Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nå hiver jeg meg ut på dypt vann, men fredsbevarende styrker pleier da ikke å gå inn i andre land/landområder og ta over styringen?
Jeg synes dette er skikkelig skummelt. Jeg har ikke helt troen på at NATO kommer til å gå inn militært, men antar at de kommer til å servere Russland en ganske kraftig pakke med sanksjoner. Og så forblir Luhansk, Donetsk og Krim russisk i overskuelig fremtid.
Har ikke fått hørt på radio, men er de veldig uenige? Generelt er det ikke store forskjeller mellom partiene i norsk utenrikspolitikk?
Var Georgia temaet? Det syns jeg er en vanskelig sak, fordi de er så forferdelig vant til å bli overkjørt og mishandlet av Russland (for å ikke bruke et styggere begrep), og virkelig lever i akutt fare for å bli det igjen. De ønsker seg selv et NATO-medlemsskap, og jeg syns det er rart at det ikke skal kunne diskuteres igjen. Så er spørsmålet om timing, selvsagt. Er det dumt nå, fordi det er en provokasjon, eller nødvendig nå, før Russland valser over dem igjen?
:vetikke:
Men SÅ stor avstand er det ikke? Mest rolleforskjell, der Huitfeldt i sin rolle MÅ være mer diplomatisk, mens Melbye har mulighet til å presse mer?
Tror ikke de trodde det var SANT. :knegg: Men de syns ikke det var spesielt morsomt heller, og definitivt ikke god overholdelse av taushetsplikt (snapen var en enorm overdrivelse av en faktisk situasjon).
Melbye gjør seg bedre skriftlig enn muntlig, jeg synes hun høres veldig virrete ut. (Og så er det jo nettopp det - norsk utenrikspolitikk er ganske lik uavhengig av hvem som ytrer seg bortsett fra ytterkantene og dinosaurene, så det ble en litt pussig debatt generelt.)
Jeg synes generelt det høres mer givende ut å følge fransk og tysk linje i denne situasjonen, enn hva USA og Storbritannia pusher.
"Overlat landene til seg selv" er en slags fredsteori det også, men den innbefatter også at man prinsipielt da heller ikke skulle gjort noe i feks Rwanda heller, og da veit jeg ikke jeg, om prinsippet er viktigere enn etikken.
Angående NATO-medlemsskapene - jeg veit ikke om jeg liker at NATOs "klart alle skal få være med om de vil!"-erklæring fra Bucuresti i 2008 er så veldig lur, når det så ÅPENBART ikke er slik at alle egentlig får være med, og det fra russisk side (som man jo kanskje også kan prøve å forestille seg) ikke er så stilig å få amerikanske styrker lovlig plassert helt inntil egne grenser uten noe buffersone.
(Og så synes jeg det er vanskelig å høre Boris Johnson som noe annet enn "Pjuh! KRIG! Da glemmer folk festene mine! Nå skal vi samle folket! Krig på annen manns grunn! Bli'kke bedre enn det! Nå går ratingen min oppover snart!")
Ja, det er VIRKELIG krigshissing som kommer fra den kanten, men jeg OPPLEVER (med min venstrehånd, mens jeg sitter og tester nytt IT-system og klistrer leverandør oppetterveggen :p) at hans hissing er "DE ANGRIPER NÅ!!! DET BLIR KRIG!! DET BLIR KRIG!!", mens det å si at Georgia må få lov å bestemme egne allianser ikke nødvendigvis er krigshissing, SELV OM det er provoserende for Russland.
(Og hvis ikke Ukraina og Georgia skal få velge, hva med Finland og Sverige? Eller Norge, for den del, med vår grense til Russland?)
Men det er ikke et reelt valg for Ukraina og Georgia, for de vil ikke få være med uansett hvor mye de vil. Fordi NATO ikke vil. (Eller, summen av NATO.) Det er derfor jeg mener det er en prinsippkrig, og det provoserer meg, for det er et tomt prinsipp.
Det blir kanskje mest semantisk, men jeg oppfatter prinsippet Norge m.fl. forfekter på vegne av NATO er alle land skal kunne søke om medlemskap og søknaden skal bli reelt behandlet. Og at det ikke skal være nedfelt at noen ikke vil få medlemskap uansett hvilke premisser de søker under. Hva som vil være realutfallet av en ukrainsk søknad i dagens politiske klima er jo åpenbart. Men det er likevel ikke helt det samme som at de ikke skal ha anledning til å søke. Det er likevel med på å gjøre denne konflikten smått absurd. :gal:
Jeg mener tomme prinsipper bidrar til krig. Når de sitter rundt bordet og sier "Ukraina skal få bli medlem", men egentlig mener "selvfølgelig blir ikke Ukraina medlem", så vet både NATO og Russland at det de egentlig mener er å demonstrere makt mot Russland, ikke noe annet. I mine øyne en unødvendig pissekonkurranse.
Om NATO reelt hadde ment at stater selv skulle få bestemme om de ville søke eller ikke, hadde de åpnet for at stater kan søke. Og det har ikke blitt åpnet for Ukraina, altså denne MAP-greien (membership action plan), på tross av at Ukraina har ønsket det. (Så vidt jeg husker.)
Russland mener at de har anerkjent to republikker som ønsker å bryte ut av Ukraina, hvor hoveddelen av befolkningen har russisk pass, og at de sender inn fredsbevarende styrker for å sikre en trygg overgang fra Ukraina til uavhengig republikk og trygge russisk befolkning. Ikke at de har invadert Ukraina. De anerkjente Donetsk og og Luhansk som uavhengige først.
Jeg mener ikke å være russernes bestevenn her, eller si at det er riktig det som skjer, altså.
... i denne fra the New Yorker: www.newyorker.com/news/annals-of-inquiry/the-new-doves-on-ukraine
.. foreslår blant annet Bernie Sanders at man lar Ukraina adoptere Finland-nøytralitets-modellen, og John Mearsheimer (offensiv realist og professor i internasjonale relasjoner) snakker også om dette som jeg mener et et tomt prinsipp og at det gjør mer skade enn nytte. (Han vil helst at USA skal yppe på Kina i stedet, i samråd med Russland, men so be it.) Og så er det da dessverre noen sånne Trumpenablere som også snakker om det samme, men blind høne kan også finne korn.
De sier jo "vi kan ikke utelukke for evig tid at Ukraina skal få bli medlem", mens det er akkurat det Putin har stilt som betingelse. At situasjonen akkurat nå (og i overskuelig framtid) tilsier at Ukraina ikke ville fått godkjent noe søknad nå er egentlig irrelevant. (Eller egentlig realpolitisk alt som burde bety noe, derfor: :gal: )
For å snu poenget ditt så kan man jo like gjerne hevde at Putins krav om evig utelukkelse av Ukraina er å demonstrere makt overfor NATO, fordi både Putin og NATO vet at det er et premiss NATO aldri vil gå med på. At det er en unødvendig pissekonkurranse er jeg helt enig i, men ikke at NATO er skyld i den. De kunne ikke respondere annerledes på Putins krav.
Jeg mener de er medskyldige i pissekonkurransen på likefot, men det er den direkte formuleringen (i mitt forrige innlegg her) "We agreed today that these countries will become members of NATO" som er ... teit! For det stemmer jo ikke! Og da må den enten være ufattelig klønete, eller bevisst provoserende. Og med Bush som president i USA da? Tja, det kan ha vært både klønete og bevisst provoserende, forsåvidt. Men ikke i tråd med hva feks Frankrike og Tyskland ønsket.
Nå får jeg det til å skli fullstendig ut - men hvorfor i all verden mener Trump dette? Fordi det bor så mange amerikanere i Mexico? Det er vel snarere motsatt; at det er så mange mexicanere/latin-amerikanere i de grenseområdene mot Mexico at USA burde avstå fra landområdene selv.
Vel, at Trump var splitter pine gal visste vi. Men jeg har hatt følelsen av at argumentasjonen til Putin er enklere å følge. Selv om jeg slett ikke pleier å være enig med ham.
Prinsippet gjelder jo både om Ukraina og Georgia senere skulle møte kravene for medlemskap, og for Finlands og Sveriges frihet til må lege allianse, så det er på ingen måte tomme prinsipper.
Og så er det jo en fiffig strategi å omdefinere et annet lands territorie (som de selv har anerkjent) til egne republikker, for da er det ikke invasjon. :dåne: At det er mange russere der, er vel fordi først sovjet og senere Putin har sendt dem dit/utstedt pass til dem?!
Det er ikke så enkelt. Disse landene har hatt svært varierende grenser. Jeg var på utveksling til Ungarn tidlig på 90-tallet, og bodde i vertsfamilie hvor «bestemoren» min akkurat var blitt Ukrainer. Det fiffige var at hun hadde bodd i akkurat samme by i hele sin levetid, men var nå på sin fjerde (eller femte?) nasjonalitet. Selv regnet hun seg som ungarer, for det var landet hun var født i.
Så det er godt mulig at Donetsk og Luhansk har store befolkningsgrupper som regner seg som russere.
Ja, det stemmer nok sikkert også. Generelt mange i regionen som har sett huset sitt nytte nasjonalitet en del ganger de siste hundre årene. Men når grensen er der og er anerkjent, så ER den jo det.
Jeg vil vel påstå at landegrenser er svært lite statisk sånn til vanlig. Ta f.x Krimhalvøya som plutselig ble Ukrainsk etter å ha vært Russisk siden 18-hundretallet en gang, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, en haug justeringer i Afrika pluss noen nye eller der også.
Jeg prøver virkelig å følge med, men jeg tror at hjernen min går inn i "Divine 10 år som er redd for atomkrig"-modus, for selv om jeg skjønner det som blir sagt i nyheter/podcast/diskusjoner der og da, så klarer jeg ikke å holde på informasjonen. Jeg tror hjernen kobler ut av gammel vane, rett og slett.
Så, kan noen forklare for meg helt kort om om jeg var et barn:
Hvorfor invaderer Russland?
Hva ønsker Putin å oppnå?
Hva slags konsekvenser vil det ha for 1) Ukraina 2) verden 3) meg
Jeg så en dokumentar på NRK i helgen, to episoder, heter noe sånt som Ukraina - på randen av krig.
Kan anbefale den, med tanke på bakgrunn. Jeg har ikke lest hele tråden her, så kanskje den har vært diskutert. Men fremstillingen av Ukrainas nåværende president gjorde inntrykk.
Putin og Russland har selvsagt ansvar for egen agressivitet*. Samtidig skjønner jeg argumentet derfra om å sikre egne grenser når NATO ekspanderer østover. NATO og spesielt har til dels dårlig praksis å vise til, så det kan muligens være at Russland seriøst mener de har grunn til å føle seg presset.
Situasjonen nå er så skummel.
Jeg klarer ikke helt kalle det angrep eller krig, jeg vil helst lukke øya.
Spørsmål er jo også her om det er litt testing i det hele - hvor langt er vesten villig til å gå når russland viser aggressivitet på en slik måte. Hva kan russland tillate seg å gjøre på sikt, basert på responsen de ser....
Dette er på mange måter kjempeskummelt, men også en invasjon som har vært varslet i mange år. Putin ønsker å reetablere gamle Sovjet, virker det som. Og nå er han snart 70 år, og da begynner det å haste. Selv om han er avholds og trener, så begynner nok han å merke alderen. De dette er skumlest for er de gamle Sovjetlandene. Jeg er spent på om Hviterussland blir annektert før sommeren. Dessuten er dette skummelt for Litauen, Latvia og Estland...
Jeg syns Støre sa noe klokt på nyhetene i går; Ukraina er ikke medlem av Nato. Dvs. at Nato ikke, uten grunn, kan gå inn og hjelpe Ukraina militært. Det vesten kan gjøre er å sanksjonere økonomisk. Og det er vesten i gang med.
Vel. Spørsmålet er vel også hvilken trussel det kan utgjøre for NATO-land på sikt. Og i praksis kan man vel si at det NATO-styrte koallisjoner som har involvert seg i en rekke andre konflikter med langt geografisk og geopolitisk betydning enn dette. Men det er riktig her at et angrep mot Ukraina ikke er et angrep på et NATO-land, og det er andre paragrafer som vil gjelde med tanke på videre videre involvering enn "et angrep på ett NATO-land er et angrep på alle NATO-land"....
JEg er ikke kjent med hva som ellers ligger i de avtalene som Ukraina har med EU, og som på en måte er litt an grunnlaget i konflikten og svært relevant med tanke på hva som skjedde i Ukraina i 2014 og senere.
Historien i forholdet mellom Russland og Ukraina er egentlig veldig gammel. Men så har befolkningen i Ukraina "driftet mot Europa" økonomisk og kulturelt etter oppløsningen av Sovjet.
Og Russland har kjørt en opprustning over mange år, mens europa i praksis har bygget ned forsvaret. Man har siden oppløsningen av Sovjet snakket om trusselen i den "sovende bjørnen". Ikke overraskende, så ser det ut som den til de grader våkner denne våren.
I naivitet bringer pengebruk på forsvar få stemmer i fredstid. Og så kan man være glad Biden er president i USA, men over noen år kan endringer fort skje og man igjen er over på at "er egentlig dette noe Europa burde rydde opp i på egenhånd"...
En besøkende tulle spurte meg nå, med sånn liten barnestemme: Tante, tror du Russland kommer til å invadere Norge?
Fikk svart nei, og forklart hvorfor, men jommen er det skummelt. Alt annet til side, de får også kontroll på enorme ressurser, spesielt mat og gjødsel. Og når med sanksjonene så får vi se hvordan det går med gass til Europa, og dermed strømprisene...
Ellers så vet jeg at en del av bildet er fremveksten av høyreekstreme nasjonalister i Ukraina, og at det er en viktig del av Russlands fortelling, men vet for lite om hva det innebærer. Noen som vet mer?
Kjenner at jeg gjerne skulle sett mer av Toffskij i denne tråden, men skjønner om du ikke orker.
Jeg kjenner at hele greia bare gir meg lyst til å lukke øynene og grave meg ned. Jeg vet, jeg vet, jeg vet at jeg må ta det inn over meg, men det er så massivt. Og jeg skjønner for lite, for hvert enste innlegg her har med argumenter jeg ikke hadde tenkt på, eller hadde glemt, eller fortrengt, eller... ja.
Så ja, jeg blir helt satt ut. Hodet makter ikke helt ta alt innover seg.
Hvor ille er egentlig dette? I et rent egoistisk perpektiv.
Vi er helt avhengige av diesel og lurer på om vi bør bestille påfyll i dag.
Selv om vi bare er halvveis i lageret.
Det betyr at vi har diesel til ut april men ikke til å gjøre våronn.
OG, helt absurd, men det slo meg brått at avataren min er altfor "lys og lett og babynaiv" (den henger jo søren meg igjen fra en babyticker way back when man drev med syklustracking og sånn) til en så alvorlig sak som KRIG. Jeg burde 1) bytte den 2)ikke få lov å delta i så dype tråder
Min er i så fall enda mer upassende, Malama. :knegg: Snakk om å danse på dekk til skipet synker. :p
Veldig rart å snakke med team-medlemmer i Baltikum i dag. Jeg kjenner dem ikke godt nok til å vite om de er russiske eller latviske (det er sånt man kanskje snakker om over et glass vin, ikke over Teams...), og for Riga så er det vel 50/50. De baltiske landene er både NATO-land og EU-land, men de er også i områder Russland ser på som sin "interessesfære", og pga Sovjets flytte- og okkupasjonspolitikk, så er så stor del av befolkningen russisk, går på russiske skoler og har bare begrensede borgerrettigheter. Virkelig en heksegryte.
Ja, jeg vet som sagt for lite om det. Ser det stort sett blir trukket frem av folk jeg ikke tillegger så mye vekt.
Men spisset ørene da en ukrainer bosatt i Norge nevnte på radioen at han var både veldig redd for russisk aggresjon, men også for ekstrem ukrainsk nasjonalisme. :vetikke:
Jeg får ekstremt lyst til å bare være lalalalalallaaaaa, ikke lese aviser, drikke vin og late som om dette ikke skjer. Krig i Europa, liksom?! Hvordan snakker man med ungene om det? Blæh.
Nasjonalisme og høyreekstremisme er et kjempeproblem i hele østeuropa, og vil garantert bli et problem i denne konflikten også, på begge sider. Allerede nå kappes høyreekstreme i resten av verden med å gi sin støtte til den ene eller andre siden (mest den russiske siden).
Men at Putin liksom må inn for å redde Ukraina fra nynazistene? Oh please. Det er russisk propaganda.
Zombie-apokalypse-hamstringa mi viste seg å ikke være nødvendig våren 2020, så jeg har sluttet med det for egen del. Men om det ikke akkurat blir mangel på diesel så kan det hende at prisene blir å øke. Og siden mange sikkert tenker sånn, og derfor kjøper inn ekstra diesel, kommer prisene til å øke. Så... Ja?
Har ikke så mye å si, egentlig. Det er utrolig trist og utrolig skummelt. Fælt for Ukraina, og fælt for haugevis av fornuftige russere som ønsker å bo i en normal, moderne stat med normal kontakt med omverdenen. Dritskummelt for Baltikum, og dermed for oss, siden de er NATO-medlemmer.
Det er selvsagt bare vås at Ukraina er noe mer høyreekstremt enn Russland.
Jeg tror ikke noen har sagt at de er "mer" høyreekstreme enn Russland, og jeg syns det er et sånt rart argument som blir strødd litt på som krydder? Spesielt siden høyreekstreme holdninger er så sentralt også for Putins støtte ("familiekonservative verdier", rasismen, etc.)
Henger det sammen med gammel sovjetpropaganda, tro? Mye av det som skjedde i østblokken ble vel forsvart med at man beskyttet landene mot fascismen. Og da de støttet serberne på Balkan også - at bosnierne hadde vært på tyskernes side under krigen, så serberne slåss basically mot fascismen når de drev den etniske rensningen sin. :nemlig:
(Og så leser jeg Abdulrazak Gurnah, "By the sea" nå, og han forteller blant annet om hvordan de kommunistiske landene brukte USAs og Sør-Afrikas rasisme og raseskillepolitikk til å snu nylig avkoloniserte afrikanske land fra vesten og mot Sovjet i stedet, igjen med "kamp mot fascismen" som slagord, så alt henger virkelig sammen med alt)
Må skryte litt av ungdomsskolen til minste som har lagt ut linker på Classroom til de som lurer på hva som skjer selvom det er vinterferie. (Aftenposten sin forklart fra 23 feb, denne artikkelen fra Framtiden Junior og denne tidslinjen fra NRK hvis noen vil ha tips)
Forholdet mellom Russland og Ukraina er ellers på en måte litt som mellom Norge og Sverige/Danmark. Det er veldig like språk, innbyrdes forståelige med god margin, og det er også et belte av overgangsdialekter og en mye brukt blandingsdialekt (surzjyk). Det er også sånn at Ukraina, som Norge, har en historie som (en slags) stat som hadde sine velmaktsdager i middelalderen (Kiev-riket), men at de så en lengre periode var underlagt Russland (men slett ikke bare dem!). Som folk har påpekt før i tråden, har det også vært særdeles skiftende grenser gjennom disse periodene. I likhet med i Norge var det så en nasjonal renessanse på 1800-tallet, men det ble ikke til noen ordentlig ukrainsk stat før den russiske revolusjonen, der den ukrainske sovjetrepublikken ble opprettet. Det er helt klart sånn at Ukraina er «mest ukrainsk» i vest, med mest entydig ukrainsk kultur, mest konsekvent bruk av ukrainsk språk osv. Lviv-området er høyborgen for dette. Det er også helt klart sånn at store deler av befolkningen øst i Ukraina er russere (snakker russisk, ikke ukrainsk eller blandingsdialekten surzjyk, oppfatter seg som russere), mye mer fordi grensene har skiftet mye og det er veldig flytende etniske overganger, enn for at de har blitt "plassert der" i Sovjettida.
Det er derfor ikke så veldig rart at en skarp deling mellom Russland og Ukraina føles unaturlig for mange, men heller ikke det minste rart at det er en sterk ukrainsk nasjonalist- og uavhengighetsbevegelse, som i stor grad identifiserer seg med Vesten og gjerne vil behandles som Baltikum.
Jeg prøver å forestille meg et end game her, men klarer ikke helt å se det? Spesielt når russerne nå angriper i hele Ukraina, ikke bare i øst. Kan man se for seg at de overtar de østlige regionene, eventuelt med en slags "de er selvstendige republikker"-overbygning, og så blir det masse sanksjoner og så går verden sin skjeve gang, som etter Krim?
Og så er jeg engstelig for det grønne skiftet. Uten russisk gass, vil det bli bygget mer kullkraft? Norge produserer alt det remmer og tøy kan holde, av gass, og jeg tror ikke det er så mye mer å hente av LNG fra Qatar. I tillegg til ustabiliteten og populismen som trigges av høye energipriser. I det minste bør det gjøre en del prosjekter, som har vært ulønnsomme, lønnsomme.
#metoo. Jeg sliter virkelig med å ta inn over meg at et land vi grenser mot er på krigsstien. Under dekke av å hjelpe utbryterrepublikkene. As if. Han går inn i aktiv. Han vil ha hele greia. :sukk:
Denne artikkelen fra Nordnorsk debatt (for øvrig et nettsted som stadig vekk overrasker meg i positiv retning) tar for seg hvordan også Norge kan destabiliseres, og sier vel indirekte at vi er noen hodeløse høns som ikke forstår at det er det som skjer.
Interessant det som blir skrevet om at vår utenriksminister ikke lar seg lure:
Om du er over 40 år, trenger du ikke jodtabletter da. Det viktigste er barn opptil 18 år. Og om du har tabletter som har gått ut på dato så fungerer de enda. De er veldig stabile.