Kom over noen bilder på nettet av aborterte 7 uker gamle fostre. Må si jeg fikk en tankevekker på tross av at dette har vært diskutert fram og tilbake i det uendelige.
Er for abort fordi det vil bli et samfunnsproblem at det blir født uønskede barn osv, men VILLE dette blitt et så stort problem i norge egentlig?
I første trimester. :nikker:
Det amerikanske systemet (man kan ta abort helt fram til termin om man finner en lege som er villig til å gjøre det) syns jeg er galskap, så der skjønner jeg godt motstanderne.
Mot abort i seg selv (ingen er vel for abort, som i abort er fint),
men for selvbestemt abort slik det fungerer i dag ettersom alternativene er så mye verre. Å ikke tillate abort overhodet, vil selvsagt føre til en masse ulovlige aborter/hjemmeprosjekter. :grøss:
Utvidet grense (f.eks til 16 eller 20 uker) blir jeg litt dårlig av å tenke på. Ideelt sett skulle grensen vært mindre enn 12 uker, men jeg syns likevel det er en ok grense, all den tid ikke alle vet at de er gravide før uke 9-10-11.
Nemdordningen etter uke 12 bør samkjøres slik at man ikke unngår forskjellsbehandling i ulike deler av landet.
Jeg er for selvbestemt abort, og heller litt mot at de kan øke grensen til uke 16 også.
Slik som dagens system med nemd etter uke 12 hadde vært fint om det hadde fungert slik at alle fikk samme svar uansett hvor de måtte bo.
Slik fungerer dessverre ikke dagens system, for bor man i Bibelbeltet f.eks så viser statestikker at det er flre som får nei der en om de f.eks bor i Oslo.
Regner med at de som ønsker om abort etter uke 12 har tenkt gjennom valget de ønsker å ta og har gde grunner til at de velger å avslutte svangerskapet.
Derfor heller jeg også litt mot å øke grensen litt siden jeg synes dette er et valg kvinnen skal kunne ta selv, uten at noen skal "bestemme" om de tar riktig eller feil valg. Men mener selvsagt ikke at man skal få ta abort når som helst i svangerskapet fordi man "plutselig" har kommer fram til at det ikke paser alikevel.
Dagens ordning med nemd mener jeg at bør være der fra uke 16. Det er vel fram til uke 20 man kan ta abort.
I disse tilfellene mener jeg det bør være tungtveiende medisinske årsaker som skal ligge til grunn for å få innvilget en abort.
Jeg har ikke krysset av for noen alternativene siden ingen passet helt.
Jeg valgte "For så lenge det er innen 12 uker". Men jeg er også for at det skal være mulighet for abort på et senere tidspunkt, men da kun på strenge indikasjoner.
Egentlig så støtter jeg vel loven sånn som den er i dag.
Jeg er for selvbestemt abort og at folk skal ha et valg, men innen visse grenser. Synes det er for lettvint å få ta abort sånn det er i dag. :nemlig: For meg personlig ville aldri abort vært noe alternativ så lenge det ikke evnt. er av medisinske årsaker/skader som ikke er forenelig med liv.
Jeg er for en lov om selvbestemt abort, for andres del, fram til uke 9 eller max 12, men hadde aldri gjort det selv, jeg er imot abort sett ut fra mitt religiøse ståsted. Altså, med mindre det er fare for mors liv, eller ikke forenlig med liv utenfor livmoren, det er lov for muslimer.
Jeg er for abort. Det får være opp til hver enkelt hva de vil gjøre. Det er vanskelig å sette seg inn i andres situasjon, det kan være mange årsaker til at enkelte tar abort.
Jeg skrev et ubetinget "for" men som Myrsnipa sier så er det vel ingen som er FOR abort (det amerikanske "Pro Choice" er et bedre uttrykk, men her i landet blir man vel da bare oppfattet som en Stordalen-smisker...). Men det er så vanskelig å sette et fast regelsett og stramme grenser - det er så uendelig mange skjebner der ute. :nemlig:
Jeg synes det er litt rart at man kan mene de to første tingene, det er vel sånn som man trenger studier for å finne ut av.
Jeg mener at kirurgisk abort med full narkose bør være et tilbud for alle kvinnene som ikke orker å gå igjennom en medisinsk abort. De kan være grunner som er lett forståelige for det, enten at kvinnen er svært ung eller at svangerskapet har skjedd ved vold, eller det kan være grunner som kvinnen ønsker å holde for seg selv.
Uansett skal ikke medisinsk abort være en straff hvor kvinnen skal ligge og blø og tenke seg godt om. Det er et tilbud, et alternativ, til kirurgisk abort.
Ja, det er sikkert enormt mange tilfeller av de ørtitusen abortene her til lands som er resultater av vold. Dessuten er det langt flere som er midt i 20-årene som tar abort enn de helt unge, de ser nemlig ut til å ha vett til å forhindre graviditeter i større grad enn sine eldre medsøstre.
Det er for enkelt for alle de som tar bekvemmelighetsabort å legge seg til å sove og våkne opp uten å tenke mer på det.
Jeg tror det er "enklere" å poppe et par piller enn å foreta et kirurgisk inngrep. Jeg tror uansett ikke det er enkelt å bestemme seg for abort for de aller, aller fleste. Uansett metode. Og har man først bestemt seg skal det ikke være en straff.
Tror du virkelig å foreta et inngrep på sykehus med narkose er bekvemmelig? Tror du virkelighetsoppfatning av at man tar bort et foster blir annerledes med inngrep enn med piller? For et fantastisk utsagn.
Jeg er for selvbestemt abort slik loven er i dag. Jeg tror det er problematisk å stramme inn fristen, da mange som blir uønsket gravide ikke oppdager dette med engang.
Jeg er for selvbestemt abort, slik loven er i dag. Jeg ser ingen akseptable alternativer.
Men det er klart, emosjonelt sett synes jeg det er sykt at man kan ta bort det lille mennesket jeg så på UL for noen uker siden. Det er en av grunnene til at jeg er glad for at ikke JEG skal kunne bestemme det for andre.
Det kommer uansett, om retten til selvbestemt abort forsvinner, til å eksistere illegale tilbud om å få utført abort. Det finnes knapt noe sted i verden hvor det ikke blir utført aborter, uavhengig av lover og regler, offentlig eller privat helsevesen. Det eneste som varierer er hvor trygt det er for kvinnene.
Dette ene og alene er grunnen til at jeg ikke klarer å si jeg er 100% mot abort, fordi jeg vet at alternativene er tragiske. Selv om jeg verdsetter det ufødte livet utrolig høyt, så mener jeg ikke at kvinner skal dø fordi de er i en desperat situasjon.
Abort er motbydelig, syns jeg, det er groteskt. Men dessverre en nødvendig del av samfunnet. Derfor syns jeg at tilbudet bør innskrenkes, ikke utvidet og så får folk ta ansvar for egen kropp og syklus og ikke komme dinglende etter 4 mnd og si "ops".
Nei, det var virkelig ikke poenget. Hun mente det skulle "svi" mer med medisinsk abort kontra kirurgisk. Akkurat som det er noe lettere. Selvfølgelig er det mange som ikke har problem med det, men det har ingenting med måten det blir gjort på.
Skremmern:Når du er i mot arbortloven slik den er i dag, hva ser du for deg er alternativet. Forbud mot å utføre aborter uansett, eller en form for nemd eller noe annet?
Ingen tvil om at det er en vanskelig sak. Jeg er imot abort med få unntak - at mor risikerer å dø ved å bære det frem, eller hvis fosteret er i en sånn tilstand at det ikke er forenelig med liv.
Jeg er for ei nemd fra begynnelsen av, ergo ikke SELVBESTEMT abort. Bestemmelsesretten over egen kropp opptar vel helst de som ser på fosteret som kun en kroppsdel.
Det vet jeg ikke, og det er vel ikke opp til meg heller? Hvem sitter i senabort-nemda da? Det blir vel samme greia. Men nemda bør være mye strengere. Jeg kjenner et par (ja, personlig) som har fått utført veldig sene aborter etter ja fra den dustenemda av grunner som jeg er helt sjokkert over.
Som kvinnelig lege så må jeg si at det blir totalt inkonsistent at jeg kan ende opp i en nemnd for å bestemme hva en annen kvinne skal gjøre, mens jeg ikke er tiltrodd å gjøre riktig beslutning når det gjelder meg selv.
Det er også klart at en nemndordning vil favorisere ressurssterke kvinner, de snakker letter for seg og legger saken bedre frem. I tillegg vil de også ha større mulighet til å dra utenlands.
De som stoppes av nemnder er først og fremst de unge, dumme og fattige.
Dette syns jeg er meget bra svart, og jeg lurer veldig på hva su svarer på dette, Iset?
Du må jo ha gjort deg noen tanker om hvordan denne nemden skal jobbe, ettersom du er for en slik ordning?
Grunnen til at jeg er for ei nemd er fordi alternativet (etter mitt syn) der å TOTALFORBY abort, og da er det vel bedre med ei nemd?
Det finnes jo dessuten allerede ei nemd for senaborter, det går vel an å utvide denne til å gjelde fra begynnelsen av.
Men for all del, jeg er verken politiker eller har en velfungerende hjerne, jeg diskuterer ofte for å lære mer, og dette er jo en interessant diskusjon.
Jeg er enig i en del av det du sier, Skremmern. Jeg kan bare ikke skjønne, og har aldri hørt gode nok argumenter til at jeg er for å endre dagens abortlov.
Jeg tror virkelig at man må prøve å gjøre ordningene for mødre bedre, slik at f.eks. studenter ikke taper så mye som de gjør nå, både i penger og studieprogresjon. For, som Sitron (var det vel) sa, det er jo de over 20 som faktisk er den største gruppen.
Hos de yngste må vi bare kjøre på med prevensjonsviten.
Selv om jeg er imot abort, så betyr ikke det at et totalforbud skal erstatte dagens ordning. Så fremt det finnes en medisinsk begrunnelse som taler for abort (som at mor ikke kommer til å overleve), så vil det ikke være behov for en nemd.
Jeg er enig med Skremmern, forsåvidt, men jeg vil nok inkludere incest også, for jeg synes det er for grusomt om ei 12-13 år gammel jente som blir voldtatt av et familiemedlem skal måtte lide ytterligere ved å bære frem et barn pga. dette. Det er jo ikke fosterets feil at moren ble voldtatt, men her er det snakk om barn som får barn, jeg klarer ikke helt å være imot abort i slike tilfeller, selv om abort er grusomt.
Å ha en nemd som skal bestemme om hvem som skal få ta abort uasnett hvor langt man har kommet synes ikke jeg noe om.
Vi har slike nemder i dag hvr man må søke når man har kommet over uke 12 og man vet allerede at hvilket svar man får avhenger av hvor i landet man bor. Noen steder i landet ser man ut av statestikker at det faktisk er vanskeligere å få et ja en det er andre steder.
Jeg for min del tror ikke jeg hadde klart å gjennomføre en abort, men jeg mener at man i noen tilfeller ikke bare kan se på hva man selv ønsker og foretrekker.
Å forby abort er i allefall å gå et halvt århundre tilbake i tid. Vi vet at et forbud ikke virker, aborter vil uansett bli utført og sikkerheten er dårlig.
Mange mennesker har død fordi de har fått utført en abort med strikkepinne.
Har selv opplevd å ha en spontanabort i uke 16 og det er snakk om store blodmengder. (jeg svimte av pgs blodtapet, og var heldig fordi jeg da hadde kommet til sykehus og fått drypp. Under 1 time tidlgere var jeg hjemme...)
Selvsagt vil det være noen som har en ubekymret holdning til abort og bruker det som prevensjon. Men skal man "straffe" 100 fordi 2 gjør noe man selv mener er moralsk forkastelig?
Når det gjelder å mene at at et barn skal måtte bære fram og føde et barn etter incest/voldtekt, mener jeg det er mere moralsk forkastelig en å bruke abort som prevensjonsmiddel.
På det personlige plan, er jeg imot abort med unntak av hvor det er fare for mors liv, ikke forenlig med liv utenfor livmoren, eller graviditet som følge av voldtekt og-/eller incest.
Men - jeg vil bestandig være for en kvinnes rett til selvbestemt abort, så lenge det er før 12. svangerskapsuke.
Jeg mener at man skal være med på den prosessen som man går gjennom, ja. Jeg tror at en del vil få en aha-opplevelse når de ser fosteret i do, fremfor at det bare plutselig ikke er noe der. Ikke at de nødvendigvis skal angre, men at de kanskje da tenker gjennom konsekvensene det får å ha ubeskyttet sex. for ja, de fleste som blir gravide blir ikke det når de bruker prevensjon på korrekt vis.
Jeg er for selvbestemt abort. Fullt og helt! Jeg er til og med for at det skal kunne utføres frem til uke 16 uten at man må snakke med noen i en nemd.
Her er en kopi av et innlegg jeg skrev på et annet forum i forbindelse med diskusjonene rundt å utvide abortgrensen til uke 16. Jeg har ikke sjekket alle lenkene,så bær over med meg om ikke alle virker.
Jeg gjentar følgende fra siste avsnitt før lenkene: Dessuten, hvem er egentlig kvalifiserte dommere over andre menneskers liv? Hvem kan sette seg til doms over andre mennesker å si ja eller nei til en abort på andres vegne? Argumentet om adopsjon faller forresten på sin egen urimelighet. Man kan ikke tvinge noen til å gjennomføre et uønsket svangerskap - det er direkte middelaldersk, kvinnefiendtlig og smaker av Bush & Co.
... og ja, jeg har sterke meninger rundt dette. Det handler om kvinners rettigheter og friheten til å bestemme over sin egen kropp.
Jeg synes i grunnen Skremmerns standpunkt er etisk mer forståelig enn sånne mellomstandpunkter som mange har. Man mener at alt liv er like mye verdt, og abort er drap. Ergo er abort bare forsvarlig hvis morens liv er i fare eller hvis fosteret har skader som er uforenlig med liv. Punktum. Det er et prinsipp som har ganske grusomme konsekvenser, som en blomstrende illegal abortindustri, men det er et fullt ut forståelig standpunkt. ("The first thing a principle does is to kill someone.")
Jeg synes derimot at ideen om å nemndprøve alle aborter er helt avskyelig. En system med nemnder som skal prøve om kvinner har gode nok grunner til å ta abort, VIL nødvendigvis føre til at noen kvinner som virkelig trenger en abort enten ikke får aborten innvilget (de kan f.eks. ha grunner som de ikke klarer å fortelle noen) eller ikke engang tør å søke. Igjen er dette et glimrende grunnlag for en illegal abortindustri.
I mitt hode er det stor forskjell på et knapt påbegynt livsemne og et ferdig utviklet menneske med bevissthet, hukommelse og levd liv, og jeg mener at den som alt er født, må ha forrang for det som kanskje kan bli en gang. Moren må ha juridisk forrang for fosteret innenfor en rimelig tidsgrense (f.eks. 12 uker), og den eneste som kan bestemme hva som er gode nok grunner til abort, er den gravide kvinnen. Derfor må vi ha selvbestemt abort.
Jeg er for dagens abortlovgivning. Ikke fordi jeg synes abort er fint og flott, men fordi absolutt alle andre alternativer er så mye dårligere.
Jeg skjønner meg ikke på de fleste abortmotstandere, må jeg innrømme. Jeg skjønner for eksempel ikke logikken mange legger frem i denne diskusjonen.
Jeg kan skjønne de som mener at abort er drap og som er mot en hver form for abort. (Som i den Irlandske tankegangen.) Jeg kan skjønne at noen mener at også det ufødte barnet har livets rett og vil beskytte det nesten for en hver pris. Det er ikke ulogisk å mene at livet begynner ved unnfangelsen, og at det å fjerne et foster er like ille som å drepe et barn. Jeg støtter ikke denne tankegangen selv, men jeg kan forstå den og sympatisere med den.
Det jeg ikke skjønner er tendensen til å mene at bare de mødrene som fortjener det skal få ta abort. Den tankegangen som får folk til å si ting i retning av "man får ta ansvar for sine handlinger". Hva har mødrene med saken og gjøre, lurer jeg på? Poenget med å forby abort må jo nødvendigvis, slik jeg ser det, være å beskytte liv, ikke å moralisere. Er barn liksom er "straff" man må påta seg hvis man ikke er moralsk oppegående nok?
Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?
Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.
For meg virker det hull i hodet å skulle ha en nemd som avgjorde hvorvidt jeg var moralsk oppegående nok til å få innvilget en abort. "Ja, fru Teofelia: De har uten tvil levd et rent og aktverdig liv og overholdt prevensjonsplikten, så Deres barn innvilger vi Dem retten til å ta livet av". I motsetning til: "Nei, frøken Teofelia. Du er en slumse som glemmer pillene dine i tide og utide, så ungen din fortjener ikke bedre enn å bli født av en mor som deg. Du får jammen ta den straffen du fortjener."
Jeg ser ganske enkelt ikke logikken, innrømmer jeg.
Nei, men hva er alternativet? Totalforbud? Hvor stor må risikoen for at mor skal dø være for at abort skal foretas? Må legene (og hvilke leger) være sikre på at hun dør hvis ikke fosteret fjernes, eller må det bare være en sjanse for det? Jeg ser ikke noe godt alternativ til dagens lov.
Jeg syns ikke abort ved prevensjonssvikt er greit. Vi vet alle at prevensjon kan svikte og når vi velger å ha sex må vi også velge å ta sjansen på at en graviditet kan oppstå og med de konsekvenser dette medfører seg. Ergo; er man ikke klar til å bli forelder på noen som helst måte, så har man heller ikke sex. Er dermed ikke sagt at man må beholde barnet og jeg er så absolutt for at man skal begynne å pushe adopsjon som et reellt alternativ til abort. Noe det ikke gjøres i dag, som også er forståelig med dagens strenge regelverk rundt adopsjoner.
Følelsene til mor er nødvendigvis ikke så relevante etter en abort, men forståelsen for hva hun har gjort er det. Etter min mening så tar man ikke abort mer enn en gang, gjør man det så kan man umulig ha forstått hva det er man driver på med. Det burde absolutt vært en grense på to aborter pr pers. Da har man en for dumskap og en for uflaks og holder ikke det så er det tough luck.
Jeg er for abort etter dagens lovgivning, selv om jeg nok aldri ville tatt abort selv. Likevel ser jeg at det for andre kan det være den beste - og noen ganger den eneste - løsningen.
Jeg er vel for selvbestemt abort, men synes likevel at det er vondt å høre om unge kvinner som kanskje har tatt både to og tre aborter.
Jeg mener at kvinnen bør få skikklig veiledning uderveis, slik at hun er klar over at det er god hjelp å få om hun forandrer mening. Kaskje to-tre samtaler med personer i det offentlige?Får dem det under prosessen?
Utrolig vansklig diskusjon dette, man har egne verdier men klarer likevell å sette seg inn i andre sine situasjoner....
Abort i 3.trimester er jeg enig i at er forkastelig.
Men at den samme Bush som noe av det første han gjorde var å stoppe tilskudd til Famileplanleggingskontor som hjalp folk å ta abort så er det ille.
I et land hvor da faktisk har et økende problem med tenåringsgraviditeter så løser det ikke noe å tro at å preike om avholdenhet er nok.
Familieplanleggingskontorene gjorde faktisk andre ting en å oppfordre til abort, me siden de mistet bevilgningene måtte de legges ned.
Jeg er enig med TM og ser ikke på det som så stort problem med å øke grense til 16 uker.
Kvinnen må selv få bestemme og ikke være avhengig av at hun bor i riktig del av landet for å kunne få det gjennomført.
Det er faktisk ikke alle som er klar over at de er graivid første dag etter forventet mens....
Det har jeg selv erfart, da jeg hadde en SA i uke 16 uten å være klar over at jeg var gravid, men minsten var jeg i uke 8 før jeg ble klar over det. Og da var det tilfeldigheter egentlig som fikk meg til å ta en test.
Så langt på vei tar man ikke medisinsk abort, at man ser et stort foster ligge i do. På samme måte som med kirurgisk blør man i mange dager, det er klumper og slim, og ved en medisinsk abort vil man nok føle/se større klumper.
Jeg synes ikke dette er et argument i det hele tatt, at de skal liksom føle at det er en straff og en konsekvens. Se, her i do ligger det fæle du har valgt å gjøre...
Jeg tror svært få mener at et totalforbud mot abort er et seriøst alternativ. Det vil uansett gjøres mange aborter, om ikke like mange, men på ulovlig og lyssky måte som setter kvinnens liv og helse i fare. Men det er kanskje bare til pass for dem eller?
Jeg jatter med Teofelia og Tinetoff og esme, jeg. (Særlig Tinetoff, siden hun siterer Lord Peter Wimsey.) Jeg har forståelse for dem som er totalt mot abort uansett grunn, og jeg tror ikke jeg ville tatt abort selv noen gang (unntatt av medisinske grunner), men jeg synes dagens abortlov er omtrent akkurat slik en abortlov bør være, og dersom man ønsker å få ned antallet aborter, bør man konsentrere seg om å få ned antallet uønskede svangerskap, ikke om å innskrenke muligheten til abort.