det som jeg synes er dumt med sånne diskusjoner, er at det tar helt fokus bort fra hva som er viktig. Jeg er kanskje litt naiv, men jeg tenker at hvis FHI ville at vi skulle gå i isolasjon, så hadde de sagt det. Foreløpig har vi strengere kontroll fra regjeringen enn FHI egentlig anbefalte. Vi VIL jo ikke strupe viruset helt. Da får vi bare ny full runde om noen uker, måneder, et halvt år, når gruppeimmuniteten skulle vært på 20-30-whatnot prosent.
For meg er FHI litt som Norges bank, de setter styringsrenta, så setter myndighetene lokale renter for lokale behov. Hvis alle bare fokuserer på å holde seg innenfor det, så får vi den utviklingen vi tror er best for landet.
Jeg synes disse voldsomme protestgruppene som stadig vekk popper opp fra folk som absolutt ikke har peiling, er det største problemet. Tenk om vi stengte skolene for tidlig, på grunn av politisk press? Tenk om det forlenger lockdown-perioden unødig?
Og jeg kjenner mange leger som er bekymret og som vil ha strengere tiltak. Og de skal si fra om sine bekymringer for kapasiteten, altså, det er kjempeviktig. Men leger flest er ikke eksperter på smittevern, de er mennesker med sine synspunkt, og de blir veldig påvirket av de personlige historiene de nå får rennende inn fra Italia. Vi skal høre på dem, men det er ikke de som skal bestemme.
Og smitterisikoen ved at 3 friske voksne som ikke hoster eller tar på hverandre, går noen meter fra hverandre ute i naturen, er null, altså. Ikke nesten like bra som å være hjemme, men null. Det er derfor det er innenfor anbefalingene.
Så bli gjerne inne hvis du er bekymret for deg og dine, men stol på at FHI tar de riktige beslutningene for naboen og samfunnet totalt. Oppfordre alle til å følge anbefalingene, men ikke krev andre tiltak. DET er dugnaden, slik som jeg ser det.
Veldig bra innlegg, Candy.
Det er akkurat det som er poenget. Mange er bekymret for at «men dersom det ene barnet møter én person, som igjen er med familien, som igjen er på jobb» osv. Men målet er ikke å stoppe viruset helt, men å slakke ned. Og som nevnt er tiltakene som nå er satt inn allerede ekstreme.
Og selv om jeg tillater meg og ungene å møte folk har jeg allikevel satt begrensninger jeg ikke MÅ. Eks så møter vi færre enn anbefalt, jeg har gjort tiltak på jobb med å dele i puljer, jeg går ikke på restaurant eller butikker unødvendig. Jeg tar ikke folk inn i huset mitt. Jeg tar ikke lenger offentlig kommunikasjon. Og sikkert flere ting også .
Men det er viktig å beholde mest mulig normalitet oppi dette også. Og da følger man retningslinjene.
Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor de som ikke MÅ ha fysisk sosial omgang, har det. Hvorfor de ønsker å ta den risikoen. Både for sin egen del og samfunnets. Ja, jeg vet at rådene åpner opp for det, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor man tar sjansen. Hvis man ikke MÅ. Og det er ikke så mange som MÅ. Jeg holder meg for god til å si fra til enkeltmennesker som velger annerledes, men klarer ikke å skjønne dem.
Helt enig, Candy.
I dag er det nydelig vær her i vest, og jeg tenker på hvor fantastisk vi kunne hatt det i skibakken på hytta. Sånn blir det ikke, så vi i husstanden skal ut og gå til den lokale Veten i stedet. Vi blir en liten flokk; mor, far, 3 barn, 1 samboer og 1 kjæreste - 7 til sammen.
Mange vil nok mene noe om de ser oss, men vi har alle sammen fulgt FHI sine anbefalinger og unngått kontakt med alle vi kan. Vi har holdt oss hjemme, hatt hjemmeskole og hjemmekontor, ikke møtt venner, ikke tatt kollektivtransport, holdt oss unna besteforeldre og begrenset butikkgåing alt vi kan. Men vi er altså en liten flokk som går på tur og som velger D-vitaminer og frisk luft etter 8 dager mer eller mindre innomhus.
For min del, er det fordi jeg er temmelig rasjonelt bygd opp. Viruset er ikke magisk. Det er avhengig av fysisk overføring av dråpesmitte, enten gjennom hoste/nys/spytting eller via hender. Det er ikke noen sjanse å ta å gå 3 m fra noen og prate. Ved å gi folk rasjonelle alternativer, så kanskje de eldre på Lørenskog slutter å samle 20 mennesker på kafé, og heller går tur 3 av gangen.
Det er mye større risiko ved å gå på butikken, da tar man jo på masse. Jeg har nesten ikke vært i prateavstand til noen utenom familien på 2 uker, men jeg har vært flere ganger på butikken. Og selv det er innenfor FHIs anbefalinger.
Jeg synes rett og slett det ville være ufint å nekte naboens enebarn å komme ut når mine er ute, derav at den familien er vår "utenom familien kontakt".
Vi MÅ ikke. Vi velger. Fordi 9 åringer har behov for jevnaldrende, og vi bor jo så hun ser og hører når våre er ute i hagen.
Hos oss gjør vi det slik: Mye inne, eller ute i hagen hvis sola skinner. Både jeg, mannen vgs-elev og student har hhv. hjemmekontor eller hjemmestudier, så vi har ikke stort behov for å treffe andre. Prøver å handle for noen dager fram i tid (tør ikke mer, er redd for å bli uthengt som landssviker hvis jeg har full handlevogn...:himle:) slik at vi ikke trenger å gå på butikken hver dag. Mannen og jeg går en tur sammen hver kveld, men holder regelen om avstand til andre. Prøver å gå på steder der vi vet at det ikke er så mye folk. Studenten har holdt seg inne, stort sett, og har det meste av sosialt samvær via facetime. Syttenåringen har fått dispensasjon til å treffe to venner (de samme to) to ganger i løpet av denne uken. De har vært på fotballbanen og skutt på mål. Fotballkamp og fotball med flere er ikke lov. Daglig samvær med venner er heller ikke lov, men noen luftepauser ser jeg at han trenger. Jeg føler vi holder oss godt innenfor de anbefalte reglene, kanskje med unntak av yngstemann som noe sikkert mener jeg er for slepphendt med.
Tenker ellers som Candy at den største risikoen vi utsetter oss for er når vi går i butikken, og det må vi jo innimellom.
Det er en risiko ved å ikke ha sosial kontakt også. Isolasjon og ensomhet har også omkostninger, både for mental helse, men faktisk også for fysisk helse (ensomme folk er mer syke og har høyere dødelighet). Så det er en balanse her. Spesielt når vi tenker på at dette fort kan vare noen måneder.
Uten å dra diskusjonen opp igjen, i alle fall ikke med meg som deltaker, vil jeg trekke fram et par av mange saker av denne typen fra helgen. Ikke fordi det som diskuteres i denne tråden er i samme kategori som utepils på Egon, ikke på noen måte. Men i tråden påpekes det blant annet at folk gjør så godt de kan. Akkurat det føler jeg vi kan avkrefte. Mange gjør faktisk ikke så godt de kan. Artikkelen trekker fram ekstremeksemplene. Men i lokalmiljøet har det også pågått diskusjon rundt store samlinger av ungdom ute, der flere hevder at man ikke kan styre en 14-åring, så det kan ikke foreldrene noe for.
Det andre poenget jeg har sansen for er om det er lurt å gjøre alt som er lov, i en situasjon hvor mange ofrer enormt. Verdt å tenke på i alle fall.
Og de ekspemplene du kommer med der passer vel ikke inn i det det spørres om i HI, apan?
Og så tenker jeg at denne krisa her gjør noe med hver og en av oss. Å møte en venn ute i 1-2 timer er innafor. Så må man kjenne på selv om det er nødvendig eller ikke.
Jeg synes også det er viktig at vi alle går i oss selv og ser om vi kan klare å være gode og rause med hverandre i denne tida. Kaldt hode og varmt hjerte.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
