Tallulah sa for 9år siden:

Vi pleier å få julekort til Familien Tallulahsen fra mine venner og Familien Høvdingsen fra hans venner. Jeg tror det egentlig bare er fordi de ikke gidder å gå rundt å huske hva alle heter. Jeg syns det er helt greit.

Nenne sa for 9år siden:

Vi har riktignok min manns etternavn hele gjengen, men både ungene og jeg har min farmors pikenavn som mellomnavn, så litt balanse er det da. :humre:

Bluen sa for 9år siden:

I Blåmanns slekt er det helt omvendt. :knegg: Hele generasjonen over oss på hans side var kraftig venstreradikale, og ingen av mine svigerforeldres søsken eller nære venner byttet etternavn da de giftet seg. Blåmanns eldre slektninger tar det helt for gitt at det samme gjelder vår generasjon, så jeg får etter 17 år med mannens etternavn stadig postkort adressert til "pikenavnet" mitt.

noen sa for 9år siden:

Jeg synes det ville være lurt med en konkurranse mellom ekskone og ny kone der det kåres en etternavnvinner. Det finne jo utallige muligheter for å samle poeng:

• Flest og best rimeord på etternavnet
• Fineste signatur
• Spørsmål om navnehistorikk- og statistikk
• Hvem har et utseende som passer best med navnet?
• Best og flest anagrammer ut fra bokstavene i etternavnet
• Hvem har fornavn som passer best med etternavnet?

For å få opp temperaturen og gjøre det mer interessant kan jo (eks-)svigermor delta i juryen sammen med et par gale slektninger.

Dette høres faktisk ut som et strålende konsept for et TV-program. :hyper:

rine sa for 9år siden:

Nå fikk du meg til å le høyt her, noen. :ler:

Blå sa for 9år siden:

Og her forstår jeg Milfrid veldig godt.

Jeg var 25 da jeg giftet meg, og følte at identiteten min var for sterkt knyttet til etternavnet mitt til at det var komfortabelt.

Nå har jeg vært gift en stund, jeg har levert en hovedfagsoppgave og vært yrkesaktiv i 17 år. Dersom jeg hadde vært det med et annet etternavn og så blitt skilt nå, så tror jeg at det hadde sittet langt inne å gå tilbake til det andre. Navn er identitet og jeg tror jeg har bygget minst like mye identitet mellom 25 og 43 som jeg gjorde opp til 25.

I tillegg til argumentet om å hete det samme som mine barn. Som, for meg, ville vært en hovedgrunn til å skifte navn i det hele tatt.

Og så knegger jeg litt med Teofelia. Det skal sies at de som har sendt disse brevene ikke har kjent meg særlig godt. Og jeg har en svigerfamilie som nok mener at min mann er en undertrykket tøffelhelt fordi jeg ikke har hans navn, fordi han lager middag minst noen ganger i uken og fordi han har tatt barselpermisjon.

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg var ikke gammeldags. Jeg var praktisk. Jeg vet at du ikke aksepterer den forklaringen, men det er altså tilfelle. Jeg byttet fordi jeg ønsket at vi hadde ett felles etternavn og fordi ungene skulle slippe to (som jeg hadde insistert på hvis ikke). I og med at mitt går det 14 av på dusinet mens eksens er vesentlig mer sjelden, var det naturlig at jeg la til hans. I og med at det var min ide var det unaturlig å insistere på at han også tok mitt). Jeg vet at det er uinteressant med enkelthistorier, men jeg er nå en gang den elefanten i rommet som har beholdt navnet som vi diskuterer her. :knegg: Hadde jeg tatt navnet som en romantisk gest hadde jeg garantert byttet da fyren byttet meg ut. Men når det som gjorde at jeg byttet ikke er endret, ser jeg ikke poenget. Jeg har hatt navnet i 17 år. Alle papirer, inkludert eksamenspapirer og alle jobbattester etc er i det nye navnet. Det er mye arbeid å skifte navn.

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg synes noen burde arrangere den konkurransen. :hyper:

Jeg vurderer å få meg signaturen Fru Etternavnet Den Aller Første. Så burde hun få Fru Etternavnet Forhåpentligvis Den Siste. :nemlig:

-ea- sa for 9år siden:

Selvsagt tuller jeg ikke. Bytter man navn, så har man byttet navn og har like stor rett på å fortsette å ha etternavnet selv om man blir skilt. Det finnes det faktisk en dom på (Kim Friele som giftet seg til Friele-navnet i sin ungdom, og ble skilt, og talskvinne for lesbiske og homofile, der Friele-familien gikk til rettssak for ikke å få navnet sitt forbundet med denslags).

Hvis man ikke ville ønske å ha "mannens navn" om man blir skilt, ja, så kan man la være å bytte navn når man gifter seg da.

Enkelt.

noen sa for 9år siden:

:knegg:

Og jeg skjønner godt de som ikke vil skifte tilbake til "eget"/første etternavn ved en skilsmisse. Særlig hvis man har hatt navnet i mange år.

Esme sa for 9år siden:

Sånn er lovverket ja, og dersom Kim Friele hadde fått barn, hadde de kunnet få hennes etternavn.

Jeg er så sterkt knyttet til slektsnavnet mitt at jeg blir sur når folk gifter seg til det. Folk som jeg ikke er i slekt med har plutselig mitt navn og sånt.

Jeg hadde faktisk stemt på lovforslag som hadde gjort det sånn at man ikke uten videre kunnet gifte seg til navn. Jeg synes hele tanken er så blekkteit.

rine sa for 9år siden:

Jeg vet at man har rett til det. Nå er det ikke først og fremst tanken på å bli skilt som har gjort at jeg ikke har skiftet navn (så pessimistisk er jeg faktisk ikke :knegg: ) men jeg skjønner tankegangen din.

Esme: Jeg er også litt der at jeg hadde grøsset bittelitt (inni meg) om et ordentlig nek giftet seg med broren min og på den måten fikk "vårt" navn. :sparke:

Teofelia sa for 9år siden:

Esme sa for 9år siden:

Jeg har en topp svigerinne, skikkelig kremdame. Liker ikke at hun tok etternavnet vårt likevel. Jeg skjønner at det ikke er min sak og jeg har jo selvfølgelig ikke nevnt det med et ord. Men jeg synes det er bare tull og nokså misvisende, for hun er ikke i slekt med resten av oss.

rine sa for 9år siden:

Teofelia: Joda, men ekstra ille om noen hadde spurt meg "åh- er du i slekt med..." og så måtte jeg svare ja. :knegg:

Esme: Hvis det var en OK dame, hadde jeg ikke brydd meg. Bortsett fra å Tenke Mitt (bare en ørliten stund, jeg lover!) om at hun var så forutsigbar at hun tok mannens navn, så klart.

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg er faktisk vesentlig mer knyttet til det navnet jeg giftet meg til enn det jeg hadde som barn. Fordi det er det navnet min familie har. Ungene mine. Det føles helt feil å bytte til noe de ikke heter. Og det føles enda mer feil at det da hadde vært sånn at mine unger da het det samme som eksens nye kone mens jeg heter noe jwlt6 annet.

I Colombia får barna automatisk mors navn, Olsen eller ikke. Det er i grunnen en grei regel, i alle fall for mødre. :knegg:

Det er mulig at jeg hadde hatt et mer intenst forhold til etternavn om jeg ikke hadde delt pikenavn med fryktelig mange tusen andre. Jeg kan forstå at det finnes de som er som Esme. Jeg for min del er der at jeg ikke uten videre vil bytte bort det navnet jeg deler med ungene. Så kan man diskutere pm om det var en usmart ting å gjøre i utgangspunktet - det at jeg byttet og at ungene kun heter det. Men det er nå virkeligheten, og den forholder jeg meg til. :nemlig:

Milfrid sa for 9år siden:

:knegg: Var det et nek var navnet det minste problemet.

him sa for 9år siden:

Selv har mannen min sitt navn. Ønsket ikke å beholde mitt etternavn etter en del bråk med arv og lignende (viste seg at faren min egentlig ikke hadde "rett" på etternavnet sitt, så det ble veldig rart å videreføre det). Tror jeg vil beholde etternavnet ved skilsmisse/dødsfall da jeg ønsker å ha samme etternavn som barna + jeg ikke har noe forhold til mitt gamle etternavn.

Nextlife sa for 9år siden:

Dette er faktisk en av årsakene til at jeg ikke tok min manns etternavn, jeg er ikke en av "dem". :nemlig:

Appelsin sa for 9år siden:

Jeg synes det er en merkelig tanke. Litt smålig, egentlig. Hun er jo bare én person som kommer til å dø ut, for å si det på den måten. Barna de får sammen er jo i slekt med "resten av dere".
Eller burde dere kanskje kjøre hardere på innavl, sånn at alle nyfødte har 100 % rett på etternavnet, og ikke bare 50 %, som sikkert gjelder de fleste av dere "ekte" folk? :humre:

Milfrid sa for 9år siden:

Man sliter jo litt i det øyeblikket to familier med sterkt forhold til etternavnet sitt får barn sammen. Med mindre man får bindestrek mellom dem (og det regner jeg med er en dødssynd) vil jo nødvendigvis kun ett navn føres videre. Jeg ser for meg en skikkelig catfight. Man kan jo enes om annet hvert barn. Men hva om man kun får det ene. Oh, the drama! :knegg:

Avatar sa for 9år siden:

Nei, men hun er moren til din bror sine barn. Har ingen verdi det da eller?

Myria sa for 9år siden:

Det er litt rart for meg også å snakke om inngifte og slekt. Alle mennesker er jo produkter av to ulike familier. Du er inngift i din manns familie og han er inngift i din.

Milfrid sa for 9år siden:

Litt på samme måte som en ammeku. :nemlig:

:fjaser:

Avatar sa for 9år siden:

:knegg:

noen sa for 9år siden:

Enda et TV-show - "Game of Surnames"! :hyper:

løve70 sa for 9år siden:

Vi valgte bindestrek, ser for meg at hun da vil måtte velge å ta bare et av navnene videre til eventuelle barnebarn (dersom den fremtidige barnefarens navn også skal videreføres). Men det vil jo bli en utfordring uansett om man velger mellomnavn eller etternavn med bindestrek? Alle navnene kan jo ikke videreføres.

GydaG sa for 9år siden:

Navnerulett på fødestuene burde vært standard.

rine sa for 9år siden:

Uff, jeg gruer meg forresten til tråden "Barberer feminister seg under armene?", da må jeg nok bite i det sure eplet, jeg også. :fjaser:

Milfrid sa for 9år siden:

Gøy! Von Zigzag får barn med Møhlenpriiis: hva skal barnet hete!? :hyper:

Mulig mitt avslappa forhold til navn og slekt henger sammen med mitt avslappa forhold til at mine unger uansett er resirkulerte og at vi uansett har kødda til familietreet med gener som ikke går i flere ledd gjennom familien. :knegg:

Navn er navn, det viktigste er om man liker personen som bærer navnet. Genene mine er unike, helt uavhengig av navnet mitt.
(Og nå ser jeg enda et realitykonsept: :Får du gifte deg inn i familien og potensielt besudle genene til de som skal føre NavnetTM videre" ).

Bille sa for 9år siden:

Hm. Jeg tror ikke jeg kjenner noen skilte damer som ikke har endret tilbake til pikenavnet sitt etter en skilsmisse. Om de har vært gift i tre eller tretti år. :gruble:

Myria sa for 9år siden:

Mens ingen av de jeg kjenner som har skilt seg har byttet tilbake til pikenavnet sitt. De som har giftet seg på nytt har til og med byttet til sin nye manns navn (og det blir dermed ulike etternavn på barna i familien siden barna fra tidligere ekteskap har farens/eksens navn mens fellesbarna har det nye navnet).

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg kjenner til og med en mann som ikke tok tilbake guttenavnet sitt etter skilsmissen. :kry:

Rent bortsett fra det er jeg sikkert mer unntaket enn regelen mht hva folk gjør. Jeg tipper at om jeg hadde vært velsignet med en eks som virket hadde vi blitt enige om at ungene fikk mitt navn også. Og så hadde jeg pakket inn hans familienavn og gitt det til dem i bryllupsgave. For å være grei og selv om det var pes og jeg trives med navnet og egentlig hadde sagt jeg ikke ville bytte igjen.

Men når mannen er vrang opphøyd i femte og ganget med pi, og kona hans er av samme ulla, why bother?

Zulu sa for 9år siden:

Milfrid sa for 9år siden:

For meg var det som gjorde at jeg fikk lyst til å bytte at foreldrene hans er så vanvittig veike overfor sønnen og idiotien hans. :knegg: At idioten er eks. Feil at eksen er idiot lever jeg fint med. Men jeg sliter med at foreldrene ikke fillerister ham på den mågen jeg vet min mor ville ristet meg. :gaah: (De er fantastiske mht ungene heldigvis og er en kjemperessurs for meg i hverdagen).

Jeg trodde eksen skulle bli overlykkelig over at jeg ville bytte, og at det at ungene fikk mitt mellommann var en liten kamel å svelge. Den gang ei. :gaah: Da blir jeg vrang, jeg også. Det er uansett neppe noen spm forveksler meg med Kriså uansett. :knegg:

Esme sa for 9år siden:

Jeg er jo i slekt med barna hennes, men ikke med henne. Nei, jeg liker det ikke.

Og jeg skal faktisk vedde på at ganske mange menn ikke hadde likt sånn uten videre at søsteren sin mann hadde tatt etternavnet hennes sånn uten videre også, dersom det var sjeldent.

Esme sa for 9år siden:

Smålig, når jeg ikke sier noe? Nei nå får du gi deg.

Men på samme måte som de som synes det at å ha samme etternavn for alle i familien så synes jeg at etternavnet symboliserer slekten, og det er for meg en minst viktig greie. Derfor synes jeg det er veldig rart å skifte etternavn, å gjøre en slags symbolgreie av å gå ut av sin slekt og å droppe inn i en annen.

Om mine nieser eller nevøer skifter vekk etternavnet sitt så synes jeg det er synd. Jeg synes også det er synd at inngiftede tar etternavnet. Folk kan holde seg til slekten sin synes jeg. Men jeg sier jo ikke noe til noen i virkeligheten, for folk må jo få gjøre steinteite ting i fred.

Zulu sa for 9år siden:

Men er det blodsslekt som er greia di, Esme? Hva tenker du om adoptivbarn? For meg er det familietilhørighet (ev. stedstilhørighet) som er knyttet til etternavnet, ikke blodsslekt.

Avatar sa for 9år siden:

Samme her. Og for meg er blod ikke tykkere enn vann.

Esme sa for 9år siden:

Nei klart det ikke er forskjell på adopterte og biologiske. Det var da en veldig pussig tanke.

Dixie Diner sa for 9år siden:

Samme her. Det føltes som en lettelse å bytte etternavn (og jeg skal innrømme at det var litt kjekt å bli kvitt et gørrkjedelig -sen-navn og få et navn kun vår familie har i hele Norge, det må jeg jo innrømme). Og jeg er glad min svigerfamilie ikke hadde noe imot at jeg byttet. Har egentlig aldri hørt den problemstillingen før her på FP (bombe), men her gikk det i hvert fall smertefritt.
Jeg skjønner jo at de som har veldig tilhørighet til slektsnavnet sitt, ikke vil ta bort navnet. Men da må man vel skjønne at det finnes folk som virkelig IKKE har tilknytning til det whatsoever.

Myria sa for 9år siden:

Det er bare så underlig at det (nesten) alltid er kvinner som sier de ikke har det.

rine sa for 9år siden:

Næsj, de ønsker vel å knytte seg til mannen sin da. :vetikke:

Anne C sa for 9år siden:

Jeg har ikke tilhørighet til etternavnet mitt fordi jeg aldri har syntes det passer til fornavnet mitt. Jeg får ikke puste hvis jeg sier mine to fornavn med pikenavnet mitt som er -sen navn. Jeg var bare et barn når jeg begynte å lete i mamma sin familie etter et nytt etternavn jeg heller ville ha. Det har overhode ikke noe med at jeg er kvinne at jeg mener at jeg ikke har tilknytning til pikenavnet mitt. Samtidig så har jeg jo en form for tilknytning, jeg vil bare ikke hete det.

Gir det noen mening?

Milfrid sa for 9år siden:

Hvorfor kan det ikke like gjerne være en negativ greie å være sykt opptatt av å beholde navnet sitt da? Hvem bestemte at det var så viktig med et navn? Er det fordi menn flest ikke vil bytte at vi kvinner ikke bør gjøre det heller? Jeg forstår ikke helt greia. Altså, en ting var da slektsnavn hadde en funksjon og fortalte hvilken gård du kom fra. Men nå? Det er jo ikke akkurat personnummer man bytter.

Og hva i alle dager gjør man om to som begge er like opptatt av å bevare navnet sitt? En unge hver? Og om man bare får en da, hva med taperen som ikke får føre slekta videre? Hvordan bestemmer man hvem som får føre etternavnet videre til førstefødte? Loddtrekning, statistisk sentralbyrå og "sjeldneste vinner".

Nei, jeg forstår ikke hva som er greia. For meg er etternavn en praktisk greie. Men som sagt, jeg var en av tusen med navn som sluttet på -sen. Som byttet ti å bli en av vesentlig færre. Fordi det var praktisk. Og som nå altså ikke har byttet igjen. Fordi det er mest praktisk å beholde.

rine sa for 9år siden:

Teit og søkt argumentasjon.
Du bør heller stille spørsmålet hvorfor det er så viktig å bytte for mange kvinner. Og hvorfor menn åpenbart er mer knyttet til etternavnet sitt sitt enn kvinner.
Jeg for min del har beholdt det meste jeg er født med, både fornavn, dialekt og mere til. Etternavn er verken mer eller mindre viktig enn andre ting, men jeg tenker at man har tapt når argumentasjonen har kommet ned til "er det så viktig med et navn, da."

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg beholdte mitt navn. Det er et relativt sjeldent slektsnavn og jeg er knyttet til det. Men jeg har aldri tenkt tanken på at inngiftede ikke skal få hete det, eller at det er et problem på noe vis. Jeg anser meg i høysete grad i familie med svigerinner og svogere.

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg forstår ikke hvorfor det er teit å stille spørsmål til hvorfor man bør være knyttet til et navn man kanskje deler med flere tusen mennesker man ikke kjenner og verken er i slekt eller familie med. Jeg tenker man hat6 tapt når man ikke har andre argumenter enn "jeg har beholdt det meste jeg er født med". :nemlig: Om alle skulle være like opptatt av å føre navnet videre ville vi jo slite. Kanskje vi som ikke gidder å insistere på at etternavnet vårt er så viktig er positivt for verden?

Ok, nå flåser jeg. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå at det er viktig for noen å føre Olsen videre. Eller Ugland. Eller Von ZigZag. Det er jo virkelig ikke navnet som avgjør om man er i slekt. I så tilfelle burde det jo vært forbudt med lov å skifte navn og tilsvarende lovbestemt hvem sitt navn ungene skulle ha. Eller man kunne holdt ekteskap innen familien. Kun ekteskap med søskenbarn. Men det har jo vist seg å være usmart, siden det er bra for slekta med nytt blod (men gud forby at det nye blodet tror hn blir en del av familien fordi hn bidrar med genmateriale.

rine sa for 9år siden:

Jeg for min del har ikke stilt spørsmålstegn med hvorvidt det er dumt eller bra å være knyttet til Hansen, men ikke til Svendsen. Jeg har stilt spørsmålstegn ved hvorfor det som regel er kvinner som føler så sterkt på dette med å være knyttet/ikke knyttet til et navn. Som du sier- det er bare et navn.

Milfrid sa for 9år siden:

Og jeg har stilt spørsmål til hvorfor menn er så knyttet til navnet sitt. Din forutsetning er at det er logisk at man er det, og derfor rart at kvinner ikke er det. Underforstått at vi skifter fordi vi er blitt sosialisert inn i en verden der kvinner bytter navn og at vi derfor gjør det uten å tenke?

Mitt poeng er at det er mulig at det er sånn, men at man problematiserer noe som betyr minimalt i en verden der slektsnavnet for de aller fleste har null betydning ut over å være et navn på en familie. Ikke på en slekt.

Det er mange områder jeg mener det er viktig å kjempe for kvinners rettigheter. "Rette" til å beholde etternavnet er virkelig ikke en av dem. Hadde man derimot sagt at kvinner måtte endre personnummer eller kalle seg Persmann, da kan jeg forstå det.

rine sa for 9år siden:

Beklager, nå falt jeg av. :skeptisk:

Myria sa for 9år siden:

Menn har jo oppført seg slik i alle år, hvorfor er det teit når kvinner begynner å tenke at de også er knyttet til navnet sitt og opptatt av å beholde det?

Milfrid sa for 9år siden:

Så fordi menn har gjort det i mange år så er det naturlig og fint at utviklingen går mot at kvinner gjør det samme? Hadde det ikke vært finere med en utvikling der man ikke var så opptatt av navnet og dermed slapp en haug med krangler om hva barnet skal hete. Holder det ikke at man krangler om fornavnet? Jeg synes "menn har alltid gjort det" topper listen over årsaker til at kvinner ikke nødvendigvis trenger å gjøre det samme. Mye smartere om man går for andre kriterier enn "menn synes det er dumt å skifte navn så da bør jeg også det"

rine sa for 9år siden:

Jeg er helt med på at vi gjerne kan gå mot en utvikling der man ikke er opptatt av hva man heter, eller hvordan man ser ut, for den del. Men det er ikke det vi diskuterer, tror jeg. :skeptisk:

Målet er ikke at kvinner må bli "opptatt av det samme som menn", men at de ikke uten videre "tar mannens navn" bare fordi, og fordi det er så koseromantiskpraktisk. Dessuten har man all mulighet til å bytte navn hvis man er misfornøyd, både for-og etternavn, hvorfor må man absolutt snevre det inn til å bare gjelde ektemannens etternavn. Man vil jo ha et mye større utvalg om man tar et litt bredere søk.

Myria sa for 9år siden:

Målet er jo at kvinner ikke uten videre skal godta at mannens etternavn er det naturlige familienavnet. Og jeg synes dessuten ikke det er spesielt rart å være knyttet til etternavnet sitt, jeg synes derimot det er rart at menn skal ha monopol på det.

Esme sa for 9år siden:

For en del kvinner som har bygd seg en karriere, et merkenavn, så er det jo faktisk veldig upraktisk å bytte navn. Jeg har et utmerket profesjonelt nettverk og innenfor mine kretser så er jeg godt kjent. Det hadde ikke vært aktuelt på en flekk selv om jeg hadde giftet meg med en mann med det fineste etternavnet i verden å skifte.

Hadde jeg vært 18 da jeg giftet meg, pre-karriere, så hadde det vært noe mindre traume å begynne å hete noe annet. Dessuten er jeg lite knyttet til fornavnet mitt og hadde heller byttet det enn etternavnet faktisk.

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg tenker at koseromantisk praktisk er en like greit grunn som noe som helst annet så lenge man kan være enige i at det samfunnsmessig ikke har noen negative konsekvenser at flere kvinner velger mannen sitt navn en motsatt.

Ellers lurer jeg på om det kanskje kan være en sammenheng mellom dem som er mer tilbøyelig til å gifte seg og dem som skifter navn. Og at kanskje de som velger samboerskap også er de som vil være mer tilbøyelig til å beholde eget navn? :vetikke:

Forøvrig måtte jeg sjekke mine venner mht navnebytte. Det er få venninner som har byttet. Flertallet har beholdt sitt eget. Ett vennepar har valgt felles nytt, ett slo sine to sammen med bindestrek. Begge søstrene mine har skiftet (begge til mer uvanlige navn).

Milfrid sa for 9år siden:

Esme - jeg byttet pre eksamen og pre karriere. Og kjøper absolutt argumentet om at det gjør det upraktisk å bytte om man har en identitet knyttet til navnet.

Jeg mener virkelig ikke at alle bør bytte og få felles navn altså. Jeg forstår bare ikke at noen er så veldig negative til dem som gjør det, og at man ikke skal kunne definere seg som feminist/opptatt av likestilling om man tar mannens navn.

Jeg er temmelig sikker på at det hadde sittet langt inne å bytte om jeg traff mannen som voksen etter mange år i jobb.

Poenget mitt er vel bare at jeg synes diskusjonen er teit. Og at jeg kjeder meg litt i dag. :knegg:

Katta sa for 9år siden:

Vi har hvert vårt etternavn som resultat av de samme tradisjonene. For meg var det uakutelt å bytte. Jeg hadde ganske mye identitet knyttet til navnet selv om det var pre-barn. Vi hadde egentlig en ide om at vi skulle ha felles navn på famlien og vurderte både mitt navn, hans navn og et tredje navn som muligheter, men det som veltet prosessen var at mannen fikk såpass mye motbør over at han i det hele tatt vurderte å bytte navn at han ikke orket. Barna har mitt navn.

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg synes ikke menn skal ha monopol på å beholde navnet sitt og er veldig for at man beholder navnet om man vil det. Men klarer ikke å engasjere meg nevneverdig i om kvinner gjør det eller ei, eller at det er verd å bruke tid og ressurser på å kjempe for at flere menn skal ta kvinnens navn i stedet. Vis meg statistikk på at kvinner som tar mannens navn lider under det, så skal jeg revurdere holdningen. Men om det bare er et problem fordi vi synes det er et problem, ja da vil jeg heller bruke kreftene mine på noe annet.

Feks jobbe for at man får samme rettigheter som samboere, slik at man ikke trenger å gifte seg i det hele tatt. :nemlig:

Katta sa for 9år siden:

Tvangsgifting? :knegg:

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg synes det er vesentlig viktigere å jobbe mot de holdningene som gjør at menn ikke vil bytte navn, enn å jobbe for at kvinner skal la være. Akkurat som jeg synes det er viktige å jobbe for at flere menn skal bli førskolelærere enn å jobbe for at kvinner ikke skal bli det.

Marla Singer sa for 9år siden:

Lykke til med den enigheten. :knegg:

Men, jeg blir forvirret av at du skriver det du gjør etter denne lange diskusjonen. Har du ikke lest f.eks. Matildas innlegg:

Eller Candys:

Det virker som om du tror dette er helt tilfeldig? Jeg forstår heller ikke hva som er problematisk med å diskutere bytte av etternavn i et kjønnsrolleperspektiv. Hvis det betyr så lite og er så uvesentlig, så synes jeg det er rart at det vekker så mye følelser hos folk. Dette siste er ikke direkte rettet til deg, Milfrid, jeg husker ikke hvem som har gitt uttrykk for det i løpet av den lange tråden.

Hvorfor tror du det?

Milfrid sa for 9år siden:

:knegg: Mer at man som samboere får rettighetene som gifte par har uten at man trenger å love seg bort til hverandre for resten av livet. Men der er jo mye blitt besre, i alle fall mht barn.

Katta sa for 9år siden:

Da må man holde tunga rett i munnen før man bor for lenge sammen med noen på litt for uformell basis, plutselig har de rett på halve huset. :knegg:

Marla Singer sa for 9år siden:

Link: Ikke ta mannens navn hvis du vil gjøre karriere

Milfrid sa for 9år siden:

Nei, jeg har ikke lest alle innleggene i tråden. Full jobb, to barn. :nemlig:

Og hvorfor jeg tror det kan være en sammenheng mellom hvem som gifter seg og hvem som skifter navn? Først og fremst - jeg tror ikke, jeg lurer. Og derfor skriver jeg nettopp det. :nemlig: Er det ikke naturlig å lure på om de som velger tradisjonelt også er tilbøyelig til å velge tradisjonelt mht navn?

Og så beklager jeg at jeg kaster meg inn i tråder jeg bare har lest en brøkdel av innleggene i. Det er fullt mulig jeg har gått glipp av fornuftige ting. :nemlig:

Input sa for 9år siden:

Jeg tok mannens etternavn da jeg giftet meg 1. gang. Bestemte meg for å bytte tilbake til mitt eget navn (nekter å kalle det pikenavn, det er et provoserende ord) før vi skilte oss. Poden har mitt navn som etternavn.

Nå har jeg ny partner, og vi har helt like etternavn med unntak av de to siste bokstavene, så jeg pleier å si at når vi gifter oss skal vi slå sammen 1. halvdel av hans og siste halvdel av mitt til felles navn. Da slipper jeg å bytte. :knegg:

Det er helt uaktuelt for noen av oss å bytte, og det er på ingen måte navnet som gjør oss til en familie. Vi er enige om at evt. fremtidige barn skal få mitt etternavn.

Milfrid sa for 9år siden:

:knegg: egentlig er ikke det mer unaturlig enn at en man gifter seg med får rett på halve huset.

Marla Singer sa for 9år siden:

Jeg kritiserer deg da ikke for å lure på det, jeg spør hvorfor, fordi jeg lurer på hvilken argumentasjon du baserer tanken på. Det synes jeg er interessant.

Men hvis tanken er at begge grupper velger tradisjonelt så tror jeg kanskje ikke at det argumentet holder, med tanke på at det er praktiske sider ved ekteskapet som ikke går innunder tradisjonsbegrunnelsen - i tillegg til at det nå er veldig mange utradisjonelle måter å gjennomføre selve giftemålet på?

Du trenger ikke beklage for min del, men ja jeg vil jo si at du går glipp av fornuftige ting når du går glipp av hovedpoenger hos "motparten" i diskusjonen. Her er forresten også en tekst som har noen gode poenger i sakens anledning.

Milfrid sa for 9år siden:

Damn! :opp på barrieren:!

Men på den seriøse siden: det er jo holdningene her det er noe galt med, ikke det at man bytter navn. Og det er jo holdninger man opprettholder når man insisterer på at det er ufeministisk å bytte navn. Pluss at det er tragisk at det å være omsorgsfull blir noe negativt.

Jeg synes det er tristere at det er sånne holdninger enn at man bytter navn.

Men enig i at det er et godt argument for at kvinner IKKE bør bytte.

Marla Singer sa for 9år siden:

Linken var bare et kjapt svar på ditt ønske om "statistikk" som viser at kvinner "lider under" å ta mannens etternavn, ikke på noen måte en fullstendig argumentasjon for hvorfor dette er problematisk. Jeg er igrunnen mer opptatt av hva det er et symptom på enn av direkte konsekvenser for den enkelte.

Myria sa for 9år siden:

Det er helt på siden, men det synes jeg virkelig ikke man skal ha. Det må være mulig å bo sammen uten at man får samme plikter og rettigheter som ektepar har, og jeg kan tenke meg flere eksempler hvor dette ville vært veldig upraktisk (f.eks. et eldre samboerpar som er ferdig med ekteskap og begge har voksne barn, de ønsker å bo sammen, men ikke at de skal arve hverandre siden de vil at barna skal ha alt). Hvis samboere ønsker å ha det ektepar har så får de gifte seg.

Milfrid sa for 9år siden:

Mens jeg tenker at det at vi definerer det som et symptom på noe er med på å skape et helt unødvendig problem all den tid jeg aldri kan tenke meg at de egenskapene vi tillegger dem som skifter etternavn er reelle. Og at vi har mer igjen for å jobbe mot fordommene våre en på å få kvinner til å ikke skifte navn.

Christa sa for 9år siden:

:juhu: Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

Myria sa for 9år siden:

Vi har det også sånn, men jeg kjenner heller ingen andre. Alle barn jeg kjenner har fars etternavn enten mor har byttet eller ikke.

Appelsin sa for 9år siden:

Nei, det synes jeg, helt uavhengig av om du sier det høyt eller ikke. Du kan bestemme at du ikke synes det er smålig selv, men du kan ikke bestemme at jeg ikke skal synes det.

Milfrid sa for 9år siden:

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

Marla Singer sa for 9år siden:

Jeg definerer det ikke som et problem fordi jeg synes det er fint og greit å definere ting i øst og vest, men fordi jeg mener at det er det. Jeg oppfatter nok skjevheten mellom kjønnene som betraktelig større enn det du gjør. Hadde jeg oppfattet at det var reell likestilling ville jeg nok ikke syntes dette var problematisk. Når det gjelder fordommer må jeg understreke at det ikke bare er menns syn på kjønnsrollene som er problematisk, men i like stor grad kvinners. Altså kvinnerollen på samfunnsnivå.

Esme sa for 9år siden:

Nei det kan jeg ikke. Du må synes akkurat hva du vil om meg, akkurat som at jeg har meninger om deg. Det er greit nok. Men man trenger faktisk ikke si de høyt. Jeg sier ikke noe til de i familien som dette gjelder heller.

rine sa for 9år siden:

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Fakse sa for 9år siden:

Jeg har beholdt mitt etternavn fordi det er sjeldent. Mannen har beholdt sitt fordi det er sjeldent. Vi har gitt ungene mitt etternavn fordi det er sjeldnest.

polarjenta sa for 9år siden:

Jeg også. Onkelen min tok sin kones navn da de giftet seg tidlig på 80tallet, og har beholdt det som skilt også.

polarjenta sa for 9år siden:

Nå er jeg ikke gift mere, men mine barn har mitt etternavn og kun det, og det har de hatt hele tiden. Det var et ufravikelig krav fra min side, og jeg ga meg heller på fornavnet enn på etternavnet.

Katta sa for 9år siden:

Jeg må si jeg reagerer på at dere skriver "mannens navn" også etter at man er gift, hvis man velger å bytte navn har man da byttet navn, og da er det blitt ens eget. Man velger familienavn, låner ikke mannens. Jeg håper den tiden er forbi at kvinner bytter til mannens navn uten å føle at det er sitt eget. Min mor gjorde det, men byttet tilbake da det ble lov.

Polyanna sa for 9år siden:

Det er sant. Jeg hadde nølt mye mer med å bytte om jeg hadde hatt 1) et vanligere fornavn og 2) ikke hadde planer om å beholde pikenavnet som mellomnavn. Jeg har aldri opplevd at folk ikke har skjønt at jeg var den samme. De fleste kjenner bare meg som voksen kvinne med mitt fornavn.

Appelsin sa for 9år siden:

Nei, jeg sier da selvfølgelig ikke at du må si det til noen.
Men du har tenkt det og skrevet det her, og ga dermed folk muligheten til å mene noe om det. Og da mente jeg noe om det du skrev, ikke noe om deg som person.
(at jeg synes det er litt smålig tenkt, ikke at du er smålig)

Milfrid sa for 9år siden:

Jeg registrerer at jeg kjenner helt andre damer enn deg for i min omgangskrets er det ingen korrelasjon mellom dem som har tatt navnet til mannen og rollen i heimen. Det er ymse og blandet. Dine fordommer er ikke mine.

For meg er det du fremhever fordommer på lik linje med fordommer enkelte har mot andre grupper. Du putter en haug mennesker med en ting felles i en sekk og tillegger dem holdninger du mener folk i denne gruppen sannsynligvis har.

Og ja, det er helt sikkert noen som passer inn i det bildet. Men det betyr ikke at det er riktig å gi alle den merkelappen.

Guava sa for 9år siden:

Jeg beholdt mitt etternavn selv om mannens er finere og så sjeldent at det er beskyttet. Ungene har mitt etternavn.

Jeg går rett inn i alle feministereotypier. Hårete legger har jeg visst også.

Katta sa for 9år siden:

:knegg:

Hva er min unnskyldning? At mitt navn er sjeldnere enn hans? Som om det hadde betydd noe om det var andre veien rundt. :knegg:

Cuyahoga sa for 9år siden:

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. :jupp: Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

Anne C sa for 9år siden:

Jeg blir litt sånn :gaah: av det du skriver her.

Teofelia sa for 9år siden:

løve70 sa for 9år siden:

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her :nemlig:

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

rine sa for 9år siden:

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå. :jupp:

Katta sa for 9år siden:

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.

løve70 sa for 9år siden:

:nemlig: Det er slik jeg også tenker. Selvsagt betyr ikke det at alle som tar mannens etternavn jobber deltid, men jeg blir ikke forundret om det prosentvis er flere som jobber deltid i gruppen som har tatt mannens navn.

rine sa for 9år siden:

Akkurat. Jeg tenkte at det gikk fram av mitt forrige innlegg at jeg ikke trodde mannens etternavn= deltidsarbeid- alltid, men jaggu fikk jeg ikke noen himle-smilyer og beskyldninger om å være fordomsfull likevel.

Cuyahoga sa for 9år siden:

Du er en smule fordomsfull mot store deler av samfunnet rundt deg.

Du kan jo få være litt fordomsfull mot meg sånn på individnivå da, siden jeg tok mannens etternavn, som jeg nå regner som mitt etternavn, fordi jeg synes det var en fin, tradisjonell ting og gjøre. :jupp:

rine sa for 9år siden:

Jeg skjønte at du hadde tatt mannen sitt etternavn, Cuya, selv om jeg ikke hadde fått det med meg før i tråden. Det var noe med den litt malplasserte snurtingen, tror jeg. :humre:
Det er forresten flere andre (iallfall to) som har sagt at de også tror man ville funnet en sammenheng. Er de også fordomsfulle, eller var det "kosemosepraktisk"-kommentaren min som gjorde utslaget?