Mauser sa for 14år siden:

... 'hatt'?

Maverick sa for 14år siden:

Var en grunn til at jeg flyttet, vettu. Eller måtte flytte. Alt ettersom.

Candy Darling sa for 14år siden:

Ikke flyttet, aC. Rømt. :p

Maverick sa for 14år siden:

Pling. :knegg:

Polyanna sa for 14år siden:

Jeg vil gjerne, nå som gemyttene har roet seg, få understreket et par ting:

• Jeg er vel ikke mot streikeretten, per se. Altså, jeg klarer ikke å se for meg at det ikke skulle være et lovlig virkemiddel. I privat sektor, med tettere sammenheng mellom det arbeidstakere gjør, og selskapets inntjening, kan det til og med sikkert være tilfeller der det er hensiktsmessig.
• Men i det offentlige synes jeg streik er uhensiktsmessig. Jeg syns de offentlige lønnene i langt større grad burde vært satt politisk, særlig i store, samfunnskritiske sektorer som undervisning og helse. Jeg syns politikerne får slippe unna med å skyve disse beslutningene foran seg, når det overlates til forhandlinger. Forhandlinger blir handlende om hva noen har "fortjent", noe jeg syns er et helt meningsløst argument ved lønnsfastsettelse. Spørsmålet handler om hva du får for pengene. Jeg er (politisk) helt for et løft for lærere, sett i tett sammenheng med ønsket kompetanse, videreutdanning og faglig oppdatering, spesielt gode resultater, satsning på ting man ønsker å satse på (Milfrid nevnte at lærere der hun bodde fikk 1) betalt for gode resultater og 2) fikk, dersom de var høt "ratet" ekstra betalt for å søke seg til "dårlige" skoler), etc. Jeg har ikke tenkt å snekre sammen en sånn modell her og nå, altså, men her mener jeg faktisk at vi bør øse ut oljekroner, men gjøre det målrettet.

Sykepleiere: Her og nå ser det ut til at de velger å jobbe for den lønna de får, og jeg ser ikke at for lave lønner her skaper utfordringer knyttet til rekruttering eller kompetanse (forbehold om at det godt kan finnes). Men hvis man ser fremover så er det åpenbart at vi vil trenge flere kompetente mennesker (jeg skulle til å skrive "hender" her, for det uttrykket brukes så mye, men det er jo idiotisk - sykepleiere har spesialisert kompetanse, og er ikke "hender" - idiotisk uttrykk!) i denne sektoren, og det kan godt hende at vi må forberede oss på det nå, ved å løfte lønningene gradvis og over tid. Igjen, et spørsmål om hva man vil oppnå, ikke om hva noen "fortjener".

Syns jeg.

rine sa for 14år siden:

Jeg føler at gemyttene mine er i ferd med å hisse seg opp igjen, så jeg tror ikke jeg skal gå så veldig inn i diskusjonen igjen. Vil bare si to ting:

Jeg mener at, spesielt i førskolelære og sykepleiere sitt tilfelle, at man kan bruke ordet fortjener. De gjør en utrolig viktig jobb, og har elendig lønn.

Og så mener jeg at det er idiotisk å gi lærere resultatlønn. Har skrevet en del om det før, men kan illustrere kjapt: Jeg har en st.sp klasse der ingen har under fire i norsk og en elektro-klasse der de aller fleste ligger på tre og lavere. Hvis du ut fra snittet på klassene mine kan si noe som helst om hvilken lønn jeg fortjener, synes jeg du er utrolig god.

him sa for 14år siden:

Teoretisk sett er jeg enig med deg Polyanna, men i praksis så er jo politikerstyrte lønninger også problematisk. (Per i dag fastsetter de vel kun lønn for seg selv? Det er jo mulig det er derfor det er problematisk).

Jeg ser for meg at med det politiske klimaet vi har i Norge i dag (alt glir over i hverandre, samarbeid på alle fronter, store samarbeisregjeringer) med den "gråheten" det gir i politikken, gjøre det enda mer usikkert for statsansatte? (Dette blir jo kun gjettinger, krystallkula mi er litt tåkete akkurat nå. :p )

Candy Darling sa for 14år siden:

Ærlig talt. Hvem er det som har en uviktig jobb og burde fått lønnsnedsettelse, da? Renovasjonarbeidere? De som lager mat på sykehjem? De beryktede renholdsarbeiderne? Sykehusfarmasøytene? De som fordeler barnehageplasser? Ambulansesjåførene?

Det er ikke så enkelt å sette opp de opp mot hverandre. Ja, sånn bortsett fra sånne som meg, jeg gjør en uviktig jobb og tjener gress, så klart. Men nå tas det ganske mye av min lønn og gis til fellesskapet allerede, da. Jeg betaler vel en liten lærerlønning i skatt. :snill:

him sa for 14år siden:

Dette er ofte argumentet mot å differensiere lønnen. Og jeg er i og for seg enig i at det ikke går an å skape et 100% vanntett system (dette vises også tydelig i det private, hvor man har folk som er gode til å surfe på andres resultater, smiskere etc som kommer seg en del lengre frem enn mange andre).

MEN så lenge det ikke innføres differensiert lønn vil feks lærerlønnen aldri bli bedre. Alternativet er å løfte alle kollektivt og da er det som Scarlett sier tidligere i tråden, at det eneste vi oppnår er at prisene også øker.

Candy Darling sa for 14år siden:

Og rine, det at det ikke er enkelt for folk som ikke kan noe om faget å fortelle akkurat hvordan lønns- og incentivsystemet burde vært, betyr ikke at konseptet er en dårlig idé. Og at det ikke skal utredes.

Candy Darling sa for 14år siden:

him er mer rasjonell og veltalende her, ser jeg, jeg skal overlate det til henne. :knegg:

rine sa for 14år siden:

Hvis du tjener så mye på en uviktig jobb, skulle det vel egentlig bare mangle. Jeg har absolutt 0 i sympati for folk som betaler mye i skatt. Det er en grunn til at de gjør det.

Maverick sa for 14år siden:

Nuh sutret vel ikke Scarlettah over skatten hun betaler, det er nok mer at det faktisk er et poeng at de som tjener masse spenn på "uviktige" jobber også bidrar til fellesskapet med å betale desto mer i skatt.

rine sa for 14år siden:

Ja, men det er da rimelig opplagt? Jeg betaler 36 % av lønna mi i skatt, og synes ikke det er spesielt lite når folk som tjener en mill betaler knappe 50 %. Det blir mye mer ut av det, men de tjener jo mye også, så....

Og så er det jo ikke sånn at de fleste som tjener mye fryder seg over å bidra til fellesskapet. Da hadde de vel neppe stemt Høyre hele hurven? ;)

Polyanna sa for 14år siden:

Incentivlønn kan jo gjøres på mange måter:

• Kvalitative vurderinger: En god leder vil/skal ha såpass koll på det de ansatte driver med at de også har en ganske klar fornemmelse av hvordan en lærer gjør det: Han hun løftet en vanskelig klasse? Håndtert vanskelige situasjoner godt eller dårlig? Etterlatt seg rot og kaos slik at neste års kontaktlærer får et himla styr med å få det på linje igjen? NB: Dette fordrer selvsagt en god skoleledelse, og jeg vet at der er det et godt stykke igjen å gå
• Kvantitative vurderinger:

1. Basic vurderinger for eksempel ut fra resultat på nasjonale prøver el.l.
2. Utvikling over tiden man har hatt en klasse (om man klarer å "løfte" en klasse fra et år til et annet
3. Kred for å ta de tøffe jobbene: Søke seg til en utfordrende skole, påta seg den klassen med lavest score året før, el.l.

• Kompetanse: Jeg syns man bør få masse igjen for å utvikle seg faglig: Etterutdanning, å ta en ekstra master, kurs, etc.

oslo78 sa for 14år siden:

Jeg konstaterer at jeg er enig med både Polyanna og rine her...

Polyanna har veldig gode poeng. Resultatlønn hadde vært glitrende for å øke lønna til de gode lærerne. Glimrende faktisk.

rine har også veldig gode poeng: Resultatlønn er faktisk en katastrofe i skolen. Been there, done that. Som tillitsvalgt ved en skole i Oslo for noen år siden ble jeg deltager og vitne til et spill om lokal lønn (resultatlønn) som ødela en ellers velfungerende skole. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette - men kortversjonen er trynetillegg, rektor med en personlig agenda mot enkeltlærere, skeive forhandlinger med beskjed om at rektors linje ville bli fulgt om vi tillitsvalgte gikk til brudd, mistillit til oss som tillitsvalgte fordi vi ikke gikk til brudd, dårlig samarbeidsklima i etterkant, mange som sluttet, osv.

Og hvordan skal man måle resultater? Nasjonale prøver? Faglig nivå? Ja - fint, men hva med den læreren som etter iherdig innsats klarte å få slutt på en vanskelig mobbesak (les andre tråder på forumet, dette er også en viktig bit av en lærers jobb). Hva med den som trådde støttende til da kollegaen på trinnet ble syk, men som på grunn av denne sykdommen ikke maktet å få trinnet høyt opp på nasjonale prøver? Hva med den læreren som fikk jentemiljøet i klassen opp og stå igjen etter noen vanskelige år? Osv, osv. Sumasumarum kan man alltid finne en grunn til at noen fortjener høyere lønn. Og sumasumarum kan rektor derfor alltid argumentere for at akkurat de hun (jeg skriver hun ja) liker best fortjener lønnstillegg - og altså andre ikke gjør det.

Trynetillegg, trynetillegg og atter trynetillegg. Og det skaper et arbeidsmiljø som er elendig. Og et slikt arbeidsmiljø bidrar minst av alt til et godt læringsmiljø.

Så i teorien er jeg altså enig med Polyanna, i praksis enig med rine. Og jeg er også enig i at det aldri kommer til å bli et kollektivt løft. Det blir for dyrt rett og slett for kommunene. Men faktisk vil jeg heller tjene kollektivt dårlig (og sååå dårlig er det jo ikke, vi lever greit i Bærum på to lærerlønninger vi) enn at noen skal tjene veldig bra og andre veldig dårlig. Mulig det ville rekruttere enkelte veldig dyktige lærere, men ulempene som jeg beskrev over ville mer enn oppveie for dette synes jeg.

(Og for å være litt personlig: Jeg hadde 5,6 i snitt fra videregående. Jeg kunne blitt mye annet enn lærer, men jeg valgte det fordi det er det jeg brenner for. Jeg regnes for å være en god lærer og fikk mye i lokalt tillegg den tiden jeg jobbet i Osloskolen. Og likevel er jeg altså i mot ordningen. Den fungerer rett og slett ikke i skolen slik jeg ser det).

Katta sa for 14år siden:

Hvorfor er dette med resultatlønn så vanskelig i det offentlige egentlig? Da tenker jeg ikke provisjonsbasert av typen selger, men slik det gjøres i mange bedrifter hvor resultatet ikke er så godt målbart. Evaluering skjer sammen med nærmeste leder, og hva slags evaluering man får spiller inn på lønnsdannelsen. Altså gjør man en ekstra innsats og får øverste rating, får man noe mer i lønnstillegg eller bonus neste år enn de som "bare" svarer til forventingene.

Polyanna sa for 14år siden:

oslo78: Den biten med å belønne kompetanseløft bedre, hva tenker du om den?

(Resultatbasert avlønning er kjempevanskelig, altså. Selv hos oss, der inntjening og innsalg kan regnes ned per person. Nøkkelen er å finne en noenlunde balanse mellom flere elementer. Ikke bare trynevurdering, ikke bare resultater)

oslo78 sa for 14år siden:

Den biten er jeg 100% enig i. Enkelt, forutsigbart og uten trynefaktor.

Candy Darling sa for 14år siden:

Som aC sier, jeg sutrer ikke, jeg konstaterer at selv "uviktige" jobber faktisk bidrar, og at lønnsforskjellene utjevnes kraftig i dette landet. Selv synes jeg så klart at jobben min er viktig og givende, selv om jeg jobber i det private. Og nå vet jeg ikke helt hvor mye jeg har skattet, da, jeg innrømmer at jeg spissformulerte litt. :humre:

(og du mener virkelig at en som tjener mye skal skatte 50 % mens du skatter 36 %? Ikke av den siste kronen, men totalt? :what: )

Jeg skjønner heller ikke dette. Jeg har 50 % av min lønns- og incentivutvikling på resultater, resten er på personlige mål. De skal være objektive og kvantifiserbare, men like fullt på meg personlig. Det må da være mulig å finne personlige mål, sammen med sin leder, som skiller de gode, interesserte, dedikerte lærererne fra de som bare snur overhead-bunken fra år til år.

Polyanna sa for 14år siden:

Det vanskelige er at det krever god og tydelig og tilstedeværende og kompetent (som i lederkompetanse) ledelse...

Candy Darling sa for 14år siden:

Det er jeg enig i. Min høyt ukvalifiserte synseerfaring er at det ikke alltid er de beste lederne som blir rektorer rundt omkring. De må også evalueres og måles og kompetanseheves (og om nødvendig skiftes).

allium sa for 14år siden:

Neppe, for hun skatter neppe 36 % selv. Hun mener forhåpentligvis marginalskatt.

Katta sa for 14år siden:

Jeg tror ikke det bare er det som er vanskelig. For hver gang det blir snakk om resultatlønn for lærere, blir det en debatt om "de gode lærerne" som i "de som får klasser med resultater" som skal få mye mer enn de andre og at det vil skape et elendig arbeidsmiljø og skoler som ikke ønsker problemelever etc. Men jeg tenker at det er fullstendig irrelevant for kvaliteten på en lærer om klassen får snitt på 3 eller 6 på nasjonale prøver for å ta det som eksempel. Poenget må være hvordan vedkommendel lærer har taklet diverse utfordringer og evt øket klasseresultatet i forhold til tidligere år.

Som eksempel på at elevenes karakterer er helt håpløst som mål: min kjemilærer på videregående var en helt håpløs pedagog. Han var av typen som leste fra boka og snudde bunken fra året før. Så fikk han opp 6 av oss i muntlig. Man kan si mannen hadde flaks. De seks som toppet snittresultatet på skolen kom opp, og da er det ikke så rart at snittet ble et sted mellom 5,5 og 6. Det kan imidlertid være en stor bragd å få en klasse gjennom med ståkarakter og hvor faktisk alle elevene fullfører. En eller annen form for målsetting og resultatmål ved nærmste leder er det eneste som duger tror jeg.

gajamor sa for 14år siden:

Det er ikke lønna som gjør at jeg tviler på om lærerjobben er det riktige for meg. Det er antallet elever i klassene, ressurstilgangen og alle spe.sped.-tilfellene som ikke får spes.ped.-oppfølging. Jeg hadde gjerne droppet lønnsøkning et par-tre år, hvis det betydde at jeg fikk klasser på 25 elever istedenfor 30. Eller hvis de tyngste adferdstilfellene fikk plass på spesialskole, slik både de, foreldrene og skolen ønsker.

rine sa for 14år siden:

Marginal meg her og marginal meg der. Sa jeg ikke lenger framme i tråden at jeg er dårlig med tall? :plystre:

Men jeg mener at en som tjener mye bør skatte mer enn en som tjener lite. Ikke slik at alle skal sitte igjen med det samme til slutt, men for å utjevne litt. Hvis man ønsker å ha et offentlig tilbud, må man også ha non som jobber der, og siden det visstnok er vanskelig å betale oss ordentlig, synes jeg der er greit at vi sitter igjen med litt av det vi tjener.

Hvem som helst kan bli rektor, dessverre. :nemlig:

oslo78 sa for 14år siden:

Helt enig!

Candy Darling sa for 14år siden:

Men om alle hadde skattet 25 %, hadde fremdeles en som tjener 1 mill fremdeles skattet veldig mye mer enn en som tjener 250.000, ikke sant? :p Og vi utjevner mye mer enn det, siden vi ikke har flat skatt. Jeg mener bestemt at jeg skatter mer enn 50 øre av den siste kronen jeg tjener; når jeg får et lønnstillegg på 10.000,- får altså felleskapet mer enn jeg selv på bunnlinjen. Jeg blir sikkert arrestert hvis jeg tar feil, men langt unna er det ikke.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Øy! Jeg stemmer SV og betaler toppskatten min uten å rynke nesa det aller minste. Ok - jeg har ikke millionlønn, men jeg tjener mer enn en lærer altså.
:snurt:

Øh.
I det private har vi altså det sånn at det settes individuell lønn. Der er det faktisk sånn at noen er humørspredere. Noen tar over oppgavene til en som er syk. Noen involverer seg sterkt i andre ting enn de rene oppgavene man har.

Likevel klarer vi altså veldig fint å sette individuell lønn. Det er ikke mer å si enn at dette er fullt mulig for lærere også. Selvsagt kan man vurdere læreres kvalitet akkurat slik som man kan med alle andre yrkesgrupper. Jeg tror det er læreres frykt for at noen skal få mer enn seg som stopper dette. Blandet med for mange inkompetente rektorer.

Og sånn konkret - dersom en lærer har hatt mer mobbesaker enn normalt og dermed ikke har klart å prioritere læring høyt nok - javel. Da må denne læreren underveis når dette skjærer seg kreve mer ressurser. Det må varsles om at nå stuper kvaliteten fordi jeg prøver å holde lille Carl fra å gå i strupen på lille Ali. Kan noen holde Carl mens jeg underviser klassen?

Hvis skolen så ikke setter inn slike ressurser og læreren må gjøre det selv så viser da læreren til dette ved lønnsvurderingen. På samme måte som jeg vil si fra at teknsike problemer med pc-en min ved en anledning gjorde at et prosjekt jeg satt på ikke ble ferdig.

Har man en klasse med større utfordringer enn andre så setter man sammen med sin leder mål for denne klassen. Man sier faktisk ikke at alle elever i Norge skal ha 4 i norsk for at læreren skal øke i lønn. Det man sier er at man lager et system for å vurdere klassens sammensetning etter feks kartleggingsprøver i alle fag på starten av året. Og da kan man med erfaring ganske godt si hva som er forventet av denne klassen innen sommerferien neste år. Så måler man og ser om målet ble nådd på våren. Har det skjedd noe spesielt som er grunnen til at så ikke skjedde så vurderer man om dette skal få innvirkning på lærerens lønn eller ei.

Candy Darling sa for 14år siden:

Carl og Ali. :knis:

Alfa sa for 14år siden:

smifjes: gode tankar, men umulig i praksis. Då må ein i så fall få heilt andre finansieringsmodellar og ein felles arbeidsgjevar/skuleeigar.

annemede sa for 14år siden:

Kvifor det?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det er lett å bare si at det er umulig. Kan du forklare hvorfor man må ha en felles skoleeier for eksempel? Hvorfor er det ikke mulig å kartlegge hver klasse på høsten og vurdere lærerens resultater på våren - sett i sammenheng med komplikasjoner som er kjent? Det er dette man gjør i det private og man trenger ikke et felles organ som eier alle ingeniørbedrifter av den grunn altså.

Alfa sa for 14år siden:

Fordi så lenge kommuner og fylkeskommune har ulik økonomi, og lokal- og fylkespolitikarar og byråkratar som legg dei økonomiske- og innhaldsmessige rammene vil det vere forferdeleg vanskeleg (umulig i praksis, trur eg) å finne gode prinsipp for lokale lønnsforhandlingar. Både kva som skal prioriterast, korleis det skal lønnast og kven som skal få. Med ein meir sams politikk, finansiering og praksis vil det vere langt enklare.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Og hvordan i alle dager ble dette det aller minste relevant i forhold til å vurdere lærere som individer?

Mener du at dersom det ikke er en lik sats for hele landet så kan man ikke det? En ingeniør i Hedmark tjener altså radikalt forskjellig fra en ingeniør i Stavanger. Både i offentlig og privat sektor. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at det skal være unaturlig at lærere lider samme skjebne?

Og jeg kan ikke se at ulike kommuners økonomi skal være det minste relevant i forhold til å lønne lærere individuelt heller.

Alfa sa for 14år siden:

Tidsbruksutvalet sin rapport er ein god peikepinn på kvifor det er svært vanskeleg. Korleis i alle dagar skal t.d. ein lærar i vgs kunne kartlegge og dokumentere 5 klasser på hausten saman med leiar, legge planar for denne og evaluere og dokumentere den i etterkant, i tillegg til alt anna som ein allereie ikkje har tid til å gjere?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg tar som en ren selvfølge at en klasse får et opplegg tilpasset seg slik den har krav på etter loven.

Dette kan man ikke gi uten å sjekke hvor i landet klassen ligger. Ergo er del én av jobben gjort. På slutten av året skal man måle utviklingen og kunnskapen på nytt - der er del to.
Læreren har som alle andre medarbeidersamtale - der er vurderingen en naturlig del av denne.

Alfa sa for 14år siden:

Okay, der er vi usamde. Eg meiner felles lønnspolitikk er naudsynt for å sikre ein jamnt over god pedagogikk og didaktikk i skulen. Eg meiner lærarar skal ha rom for fagleg integritet til å sloss for eit godt pedagogisk tilbod for kvar enkelt elev, utan å måtte vurdere det opp mot økonomiske prioriteringar i høve eiga lønn.

Det er enklare å bidra til å prioritere eige lønnstillegg når alternativet er materiell reduksjon enn når det er snakk om reduksjon i det pedagogiske tilbodet.

Alfa sa for 14år siden:

Eg er heilt usamd i at ikkje-analyserte kvantitative mål gir eit tydeleg bilete av kompetansen til ein lærar. Eg trur ikkje ein einaste forelder ønsker den skulen ein då vil få...

Slettet bruker sa for 14år siden:

En av grunnene til at det er ulik lønn er for eksempel at det er ganske ulike kostnader med å leve ulike steder i landet her. Det er ikke gitt at enhver lærer i Hedmark vil flytte til Stavanger for å tjene mer all den tid hele gevinsten pluss det doble av denne igjen forsvinner i boligkostnader.

Dermed er det helt naturlig at man tjener ulikt. Eller mener du man skal utjevne boligpriser også så det koster det samme overalt?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Hvor står det ikke-analyserte kvantitative mål i det jeg skrev? Leker du dum eller hva er greia her?

Man må vurdere - før og etter og mål.

Alfa sa for 14år siden:

Eg meiner, verkeleg og instendig, at det å jobbe med menneske i sårbare perioder av livet (born, ungdom og eldre) ikkje skal vere ein konkurranseutsett jobbsituasjon. Der skal ein ha rammefaktorar som tillet ein å gjere sitt aller beste, innanfor ei trygg lønnsramme. Det er difor eg er tilhengar av offentlege velferdsordningar.

Hadde eg meint at konkurranse innanfor velferdsordningane var smart hadde eg stemt Høgre og latt fleire private verksemder ta over. :nemlig:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Hvordan kan du mene at det er konkurranseutsetting av velferd? Jeg snakker om å trekke flere dyktige lærere inn i skolen ved å tilby bedre vilkår. Problemet i dag er ikke at vi er livredde for at de flinke lærerne vi har overalt skal forsvinne. Problemet i dag er at vi har for mange lærere som ikke burde slippes innenfor veggene i et klasserom. Dersom man øker muligheten for lønn så vil man selvsagt trekke til seg flere flinke folk.

Det betyr likevel ikke at det er naturlig at alle kommuner har samme lønnsnivå.

Alfa sa for 14år siden:

Fordi ein analysesituasjon av alle klasser og lærarar med alle variablar som påverkar både utgangspunkt, klassemiljø, sosial- og spesialpedagogiske problemstillingar, utvikling o.l. er ugjennomførbart. Difor vil tolkinga og analysene av startresultat og sluttresultat av tid- og økonomiske omsyn bli reduserte til kvantitative mål. Korleis måler ein om læraraen har jobba med den generelle delen av læreplanen?

Og på kva måte meiner du, forresten, at alle fag- og klasser vert kartlagde på starten av året?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg mener at barn i en så viktig sak som skole har krav på å få sine lærere fra de aller, aller flinkeste folkene. Og at siden disse kan velge hva de vil jobbe med og også velge eget lønnsnivå så betyr det at de fleste av disse ikke finner veien inn i skoleverket uten at de har mulighet for også der å tjene en lønn som ser ryddig ut.

Det er for ille at læreryrket skal lønnes slik at man får kun lærere med et kall - eller de som ikke er så godt kvalifiserte. (Satt på spissen.)

bina sa for 14år siden:

For å blande meg inn i det med lik lønn over hele landet - det mener jeg er meningsløst og en utopi. Hvorfor i all verden skulle det være lik lønn over hele landet? Som Smilefjes er inne på - boligpriser og levekostnader er ikke like over hele landet. Skattesatsene er ikke en gang like over hele landet. I tillegg kommer ting som eiendomsskatt, kommunale avgifter, osv. SFO koster ikke det samme over hele landet. Strømprisen er ikke lik, heller ikke prisene på mat og drivstoff.

Tilbudet er heller ikke det samme over hele landet. Kollektivtilbudet i Oslo er bedre enn kollektivtilbudet i Kirkenes.

Videre - hvorfor i all verden skal det være lik lønn avhengig av utdannelsens lengde? Likelønn er for meg at de som gjør samme jobb skal ha lik lønn (som utgangspunkt). Ikke at alle med 3 år på høyskole skal ha samme lønn. Eller at alle med fagbrev skal ha samme lønn. Det er stor forskjell på yrkene også, og jeg syns det er helt naturlig at det er lønnsforskjeller.

Og så er spørsmålet, gjør alle med samme utdanning samme jobb? Gjør to personer med eksakt samme utdanning og samme stilling samme jobb? Nei, vanligvis ikke! For i tillegg til utdanning og stillingsbeskrivelse er vi mennesker, og vi har vår måte å sette preg på jobben vår på. Jeg har oppfattet at arbeidstakerorganisasjonene har jobbet også for medbestemmelse på arbeidsplassen. Men hva blir vitsen med det, hvis du uansett må strømlinjeforme deg og ikke får ta personlig initiativ, for alle skal gjøre likt, slik at alle får samme lønn? Skal ikke en arbeidstaker få lov til å gjøre bedre? Skal alle prestere på nivå med den som presterer lavest, slik at det ikke blir forskjell? Hvor blir det da av arbeidsgleden og medbestemmelsen og muligheten til å påvirke egen arbeidsdag?

Jeg er for frihet og individualisme. Jeg er for at vi skal ta med oss personlighet inn i jobben. Jeg er for at vi skal kunne prege jobben vi er satt til å gjøre. Og derfor er jeg også for å belønne de som gjør en ekstra god jobb. Det skulle bare mangle om ikke de som har initiativ og pågangsmot, er flinke og står på, skulle få belønning for det.

Derfor har jeg ingen sympati med arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren som er i mot lokale forhandlinger. Dette er tull. Skal man få folk til å yte må de ha frihet, og ansvar og initiativ bør belønnes.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Man kan ikke lage et opplegg for en gruppe barn eller unge før man vet hva man har å jobbe med.

Om du får en førsteklasse der ingen snakker et ord norsk så må du faktisk lære dem norsk. Du kan ikke kjøre opplegget fra i fjor hvor alle kunne norsk ved skolestart.

På samme måte hvis du har ni dyslektikere i klassen, der du i fjor hadde én.

Osv.

Vi er enige om at en klasse ikke er lik fra år til år, ja?

For at man da skal kunne gjøre en jobb for klassen sin så må man da finne ut hva ståa er for akkurat denne klassen. Når man har gjort det kan man bestemme seg for hva denne klassen kan klare. Hva er et sannsynlig mål? Kommer vi gjennom på blå linje med hele klassen i år, eller bare med to av elevene - for eksempel.

Når man har gjort denne vurderingen så har man jo faktisk staket ut en kurs som fører frem til et mål på slutten av perioden.

På slutten av perioden ser man da bakover og vurderer. Nådde vi målet? Hvorfor ikke? Kom vi enda lenger? Hva gikk bra? Hva gikk galt? Fikk jeg ekstra ressurser der jeg trengte? Kunne jeg bedt om ekstra ressurser? Har jeg rapportert underveis med antatt konsekvens dersom jeg ikke får disse? Hvordan kan min arbeidsgiver fange opp at det går ad undas med målet for klassen min om jeg ikke rapporterer?

Så kan man da vurdere om innsatsen er grei eller ikke. Og noen ganger at den er mye mer enn grei - den er strålende.

Om man ikke eier evnen til å reflektere over eget arbeid så eier man kun en begrenset evne til å bli flinkere også. Jeg håper de fleste lærere ikke faller i den gropen.

Alfa sa for 14år siden:

Når skuleleiing i stor grad allereie er redusert til å knipe på økonomien og implementere dokumasjon av kvantitative mål i skulen synest eg heller det er ei tryggheit at mange lærarar ikkje, ukritisk, vil vere med på den karusellen.

bina sa for 14år siden:

Jeg syns dette er et godt poeng. Og jeg mener at skal man beholde de dyktige lærerne, rekruttere nye dyktige lærere, og kanskje få enda flere lærere til å strekke seg for å bli dyktig, så må man premiere med lønn. Og det må være individuelt. Ikke sånn at alle får, enten de yter eller ikke. Hva er da hensikten med å strekke seg, være dyktig, stå på?

Gode personlige lønnstillegg for de som er dyktige, det har jeg tro på. Og jeg har også tro på at man lettest styrer dette i mindre enheter, ikke som et nasjonalt system. Det er rektor på skolen som er nærmest til å se hvem som bør premieres. Og for øvrig bør lokale forhandlinger pågå i kommunene. Da har man mulighet til å trekke opp de som fortjener det.

Samtidig mener jeg at lønn må kunne brukes som rekrutteringsmiddel. I områder hvor man sliter med å få fagfolk av en bestemt type er det naturlig å øke lønna for å lokke til seg folk. Det vil både gjelde i distriktene hvor tilgangen på arbeidskraft i utgangspunktet er lav, og i pressområder der det er høy tilgang, men enda høyere etterspørsel. Arbeidsgiverne må få lov til å prøve å "lokke" til seg de dyktigste medarbeiderne.

Slettet bruker sa for 14år siden:

For å få konkurransedyktige lønnsvilkår slik at man kan få inn nok flinke folk så er det selvsagt en forutsetning at man har penger til å lønne dem.

bina sa for 14år siden:

Og det er da jeg syns lærerne som ikke vil være med er kortsynte. Hva er best, hoppe av karusellen og la andre utvikle skolen, eller være med og kunne påvirke, selv om det også krever noe av en selv.

Inntrykket mitt er at det du beskriver er lærere som ikke vil ta ansvar - og da skjønner jeg ikke hvordan de kan være lærere.

rine sa for 14år siden:

Jeg er for at noe må gjøres i skolen, og synes faktisk Polyanna hadde noen gode ideer når det gjelder avlønning. Samtidig ser jeg også Alfa sitt poeng med hvor skummelt det er å gjøre arbeid i skolen til en konkurranse. Vi snakker tross alt ikke om å selge hus.

Og så sitter jeg og grubler på hvorfor de fleste dårlige og late mennesker har havnet i skolen? Hvorfor hører vi aldri om dårlige sykepleiere eller ingeniører? :gruble: Og når skal man begynne med trynetillegg på sykehusene, eller barnehagene?

bina sa for 14år siden:

OK, nå blir du sikkert sur på meg igjen, men "trynetillegg" er lærerargument nr 1 både når det gjelder individuell avlønning og jobbintervju. Hvorfor? På seg selv kjenner man andre? Det er kanskje det du bruker overfor elevene dine? Hvorfor skulle du ellers gå ut i fra at det er "trynetillegg" det handler om hvis man belønner noen? Eller kanskje du er i mot karakterer i skolen også, det er jo sikkert bare trynetillegg det også?

Selvsagt finnes det dårlige sykepleiere og dårlige ingeniører. Og for å ta ingeniørgruppen, så ender de dårlige ALLTID med dårligere lønn enn de dyktige. Ikke nødvendigvis innad i samme bedrift, men det er forskjell på hvilke stillinger de ender opp i. Lønningene i privat sektor ligger langt over staten, og staten ligger jevnt over høyere enn kommunal sektor også. Privat sektor trekker til seg de dyktige, og kvitter seg effektivt med de mindre dyktige. Kommunal sektor belønner de dyktige, for å beholde dem, og de mindre dyktige blir forbigått lønnsmessig. Lønnsspriket for ingeniører er gigantisk.

gajamor sa for 14år siden:

SF og en del andre her har veldig fine drømmer, men de er så langt fra virkeligheten at det nesten blir latterlig. Selvsagt hadde det vært kjekt hvis man kunne kartlegge alle i begynnelsen av skoleåret, få full oversikt over hva man hadde å stri med, og få utdelt det man hadde bruk for av ressurser. Hadde livet vært slik, så hadde rekrutteringen til læreryrket vært uproblematisk, uavhengig av lønn.

Det er skrevet mye om situasjonen i skolenorge, og mange skriver uendelig mye bedre enn meg, så jeg ser ikke noe poeng i å gjenta det. Hovedpoenget er: fulle klasserom, få vikarer, støttetimer som faller bort eller aldri dukker opp, tungrodd byråkrati, andre instanser som ikke er i stand til å gjøre sin del (barnevernssaker henger i løse lufta i 3 måneder. Hvem tar seg av de mishandlete ungene imens? Gjett tre ganger), og rektorer som har mer enn nok med å telle penger.

I en skole her i strøket har de 40 (FØRTI) elever i hver klasse. Kartleggingsarbeid blir en utopi.

Jeg har én liten, enkel grunn til å være mot individuell lønn. Det har vist seg å gi større forskjeller mellom lønn til menn og kvinner. Det ER de som har det i kjeften som får mest.

Og ta da to lærere; en ung, fremadstormende mann, og ei eldre dame som deler ei klasse. Den unge mannen pløyer gjennom pensum og syns han gjør en strålende jobb. Han har ikke helt oppfattet alle aspektene av kontaktlærerjobben, og tar veldig lett på elev- og foreldresamtalene. Likevel, han er hyggelig og karismatisk, og er godt likt.

Dama har vært såpass lenge i gamet at hun ser de skjulte tegnene. Hun plukker opp konfliktene, ser ungene som ikke har det bra, og tar tak i de vanskelige sakene. Hun setter krav til elevene og ærlig med foreldrene, og er ikke alltid så veldig populær.

Mannen kommer til samtale, glad og fornøyd, og syns han fortjener lønnsøkning fordi alt går så bra. Dama, derimot, ser alt hun ikke har fått gjort, og har ikke like positive vibber til sitt eget arbeid. Hvem får høyest lønn?

allium sa for 14år siden:

Men dette er da ikke noe særproblem for lærere.

bina sa for 14år siden:

gajamor: mener du at lærerne ikke greier å bedømme elevene sine heller? At du som lærer ikke greier å se hvilke elever som er dyktige, og hvilke som er mindre flinke? Hvilke som jobber, og hvilke som ikke gjør noen innsats? Hvilke som får mye støtte hjemmefra, og hvilke som ikke får det?

Hvorfor skulle det være vanskeligere for rektor å se og bedømme sine lærere, enn for læreren å bedømme elevene?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Så du mener alle ingeniører i privat sektor er bedre enn de i statlig?

bina sa for 14år siden:

Enig med allium, dette er ikke et lærerfenomen.

Dama må lære seg å fortelle hvilke utfordringer hun har hatt i løpet av skoleåret. Hun må være klar overfor både kollegaen og rektor på hvilke oppgaver hun har løst, og hvorfor. Kommer hun derimot og stotrer og stammer og sier "neeeeiii... jeg vet ikke, jeg.... jeg har nå stort sett vært på jobb de fleste dagene.... vet ikke jeg..." så fremstår hun som en tulling som ikke aner hva hun selv driver med. Kommer hun heller og sier "vi har delt det sånn at Kollega Mann har håndtert det meste av tavleundervisningen for elevene, han er jo nyutdannet og har ikke så mye erfaring ennå. Og så har jeg håndtert elevene Alf, Berit, Carl og Daniel, som lager mye bråk i timene. Jeg har laget eget opplegg for hver av dem i dialog med foreldrene og PPT, og de har nådd de faglige målene vi satte for dem i høst. Det er jeg veldig stolt av!" - da er det tydelig at hun vet hva hun driver med, hun har en plan, hun fremstår som dyktig og kompetent, og hun vil hvis det er mulig å avlønne individuelt bli belønnet.

Man må jo ha en viss selvinnsikt, og endre strategi ved behov. Uansett hviklet yrke man har. Og når man blir spurt "hva har du gjort, hvordan har det fungert, hvorfor har du gjort det, hva er utfordringene videre", så må man kunne ha et svar på det. Hvis man er "go with the flow" og uttrykker at "jeg kommer på jobb om morgenen og plastrer sår og hjelper til der det trengs", da viser man at man ikke tar initiativ eller ansvar, og bare sitter og venter på at "noe" skal skje eller at man skal få beskjed om hva man skal gjøre.

Kanskje er det en damegreie å ikke greie å fremstille seg selv i et godt lys. Men i såfall må kanskje damer lære seg å "selge" seg selv litt, i stedet for å dyrke middelmådigheten og unngå ansvar og deltagelse.

gajamor sa for 14år siden:

Selvstendig næringsdrivende har høyere trygdeavgift, og kommer derfor over 50%.

Fordi rektor ser veldig lite av jobben vi gjør, mens lærere er sammen med elevene sine mange timer om dagen.

bina sa for 14år siden:

Nei, det mente jeg ikke. Også i statlig og kommunal sektor er det mange godt lønnede og dyktige ingeniører. Men innenfor ingeniøryrkene har det vært tradisjon for lønnsforskjeller, og dette er akseptert. Så også staten og kommunene belønner de dyktige for å rekruttere og beholde. Men fordi man har privat sektor langt over et sted lønnsmessig, så er dette noe å konkurrere med og strekke seg etter, og en dyktig ingeniør som ikke blir godt nok lønnet i staten vil med stor sannsynlighet bytte jobb. Ikke nødvendigvis til privat sektor, det kan være annen statlig virksomhet, eller i en kommune.

Men privat sektor har ikke mye rom for folk som ikke yter. Så jeg tror at noen av de minst dyktige ikke finnes i privat sektor. De sitter bortgjemt på et kontor i en kommune eller statlig virksomhet, hvor de blir bare fordi man ikke kan kvitte seg med dem, og fordi de tross alt gjør en jobb, selv om den ikke er verken spesielt komplisert eller utviklende.

Alfa sa for 14år siden:

Fordi lærarar tilbringer tid(!) saman med elevane sine, snakkar med dei og vurderer kontinuerleg/dagleg korleis utviklinga er.

Som eg har sagt før: skuleleiing handlar i stadig større grad om å knipe på økonomien og implementere dokumasjon av kvantitative mål i skulen. Pedagogikk har dei nesten ikkje tid til lenger.

allium sa for 14år siden:

Ja, men jeg oppfattet det som at Scarlett er lønnsmottager.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

det stemmer nok at de dårligste sitter bortgjemt på et statlig eller kommunalt kontor, men fy fillern, jeg kjenner mange middelmådige, høytlønnede privatansatte ingeniører, og mange superdyktige statlig ansatte. Forskjellen der ligger ofte i hva slags ingeniører de er.

gajamor sa for 14år siden:

Jeg måtte bare flisespikke litt. Poenget mitt var at det ER mulig å komme over 50% i inntektsskatt.

bina sa for 14år siden:

Ja, hvis man kunne målt dyktigheten på en skala fra 1 til 10 vil du sikkert i privat sektor finne ingeniører som spenner fra 3/4 til 10. I statlig og kommunal sektor fra 1 til 10. For i offentlig virksomhet har man valgt å ha rom for også de som yter minimalt.

Men som sagt, også i stat og kommune er lønnsspriket STORT. Men både i stat, kommune og privat virksomhet kan ingeniører med lik utdanning ha enorme lønnsforskjeller. Avhengig av blant annet type stilling, men også i stor grad som personlig avlønning.

En annen ting, du snakker om superdyktige i staten, det er jeg enig i, og det viser at man ikke BARE går etter høyest mulig lønn, men også etter type oppgaver, ønske om ryddige arbeidsforhold, osv. Altså at superdyktige ingeniører ikke automatisk velger stillingen som gir høyest lønn, men også velger en jobb de tror de vil trives med, selv om de vet at det er mulig å få høyere lønn et annet sted.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Og at det er enkelte ingeniøryrker som har en mye større andel av stillingene i statlig sektor, slik at mulighetene ikke er så mange. Men poenget mitt var at det ble sagt at de dyktige ALLTID fikk høyere lønn enn de dårlige, og det mener jeg er det reneste vissvass.

bina sa for 14år siden:

Nei, og det tror jeg ikke at jeg sa heller. :) Man kan ikke sammenligne på tvers av sektorene. Men at det i de aller fleste kommuner, statlige virksomheter og private virksomheter er slik at de dyktigste i virksomheten får bedre lønn enn de mindre dyktige, det mener jeg fortsatt stemmer. Ikke 100 % selvsgt, for det er mange forhold som spiller inn. Blant annet om man ønsker å bytte jobb, klatre i systemet, sikte mot lederstillinger, osv. Den som gror fast i en stilling vil ofte ikke henge med i lønnsøkningene, på samme måte som en som hopper opp over så snart det er mulig, selv om den fastgrodde kan være svært dyktig. Men jevnt over spiller dyktighet en viktig rolle når man avlønner ingeniører. Og mange andre yrkesgrupper. Men av en eller annen grunn ikke lærere og førskolelærere.

Alfa sa for 14år siden:

Men eg forstår ikkje heilt korleis de meiner det skal gjerast. Kva er ein god lærar? Er det ein som går frå 3,4 til 3,6 i snittkarakterar på eit år? Er det den som sakte, men sikkert bygger opp det faglege sjølvbildet til Lise på bakerste benk slik at ho på nytt har fått lyst til å lære, sjølv om karakterane ikkje har endra seg til no? Er det den som svarar på telefonar heile døgnet for å vere tilgjengeleg for elevane når dei treng han? Er det den som har alle formelle papir i orden, så leiinga ikkje har noko å "ta han på"?

Og kva med oppfølging av den generelle delen av læreplanen? Korleis dokumenterer ein det?

Det lærarar skal produsere er temmeleg abstrakt, og eg klarer ikkje, med mi beste vilje, å sjå korleis ein skal klare å ta alle slike omsyn med i ei lønnsmessig rangering av lærarar.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Dårlige ingeniører får ikke sitte med de mest krevende og spennende arbeidsoppgavene. Og heller ikke med de høyeste lønningene. De må kort og godt ha mindre krevende oppgaver som de kan mestre. Derfor hører du ikke så ofte om dem - de skadebegrenses. Ved at man kan bytte ut en som ikke virker med en som virker. Fordi man kan tilby gode nok vilkår til å få en som virker. Sånn i hovedregel da. Det er selvsagt feilplasserte tullinger til ingeniører her og der også.

Men ingeniører måles som regel på jobben vi gjør. Hele tiden. Vi må forsvare resultatene vi får.

Og angående det med at mannen er fornøyd og får god lønn, mens kvinnen er deppa og ikke får - enda hun gjorde mest.
Dette er ikke relatert til lærere men til person. På jobben min er jeg eneste kvinne blant mange menn og jeg tjener mest.

Alfa sa for 14år siden:

Kva for resultatmål blir brukt i evalueringa av ein ingeniør då?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

En annen ting er at ja, det er vanlig med differensiert avlønning av ingeniører, også innefor den enkelte bedrift, men er det nødvendigvis riktig? jeg har en kompis som er dataingeniør og jobber i en diger privat bedrift og har veldig høy lønn med masse personlig tillegg for resultater og måloppnåelse. Men han er helt klar på at han (og en del andre i bedriften) har en enorm fordel av å ikke ha barn og familie, for han får muligheten til å si ja til en hel haug oppgaver de med barn og familie rett og slett må si nei til, og dermed har mye lettere for å fremstå som meget innsatsvillig og engasjert. Det syns ikke jeg er greit.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det blir vurdert om oppgaven som er tildelt er gjennomført, godt nok gjennomført, hvorfor ikke, hva kan være bedre osv. Man måles på tidsforbruk, nøyaktighet, kundetilfredshet, fortjeneste og etter et større regelverk av kvalitetssikring som jeg ikke kan i hodet - hos oss sitter det egne folk og gjør dette. Ikke fordi vi er så innmari rike, men fordi det lønner seg veldig for oss å følge med på slikt så vi ser at alle ressurser brukes optimalt.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Javel, jeg kan ikke møte dette med annet enn at i min ingeniørbedrift så er det jeg som har barn og familie og som setter grenser og i det hele tatt - og som tjener mest.

Fordi det ikke kun er hvor mange timer man kan jobbe som betyr noe for lønn.

Jeg antar han snakker om total lønn inkludert overtid? Det sier seg selv at om man jobber mye overtid så blir det mer penger. Jeg snakker om grunnlønn.

Tangerine sa for 14år siden:

Hos oss er det ikke så enkelt. Jobber du i stor eller liten bedrift?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Klart det blir mer av lønna med mye overtid, men det det også sees godt på er bonus, i tillegg til utslag på grunnløn også.
Jeg mener ikke å påstå at det er sånn alle steder, selvsagt ikke, men det belyser noe av problemet med trynelønn, nemlig at man er temmelig prisgitt sjefens menneskesyn.

Maverick sa for 14år siden:

Det er da ikke rart at man tjener mer som singel og barnløs? Fact of life. De med partnere og barn får heller mental lønn i knusekoser og varm sengefelle.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Det er et dustete fact of life, som jeg er helt uenig i!

Maverick sa for 14år siden:

Dustete? Det er jo, eh, ikke til å unngå. Noen satser på karriere, og det får man selvfølgelig belønning for. Herlighet, det får da være grenser, man kan ikke forvente å få full pott på alle arenaer.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Men fordi om det ofte er sånn, behøver man jo ikke være enig i at det er riktig.
Jeg syns det er feil hvis min single lærerkollega tar på seg alskens ekstraoppgaver, og dermed får høyere personlig tillegg enn meg, som gjør jobben min med alle midler jeg har til rådighet, men ikke har mulighet til å sitte igjen på jobb hver eneste dag. Jeg syns ikke man skal bli straffet i arbeidslivet for å ha et helt vanlig liv utenom.
Vi kan godt være uenig om det, men det er nå en gang det jeg mener.

Jeg må presisere at jeg mener det er dustete når man sammenlikner to som har samme jobben, da, ikke to tilfeldige personer uansett jobb.

allium sa for 14år siden:

Mener du virkelig det? Og tror du din single lærerkollega, som da faktisk jobber mer enn deg, er enig i at h*n ikke skal belønnes for det?

Maverick sa for 14år siden:

Den holdningen irriterer meg grenseløst. Jobber man mer, får man mer betalt. Arbeidsgiver skal ikke betale for at man har et liv utenom jobben.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg vil vel kalle det en relativt stor bedrift tror jeg.

:tullerdunisse:

Mener du at 90 timers arbeid skal lønnes likt som 120 timers arbeid? Totalt sett?
Du kødder nå? :måper:

him sa for 14år siden:

Og slik er det jo i arbeidslivet også, og ja ... overalt. Legger man ned tid og energi i noe så får man bedre resultat enn de som ikke gjør det. Se her på FP feks, de er de som skriver mest, og svarer mest i tråder som får mest svar og hjelp i sine tråder. Det er bare slik. Yngste datteren min øver alt hun klarer på å lese og hun blir flinkere og flinkere. Noe i livet er talent, men mye, mye er øving, trening, innsats. Og innenfor normalitetsdelen kan de fleste komme med øving (men å bli genier, millionærer, fotomodeller, spille fotball i MU er ikke for alle.)

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Folkens, jag snakker ikke om overtidsgodtgjørelse, altså. selvsagt skal 120 timers arbeid lønnes høyere enn 90. Men jeg syns ikke at det at man hadde anledning til å jobbe mye ekstra i en periode skal bety at man får høyere lønn for neste periode, dersom man ikke gjør det samme den perioden.

Maverick sa for 14år siden:

Tja, du har fortsatt da en kollega som har tatt på seg ekstraoppgaver som da tydeligvis i ditt yrke fører til tillegg i lønna, og det er vel en fin måte for arbeidsgiveren å få noen til å faktisk ta på seg de oppgavene. :ser ikke problemet:

Slettet bruker sa for 14år siden:

En som er helt oppslukt i jobben sin vil jo ha en sterkere karriæreutvikling enn en som prioriterer annerledes?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Selvsagt, men poenget er at mange er veldig oppslukt i jobben sin uten at de tar på seg alle mulige tydelige oppgaver og sitter fysisk på jobb kveld etter kveld. det betyr ikke at de gjør mindre eller dårligere jobb, bare mer usynlig.

Maverick sa for 14år siden:

Men det er oppgaver som må gjøres, ja? Og derfor lønnes. Om jeg sitter og tenker veldig på jobben om kvelden når jeg er hjemme med barna skriver jeg ikke timer for det, altså. :yet another fact of life:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Da må man jo selv sørge for å synliggjøre dette.

Det er ikke sånn noe sted i livet at noen gir deg kred for ting du fikser i det stille. Jeg kan ikke se hvorfor dette skal være annerledes for en lærer enn for andre?

Alfa sa for 14år siden:

Der er eg heilt usamd med deg. Sjølvsagt skal ekstraoppgåver ein tek på seg lønnast utanom, også i læraryrket. Dette blir det ikkje i skulen i dag, og det er trist. At ein får samme lønna for samme "faste" stillingsprosent (og dermed skal gjennomføre like mange årstimar) synest eg derimot er heilt på sin plass. Med fast variasjon for kompetanse og ansenitet, sjølvsagt. :nemlig:

oslo78 sa for 14år siden:

Jeg synes dette begynner å bli en litt dustete diskusjon. Ingeniører og lærere har vidt forskjellige jobber. Ingeniører synes de har en super lønnsfastsettelse lokalt (eller forresten har jeg en del venner som ikke synes det er så supert...) og lærerne synes de har en super lønnsfastsettelse sentralt. Jeg kan ikke uttale meg om ingeniørerens lønnsfastsettelse for det her jeg ingen erfaring med, men ingeniørene kan tydeligvis alt om lærernes jobb og vet mye bedre enn lærerne selv hva som vil motivere der.

Personlig: Jeg har hatt høye lokale lønnstillegg. Jeg byttet kommune og mistet dem. Jeg er ti ganger mer motivert nå enn jeg var i forrige kommune. Årsak: Her er det ressurser til å gjøre jobben skikkelig. Jeg står ikke lenger med 32 elever alene hvorav 2 ikke kunne bokstaver og tall (hadde aldri gått på skole da de kom inn i 7. klasse), 13 ikke kunne norsk og resten varierte fra det normalt svake til det ekstremt sterke. I den kommunen jeg jobber nå er det ressurser til å ha assistenter til de fleste elever som trenger det, vi er nok lærere på det enkelte trinn, osv. Jeg jobber like mye som jeg gjorde før, men nå føler jeg endelig at jeg får gjort jobben min. Det er motivasjon!!! Og for mennesker som i utgangspunktet velger å bli lærere, sykepleiere og førskolelærere (i vissheten om lønnsnivået i disse yrkene) tror jeg det er det å føle at man får gjort jobben sin som teller. Lønnstillegg vil aldri bli en viktig motivasjonsfaktor for meg. Enten får jeg aldri gjort jobben min skikkelig og blir etter hvert umotivert eller så får jeg gjort den skikkelig og er motivert. Og jeg vet mange som har det som meg.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg er ikke ingeniør, jeg bare lar meg fascinere av at man mener at man skal tjene like mye som noen som jobber mye mer enn deg. Samme pokker'n hvilket yrke man har.

Alfa sa for 14år siden:

:nikker: Men det er viktig at lønnsgapet ikkje stadig aukar, slik det gjer no. Lærarar og sjukepleiarar må kunne leve av lønna si.

Tangerine sa for 14år siden:

Bytt ut ingeniørene med smilefjes, så tenker jeg du har det. :)

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Men det mener jo jeg og, ekstraoppgavene kan gjerne lønnes utenom, for den konkrete oppgavens faktisk forbrukte timer, det jeg ikke vil er at man skal få x antall kroner i personlig, fast tillegg til lønna hvert år, som følger deg i ditt arbeid resten av livet, fordi du i en periode i livet hadde mulighet til å ta på deg slike oppgaver.

Jeg mener det må være mulig å få en skikkelig utvikling av grunnlønna si selv om det man gjør er jobben sin bra, innefor den arbeidstiden man har fastsatt. Et sted må grensen rett go slett gå, og jeg ønsker ikke å støtte et system som gir de som lar seg spise opp av jobben rask lønnsvekst, mens de som rett og slett er gode til å gjøre den faktiske jobben sin blir holdt tilbake.

Magnolia sa for 14år siden:

Men disse mekanismene gjelder da også for andre yrker enn lærere og sykepleiere. Folk flest jobber med noe de liker, og de lar seg motivere til god innsats av muligheten for å kunne gjøre en god jobb. Jeg nekter å tro at ingeniører og andre tydeligvis "unyttige" arbeidstakere lar seg motivere av kun lønn, det er så mange andre ting som også betyr noe.

:hverken ingeniør eller lærer:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg har takket nei til jobber med mer lønn fordi de ikke var noe gøy ja.

Jeg har også takket nei til å prøve meg som lærer fordi lønna var for lav.

Det er en balanse med flere ting.

rine sa for 14år siden:

Apropos: Nå synes jeg du er helt på tryne. :rolleyes: Hvis du har klart å lese tråden gjennom all lærerforakten, har du sikkert sett nok av eksempler på at lokale tillegg ikke alltid har fungert så bra. Mye pga dårlig skoleledelse. Ang. jobbintervju, så har jeg ikke noen gang hørt en eneste lærer hevde at de ikke har fått en jobb pga trynetillegg. I en ansettelsesprosess er det rimelig klare kriterier å gå etter. Argumentet med at lærere gir karakterer ut fra trynet er like gammelt som skolen selv, og kommer ofte fra de som ikke får så gode karakterer. Lett å skylde på læreren da, eller hva, bina?

:sjokk: Her er jeg riv, ruskende uenig med deg. Klart en lærer som har mulighet og lyst til å ta på seg ekstra oppgaver og verv bør få ekstra betalt for det. Hvordan skal man ellers få noen til å yte noe ekstra? Jeg hadde ikke løftet et øyenbryn hvis min kollega fikk noen ekstra tusen i lønningsposen for å ta videreutdanning, eller for å lede skolekoret. Lønn ut fra elevenes resultater stiller jeg meg derimot mer tvilende til, siden disse slett ikke alltid henger sammen med lærerens innsats og engasjement.

[

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Man for den perioden de faktisk er leder for skolekoret, eller som et fast tillegg?

oslo78 sa for 14år siden:

Ja til funksjonstillegg. Altså tillegg for å være et eller annet den perioden man faktisk er det. Og det tillegget bør være likt uansett hvem som gjør det. Leder av skolekoret: 4000 i året mens du er det. Ikke 8000 i året til Knut fordi han er så flink til å forhandle mens Per som overtar skolekoret etterpå får 1000 kr i året fordi han ikke er så flink til å stille krav.

Det er vel ikke kravstore lærere vi etterspør, er det vel? Var det ikke dyktige lærere vi ville ha da? Kravstore lærere kan selvsagt også være dyktige, men det er slett ikke alltid en sammenheng altså.