Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Russland har akkurat vedtatt at det skal være inntil 15 års fengsel for å «spre falsk informasjon». Så det er ikke bare-bare å protestere. Det er veldig forskjellig hvordan forskjellige deler av befolkningen stiller seg, tror jeg – mine venner og kontakter er akademikere og forskere innen humaniora alle mann, og imponerende mange av dem går på demonstrasjoner og undertegner opprop mot krigen. (Og instruerer tenåringsbarna sine om hva de skal gjøre om foreldrene ikke kommer hjem fra demonstrasjon, hjerteskjærende nok.) Men det er selvfølgelig også store deler av befolkningen som kjøper Putins versjon / ikke bryr seg / ikke orker å tenke for nøye på det. Det er umulig å vite hvor mange det er av hver sort – når du ser videoklipp hvor russere svarer «Jeg er for Putin!» på alle spørsmål, er det jo umulig å vite om de mener det eller om de bare garderer seg. Man kan i hvert fall ikke stole på meningsmålinger som sier at 75% av russerne er for krigen!
Tilgangen til en rekke nettsteder har blitt begrenset av russiske myndigheter fra i dag (eller var det fra i går). Typ BBC, Facebook osv.
Dobbeltsjekker intranett: Nope, det eneste er "fra uke 10 er det tilbake til normalen, alle skal på kontoret"
Men i andre deler av landet har jeg kollegaer med... i alle fall baltiske ektefeller. Så bare graver jeg hardt i hodet for å huske hvilket land det er den ene .... Jepp, jeg har en kollega med ukrainsk svigerfamilie. Ikke en jeg ser eller treffer med enn en gang i året, men likevel. Faktisk en jeg trenger å snakke med i løpet av de neste dagene.
Vi får se, vi skal ha et slags allmøte på teams på tirsdag, om det nevnes noe da. Det er lenge til tirsdag. hva som skjer. Men dette påvirker liten grad min jobb, det påvirker i større grad noen av min arbeidsgivers kunder (og helt klart et ar av mine kollegaer)
Kan ikke du bre ta en tur hit og forklare ette for kollegaene mine? For jeg har mint en som altså rett og slett ikke helt tror på meg som ikke klarer å snakke så helt reelt fornuftig og saklig som deg. :)
Krigen påvirker ikke jobben min direkte, men ja, det har vært snakket om i lunsjen her. I går var det blant annet flere som snakket om NRK-sportens innslag med intervjuet av den russiske kombinertløperen (som også var nevnt tidligere her i tråden) som benektet krigen, og holdningen rundt bordet var at NRK bare burde drite i å stille slike spørsmål til russere, for hva i huleste skal de svare? Valget står mellom å risikere hets i vesten, eller familiens sikkerhet og egen framtid i Russland. I tillegg var det diskutert hvilke land som stemte for, mot og blankt ift FN's resolusjon om å fordømme invasjonen, og hvorfor.
I dag snakket vi om mat. :knegg: Nærmere bestemt sterk mat, og spesielt Sriracha saus, som noen elsker og spiser på alt, og noen ikke liker. Så her snakkes det om så mangt.
Vi har mange nasjonaliteter på jobb, men ingen fra verken Russland eller Ukraina. Såvidt jeg vet ingen med partnere/ektefeller fra disse landene heller, men er ikke 100% sikker.
Mye snakk om det på jobben min, både i lunsjen og ellers (men jeg jobber med kommunikasjon så kanskje ikke så rart). Vi har mange kolleager i Russland, og noen få i Ukraina. Jobben matcher donasjoner til Røde kors, så det er en del info på interne kanaler.
Dette er helt utrolig viktig å merke seg. Det er ikke bare å protestere når man bor i et regime som fungerer som Russland. Og som har fungert sånn - og enda verre - i alle år. Samtidig som fengsel i Russland er virkelig ukoselige greier (det er det i alle land, men noen er verre enn andre).
Dette er noe av grunnen til at jeg er engasjert i Amnesty International. :min kjepphest: Jeg kan tidvis rive meg i håret over snodige konsekvenser som demokratiet har, senest sammenslåing og så oppløsning av både fylker og kommuner :gaah: , men samtidig er det en utrolig viktig rettighet å få mene det man vil!
I min bransje er det også mye samarbeid med både Russland og Ukraina. Det er jo i hovedsak kunstnere, og de er ofte aktivistiske, og ganske frittalende. Men så mister de russiske jobber og blir slengt i fengsel også. :trist:
Vi snakker litt om det i lunsjen. Det er naturlig, både fordi mange av oss har venner og kollegaer i begge land, og fordi min bransje må forholde oss til hvordan vi samarbeider med kunstnere fra begge land framover.
Og vi må forholde oss til hvordan/om forskningssamarbeid skal skje framover. Jeg synes det er vanskelig å forsone meg med tanken på full forskningboikott, særlig fordi de fleste jeg samarbeider og har kontakt med, i utgangspunktet var i en veldig presset situasjon og ble marginalisert og mistrodd av myndighetene. Det virker urimelig at de skal miste det de har av kontakter og støtte utenlands pga. et Putin-velde veldig mange av dem har lidd under og aktivt motarbeidet i årevis. :leppe:
Det snakkes mye om krigen på min jobb. Jeg måtte dog avslutte samtalen med en eldre kollega da han begynte å snakke om "bakgårdspolitikk" og argumenterte for at de baltiske landene var i en helt annen kategori enn Ukraina fordi "de hadde aldri vært russere". :gal:
Jeg sliter med å holde hodet kaldt og rasjonelt i denne situasjonen merker jeg. Det er vanskelig når vi allerede er langt forbi det "alle" trodde var sannsynlig og realistisk som scenario for to uker siden. Jeg snakket om Sudetenland, men nå er vi i 1938 ("Tyskland invaderer Sudetenland), 1962 (Cubakrisa) og 1986 (Tsjernobyl) på en gang.
Idag var jeg på et teams møte der den ene kollegaen hadde et så ryddig hjem, så kollegaen så fortalte skyldes hussalg denne uken. Og at de hadde vært nervøs for salget på grunn av ukraina situasjonen. Å ha visning bare dager etter angrepet føltes ikke helt trygt. Så fløy diskusjonen videre til at ingen av oss hadde fått tak i jod tabletter til den yngre garde i heimen. Så logget det seg på en annen kollega, som villig delte ut sine overskudds tabletter til oss. Han hadde 6 tabletter til overs, og jeg får 2 av de.
Det er interessant å legge til "med forbehold om krig" i advance rundt internasjonale turnéer, i tillegg til den etterhvert sedvanlige vurderingen rundt covid, avlysninger og begrensninger.
Dog er det ikke en belastning jeg føler for å syte så veldig om.
Kronikken til Erika Fatland var god. Jeg syns egentlig det har vært mange gode kronikker og artikler om dette temaet den siste tiden. Samtidig som jeg merker meg at det er utrolig lite vi vet om hva som faktisk skjer i de innerste gemakkene i Kreml. Hva ER det de tenker nå. Tror de faktisk (fortsatt) at det er mulig å vinne i Ukraina. Og hvis de ikke tror det, hva blir konsekvensene av det. Det er mye informasjon, samtidig som det er alt for lite informasjon.
Det er mange gode artikler nå ja. Og mange ulike sider som dras frem, men det blir jo bare spekulasjoner, for som du nevner, Gaia, vi vet jo ikke hva han er ute etter. Er det bare Ukraina, stopper det der? Går han videre til Georgia, Hviterussland, Polen, Latvia, Litauen .. ? Om han så "vinner" Ukraina, hvordan vil verdensbilde være når Putin opplever disse sanksjonene over lang, lang tid?
Jeg ser bare mer splittelse og mer polarisering..
«There hasn’t been such a stark and universal moment of moral clarity for 82 years. This is lies versus truth. It’s darkness versus light. It’s Stalin versus the TikTok kids.»
Altså. Opprette flyktningkorridor til Hviterussland og så fly dem til Russland. :snill: Putin er virkelig noe for seg selv når forslaget er å evakuere folk til det landet som angriper dem. :snill: hadde sikkert passet narrativet til Putin utmerket om han kunne fortelle sine innbyggere, som ikke får andre nyheter enn det Putin mener de skal få, at ukrainerne flykter til Russland. :snill:
Ja, til en viss grad. Vi har fått spørsmål fra våre største kunder om vi har noen forbindelser med Russland eller Hviterussland. Det opptar bransjen jeg jobber i, for der vil det få konsekvenser, mtp Ukraina og menn mellom 18 og 60 år.
Transport f.eks. Hvis man får varer fra mellomeuropa, her er det allerede krise mtp å få tak i biler og sjåfører. Mange sjåfører her er fra Ukraina og disse reiser nå hjem for å kjempe for landet sitt. Dvs. prisene på transport går ytterligere opp, som igjen betyr høyere priser i handelen.
Det var rett tilbake til "hva ser vi på tv" som tema hos oss nå. Det påvirker ikke driften hos oss, og det påvirker ikke driften hos så mange av våre kunder heller, så det er ikke et offisielt tema. Etter den ene dagen det ble luftet er det heller et ønske om å "ikke tenke" som råder.
Vi gikk rett fra Korona til krig på jobb. Hele sist uke og denne har gått med til å sikre rutiner for drift og vedlikehold på tilfluktsrom og nødstrømsaggregater. Jeg håper virkelig at det er til ingen nytte, men det føles godt å ha det gjort.
Jeg tror/håper at dette er som med vaksinemotstanderne. De er få, men gjør mye for å bli hørt.
Jeg har noen russiske venner på facebook som bor i Norge. I starten la de ut ganske kryptiske meldinger, men nå har det hentet seg forbilledlig inn igjen. Nå tar de helt tydelig avstand fra krigen. Innleggene deres går mye på at man ikke skal hetse russere og at russiske barn i Norge ikke skal trenge å stå til ansvar for Putins handlinger. Men det er det heldigvis lett å være enig i.
God artikkel. Den tar jo for seg endringen hos Putin som flere andre også har bemerket. At han blir mer og mer lukket, og mer og mer alene og spinner frem på sine ideologier.
Jeg syns faktisk Marie Simonsen sin artikkel i Dagbladet er litt interessant; www.dagbladet.no/meninger/putins-hunder/75553858
Hun tar for seg Trump som kanskje er så ulik, og at verden som sådan nå tar flere steg bakover med tanke på ytringsfrihet, likestilling og kvinners rettigheter.
Kan noen forklare meg hvorfor folk beskriver dette som den største krisen siden 2. verdenskrig? Hvorfor er det så stor velvillighet til å bistå ukrainere i krise, og så liten vilje til å hjelpe (eksempelvis) afghanere, kongolesere og syrere i krise?
Misforstå meg rett. Jeg har stor sympati med det ukrainske folket, men det er jo mennesker i verden som har levd i krig, undertrykkelse, frykt og terror i betydelig mye lenger tid og med større konsekvenser.
Fordi det er stormakt vs stormakt. Det forklarer krisestørrelsen, og potensialet for verdenskrig. Det forklarer dog ikke hvorfor det virker som om det er en større krise at mennesker med lyst hår og blå øyne blir drept, enn at jemenere sulter i hjelp.
Jeg ser at mange har blitt veldig opprørte av hvordan flyktningene møtes: Alle må reise til Råde og bli innkvartert der mens de registreres, forholdene er visst ganske kummerlige, de blir fratatt mobil ved ankomst der, etc. Og det virker jo ikke veldig bra, men ingen har altså stusset over dette så lenge det bare rammet brune folk. Verdt å tenke over.
Men altså, dette er et STORT land, og det er en krig der den ene, aggressive parten, er atomvåpenland.
Det er et land vi grenser til, og krigen har enorme konsekvenser ut over de menneskelige. Matforsyning, energiforsyning.
Og så er det ikke som om krigen i Syria ikke har fått oppmerksomhet, eller flyktningekrisen det utløste. Men etter 8-10 år, der alt har gått fra vondt til verre og i stampe, så trøtner det jo på.
Og han har absolutt et poeng. Sylvi Listhaug har jo stått fram og sagt vi må gjøre MER, ta i mot FLERE, gi mer. Og pengene skal tas fra sånne flyktninger som er brune, muslimer og mindre verd, selvfølgelig. :snill:
Jeg ser jo at dette er en krig med potensiale for å utvikle seg til noe katastrofalt stort, og at det har betydning for fokus og engasjement. Og nærhetsprisnippet spiller jo også inn. Men hvordan vi omtaler flyktningene og hvor velvillige vi er til å ta i mot dem, burde det være zero forskjell på altså.
Det er menneskelig å reagere sterkere på kriser og menneskeskjebner som føles nærmere. Det er ikke så rart. Men mediedekningen Trevor Noah henviser til, og politiske uttalelser om flyktninger, det synes jeg er svært usmakelig. Og når det første sjokket har lagt seg gjør det jo ingenting om tankene rundt flyktningeskjebner og mennesker utsatt for krig og konflikt blir like relevant for de som er lenger unna, og at ønsket om å hjelpe er like sterkt for rohingyaer som for européere.
Japp. Og derfor prøver jeg å sitte på hendene mine og ikke bli en whataboutist. Det hjelper ikke ukrainerne at man blir sur for at det drukner kongolesere i Middelhavet som blir omtalt som lykkejegere, lissom.
Men man kan ta det med seg videre lell. Og britiske (tror jeg) journalister kan drite i å skrive hvor fælt det er å se mennesker med blå øyne drevet på flukt.
Jeg tenker at når det er et land vi i Norge også deler grense med som går til brutalt angrep på en nabo, så er det ikke rart at reaksjonene fra mange blir sterkere. Jeg har folk i nær familie som er helt lammet av frykt. Klart man kan kritisere at folk blir mer berørt når det er nær en selv, men det er ikke så veldig rart.
Og enig med Toffskij i at å drive whataboutism rundt den nåværende flyktningekrise kun gavner angriperen. Og det synes jeg virkelig ikke vi skal hjelpe til med.
Forresten så har jeg en venn jeg møter hver uke som er født og oppvokst mellom Tsjernobyl og Kyiv. Hen har fortsatt familien sin der, og er livredd og føler seg maktesløs og jeg håper virkelig at familiemedlemmene kommer seg ut ganske snart. De får i så fall komme hit.
Det er det der «vi må hjelpe dem fordi de er like oss» jeg reagerer på altså, ikke at vi hjelper dem. Ja, og så «nå kan vi i alle fall ikke hjelpe de andre»-argumenter.
Jeg synes virkelig vi skal åpne både landegrenser, hjerte og lommebok. For alle som trenger det. Og det er i alle fall ikke et argument at man ikke skal hjelpe fordi man ikke ga god nok hjelp til andre.
Dette må du utdype litt. Ukraina er ikke en stormakt. Det er jo Vesten og USA som bringer en stormakt til inn i bildet. Hvis Vesten og USA ikke hadde brydd seg hadde det vært stormakt mot ... et "lite" land. Eller? Hvorfor er dette i utgangspunktet (før USA blander seg inn) mer stormakt mot stormakt enn da Russland bombet Syria?
Russland bombet vel i Syria i samråd med/etter ønske fra Assad? Jeg sier ikke at det på noe som helst vis rettferdiggjør det, men det blir jo ikke det samme som en invasjon når landets egen leder står bak.
Dette er problemet med å skrive på mobil, det blir for stikkordpreget.
Jeg skriver stormakt vs stormakt fordi selv om det er Ukraina som blir angrepet, så er det (i hvert fall med realpolitiske briller) NATO som er den egentlige motstanderen.
Dette er ganske godt beskrevet i den artikkelen jeg linket til oppi her fra Foreign Policy.
(Tar ikke høyde for Putins eventuelle emosjonelle behov for å ta nettopp Ukraina.)
Jeg er positiv til innvandring. Men må likevel innrømme at det gjør dypt inntrykk å se folk som likner på meg på flukt, kvinner, barn og eldre. Med katten sin, lik skolesekk som barna mine og fin engelskuttale. De er med i MGP og en god del har slekt her. Kollega var på ferie i Kyiv i sommer og venner har vært på helgetur dit. Det blir for meg enda mer truende enn en kamp i en landsby i et eksotisk land langt unna. Selv om jeg kjenner folk som har vært på flukt gjennom skogen i Afrika. Jo nærere, jo verre og skumlere.
Denne krigen utgjør en større reell trussel mot Norge og Europa enn en krig i Afghanistan eller Syria. Selv om det selvsagt er en sannhet med modifikasjoner det også, den ustabiliteten enhver krig utløser er jo en trussel for verdenssamfunnet.
Også er dette en atommakts angrep på et europeisk (som i at det er fysisk nær oss, ikke mer verdt enn andre) demokrati. Og det er en forskjell på det og en krig i et område med større pågående ustabilitet. Det er også verdt å huske at om vi ikke blander oss og gjør motstand (vi, som i resten av Europa) så er det ikke sikkert Putin stopper ved Ukraina. Det er selvsagt en viss fare for at de ikke stopper uansett, selvsagt. Men Putin hadde nok regnet med større splittelse i Europa og USA og mindre samlet motstand.
De klippene fra Trevor Noah er virkelig helt ville, usmakelige og uhyrlige. Jeg skjønner ikke at folk som har som jobb å være på store nyhetskanaler greier å si noe så uvettig.
Det tror jeg er normalt og vanlig og ikke noe man skal skamme seg over. Og så skal vi velge å aktivt bruke den empatien og lukke øynene litt og overføre den til også andre, i samme situasjon, som er lengre unna, både geografisk, kulturelt og pigmentmessig.
Ja, det at det er lettere å ha empati med noen som er mer lik en selv er det viktig å ha et bevisst forhold til, nettopp for å unngå å behandle folk ulikt. For å kunne gjøre noe med det er det nødvendig å være klar over det, og anerkjenne at det er slik.
Samtidig så tror jeg det er umulig å behandle alt likt og mentalt ta inn all verdens lidelse. Krig i Sverige hadde bok medført åpne grenser og vidåpne armer, slik Polen gjør nå. De færreste mener likevel at Norge kan ha det for alle i hele verden. Og jeg synes ikke det er så rart eller sjokkerende.
Jeg syns hele flyktningedebatten er helt absurd, skal jeg være ærlig. Det vitner om en manglende evne til å skjønne menneskets naturlige hang til å forholde seg til "ingrupper" og "utgrupper". De som er i "ingruppen" er ofte mennesker man relaterer seg til på en eller annen måte. Og det er typisk også de man har lettere for å føle sympati for, nettopp fordi man klarer å forestille seg selv i deres sko.
At Ukrainas naboland åpner grenser og hjem for Ukrainske flyktninger er jo ikke så underlig. Mange har slekt og venner på andre siden av grensen, og dette er folk de føler tilhørighet til. Det ligner på mange måter Sveriges behandling av norske flyktninger under krigen. Folk fra bakgården, "broderfolket". Det er rett og slett lettere for en del å få sympati for folk de føler en nærhet til. Og enklere å trekke på skulderen av problemer som rammer folk man ikke føler samme nærhet til. Det betyr ikke at de som ikke bryr seg om flyktningene som drukner i Middelhavet eller sitter fast i kjipe flyktningeleire er "dårlige folk", på samme måte som at de som ikke engasjerer seg i barna som mobbes på naboskolen er "dårlige folk", men at ganske mange har en viss porsjon empati i seg, og ikke evner eller orker å ta inn over seg all verdens elendighet. Så er det enkelte som har en mye større kapasitet til å bry seg om andre, og all ære til dem for det.
Jeg tror det vi burde fokusere på nå er at folk faktisk bryr seg. De åpner hjem og hjerter og tar i mot flykninger. Og jeg håper virkelig det er en hjertevarme som ikke går over, selv om krigen skulle trekke ut i tid. For det er jo ikke helt uvanlig at det skjer. Når krisen ikke lenger er like akutt, og flyktningene påvirker egen hverdag, så kan det kjølne varme hjerter.
Nettopp den funksjonen som fører til at Ukrainas naboland åpner grenser og hjem er jo også noe av det som gjør Russlands invasjon av Ukraina så crazy. Ukrainere og Russere er broderfolk. Det er som om Sverige eller Danmark skulle invadert Norge, under påskudd av at vi tidligere var i union.
Jeg synes det vitner om at man klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Alle her sier jo at de forstår hvorfor det er slik, men at de ønsker å ha et bevisst forhold til dette.
Jeg tror også mye sympati ligger i at det her er et selvstendig land som innvaderes av et annet land, fremfor en intern borgerkrig eller langvarig ustabil krigsregion. I tillegg til at mennene blir igjen for å kjempe, mens kvinner, barn og gamle drar flykter alene.
Jeg sier ikke at jeg ikke forstår hvorfor det kommer mange unge menn fra Afghanistan og mekanismene bak, men at det for en del er enda lettere å sette seg inn i andres sted.
Og det er en av grunnene til at jeg heller vil betale mer i skatt og la Norge bidra til FN og andre som hjelper flyktninger, enn at hjelpen skal være avhengig av frivillige bidrag til f.eks. Røde Kors.
Jeg innrømmer gjerne at jeg kanskje "trengte" å høres om flyktninger som er "som meg" for virkelig å skjønne hva de går gjennom. Tidligere kriser har vært så langt borte. Nå kjenner jeg en ukrainsk dame fra Kyiv som er på flukt med to barn. For bare et par uker siden var livene våre ganske like. Nå har hun rømt fra bomber, vært i skjul, kommet seg over grensen med to barn (mann og eldste sønn måtte bli igjen), blitt satt på en random buss til Romania, vært så takknemlig overfor hjelp fra frivillige og nå endelig kommet frem til (fjerne) slektninger i Tyskland hvor hun endelig føler seg trygg. Sånt gjør veldig stort inntrykk, og har åpnet øynene mine også for hva andre flyktninger har gjennomgått.
Nemlig. Jeg har full forståelse for hvorfor det er naturlig at det er sånn. Og jeg vil ikke at det ikke skal være sånn at man åpner land, hjertet og lommeboka for flyktningene. Jeg synes likevel det er kvalmende hvordan Listhaug forsøker å slå politisk mynt på det. Og hvordan enkelte journalister prater om dette (som vist av Trevor Noah).
Det er klart. Men vi kan godt reflektere over at dersom vi syns forholdene på Råde er uakseptable for de som ligner oss, så ER de det faktisk også for de som ikke ligner oss. Og vi kan godt skamme* oss littegrann over at vi ikke reagerte før, og bruke det til å bli bedre i fremtiden.
Mener ikke "skamme oss" på ordentlig, jeg tror skam er en veldig lite fruktbar følelse
Jeg skjønner jeg burde presisert at det ikke handler om debatten her. Men på litt mer generelt nivå. Greia er vel at folk på FP jevnt over er mer bevisst en del av mekanismene som fører til forskjellene i tilnærming. Det er "whataboutism"en jeg syns er absurd.
Jeg er selvfølgelig enig i at hvis en situasjon ikke er bra nok for "folk som ligner på oss", så gjelder det selvfølgelig også "folk som ikke ligner på oss". Men jeg tror det er bevisstgjørende at det faktisk kan skje i vår bakgård, også. Ikke bare i resten av verden. Samtidig så er jeg ikke helt sikker på at det nødvendigvis fører til så mye mer sympati for de som "ikke ligner på oss" hos folk som ikke brydde seg nevneverdig om dem før, ref. det jeg skrev om at en del har begrenset evne og ork til å tenke utenfor egen bakgård.
Ja, det er sant. Jeg leste for øvrig om at de på Råde ikke klarer å møte alle som kommer på den måten de ønsker og pleier fordi det kommer så mange på kort varsel. Mange av bussene med flyktninger er private initiativ som Råde først får høre om når de passerer grensa ved Svinesund. Da er de en halvtime unna.
Jeg leste også en fortelling om en ung kvinne som hadde kommet til mottaket og umiddelbart blitt strippet for alle sine personlige eiendeler og klær, og sendt i dusjen. De får nye klær der som de kan bruke, men det var noe med at hun hadde mensen og manglet bind og det gikk lang tid, så hun opplevde det hele som ganske nedverdigende. Jeg grøsset ved tanken på å bli strippet og skrubbet som en loppebefengt hund, men samtidig skjønner jeg jo godt at det er rasjonelt med tanke på hygiene. Og om det skjer på en fin måte kan det sikkert oppleves godt å få vasket seg og få rene, nye klær. Men det føles likevel så ... umenneskeliggjørende. :sukk:
Dette (for meg) nye og etterhvert mye leste uttrykket, "whataboutism", tror jeg at jeg trenger en forklaring på.
Jeg synes jo at whataboutismen ligger ganske jevnt fordelt på begge (alle) i ordvekslingene om nordmenns holdninger til flyktninger, men er åpen for at jeg ikke forstår uttrykket. Å begynne å snakke om kriser ANDRE STEDER, når det opprinnelige fokuset er Ukraina er ikke det whataboutism? På samme måte som å hevde at vi ikke har ressurser og plass til å hjelpe Ukrainske flyktninger, fordi vi allerede tar vare på SÅ MANGE ANDRE?
Eller skjønner jeg ikke hvordan dette utrykket egentlig funker ? Enlighten me :)
Akkurat sånn har jeg det også.
Jeg sliter skikkelig med å lese og se nyheter. Jeg gråter mye og det går så innmari innpå meg. De på jobben sier at jeg ikke må se på alt.
Leste en som skrev at livene våre må gå videre men jeg får liksom dårlig samvittighet for at jeg har det bra her og andre lever midt i en KRIG!
Jeg tenker på det hver eneste morgen når jeg våkner, at jeg håper at det er noe jeg har drømt og at det ikke er sant. Buhu, det er så fryktelig. Og sååå bortkastet. :leimeg:
Det blir enklere å se for seg hvordan det er når det skjer med noen som har en tilnærmet lik livssituasjon som en selv. Damer med bukser som har kontorjobber og bor i blokkleilighet, ungdommer med lilla hår og ansiktet langt nede i smarttelefonen. Det er lettere å se for seg at det kunne vært meg og mine unger.
Ikke at det er mindre grusomt for flyktninger i Afghanistan og Yemen, men det er mer gjenkjennelig med ukrainerne.
I dag hørte jeg på Berrum og Beyer Ukraina spesial på vei til jobb, den kan anbefales. De lager jo som regel bare fjas, men de har en ekstra episode med Beyer, Olli Wermskog og deres venn Andreas, som bor og jobber i Ukraina om hvordan det var når krigen begynte og hvordan han kom seg ut. Anbefales, det var en veldig fin episode om hvordan det var å plutselig være midt i en helt absurd virkelighet.
Jeg syns Morgenbladet for en tid siden hadde en god og veldig oversiktlig artikkel om de høyreekstreme i Ukraina, hvilken rolle de har spilt, og hvordan de over tid har blitt ganske marginalisert. Høyreekstremisme er et problem i alle land, særlig i øst, men den har ulik form og farge og historie fra land til land. I Ukraina har de spilt en militær "forsvarere av fedrelandet"-rolle, og etter revolusjonen i 2014 fikk de også ministerposter (det har ofte blitt trukket frem, særlig av gammelkommunistiske Putin-tilhengere), men selv med den helteglorien de fikk etter å ha forsvart Mariupol i 2014, så har de mistet innflytelse og hadde minimal oppslutning ved forrige valg. (Sammenlignet med Marine Le Pen i Frankrike, for eksempel).
Jeg tenker det er greit å ha en viss oversikt over dette landskapet, fordi Russland bruker nazikortet i alle mulige sammenhenger, også da de støttet Serbia borgerkrigen på Balkan og i Kosovo. Det er aldri tatt helt ut av ingenting, som alle gode konspirasjoner.
Andre gode "lest siden sist": The Guardina har hatt mange gode Long reads:
Hva tror dere enden blir? Vil Putin gi seg? Eller vil det tilslutt bli en verdenskrig av det?
Vil Ukraina til slutt måtte gi opp og bli en del av Russland? Og kan vesten sitte rolig å se at det skjer mens vi toer våre hender?
Hva med dagens nyheter om at Putin forlanger at vesten slutter å gi Ukraina våpen og militær støtte? Og Finnland og Sverige inn i nato?
Jeg vet virkelig ikke. Jeg synes situasjonen er så vond, skremmende og uforutsigbar at jeg ikke helt klarer å spå. Tidlig i konflikten tenkte jeg at det var viktig å finne en vei ut for Putin der han ikke tapte for mye ansikt. Nå har han allerede tapt så mye prestisje at det virker fåfengt. Jeg er redd for at det kommer til å bli verre før det blir bedre. Hvor mye verre tør jeg ikke helt tenke på.
Putin får øst-Ukraina. Ukraina må love å aldri bli med i EU eller NATO. Hvis dette skjer før Finland rekker å bli med i NATO, vil de utsette søknaden sin. Putins soldater vil stå i Hvite-Russland. Det vil bli økt uro i Bosnia, serberne vil støttes av Putin. Moldova vil angripes dersom Finland blir med i NATO, kanskje uansett. FN er kneblet av Russlands veto og NATO forblir våpenleverandør, noe annet får de ikke gjort. Best case scenario.
Russland har ikke ressursene som skal til for å nedkjempe all motstand i Ukraina, og de mangler enda mer på å kunne holde landet okkupert og holde kontroll på en lite samarbeidsvillig befolkning. Det går rett og slett ikke opp.
Det er også ytterst tvilsomt om Russland vil vinne noen avgjørende seier i de pågående kampene øst i landet. Og et "uavgjort" resultat der er det samme som et tap for Putin.
Man går til krig med den hæren man har. Ikke med den hæren man skulle ønske at man hadde, ei heller med den hæren man tror at man har. Den russiske hæren per februar 2022 var helt åpenbart i langt dårligere forfatning enn Putin og hans nærmeste rådgivere må ha trodd. Og den er i enda dårligere stand nå.
På papiret og i teorien har Russland tre ganger så mange folk som kan presses ut i militærtjeneste, som det Ukraina har. Kan presses ut. Dvs. at de må mobiliseres, transporteres, presses igjennom en eller annen form for rekruttskole eller noe, utstyres og forsynes. Dette tar tid og koster ressurser. Det har også en innenrikspolitisk kostnad, selv i et autoritært diktatur.
På papiret har Russland svære mengder med krigsmateriell -- kjøretøy, fly, artilleri osv. Mesteparten er av eldre dato og har stått på lager lenge. Hvor mye av det som faktisk er brukbart er... et åpent spørsmål. Det er betegnende at de etter to måneder ikke har klart å tilegne seg ordentlig luftherredømme over Ukraina.
Det var interessant lesning Kjøkkenskriveren. En fin oppsummering jeg ikke på noe vis er i stand til å lese meg til på egen hånd. Har du tips til en lenke eller tre som utenriksanalfabeter kan ha nytte av å lese?
Ikke som sådan; jeg har bare aggregert en del fakta og kunnskap i hodet etter å ha doomscrollet en haug med diskusjoner mellom folk som kan mer om militære affærer enn meg selv (jeg har studert historie, lest litt ekstra om militærhistorie osv. men kan ikke kalle meg ekspert).
Det som er helt klart er at det russiske militæret har vært i mye dårligere stand enn forventet, både fra øverste hold i Kreml og fra utenlandske forståsegpåere. Manglende vedlikehold av utstyr, manglende utstyr og forsyninger, kommunikasjonsproblemer og lite fleksibilitet i felt. Mange av disse problemene skyldes en organisasjonskultur som er innarbeidet over mange år og kan synes vanskelig å snu rundt. Ikke et ukjent fenomen i autoritære regimer... det beste en person i systemet kan gjøre for sin karriere er å gi rapporter og tilbakemeldinger til de over seg i systemet som forteller dem det de helst vil høre, ikke nødvendigvis hvordan forholdene faktisk er... og det gjelder for hvert trinn i organisasjonen. Så det bildet de på toppen sitter med kan ofte ha bare den vageste forbindelse med virkeligheten på bakken.
Samtidig har Putin & co feiltolket situasjonen i Ukraina, og den ukrainske reaksjonen, fullstendig. Det er helt åpenbart at de hadde forventet minimal motstand, at de bare kunne kjøre inn i Kyiv, avsette regjeringen og sette inn en marionett. Blant de første troppene som nærmet seg Kyiv (og ble utradert) var en avdeling opprørspoliti! Det... gikk ikke etter planen. Styrkene som krysset grensa hadde generelt alt for lite forsyninger til å gjennomføre operasjoner -- mat, drivstoff, ammunisjon -- og det har vært gjentatte problemer med å få fram forsyninger til de som er i felt.
Altså: Konsensus blant vestlige militærnerder som følger utviklingen ser ut til å være at vi nå er vitner til den største og mest alvorlige flausen i moderne militærhistorie. Og det sier en del.
Det er riktig og godt beskrevet, kjøkkenskriveren. Det at Russland i flere tiår har hatt enorme dødstall i militæret i fredstid sier sitt. Selvmord, vold og ulykker.
MEN: Russland og sovjet har tidligere alltid løst dette ved å pøse på med flere mennesker, og helt uten å ta hensyn til dødstall. Og fått det til på den måten. Vinterkrigen, verdenskrigen. Det har noen ganger lykkes, noen ganger ikke. Men det har alltid kostet. Enormt. Og det er det vi ser i den nye satsingen nå.
Vi skal heller ikke glemme det russiske folket oppi dette. Det er ikke lenger slik som det var i tidligere tider; krigstretthet vil gjøre seg gjeldende på en annen måte enn tidligere og før eller siden er han nødt til å passe ryggen sin såvel som fronten. Bare se de tapene han har etter knappe to måneder. Dette kan ligne noe vi har sett før, men jeg tror det ender annerledes uten at jeg kan si hvordan eller hvorfor.
Jeg tror i hvert fall at det vil være mye vanskeligere for Russland å bruke storskala tvungen verneplikt enn det var i sovjettida. Det vil være ekstremt upopulært og vil kunne skape veldig stor intern motstand. (Historien på hjemmebane er jo fortsatt at dette er en liten, nesten tapsfri operasjon ...) Vi ser jo allerede at de bruker leiesoldater fra Syria osv. for å avløse og fylle på. Så de har ikke den samme tilgangen på kanonføde som de pleide.
Flere er døde og det jeg leste i går var at det dreier seg om at de dreper familien og seg selv eller at noen dreper dem og prøver å legge skylden på at det var drap og selvdrap? Jeg ble ikke helt klok på hva som fakrisk skjer, sikket fordi jeg leste det i VG eller db.
Kjenner at jeg snart må ta en lengre telefon med min venn som jobber med flere av disse oligarkene. (Men han er litt busy med å håndtere sanksjoner for tiden. :p)
Jeg også synes det som var skrevet om dette var svært rotete og uklart, men det er muligens fordi det er rotete og uklart? Det var ikke skrevet noe om hva som skulle vært motivasjonen til drap/selvdrap så jeg ser ikke bildet i det hele tatt her.
Det er nok muligens fordi det er såpass rotete og uklart ja, det er i alle fall ikke mulig å bli klok på det basert på et jeg har lest, så jeg trenger mer innsikt. Jeg bare vet ikke hvor jeg skal finne den innsikten, det ER vel ikke sånn helt lett å få, da hadde det vel stått i avisen..
.jpg)
.jpg)
.jpg)
