Polyanna sa for siden:
:inspirert:
Nå må jeg se om jeg finner på noen gode alternativer til pållen, så vær tålmodige.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Polyanna sa for siden:
:inspirert:
Nå må jeg se om jeg finner på noen gode alternativer til pållen, så vær tålmodige.
Tallulah sa for siden:
Tydeligvis. Min verden falt i grus.
Canisa sa for siden:
Ikke faen!:niks:
Polyanna sa for siden:
Og før noen rekker å kommentere det: Ja, menn kan også være feminister, men for det første er jeg for lat til å legge inn så mange alternativer, og for det andre antar jeg det vil være en viss korrelasjon mellom mannlige feminister og mannlige navnebyttere.
Candy Darling sa for siden:
Jeg er og. :nemlig:
Hva med oss som har byttet tilbake? :blond:
Susse sa for siden:
Ikke feminist og ikke byttet etternavn. Vi vurderer derimot og slå navnene våre sammen.
Tallulah sa for siden:
Jammen hallo! Hva med oss feminister som ikke er gift ennå, vil svare, men faktisk vil svare på hva vi kommer til å gjøre også da? Ikke bare svare ikkeno, liksom.
Veronal sa for siden:
Med feminist så mener du "for likestilling"? I så fall så savner jeg alternativet "jeg er mann, for likestilling og byttet ikke etternavn". Mener du at det er mer sannsynlig at en mann som er feminist (dvs. for likestilling) skal bytte etternavn enn en kvinnelig feminist?
Veronal sa for siden:
Jeg byttet ikke etternavn. Jeg er for likestilling ("feminist").
Hasselnøtt sa for siden:
Selvsagt kan feminister også bytte etternavn. Det er da ikke dette likestillng dreier seg om.
Nebbia sa for siden:
Jeg er for likestilling, og protesterer mot bruken av ordet feminist i likestillingsøyemed. Ekvillist er et bedre begrep.
Maskulinist eller ekvillist - jeg har selvfølgelig beholdt etternavnet mitt.
Polyanna sa for siden:
:forvirret: Nå spør du VELDIG vanskelig. Hæ? :blond:
Angelique sa for siden:
Akkurat nå er jeg ikke gift, men har holdt på mitt etternavn og vil gjøre det.
Candy Darling sa for siden:
Jeg er heller ikke fortrolig med feministbegrepet.
Irma sa for siden:
Jeg er feminist og byttet ikke etternavn. Det har med prinsipper å gjøre for min del, ikke hvem som hadde finest og mest sjeldent etternavn.
Heldigvis er det jeg som hadde finest og mest sjeldent etternavn. :humre:
Irma sa for siden:
Jeg sliter også litt med å "bare" være feminist, siden jeg er minst like opptatt menns mulighet for likestilling som kvinners.
him sa for siden:
Nja ... Er vi nå helt sikre. :pJeg byttet etternavn og klassifiserer meg ikke som feminist. Det betyr ikke at jeg ikke er feminist. Jeg er arier også, men jeg klassifiserer meg ikke som det heller.
Veronal sa for siden:
Polyanna: Dine alternativer er:
Jeg er mann og feminist og har byttet etternavn
Jeg er mann og byttet etternavn
Jeg er mann og byttet ikke etternavn
De to siste tolker jeg som "Jeg er mann og ikke feminist". Ergo mangler du et alternativ for "Jeg er mann og feminist og byttet ikke etternavn".
I tillegg skriver du at du antar at det er en viss korrelasjon mellom mannlige feminister og mannlige navnebyttere.
Denne er jeg uenig i. I hvert fall hvis man antar at det er en korrelasjon mellom kvinnelige feminister og kvinnelige ikke-navnebyttere.
Teofelia sa for siden:
Jeg er feminist og byttet ikke etternavn.
Og jeg kan godt innrømme at jeg synes det er pussig når feminister velger å bytte etternavn. Ikke galt, ikke upassende – bare litt pussig.
Benzo sa for siden:
Jeg er ikke gift, men ville ikke tatt mannens etternavn. Det får da være grenser.
Polyanna sa for siden:
Å, shit. Det var ikke meningen at "mann og feminist" skulle stå der. Jeg begynte å differensiere, men droppet det, men så har en av dem blitt stående. Jaja.
safran sa for siden:
Jeg liker ikke ordet feminist og ser at jeg ikke er alene. Jeg klassifiserer meg uansett ikke som en, og jeg byttet etternavn da jeg giftet meg. Både jeg og jentene har mellomnavn og det hadde blitt en hel haug med navn om vi skulle hatt med alle. Jeg syns det er greit og oversiktlig når alle i en familie heter det samme til etternavn, og jeg følte ingen tilknytning til min fars etternavn så det var intet offer.
Polyanna sa for siden:
Jeg er feminist og byttet etternavn. Jeg klarer ikke HELT å se sammenhengen. Bare litt.
Irma sa for siden:
Jeg er sterkt uenig! (Ikke i at feminister kan bytte navn, men at likestilling ikke er relevant med tanke på valg av etternavn.) Jeg tenker at dette har veldig mye å si i forhold til likestilling, og jeg forundres over hvor naturlig mange kvinner synes det er at de (og ialllefall barna) skal ta mannens etternavn. Det har noe med identitet og eieforhold å gjøre, også med tanke på historien man har med kvinners stilling i samfunnet. Det betyr ikke at jeg mener at alle kvinner som bytter navn er i mot likestilling, men på makronivå mener jeg at dette er et tegn på at vi har et godt stykke igjen likestillingsmessig.
Candy Darling sa for siden:
Jeg dropper pollen og sier at jeg anerkjenner både mannens og kvinnens naturlige rett til å beholde sitt eget etternavn uten påtrykk fra tradisjoner og gamle tanter.
Og naturligvis enhvers rett til å endre det til (nærmest) det de måtte ønske av den grunn de måtte ønske. :liberalist:
Ru sa for siden:
Jeg feminist og god på kompromisser.
Vi slo sammen etternavnene våre (med bindestrek).
(Mannen begynner nå å innse hvor glup jeg var, ettersom det er mitt etternavn som dukker opp de fleste steder. Vi har nemlig så lange navn. :moahaha: )
safran sa for siden:
:dulte:
safran sa for siden:
Men jeg droppet ikke pollen, da.
Polyanna sa for siden:
Scarlett: Du er inne på noe der. Hvis noen hadde FORVENTET at jeg hadde byttet navn, eller forlangt det, så hadde jeg ikke gjort det, tror jeg. :vrang: Men å selv sitte i ro og mak og fundere ut hva JEG ville, det var noe annet.
Gremli Skremli sa for siden:
For en poll. :knegg: Jeg er feminist på min hals og har byttet etternavn. Det andre var finere. Dessuten er mitt pikenavn knyttet til stigma og mobbing gjennom flere generasjoner.
Hasselnøtt sa for siden:
Det er mulig jeg ikke ser dette som en veldig stor sak fordi jeg i min omgangskrets er vant med at det også er menn som skifter navn når de gifter seg. Joda, jeg ser at man i historisk perspektiv i ytterste konsekvens kan utlede at dersom kvinnen tar mannens navn, er hun hans eiendom og han er hennes overhode. Jeg kan imidlertid ikke med min beste vilje føle at det er særlig relevant for meg, selv om mange holder på tradisjonen.
Maverick sa for siden:
Jeg byttet da jeg giftet meg, og angret bittert og byttet tilbake rett før jeg separerte meg. Nå skal det, som tidligere nevnt, snø tett der nede før jeg bytter etternavn igjen.
Skremmern sa for siden:
Å?
Jeg er feminist og byttet etternavn.
Éowyn sa for siden:
Jeg er feminist og byttet etternavn.
Skremmern sa for siden:
Jeg klarte ikke å legge denne fra meg.
Jo, jeg er feminist, og valget mitt om å skifte etternavn er i aller høyeste grad et gjennomtenkt, et. Jeg har ikke valgt utifra tradisjon eller tidligere underordninger. Identiteten min er ikke knyttet opp mot ettenavnet mitt og truer på ingen måte likestillingen. Slik jeg ser det, er det ikke likstilling hvis man er lovpålagt å ta mannens etternavn, men det er heller ikke likestilling hvis man etter lov ikke kan ta mannens etternavn. Det å kunne velge fritt gjør mer for likestillingen enn noe annet, spør du meg.
Miss Norway sa for siden:
Jeg føler meg ikke som en feminist, men som gode gamle meg og har følgelig ikke endret etternavn.
Mest fordi hans ikke ville vært veldig pent sammen med mitt fornavn. jåle
Teofelia sa for siden:
Det har nok mest med at alle de feministene jeg kjenner (present company excepted ;)) har beholdt sitt etternavn, så det er vel mest en vanegreie. Som sagt synes jeg ikke det er verken galt eller upassende, bare pussig (mest i betydningen uventet).Polyanna sa for siden:
Jeg aner en underkategori her:
"Feminist/for likestilling og valgte SELV å bytte navn, FAKTISK, og stemmer Venstre".
:knegg:
Skremmern sa for siden:
Det er jo mer pussig å ha en oppfatning at alle som ikke gjør det likt som deg og vennene dine er merkelige eller pussige.
vimjer sa for siden:
Jeg er ikke feminist, men for likestilling.
Har skiftet etternavn. Mannen hadde dobbelt etternavn, (med bindestrek) det er sjeldent, og vi ville at alle i familien skal hete det samme. Det var lett å bestemme seg, for å si det sånn.
Filifjonka sa for siden:
Enig. Jeg definerer meg ikke som feminist, var gift i mange år som jeg beholdt mitt eget etternavn, byttet etternavn da jeg giftet meg for andre gang.
Pepper Lemon sa for siden:
Tar vi bort Venstre her så har du meg. Jeg burde kanskje ha feministbegrepet litt klarere for meg før jeg tar på meg labelen, men langt unna er jeg nok ikke. Min livsførsel alene uttrykker klart at jeg er verken eid eller understilt min mann på noen som helst måte, og jeg valgte å bytte etternavn uten noen form for overtalelse eller tvang. Jeg sjokkerte i grunn de fleste rundt meg da jeg gjorde det, da det ble ansett å være en svært konvensjonell ting å gjøre (og altså ikke helt i tråd med mye annet jeg gjør). Jeg er stolt av navnet, og ville gjort det samme i dag.
Blå sa for siden:
Jeg er feminist. Jeg valgte å ikke skifte navn. Jeg ser likevel ikke at det er en viktig motsetning mellom å være feminist og å skifte navn og ville ikke definert meg mindre som feminist om jeg hadde gjort det.
Tallulah sa for siden:
:dulte:
Jeg syns jo selvfølgelig det er mest likestilt at man kan velge selv, men det er noe med at det er så godt som alltid damene som gjør det. Akkurat som det er damer som velger å gå hjemme, damer som velger å stille opp halvnakne på mannebladcovre. Man opprettholder symbolske tradisjoner som jeg ikke nødvendigvis syns noe om. Selv om jeg selvfølgelig mener at alle skal få velge selv, og det ville blitt helt feil å tvinge folk til det motsatte.
Java sa for siden:
Jeg er enig med Polyanna, Scarlett m.flere. Jeg er feminist, jeg byttet etternavn fordi jeg selv ville det, og jeg er fornøyd med at jeg gjorde det. Vi ønsket oss et samlende navn for vår familie, og med de to navnene vi da hadde å velge mellom var valget gjort av seg selv. jåle
Røverdatter sa for siden:
Jeg giftet meg før jeg visste at jeg var feminist, men byttet ikke etternavn likevel. HA!
Java sa for siden:
Jeg er helt enig med deg! Jeg bruker selv argumentet med at hans navn var det beste valget av våre to navn. I vårt tilfelle var det slik, men hadde det vært motsatt ville vi alle hatt mitt etternavn. Jeg har derimot ofte lyst til å legge til at jeg synes det er rart at nesten alltid er hun som velger å bytte. Så det helt frie valg er det nok ikke for alle.
TBM sa for siden:
Det jeg synes er rart er at noen kan mene at de ikke er feminister. At vår alles kjære representant Märtha kan få seg til å si noe så idiotisk skulle nesten fratatt henne alt av kongeligt, men det får stå som et ekkelt eksempel på at likestillingskampen ikke er over.
Jeg mener, er det noen som vil si at de er rasister? Hvis man ikke er feminist tror man jo på at det er greit at personer behandles ulikt pga. kjønn. Rasister tror vel på noe av det samme - at man kan behandle personer ulikt pga. rase...
Til dette med navn - jeg har byttet av fri vilje fordi det var det beste alternativet for vår familie. For en del år tilbake måtte kvinner bytte navn, men vi må ikke innføre et nytt "absolutt" - at alle kvinner ikke må bytte navn. I dag har vi fått mer likestilling og en mye større valgfrihet - og da må vi jo få velge det som passer oss best. Noen kvinner ønsker absolutt ikke å bytte etternavn, andre synes det er helt fint.
Hyacinth sa for siden:
Hvorfor det? Det kan jo være mange grunner til at man bytter, ikke bare "fordi det skal være sånn"?
Hasselnøtt sa for siden:
Feminist er et begrep mange forbinder med noen ytterliggående grupper her i landet, eks Ottar, ref Bjarne Håkon Hansens "det er ikke mange som er like vakre som deg som kaller seg feminist i Norge" til Liza Marklund. Det er vel det man kan kalle en skikkelig blunder, men jeg tror samtidig at han traff den berømte spikeren litt på hodet. Her i landet er det dessverre fortsatt et negativ ladet begrep i mange kretser. I mine øyne er det ingen grunn til at det skal være sånn, jeg kaller meg gjerne feminist.
Hyacinth sa for siden:
Jeg registrerer dessuten at det er mange definisjoner av ordet feminist ute og går.
Jeg vil på ingen måte definere feminist utelukkende som en som er for likestilling.
Hasselnøtt sa for siden:
Hvordan vil du definere ordet, da?
safran sa for siden:
Bokmålsordboka definerer det som en som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring.
safran sa for siden:
Jeg argumeterer på samme måte. Hadde han hett Hansen eller Olsen ville jeg aldri tatt hans navn, men hans (og nå mitt) etternavn er knyttet til slektsgården som han har odel i. Derfor var det riktig for meg å velge hans navn fremfor at han byttet til mitt - som min bestefar fant på. Det lå også noe symbolsk i det å bryte med min fars navn, å ikke bringe det videre.bina sa for siden:
:confused:
Jeg ser definisjonen av feminist i et annet innlegg, og den er slik jeg oppfatter feminist - som en som jobber for kvinners likestilling og frigjøring.
Jeg JOBBER ikke for dette. Jeg er passiv. Altså er jeg ikke feminist.
Jeg er ikke rasist - men jeg er heller ingen anti-rasist. Også en anti-rasist oppfatter jeg som en som jobber aktivt for å bekjempe rasisme.
Det er jo ikke sånn at om jeg ikke "står på barrikadene" så er jeg for undertrykkelse.
Hasselnøtt sa for siden:
Nettopp, det var derfor jeg var nysgjerrig på hva Kristin mente, som åpenbart hadde en videre definisjon.
C3PO sa for siden:
Jeg er feminist, og har tatt etternavnet til mannen min, med beholdt pikenavnet som mellomnavn, og bruker begge.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg er for likeVERD (synes det ordet er mye bedre) og skiftet etternavn. Ikke fordi jeg syntes jeg som kvinne måtte ta mannens etternavn (det virker av og til som om alle tror dette alltid er årsaken til at kvinner skifter etternavn, så teit) men fordi jeg overhodet ikke hadde tilknytning til mitt etternavn og ville bli kvitt det asap, mens mannen hadde et sjeldent og vakkert etternavn med stor tilhørighet. Hadde det vært omvendt, hadde han tatt mitt etternavn.
bina sa for siden:
Jeg har også skiftet etternavn, og opplever som flere andre at man da fort blir oppfattet som konvensjonell, undertrykket, underordnet mannen, lite likestilt, osv.
Jeg skiftet etternavn primært av to årsaker. Det første var fordi jeg ønsket at hele familien skulle ha samme navn, og det andre var ønsket om å vise tilhørighet til min selvvalgte familie.
Jeg skjønner ikke helt den veldige tilknytningen til etternavnet, spesielt ikke i et likestillingsperspektiv. De fleste har arvet sin fars etternavn, og en god del har mors som mellomnavn. Også når vi gir våre barn navn, får de fleste fars etternavn, eventuelt mors som mellomnavn - og våre mellomnavn (våre mødres navn) forsvinner. Så det er da jeg lurer på hvorfor man er mer feminist hvis man beholder sin fars etternavn enn om man tar sin ektemanns etternavn?
Miromurr sa for siden:
Scarlett sa det så bra, så jeg bare dulter på henne. :dulte:
Selv om jeg stemte i pollen.
Ja se der, det var det jeg egentlig skulle stemt!
Bærekraftig sa for siden:
Er det mange menn som ikke vil føre sitt navn videre, og som gir blanke i etternavnet sitt?
Jeg kvittet meg med min fars etternavn og tok min mors, når jeg ble myndig. Om jeg eller min samboer bytter, slår sammen eller beholder våre navn som de er, når vi gifter oss, vet jeg ikke. Jeg vil gjerne at familien vår skal hete det samme.
Jeg er feminist.
Tallulah sa for siden:
Jeg tror faktisk veldig få tenker akkurat det, men endel reflekterer vel over at det så godt som alltid er kvinnen som tydeligvis syns mannen har finere navn, føler mindre tilknytning til navnet sitt, og syns det er viktigere at familien har samme navn enn å videreføre sitt eget slektsnavn. Og det er jo faktisk litt pussig, og demonstrerer at man følger i inngåtte tradisjoner, tradisjoner som har en negativ symbolverdi, samme hvor likestilt man er.
Filifjonka sa for siden:
Kanskje noen føler mer for å ha mannens etternavn enn farens (som jo er det mange har)? ;)
Eller morens for den saks skyld.
safran sa for siden:
Men glitter, du kan jo ikke vite hvem som har tenkt nøye gjennom navneendringen og hvem som gjør det i blinde fordi det skal være sånn.
safran sa for siden:
For eksempel.
Tallulah sa for siden:
Eh, nei? Jeg skjønner ikke helt hva du argumenterer for? Eller i mot?
safran sa for siden:
Tankegangen du argumenterer for under her. Båssettingen.Tallulah sa for siden:
Det jeg sier er at selv når man kan velge selv, selv når man gjør gjennomtenkte valg så ender man opp med å velge det man ble "tvunget" til tidligere. Jeg regner med at de aller fleste som bytter, eller ikke bytter, navn i dag har tenkt gjennom det. Men det at man tenker gjennom det, gjør tydeligvis ikke at man velger annerledes. Verken menn eller kvinner. Kvinner er vant til å bytte og fortsetter med det, menn er ikke det, og fortsetter med det.
safran sa for siden:
I min omgangskrets er jeg faktisk den eneste som har fjernet mitt navn til fordel for mannens.
Tallulah sa for siden:
Jeg kjenner heller ikke mange, verken i min generasjon, eller mine foreldres. Men på landsbasis (og egentlig bare av polle her inne) så ser man at fremdeles så bytter de aller fleste kvinner til mannens etternavn når de gifter seg.
emm sa for siden:
Jeg er feminist og byttet etternavn. At noen finner det pussig er sikkert greit, men for meg handler det om forfenglighet. Mitt veldig vanlige navn var ikke noe viktig for meg i det hele tatt. Det er dessuten bare en omskrivning min bestefar tok for å gjøre det enda enklere (om mulig :knegg: ). Ergo ikke et navn med lange slekstbaner og historie bak. Mannen sitt etternavn er det kun hans slekt som har, derfor ville jeg også ta det. Jentene har også kun fått det. Hadde det vært jeg som hadde et navn som var særegent eller hadde historie bak seg ville jeg ikke byttet. :enkel:
Polyanna sa for siden:
Definisjon av feminist: (Jeg husker hverken opphavskvinnen eller ordrett sitat, men det er noe så sånt:)
"Me, I have never been able to define exactly what a feminist is. I only know people call me one whenever I express opinions that differentiate me from a door mat"
Tallulah sa for siden:
Det var Rebecca West: I myself have never been able to find out what feminism is; I only know that people call me a feminist whenever I express sentiments that differentiate me from a doormat or a prostitute.
bønna sa for siden:
Her er det visst mange som ikke har så sterk tilknytning til etternavnet de er vokst opp med.
Jeg har det, det er det navnet jeg har hett i 32 år før jeg møtte en varig partner. Det er ikke bare navnet til faren min, det er mitt familie-navn. Min mors, mine brødres, i tillegg til mitt.
Jeg har ikke lyst til å bytte ved evt. giftermål. Det er på kollisjonskurs med særlig sambo's familie, som forventer dette, (og giftemåkl snarest mulig)
Virker ikke som om det er mange som meg her. Det synes jeg er litt rart.
Nenne sa for siden:
Jeg byttet etternavn fordi jeg synes det er ryddigst at hele familien heter det samme. Helst ville jeg at han skulle ha byttet, men han greide ikke uttale mitt navn, så da måtte jeg bytte. Fair enough.
Kall meg feminist eller hva du vil. Jeg har tatt en utradisjonell utdanning, jobber i et mannsyrke og synes jeg fortjener å tjene minst like bra som mine kolleger. Jeg synes også at alle i husstanden, både menn og kvinner, skal ha fritid igjen når dagens arbeid er gjort, men hvilket arbeid som utføres av hvem spiller ingen rolle.
Marge sa for siden:
Helt alene er du vel ikke? ;)
Ifølge pollen er det 42 kvinner som ikke har byttet etternavn, mens 34 har svart at de har byttet.
Marge sa for siden:
Og at svigerfamilien din forventer at du skifter etternavn, synes jeg høres både gammeldags ut, sært og diskriminerende.
Hulemannen sa for siden:
Til informasjon er denne tråden en videre diskusjon av undersøkelsen "Har du byttet etternavn i voksen alder?" i denne tråden. Dersom du ønsker å få med deg hele diskusjonen kan det være et tips å få med seg hva som blir sagt der.
bønna sa for siden:
Det er supert at det etterhvert blir så mange, for da er man ikke alene om å beholde sitt eget navn.
Jeg føler det faktisk sånn i mitt miljø, at damene bytter etternavn er sånn det er; og alltid har vært.
Av denne tråden får jeg vilje til å stå på mitt, og ikke akseptere at det er sært på noen måte (å beholde navnet sitt).
Jeg registrerer i fødselsannonser i aviser og sånn at det er fler og fler som har forskjellig etternavn, samler det som "skyts" hvis det blir en ekkel konfrontasjon. Men det blir nok ikke det. De er egentlig snille folk.
Men å gå imot tradisjonen kan kreve litt. Det enkleste er å gjøre det som er vanlig.
Esme sa for siden:
Jeg føler (merk: føler, ikke synes rasjonelt) det er direkte unaturlig at en kvinne eller en mann tar etternavnet til partneren sin, for man er jo ikke i slekt.
Jeg merket at jeg syntes det var ubehagelig da min svigerinne tok etternavnet vårt, og jeg hadde heller ikke likt det om min sønn hadde fått en partner som hadde tatt vårt etternavn. Jeg skjønner det er sært og jeg hadde aldri sagt det høyt for å si det sånn. Men jeg hadde ikke likt det.
Hulemannen sa for siden:
Stå på, jente! Ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre og mene!
Polyanna sa for siden:
Ja, jeg ser vi tenker forskjellig. For meg er det viktigere at det er et "familienavn" enn et "slektsnavn". Intrisangt.
Filifjonka sa for siden:
Angående "det enkleste er å gjøre det som er vanlig", så oppfatter jeg det slett ikke som så veldig vanlig å bytte til mannens navn. Det var det heller ikke da jeg giftet meg første gang for over 20 år siden.
I min omgangskrets er det absolutt "mot strømmen" å bytte til mannens etternavn, og jeg fikk faktisk enkelte (ganske frekke) reaksjoner da jeg gjorde det.
Jeg var gift i 13 år og hadde "mitt eget" navn hele tiden. Da jeg giftet meg for andre gang var det et gjennomtenkt valg fra min side å ta mannens etternavn istedet for min fars.
Esme sa for siden:
Ikke sant. Jeg synes det forteller mye mer om meg, og hvem jeg "er" hvilken familie jeg er fra, enn hvem jeg giftet meg med, for kåm ånn, det er jo tross alt litt tilfeldig.
Og så reagerer jeg litt på at det er "bare å skifte etternavn" når det gjelder kvinner. Samtidig så er det svært få menn som skifter, så for dem betyr det nå noe.
Ru sa for siden:
Altså, det er jo en grunn til at vi har dobbeltnavn, og det har mye å gjøre med at jeg ikke vil kvitte meg med etternavnet mitt. Ikke ti ville hester får meg til å kutte det ut. Mannen var også veldig på å beholde navnet sitt (ikke at jeg skjønner hvorfor, det er dødskjedelig), så da ble kompromisset dobbelt-navn da poden kom til verden. Og så tok vi bare det samme når vi giftet oss.
Det hender jeg angrer pittelitt, men ikke egentlig. Det er jo der fortsatt. ;)
Polyanna sa for siden:
Esme: Jeg tror det fortsatt handler litt om "stolthet" for mannen. Særlig om han er gift med ei dame som bestemmer både det ene og det andre. En mann skal være temmelig trygg på seg selv for å tåle de "tøffelkommentarene" som kommer om han bytter navn. Gammeldags og teit, men det gjør nok terskelen for navnebytte noen cm høyere for menn enn for kvinner. Og det har dere selvsagt rett i at er diskriminerende og galt og gammeldags og hva-har-du.
Alfa sa for siden:
Vi er nok to kroppar - eitt hovud på denne, Esme.
Skilpadda sa for siden:
Ja, det er stor forskjell på hvor sterk "slekts"- eller "klans"-følelse man har. Å være sterkt knyttet til slekten sin synes jeg ikke har så mye med feminisme å gjøre, men å ha et sterkt forhold til identiteten sin og hva som er viktig for den, og velge ut fra det, henger absolutt sammen med feminisme, synes jeg. Men da kan man jo like gjerne lande på et valg om å ta navn etter den familien man har valgt/skapt selv, for slik å "løsrive" seg fra familien man er vokst opp i. Det er interessant å se på hvordan folk tenker og argumenterer her.
Der er jeg veldig enig. Det er klart at selv om de fleste vil si at de velger "selv" og helt fritt, så blir valget påvirket av tradisjoner og tidligere sedvane. Men det er jo ikke noe "galt" i det heller; tradisjoner og sedvane har jo også vært med på å forme den identiteten hver enkelt av oss har. (Det at du f.eks. har et sterkt forhold til slektsnavnet ditt henger jo for eksempel også åpenbart sammen med gamle tradisjoner.)
TBM sa for siden:
Ja, bare stå på ditt! Kanskje denne svigerfamilien behøver å oppleve at det er ditt familienavn som blir barnas etternavn også?
Hasselnøtt sa for siden:
Jeg tenker også at tradisjon ikke er ensbetydende med noe negativt. Jeg synes for eksempel det er helt OK om folk velger å døpe sine barn eller gifte seg i kirken selv om de ikke selv er aktivt troende, nettopp fordi tradisjonen står sterkt. (Når det er sagt har jeg selv ikke valgt det).
Hyacinth sa for siden:
:knegg:
Jeg "giftet meg til" et navn som ingen nordmenn kan uttale. Vet ikke om det er så mye bedre, egentlig, men det er bedre enn å hete Olsen eller Johansen (mitt gamle navn var i den kategorien).
Hyacinth sa for siden:
Jeg heller vel mer mot Binas definisjon. Jeg synes det blir for enkelt å si at en som er for likestilling er feminist, selv om dette kanskje ikke kommer til uttrykk i hverdagen. I så fall er jo de aller, aller fleste nordmenn feminister, for det er ikke mange som ville svart "nei" på spørsmål om de er for likestilling. Jeg vil for eksempel aldri finne på å kalle faren min feminist, selv om han er for likestilling.
Veronal sa for siden:
Jeg jobbet sammen med en amerikansk dame som muligens burde vurdert et tilsvarende argument. Hun endte opp med et etternavn som inneholdt både æ og ø som hun heller ikke klarte å uttale på annet enn sitt eget sjarmerende vis. I tillegg har familien nå flyttet tilbake til USA. Lykke til. :knegg:
Alfa sa for siden:
Det fins jo nok av dei som hevdar at dei er for likestilling, men som likevel meiner at mor er den som bør vere heime når borna er små og at menn egnar seg betre enn kvinner i ansvarstunge stillingar o.s.b.
Eg har faktisk møtt personar som meiner dei er for likestilling så lenge dei ikkje slår kona, eller ikkje nektar henne å jobbe.
Miromurr sa for siden:
Første gang jeg var forlovet var meningen at vi begge skulle ta mitt etternavn. Det var helt uaktuelt for meg å bytte til et etternavn som var veldig vanlig (-sen navn), og som heller ikke passet sammen med fornavnene mine. Det ble (heldigvis) ikke noe av det giftemålet.
Da jeg giftet meg med mannen min diskuterte vi endel fram og tilbake. Han ville ikke gi slipp på sitt etternavn, men ville gjerne at vi skulle lage et dobbelt-etternavn siden vi begge var enige om at familien vår skulle ha samme etternavn. Jeg syntes det ble dillete og unødvendig med to etternavn, særlig siden jeg gjerne ville gi eventuelle barn to fornavn, så da ble det til at jeg byttet. Etternavnet vårt er sjeldent, vi har gode minner fra stedet det stammer fra og håper med tiden å kunne bygge oss en hytte der. I tillegg synes jeg at initialene mine ble penere med det nye etternavnet. :jåle:
Jeg møtte tildels mye motbør fra omverden fordi jeg byttet etternavn, "alle" mente jeg burde beholde mitt gamle etternavn, fordi det var identiteten min, liksom. Jeg kjenner meg ikke igjen i den tankegangen, navnet mitt definerer ikke hvem jeg er.
Mandino sa for siden:
Jeg har tatt mannens navn i ettertid og han tok mitt som mellomnavn. Hadde noe med at jeg ville ha samme etternavn som mine barn. Anser meg selv som feminist.
Tallulah sa for siden:
Jeg ser at flere sier dette, men i samme slengen nevner at de vil at familien skal ha samme navn. Da er jo faktisk navn viktig for dere, i definisjonen av hvem dere er. Det er bare et annet navn, og symbolikken i forhold til hvem som er i familie er viktigere enn individet eller tidligere slekt.
Ikke ment som kritikk altså, bare en observasjon.
Miromurr sa for siden:
Jeg vet, jeg innså det selvmotstridende i den siste setningen i det jeg postet. :fnise:
Det jeg mener er vel at et spesifikt navn ikke identifiserer hvem jeg er som person, men mer hvem jeg hører sammen med. Og selv med sterk slektsfølelse så føler jeg at jeg hører mer sammen med mann og barn enn med slekta. Ble det mer forståelig?
Tallulah sa for siden:
Jada, og jeg skjønte hva du mente, det ble bare så påfallende fordi jeg har hørt/lest flere komme med samme argumentet.
Jeg vurderte lenge om Gitterbarnet skulle få mitt mellomnavn som etternavn sammen med sambos etternavn. Det er sjeldent, bare 24 stykker i Norge som heter det, og kommer fra min mor. Men siden dette har vært mitt mellomnavn har jeg knapt brukt det selv, og følte ikke at det hadde noe av meg i seg. Derfor fikk han "mitt etternavn bindestrek sambos etternavn" i stedet, da har han noe fra oss begge, og navnene er likestilt. Ingen av dem er degradert til mellomnavn. For meg er selve navnet, at det er mitt, viktigere enn hvor sjeldent det er.
Sambo har sitt navn, jeg har mitt, og Glitterbarnet, som er et resultat av oss begge, har begges etternavn. Da er vil alle individer, men likevel i familie.
bønna sa for siden:
Jeg har stor forståelse for denne måten å tenke på, det var godt formulert.
Men jeg er litt irritert på at mange menn får både i pose og sekk, nesten som en selvfølge, bare fordi de er menn. Mens damer ikke så selvfølgelig kan få begge deler.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.