Og ja, altså, vi har vinterstøvler. Sånne cherrox og densalgs. Vintersko er vinterSKO, vinerstøvler er forede støvler.
Også har vi fat. Fra tefat til serveringsfat og alle størrelser mellom :) Inkl ruskefat
Man har jo vitterlig ikke en SKÅL under kaffi eller tekoppen, det er da et lite fat. En skål, det er sånn jeg serverer suppe i. som også kan kalles dyptallerken, så faktisk ikke ALT er fat. ;)
Jeg har kopptue, bor utenfor Ålesund, men født og oppvokst i Ålesund så det er nok derfor. Min innfødte datter snakker breiere enn meg. Hun tar på seg mårningkle hun. Som motsettnign til nattkle. Altså, av med pysj, på med klær. dagklær, sa jeg, da hun poengterte at hun HADDE jo klær, altså nattklær. Mårningkle kaller hun det derved.
Apropos deo. Jeg vet ikke om det er et dialektuttrykk eller ikke, men mamma snakker aldri om deodorant. Hun kaller det "oinner arman" ev. "oinner arman-spray".
"Æg må bare ta på mæg oinner arman før vi går ut". :rofl:
Her jeg bor er brød kake. Og kake finkake.
Det gav noen merksnodige misforståelser i starten ja.
Å få brødskive når du er invitert på kake kan gi skuffelser :knegg:
Der jeg vokste opp (del II) også. Dvs kaku om begge deler. "Brød" er flatbrød. Potet er "eple". Eple er "søteple". Lett forvirrende i starten ja... :puh:
Jeg tror ikke hun gjør det enda, men i hele min oppvekst kalte mamma all deodorant (dvs roll-on) for Mum. Det var et verb også, "å mumme seg". :lol: Tror kanskje det var det eneste roll-on-merket som eksisterte i lang tid. Tilsvarende "saba", som mange brukte som betegnelse på bind generelt, i generasjonen over meg.
Ja, det er det jeg er vant med, men ikke mine nordnorske barn. Da vi var samlet til vestlandsmiddag i sommer spurte min sønn betuttet om noen kunne hjelpe han å "ruske potetene mine".
Jeg er østlending med nordnorske foreldre. Fatter'n kunne man høre hadde vokst opp nordpå selv om han bare var ni da nazistene jagde ham sørover. Det er etter hvert mange ord jeg ikke aner hvordan skrives på noen målform. Jeg har sagt mårningen så lenge jeg kan huske og skrevet mårning nesten like lenge. Jeg må anstrenge meg for å skrive morgenen.
Det er nok mange i Norge som sier «morningen» (skriver det med o, for her uttales det med (kort) o. Men det ville ikke falt meg inn å skrive det, jeg synes det ser litt pussig ut når folk gjør det.
Mamma hadde fått mail fra DnB om at hun kunne kjøpe billetter til Higgashaki-konsert. Jeg skjønte ikke noe og måtte sjekke ut selv - det var Highasakite.
Radioverten på lokalradioen som uten unntak sier Digital dispuss. :nemlig:
(I oppramsing om hva som skjer i byen, både sport, kino, kulturliv og digitale disputaser er med).
:juhu: Melder på gjengen som sier fat, kåpphåndkle, hender og føtter. Og kjøle føle gale. For ikke å snakke om at jeg er klar og lei av koronarestriksjoner.
:nordmøring:
Her kaller vi de små tallerkenene som er under kaffekopper (slike fancy servise-greier) for tefat.
Selv om de alltid er under kaffekopper, og ikke tefat. :knegg:
Også har vi raskfat.
Og alt er fat i min verden. Og djuptallerken er sånn suppetallerken.
Tefat er under hvilken som helst kopp. Men det må være et fat som hører sammen med koppen og har spor den står i. Det er ikke et tefat hvis man setter en tilfeldig asjett under. :jupp:
Helt klart. Når vi har bursdagsselskap har vi frem finserviset, og da er det kaffikopper med tefat under. Og fat til (altså en liten tallerken)
Te serveres helst ikke i kopp men i krus :) De har ikke tilhørende tefat.
Her i distriktet har vi en snodig greie, særlig blant den eldre generasjon tror jeg.
Tapet er sånn papir man har på veggen. Det blir sagt riktig. Men man tapetserer ikke, man tapenserer. Min mormor ble rett og slett indignert da noen påpekte at det var feil, og jeg husker at hun diskuterte med sine venner som var helt enige med henne. Så da så.
Tror ikke jeg sier mye krus nei.
Skæmpi har jeg vært borti.
Og så syns jeg Skipingviket er litt søtt. Et ungt familiemedlem sa det så vi adopterte det internt.
Krus er større enn kopp, ja. :nemlig: Ihvertfall i mitt hode. Jeg ergrer meg alltid over at det bare er kopper på DNT sine hytter. De er altfor små for te. :knegg:
Det finnes mange slags kopper Novla. I mange størrelser, med ulike bruksområder (på lik linje med fat :knegg: ). En tekopp og en kaffekopp er ikke det samme, en tekopp er gjerne større enn en kaffekopp. Men de er begge kopper.
Jeg vet også om folk som sier krus om materialet, altså om alt steingods. Både kopper og fat. Ei venninne av meg holdt på å le seg ihjel en gang jeg snakket om et "glasskrus" jeg hadde. Altså et krus (stor kopp med hank), laget av glass. For enten er det krus, eller så er det glass. Glasskrus ga ingen mening.
Det verste er når folk som har som yrke å undervise andre har sånne pinlige feil. Altså, å feile er menneskelig, men en kollega av meg som underviste i naturfag omtalte stjernetegnet konsekvent som «Karlsonvogna» og skrev det også på tavla. Jeg måtte rett og slett gå inn i et friminutt og rette... :sparke:
Man spør jo om folk vil ha en kopp te. Ikke om de vil ha et krus te. Ergo er det helt logisk at teen serveres i kopp. Tekopp. Som er det samme som det andre kaller krus. Enkelt og greit.
En venninne av min mor bruker forresten uttrykket "å forgripe seg" på en pussig måte. Hun sier sånt som "mannen min forgriper seg ikke akkurat på husarbeidet". Eller "nei, jeg får vel komme meg hjem og forgripe meg på middagen". :blinke:
Du må kanskje lenger nord. Jeg bodde i Troms. Kanskje det er veldig lokalt? Der heter det i alle fall "ei buska" uansett hvor stort tre det er snakk om. Bortsett fra hvis det er et juletre. Det heter juletre, ikke julebuska. :knegg:
Ja, skål er dyp tallerken, og det som er under en kopp. Man sier kopp og skål.
Jeg trodde det het Frelses-armen. Men det hadde sin naturlige forklaring, for da jeg var liten så var det innsamlingsbøsser for frelsesarmeen på Postkontoret, og siden øynene mine akkurat gikk over kanten på skranken brukte jeg tida til å granske illustrasjonen på bøssa nøye. Det var en soldat (?) som rekker en arm ned til noen som holder på å drukne, eller iallfall trenger hjelp til å komme seg opp fra noe.
Det hender jeg sier overforsvømmelse fortsatt. :sparke:
Jeg aner ikke hvordan jeg har pleid å si regissør, det er ikke et ord jeg bruker daglig akkurat. Men jeg kommer ihvertfall til å huske å uttale det riktig i fremtiden. :fnise:
Herlighet, jeg er jo verdens kjedeligste - jeg sier kopp og skål om kaffekoppen og skålen som passer under. Vi bruker asjetter til brødskiver og kake - og tallerken til varmmat. jeg bruker dype tallerkener til suppe - hvis jeg da ikke bruker suppeskåler, som er små boller og ikke det samme som dype tallerkener.
Jeg vet at folk sier kopptue og tannkost og syntes det var veldig rart første gang jeg hørte det - jeg sier jo oppvaskhåndkle og oppvaskklut, oppvaskbørste og tannbørste. Jeg drikker ofte kaffe av slike kopper uten skål til - slike som kalles krus, men de kaller jeg kopp. :knegg:
Da min salige svigermor foreslo at vi skulle vaske opp koppan, tenkte jeg at det var merkelig - og tenkte å foreslå at vi likegodt tok all oppvasken når vi først var i gang.
Jeg har armer og ben og føttene begynner ved anklene og hendene ved håndleddet.
Jeg er like kjedelig som deg Pøblis (som telefonen vil endre til Planløs), jeg bruker de samme ordene og har ikke dialekt fra noen av stedene jeg har bodd.
Er det sant? Det er det jeg har ledd mest av med de Bodø-væringene jeg har dumpet bort i. Søsterens kjæreste skulle ut og trimme noen busker, vi fikk litt store øyne da det ramlet ned store trær. :knegg:
I familien hos oss har det hett hallovera (Aloe Vera) så lenge at mitt voksne barn trodde det het nettopp det. :ups:
