Cuyahoga sa for 9år siden:

Ikke snurt, bare skikkelig såret. :nemlig:

rine sa for 9år siden:

Det skal du ikke være. :dakars: Jeg har sagt før i tråden at jeg sikkert kunne funnet på å ta mannens navn om jeg hadde giftet meg som tjueåring, og jeg er rimelig sikker på at det hadde gått bra med meg om jeg hadde gjort det. Nå er jeg jo også i den situasjonen at jeg har "mitt eget" etternavn, men har samtidig en periode med deltidsarbeid på rullebladet, dermed passer jeg ikke engang inn i min egen teori. :humre:

Katta sa for 9år siden:

Pøsj. Det var selvfølgelig fordi du bare måtte ha det navnet. :nemlig:

Cuyahoga sa for 9år siden:

Du er nok din egen kategori, rine. :nemlig:

Jeg vurderer ramle uti grøfta på andre sida og påstå at siden kvinner som lettbeint skifter etternavn som oftest er hårsåre, deltidsarbeidende muffinsbakere, er kvinner som NEKTER ta sin manns etternavn når de gifter seg nesten alltid sånne hårete, sinna panserfeminister som ikke får seg noe, som var så heftig debattert i en annen tråd her. :danse2:

Cuyahoga sa for 9år siden:

Må ha det. Bare må ha det.

Katta sa for 9år siden:

Nemlig.

rine sa for 9år siden:

Selvsagt. Grunnen til min noe aggressive debatteknikk i enkelte tråder er selvsagt at det aldri blir noe på meg. Det trodde jeg da alle hadde skjønt. :nemlig:

Cuyahoga sa for 9år siden:

For å være litt seriøs: jeg har etter at jeg giftet meg et etternavn som er det samme som et midtnorsk stedsnavn, og folk som er en smule kjent i regionen spør meg følgelig ofte om "Ah, da er du fra [insert stedsnavn ala Kyrksæterøra] du da?" når de skal småsnakke med meg. Og jeg merker at mange blir litt overrasket når jeg sier at "Nei, det er mannen min som er det", fordi jeg tydeligvis i utgangspunktet faller inn under mange sin stereotype av den type kvinne som ikke skifter etternavn.

Cuyahoga sa for 9år siden:

Mannen min ikke hjemme. Det er derfor jeg sitter på nett og er passiv-aggressiv. Just sayin'.

Toffskij sa for 9år siden:

Jeg er også med i den eksklusive klubben. Mine unger heter Prima og Secunda Toffemannsdatter Mittetternavn. :overlegen: Tør ikke tenke på Cuyas analyse av dette.

Cuyahoga sa for 9år siden:

Denne analysen ble såpass krevende at jeg nok må spørre mannen min om hjelp når han kommer hjem.

Toffskij sa for 9år siden:

Du må nok det. :dakars:

rine sa for 9år siden:

Hva med som nekter å skifte etternavn, men som også nekter å skifte dekk og å bake cupcakes? :gruble:
Jo, du har en del analysearbeid foran deg når mannen din kommer hjem. :knegg:

Tallulah sa for 9år siden:

Fnis, det hadde vært utrolig gøy om Hiawata het Høvdingsønn Tallulahetternavn, siden Høvdingens navn må være blant de minst kompatible med en slik norrøn navnetradisjon. For å ikke snakke om Hiawatas fornavn.

Lille meg sa for 9år siden:

Det var bare å søke, det, så fikk man beholde etternavnet. Forutsatt at ektefellen godkjente det. Jeg mener jeg har sett min mors søknad i oppveksten, og må si jeg ble ganske opprørt over praksisen.

Etter 1964 (fant jeg her) var det nok for kvinnen å før vielsen gi beskjed om hun ønsket å beholde etternavnet sitt.

Pebbles sa for 9år siden:

Gådd - det er meg! :sjokk:

Milfrid sa for 9år siden:

Du er vanskelig. :nemlig:

Jeg derimot er sjikkelig enkel og medgjørlig. :danse2:

mkj sa for 9år siden:

Mine unger og min mann har samme etternavn. Jeg tenkte at jeg skulle bytte. Men det ble bare aldri gjort. Og blir heller aldri gjort. Så nå heter jeg noe annet enn de tre andre. Plager meg ikke. Hadde ikke villet gi ungene mine to etternavn. Det synes jeg høres veldig slitsomt ut å ha.

Candy Darling sa for 9år siden:

Ja, men det kan meget vel være bias. Det er en opphopning av hjemmeværende husmødre i navneskiftegruppen, uten at det betyr at navneskiftere som sådan er mer utsatt for inekvalitet. Motsatt kausalitet, som ikke sier noe mer om gruppen enn at det er en overlapp.

Pebbles sa for 9år siden:

Akkurat det jeg tenkte selv! :lol:

Skaper seg og skal liksom beholde navnet sitt, men ække feminist nok til å gidde å skifte egne bildekk - og ikke vil hun bake en skarve cupcake engang! :gal:

Toffskij sa for 9år siden:

Gjør det! Gjør det! :hyper:

Java sa for 9år siden:

Jeg vil kalle dere late adapters. Sånn gjorde deler av min familie det allerede på 70-tallet.

Appelsin sa for 9år siden:

Mannen min byttet forresten da vi hadde vært gift i mange år. Og ettersom barna egentlig hadde hans (forrige) etternavn, måtte jo de bytte også. Nå har vi alle fem bare ett etternavn, og det er mitt familienavn, som også er navnet på gården min far vokste opp på.

Mannen min hadde opprinnelig et -sen-navn og på det tidspunktet han byttet navn hadde han allerede en god del publiserte artikler, bl.a., så det var ikke veldig praktisk å bytte navn, men han hadde i hvert fall veldig lyst til det og hadde tenkt på det i flere år.
Jeg vil jo tro at det ikke bare har vært praktisk å bytte for alle de tusenvis av kvinner som har byttet navn før oss.

Bille sa for 9år siden:

Vi er en sånn pussig familie. Mamma beholdt pikenavnet sitt, jeg har samme etternavn som pappa, broren min har begges. Visstnok var det slik at da jeg ble født så fikk barnet automatisk pappaens etternavn, mens dette var endret da broren min ble født 3,5 år senere. Jeg synes det høres rart ut, men mamma har alltid hevdet det. Litt pussig at de da ikke lot meg få mammas navn i tillegg, i ettertid, men men.

I og med at dette har vært normalen for meg så var det helt utenkelig for meg å bytte navn da jeg giftet meg. Barna har begges, mitt navn som mellomnavn og pappaens (visstnok beskyttede..) etternavn. Mine argumenter har vært 1) har alltid visst at jeg skulle beholde pikenavnet :knegg:, 2) Svigermor har samme fornavn som meg! og 3) Jeg gidder ikke stave etternavnet mitt HELE tiden.

Så det. Vi lever meget godt i dette sammensuriumet og har aldri hatt noe problem med det, verken praktisk eller emosjonelt. :humre:

Avatar sa for 9år siden:

Godt argument! Jeg må stave både for og etternavn. :lei:

Pøblis sa for 9år siden:

Her i huset må alle stave navnene sine. Mannen har et fornavn som staves på to ulike måter, og et etternavn som staves på tre ulike måter. Fornavnet mitt er greit, etternavnet mitt er nesten likt et stedsnavn i Norge, man are bytter om to bokstaver. Og det gjør ALLE. :gaah:

For å forsikre oss om at pøbelprinsessen ikke skal ha det noe bedre enn oss, har hun to fornavn som begge har flere ulike stavemåter. Og begge etternavnene våre. :knegg:

Blåbær sa for 9år siden:

Jeg het Nilsen liksom...

Strå sa for 9år siden:

Jeg bryr meg ikke så mye om navnet mitt er sjeldent, vanlig, oppklarende eller what not. Jeg har alltid identifisert meg med navnet jeg fikk ved fødselen. For sikkerhets skyld har både mamma og pappa like mye "rett" på det.

Vi er en familie med sterk familiefølelse, selv om vi har ulike navn. Barna oppfører seg som en søskenklan, selv om de ikke heter det samme. For oss er det ikke navnet som avgjør fellesfølelsen. Om det er upraktisk? Hva med de som er har barn med ulike #2-foreldre og gir ungene navneblandinger hvor absolutt ingen heter det samme? Praktisk? Upraktisk? Who cares?

Mange andre land og kulturer lar det der med navneskifte være, det funker det også. Men her til lands har den ganske unge navnebyttetradisjonen bakgrunn i tvang. Det kan man godt være klar over når man snakker om fine, gamle tradisjoner.

polarjenta sa for 9år siden:

Mens jeg syns mitt etternavn var dørgende kjedelig, og jeg hadde aldri fått noe nært forhold tildet, så om jeg ikke hadde valgt å bytte som 18åring, så hadde jeg garantert byttet når jeg giftet meg. Men siden jeg byttet som 18åring var det uaktuelt å bytte når jeg giftet meg, og det var viktig at ungene fikk mitt etternavn og kun det.

Anne C sa for 9år siden:

Før jeg byttet etternavn i en alder av 29 år måtte jeg alltid stave både fornavn og etternavn. Nå slipper jeg unna med fornavnet mitt. (Eller mellomnavnet da hvis man skal være helt korrekt.)

ingling sa for 9år siden:

Jeg har gitt ungene mine etternavnet jeg har strevd med å stave i mange år. : Ond mor TM:

Toffskij sa for 9år siden:

Jeg også. :knegg: Hvorfor skulle de få slippe unna?!

Teofelia sa for 9år siden:

Og jeg. :knegg:

Strå sa for 9år siden:

Når og om du bytter navn er vel opp til deg? Jeg har bare reagert på at noen kaller det en fin, gammel tradisjon.

Blånn sa for 9år siden:

Når jeg jobber i Mobilskole og barn og foreldre heter helt ulike etternavn drømmer jeg om en verden hvor mor, far og barn heter det samme... En del tamilske kvinner får sin manns fornavn som etternavn. Det er også relativt forvirrende.

Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg for snart 20 år siden. For meg var det da en selvfølge at vi skulle ha samme etternavn. Skulle jeg giftet meg igjen nå hadde jeg nok beholdt mitt eget etternavn, tror jeg. I mitt miljø var og er det helt vanlig med navnebytte.

På andre områder jobber jeg helt klart for likestilling. Og ut i fra definisjonene på feminist er jeg det, uten at jeg har reflektert spesielt over den "tittelen". Jeg har hele tiden vært klar på at jeg skal jobbe i en 100 % stilling. Hvis vi trenger at noen går ned i stilling for å få kabalen skal gå opp skal det være begge to/vi skal bytte på. Mine jobbmuligheter skal være de samme som en manns. Osv.

polarjenta sa for 9år siden:

Jeg kommenterte bare på det at du skrev at etternavnet er en del av identiteten din, og ville bare si at ikke alle føler det sånn.:)

Mamarazzi sa for 9år siden:

Jeg beholdt mitt etternavn som mellomnavn, og tok mannen sitt da jeg giftet meg for 15 år siden. Vi drodlet litt rundt det å slå de sammen med bindestrek, men det ble bare med praten.

Hadde det vært i dag, så hadde jeg kun beholdt mitt eget etternavn...

Charlie sa for 9år siden:

Insisterer på å svare. I god, gammel norrøn tradisjon synes jeg det bare, bare er rart å skifte navn når man gifter seg.

Det eneste unntaket måtte være hvis navnet er veldig spesielt, og f.eks. knyttet opp til noe - f.eks. en stor odelsgård, eller en usedvanlig slekt for den som liker sånt. Jeg skjønner at man bytter navn til Kennedy, for å si det sånn. Men ikke fru Ola-Ola Heia (det daterer meg ganske bra, for de innvidde :glis: )

Ellers er denne artikkelen bra, noen av dere så den kanskje i Bergens Tidende for noen uker siden:

www.bt.no/meninger/PS/Mannen-min-og-jeg-3316027.html

Dronningen sa for 9år siden:

Ikke så bra. Skal den treffe fordrer den at en part synes det er viktig at den andre tar sitt navn. Som feminist (jepp) er det for meg fjernt at min mann skal bestemme (eller tro at han kan bestemme) hva jeg skal gjøre.

Cuyahoga sa for 9år siden:

Men sett i lys av at man synes det er en dårlig ide å følge en tradisjon om at kvinner skifter navn når de gifter seg, så er det vel ikke et særlig sterkere argument at det ikke var tradisjon for å skifte navn da de giftet seg i norrøn tid?

Guava sa for 9år siden:

Er det bedre feministisk sett å ta navnet til far sin?

Input sa for 9år siden:

Det er vel oftest ikke noe man har tatt, men noe man får fra foreldrene. Det er heller ikke noen tradisjon eller vane at voksne kvinner bytter etternavn fra mors til fars fordi han er mann, så om noen ønsker det, er det ganske uproblematisk.

Guava sa for 9år siden:

Jeg mente vel egentlig å gi ungene fars navn. Det er veldig poppis å navnet unger "xxxxx -datter" enten som mellomnavn eller som slektsnavn. Det er veldig få som lager et slikt navn ut av mors navn.
Denne måten å navne på er jo noe av det mest patriarkalske man har hatt av navngiving i historien.

nolo sa for 9år siden:

En gutt i klassen til en av ungene heter Jens Sigridsson Tvedt (anonymisert). Kult, syns jeg.

Teofelia sa for 9år siden:

Jeg kjenner noen få barn som har den type navnekombinasjon, og det er hipp som happ om de heter [mors]datter eller [fars]datter. Jeg tror de alle sammen heter morsdatter når de har fars etternavn og farsdatter når de har mors. Det er vel en liten overvekt av dem som hater Morsdatter Farsnavn, når jeg tenker meg om. Det er et tynt statistisk grunnlag jeg har da, det skal sies.

Katta sa for 9år siden:

De jeg kjenner heter Farsdatter Farsetternavn med unntak av et par som heter Morsdatter Farsnavn. Og jeg kjenner ingen gutter som har noe annet enn farssønn farsnavn/familienavn.

Skilpadda sa for 9år siden:

De jeg vet om som har -datter eller -sønn som mellomnavn, har dette navnet etter den forelderen de ikke har etternavn etter. Altså Farsdatter Morsnavn eller Morsdatter Farsnavn, som Teo sier. Jeg synes det blir nærmest smør på flesk å bruke Farsdatter Farsnavn eller Morsdatter Morsnavn, men det har sikkert å gjøre med at jeg ikke (tror jeg) vet om noen som har det.

Teofelia sa for 9år siden:

Men jeg ser ikke bort fra at det er overlapp mellom de du og jeg kjenner da, så jeg vet ikke om datagrunnlaget ble så mye større nå. :knegg:

Input sa for 9år siden:

Med inntak av islendinger, kjenner jeg ingen som har Farsdatter som eneste etternavn. At noen har Farsdatter Farsetternavn har jeg aldri hørt om. Om man velger Farsdatter eller Farsetternavn blir jo hipp som happ.

Guava sa for 9år siden:

Jeg har heller ikke møtt på noen gutter som har morssønn hverken som mellomnavn eller etternavn. Jeg har møtt på noen få jenter som har morsdatter enten som mellomnavn eller etternavn. Aller flest farssønn og farsdatter uavhengig av om det er mellom eller etternavn.

Selv om jeg ikke har noen statistikk for hånden tror jeg det er ganske skjevt der også.

Ole Chatrinesønn er kanskje et navn for framtida?

Katta sa for 9år siden:

:knegg:

Bare det at jeg legger merke til det hver gang noen har et morens navn istedenfor farens der tilsier at det er skjevt. Jeg ser jo endel navn i løpet av ei uke.