Jeg er også for selvbestemt abort, og mot nemder. :nemlig: Men, som skilpadda påpeker, det burde helt klart vært satt inn litt mer på å forebygge uønskede svangerskap. Mer og bedre seksualundervisning, gratis og lettilgjengelige kondomer for ungdom etc.
Men hvorfor er det greit å ta bort de to første fosterne, hvis det ikke er greit å ta bort de neste? Hva er det de to første fosterne har gjort galt?
Mener du virkelig at man skal ha en lovfestet kvote på å fjerne foster hvis det er galt å fjerne dem? Og hvis det ikke er galt, hvorfor skal man ikke da få fjerne de to neste fostrene også? Hvorfor er det akseptabelt én gang, men ikke flere? Hvorfor skal vi ha en lov som forteller oss at en kvinnes to første foster ikke har krav på lovens beskyttelse, men at alle de neste har det?
Har man ikke fokusert på det da? Ungdommen får gratis prevensjon, man har tilgang til angrepiller uten resept og de koster ikke mye. Bør vi ha reklamer mot uønskede svangerskap på lik linje som man har mot røyking?
Når folk har sex over en lav sko i fylla, så tror jeg mange gir pokker i om kondomen uteblir.
Eller som en venninne sa som var inne for å ta abort; der lå de fire på rommet og hun ene var gift, uten barn, god jobb, men hun var lå an til en forfremmelse, så det passet dårlig. Hvordan går man frem for å forhindre at slike tar abort?
Jeg synes det er greit at grensene går der de er i dag. Jeg er redd for at dersom grensene dras oppover, feks mot uke 16 så nærmer vi oss faretruende grensene for en prematur fødsel. Det bør være et klart skille der. En grense.
For hvem vet. Kanskje en dag dras grensene ytterligere oppover. Et foster er jo ikke levedyktig før i uke 23 ca. Nei, grensen for selvbestemt abort bør gå ved uke 12 etter min mening. Dette gjelder såklart ikke dersom fosteret har alvorlige avvik.
Poenget er at jeg, i motsetning til gærne pro-lifere, ser at det ikke går an å fjerne abort helt. Hadde vi gått etter hva jeg FØLER, så er jeg hundre prosent mot abort. Men, som jeg har sagt tidligere i denne diskusjonen, så ser jeg at man umulig kan avskaffe abort uten at det går liv tapt. Og jeg har sagt at jeg ser at "verdien" at et allerede født menneske overgår det av et foster. Derfor diskuterer jeg for restriksjoner. Fordi jeg kan ikke med god samvittighet godta den praksisen som eksisterer i dag.
Har man en krevende jobb bør man være oppegående nok til å kunne beskytte seg, eller i det minste klare å få et barn uten at det går utover alt. Det er faktisk ikke så vanskelig som man skal ha det til. Med mindre man mener at det materialistiske er mer verdt enn et liv.
Joda, men vi snakker ikke om hva man bør. Vi snakker om hva men etter loven kan.
Jeg er helt enig med alle de som mener at man bør unngå å sette seg selv i en situasjon der man trenger å vurdere en abort, men det er ikke det samme som at jeg mener man ikke skal ha lov til å utføre en.
Det er slett ikke sikkert det, slik som jeg "kjenner" deg. Dette er ikke rent sjelden mennesker på den absolutte bunnen av livets rulletrapp, der valgmulighetene er få og ressursene ynkelige. At de faktisk likevel tar et slags trist ansvar når alt kommer til alt står det en slags respekt av tross alt.
I så fall ser jeg ikke bort fra at du har rett i din gjetning om meg. (Og takk for tilliten.)
At narkomane og prostituerte eller andre i ekstremt vanskelige forhold kan ha flere aborter bak seg kan jeg selvsagt se for meg, når jeg tenker meg om, og du har rett: jeg klarer ikke fordømme dem for det.
Jeg så nok mer for meg kvinner av typen "har alt som skal til for å gi et barn et godt liv, men gidder ikke likevel" i det jeg skrev. Av en eller annen grunn er det alltid den type kvinner som trekkes frem i slike diskusjoner, og egentlig mente jeg vel først og fremst å antyde at jeg aldri har møtt noen slike kvinner i mitt liv og at jeg strengt tatt betviler at det er så mange av dem at de utgjør noen påfallende tall i statistikken. Men det er selvsagt mulig jeg er naiv og godtroende. (Det vil si: det er ikke tvil om at jeg er naiv og godtroende, og det er mulig jeg er det også i denne saken.)
Når det gjelder narkomane spesielt så vil jeg si jeg håper de tar en abort framfor å beholde barnet. Heller at de tar en senabort en at de får et barn med skader pga misbruket som i tillegg ikke har nubbsjangs til å vokse opp hos foreldrene (eller bare moren)
Snakker i disse tilfellene om de litt tyngra narkomane.
Når det gjelder alkoholikere har jeg ingen "erfaring".
Når det gjelder narkomane har jeg på nært hold sett hvor "liten" verdi livet har.
Dt på grunnlag av at jeg har en bror jeg mang en gang nesten skulle ønske at satt en overdose uten å bli reddet. For det livet er ikke verdt en dritt.
Får ta med at det nå ser ut til at det går bedre (man stoler aldri på en narkoman så man tar det meste med en klype salt), men han er dømt til behandling og følger han ikke opp havner han innenfor murene igjen.
Nå er han en mann og kan ikke bli gravid (takk og pris), men kan ikke tenke meg at livet til en narkoman er så vesentlig forskjellig om de er kvinne eller mann.
Jeg spurte fordi jeg så at du skrev at du tenkte på hvilke skader det barn kan ha fått pga misbruk (hvis jeg forsto deg rett). Litt stygg tankegang her, men det er jo faktisk bedre for et ufødt barn at mor ruser seg enn at hun drikker alkohol jevnlig i svangerskapet.
Da er vel også dette et "godt" argument for å ikke fjerne muligheten for selvbestemt abort i allefall.
Er man i en situasjon hvr man ser at man ikke kan klare å ta vare på et barn så mener jeg at abort er et alternativ.
Mange vil nok mene at det er bedre å bære fram barnet for å gi det bort til adopsjon (jeg også kanskje :gruble: ) Men tror nok det er "letter" å fjerne noe som man ikke har hatt noen som helst forhold til, en å gi bort et barn man har bært på, kjent røre på seg, sparke og hikke.
Jeg skjønner egentlig at folk tenker slik, men det er jo en forferdelig egoistisk tanke om man tenker etter ... Man vil heller ta livet av barnet enn å gi det til noen som kan ta seg av det.
Jeg er for selvbestemt abort i allefall sånn som loven er i dag, en vet jo hva alternativene kan være, Tror ikke at det blir noen flere aborter enn det er i dag hvis den utvides til 16 uker eller. Tror de fleste har bestemt seg før de er 12 uker, og for de som velger det seinere så er det oftest en god grunn til det. og de fleste av de ville nok fått det innvilget alikevel, eller det kommer kanskje enn på hvor i landet en bor ? og da synes jeg det kan bli litt feil at en kan få det innvilget i Oslo, men en som bor på vestlandet kanskje ikke får innvilget det.
Klart det er av egoisme man tar abort, men det er vel i realiteten også av egoisme man velger å få barn.
Selv om jeg nok aldri ville klart å ta abort selv har jeg stor forståelse for at folk her velger den "lette" utveien og tar abort. Men det igjen kan jo komme av at jeg vet hvordan det er å ha et lite barn i magen og kjenne liv inni der.
Ja, men jeg syns ikke det helt kan sammenlignes å gjøre det vi er skapt for å gjøre, sette liv til verden, og å ta livet av et foster. Selv om begge deler muligens kan klassifiseres som "egoisme".
Strengt tatt ikke. Jeg har tiltro nok til at de aller, aller fleste kvinner er i stand til å ta et ansvarlig valg. Det er et fåtall av kvinner som velger abort som prevensjon, selv om det selvfølgelig finnes et og annet unntak.
Siden det tydeligvis er en del som ikke har forstått det: Jeg er motstander av en en nemd skal avgjøre hvem som får lov og hvem som ikke får lov til å ta abort i perioden mellom uke 12 og uke 16. Det må være opp til hver enkelt å avgjøre.
Jeg har ingen problemer med å se at de som mener at abort er drap er motstandere av dette (og det skulle jaggu bare mangle).
Selv ser jeg ikke på abort som drap så lenge det utføres i første trimester, og jeg syns det er synd at de som er "på andre siden" ikke respekterer mitt syn (eller i det minste prøver å forstå at jeg ser på det på en annen måte enn dem).
Så hva er det da? Ops, jeg gadd ikke bruke kondom, blir jeg gravid så får jeg bare ta abort. Hva er definisjonen på denne situasjonen? Som det finnes en god del av.
Barn som blir utsatt for rusmidler kan jo få et "fullverdig" liv selv om de skulle få varige men da. Ofte kommer de i fosterhjem relativt fort også. Jeg synes forøvrig at man begynner i feil ende hvis man "bare" skal kunne ta abort hvis man har ruset seg under svangerskapet. Forebyggende arbeid skal jo aller helst inntreffe FØR man blir gravid eller idet man blir gravid.
Jeg synes du forenkler temmelig grovt her. Det er greit å si at det finnes en del mennesker som ikke gidder å bruke prevensjon, men jeg tror likevel at det ikke handler så mye om "ikke gidder" som at man er uheldig. ... og uheldige kan noen og enhver ende opp som.
Nu vel... Jeg har selv aldri vært i den situasjonen at jeg har følt at jeg har måttet ta abort, men jeg er sikker på at det finnes brukere her inne som har følt at det har vært det riktige valget for dem der og da. Jeg synes det er på grensen til ufint å bruke et utsagn som "ops, jeg gadd ikke..." da det på meg virker både fordomsfullt og nedvurderende. Jeg tror ikke at det er et valg man tar med lett hjerte, i hvert fall har de jeg kjenner som har tatt det vanskelige valget gått flere runder før de har tatt beslutningen og jeg tror ikke de så voldsomt annerledes enn alle andre som velger abort.
Uansett, du og andre abortmotstandere mener ditt/deres og jeg mener mitt og jeg ser ingen grunn til å diskutere flisespikkeri. Du er så absolutt i din rett til å mene det du gjør, på lik linje med at jeg er i min fulle rett til å mene som jeg gjør. Jeg har dessuten gjort grundig rede for mitt syn i det første innlegget mitt, inklusive begrunnelser for det jeg står for.
Jeg syns du både forenkler og generaliserer i denne debatten, Sitron. Dermed blir det veldig vanskelig å svare deg så konkret som du tydeligvis ønsker.
Poenget er at det er like mange situasjoner som det er aborter. Dermed må vi ha en lovgivning som i dag.
Jeg tror at de kvinnene som gir faen i prevensjon og bruker abort gjentatte ganger som en lettvindt løsning er i mindretall, og at disse må nås gjennom andre tiltak enn å innskrenke aborttilgangen for hele befolkningen.
Jeg er ikke så sikker på at slike kvinner ER i mindretall, men det er nå det jeg tror. Når man ser på de vanvittige abort-tallene, hvem er det som står bak? Jeg tror ikke majoriteten er voldtatte kvinner heller. Hvis de fleste passet på å bruke prevensjon, hadde nok ikke aborttallene vært SÅ høye som de faktisk er. De MÅ ned. :(
Ja, det er det du tror. De jeg kjenner som har jobbet på gyn sier at de er et uhyre lite mindretall som virker å ta lett på en abort. Og uansett om de kan sette opp en tøff fasade, så vet vi ikke hva de føler.
Og nettopp derfor, må vi jobbe forebyggende.
Hva skjer om vi kun fjernet muligheten for abort? Like mange ville jo bli gravide for det. Tenk på det du.
Det vil alltid være de som bruker abrt som prevensjon, og det vil alltid være de som opplever at prevensjonen ikke fungerer.
Selvfølgelig er det trist at noen bruker abort som prevensjonsmidler, men jeg tror de er i mindretall. Mulig jeg er naiv, men jeg velger alikevel å tro det.
Vi er så heldig at vi faktisk har muligheten til å velge abort, og å ta fra menekser den rettigheten mener jeg er gå kraftig tilbake i tid.
De fleste skulle jo ønske at alle barns om blir laget vil bli ønsket til verden av foreldrene med åpne armer, men virkligheten er en helt annen.
Heller at kvinenr tar abprt under trygge omgivelser en at de skal bli henvist til en kjøkkenbenk og en "klok kone" med en strikkepinne.
Å kall en abort en enkel utvei tror jeg for min del er alt annet en sannheten for mange av de det gjelder. Da fremstiller man jo de som gjør det til noen følelsesløse individer som kun tenker på seg selv uansett. Det som kan være e tungtveiende grunn for en person, trenger ikke være det for en annen.
Men ma skal ikke trenge å rettferdiggjøre en avgjørelse man gjør, basert på egen vurderinger som i realiteten kun for konsekvenser for eget liv.
Mange vil mene at det får konsekvenser for et lite barn også, og ja det får konsekvenser for et lite ufødt barn. Men man får nesten først og fremst konsentrere seg om de barna som allerede lever føler jeg.
Ville de? Om alle visste at abort ikke hadde vært en mulighet? Jeg har snakket med ungdommer (jobbet med ungdommer en periode) som har sagt rett ut "om jeg blir gravid er det bare å ta abort", faktisk skremmende mange. Men det er jo FØR de er i situasjonen, men det er jo da de kanskje driter i prevensjonen også. Nei, jeg vet ikke - det er et vanskelig tema dette her.
Noen snakker om kloke koner og strikkepinner, og klart slikt hadde forekommet, men jeg tviler på at det hadde blitt like ille som på 50-tallet og før det. Vi lever tross alt i 2007. :naiv:
Tja...du har kanskje et poeng i at noen ville bli strengere med egen prevensjon. Jeg tror likevel at det ville dukket opp langt flere illegale abortklinikker enn vi hadde på 50-tallet, slik at mulighetene fremdeles var der, men under andre former.
Selvsagt ikke, og derfor bør det legges inn langt flere ressurser i graviditetsforebygging enn det gjøres i dag.
Ja … Og forskjellen på 1950 og på 2007 i så måte er jo nettopp at i 2007 er det lov å ta abort.
Jeg tror du er vanvittig naiv om du tror at folk kommer til å slutte å bli uønsket gravid i 2007 hvis man bare innfører et abortforbud.
Jeg er for selvbestemt abort til en viss grad, jeg mener det skal være tungtveiende grunner for at det innvilges.
Og definitivt helst før uke 9, hvertfall før uke 12 og definitivt ekstremt tungtveiende grunner for senere enn dette
Så man må selv bestemme om et er tungtveiende grunner, eller skal man avgjøre dette i samarbeid med en nemd? Hva mener du med "selvbestemt til en viss grad"?
Til en viss grad mener jeg jo som sagt at det må tungtveiende grunner til for å få innvilget, dvs at det i noen tilfeller der nemda ikke er enig blir det jo ikke selvbestemt derfor til en viss grad
Det var egentlig ikke abortmotstandere som deg jeg tenkte på, men de som sier de er for abort i tilfeller der prevensjon har sviktet eller mor er ung eller de aldri har tatt abort før osv. Om de mener at abort er greit i tilfeller som dette, men ikke ellers, så ser det ut (for meg) som om de egentlig mener at abort er drap ...
Eg synes dette er ei av dei vanskelegaste sakene å ha eit fast standpunkt i. Eg klarer ikkje å sjå på eit foster som ein kroppsdel, ergo så kjøper eg ikkje heilt argumentet med at kvar kvinne må sjølv få bestemme over eigen kropp.
Likevel må eg, med tungt hjerte, erkjenne at eg er for retten til sjølvbestemt abort som den er i dag. Eg ser ikkje noko godt alternativ.
Det blir jo helt absurd. Om døden er naturlig eller ikke betyr ingenting for smertene det eventuelt medfører. Ved kirurgisk abort er kvinnen - og derved fostret - i narkose så vidt jeg vet? Stemmer ikke dette da? Jeg vet heller ikke hvorfor medisinsk abort virker, men det kan jo være hva som helst. Det blir som å si at det er bedre å ta selvmord med rottegift enn å skjære over pulsårene.
Ja, det er vel derfor det er vist at fostre kan trekke seg unna når man kommer med kniven.
Dessuten; ved kirurgiske aborter kan det hende at fosteret ikke blir abortert og man senere føder et helt barn, eller at man tilfeldigvis bare kutter av en arm, fot eller litt sånt og senere føder et misdannet barn. Flotte greier. Og nei, det skjer ikke ofte, men det skjer.
Man bruker ikke kniv under kirurgisk abort så vidt jeg vet?
Man bruker en liten sugeslange som suger ut fostret og morkaken. Etterpå blir hele livmorslimhinnen skrapet.
Er ikke du sykepleier?
Hvordan er det mulig med den prosedyren jeg beskriver over?
Det har de nok, på lik linje som de overlever angrepiller og annen prevensjon. Nå er jeg ikke oppdatert på evt bivirkninger av å overleve en medisinsk abort, men jeg innbiller meg at de er mindre enn hva som kan skje under en kirurgisk. Kanskje noen kan opplyse meg?
Jeg har hatt min fartstid som ihuga abortmotstander (med sånn pin med beina til et foster på 12 uker på jakka altså) - Nå synes jeg vel egentlig at abortloven som er idag er ok. - Det er vanskelig å sette seg som "herre over liv og død" - men tanken på strikkepinner i desperasjon er så avskrekkende at jeg synes det er bedre at abort er mulig. Det er jo ikke slik at abort vil forsvinne om det er forbudt - det vil bare utføres med illegale metoder.
Som skilpadda så vist sier det: Antallet uønskede svangerskap må ned.
Jeg har lett rundt etter dokumentasjon på det du spør om her. Jeg er ikke på jobb så jeg har ikke tilgang til elektroniske tidsskrift og må nøye meg med abstrakter via PubMed.
Det ser ut til at i gjennomsnitt er det metodesvikt i ca 1% av tilfellene ved medisinsk abort. Og da er standard at man går videre med kirurgisk abort, så det er veldig få graviditeter det er snakk om, dvs de som stopper etter et forsøk med medisinsk abort, altså ingen klinisk erfaring som er signifikant.
Det er imidlertid gjort forsøk på kaniner, og de har vist teratogene effekter (hjerneskade) etter doser som gir plasmakonsentrasjoner under terapeutisk nivå.
Ja altså, det er et spørsmål som man ikke har svaret på, etter det jeg kan finne.
Metodesvikt både ved medisinsk og kirurgisk abort vil medføre ny kirugisk abort, så ved legale institusjoner er det vanskelig å vite.
Var det det du lurte på?
Ved illegale institusjoner er det en stor prosent av medfødte misdannelser som kommer av mislykkede kirurgiske aborter. Men det er vel neppe representativt for da blir jo spørsmålet også om det faglige nivået er lavere enn ved legale institusjoner.
Jeg synes nå ikke at den mikroskopiske sjansen for at et foster overlever en abort (hva enten den er medisinsk eller kirurgisk) er noe særlig til argument verken for det ene eller det andre i abortdebatten. Jeg får bare assosiasjoner til de mer ekstreme skrekkvideoene til pro-liferne når du terper sånn på dette, Sitron.
De får du bare ha, jeg syns det er ekstremt viktig å ta alle muligheter med når man snakker om noe så viktig som et liv. Om bare en person tenker på dette før en abort og velger det beste alternativet, så er det mer enn god nok grunn for å nevne det hvor det nevnes kan. Eller til og med ombestemmer seg. Tenk det du.
Jeg er så til de grader i mot ordningen med å bruke nemd. Det kan aldri blir verken rettferdig eller riktig. Hvem skal sitte i en slik nemd og sette seg til doms over andre mennesker? Skal andre mennesker ta beslutningen om hva som er best for den gravide og dennes livssituasjon? Det blir litt sånn "Jeg må være et bedre menneske enn deg og følgelig mer kvalifisert til å ta beslutninger som påvirker ditt liv enn hva du selv er!" Det blir så feil!
Dessuten, det er en urettferdig ordning fordi det statistisk sett er vist at det er lettere å få innvilget abort f.eks. på østlandet kontra sørvestlandet. Skal hvor i landet en bor avgjøre om man får innvilget en abort eller ikke? Ma må gjerne argumentere med at kriteriene skal være like enten man bor på Karmøy, i Tvedestrand eller i Oslo, men når alt kommer til alt vil også nemdene bare bestå av mennesker (og da ikke de samme menneskene) og følgelig vil ulike beslutninger bli tatt.
For ikke snakke om at ressurssterke, veltalende kvinner har langt, langt lettere enn å få innvilget abort enn de med begrensede ressurser – i tillegg til at de ressurssterke selvsagt bare trenger å booke seg på et fly til Danmark for å utføre aborten der, hvis de skulle få avslag på abortsøknaden.
Som om en nemd ville klare å forhindre meg i å ta en abort jeg var innstilt på å gjennomføre! En prostituert jente på 21 derimot, hun hadde neppe hatt mine muligheter til å velge selv – i alle fall ikke uten å sette seg selv i livsfare.
Det er rett og slett ikke gjennomførbart å forby abort, all den tid nabolandene våre tillater det.
Sitron: din klare hentydning til meg, om at jeg skal ha tatt abort selv, kunne du spart deg. Du klarer ikke å debattere noe som helst uten å komme med disse idiotiske prikkene dine der du kaller folk både det ene og andre. Hva slags nivå ønsker du egentlig å diskutere på?
Den "skumleste" siden i en abortdiskusjon er for meg om dette kan føre til et sorterringssamfunn, men jeg ser at det ikke har vært så mye fokus rundt dette i denne tråden.
Hva er et verdifullt nok liv, og hvem skal få bestemme dette?
Kall det hva du vil. Sannheten er at du er så til de grader ufølsom og frekk at jeg ikke fatter at du tør vise trynet ditt på treff.
Jeg er dessuten ganske sikker på at jeg ikke er alene om å ønske deg langt vekk herifra, før du jager flere folk vekk.
Tenk at i Sverige er det fri abort frem til uke 18. I England er det vel helt frem til uke 24 eller noe? Det er iallefall grotesk, med tanke på at barn kan reddes helt ned i den "alderen".
Vel, jeg synes det blir feil å vri denne til et utsagn knyttet til forholdet den gravide/fosteret. Det handler da virkelig ikke om at den gravide anser seg for bedre enn fosteret, men at en selv vil bestemme over egen kropp og eget liv.
Jeg vil anta at man kan diskutere seg blå på når man skal regne et embryo/foster som et selvstendig individ med "egenverdi". Her i landet har vi altså uke 12 som grense for selvbestemt abort. i Sverige er det vel uke 16. En del mennesker, bl.a en del kristne mener at livet og egenverdien begynner allerede ved sammensmeltingen. Andre anser ikke barnet for å ha egenverdi før det er født omtrent.
Uansett - om vi ser på forholdene her til lands, hvor vi (les: loven) altså til en viss grad sier at embryo/foster har egenverdi etter uke 12, er det så vidt meg bekjent likevel ikke slik at fosteret har den samme statusen i f.eks. rettsvesenet ellers. Eks. Dersom en gravid kvinne i uke 30 blir knivstukket og fosteret dør er det likevel bare legemsbeskadigelse som blir siktelsen, ikke drap.
Nu vel - det var et ørlite sidespor.
Så er jeg litt nysgjerrig på hva dere innbitte abortmotstandere mener om denne saken: En kvinne er på ordinær ul og får vite at barnet hun bærer på har en alvorlig hjertefeil som ikke er forenelig med liv. Barnet vil ikke kunne leve utenfor livmoren og vil sannsynligvis ikke leve svangerskapet igjennom heller. Skal denne kvinnen etter deres syn tvinges til å gjennomføre svangerskapet? Og hele tiden gå å lure på om barnet i magen fremdeles er i live? Grue seg til dagen det dør?
Du veit det snipe-snupp at personangrep er det beste forsvar når ein ikkje lenger har saklege argument. Slå deg på brystet, for det er nok difor Sitron kjem med desse patetiske utsagna sine :nemlig:
Jeg er imot abort fordi jeg mener fosteret har krav på et liv, og at det ikke bare er en celleklump eller en kroppsdel, slik mange påstår. Om fosteret er så sykt at det vil dø under/rett etter fødselen eller i mors liv så kan man nok spare barnet for mye vondt ved å la det slippe tidligere. Om man er helt sikre på fosters tilstand.
Men da er det jo heller ikke snakk om selvbestemt abort i den forstand, da blir det jo etter vurdering/anbefaling fra helsepersonell.
Man ser da ikke på seg selv som et bedre menneske en fostret selv om man velger abort.
De beslutningene man som gravid tar påvirker faktisk ikke bare fostret men også personen selv. Velgr man å ta abort så vil det for de fleste være oe de ikke gjør med lett hjerte og velger de å beholde barnet så vil det i høyste grad innvirke på livt til den gravide.
Egen kropp og eget liv? Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at noen (fremdeles) i 2007 kaller det det.
Og hvem er disse innbitte abortmotstanderne du snakker om? Jeg har tidligere i tråden uttalt meg om akkurat det du never her. Så fremt det er medisinsk forsvarlig å gjennomføre graviditeten.
Syns bare det er for jævlig at vi skal sitte og finne oss i alle disse personlige kommentarene. Det er liksom ikke måte på ordbruk og beskyldninger som hagler. Skal vi ha det sånn her?
Nei, eg vil ikkje ha det slik. Eg ignorerer vel 90 % av det Sitron skriv nettopp på grunn av at mange av innlegga er så usaklege, og påtatte krampeaktige forsøk på å provosere :nemlig: .
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.