Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Burde vi ikke ha de komunikasjonsverktøyene vi trenger for å komme til en avtale?
Rammer ikke streik alltid en uskyldig tredjepart?
Er det virkelig noen som har SÅ dårlige vilkår i Norge at streik er et nødvendig virkemiddel?
Er det greit at streik rammer tredjepart?
Bør det ikke holde med aksjonsmuligheter?
HIlsen med med FP`s dårligste timelønn og ingen streikerett :knegg:
Jeg syns forøvrig ikke sammenligningen din i økonomi, inntekt osv alltid henger helt på greip heller. Det er en helt annen situasjon du har enn de fleste vanlige lønnstagere.
Og dessuten - det sitter ganske mange rundt i landet som forsøker å etablere bedrifter og lignende som jobber for svært lite penger.
Jeg syns streik er et aldeles håpløst virkemiddel og det skaper en helt corny dynamikk i forhandlinger. Man KAN jo ikke komme tilbake til medlemmene med en løsning før man har gått til konflikt, omtrent, for da har man ikke "gitt alt".
Og så er det jo ingen sammenheng mellom hvem som har størst mulighet til å påvirke gjennom streik (stort sett de som har direkte, stor økonomisk innflytelse på sine arbeidsgivere, men som ikke påvirker liv og helse. Type: oljearbeidere), og hvem som faktisk kan "fortjene" et lønnspålegg (for eksempel renholdere, som lett som plett kan erstattes av andre vaskebyråer, uten at engang LO kaller det streikebryteri).
Og så liker jeg ikke trusler, sånn på generelt grunnlag. Streik er trussel satt ut i livet.
La nå fleipen nederst få være det den er da :knegg:
Men det du tar opp er et godt poeng, for en streik kan faktisk fort velte små private bedrifter. Arbeidstakervernet står VELDIG sterkt i Norge og som arbeidsgiver er man til tider ganske hjelpesløs mot ei solid streikekasse.
Selv om vi har det bra i Norge i forhold til andre steder, så betyr vel ikke det at vi skal sitte med lua i hånda og ta imot det vi eventuelt får?
Streikerett er for meg en viktig del av arbeideres rettigheter. En streik er en konsekvens av at meklende parter ikke greier å komme til enighet og et virkemiddel som brukes sjelden. At man burde klare å forhandle seg til enighet er vel det samme som å si at man burde klare å la være å krige?
Streik er ikke trussel. Streik er maktutjevning.
Det er det virkemidlet arbeidstakerne har å bruke som svar på om arbeidsgiverne misbruker den makten de har.
Vi hadde neppe hatt arbeidsmiljølov, tariffavtaler eller andre ordnede forhold i arbeidslivet om det ikke var for streikeretten.
I en del yrker trengs ikke streikerett fordi arbeidstakeren er så attraktiv at han kan bytte jobb om han ikke liker seg - og bedriften vil da ønske å please ham sånn at han blir fordi sjappa trenger ham. Dette gir jo et mye bedre klima og er mer ønskelig. Men alle yrker har det ikke sånn - og da er det ok å ha andre virkemidler.
Jeg syns dog ikke man skal streike for alt mellom himmel og jord.
At vi har kommet langt, nettopp på grunn av streikeretten er det ingentvil om.
Det jeg spør om er om den har utspilt sin rolle?
Når streikende lærere får kosekvenser for avgangselever, som følger dem livet ut feks?
Når streikende transportarbeidere gjør slik at deler ikke kommer fram dit de skal og tredjepart blir uforskylt rammet og kanskje får det store konsekvenser. Hadde man enda greid å streike uten å ramme tredjepart så.....
Idagens BT (bt.no) sier informasjonsdirektøren i Bergen Kommune, at den pågående streiken rammer tredjepart langt hardere enn arbeidsgiver (som istedet sparer 5,2mill per dag i lønnsutgifter til kommunalt ansatte).
Det at det for mange grupper rammer tredjepart er noe av det som er mest problematisk, syns jeg. Og særlig det urettferdige at det for noen yrkesgrupper blir mye lettere å få gjenomslag, fordi streiken går rett på bunnlinjen til beslutningstager.
Elever som gjerne har arbeidet knallhardt siste tiden, for å forbedre eksamenskarakter i forhold til standpunktkarakter. Mister da muligheten til å ta eksamen, mangler et lite poeng for å komme inn på drømmestudiet sitt....:nemlig:
Og streikeretten er ikke reell for alle yrkesgrupper, mens andre grupper kan streike omtrent i det uendelige uten at man oppnår verken omtale i media eller særlig bedre vilkår. Urettferdig streikerett, det er det vi har vi dette landet.
Elevar som har arbeida knallhardt den siste tida skal få utteljing for det på standpunkt, då standpunktkarakteren skal spegle eleven sitt kompetansenivå på det tidspunktet karakteren vert sett. :nemlig: Det er ikkje lenger lov å bruke "snittkarakter" frå skuleåret som standpunktkarakter.
Alt kan ikke være 110 % rettferdig hele tiden. Sånn er det bare. Det betyr ikke at ingen skal kunne bruke streik som virkemiddel synes jeg. Jeg tror den er viktig, og jeg kan ikke se at den har utspilt sin rolle i samfunnet vårt enda. :niks:
Skal du være med i en diskusjon får du i hvert fall være litte grann seriøs og sannferdig. De aller, aller fleste forhandlinger ender uten brudd og uten streik. Også i år. Av de omtrent 40 overenskomstområdene som har vært i forhandling har tre - 3 - (eller var det fire?) endt i konflikt.
Nå tuller du, ikke sant? Folk kan ikke sies opp tilfeldig og du kaller det VELDIG sterkt arbeidstakervern. Hvor mange bedrifter i Norge har gått til grunne pga. en streik? Da spør jeg etter bedrifter som ikke var i økonomisk trøbbel på forhånd. Og så kan du sette det opp mot hvor mange bedrifter som eierne har besluttet å legge ned fordi de ansatte ønsket tariffavtale. Pokker, jeg har ikke tid til å lete etter forskning på det nå.
Jeg tror ikke streik som virkemiddel er ute ennå. Uten den ville renholderne, en allerede svak gruppe arbeidstakere, fått lønnsreduksjon i denne omgang.
AT streik rammer veldig urettferdig kan du vel neppe være uenige i.
Vi betalet fortsatt for en streik i fjor. Greit nok, vi er eiere. Nå sitter vi i klemma fordi en del vi DESPERAT trenger ligger streikefast på en terminal.
Er det rettferdig og helt greit? Det er IKKE vi som bestemmer vilkårene for transportarbeiderene.......
For oss blir det ikke fatalt, for all del, men for små bedrifetr er det faktisk ikke så mye som skal til, før ting kommer veldig skeivt ut altså. Å tro noe annet er naivt. For feks en bitteliten rørlegger bedrift med 2-3 ansatte kan en streik som ikke har noe med dem å gjøre, (som transport arbeiderstreiken) få ganske stygge konsekvenser.
Vi gikk i niende klasse under en stor lærerstreik for mange år siden, jeg kan skrive under på at de ukene vi mistet med undervisning hadde en svært negativ effekt på de elevene som slet mest fra før. Vi kom opp i matte og hadde mistet mange uker med undervisning, for de av oss som jobbet med fag på egen hånd gikk det greit, men flere i min klasse hadde problemer med dette. Personlig merket jeg det mest når jeg startet i 1. klasse på vgs, de i klassen som ikke hadde hatt streik hadde fått med seg mye som vi ikke hadde rukket gjennomgå i det hele tatt.
I ettertid synes jeg faktisk at dette var helt uhørt, et spark til de som lå langt nede fra før. På toppen av alt var det ikke en rett å få plass på videregående og et håpløst arbeidsmarked.
Om lærerstreik: Dersom lærernes arbeidsgiver ble holdt ansvarlige for barnas manglende undervisning - slik de faktisk er - så ville det ikke lenger lønne seg for dem at lærerne streiker.
Jeg ser den, og høyner med to::grineler::grineler:
Signerer helhjertet.
Og så signerer jeg dette.
Og dette stemmer jo ikke i det hele tatt. De fleste forhandlinger ender ikke i streik.
Og så synes jeg det er greit om noen av dere prøver å se litt forbi nesetippen også. Det er en utrolig viktig ting UNIO streiker for i år. Hvis dere skal være negative til streiken, bør dere i det minste komme opp med andre måter å få til likelønn på. Eller er det ikke så viktig å få det til, fordi det ikke angår dere personlig? :vetikke:
Nå vet ikke jeg hverken hva UNIO er eller hva de streiker for?
Så det kan jeg ikke svare på.
Men jeg synes det de siste åra har blitt en trend at man streiker for "småting"?
Å streike fro rett til å være fagorganisert er KJEMPE BRA! Å streike for 1 kr mer i timen når man har 560 kr allerede er ikke en så bra ting..
Det spørs hva du legger i det å "streike for småting?" Jeg har ikke fått med meg så mange bagatellmessige streiker de siste årene. Jo, kanskje da de overbetalte oljearbeiderene med to års yrkesfagutdanning og en mill i årslønn streiket for et par år siden. Den så jeg ikke helt poenget med. :innrømmer:
Tja. Man kan jo se hvor langt folk i helsesektoren har kommet uten reell streikerett. Da kan det jo virke som om streik nesten er en nødvendighet for å få bedre lønnsvilkår.
Det har jeg ikke sagt noe som helst om. Jeg siterte og refererte til noe annet i ditt innlegg.
Hvordan kan du klage på streik over småting, når du ikke har satt deg inn i hva streiken gjelder? Transportstreiken som rammer deg handler om like arbeidsforhold og like lønnsvilkår for faste og innleide arbeidstakere. Men det er altså bare småting for deg.
Samme søren for meg bare de blir ferdige med transportstreiken snart. Har sure kunder som forventer at jeg skal kunne plukke varene ut i fra terminalen de ligger på.
Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på. Jeg er ikke i tvil om at streik har vært et veldig viktig verktøy for arbeidstakere. Om det er det i dag er jeg mer i tvil om. Det er veldig stor forskjell på yrkesgruppene om streik er et effektivt virkemiddel. Sånn, passe kategorisk vil jeg si at streik er mest effektivt i rene produksjonslinjer (industribedrifter) eller hvor streik vil stoppe økonomisk inntekt (hva skjer hvis ingen får fly i Norge? Hvem er det som vil tape penger, da?). Jeg tror ikke vi har et arbeidsliv hvor streik er det beste virkemiddlet for de fleste. (Men for noen er det det.)
Er det? Jeg har fulgt veldig dårlig med i de senere årene, men mitt generelle inntrykk er at for helsesektoren har streik vært et veldig dårlig virkemiddel fordi de rammes av "liv og helse" paragrafen og derfor har fått noen seige, langvarige streiker med lite utbytte. Men jeg er veldig åpen for at jeg husker feil, altså.
Jeg var nok for utydelig. Jeg mente å være litt ironisk. Konsekvensene av streik i helsesektoren kan fort bli såpass dramatiske at streiken sjelden rekker å ha noen særlig effekt. Dvs. at effekten handler om liv og helse, dermed blir det jo aldri særlig mer enn "streik light".
Altså: Streik er et nødvendig virkemiddel, og det kan man jo se på hvor dårlig grupper uten reell streikerett (helsearbeidere) kommer ut av det hvert år. Man trenger makt bak kravene.
Det er faktisk litt vanskelig å finne ut hva streiken handler om. På UNIO sine sider står det lite fakta, på nrk og db står det bare om alle pengee kommunene sparer. På aftenposten fant jeg til slutt en liten oversikt:
"De streikende krever større likelønnstillegg, mer sentral fordeling og at finansieringen av arbeidstidsreformen, som sidestiller skift- og turnusarbeid, tas utenfor rammen. "
Jeg syns det høres ut som småting, i den betydning at det virker som om det er enighet om arbeidstidsreformen, men at staten mener at pengene til den vil gå ut over lønnsøkninga til andre. For min del har jeg ikke prekært behov for noen ekstra kronestykker i lønn, og syns det er utmerket hvis pengene går til å jevne ut en av de største urettferdighetene i dagens samfunn.
Er det et land man ikke "trenger" det så er det vel Norge sånn egentlig, ettersom alt er velordnet her, og vi har nok tross alt verdens høyeste levestandard. Streik må være ytterste konsekvens av en arbeidskonflikt i et demokrati, men ja, jeg er glad for at vi har retten...
Det er selvsagt ikke "greit" at streiken rammer, men det er vel nettopp det som er hensikten - at streiken skal få konsekvenser.
....også var det det med å se litt forbi sin egen nesetipp da, rine. Du synes f.eks. at oljearbeiderne ikke hadde grunn til å streike, mens UNIO har det, hvorfor det? Det virker på meg som om du bare ser på streikeretten som en rett man skal bruke til å få mer lønn. Oljearbeidere tjener godt ja, men de kan da vel ha andre grunner i avtaleverket sitt som gir grunnlag for konflikt/streik?
Jeg er ingen tilhenger av streik, og jeg synes jeg tjener ok, selv om jeg gjerne vil ha mer... Egentlig burde jeg vel ha både skifttillegg, helligdagstillegg, ubekvemstillegg m.m. men sånn er det ikke. Jeg burde ideellt sett ikke jobbet mer enn 8-9 timer pr.dag heller, sånn som de fleste andre, men jobber allikevel oppimot 16 timer pr.dag innimellom.Sånn er det bare...
Man kan alltid lete etter grunner til å streike - det er det jeg mener....men ingen skal komme å si at den ene grunnen er viktigere enn den andre, for man står seg selv nærmest... som sagt, det var det med den nesetippen.
Men om standpunkt karateren ikke er satt, og streiken blir langvarig, da blir det vel julekarakterene som blir stående?
(husker tilbake til nærvepirrende dager på ungdomskolen..)
Enig i hvert et ord. Jeg mener streik er en svært ødeleggende aksjonsform. Det må da finnes bedre måter å bruke streikekassen på. Betale lobbyister eller kjempe på annet vis.
Lobbyister blir nok også brukt. Hva slags andre måter mener du man bør kjempe med?
Streik er et nødvendig virkemiddel for å sikre at arbeidstakere har mulighet til å påvirke sin arbeidssituasjon, også der hvor markedssituasjonen ikke automatisk gir dem bedre betingelser. Hvis man ser på det som spillteori, er det nødvendig for at arbeidsgiver skal finne det rasjonelt å respondere på arbeidstakernes krav. Det er klart at i en situasjon der det er stor konkurranse om de ansattes arbeidskraft, trenger man ikke streike, men der hvor det ikke er konkurranse nok, vil det være temmelig irrasjonelt av arbeidsgiver å "gi litt høyere lønn for å være hyggelig og motivere de ansatte". Det er en forutsetning for det samfunnet vi har, og de samfunnsforholdene vi har. Forhandlinger fører jo stort sett frem. Men uten streikerett hadde det ikke vært noen forhandlinger heller.
En del organisasjoner forhandler frem avtaler for når det er lov til å streike. F.eks. er det vanlig å ha et hovedoppgjør ca annethvert år, og et mellomoppgjør med "fredsplikt". Det er typisk at utfallet av mellomoppgjøret er nokså dårlig sammenlignet med hovedoppgjør, men trusselen for større misnøye i neste omgang, kan være nok til å i alle fall gi litt resultater også når partene har inngått avtale om fredsplikt.
Nettopp! og er det en ting som bør være i førsteprioritet for oljearbeidere i Nordsjøen, så er det vel nettopp sikkerheten....Derfor ler jeg av folk som makter å irritere seg over velbetalte oljearbeidere. De fortjener verdt et øre, spør du meg.
I starten på streiken tjener faktisk kommunene på dette,ja.. :nemlig: m
Men hvis streiken varer en stund så snur sitausjonen seg, og kommunene begynner å tape penger på dette. ;) (manglende foreldrebetaling i barnehager, ikke statstilskudd tilskudd til skole/barnehager etc....)
Jeg må virkelig føle meg skråsikker her, for jeg skjønner ikke hva du prøver å erte meg for. :humre: Hvis du mener ordet streikekasse så kunne jeg godt satt det i hermetegn altså, jeg mente det som alternativ bruk av fagforeningspenger. For jeg mener ikke at fagforeningen må bort, jeg mener de må bruke andre metoder.
Og med spillteoriøyne så er jeg enig i at det er et problem når den ene parten ikke har forhandlingsmakt. Jeg har ikke særlig mye fantasi, og skal ikke prøve meg på noen alternative forslag utenom de åpenbare, som jeg alt har nevnt. Men jeg er sikker på at mange forskere innen incentivteori eller noe sånt vil kunne hjelpe til der. Men jeg synes nå vel strengt tatt ikke journalister og piloter hører hjemme i grupper som ikke kan benytte de vanlige markedsmekaniskmene for å forhandle arbeidsvilkår.
Jeg er for øvrig enig i at streik basert på sikkerhetskrav stiller i særklasse. Jeg har stor forståelse for at mennesker som frykter for helsen nekter å stille på jobb.
Jeg streiker ikke fordi jeg vil ha mer lønn, jeg har nok i forhold til mange andre typiske kvinneyrker. Jeg streiker fordi jeg er med i Unio som representerer alle disse yrkene. OK? Og så var det oljearbeiderne: De jeg snakket om, var ikke ingeniørene og geologene med forholdsvis lang utdanning, jeg snakket om platformarbeidere som streiket fordi de mente de hadde hatt for dårlig lønnsutvikling de siste årene. (Altså ikke pga sikkerhet, som dere sier.) Vi snakker om folk med to års vg. utdannelse, et borekurs og et sikkerhetskurs og vips så tjener man 600-700.000 i året. Man kan ikke snakke om "dårlig lønnsutvikling" når man går direkte til toppen. Du har ikke lest hva jeg har skrevet her og i andre tråden hvis du tror at jeg ser på streikeretten bare som et lønnsmiddel. :niks:
De gjorde ikke det.
Elin sa:
Nettopp! og er det en ting som bør være i førsteprioritet for oljearbeidere i Nordsjøen, så er det vel nettopp sikkerheten....Derfor ler jeg av folk som makter å irritere seg over velbetalte oljearbeidere. De fortjener verdt et øre, spør du meg.
Ja, de fortjener selvfølgelig å ha fri halve året og samtidig tjene rundt en million. :snill: Hva med helsearbeidere? Hva synes du de fortjener? Politiet, da, hvordan tror du det står til med sikkerheten i det yrket så dårlig bemannet som de konstant er?
F.eks ved å gi store bidrag til enkelte partier i valgår (og andre år)?
De gjør jo det, alle sammen. (Nei, det er ikke bare LO og Ap. :hehehe: )
En av årsakene til kommunestreiken i år er f.eks. hvem som skal betale for at turnus og skift blir likestilt. Skal det taes av lønnspotten? Skal staten betale (de har tross alt vært med på å få til dette ...)?
I tillegg er det jo den evinnelige krangelen om sentrale og lokale lønnspotter, men det pleier de å bli enige om.
Jeg tror aldri, sånn bortsett fra Unio for 2 år siden, har streiket utelukkende for lønnsøkning. Det er vel stort sett alltid et eller annet annet som får dem på krigsstiene, er det ikke?
Det er vel sånn ca. 16 år siden forrige gang det var storstreik i kommunen også, så man kan jo ikke akkurat hyle for at det skjer hele tiden heller.
Er det i år? (Jeg uttalte meg om den for to år siden.) Og så må man jo vite hva sikkerheten går ut på. Jeg tipper at det er kortere arbeidsperioder (og tilsvarende forlengede friperioder) og da koke alt ned til lønn. Å streike for mer fri og bedre lønn når man tjener en mill, virker jo grådig. Da kaller man det noe annet.
Rine argumenterer jo godt MOT streik som virkemiddel her, syns jeg. Det slår utrolig urimelig ut når yrkesgrupper med stor pengemakt (som oljearbeidere som slår av pengestrømmen) fort kan få effekt av en streik, men andre yrkesgrupper ikke får det.
Hvis det er umiddelbar fare for liv og helse på en arbeidsplass kan den stenges av verneombudet. Da er det jo ikke streik. En del ting som angår arbeidsmiljøet blir jo også regulert av lover, og kan påvirkes politisk. Men lønnsvilkår, og andre ting som angår arbeidsforhold er viktig å kunne påvirke v.hj.a. streikemuligheten. Du snakker om incentiver: Hvem skulle kommet med insentivene? Staten, da? Skulle staten belønnet bedrifter for å lønne sine ansatte i takt med lønningsnivået i samfunnet? Mer fantasi har jeg ikke, og jeg tror Staten har nok med å prøve å unngå å betale sine egne ansatte mer enn de må.
(Jeg fniste av "Kan de ikke bare spise kake"/kumbayah-argumentasjonen din, som jeg mener "kan de ikke finne andre virkemidler" er. :nemlig: )
Jeg syns at hvis kompetente folk med høy utdanning ikke syns jobben gir den nok i forhold til hva den tar, så kan de finne seg noe annet å gjøre. Vi har nesten ingen arbeidsledighet i Norge. Blir det for få kompetente lærere, så går lønna opp for å gjøre yrket attraktivt igjen.
Ok, den er å trekke det litt langt, men det under står jeg for:
Sånt bør være politiske beslutninger som kommer frem gjennom valg og politikk, ikke gjennom hvem som setter tydeligst makt bak krava sine. For det er urettferdig og slett ikke alltid samfunnstjenlig.
De gruppene som ikke har den muligheten (som renholdere, og andre lavstatus og -utdanningsgrupper) bør beskyttes av lovverk.
Så du står ikke for det der, altså? Jeg tror jeg svarer med en sånn likevel, jeg. :snill: Så sykepleiere og lærere bør rett og slett finne seg en annen jobb, de som er kompetente til det, that is? Hvem tror du blir igjen i de yrkene da, og hvilke jobber tenker du at de andre skal ut og søke på? Det stemmer for øvrig ikke at lærerlønna går opp hvis det blir mangel på kompetente lærere. Der er vi allerede, og det skjer fint lite. Jeg merker at jeg fascineres over at det finnes folk som er så korttenkte som det du framstår som her over. Det du egentlig sier, er vel at at vi ikke trenger noen offentlige tjenester, da hadde vi vel løst hele problematikken.
:rolleyes:
Jeg kjenner at jeg er litt der jeg også, er du nok misfornøyd med lønna, hvorfor ikke finne seg en ny jobb? Hvorfor tror du at man tjener så mye mer i Stavanger enn for eksempel i Bergen? Oljeutbyggingen, kunne du trille en trillebår tjente du penger, det var for få som kunne trille trillebårene, så arbeidsgivere bøy over hverandre for å få arbeidskraften de ville ha. Det samme ville nok ha skjedd i offentlig sektor også, men mange er for redde for å skifte jobb.,
Jeg tror vi kan være glad for at helse- og skolearbeidere ikke drar det stuntet der. Man har nemlig med en arbeidsgiver å gjøre som gjerne bytter ut erfaren arbeiskraft med uerfaren fordi det koster mindre.
Det du sier, er jo at man ikke bør utdanne seg til lavtlønnede kvinneyrker. At man kan takke seg selv, med andre ord. Hvilke jobber synes du alle vi sykepleiere, hjelpepleiere og lærere bør finne oss, da? Og hvem skal undervise barna dine mens alle lærerne er på arbeidsformidlingen. Hvem skal snu bestemor i senga mens hjelpepleieren fyller ut CVen sin? Du skjønner heller ikke forskjellen på offentlig og privat sektor, ser jeg. Fascinerende. :snill:
Det er et politisk spørsmål hvordan lærere skal lønnes. Hvor attraktive lærerjobber skal være, hvilken kompetanse vi skal lønne, det er noe som absolutt ikke bør overlates til en så tilfeldig fremgangsmåte som gjennom en streik (som beslutningstagerne attpåtil tjener penger på! :gal: ), men bør påvirkes gjennom hvilke politikere vi stemmer på.
Og hvor mye som er nødvendig å betale lærere for at mange nok flinke skal velge yrket til at vi får en god nok skole, det vil være et rent markedsspørsmål.
Forskjellen er selvsagt at i det offentlige er det ingen som taper penger på streik, slik man gjør i det private.
I det offentlige utfører man oppgaver som fellesskapet ønsker å ha utført. Det er derfor en oppgave for fellesskapet å bestemme hvordan det skal lønnes.
I det private utfører man oppgaver det er et marked for, og markedsmekanismene fungerer mye mer direkte.
Men i det offentlige så må jo da lønnen fastsettes etter det man mener at enhver jobb er verdt. Og så lenge folk velger å utdanne seg til lavtlønn yrker, og så lenge det er overskudd på denne typen arbeidskraft, så vil jo lønnene forbli lave. Det er det som høres logisk ut i mitt hode i hvertfall. Forklar meg at jeg tar feil.
Men det er jo ikke helt binært. Det er ikke sånn at en dag har du akkurat passe mange lærere, og så er det plutselig for få eller for mange.
Over tid så vil man kunne redusere attraktiviteten i yrket gjennom betingelser og annet, og stå i en situasjon der man i og for seg har MANGE nok lærere, men stort sett bare sarv av noen folk. Eller man kan bygge opp attraktiviteten, og stå der Finland gjør.
Og dette er politiske vurderinger, ikke rene markedskrefter.
Jeg ser at argumentet er du ikke fornøyd så skaff deg en annen jobb argumentet blir dratt opp her.
Når det gjelder transportarbeider streiken vet jeg jo litt (med tankepå at eksen min er bransjerådsleder for de som streiker)
Det er IKKE snakk om at de ber om mere penger til seg selv, men at alle skal ha samme rettigheter. Om de er fast ansatt eller vikar så skal det ikke ha noe å si lønnsmessig (og når det gjelder andre rettigheter)
Selv om det så fint står i Arbeidmiljøloven så har faktisk ikke vikarer samme rettigheter som fast ansatte, mange vikarbyrå har egne regler.
Transportarbeidere (eller egentlig er det faktisk bare speditørene som streiker) er også ute etter å få mest mulig slutt på midlertidig ansettelser.
De vil at så mange som mulig skal få fast ansettelse.
Jeg kunne sikkert eksen til å komme med noen ord, men det det ville nok ikke blitt noen men maaaange.
Man vet jo at det ikke utdannes for få realfaglærere i forhold til hvor mange som kommer til å gå av med pensjon i årene som kommer, og jeg vil si at en 500.000 i lønn som lærer er helt ok. Men jeg er kanskje sær.
Ja, der har man det. Å jobbe direkte med mennesker er ikke verdt en dritt!
Ikke ansettes det flere heller, selv om det trengst. Kommunen satser heller på den dårlige samvittigheten til de ansatte som gjør at de kommer tidlig og går sent for å få jobben gjort uten at det skal gå utover brukerne. (Og opparbeider seg en mengde plusstid, som blir vanskelig å avspasere, for man kan ikke bare da seg en ukes fri i ny og ne. Men det er egentlig en annen diskusjon...)
Jeg mener at da undergraver du på en måte din egen lønns- og arbeidskamp om man stadig arbeider gratis, og godtar det. Det er typisk kvinner og jeg tror at det er derfor man ikke tjener mer i det offentlige. :dukker:
Helt enig. Jeg var/er en av de få som kommer når arbeidsdagen begynner og går når det slutter. Men følte meg veldig alene om det.
Men det er vanskelig, når alle helst burde ha fått behandlet sakene sine "i går" og folk står uten mat, husleie osv. Jeg har tidligere kollegaer som stadig sto i fare for å få timer kuttet fordi de nærmet seg grenser for hvor mange plusstimer man kunne ha i kvartalet.
Og så bunner det litt i at noen (ikke alle nei) ledere ikke egner seg for ledere, det er lederene sin oppgave å mase for å få flere stillinger når man ser at det ikke er mulig å løse de oppgavene man er pålagt å løse med den bemanningen man har. Samtidig som det er de ansatte sin oppgave å vise at det er ikke mulig å gjøre oppgavene på den tiden som er avsatt.
Det er jeg helt og holdent enige i.
Men når man i år etter år undergraver seg selv som arbeidstaker så kan man ikke rette det opp i en streik eller i et lønnsoppgjør, det må gjøres noe med mentaliteten til de som jobber der. Samtidig er jeg jo veldig takknemlig for jobben de gjør.
Polyanna og Annemede: Har dere jobbet i det offentlige? Kulturen (spesielt i helsesektoren) er helt spesiell. I de byene hvor det er utdanningsistitusjoner er det veldig enkelt for arbeidsgivere å rekruttere nyutdannet, billig arbeidskraft. Faste stillinger kan du drømme om og da er det vanskelig å stille krav også.
Jeg jobber i det offentlige, har minstelønn, men en sjef som ser overtidsarbeid, selv om vi gang på gang får beskjed om å greie å utføre jobben vår innenfor normalarbeidstid. Vi får velge selv om vi vil avspasere og få litt overtidsbetalt eller om vi vil ha alt utbetalt. Dette er det ikke så ofte man ser i helsevesenet.
Jeg håper, og tror, at denne streiken blir starten på en holdningsendring, både sentralt og lokalt for å få verdsatt denne typen arbeid.
Og at sykepleiere i Bergen har dårlig lønnsutvikling kan de mye takke seg selv for, tjene mer? nei det trengere jeg da virkelig ikke, jeg jobber ikke for pengene sin del, det tar mannen min seg av, jeg jobber bare for å komme meg ut litt jeg. :blafre:
Og med mange nok av den sorten på en arbeidsplass, well, what can you do?
I følge SSB har lønna til lærarar gått sakte men sikkert ned dei siste 10-20 åra, og stupt etter at KS tok over forhandlingsansvaret. Eg trur ikkje nokon er tente med at gode lærarar forsvinn frå yrket (og blir erstatta av billig arbeidskraft) og at yrkesattraktiviteten stuper medan vi ventar på at politikarane skal ta ansvar ...
For meg er ikkje lønna i seg sjølv avgjerande for yrkesval, men det å ikkje finne seg i å stadig gå nedover i lønn handlar ikkje om grådigheit - det handlar om sjølvrespekt og å fronte verdien av å forvalte kunnskapsformidlinga skulen skal drive. For meg er streik ein verdifull måte å ytre dette på, i motsetning til å tusle ut av yrket med halen mellom beina.
Det er her man må sette inn kravet om solidaritet og høyere lønn, om ingen av de nyutdannede ville takket ja til jobber, så måtte de til slutt ha høynet lønna, men så lenge skolene spyr ut nyutdannede sykepleiere som takker ja til hva som helst (nesten) så kan arbeidsgiver velge og vrake i de kandidatene som krever minst.
Når partene står så langt fra hverandre i kommuneoppgjøret, at meklingsmannen ikke greier å legge frem en skisse etter 13 timer på overtid - da er bruddet et faktum - et nødvendig et sådan. Jeg var med i oppgjøret i år, og satt og ventet hele natten på riksmeklingsmannens kontor på en skisse som aldri kom. Ingen ønsker streik, men den er fortsatt et nødvendig virkemiddel som dessverre rammer 3. part, men det er ikke rettferdig å legge skylden på "kravstore fagforeninger".
Da må det komme fra oven (UNIO), en nyutdannet med studielån sier ikke nei til timerengasjement eller korte vikariater med minstelønna som er satt i Tariffen. Det er aaaaltformange kvinner i denne sektoren, dessverre.
Hilsen ei som kommer til å gjøre et godt forsøk på å komme seg over i privat sektor i løpet av det neste året.
Jeg legger merke til at begge to, etter å ha kommet med gullkornet: "Det er jo bare å finne seg en annen jobb" kommer med rimelige "goddagmannøkseskaft"- svar her. Ikke annet å vente.
Polyanna: Har du fått med deg hvordan politikerne vi har stemt på har maltraktert den norske skolen de 20 årene? Jeg har ingen tro på at noe som helst blir løst på den måten, spesielt når vi vet at det aller, aller meste i politikken handler om å kompromisse. Uansett hvor gode intensjoner politikere måtte ha, får de jo aldri gjennomslag for noe som helst. Tanken om at skolen skal "markedsstyres", er bare så vanvittig at jeg ikke en gang klarer å forestille meg det. Tror du ikke at en streik som får lærerlønningene opp, i seg selv kan være nok til at flere søker yrket, og til at flere gode lærere forblir i yrket?
annemede: Jeg skjønner ikke hva du spør om. :confused: Jeg fastslår bare at du ikke vet noe om forskjellen på offentlig og privat sektor når du begynner å sammenligne hjelpepleire med trillebårkjørere i Stavanger.
Har du inntrykk at at det finnes mange kvinner som velger å tjene dårlig og å bli behandlet dårlig? :undrer: Good for you at du har valgt et yrke der du tydeligvis tjener godt, (jeg aner ikke hva du jobber med, men holdningene dine avslører at du gjør det...) men mener du virkelig at ingen bør søke seg til lærerutdanningene og sykepleierhøgskolene? Jeg spør faktisk oppriktig, for jeg får en klar følelse av at det er det du prøver å si: Tar man slike utdannelser, fortjener man å tjene dårlig, man har valgt det selv, og kan dermed holde kjeft, eller finne seg en annen jobb.
Nei, men jeg forundres over at folk gjør det. Og siden mange nok gjør det, så må det være mange nok som synes at det er verdt det? Jeg snakker ikke på et individnivå her, men totalt sett så går det tydeligvis opp.
Men jeg ser at vi snakker forbi hverandre her, og det er for sent til å fortsette.:)
Det er ikke for sent for meg. Jeg skal ikke på jobb i morgen. :glis:
Og, ja, det er åpenbart at kvinner velger disse yrkene, men da bør du jo si at kvinner bør slutte å gjøre det, ikke at " de bare kan finne seg en ny jobb", eller "at markedet bør styre lønna til lærere." Jeg er rimelig sikker på at jeg er uenig i det, altså, og tror dermed ikke vi snakker så veldig forbi hverandre. Jeg synes det er utrolig trist når penger skal styre hva som er viktige jobber og ikke, for det er det det hele handler om. Man "skaper ikke verdier", man jobber bare med mennesker- finnes ikke noe verdiskapende i det. :niks: Jeg er ikke sikker på om synet på disse jobbene hadde blitt endret om det kom flere menn inn, men det er jo lov å håpe.
Etter tyve år i mannsdominert miljø og i det private overraskes jeg stort av hvor mange lærere som jobber lange uker gratis. Det er totalt uaktuelt for min del. Får jeg tildelt oppgaver som ikke lar seg løse gjennom åtte timers effektiv innsats per dag så forventer jeg med den største selvfølgelighet overtidskompensasjon for resten. (Med høyde for omregning - jeg vet at lærere har lengre dager på grunn av mer ferie, men jeg husker ikke tallene.)
Og får jeg ikke det - neivel - da er det ikke prioritert at disse oppgavene skal gjøres fra arbeidsgivers side så da gjør jeg ikke dem. Min lønn er satt ut fra normal arbeidstid. Det er min arbeidsgiver som bestemmer hvordan han vil at jeg skal bruke denne tiden.
Med en viss korreksjon for at jeg vet at man i en del tilfeller må strekke seg fordi bedriften ikke overlever ellers osv. Men det er ikke tilfelle for skoleverket. Det vil si - det burde ikke være tilfellet for skoleverket. Jeg tror heller ikke det ville vært tilfelle for skoleverket dersom viljen til å faktisk tilbakeføre ansvaret fra den individuelle lærer tilbake til skoleverket var tilstede. Denne tilbakeføringen vil da også eliminere problemet med at det i dag er helt avgjørende for et barns fremtid om det er heldig med læreren eller ikke.
Dersom man kom ned på normale arbeidsdager (jeg velger å ta på alvor det mange sier med at de jobber 50-timersuker hele året gjennom), med overtidsbetalt for det overskytende - så ville læreryrket vært mer interessant. Med et løft av fastlønnen til konkurransedyktig nivå vil man da også kunne hente inn lærere blant de mest attraktive på arbeidsmarkedet. Ikke bare blant de som enten er ildsjeler eller litt sløve slik det ser ut til at det er i dag. Enten har man en lærer med et kall - eller så er det litt sorry saker.
Jeg er helt enig med Polyanna og Monsoon, og synes streik som forhandlingsmiddel er en anakronisme. :bombe:
Og ja, jeg personlig synes det er rart å velge et lavtlønnsyrke med dårlig arbeidstid. Jeg vil aldri råde mine barn til å utdanne seg til f.eks. sykepleier slik det er nå. Da må det i tilfelle være andre goder, som jobbsikkerhet, som veier tyngre. :har godt betalt, men ekstremt usikker jobb for tiden:
Jeg vil jo si at renholdere har like store muligheter som meg og deg til å omskolere seg og få seg en annen jobb. Det blir litt pussig at du mener at alle andre skal ha mulighet til å flytte seg etter pengene, men ikke renholdere?
Jeg er ellers enig med Polyanna at strek innenfor det offentlige ikke er den mest hensiktsmessige løsningen. Streik er etter min mening et verktøy som ikke egner seg for alle yrkesgrupper. Hvis streik skal være hensiktsmessig må de streikende ha muligheten til å ramme veldig direkte.
Jeg vil tro at den eneste måten å øke lønnsnivået i offentlig sektor på er å innføre individuell lønn, gjerne en fast grunnlønn, men også muligheten til å legge på ekstrapenger ved hjelp av innsats. De fleste lærere jeg vet om er veldig uenig i dette av flere grunner. Og jeg selv (som kan forhandle lønn) vet at det ofte er slik at det er de som er glattest i kjeften som får opprykkene og ikke de flinkeste. Det er ikke nødvendigvis en korrelasjon mellom det å være dyktig i jobben sin og reklamere for den. Men at alle i det offentlige skal få et opprykk, vil rett og slett ikke fungere i praksis.
De fleste velger vel yrke ut fra interesse og ikke lønn. Klart at penger er viktig, men hvor viktig ser man vel ikke før man sitter med lån til pipa - og på det tidspunktet er det tyngre å skifte kurs.
Velger de fleste jobb ut fra interesse altså? :gruble:
Da jeg skulle velge dengangda så hadde jeg lyst til å jobbe med ungdom. Så tittet jeg på lønna og valgte en teknisk utdannelse istedet. Rett og slett ut fra et sterkt ønske om økonomisk uavhengighet.
Vi kan ikke ha gamle og syke i et land der alle skal være prosjektsalgskordinatorer og næringsutviklingskonsulentrrådgivere, forstår du vel. Jeg tenker vi får ta livet av dem. De er uansett ikke med på å skape verdier de heller, og slike folk kan vi klare oss uten. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.