Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
rine; jeg synes ikke det er greit at det er dårlig betalt i noen yrker. Men jeg synes at når en stor del av arbeidstakerne ikke synes det er/var viktig å tjene nok til å forsørge seg selv, så blir det vanskelig for de som synes det er viktig å tjene nok til å forsørge seg selv å bli hørt.
Tenk om halvparten av de mannlige ingeniørene i Statoil skulle si at jeg synes vi tjener aaaalt for mye, det er ikke pga lønna vi jobber, men fo rå komme oss litt bort fra hjemmet, tror dere Statoil ville økt lønna til ingeniørene for å holde på de? De ville jo vært der uansett lønn.
Og analogien min med trillebårekjørere var at så lenge det er underskudd av arbeidskraft vil lønna gå opp, men når det er overskudd, og folk godtar å jobbe for en lav lønn så er det ikke noen grunn til å skru opp lønna.
Så fordi man ikke jobber med tall eller tekniske duppedingser så kan man bare skylde seg sev fordi man tjener dårlig?
Norge skal ha en veldferdsstat og noen må drive denne, men betalt for å gjøre ned- Nei, det trenger de ikke. :snill:
Det er faktisk en høgskoleutdanning å bli sosionom eller barnevernspedagog (Ja, disse gruppene streiker og! Det er ikke bare sykepleiere som blir lite verdsatt!). Selv om det virker som oppfatningen at disse yrkesgruppen gjør jobber "hvem som helst" bare kan valse inn å gjøre fortsatt gjelder.
Ja, dette er politisk. Men det har ikke hjulpet noe som helst med hverken rød eller blå regjering. Kanskje det blir bedre dersom KS pusher på politikerne i stedet?
Arkana - man trenger ikke skylde seg selv for å tjene dårlig fordi man ikke jobber med teknikk. Men om man ikke er villig til å sette grenser for å kreve mer i lønn så kan man forsåvidt skylde seg selv for at lønna ikke er god.
Jamfør eksempelet med brød. Hvis brød burde koste ti kroner, men jeg får kjøpt det overalt for fem så spiller det ikke så stor rolle at jeg har en hundrings - brødprisen er uansett fem kroner.
Det er ikke det jeg sier altså, jeg synes de skal ha så de kan forsørge seg selv, men virkemidlene for å komme dit vet jeg ikke hva er, men vi kommer ikke i mål på en streik, tror jeg da.
Nei, det må en anerkjennelse av jobben som faktisk blir gjort. At det er en jobb og ikke noe man som husmor putler med for å komme seg litt ut og tjene litt lommepenger, mens mannen hennes er hovedforsørger.
Ok, jeg skjønner det dit hen at streik er et viktig og bortimot, i allefall, akseptert virkemiddel og at det rammer tredjeperson (hardt) er helt greit og noe man må regne med å ha forståelse for.
Ingen her som er for streik som ville blitt sur mao om 30.000 bønder aksjonert med traktorer på på de store innfartsårene i 4 uker i strekk, så lenge det er en del av en lønnskamp. :)
Me like!!!
Nå bommer du. Det er forskjell på å legge ned arbeidet sitt og å gå til slike aksjoner.
Men ja - jeg syns bønder også bør ha streikerett. Og det har de også. De bare velger å la være siden de er sine egne arbeidsgivere og dermed vil rasere sine egne bedrifter. På samme måte som andre bedriftseiere sjelden streiker.
Aksjonsformen du nevner med å blokkere veier har vært brukt før, av Knut Enger - en stor lastebileier. Han sperret gjentatte ganger av Oslos innfartsårer fordi han var sur på drivstoffavgiftene.
Han ga med dette blaffen i at feks ambulanser ikke kunne komme frem - sånt har jeg mindre enn null toleranse for.
Selvsagt ikke. Klart man blir sur om det blir tomt for melk og brød i butikkene. Det burde i så fall være svært effektivt for bøndene. på den annen side, og dette er noe som gjelder alle streikende organisasjoner, må man også ta med i avveiningen ulempen en streik har for de ansattes omdømme og den sympati de får i befolkningen. Dette er et viktig moment, som organisasjonene også jobber mye med. Hvordan profilere kravene på en måte som fremmer sympati for kravene. I sykepleierstreiken som nå er over, så jeg at både de streikende og arbeidsgiver prøvde å legge skylden på hverandre for at liv og helse sto i fare. Sykepleierne mente f.eks. at sykehusene ikke søkte om nok dispensasjoner, og dermed fremsto de som omtenksomme som ikke ville at liv og helse skulle stå i fare.
Og angående aksjoner: klart man ikke kan blokkere innfartsårer, hvor tar du det fra? Vi har streikerett i Norge, men det er knyttet visse regler til det, nemlig at man lar være å arbeide i en periode, og at det ikke skal gå utover liv og (alvorlig) helse. Alle andre slags aksjonsformer er omfattet av andre regelverk (og vil kunne være brudd på lover, f.eks. hærverk, sivil ulydighet, brudd på trafikkbestemmelsene etc).
De finner seg ikke i det, derfor streiker de. :confused: Det blir jo helt feil at noen skal være underbetalte fordi noen få ikke bryr seg om lønn (jeg har for øvrig aldri hørt noen som har sagt at det er helt uvesentlig for dem hva de tjener) og da er streik et OK virkemiddel, synes jeg. At man heller bør vente til flere damer har begynt å jobbe fulltid, flere menn kommet inn i omsorgsyrkene osv, blir en noe merkelig løsning. Helsepersonell har en utrolig viktig jobb med elendig lønn, og jeg synes streik er et helt OK virkemiddel for å få den opp.
Og så blir det litt søkt å dra sammenligninger til Statoil, det er bittelitt mer penger i omløp der enn i kommunene. Det handler ikke bare om hvorvidt man finner seg i noe, eller ikke.
Jeg tror det kom fra mitt eksempel om plusstid. Gjelder ikke helsevesenet, men sosial (NAV)- og barnevernstjenesten. Mange som har mye plusstid fordi de enten kommer før arbeidsdagen begynner eller blir sittende etter arbeidstidens slutt for å få bunker unna. Enkelte står i fare for å få kuttet antall plusstimer for man bare kan ha x antall timer i kvartalet (tror det er kvartalet). Og det er ikke bare bare å ta ut disse timene når man vil heller.
OK. Det der vet ikke jeg så mye om. Samtidig er det jo lett å si at man "bare kan nekte å jobbe", men slike ting er erfaringsmessig mye vanskeligere når man jobber med mennesker. Det er jo ikke slik at man jobber overtid for sjefens skyld, men fordi man vet at en uskyldig tredjepart må vente enda lengre på utredning, behandling hvis man nekter å gjøre det. At man blir straffet og latterliggjort på for å være samvittighetsfull og lite ego i arbeidslivet, synes jeg er en uting, men dessverre er det bare blitt mer og mer vanlig.
Men streik er jo et virkemiddel som er forbeholdt arbeidstakere, bønder er selvstendige næringsdrivende. (Bønder er heller ikke arbeidsgivere så lockout er heller ikke en mulighet, bare nevner det før du foreslår det. :knegg: )
Men hvorfor bruker man bare ett virkemiddel? Når problemet er at man er overarbeidet, har for få folk på vakt osv, jobber for mange timer i året; ville ikke overtidsnekt vært en mer effektiv aksjonsform? Hva hvis man hadde brukt streikekassa på å betale alle vikarene og løsarbeiderne i helsevesenet til å holde seg hjemme, slik at de måtte klare seg med kun de fast ansatte. Og hvis de i tillegg klarte å få de fast ansatte til å møte presis, gå presis, og kun gjøre sine lovpålagte oppgaver; hvor lang tid hadde det tatt før alle helseforetakene gikk i grøfta?
Det er en aksjonsform jeg tror folk hadde hatt mye større forståelse for.
Retter: De fleste KVINNER velger ut fra interesse og velger å se på lønn som komplett irrelevant. Ja, det er nesten noe slemt og kaldt ved å tenke på lønn når man velger utdanning. Og skrekkelig ukvinnelig, i hvert fall, fikk jeg beskjed om fra min rådgiver på videregående. :gal:
Og det er jo helt fint. Man må gjerne velge bort enebolig og ok bil og utenlandsferier og si at "det er det livet jeg vil leve, for dette er den jobben jeg vil ha". Men jeg har vel et inntrykk at for noen (mange) kvinner så vil de jo ikke det. De vil ha en anstendig økonomi OGSÅ. Men overlater til mannen å skaffe det.
For øvrig syns jeg ikke sykepleieryrket kan kalles lavtlønnsyrke. Er ikke 400 000 en ganske normalt total-lønn for sykepleiere? Det er anstendig, syns jeg. Og selv om det er mange slitsomme jobber i yrket, er det også mye faglig sett veldig spennende, og mange muligheter for videreutdannelse. Så jeg ville vel ikke gault NEEEIII om barna mine kom og sa de ville velge den utdannelsen. Så lenge de forstod at de også valgte at de selv ikke ville kunne sørge for en veldig GOD levestandard, økonomisk sett (det er alltid en fare for at økonomisk priviligerte barn, som mine) tror at det bare skal komme rekende på ei fjøl, av seg selv.. :skremt: ).
Vi skal selvsagt ha både gamle og folk som tar seg av dem. Men: Om lønna var for dårlig til at folk syns det var verdt det, så hadde ikke folk jobbet i disse sektorene. Da hadde man måttet sette opp lønna deres, som en dyd av nødvendighet. Men, som det er så syns folk tydeligvis at det ER verdt det, siden de både velger utdannelsen, velger yrket og velger å bli i yrket.
Tja. Jeg tjener ræva. Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli Norges rikeste ved å velge de fagene jeg valgte, og mange oppfordret meg "med mine evner" til å bli lege, advokat, u name it. Men jeg hadde jo ingen verdens interesse av å studere noen av de typiske pengefagene. Virkelig ikke. Så jeg valgte å studere noe jeg fant interessant og som jeg både klarte å holde det ut i OG gjøre det bra i. Og så håpet jeg at jeg skulle finne en nisje som ville gi meg en jobb med god lønn. Men det gjorde det ikke. Samtidig er det folk med min utdannelse som tjener mye, mye mer enn meg. Så en del av det beror på flaks og tilfeldigheter. Jeg vil i alle fall ha meg frabedt insinuasjoner om at jeg har valgt å bare flagre rundt og la meg brødfø av en mann.
Kanskje folk synes at en slik utdannelse er så viktig for dem at de velger det på tross av dårlig inntekt, men med den holdningen at dersom de velger dette yrket, så har de mulighet til å kjempe for saken og jobbe for bedre kår fra innsiden.
Neida. Jeg ser at jeg spissformulerer, og det finnes selvsagt masse individuelle variasjoner her. Men på et overordnet nivå så er det klart at disse kjønnede valgene - at kvinner i så overveldende mengder velger lavtlønnsyrker - det er jo foruroligende!
Jeg er jo virkelig ikke noen optimist, men tanken på å studere noe for meg dønnkjedelig eller altfor vanskelig bare fordi jeg muligens ville kunne tjene ok en gang i fremtiden, var helt utelukket. Jeg har for eksempel et svakt snev av dyskalkuli, så med dette forsvant både interessen og talentet for tall, og med det også svisj - muligheten til å tjene store penger.
Rine: Jeg jobber gratis. Hver uke. Noen ganger MAAANGE timer, noen ganger bare noen få timer. Det gjør de fleste andre på skolen jeg jobber også. Og grunnen er som du selv påpeker - man har med mennesker å gjøre. Det er ikke noe gøy å få klager fra foreldre eller elever på at ting ikke blir gjort. Og det er ikke noe gøy å sende elever ut i den store verden uten de kunnskapene de burde ha. Også er det mange oppgaver som PÅLEGGES av kommunen som MÅ gjøres, og hvis man da skal kutte jobbingen blir det forarbeid, etterarbeid og direkte elevarbeid som rammes. Og da er veien kort til en suuuuuur arbeidsdag altså.
Har inntrykk av at det er mer gratisarbeid på barneskoler enn i videregående. Vi jobber så tett på enkeltelevene over flere år og blir nok mer enn godt er engasjerte hvis vi skal snakke lønn. Når det gjelder trivsel og følelsen av å være nyttig, kunne jeg ikke ønske meg en bedre jobb!
Jeg jobber også gratis, i den forstand at jeg jobber helger og plusstimer uten å få overtid eller avspasering. Forskjellen er at jeg synes det er verdt det utfra totalpakken. Det øyeblikket jeg ikke synes det, stopper jeg.
Forskjellen er at jeg mener det er arbeidsgiveren min som er den som disponerer min tid og som driver butikken. Jeg er til hans disposisjon i arbeidstiden og dersom han gir meg vesentlig mer oppgaver enn det jeg kan klare å få unna så må han velge hva jeg skal prioritere - og da kommer det viktige: Da utfører jeg det slik det er prioritert så langt jeg rekker. Også lar jeg faktisk arbeidsgiveren min beholde ansvaret han har som leder ved at han ser at noe rakk jeg ikke - så da må han avgjøre om det tas på overtid feks.
: Det er ikke alltid det handler om valg. Yrkesvalg henger også sammen med evner, bosted og tilfeldigheter, for å nevne noe. Siden ikke alle har mulighet til å velge ut fra lønn, og jobbene vi snakker om er utrolig viktige, hvis vi er interessert i å beholde velferdsstaten da, synes jeg det bare er rett og rimelig at det blir mer lønnsomt å jobbe i disse yrkene. Mange sykepleiere tjener 400.000, det er riktig, men det er jo litt merkelig å tjene det etter 3-4 års høyskoleutdannelse mens hvem som helst kan gå rett ut fra videregående og tjene minst 200.000 til i industrien. Det er det lønsgapet denne streiken skal forsøke å tette igjen, og jeg synes det er besynderlig at noen kan være negativ til den. Virkelig.
Helt klart, men traktorkjøring i rushen er en av de aksjonsformene vi diskuterer ( og forkaster :knegg: ) hvert år.
Vi har ingen mulighet til å tømme butikkene for melk eller brød.
Vi har mulighet til å ikke levere råvaren, med det resultat at REMA/Rimi/Kiwi osv henter varene i Sverige i stedefor. Tror det heter å grave sin egen grav :hehehe:
Jeg snakker ikke om å blokkere veier eller en ulovelig aksjon, men rett og slett slutte å ta det hensynet de aller, aller, aller fleste tar i dag. Nemlig å styre unna de store veiene, når det er som værst med trafikk.
Helt lovlig og utrolig effektivt og forkastet som aksjonsmulighet hver eneste vår.
Forskjellen er at om jeg ikke gjør jobben min, er det JEG personlig som blir baksnakket av foreldre. Jeg personlig får et dårlig rykte som lærer. Og jeg personlig får elendige dager fordi jeg ikke har forberedt meg til undervisningen.
Men det er verdt det. I motsetning til rine kommer jeg aldri til å søke meg til vdg skole eller andre yrker. Fordi jeg elsker jobben min. Og jeg lever greit med lønna, bevares. Men jeg skulle kanskje ønske at jobben vi gjør ble litt bedre verdsatt og at ikke lønnsstigen sluttet på 16 år - da er man på topp og kommer aldri videre. Og for å få til dette er det legitimt å bruke streik synes jeg.
Man har full annledning til å kjøre traktor etter alle veier som ikke er motorveier, akkurat når på døynet man måtte ønske.
Eller mener du at man ikke har det?
Noe av problemet til folk som jobber i det offentlige er vel at de ikke føler det slik bestandig. Sosialarbeidere, lærer, hjemmehjelper etc føler mest sannsynlig et veldig stort personlig ansvar ovenfor brukerne. Hvis man er kontaktlærer og det kommer en tenåring og griner at h*n vil ta livet av seg på grunn av kjærlighetssorg så oppleves det nok som verre å si at "Nei du, kommunen betaler meg ikke overtid, så dette må vi ta en annen dag!"
Muligens et knølet eksempel, men jeg er ikke så fan av den tankegangen at alt ansvaret for grensesetting skal legges på den enkelte. (Og det var vel nettopp derfor at fagforeningene dukket opp i sin tid. Det at fagforeninger ikke er like viktige lengre er jeg enig i, men jeg tror man skal vokte seg for å ramle ned i den motsatte grøften, at man ikke trenger organisasjoner, fagforeninger, virkemidler som strek etc)
Bønder har ingen spesifikk lønn. De er selvstendige næringsdrivende og kan være alt fra millionærer (da dog gjerne med forpaktere) og til å være nødt til å ha flere jobber for å klare seg. Jeg er fra nord-norge og der (jeg kommer fra) er det helt gjengs at de som er bønder har to jobber for å greie seg økonomisk.
Jeg syns heller ikke alt ansvar for grensesetting skal legges på hver enkelt. Når jeg sier at man jobber gratis uten å protestere og at jeg ikke gjør det så drar jeg det ned på et for personlig nivå. Jeg burde skrevet "i mitt yrke" og "i disse yrkene".
Og det er forskjell på at man sitter lenger en dag det er krise for en elev fordi man nå er et menneske - og på at man godtar å systematisk jobbe svært mye ekstra uten lønn.
Jeg snakker ikke om å blokkere veier eller en ulovelig aksjon, men rett og slett slutte å ta det hensynet de aller, aller, aller fleste tar i dag. Nemlig å styre unna de store veiene, når det er som værst med trafikk.
Helt lovlig og utrolig effektivt og forkastet som aksjonsmulighet hver eneste vår.
Privat forbruk hos oss er 350.000 kr, det er et tall som er direkte sammenlignbart med andres private forbruk. Som ligger på 580.000 kr for en familie med 3 barn, i følge ssb. Kilden her er vårt regnskaposkontor.
HVor mange årsverk vi har, har jeg ikke greid å regne ut, men det ligger et sted mellom 4 og 5. Delt på to mennesker.
Vi vil gjerne at Norge skal være et likestillingens land, hvorfor tjener da en kommuneingeniør med ansvar for kloakken langt mer enn en lærer, førskolelærer, barnevernspedagog, fagarbeider og renholder gjør i samme kommune. Jo fordi ingeniørene kommer fra et mannsdominert yrke, alle de andre er kvinnedominerte yrker, og kvinner anses ikke for å skulle være hovedforsørgere, "de jobber bare for å komme seg ut fra hjemmet litt de".
Kvinner er også hovedforsørgere, i tillegg er veldig mange kvinner aleneforsørgere med barn. Veldig mange jeg kjenner, med en tre-fireårig høyskoleutdanning er ikke i stand til å forsørge seg selv med en jobb og velger å finne seg deltidsjobber i tillegg. Og et poeng til. Vi trenger disse yrkesgruppene. Vi trenger renholdere. Er de mindre verdt enn andre, fortjener de å få dårlig betalt for den jobben ingen andre ønsker å gjøre? Trenger vi ikke lærere, førskolelærere, fysioterapeuter, sykepleiere, barnevernspedagoger, ergoterapeuter osv.... Er det helt greit om dagens unge velger bort disse yrkene til fordel for oljeindustrien osv.
Jeg synes plattformarbeidere og alle andre riggere fortjener hver krone av lønna si, og hadde fortjent mye mer. Sånn på tross av at de "bare har et sikkerhetskurs og et par år på VGS".
Lønna er i grunn en av årsakene til at jeg ikke orker styerjobben i barnehage, sånn egentlig. Vanvittig mye ansvar og jobb, uten å få igjen for det økonomisk. Som styrer her i kommunen tjente jeg ikke over 400 000 (nå gjør vel de fleste det pga at enhetene blir større og større), og det er jo en del "konsulenter" i privat sektor som tjener godt over 400 000 uten personal/økonomi/driftansvar. :nemlig:
Forøvrig er det vel ikke bare i kommunal sektor man jobber overtid uten å få konkret betalt for det? Men der er det kanskje mer "innbakt" i lønna. :vetikke:
Ellers så fortjener de sikkert lønna si, spørsmålet blir jo om de fortjener så mye mer lønn enn mange andre grupper med mye lengre utdannelse (og like viktige jobber, slik jeg ser det, i alle fall.)
Jeg er litt lei av dette regnestykket etterhvert så jeg har lyst til å klore litt i det - er det ok?
Hvor mye er det å bo på gården verdsatt til? Og hvor mye av disse 580.000 mener regnskapsføreren deres at andre bruker på å bo? Hvor mye er energi som dere også har bakt inn i bedriften deres på gården?
Jeg har en familie på fire. Jeg vil si vi har ålreit standard. Men vi har faktisk ikke på langt nær 580.000 per år i forbruk. Ikke om jeg regner med energi, boliglån og renter, mat, klær og ferier heller.
Det er sjelden lite gratislunsjer i verden. Jeg skulle likt å se hvem som helst av oss her inne bare påta oss en del av de jobbene der, aC! Det er skit-tøft.
Mye av arbeidet i Nordsjøen stille også knalltøffe krav til sertifiseringer og fagkompetanse. Det er slett ikke hvem som helst som får det til.
Og de jeg kjenner som tjener virkelig latterlig mye, de jobber også timer som få kan forestille seg, med null jobbsikkerhet. Type: "Nei, du kan ikke dra hjem til ditt barns fødselsdag, hverken i dag eller i natt eller i morgen eller i overmorgen. Da ryker denne kontrakten og da ryker også jobben din" (M&A-advokater, for eksempel).
Den viktigste grunnen til at en ingeniør tjener noe mer enn en lærer er at ingeniører har krevd mer lønn opp gjennom. Det er ikke slik at noen har sagt at ingeniører er så fine - vi gir dem mer penger. Det er sånn at ingeniører selv har sagt at de vil ha mer. Og at de dessuten har et privat marked å gå til dersom de ikke får mer. Dermed må det offentlige da konkurrere på pris for å få tak i ingeniører.
Om lærere og sykepleiere hadde sagt det samme måtte det offentlige konkurrert på pris om disse også. Men - de sier jo ikke det. De går der og jobber. Og da er det heller ikke der noen som kommer og vil betale dem mer enn man må.
Som forelder er jeg forresten ekstremt glad for at det finnes folk som gjør denne jobben og har den samvittigheten. Siden de aller fleste har barn, enten de er små eller voksne barn nå, så synes jeg det er helt sprøtt at lærere og annet pedagogisk personale skal måtte overbevise noen som helst om at jobben deres er viktig og ansvarsfull. Hvordan kan den være noe annet når det er barna våre de utdanner? Det er for meg en gåte.
Det er IKKE å si at jeg driter i hva lærerne tjener når jeg rett og slett påpeker hva som får lønn til å øke, og påpeker at de som jobber i en del yrker rett og slett ikke har trykket på disse knappene.
Det er ikke en nedvurdering av status, arbeid, viktighet eller noe annet.
Det er en påpekelse av hva som øker lønn - og at noen har tatt slike grep, andre ikke.
Så kan jeg legge til at jeg er klar over at det ikke er enkelt for alle å ta samme grepet.
Jeg ville ikke gått under en rigg som 20 lærere hadde hengt opp, samme pokker'n hvor gode de er i hoderegning.
Det er sikkerhet med maaaange utropstegn etter, erfaring, ansvar for andres liv og helse, fysisk svært utfordrende, og kjipe arbeidstider. Ufattelig kjipe arbeidstider.
Jeg er ingen regnskapsfører så jeg kan ikke svare deg i detalj altså
Det er en (god) grunn til at vi bruker en regnskapsfører. Men slik jeg har forstått så er dette et tall som er fult ut sammenlignbart der ting vi har fordeler av er regnet inn. Disse tallene er også godtkjente av budsjettnemda for landbruket (tror jeg) og er med som grunnlag for inntekts vurderingen i landbruket. Det er altså alt vi har brukt penger på som ikke går inn under drifta (mat, klær, ved til eget bruk, strøm til bolighus, internett, fordelen av egen melk, bil, utgifter til bolighus, ferie, hund, osv osv)
Jeg har ikke telt timene, men min opplevelse av det da jeg vokste opp i et lærerhjem var at de alltid i mer eller mindre grad hadde lærerhatten på. Det var retting, telefoner hjem på kveldstid, konferansetimer, foreldremøter, planlegging av neste dags undervisning, oppdatering i tillegg til mer krevende deler av jobben. Altså i de tilfellene det var snakk om mobbing, krise i elevens nære familie, død i elevens nære familie, spesielle behov, alvorlig sykdom, varierende grad av omsorgssvikt, begynnende ungdomskriminalitet osv.
Altså: Det var MYE og lærerhatten var på store deler av tiden, selv om det var sent en tirsdagskveld. Jeg har flere minner om mamma der hun sitter ved kjøkkenbenken med rettebunker enn at hun sitter og ser på tv, for å si det sånn. Og jeg husker at jeg pleide å være med hjem til noen familier og leke med barna der mens mamma hadde konferansetime hjemme hos foreldrene. En enkelt dag som 17. mai var jeg som regel den som ikke hadde foreldrene mine i nærheten mens de fleste andre jo hadde både mødre og fedre der. Men mamma hadde jo sin egen klasse å ta vare på. Slike ting.
Nå skal det jo kanskje også sies at hun var lærer på en stor skole der det var mange traumatiserte barn, stor sosial nød osv. Og da må man kanskje være et medmenneske i ganske stor grad ganske ofte. Jeg tror det er ganske ofte her i landet at når alt annet svikter, så er det en lærer som gir det lille ekstra. Mat til ungen som kommer fra et hjem der de ikke har nok mat, arveklær etter egne barn til eleven som mangler sko og bukser osv. For det er jo noe med at sikkerhetsnettet har noen huller og slitasje der saksbehandlingstid, saksbehandlingsfeil, dårlige norskkunnskaper osv. får konsekvenser og da er det jo den som har ungen foran seg som tar tak.
Man snakker om at streik går ut over uskyldige tredjeparter, men også en del av de andre tingene som funker for å øke lønna i andre yrker, ville ha gått ganske kraftig ut over uskyldige tredjeparter.
De får nå være godkjent hvorsomhelst, Floksa. Jeg har uansett ikke igjen på langt nær 580 k etter skatt per år. Så vi bruker vesentlig mindre, og vi er ikke fattige i forhold til andre folk og forbruker ikke veldig lite sammenlignet med folk flest.
Og såvidt jeg kan skjønne så har du 350k å bruke etter at boligen er betalt? Det er ganske romslig.
Jeg synes ikke at 580.000 i forbruk er så enormt mye. Hvis dette skulle tilsvare en vanlig arbeidstaker, så tilsvarer dette et forbruk på 290.000 i året. De fleste av oss bruker jo all lønna vår på forbruk slik det ville ha blitt regnet i et regnskapsbyrå vil jeg tro? (Vi synes jo vi er flinke hvis vi betaler ned på lånet, men jeg tror ikke det er annet enn forbruk rent regnskapsmessig? Eller? :gruble: )
Nei, det er jo det jeg prøver å si, det er INKLUSIVE bolig. Privat forbruk er lik det om kommer inn minus det du sparer hvert år.
I skattbar intekt er vi langt under 100.000 samlet, men det er ikke et tall man kan regne med.
580.000 delt på 2= 270.000 etter skatt.
ER ikke gjennomsnittslønna i Norge ca 400.000 før skatt?
580.000 for en familie på 2 voksene og 3 unger er ikke så gæli regnet altså. Det er ssb sitt tall. At dere ligger langt under er jo fint for dere. Vi gjør også det og vi oppfatter oss IKKE som fattige!!! Det vi ønsker er en økt inntektsmulighet slik at vi kan ivareta gården som bedrift på en bedre måte. :nikker:
Det som er et av problemene våre, hvordan man enn snur og vender på det, er at man ikke kan gjøre kollektive løft. Hvis du får 10 kroner og jeg får 10 kroner og kjøpmann Berg får 10 kroner og Floksa får 10 kroner, så koster plutselig brødet 10 kroner mer. Foff.
Hvis vi skal løfte hele offentlig sektor (ok, da, hele kvinneandelen av den) uten å utjevne den fra noen andre (for det er dét UNIO sier, ikke sant? De skal ha mer ekstrapenger, ikke så mye utjevning som motparten tilbyr?), da hever vi konsumprisindeksen og har et nullsumsspill. Eller? :ikke sosialøkonom:
Min lønn er knyttet til konsumprisindeksen, så hvis alle sykepleiere og lærere får generelt lønnstillegg vil det indirekte øke min lønn også, på sikt, og dermed har alle samme reallønn. Det må andre mekanismer til for å utjevne lønnsforskjeller, og markedsmekanismene har vist seg utrolig effektive i privat sektor. Hva som skal gjøres i offentlig sektor vet jeg ikke, men jeg kan bare ikke se at det vi gjør i dag uansett virker?
Ingeniører har krevd mer lønn ja, og fått det fordi det ikke går ut over andre om de får mer i lønn. Når jeg krever mer lønn sier ordføreren at da må hun ta fra budsjettet til sykehjem og aldersboliger, skoler og barnehager, og da må mange lide fordi jeg vil ha mer lønn. Ergo jobber jeg for den lønna jeg har og tenker at jeg kan nå ikke ødelegge for velferden til mange andre. Mulig jeg er den eneste som tenker sånn, men tviler på det. Og jeg blir behandlet som om jeg var en annenrangs forsørger. Jeg må forsørge meg selv og to barn på den inntekten jeg har. Jeg tjener litt over trehundre tusen i året og av det skal jeg betale først skatt, så 11000 kroner måneden i boutgifter pluss mat, klær, fritidsaktiviteter, reiser, telefon, nrk lisens, forsikringer, medisiner, legeutgifter, frisør, tannlege osv osv. Jeg klarer meg, men det er søren ta meg ikke mye til overs.
Nå er vi på linje her. Jeg har argumentert for dette under forhandlingene hvert år. Det er ikke vi som skal opp i lønn, men alle andre som bør gå ned i lønn :nemlig:
Hvis du tenker konkurransedyktighet med utlandet, er det ingen tvil om at du har rett Floksa. Vi burde kanskje gå ned i lønn hele gjengen, og de med høyest lønninger mest.
Men det er nok noen økonomiske ulemper med den ordningen også...
Vi har brutto ca 800000 i året. Av dette skatter vi ca 180000. Det vil si 620000 netto. Vi sparer ca 100000 i året. Det vil si et forbruk på ca 520000 (hvorav 160000 går til renter og avdrag). Vi lever nøkternt men har alt vi trenger. Så jeg skjønner at et forbruk på 350000 ikke er all verdens, men heller ikke "sveltihel".
Jeg er helt enig med deg i det. Vi lever godt vi og oppfatter ikke at vi er fattige på noe plan. Dårlig råd, og nødt til å prioritere, helt klart, men sveltihel er det ikke.
Men legg til at vi jobber ca 4 årsverk ( altså 4 fulltidsjobber) så ble det med ett ganske stusselig.
Ja, det skjønner jeg (har familie som er bønder). Synes vi jobber mye jeg, og vi er ikke oppe i mer enn 2,5 årsverk i timer. Så 4 årsverk i timer (ca 3400 timer på hver av dere?) blir ganske heavy!
Mannen har nok langt flere arbeidstimer enn meg :nikker:
Men med maks 10-15 fridager i året og sjelden under 8 timers dag ( på begge) spretter man fort opp på over 3400 timer ja.
Nå synes jeg faktisk du er ganske urettferdig.
Om du leser hva det står, så står det sjelden under 8 timer pr dag.
Mannen jobber sjelden under 12 timer.
Årsverk i landbruket regnes også utifra antall dyr og antall mål med jord.
Et årsverk er vel 1880 (ca) timer, om man regner timer.
Men en full stillingsprosent kan også være langt unna det. Om man jobber ukurante tider, jobber skift, har vakt, går lange strekk uten fri osv osv osv, men dette VET du ;)
Jeg skjønner fortsatt ikke hva du er ute etter? Mange jobber rævva av seg, med det er faktisk svært få yrkes grupper som jobber så mange timer, for så lite, som bøndene. Eller er du uenig i det?
Vi har en hverdag som er travel, men også kjempe fin, vi har en frihet få får oppleve og ingen av oss ønsker å bytte beite. Men det må være greit å si at man tjener rævva forde om? Eller er det med bønder som med lærere, jobben er et kall og ikke noe man skal ha betalt for?
Jeg skjønner egentlig ikke at jeg gidder la meg provosere men...
Hva definerer du som en bonde da?
Om du har 20 sauer, så er man fortsatt bonde, men jeg skulle tro det gikk greit å kombinere med en fulltidsstilling som lærer.
Har du 4000 slaktegris og 3000 mål korn, er det ikke sikkert du har like mye tid til å være lærer.... Begge er bønder.
Det jeg er ute etter er vel egentlig å få frem litt riktigere tall enn det du pleier å komme med. Det er ofte spissformulerte regnestykker og tall som under tyve kroner timen i lønn osv når du kommer med eksempler. Jeg ønsker dermed å se litt på hva som egentlig er fakta. Jeg er klar over at mange bønder ikke tjener stort på det de driver med. Likevel driver de med det. Da må det være noen grunner til dette.
Om mannen din jobber 3 fulle stillinger for eksempel så er det noe helt annet enn om han jobber 12-timersdager fire dager i uka og åttetimers resten. Det er faktisk ikke tre stillinger. Det er to.
Jeg vil se hva av det du skriver som er overdrivelser og hva som er fakta slik at jeg kan få et riktig bilde av vilkårene. Og når jeg har det så kan jeg da lettere gjøre meg opp en mening om feks landbrukspolitikken. Som jeg i dag ikke har noen mening om fordi jeg mangler fakta.
Så når jeg da ser at noen av tallene ikke ser riktige ut så graver jeg for å finne hva som stemmer.
Apropos sauer, bønder og lærere: Jeg husker med fryd tilbake til hin, håne harde dager da en foreleser (lærer OG bonde SAMTIDIG) hadde problemer med å få antall timer til å gå opp i all jobbingen. Det endte med at han måtte ta med den ene sauen sin på jobb - den andre jobben - tjore den fast til tilhengeren og la den stå ute og breke midt på Majorstua i mangfoldige timer. Tror ikke det bidro til at Frogner-fruene fikk større forståelse for bøndenes lønnskrav, men hva vet jeg? :popcorn:
Det blir ganske feil å skulle sammenligne alt med gjennomsnittslønn. Det er et snitt. Hvilket vil si at en meget stor gruppe arbeidstagere tjener ikke bare under, men betydelig under.
Skal man sammenligne så bør man se mer på en fordelingskurve. Det er ikke noen selvfølge å tjene gjennomsnittslønnen.
