Da er langkjøringen unnagjort også, fytti det var slitsomt. Hele 7 timer bak rattet, hvorav rundt 4 av dem ble tilbragt på diverse holkeglatte skogsveier rundt i Kongsvinger/Magnor-distriktet. Det var veldig lærerikt, både med tanke på føre, hvordan man blir når man blir sliten, vurdering av trafikkbildet i forhold til forbikjøring og omstilling til ulike kjøremønstre på ulik vei.
Da har jeg pløyd meg igjennom tråden din. :)
Jeg synes du er kjempe flink, og ikke minst tøff! Stå på, nå er det ikke lenge før du står med lappen i hånda.
Jeg kommer vel etter omsider jeg også. ;)
Da har jeg vært på en av de siste kjøretimene mine, og ikke kjørt ned en barselgruppe på Grefsen. Jeg har til og med skravlet meg ned hele Bogstadveien uten å gjøre feil. :stolt:
Datoen er hemmelig, men det er ikke så lenge til. :) Jeg vil ikke jinxe det med å fortelle datoen. Da må jeg jo ikke prestere bare for meg selv, men for alle dere også. :knegg:
Jeg forstår veldig godt at du ikke vil fortelle datoen. Jeg har kun fortalt de nærmeste av familie og venner at jeg tar kjøretimer. Hadde jo mest lyst å rope ut til hele verden at jeg har tatt teoriprøven, men jeg orker ikke at folk skal mase på meg. Jeg vil gjøre dette i mitt eget tempo.
Kremt, noen hadde amerikansk førerkort og skulle bare kjøre opp for å få norsk, men rakk det bare akkurat innen fristen (1 år etter hjemreise + 3 måneders utsettelse pga. behandlingstid, venteliste for oppkjøring osv.).
Jeg holdt den også hemmelig, men jeg husker den fortsatt 26. juni 1987. Pappa var dog nødt å vite det når vi kjørte av gårde på morgenen. Jeg sommerjobbet på hans jobb så jeg var nødt å be ham kjøre meg till oppkjøringen i stedet. Jeg husker fortsatt hvordan jeg svevde når jeg tok bussen og gikk til kontoret etterpå. I tillegg husker jeg kjøreturen på kvelden når jeg kjørte helt alene 1,5 mil til kjæresten min. Han trodde at foreldrene mine kjørte meg og der kom jeg helt alene. Megastolt.
Takk! Ingen feil, bare litt lav fart av og til (som om jeg trodde det var miljøfartsgrense steder det ikke var det, og det er meget mulig st jeg har trodd) og ventet litt lenge før jeg byttet gir. Begge deler er jeg veldig klar over fra før. Nå står jeg i kø på biltilsynet for å få lappen.
Åååhh!! :jippi: Gratulerer sååå mye!! Dette var gøy!! :blomster: Nå kan du feire og ta deg et glass vin midt på en torsdag! Eller.. Kanskje ikke, du skal jo sikkert ut å kjøre. :D
Det er kjempedeilig. Og jeg tok meg selv i å tenke at nå trenger jeg heldigvis ikke kjøre så mye mer. :knegg: Men jeg tok det i meg altså, nå må jeg jo lære å kjøre vår bil, som jeg ikke har prøvd før. Lang og lav er den også, grøss og gru.
Foreløpig har jeg feiret med et kakestykke og en latte, og i kveld skal jeg på Nighthawks med mannen, som har bursdag i dag.
Gratulerer så mye! Kan tenke meg følelsen er fantastisk, jeg var jo i hundre etter å ha bestått teorien. :knegg:
Håper du fortsetter å dele erfaringer med meg selv om du er på "the other side". ;)
Takk! Nå må jeg bare lære meg å kjøre vår egen bil, som har automatgir, er gammel og skranglete, og har helt annen fasong enn den jeg har kjørt på kjøreskolen.
Det går nok greit med egen bil etterhvert også. Jeg syns det aller rareste var å være helt alene i bilen. Det var nesten rarere enn å kjøre en annen bil!
Hihi, det er VELDIG rart å skulle kjøre helt på egenhånd, og ikke minst finne frem på egenhånd! Under kjøretimene så har jeg bare fått beskjed sving her, ta av der, kjør mot E6/Alnabru/Gjøvik/Lillestrøm/Oppsal/Stovner etc, men jeg har hatt et veldig distandert forhold til hvor jeg egentlig er, og hvordan jeg kom meg dit.
Det der med retning og hvordan man kommer seg hit og dit er ikke så viktig. Man dør ikke av å kjøre seg skikkelig bort et par ganger i uka i begynnelsen. Har jeg hørt. :sparke:
Takk!
Jeg har nå kjørt min første tur i en annen bil, og huttemegtu! Det var i svigermors gamle Asos (? Er det det det heter?) Atos?, og det var virkelig en annen opplevelse. Jeg er f.eks. vant til at jeg kan slippe clutchen ut til deg begynner å dirre når jeg skal bakkestarte, denne døde når jeg gjorde det, i tillegg til å rulle den veien jeg ikke ville. Giret helt slapt, og ikke sånt sprettent som jeg er vant til, og jeg kunne omtrent floore gassen/bremsen uten at det ga noe nevneverdig utslag. :knegg: Jeg er veldig glad hun satt på.
Det å kjøre andre biler venner du deg fort til. Snart veksler du mellom å kjøre små og store biler uten å tenke over det.
Men automatgir...nuvel. DET er ikke lett. Bremsen er der clutchen skal være. Tror jeg. Ihvertfall fikk min kjære panne ett noget ublidt møte med dashbordet en gang, vel DEN ene gangen, jeg kjørte bil med automatgir. Stakkars. :knegg:
Jeg synes overgangen fra manuell til automatgir gikk forbausende lett, og jeg var rimelig skeptisk på forhånd. Nå veksler jeg fint mellom lillebilen som har manuelt gir og storebilen som har automat, jeg tenker ikke over det lenger.
Automatgir var fantastisk! Bilen oppfører seg slik jeg alltid håpet av girbilen ville gjøre! :humre:
Jeg har nå fått det ordentlige sertifikatet i posten og jeg har vært på min første kjøretur alene.
Jeg kjørte mann og barn til Storo, kjørte alene derifra til Grefsen gjenbrukstasjon, videre derifra til Babyshop på Bryn og tilbake på Storo. Alt gikk veldig fint, bortsett fra å parkere på Storo i lørdagshopperushen. Jeg ble vinket inn på en veldig trang plass av parkeringshjelperne, og tenkte at jeg fikk prøve. Jeg endte opp med å kjøre meg helt fast, slik at jeg sto altfor nærme bilen på venstre side, og når jeg prøvde å rygge ut så kræsjet sidespeilene våre. :flau: Jeg fikk ringt Glittermannen og sneket meg ut av bilen, så kom han og hjelp meg. Og ga meg streng beskjed om å stille setet bakover neste gang jeg forlot bilen 30 cm fra nabobilen. :knegg: Han kom seg nemlig inn, men ble sittende klint opptil rattet, og fikk nesten ikke tak i spaken for å stille setet bakover. Jeg er nemlig 165 cm, og han er 187.
Ikke sant? :knegg: Jeg bare elsker å si at jeg har fått lappen i posten. Jeg hadde midlertidig kjøretillatelse i perioden i mellom altså, en lapp omtrent liker stor som en plakat.
:fnis: Du kan jo tenke deg hvordan Glittermannen så ut, klint opptil rattet uten mulighet til å komme seg ut av bilen igjen heller. :humre:
Stakkars mannen fikk kjeft noen ganger da jeg var gravid, han har lang overkropp og korte bein, jeg er omvendt. Ikke kul om jeg kom meg på plass i setet om han hadde kjørt bilen og ikke stilt inn setet etterpå.