Einhyrningur sa for 1år siden:

Og jeg tenker at min sønn med rusutfordringer burde midlertidig steriliseres. Så noen er veldig enige. :knegg:

Milfrid sa for 1år siden:

Og så er det med «jeg har aldri tatt meg nær av…» et datapunkt og irrelevant i de fleste sammenhenger mener jeg. Jeg tar meg svært sjelden nær av noe som helst, men jeg har ikke problemer med å forstå at andre kan gjøre det. Har hatt en god del samtaler med ungene om at å putte folk i båser basert på utseende og etnisitet er like galt uansett, og at det å kalle folk for «Karens» og «White girls» kan være sårende nok det også, selv om «neger» og «pakkis» er i en helt annen liga, historisk sett.

Jeg er særdeles lite glad i at man dømmer folk som grupper og tillegger dem meninger og holdninger som «same», «kvinne», «kineser», «kristen», «muslim» osv.

Polyanna sa for 1år siden:

Jeg HAR opplevd at folk har tredd "du er cis-kvinne, man må bruke riktig begrep" nedover hodet på folk, men det er mest i ganske opphetede nettdiskusjoner. Jeg er enig i at det er et begrep man kan bruke når det er nødvendig for kontekst og presisjon, og det er jo unektelig lettere enn å si "jeg er både biologisk kvinne og har kjønnsidentitet kvinne".

Eksempel på relevans: "cis-kvinner som har opplevd overgrep fra menn, kan synes det er ubehagelig å møte nakne transkvinner som ikke har gjennomgått kjønnskorrigerende kirurgi, i garderoben".

(Ellers så tuller vi i isbadegruppen min med at vi har måttet ta saken i egne hender da det etter hvert bare ble kjerringer med i gjengen, og begått særs radikal kjønnskvotering: En av oss har begynt kjønnskorrigerende behandling. :knegg: Da viste det seg at jeg i hvert fall syns det er helt uproblematisk å være både hel- og halvnaken med en person som er mellom to kjønn. Så får vi se om det holder seg hele behandlingen gjennom. :p )

Serafin sa for 1år siden:

Jeg mener jo faktisk, fra bunnen av mitt hjerte, at hvis noen hadde sagt at de anbefaler sterilisering av Storebror om noen år, så hadde jeg anbefalt han å gjøre det.

For uansett hvor mye han utvikler seg de neste 10 årene, så kommer han ikke til å være i en situasjon der han på et godt vis kan ta vare på et barn.
Og jeg stoler ca 0% på at de damene han kanskje etterhvert kommer til å være med har med seg den ballasten som gjør at de har beskyttet seg.
Og man kan jo liksom ikke sveise på kondom. Haha.
P-sprøyte eller p-pille til menn, det hadde vært praktisk.

Og jeg tenker at det er faktisk endel av foreldre-ansvaret mitt det også, samme hvor ubehagelig det er, at han tar sin del av ansvaret den dagen han driver på med sånt.

Input sa for 1år siden:

Det er jo dessverre sånn at transmenn har en veldig mye lettere vei å gå for å passere enn transkvinner, og det er et viktig argument for å utsette pubertet. Det er veldig vanskelig å reversere dyp stemme, kraftig skjeggvekst og maskulin kroppsbygning. Også er det jo utvilsomt transkvinner som får den store majoriteten av hatefulle ytringer og trakassering mot seg i den offentlige debatten.

Jeg har alltid hatt engasjement for «transsaken», men må innrømme at forståelsen min også økte betraktelig etter at jeg mistet håret. Eller da det begynte å vokse ut igjen egentlig, og jeg fikk oppleve hvor vondt det er å ha et utseende som skiller seg vesentlig fra hvordan jeg identifiserer meg. Og det er jo en brøkdel av hva transpersoner opplever.

Jeg mener veldig sterkt at vi som tilhører en majoritet må tåle litt ubehag, stress etc. om det gjør det lettere for utsatte minoriteter. Som feks. å omtales som cis-kvinner.

Skilpadda sa for 1år siden:

Jeg synes ikke det er et spesielt godt eksempel. Hvem som helst som har opplevd overgrep fra menn kan synes det er ubehagelig å møte nakne personer med penis i garderoben. Det gjelder transjenter, cisgutter og transgutter like mye som det gjelder cisjenter. Og når man sier det på den måten, blir det kanskje litt tydeligere for folk at det er enda mer hårreisende å kreve at transjenter og -kvinner skal skifte nakne i herregarderoben enn det er å kreve at de skal ha adgang til kvinnegarderoben. (Jeg har ikke noe klart praktisk svar på problemet, bortsett fra å innføre flere muligheter for folk til å skifte i egne båser, jeg bare er lei av og sur over hele den biten av «debatten».)

Milfrid sa for 1år siden:

Jeg tror ikke nødvendigvis det er kult å ha brede hofter og være 1.65 høy heller om det er mann man vil være da. Men ellers tror jeg nok at vi kvinner har lettere for å akseptere kvinner som blir menn, enn menn har for å akseptere menn som blir damer. Dessverre.

Men det er jo et vepsebol hva man skal tillate og ikke tillate på barn. Hjernen er jo ikke ferdig utviklet før man har tippet 20, og man skal være rimelig sikker på at det er barnet som ønsker kjønnsskifte og ikke ytre påvirkning. Når man har foreldre som bestemmer seg for at barna selv skal få «velge kjønn» eller som selv mener barnet har annet kjønn og eksponerer fritt i sosiale medier, så mener jeg barnevernet burde kobles inn. :snill:

Det ER faktisk et tankekors at man har 18-års grense for tatoveringer, men tillater at kjønnskorrigerende behandling skjer mye tidligere. Samtidig har jeg ingen problemer med å se argumentene for det altså. Jeg er conflicted. Big time.

Karamell sa for 1år siden:

Amen!

Polyanna sa for 1år siden:

Jeg syns ikke det er et GODT argument, men et sted der ordet passer. Enig i det andre du skriver, Skilpadda. :nemlig:

Milfrid sa for 1år siden:

Det finnes egentlig ingen annen løsning enn tilgang på båser for dem som har behov for det. Enten fordi de har feil kjønnsorganer i forhold til juridisk/opplevd kjønn, eller fordi de har problemer knytte til å se nakne mennesker. Så får fellesgarderobe være for oss som ikke har problemer verken den ene eller andre veien. For man må jo ta hensyn til alle, både overgrepsofre og transseksuelle. Og transseksuelle overgrepsofre. Sånn for at ingen skal være glemt.

Skilpadda sa for 1år siden:

Mens jeg synes det er et sted der det ville passe mye bedre å skrive «kvinner» eller bare «personer».

Og grunnen til at jeg er så lei av at det er DETTE man snakker om i den såkalte «transdebatten» er jo at dette ER jo ikke et «transrelatert problem», det er et mye større problem. Det er massevis av folk som per i dag ikke går i svømmehallen eller andre steder der de må være nakne sammen med andre; noen fordi de skammer seg over kroppen sin, noen fordi de har overgrepserfaringer, noen fordi de er redde for å bli filmet eller fotografert, noen fordi de er veldig bluferdige. Noen heterofile kvinner synes tanken på å være nakne sammen med lesbiske er ubehagelig, og noen tjukke kvinner synes tanken på å være nakne sammen med slanke er ubehagelig. Mange (særlig unge) med penis er redde for å få reisning når de er nakne sammen med andre, og mange synes tanken på å se andre med reisning er ubehagelig. Og mange, av alle kjønn, aldere og preferanser, synes det er skummelt å være nakne sammen med menn. Også folk som er cismenn eller -gutter selv. (Og det er helt sikkert folk som av ymse grunner synes det er skummelt å være naken sammen med kvinner også.) Den eneste måten å avhjelpe dette på er jo å ha andre garderobeløsninger, der de som enten ønsker å skjule sin egen kropp eller slippe å se andres kropp kan skifte mer privat.

… og det er mulig dette burde vært i såpekassetråden i stedet. :knegg:

Milfrid sa for 1år siden:

Som koker ned til at det er særdeles sjelden det er noe behov for å snakke om CIS-kvinner. Kvinner som identifisere seg som kvinner, er kvinner, menn som identifiserer seg som menn, er menn. De som identifiserer seg som verken eller, kan få være det. Helt uavhengig av kjønnskromosomene de ble født med. Og alle sammen må ta hensyn til hverandre. Akkurat som vi tar hensyn til religiøse egenheter.

Jeg sier ikke det er enkelt da. :knegg:

Skilpadda sa for 1år siden:

Nei, det er det jo ikke. Men det er jo greit om de av oss som har et enkelt og avklart forhold til egen kjønnsidentitet og egen legning, og som sjelden eller aldri opplever irriterende eller hatefulle reaksjoner på noen av delene, tåler å stå i marginalt vanskelige situasjoner innimellom hvis det hjelper.

Milfrid sa for 1år siden:

Joda. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan det å påpeke min forskjell fra en transekvinne med å påpeke at jeg er CIS (i motsetning til deg) gjør ting lettere. At man skal forholde seg til hva et menneske identifiserer seg som og ikke ha personlige meninger knyttet til det, er en nobrainer for meg. Andres holdninger får man gjort lite med, ut over å ikke la det forbigå i stillhet. Dessverre.

Skilpadda sa for 1år siden:

Det kan godt hende jeg ikke skjønner hva du mener her; du høres ut som om du er uenig med meg, men jeg er ikke sikker på hva du er uenig i.

Jeg mente blant annet at det er helt greit for meg å spesifisere, når det er relevant, at jeg er cis, i stedet for at jeg skal insistere på at «jeg er bare KVINNE». Og det er blant annet fordi det kan hjelpe til å minne folk på at «kvinne» kan bety både trans- og ciskvinne. Jeg mener selvsagt ikke at jeg skal kalle meg ciskvinne hele tiden. Like lite som jeg kaller transkvinner transkvinner hele tiden; vanligvis kaller jeg dem kvinner (eller kanskje heller folk (eventuelt navnet deres)).

Milfrid sa for 1år siden:

Jeg vet heller ikke om vi er uenige i noe. Jeg har aldri behov for å si «jeg er kvinne» med trykk på noen av ordene. Det er rimelig tydelig at jeg er kvinne, og jeg mener det er helt uinteressant for noen som helst om jeg er biologisk kvinne eller om jeg har blitt kvinne på et senere tidspunkt i livet. Lite lite som jeg har behov for å påpeke at noen andre er kvinner - trans eller CIS. Og derfor, siden jeg ikke har behov for å påpeke at jeg er CIS-kvinne, har jeg ikke behov for å påpeke at noen er transekvinner heler, enten det er åpenbart eller ikke. Det ville aldri ramlet meg inn i søvne å si at min datter er sammen med en transemann. Eller en mann eller person for den saks skyld. Jeg sier at hun har en samboer. Og om noen spør mer, så sier jeg hva han heter. Ferdigsnakka liksom. Det gikk faktisk et godt år før min mor fikk med seg at han var trans. Og det var først da hun spurte om datteren min var gravid at det gikk opp for meg at det aldri hadde vært et tema. Hun trodde bare han var en litt feminin gutt (dette var lenge før hormoner og kjønnskorrigerende kirurgi). Forøvrig har det ikke vært noen issue hos verken ung eller eldre garde i familien.

Mine holdinger er nok sterkt preget av at trans ikke er et tema i vår familie. Ikke as «noe vi ikke snakker om»,
Men som «noe som ikke betyr noe». Jeg antar at det hadde vært annerledes om jeg hadde hatt en svigersønn hvor det å være trans var en viktig del av identiteten hans.

jolie sa for 1år siden:

Vil gjerne påpeke at trans og transe er to ulike ting. At de to ordene er så like tror jeg ikke har hjulpet på trans-aksepten her til lands.

Milfrid sa for 1år siden:

Da vil jeg påpeke at jeg aldri har tenkt over det så om jeg bruker det feil så vil jeg gjerne opplyses om det. :nemlig: jeg har tenkt trans = transition. Transe ville jeg tenkt på som noe man kommer i når man hypnotiseres?

Luftslottet sa for 1år siden:

Som en spin-off av trans/cis/garderobesporet, så slenger jeg ut at jeg tror en god del menn har en vei å gå før det er trygt for oss andre å være samme rom som dem.

Det føles som et kvinne/homo/trans-problem, men er et (CIS-)manneproblem. Det er de som må skjerpe seg, rett og slett.

Da mener jeg ikke nødvendigvis at jeg tror mange menn er direkte farlige, selv om noen er det, men at mange ikke skjønner hvor truende de oppleves bare ved å være store og sterke. Det er lite som provoserer meg mer enn "gutter er gutter". Guttastemning er så skummelt og så skadelig for så mange rundt.

Dette vet alle som har gått hjem fra byen, tatt fylletoget hjem, blitt sittende fast i et hjørne med en pågående fyr, har hatt en kollega eller sjef som har vært litt nærgående, eller som har vært i en garderobe eller på et toalett og følt seg utrygg.

Dette vet IKKE alle menn, håper jeg, for da ville de endret oppførsel. Det snakkes ganske lite om det også.
Jeg syns virkelig kjempesynd på transkvinner som tvinges til å være i herregarderoben. Jeg har ikke noe lyst til å gå dit selv.

Input sa for 1år siden:

Transe er et veldig nedsettende ord. Det heter transmann, ikke transemann, som du skrev.

Noen menn som liker å kle seg i kvinneklær og tenner seksuelt på det, uten å ha noen annen kjønnsidentitet enn mann, bruker ordet transe om seg selv. De er transvestitter.

(Med forbehold om at ikke alle er enige i dette, men dette er den «gjengse ordbruken» i dag.)

Niobe sa for 1år siden:

Jeg er lei av denne debatten. Både her og andre steder. Det oppleves som å skulle navngi en matrett ingen har oppskrift på enda, og hvor alle kan putte oppi ingredienser.

Milfrid sa for 1år siden:

Jeg har aldri tenkt på transe som negativt. Men noterer det. :nemlig:

Pøblis sa for 1år siden:

JJepp, enig med deg i det siste du sier der. Jeg tenke at hvis vi sier kvinner og inkluderer alle - både de med livmor, de som menstruerer, de som ikke menstruerer men som alle har det til felles at de selv definerer seg som kvinner, så er vi innafor i mitt hode.

og jeg oppfatter folk som er aktive skeive og er med i skeive organisasjoner er opptatt av å bli respektert og omtalt som det de definerer seg selv som. Jeg synes den skeive bevegelsen ofte er bemerkelsesverdig sindige også i møte med de som hevder sin rett til å velge pronomen på andre etter eget forgodtbefinnende på tross av hva den andre ønsker, eller kvinner som ønsker å begrense andres rett til å definere seg som kvinner.

Nå så jeg at det er mange innlegg i debatten her etter det jeg svarte på - men jeg er enig i det skilpadda skriver litt over her - jeg synes det er helt uproblematisk å si at jeg er cis-kvinne i den sammenhengen det er relevant. Og jeg synes det er dust å hevde sin rett til å ikke omtale seg som det - når det er relevant. Jeg er noenganger i sammenhenger hvor det er relevant.

Og så synes jeg at folk flest kan være litt mer åpne for at transpersoner er sårbare og jeg er DRIT lei av garderobedebatten. Ære. ære den transperson som har mot og styrke nok til å gå i garderoben som samsvarer med kjønnet de identifiserer seg som etter alt som er skrevet om og rundt det, (Jeg men forøvrig at kvinner/jenter med overgrepserfaring vil bli mye reddere hvis en person som ser ut som en mann, begynner å kle av seg i damegarderoben - enn hvis en transkvinne på slutten av avkledningen sin skulle avsløre en penis.)

Malama sa for 1år siden:

Av komplett uvisst årsak ble det under middagen på jobb i går (overtid, meg og to menn) en som tok en spørreundersøkelse på mobilen om vakumtoalett, og leste som høyt mens vi snakket om hvor lite vi noen gang hadde tenkt på disse problemstillingene. (Noe må man vel gjøre på mens man ventet på microen)

Vel. På slutten, eller det ble slutten av samtalen i alle fall, kom som om toalettets sikkerhet. Og gutta var enige om at de ville ikke trekkes nedi. At det var greit at det ikke eksploderte.

Jeg kommenterte at sikkerhet på toalettet for den delen av befolkningen som ikke er som dem, handler mer om at man ikke blir overrasket av besøk der.

Det hadde de aldri tenkt over....

Polyanna sa for 1år siden:

Eller bli filmet.

Jeg er enig i det du skriver skilpadda. Angrer på eksemplet og klarer ikke helt å forklare hva jeg mente at det var gyldig som eksempel på ordbruk men ikke som argument. Og forstår at du er lei diskusjonen. Det er en slags strømannsdiskusjon også. Den dagen det blir et problem at transkvinner med penis valser rundt med pikken ute og skremmer de andre i garderoben, så får vi heller snakke om det da.

Input sa for 1år siden:

Det er det nok helt sikkert ikke. Men det er ingen som helst tvil om at det likevel ikke kan sammenliknes med å være bredskuldret, skjeggete, ha høyt hårfeste og grov stemme om man ønsker å passere som kvinne.

Helt enig.

Det kan jo også være greit å være bevisst på at noen av oss har vært utsatt for seksuelle overgrep fra kvinner.

Niobe sa for 1år siden:

Om noe som så ut som en mann kom inn i garderoben, så hadde jeg forlatt garderoben umiddelbart. Om en transkvinne skulle vise seg å ha penis, så hadde jeg også forlatt garderoben, og antagelig ikke noen gang klart å komme tilbake. Men jeg jobbet i årevis med å klare å kle av meg i fellesgarderober. Jeg kan klare meg uten igjen.

zinatara sa for 1år siden:

Helt enig.

I tillegg mener jeg at surrogati og donor-industrien i større grad må handle om barnets beste og beskyttelse av sårbare mennesker i stedet for foreldrenes behov.

Pappalille sa for 1år siden:

Og jeg mener at rusavhengighet må håndteres som den sykdommen det er, og ikke som et personlighetstrekk hos mennesker med lav moral. Og, nei, det gjør det ikke. Ikke engang av alle fagfolk i rusomsorgen. Og ut med miljøarbeidere; i 80% (vill synseføling) av tilfellene duger de rett og slett ikke.

Milfrid sa for 1år siden:

Enig med deg Pappalille mht behandling av rusavhengighet. Det kommer virkelig ikke noe godt ut av å straffe.

Input sa for 1år siden:

Kan du utdype det siste? Jeg kjenner to stykker som har stillingstitler miljøarbeider. Den ene er utdannet barnevernspedagog og den andre helsefagarbeider (eller det som var omsorgsfag før). Blir nysgjerrig på det du sier, fordi miljøarbeider jo ikke er en utdanning som gir en viss kompetanse. Jeg kjenner ingen av den godt og det kan hende er elendige i jobben sin, så jeg er bare nysgjerrig. :knegg:

Når det gjelder rus mener jeg NNPF er en skandale av dimensjoner som har fått alt for lite oppmerksomhet nettopp pga. den lave statusen rusavhengige har.

Simone sa for 1år siden:

Trur du må utdype det med mijøarbeidere, Pappalille!
Eg kjenner to som har jobba som miljøarbeidere på to ulike barnevernsinstitusjonar for ungdom med rusproblem. Ei med lærarutdanning og ei med sosionomutdanning. Begge var relativt nyutdanna og ca 25 då dei jobba der. Trur ikkje dei var dårlige i jobben sin, men begge slutta etter ca 1 år fordi det ikkje var bra for den mentale helsa å jobbe der. Spesielt ho som eg kjenner best. Ho fortalte om netter der ho køyrte rundt og leita etter 15 år gamle jenter som hadde rømt uten å vite om ho kom til å finne dei døde eller levande. Ho blei utsatt for vold på jobb og følte seg makteslaus. Det var ingen solskinns-historier. Berre elendighet. Og ho klarte ikkje å skru av bekymringane når ho hadde fri. Til slutt måtte ho berre slutte. Men eg trur eigentlig ikkje det var noko ho kunne gjort annerledes for at det skulle bli bedre. Som miljøarbeider har ein eigentlig ikkje noko særlig makt og innflytelse for å endre på systemet. Og det er heile systemet som er feil.

Er det f.eks. så lurt å plassere ein 15-åring med rusproblem saman med 6-7 andre ungdommar med rusproblem? Trur ikkje det er så reint få ungdommar som har prøvd heroin for første gang pga kontaktar dei har fått medan dei har budd på ein slik institusjon.

Tussa sa for 1år siden:

Eg trur Pappalille meiner forskjellen på en miljøarbeidar og en miljøterapeut. Har du bachelor i sosialt arbeid er du terapeut, ikkje arbeidar. Der eg jobba for fleire år sidan var det eit tittelskille mellom ufaglærte-miljøarbeidar og faglært med høgskuleutdanning-miljøteraput.

Niobe sa for 1år siden:

Det gjelder vel bachelor i alle helse- og sosialfaglige utdanninger, ja. Så jeg er enig i at det er forskjell på miljøterapeut og miljøarbeider, ja. Hvem som helst kan kalle seg miljøarbeider.

Gaia sa for 1år siden:

Dette er neppe en upopulær mening her inne, men kan være det enkelte andre steder i samfunnet: Sinne er også en følelse, og menn som lett blir sinte er vel så følsomme som kvinner som lett blir lei seg.

Jeg syns vi som samfunn i alt for liten grad lærer gutter å håndtere hele følelsesspekteret mens de er små, og det kan skape trøbbel for dem, hvis de er personer som har mye følelser, fordi det lett ender opp med at alt av følelser uttrykkes som sinne. Noe som ikke nødvendigvis er så bra hvis du er en diger rugg på over 1.90, som blir lei deg eller redd, og uttrykker det med sinne.

Og så syns jeg kjønnrollenormene er alt for snevre, noe som lett fører til kjønnsforvirring hos unge mennesker som ikke passer inn i alt for små bokser. Tenk så fint hvis vi som samfunn kunne klart å bare ha fokus på biologisk kjønn i de situasjonene hvor det faktisk har noe å si - som typisk handler om medisinsk behandling - og at man klarte å se bort fra biologisk kjønn og se mennesket i de situasjonene hvor kjønn egentlig er irrelevant.

Input sa for 1år siden:

Åja, det gir mening. Da forstår jeg godt at det kan være en utfordring.

My sa for 1år siden:

Jeg synes mange foreldre duller alt for mye med ungene sine og stiller alt for lite krav. Og at hver gang en unge har en ting de ikke vil, takler eller er redd for så har de en "utfordring" eller diagnose, som må forstås og tas hensyn til, fordi de ikke passer inn i det stadig smalere vinduet for normal variasjon i personlighet. Det siste jeg hørte var en unge som måtte tas hensyn til i gymmen fordi hen hadde ballskrekk, så hen kunne ikke delta i ballspill. WTF! Det er ikke rart så mange ender opp med ikke å takle en normal hverdag med normale krav og utfordringer.

Bokormen sa for 1år siden:

My: med fare for å høres ut som om jeg er 100 år gammel, ev har ekstremt selektiv hukommelse: Vi har venner og nær familie med barn som er 10-15 år yngre enn våre, og jeg synes jo trenden peker i en retning hvor mange lar ungene være sjef, og til dels sitte med avgjørelser de på ingen måte er gamle nok til å ha. Og det begynner tidlig - det er ikke valget mellom ost eller leverpostei på skiva, men mer at "de vil ha klemmesmoothie, frokostblanding, pølser og is, og de vil ikke sitte ved bordet". De vil ha iPad, de vil at mamma skal sitte på gulvet og leke, og da blir det slik. Og jeg ser jo at en sparer seg for mye av det vi kalte "trass" før, for en hopper bukk over mange av hverdagens kjedelige sider. Men jeg tror ungene fort betaler prisen da de skal inn i en større gruppe, og det ikke er rom for 15-20 ulike valg. Mannen min sa det nylig her, at hvis vi som tante og onkel "skal gjøre ting annerledes enn hjemme" for de små, kan vi jo servere vanlig middag, si at vi sitter ved bordet, og i dag dropper vi nettbrettet og går ut og leker, finner fram ungenes gamle lego osv.

Tussa sa for 1år siden:

No kom eg på en ting til! At ungar skal få ta veldig mykje plass rundt bordet i middagsselskap syns eg er en uting. Det høyres sikkert gammaldags ut men at 8 voksne skal måtte ta hensyn til kva en 9-åring som er med foreldra på middag vil snakke om syns eg er skikkelig kjedelig.

Myria sa for 1år siden:

Jeg er enig i at niåringen ikke skal styre hele middagen, men jeg synes det er veldig rart hvis de åtte voksne tenker de bare skal snakke om voksenting og mener at niåringen skal sitte musestille og de skal ikke involvere barnet i samtaler på noe som helst punkt under middagen. Jeg har opplevd sistnevnte oftere enn førstnevnte.

Tussa sa for 1år siden:

Eg tenker at dei som sitte i nærheten selvfølgelig kan snakke med barnet men at heile bordet fleire gongar skal vere superinvolvert i å høre om et eller anna 9-åringen syns er spennande å fortelle om syns eg er kjedelig.

Dette var tråden for upopulære meiningar ja :lol:

apan sa for 1år siden:

Jeg synes det er utrolig irriterende at foreldre har så problemer med å regulere egne barns skjermtid at når barna kommer bort er det med ipad i sekken og med en forventning om at spilling er det eneste som kan gjøres. Gjør som man vil hjemme for meg, men jeg forventer at et barn som kommer på besøk klarer leke på en normal måte også.

Karamell sa for 1år siden:

Vi som samfunn har bikket i helt den andre grøften fra "barn skal sees, men ikke høres", til at barn skal få styre alt.

Karamell sa for 1år siden:

Og en om eldre barn/ungdommer: Folk som curler slik for ungdommene at de avlyser sosiale ting for seg selv fordi ungdommen trenger mamma/pappa til å lese til prøve (som den selv har utsatt å lese til i 14 dager) eller ikke klarer å finne på noe uten at foreldrene er med. Jeg synes normalen skal være at store ungdommer ikke vil henge med de gamle hele tiden.

Lykken sa for 1år siden:

Amen!

Blånn sa for 1år siden:

Yes. Og de kommer på skolen i hopetall.

Lykken sa for 1år siden:

Og ut i jobb. Kom over en artikkel i går der det var snakk om hvilke nye krav det stilles til ledere pga dagens unge som kommer i jobb. Blant annet ble det framhevet at de ofte var dårlig på risikovurdering.

Pøblis sa for 1år siden:

Jeg mener det er helt på sin plass med eget barnebord i selskapet.

:kjepphest:

Bokormen sa for 1år siden:

Men, jeg ser jo at de foreldrene jeg oppfatter som mest dillete, reflekterer lite over egen rolle da det blir vanskelig for ungen ute i verden. Da er det barnehagen, skolen, treneren som er streng eller urimelig, og så får en kompensere hjemme med å være ekstra mild. Det kan bli en evig runddans.

Jeg mener ikke at det alltid er en klar link mellom curling og å være overbeskyttende, men forleden hørte jeg en mamma til en utadvendt og aktiv seksåring vurdere å ta henne ut av barnedans-gruppa, siden dans lett kunne føre til spiseforstyrrelser. Hvis det er mye snø eller litt kaldt, dropper en skolens akedag. Da tenker jeg faren er større for å påføre ungen angst og dårlige mestringsstrategier.

Milfrid sa for 1år siden:

Jeg synes barn og ungdom (og voksne også) har godt av å lære seg at alt ikke bare er gøy 100% av tiden og at ingen har vondt av å kjede seg litt innimellom.

celebelen sa for 1år siden:

Da bør det være mer enn ett barn. :knegg:

My sa for 1år siden:

Milfrid sa for 1år siden:

Og noen ganger er det helikopterforeldre som er livredde for at barna skal møte bittelitt motstand og blander seg i alt. Ringer til foreldre til andre barn med den minste uenighet og lager sak ut av ting barn enkelt burde og skulle kunne rydde opp i selv. Og som alltid sider ved egen unge og ikke kan se at ganske ofte i en vennekonflikt er det to sider av samme sak (mobbing er noe annet, altså). Unger som hopper inn og ut av fritidsaktiviteter midt i året, uten tanke på hvordan det påvirker andre og som behandler ungene som persilleblad som ikke tåler noe. Og noen ganger blir jo det en selvoppfyllende profeti.

Jeg tror selv ikke jeg er en helikoptermamma, men jeg merker jo at jeg av og til overkompenserer for en fraværende pappa - da må jeg liksom være dobbelt så god mamma.

Forøvrig mener jeg at både barn, ungdom - og voksne! - har godt av å kjede seg innimellom.

Input sa for 1år siden:

Jeg synes det er rimelig spesielt å ta med seg 1 niåring i selskap med 8 voksne, for å si det sånn.

Jeg synes også at ideen om at skolen og undervisning skal være morsom, inspirerende og spennende har gått alt for langt. Det er en viktig grunn til at jeg ikke jobber i grunnskolen. Jeg er ingen stand-up komiker.

Niobe sa for 1år siden:

Vi må jo begynne med oss selv. Det er da i stadig økende grad voksne mennesker som hverken kan inviteres til eller forventes å dukke opp i sosiale tilstelninger som ikke er helt tilrettelagte. Hvis man ikke liker måten det inviteres på, ikke liker de andre som er invitert, ikke liker maten, ikke får vite på forhånd hva som skal serveres, ikke liker underholdningen, ikke liker bordoppsettet. Osv. Det er jo ikke rart barn ikke tåler motstand, foreldrene gjør jo heller ikke.

Karamell sa for 1år siden:

Selv om jeg mener det med curlingen vet jeg jo selv at jeg ikke er perfekt altså. Jeg vet at jeg plukker for mye sokker fra gulv, lager for mye mat til alle, dekker for mye bord og har latt det få lov til å være hele dager med skjerm da barna var små.

Jeg har også sendt i barnehagen når jeg selv hadde fridag, men de gangene var det fordi jeg selv følte at det var min måte å bevare egen helse på. Jeg brukte ikke dagene på spa, men på å sove og se ut i luften.

Karamell sa for 1år siden:

Ja, på den anerkjente helseappen ( :knegg: Ref en annen tråd) Tiktok er det en greie med at Millennials er persilleblad, og det er jo de som har barn nå. Selv hører jeg vel til GenX, og mine barn er GenZ. De som er eldre enn meg er Boomers. Om jeg har skjønt dette riktig. :knegg:

Niobe sa for 1år siden:

Det er bare å bla tilbake til venne-tråden for noen uker siden. Jeg synes det er påfallende hvor lite ubehag vi er villige til å tåle, for å omgås andre mennesker. I årsgruppene til begge mine barn, så hadde jeg mye heller invitert alle barna hjem, enn alle foreldrene. Det er mye mer styr med dem! :knegg:

Jeg er 80-modell, rett i brytningen mellom GenX og Millennials, og har venner og medforeldre i begge retninger. Jeg vil ikke si det er noen markant forskjell.

Milfrid sa for 1år siden:

Amen til det!

Man må begynne med seg selv. Men vi har vært sære i matveien lenge da, det er ikke nytt. Jeg har mange triste eksempler på det. Jeg er 100% for å tilrettelegge for allergier og sykdom, hakket mindre innstilt på å legge til rette for alle dem som bare ikke liker noe, og med fullstendig manglende evne til å forsøke ulike typer mat.

Hadde en kjæreste som ikke likte fisk, og aldri spiste det. Med mindre det ble servert i sosiale sammenhenger og selskaper der det ville være veldig synlig om han ikke spiste det. Som er helt ok i mine øyne. Man må gjerne ha ting man ikke liker/spiser. Men jeg blir :snill: av folk som, omtrent med stolthet, ramser opp alt de ikke liker og ikke spiser. Og som forteller alle om hva ungene ikke liker. Jeg opplevde en gang en mamma som fortalte sønnen, som forsynte seg med poteter at «men Per, du liker jo ikke poteter!» :what: Da kom Per på det, og spiste ikke potetene gitt. :gal:

Mine har fått beskjed om at det ikke heter «jeg liker ikke», men «jeg har ikke lyst på». Jeg har forøvrig to unger som er oppdratt prikklikt, hvor en er altetende og en sær i kosten. Så jeg tror virkelig ikke at matpreferanser handler om oppdragelse (alene). Særingen har heldigvis med årene forstått at han går glipp av en del ved å være sær, og er åpen til å prøve mye ting, og liker stadig mer mat. Puh.

Serafin sa for 1år siden:

Hvordan jeg skal få frem dette uten å utlevere noen andre, er jeg litt usikker på, men jeg prøver. :knegg:

Jeg er fasinert over at etater på en side stiller krav til at unger skal stå i ubehaget, og at de er nødt til å møte angsten og komme seg på skolen, når samme fagpersoner samtidig driver med massiv håndholding og "stakkars er så full av angst at vi er nødt til å gjøre det slik" og gir lov til å unngå alt ubehag, til det punktet at det går utover samarbeid med den andre forelderen og hvordan man tar vare på barna.

Det er helt utrolig at en godt voksen mann, i en god jobb, som selv er grunn til skilsmisse, fortsatt 5-6 år etterpå har barnevern, familievernkontoret, forliksrådet og krisesenteret (!) som han har kontakt med ukentlig, og ikke kan møte den andre forelderen "fordi jeg får angst, men jeg vet at du ikke gjør meg noe", og får skryt og klapp på skuldra når han etter 5-6 år endelig kan ha teams-møte, med folk fra diverse kontor som er med på å holde i hånden.

Og da blir det litt komisk, for ungene skal vi jo hive ut i ting, og det må man jo, skal angsten bli bedre.
Men da - hvorfor i all verden tilrettelegge for dette tøyset?

(Og nei, det er ikke vold på noe som helst plan, og har aldri vært det. Mulig motparten i frustrasjon over utroskap har sagt "Jeg hater det du har gjort mot oss!".)

Men voksne folk må man jo stille krav til?
Og er man forelder, så setter man ungene først, uansett hvor ubehagelig og vanskelig det er. Og det er helt utrolig for meg at man ikke gjør det. Det er kanskje den upopulære meningen?

Pøblis sa for 1år siden:

:knegg:

Jeg elsket barnebord da jeg var liten og vi hadde familieselskaper. Ble veldig satt ut da en voksen jeg kjenner litt, var helt bestyrtet over ideen om barnebord og syntes at barna skulle få sitte med voksne. Jeg har liksom tenkt at barnebord er fint og gøy og fritt, men det var tydeligvis en b-klassifisering av barn for denne personen.

Interessant at iStavekontrollen hevder at det nok er barnemord jeg mener, ikke barnebord. :D

liefje sa for 1år siden:

Barnebord er greit nok det, men jeg er ingen tilhenger av egen barnemat hverken hjemme eller i selskap (bortsett fra ved allergier, men det gjelder jo alle aldersgrupper). Det som serveres, serveres alle. Man får spise det man har lyst på og (helst) smake på det andre. Nei til barnemenyer på restauranter, også. Og hvis det absolutt skal være spesielle barnemenyer med annen mat, må den i alle fall ikke bare bestå av junk (pølser og burgere og pommes frites og sånt). Nei, gjør det som i Frankrike: Der er barnemenyen en mindre og billigere porsjon av det som serveres på restauranten.

Ellisiv sa for 1år siden:

Amen! Det er både dumt og en fornærmelse mot ungene å forvente at de bare skal spise junk.

Pøblis sa for 1år siden:

Amen to that! :kjepphest:

Maverick sa for 1år siden:

Denne tråden gjenoppliver minner om gamle foreldreforum i hine hårde dager. :hjerter:

Bokormen sa for 1år siden:

Jeg møter meg selv i døra på mange områder da det gjelder det med hensyn. For rent umiddelbart føles det mer naturlig å legge til rette for Kari med glutenallergi enn for Heidi som stadig hopper mellom uten gluten / uten melk / vegan / raw / alternativt, ikke på grunn av sykdom, men fordi hun har lest om noen på Instagram som.. etc. Samtidig så er det jo gjerne en grunn til at folk oppfører seg som de gjør, og at de som krever særbehandling sikkert har en eller annen dypere grunn for det. Men det er vanskelig å henge med i svingene. Jeg synes jo ofte de som har reelle sykdommer og allergier, spesielle behov, eller barn som trenger litt ekstra er de som tar minst plass.

Input sa for 1år siden:

Jeg er en sånn kresen dust. Skulle ønske jeg ikke var det, men også med seg selv må man noen ganger velge sine kamper med omhu. Krever ingen tilrettelegging da.

Polyanna sa for 1år siden:

Det, og et ikke så rent lite snev av "eldre-portalen". "ALT VAR BEDRE FØR!!" :vismann:

(Men jeg sitter selv i skrivende stund og irriterer meg over yngre nevøer og nieser som ikke kan spise uten skjerm, så her singler det i glass. :p )

:knegg:

Tallulah sa for 1år siden:

Og ikke minst, veeeeeeldig hvit, middelaldrende middelklasse.

liefje sa for 1år siden:

Jeg spør alltid om det er noe gjester ikke spiser - uten å be dem spesifisere om de er allergiske eller kresne. Og jeg tilrettelegger gjerne. Det jeg reagerer på, er at det automatisk skal tilrettelegges for barn enten det nå er på restaurant eller hjemme. Da tror jeg man gjør dem en bjørnetjeneste. Og jeg tror at det er foreldrene og restaurantene som har "skylden". Veldig mange barn vil heller ha Grandiosa og pølser og pommes frites fordi de liker det bedre, men det er feil å gi dem disse alternativene "hele tiden".

Karamell sa for 1år siden:

Jeg synes det er spennende og interessant at FP ikke nødvendigvis er så PK som ryktet sitt ( i hvert fall i sin tid) tilsier.

Miss Norway sa for 1år siden:

Barna hadde sikkert ikke LYST å ha barnevakt, så da ble det sånn. :knegg:

Milfrid sa for 1år siden:

Som sagt, jeg har fostret opp en sånn kresen dust, og har ingen tro på at man blir det fordi man ønsker det liksom. Og så lenge man ikke gjør gedigne sirkusnummer ut av det og krever høylytt tilpassing og spesialbehandling, lever jeg fint med det. Jeg kan være særdeles grei mot sære folk også, når jeg vet det gleder. Kjipe remapølser til Svigersønn som har et anstrengt forhold til det meste av kjøtt for eksempel (kjip er min betegnelse, han elsker dem da). Men ekssvigerfar som var «allergisk mot hvitløk» spiste nok vesentlig mer hvitløk enn han trodde tålte. :knegg: Og sønn som «ikke liker» tomater får pille det ut av maten selv.

Alt var forøvrig ikke bedre før, det er bare hukommelsen vår som har blitt dårligere med årene. :knegg:

Milfrid sa for 1år siden:

Helt enig.

Bokormen sa for 1år siden:

Jeg vil ikke si at alt var bedre før, men at enkelte ting har beveget seg i mer ekstreme retninger, det står jeg for å mene. :knegg:

Jeg synes ikke det har blitt de helt store endringene på områder som bilsikring, barnehage, syn på barn og slikt som jeg opplevde et større gap på da jeg hadde små barn kontra min egen barndom. I teorien er jeg ung nok til å få barn fortsatt, og jeg tror faktisk ikke jeg hadde valgt så veldig annerledes nå enn for 20 år siden. :gruble: Da de er små har en nå engang den fordelen at en bestemmer hva som handles inn, og jeg synes jo nettbrett, junkfood og de evinnelige klemmeposene er en uting for små barn. Det er veldig få ting nå i 2023 som jeg ser og tenker at "oi, DET skulle jeg ønske "man" visste/ hadde på 2000-tallet da vi hadde småtroll. Jevnt over synes jeg mye av det nye som har blitt vanlig er dillete, alt fra babyshowers til gender reveals med ballonger og konfetti og da at ungene ofte får bestemme mer og mer.

Myria sa for 1år siden:

Jeg synes strengt tatt det er viktigere at gjester (både store og små) trives enn at de skal spise mat vertskapet har bestemt, så jeg kan ikke helt se problemet med å tilpasse enten det er pga religion, sykdom, allergier eller liker ikke. Ingen er kresne fordi de vil.

gnuri sa for 1år siden:

Jeg er kjip mor mot egne unger- de får være så god å spise det jeg lager, men om jeg inviterer gjester spør jeg alltid om det er noe de ikke liker/tåler. Jeg synes det er skikkelig trasig å lage noe som ikke faller i smak.

Milfrid sa for 1år siden:

Ja jeg lager jo ikke suppe lengre etter den gangen jeg gjorde det og fant ut at den ene gjesten ikke liker supper. Jeg synes det er ganske sært å ikke like suppe, men det er jo litt kjipt å lage mat som en av gjestene ikke liker. Ergo serverer man ikke suppe. Og allergier tar jeg jo alltid hensyn til (men ikke ekssvigerfar sin hvitløksallergi etter at jeg ved et uhell fant ut at han verken var allergisk mot hvitløk eller syntes maten smakte vondt med hvitløk i).

Ellers synes jeg jo det er grenser for hvor mye man kan tilpasse maten og legge til rette. På julaften kunne man jo glatt måtte servere både ribbe, kalkun og pinnekjøtt om alle skulle være fornøyde. Og sorry, det skjer ikke. Og hvis jeg har en gjest av 10 som er veganer, lager jeg ikke kun veganmat, men sørger selvfølgelig for at hen også får mat som kan spises.

Selv er jeg særdeles lite sær i kosten og det har aldri ramlet meg inn at det er naturlig å spørre om meny før jeg kom på besøk.

Pøblis sa for 1år siden:

Oh, yes. :knegg:

Lykken sa for 1år siden:

Kan man si man ikke liker suppe? Det er jo mange ulike varianter av smak og innhold der som annen mat. Skjønner jo at man ikke liker f.eks tomatsuppe eller broccolisupoe, men ALLE supper?

Isolde sa for 1år siden:

Jeg har to autistiske barn som er ekstremt særspiste. De får tilbud om alt, spiste mer som småbarn men det blir bare verre og verre med årene. Jeg lager av og til tre middager. Ene var underernært grad 2 før vi begynte. Er vi hos gjester spiser den ene potet for eksempel, andre litt kjøtt. Men det er ikke mulig å presse de til å spise, da går de sultne og sure istedenfor.

Jeg prøver å ikke gjøre noe nummer ut av det. Men er lett for folk som ikke har disse sensoriske vanskene å bare si at enten så spiser man eller så spiser man ikke. De velger hvertfall å ikke spise.

Myria sa for 1år siden:

Jeg vet om noen som ikke liker suppe og det handler ikke om at hun ikke liker smakene, men om at hun strever med konsistensen (relativt små biter i noe flytende minner henne om oppkast). For min del er det også konsistens, og svært sjelden smak, som gjør at jeg ikke liker noe.

Myria sa for 1år siden:

Enig. Det er lett å mene mye om noe man ikke har kjent på kroppen selv.

Maverick sa for 1år siden:

Det kan tenkes at det er en sammenheng mellom disse to tingene, og at det er det at du ikke har kostbegrensninger som er årsaksfaktoren.

Bokormen sa for 1år siden:

Men har ikke de fleste oppegående folk forståelse for sykdom, allergier og spesielle behov? Jeg mener ikke at det alltid er lett å ha utfordringer, og mye kunne vært bedre tilrettelagt. Jeg tror mye gruff heller kommer da halvparten av ungene i en klasse forventer særbehandling, eller rettere sagt foreldrene forventer det.

Lykken sa for 1år siden:

Men, sett bort fra diagnoser og sykdommer, så er det lov å jobbe med seg selv, når det gjelder særheter generelt. Jeg er en ex spisevegrer som barn/ungdom, så jeg har kjent det på kroppen.

Isolde sa for 1år siden:

Men hvordan vet man at et barn har en diagnose. Autisme i den grad mine barn har er under diagnosert. Du kan ikke se det på det. De er jo nerder, Stille og ikke veldig sosiale. Men står ikke i pannen på de. Vi er veldig åpne om det og har mye galgenhumor. Men mange er jo ikke det.

Milfrid sa for 1år siden:

Stemmer. Det er konsistens ikke smak som er problemet.

Og Isolde - det er forskjell på å ha issues på grunn av en diagnose enn å bare være sær, picky og vanskelig. Og som sagt, der er ok det også. Trist, fordi man går glipp av mye, men helt ok. Mitt problem går på folk som omtrent er stolte over alt de ikke liker og hvor sære de er og lager sirkus av det. Ikke det a mannskap skamme seg heller altså

Lykken sa for 1år siden:

Vanskelig å ta høyde for de uten diagnose, men som kanskje har det. Men som regel vet vel barnhage, skole, familie, idrett, venner og foreldre om dette hvis det ligger til diagnosen.

Milfrid sa for 1år siden:

Poeng.

Men altså. Jeg kommer fra er møblert hjem og oppfører meg hyggelig mot folk, tenker kanskje mitt inni meg og så ranter jeg litt på FP. Det ville jo vært like teit å lage sirkus om at folk er sære i kosten som å lagr sirkus fordi man er det. :knegg:

Dette er unpopular opinion-tråden, ikke nødvendigvis oppskriften på hvordan man faktisk forholder seg til ting i RL.

Myria sa for 1år siden:

Men er det en reell problemstilling at halvparten av elevene i en klasse forventer spesialbehandling når det gjelder mat?

Millen sa for 1år siden:

Det har kommet de siste årene. Bare se hvor mye artikler det er om dette i bhg med jevne mellomrom. Mye er nok fikse idéer fra foresatte.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har vært borti unger som må ha laktosefritt, men samtidig spiser/drikker mat med laktose. :gaah:

Niobe sa for 1år siden:

I eldstemann sin klasse hadde vi ei med cøliaki. Ingenting i yngstemann sin klasse. Igjen, jeg hadde heller invitert barna, enn de sære foreldrene deres. :knegg:

Milfrid sa for 1år siden:

Laktose er ikke beine veien altså. Jeg har to barn født i Comombia og en bonusdatter som er halvt colombiansk. Ingen av dem tåler laktose i store mengder uten å bli dårlige i magen. I vårt hus bruker vi laktosefri melk, fløte og rømme. Ost spiser de ikke i like store mengder, og det blir de heller ikke like dårlige av. Noen ganger spiser de ting med laktose i og «tar straffen». Det er gedigen forskjell på laktoseintoleranse og melkeallergi.

Jeg blir også ganske uggen i magen av melkeprodukter, og bruker laktosefritt hjemme. Men ber aldri om tilpassing ute eller hos folk, spiser bare mindre (eller tar straffen).

I vårt multikulturelle samfunn er det nok flere og flere som har større eller mindre grad av laktoseintoleranse, som gjør at de nok gjør samme valg som meg og ungene.

liefje sa for 1år siden:

Nettopp! Jeg er jo fullstendig klar over at dette er en upopulær mening, og i det virkelige liv gjør jeg alt for å tilpasse å være en snill venninne, tante og generelt vertinne som tilpasser i vilden sky

Chablis sa for 1år siden:

Enig! Det er ikke sånn at jeg synes det er kult å være sær og det er ikke måte pp hvor mye andre skal mene om det og komme med nedsettende kommentarer.

Pappalille sa for 1år siden:

Tussa sa det; det er ufaglærte miljøarbeidere jeg snakker om. Rusomsorgen er ikke stedet for manglende faglighet. >< Miljøarbeidere er sikkert flotte å ha mange steder, men i mitt felt er de verre enn ubrukelige for å generalisere (siden det garantert finnes dyktige miljøarbeidere der ute) og være litt ekstrem i mine uttalelser. Nå har jeg opplevd gjentatte ganger at denne mangelen på faglig kunnskap har forårsaket problemer på arbeidsplassen min. Og det er jo ikke den enkeltes feil, det er systemet som skal spare kroner som er på trynet. :gaah:

Tjorven sa for 1år siden:

Tja. I klassen til knerten skal tilnærmet halvparten ha halalmat, men det løses enkelt med at alle får halal. :nemlig: Da er det den ene nøtteallergikern og de to glutenfolka som gjenstår (de kan også spise halal).

Pepper Lemon sa for 1år siden:

Noen gjester er sære i kosten. Andre har dårlig humor, dårlig musikksmak, noen prater for lite, noen går aldri hjem, noen smatter, atter andre har skjemmende nok ikke farget etterveksten. Alle disse tenker nok ikke over hvor irriterende de er, så da tenker jeg at vi matsære også kan unne oss å ha en blindsone for hvor irriterende kostholdet vårt er.

IzziCreo sa for 1år siden:

Aldri opplevd med mine barn (02, 04,12). De har gått på ulike skoler, byttet klasser etc, så mange ulike konstellasjoner, men aldri opplevd sære krav av noe sort (et barn med cøliaki og relativt ofte halal). Kresne barn er det overalt, men ingen som har krevet særbehandling. Min oppfatning er at barn spiser det de ønsker og lar være å forsyne seg med det de ikke vil ha. Det er det jeg har lært opp mine barn til også.