sindrome sa for 14år siden:

Leste akkurat en artikkel i dagbladet. Den påstår at Kvinner vil forsørges.

I artikkelen så står det også:

Dette reagerte jeg på, jeg kjenner veldig få kvinner som er redde for å bli slitne. Jeg har ikke inntrykk av at de kvinner som jobber deltid gjør det for å slippe å slitne. Mitt inntrykk er at de gjør det for at det skal gå rundt.

Hva er deres inntrykk? Er kvinner redde for å bli slitne?

Tallulah sa for 14år siden:

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? At de jobber deltid for å få det til å gå rundt økonomisk? Slik at de egentlig heller ville latt være, men må jobbe litt?

sindrome sa for 14år siden:

Ja, ser at den kan misforståes.

Mente at de jeg kjenner som jobber deltid jobber deltid for å få hverdagen til å gå opp ift. tid og henting og bringing av barn etc. Ikke ift. penger.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Du mener at de ville jobbet fullt, men rekker det ikke?

Jeg er kvinne. Jeg vil ikke forsørges. Jeg var ikke gamle tassen da jeg helt bevisst valgte et yrke hvor jeg ville bli økonomisk uavhengig fremfor det som strengt tatt lå mitt hjerte nærmest.

Jeg angrer ikke på det.

sindrome sa for 14år siden:

Det var det jeg mente ja :D

-ea- sa for 14år siden:

Jeg er av samme ulla. Ikke at jeg var så innmari bevisst i yrkesvalg, men da jeg tilfeldigvis fikk min første jobb i en bra bransje, så skjønte jeg at det ikke var så dumt å fortsette der.
Økonomisk avhengig av en mann? Nei, det tror jeg ikke at jeg kommer til å bli...

Men til forskjell fra deg så ligger det ikke "mitt hjerte nærmest" å egentlig være hjemme, hvis var det du mente med setningen din.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Ah - nei. :knegg:

Mitt hjerte nærmest dengang var noe mer humanitært rettet. Ungdomsarbeid og sånn.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg har ikke noe utpreget ønske om å bli forsørget, nei. Selv om det selvfølgelig hadde vært riktig så behagelig å få alle utgifter betalt for meg og jeg fortsatt kunne jobbet med det jeg gjør nå? Er det en mulighet? Ja? :hyper: Ånei. :sukk:

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg syns det er fælt å bli forsørget. Da jeg studerte ble jeg jo det til en viss grad, og det var forferdelig. Men jeg er jo også i gruppen som ønsker å jobbe.

Che sa for 14år siden:

Isj, nå hadde jeg litt lyst til å finne et klipp fra Irma 100 - og "Se, jeg er kvinne, jeg ler" - Jeg synes dette var en pussig uttalelse - og den må jo være skrevet av en mann?

Jeg har intet ønske om å forsørges (og det gjør jeg heller ikke) Jeg er ikke redd for at jeg blir sliten. - Og om jeg så er blitt sliten av å sjonglere mellom jobb og familie, så er det vel ikke jobben - men mr. Che jeg bør ta en prat med, tenker jeg. (Nå er Mr. Che ganske flink, så jeg lider ingen nød)

Klart: Har jeg hatt et kredittkort - godt med tid og hushjelp, så har jeg nok ikke hatt problemer med å få tiden til å gå altså :sparke:

Simone sa for 14år siden:

Eg vil gjerne utvide denne med eit par ord slik at det blir:
Mitt inntrykk er at de gjør det for at det skal gå rundt uten å bli utslitt.
For dersom ein reduserer nattesøvnen til 4-5 timar så klarer ein sikkert å få det til å gå rundt i full stilling også. Men då blir ein uslitt etter ei stund.
Eg syns det er heilt kurant å ønske å jobbe i redusert stilling for å sleppe å bli utslitt.
Eg jobbar full stilling no, og eg rekk rett og slett ikkje over alt eg burde gjere. Huset blir forsømt sidan eg ikkje orkar å vaske og styre etter kl 22 på kvelden. Eg kunne sjølvsagt gjort det, men då hadde eg blitt veldig sliten. Selvfølgelig er det ikkje direkte farlig å bli sliten, men dersom ein er heilt på felgen over lengre tid er det ikkje akkurat bra for helsa. Eg kunne godt tenkt meg å jobbe 80% og ha ein fridag for veka, men akkurat no er ikkje det eit alternativ. Men eg vil ikkje bli forsørga, det er ikkje det det handlar om. Faktisk hadde det vore aller mest ideelt om vi begge to hadde hatt 80% stilling og hatt ein fridag kvar.

Neket sa for 14år siden:

Jeg blir så irritert av sånne artikler - syns folk må få gjøre som de vil uten at andre skal legge seg bort i deres valg.

Forøvrig, jeg er til en viss grad økonomisk avhengig av sambo. Jeg jobber, men når vi fikk barn måtte en av oss prioritere barna, og en prioritere pengene. Jeg jobber fullt, men har en litt mer fleksibel, og litt dårligere betalt stilling enn jeg sannsynligvis ville hatt dersom jeg ikke hadde barn. Jeg syns det er veldig greit at jeg har muligheten til å gå litt tidligere når det er skoleavslutninger, til å være hjemme med syke barn uten at det er noen krise, og at jeg slipper (som regel) overtid og helgejobbing. Sambo derimot tjener bortimot det dobbelte av det jeg gjør, men så jobber han mye mer enn meg også, og er i tillegg ukependler.

Jeg hadde nok klart meg på bare min egen lønning, men jeg hadde måttet kutte ned på ganske mye. Jeg kunne for eksempel ikke bodd der jeg bor nå, så på den måten er jeg økonomisk avhengig av han.

Finni sa for 14år siden:

Jeg tror ikke kvinner er redde for å bli slitne, og av den grunn vil bli forsørget.

Jeg kunne tidvis tengt meg å bli forsørget, det inrømmer jeg. Og ja, mulig det er fordi jeg er sliten, men det betyr ikke at jeg er redd for å bli sliten.
Min drøm er å kunne jobbe redusert, da jeg kjenner det tar på og skulle jobbe fullt med tre barn og en mann som reiser endel i jobben. Selvsagt kunne mannen vært mer hjemme, men for oss er det slik at det hadde passet min personlighet bedre å være litt mer hjemme enn ham.
Jeg velger å jobbe fullt i første rekke av økonomiske årsaker, vi hadde fint klart oss om jeg gikk ned til 80%, men så var det en frentida og pensjon osv...

Men redd for å bli sliten?, niks :dobbeltarbeidenehusmor:

Teofelia sa for 14år siden:

Jeg kjenner for eksempel folk som sier de jobber redusert "fordi det er så deilig å ha en dag for seg selv hver uke". Eller "fordi de skal få bedre tid til handling og husarbeid".

Folk må jo selvsagt få lov til å jobbe akkurat så mye eller lite de vil (eller som partneren godtar, eventuelt), men mitt inntrykk er altså at artikkelen til en viss grad stemmer overens med virkeligheten.

Slettet bruker sa for 14år siden:

:gruble:

Jeg har vært alenemor i full jobb.

Det går det altså. Så om man da er to så burde det gå enda bedre? Jeg trengte som regel ikke begynne husarbeid klokka 22 da jeg var alene heller.

Heilo sa for 14år siden:

Dette tror jeg er realiteten for veldig mange kvinner, basert på de jeg har snakket med om temaet. Veldig mange synes det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp og vil gjerne at familien tilsammen skal ha bedre tid. Men veldig mange menn vil ikke jobbe deltid, av ulike årsaker. Kanskje artikkelen heller burde fokusert på at Menn ikke vil forsørges?

Heilo sa for 14år siden:

Jammen, da trengte du jo ikke tid til sex og kveldskos. Easypeasy å få gjort husarbeidet da. :fjåsekommentar:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Så det er for å pleie sexlivet kvinner skal ha deltidsjobber og knapt nok det? Og forsørges?

:hehehe:

Dessuten kan man ha et sexliv som alenemor også skal jeg si deg. :Mata Hari:

Che sa for 14år siden:

Jeg leker med tanken om en fridag i uka (eller annenhver uke) - men for meg blir det ikke for å være husmor eller noe sånn. Det blir ene og alene for å få gjøre akkurat det jeg vil.

Teofelia sa for 14år siden:

Hvorfor er det så få som hevder at de vil gå ned i stilling for å få bedre tid til sex egentlig? Jeg lurer på om det argumentet ville bite på Teomannen. :gruble:

Heilo sa for 14år siden:

Jeg føler at vi er i ferd med å nærme oss tema for en mye mer interessant artikkel.:D

-ea- sa for 14år siden:

Ja nemlig, slik tenkte jeg også, da jeg hadde en mann.

Jeg quoter deg fordi du skrev det så fint, men svaret mitt e generelt rettet, for dette er noe jeg ser mange kvinner sier.
Hvor er mennene deres da? Ser ikke de at huset blir forsømt? Sliter de med vasking og styr om kveldene? Hvis ikke - hvorfor ikke, har de hushjelp, kanskje?

Mani sa for 14år siden:

Tja, hadde jeg hatt en steinrik mann som delte villig vekk med meg ville jeg kanskje ha jobbet annerledes enn jeg gjør i dag men jeg ville likevel ha jobbet. På den måten er det kanskje rett at jeg gjerne ville blitt forsørget, det ville ha åpnet mange muligheter for meg til å startet egen (uøkonomisk) bedrift.

-ea- sa for 14år siden:

Jah, der tror jeg du treffer på noe!

Maverick sa for 14år siden:

Sex som alenemor kan være en ganske så tidkrevende syssel, må vite. Mye logistikk. :nemlig:

(Og innser at jeg rett og slett skal bruke det som argument på neste styremøte når jeg skal krangle på stillingen min igjen. "Jeg må få tid til sex! Det skjønner dere vel!")

Simone sa for 14år siden:

Innan vi er ferdig med middag og rydding etter middagen nærmar klokka seg 18. Dei to timane mellom kl 18 og kl 20 vil eg gjerne vie til barna mine, uten å gjere husarbeid. Etter legging går det med ein times tid til rydding, henge opp klær, legge samme klær, sett på ny maskin med klær, tømme oppvaskmaskin osv. Når eg er ferdig med dette har klokka blitt 21, sjløv om mannen hjelper til. Svært ofte må eg då jobbe ein times tid fram til kl 22. Eg er stipendiat, så eg må lese eindel faglitteratur på kveldstid, helst før eg blir for trøtt til å få med meg det eg les. Så har klokka blitt 22. Ideelt sett burde eg då i allefall eit par kveldar for veka gjort noko husarbeid, f.eks støvsuge, støvtørking, moppe golv, vaske badet og slike ting. Sjølvsagt ikkje alt på samme kveld. Men det blir altså ikkje gjort. Eg har meir enn nok med rydding og klesvask på vekedagane. Alt anna må utsettast til helga.
Og sånn har eg ikkje lyst til å ha det resten av livet!

No har vi planar om å starte eit svært oppussingsprosjekt også, sidan vi ventar eit barn til. Har berre to fungerande soverom akkurat no og eit bittelite bad, så noko må gjerast før vi blir fem. Og eg kan ikkje fatte å begripe korleis vi skal klare det uten å slite oss fullstendig ut.

sindrome sa for 14år siden:

Jeg kjenner nok flere fra Simones kategori enn Teofelia sin kategori. Men så synes jeg det er forskjell på å ha en dag for seg selv og å ha en dag for å få tid til husarbeid og handling. Det å ha en dag for å få tid til å gjøre husarbeid og handling handler for meg mer om å få hverdagen til å gå opp enn komfort.

Jeg kjente bare at jeg ble så provosert over at det ble sagt at kvinner ikke må være redde for å jobbe og bli slitne. Det er da generelt ikke et problem at kvinner er redde for å bli slitne. Der er jeg nok mer på Simone sin definisjon om at man er redd for å bli utslitt.

Maverick sa for 14år siden:

Det er ikke så rart om man blir utslitt hvis man forventer at man skal ha et plettfritt, nyoppusset hjem hele tiden mens barna er små og man jobber. :realist:

-ea- sa for 14år siden:

Sorry for å quote deg igjen, men du gir meg det rett i fanget. :humre:

Jeg tror det må en holdningsendring til, blant mange kvinner. Mannen hjelper til. Hvorfor ikke motsatt? Hvorfor har ikke mannen ansvar for husarbeidet, og så kan kvinnen hjelpe til? Hva med å endre på det?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Men hvorfor kan du ikke overlate hele middagsprosjektet til mannen tre dager i uka? Da frigjøres det straks tre ettermiddager. En kveld i uka kan mannen ha ungene helt alene til og med så man får trent. En annen kveld i uka har man dem selv så mannen får trent. (Eller hva man nå vil bruke tid på - studier eller annet.)

sindrome sa for 14år siden:

Veldig enig, og vaskehjelp er et must!

Simone sa for 14år siden:

Mannen min gjer like mykje husarbeid som meg, men han har lavare krav til reinhold enn meg. Det plagar ikkje han at hybelkaninane fyker bortover golvet og at det er eit tjukt støvlag i bokhylla.
Eg har foreslått vaskehjelp fleire gangar, men det vil han ikkje ha.
Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet :knegg:

Maverick sa for 14år siden:

Mannen din og jeg er på nett.

sindrome sa for 14år siden:

Sånn virker det ikke her. Ennå i alle fall. Jeg håper at det er sånn det virker med litt eldre barn, men hos oss er det best å lage mat men den andre kan passe på barna. Ellers tar det litt for lang tid å få laget mat mens man passer barna samtidig.

-ea- sa for 14år siden:

Jeg er på samme nettet.

Mex sa for 14år siden:

:humre: Skulle likt å vært en flue på veggen på det møtet ...

Jeg vil ikke forsørges, ønsker å være økonomisk selvstendig om ting skulle skjære seg i forholdet. Meg og mannen har veldig lik type jobb, nesten lik lønn og da forventer jeg at vi også fordeler husarbeidet likt. Hadde mannen tjent i bøtter og spann og vi sammen hadde et ønske om at jeg skulle være hjemme noen år mens barna er små, så kan det hende at vi hadde gjort det. Det hadde ikke vært pga et ønske om å bli forsørget, men et ønske om å være mer tilstedet i barnas hverdag. Men nå tjener ikke mannen i bøtter og spann og vi er avhengig av to inntekter, så da er ikke det noe alternativ for oss. I tillegg tror jeg det hadde vært tøft å være borte fra arb. livet i mange år og så komme tilbake. I min bransje så vil alle mine kunnskaper i dag være nærmest avlegs om noen få år.

Selvfølgelig, det har jo også litt med hvilken livstil vi ønsker å ha også.. Vi kunne sikkert ha kjøpt oss et billigere hus etc, men vi ønsker å ha det slik vi har det nå.

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg er enig i dette. Det har spredt seg en slags komfort-trend i middelklassen, hvor det er status å jobbe deltid, og fremdeles/dermed ha et plettfritt hjem, pene klær og velkledde barn.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Passer barna? Eldste er da fem år - denne må vel ikke passes mens man lager mat?

:gruble:

Jeg skjønner ikke helt dette jeg. Jeg lager typisk stor porsjon middag som kan varmes neste dag - vops - masse tid spart. Vaskemaskinen går mens jeg gjør noe annet. Klær legges sammen maks en gang i uka. Handle for mange dager samtidig. Plukke ut av og inn i oppvaskmaskin tar virkelig ikke mer enn tre minutter. Og det er lov å lage rask mat et par ganger i uka. Tomatsuppe for eksempel tar fem minutter - når man lager den fra bunnen.

Kanskje jeg rett og slett er veldig slurvete? :gruble:

Veslemøya sa for 14år siden:

Jeg har alltid jobbet fulltid og vel så det. Jeg har inntrykk av at de aller fleste rundt meg, og i allefall mine nære veninner også jobber fulltid. Jeg kan innimellom kjenne på at livet er travelt og slitsomt, for det er det jo. Men jeg liker det, og jeg liker også å være aktiv og travel i helgene. Jeg har en ørliten plan om å redusere til 80 % når vi får fire skolebarn å følge opp. Vi kommer til å ha fire skolebarn fra 1. til 6. klasse om noen år. Det hadde vært utrolig godt med fri/ redusert arbeidsdag på mandagen for å komme i gang med ny uke både når det gjelder hjemmet og leksene til barna. I vårt tilfelle jobber far offshore med 2/ 3- turnus. Det er derfor vanskelig for far å redusere stillingen.

Simone sa for 14år siden:

okei, den var eg uheldig med :humre:. Eg som alltid pleier å arrestere folk som spør om mannen er flink til å "hjelpe til med barna".
Mannen min hjelper ikkje til. Han tar sin del av husarbeidet på samme måte som han tar sin del av ansvaret for barna. Men i motsetning til meg syns han altså at det ikkje gjer noko at det ser ut som ein svinesti på badet.
Derfor føler ikkje han på samme måte som meg at vi har for lite tid til husarbeid.

Tallulah sa for 14år siden:

Da må man møtes på midten. Du må slappe litt mer av i forhold til hvor ryddig det trenger å være. og han må heve standarden sin litt.

Neket sa for 14år siden:

Akkurat det tror jeg er viktig. Mange som velger å være hjemme har ikke nødvendigvis tatt det valget for å ha muligheten til å gå på cafe eller for å svinge kredittkortet, de gjør det fordi de syns det er best for barna. Og det kan jo diskuteres til evig tid om barn har det best med hjemmeværende mødre (eller fedre) eller med foreldre som jobber og trives med det, og jeg tror aldri man vil bli enige. Jeg tror vi er heldige som faktisk kan velge, og ikke blir jagd inn på kjøkkenet fordi det er det som forventes av oss.

Så må man respektere at ikke alle tar de samme valgene som oss, uten at det er mer eller mindre riktig av den grunn.

Heilo sa for 14år siden:

Jeg tror at det er viktig å huske på at vi er veldig forskjellige. Det som gjør deg sliten er ikke det samme som gjør meg sliten, og min grense for når jeg er FOR sliten, dvs på grensen til å være utslitt, er ikke den samme som din. Det finnes mange ulike grunner til å jobbe deltid og det trenger ikke være et middelklasse status/komfortprosjekt å ville legge opp hverdagen med deltidsstillinger. Det er heller ikke noe stort poeng for meg at alle skal tjene mest mulig penger for så å kjøpe seg tjenester i stedet for å jobbe mindre og gjøre mer selv.

Det som plager meg litt er hvorfor det så veldig ofte er kvinnene som jobber deltid, og jeg tror ikke det handler om å ville bli forsørget. Jeg tror det er fordi mannsrollen er ganske strengt definert ifht å være den som forsørger, og at det er et mye mer kontroversielt for de aller fleste menn å skulle jobbe deltid enn det er for kvinner. :gjentar meg selv:

Tallulah sa for 14år siden:

Så lenge det så godt som alltid bare er mor som ønsker mer tid med barna, så er det et samfunnsmessig problem.

ingling sa for 14år siden:

:signerer Heilo:

sindrome sa for 14år siden:

Nei, hun er ikke så verst, men de to på 2 år.....

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jupp. Enig.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Aha - det var tvillinger der ja.

Men likevel - er det da sånn at dere ikke greier å få ordnet middag om dere ikke er hjemme begge to?

Teofelia sa for 14år siden:

Og siden full jobb betaler seg så vanvittig mye bedre, både nå og i fremtiden, enn rent bad og ryddig kjøkken, er det et problem at mange kvinner hevder å nedprioritere jobb til fordel for husarbeid.

Heilo sa for 14år siden:

Jeg tror kanskje også at det har noe med hva slags forventninger og normer som knyttes til å være henholdsvis GodMor og GodFar å gjøre. Kulturelt sett tror jeg at det fortsatt henger i at en GodFar er en som kan forsørge barna sine. Mens at en GodMor skal følge opp ungene med tid og omsorg. Dermed blir det lettere for fedre å klare en heltidsstilling helt fint fordi de ved å jobbe føler at de oppfyller sine forpliktelser som GodFar og har god samvittighet for det, mens mødre kanskje føler at de er i konflikt mellom ulike forpliktelser til å både forsørge seg selv og ungene sine og samtidig følge opp ungene med tid og omsorg. Dårlig samvittighet er en klassisk pådriver for utslittfølelser vil jeg påstå, basert både på egen erfaring og ting jeg har lest om utbrenthet.

sindrome sa for 14år siden:

Joda, det går det! Men jeg blir ofte ganske sur når jeg lager middag samt blir mast på, så det er ikke noe mål for meg å frigjøre den tiden det tar å underholde barna mens den andre lager mat. (Som oftest samboeren min)
Det er slitsomt, synes jeg, å lage mat og passe barn - samtidig, etter en arbeidsdag, med pendling og henting i bhg.

Det vil nok endre seg over det neste året eller noe, og da snakker vi !! :)

Pelle sa for 14år siden:

Sånn er jeg også. Og jeg blir aldri sliten av husarbeid. Jippi!

Simone sa for 14år siden:

Eg syns virkelig ikkje at eg har høge krav til reinhold, altså! Trur eg ligg godt under snittet. Vi har f.eks endå ikkje vaska vindu etter at vi flytta inn i rekkehuset for to år sidan, bortsett frå kjøkkenvinduet som ungane står og kladdar på kvar dag. Vi har heller ikkje vaska inni eller utanpå kjøkkenskap og slike ting. Komfyren har eg kanskje vaska ein gang etter at vi flytta inn.
Kunne tenkt meg å ha tid til vindusvask to gangar i året og kanskje vask av kjøkkenskap like ofte. Komfyren burde vi strengt tatt klara å ta ein kveld i blant etter kl 22. Tar jo ikkje så lang tid.

Ellers kunne eg tenkt meg å rekke å støvsuge to gangar for veka i staden for ein og mopping pluss støvtørk ein gang for veka. Og badet ein gang for veka.

Dette er vel ikkje så mykje?

007 sa for 14år siden:

Jeg vil gjerne bli forsørget. Jeg synes det hadde vært supert om mannens penger gikk til hus, regninger, biler, barn og mat og så kunne mine penger gått med til shopping og sånt. :filer: Men jeg må selvsagt jobbe fullt, både for å finansiere shoppingen og for å ikke bli koko. (Og så burde jeg vel hatt en ekteskapskontrakt...)

Pelle sa for 14år siden:

Simone; nei, det var ikke så mye.

Heilo sa for 14år siden:

Synes dette ser helt normalt ut, og omtrent sånn som jeg skulle ønske at vi fikk gjort det. Ikke dermed sagt at det er sånn det er hver uke... Heldigvis har jeg en mann som har samme norm som meg. Sånne menn [edit: og kvinner!] som ikke ser problemet med at støvkaninene flyr og dermed mener det er partneren sitt problem og ikke deres gjør meg litt :mad: kjenner jeg (har bodd sammen med en sånn en gang...:rolleyes:).

Teofelia sa for 14år siden:

Observatøren sa for 14år siden:

For å flåse litt brakte Dagbladet også nyheten om at halvparten av norske kvinner ønsker plastisk kirurgi- med andre ord, de jobber med å gjøre seg attraktive nok til å bli forsørget.

Tallulah sa for 14år siden:

Et annet aspekt som er viktig å ta med seg i diskusjonen om kvinner lettere blir slitne enn menn, er at det er mer sosialt akseptert å sette vekk "manneoppgaver" enn tradisjonelle "kvinneoppgaver". Heldigvis er man på vei vekk fra dette, og det er i mange miljøer minst like akseptabelt å ha vaskehjelp som at man hyrer noen til å male og skifte dekk.

Undersøkelser viser jo også at kvinner generelt fremdeles gjør mer husarbeid enn menn, på toppen av jobb.

Esme sa for 14år siden:

Tja, det er nå mer enn hva de fleste småbarnsforeldre har tid til da, og det er jo ikke akkurat helsefarlig å ikke vaske mer enn en gang i uka.

Jeg tenker som så at det er nå ikke mange årene det står på med småbarn og så rekker man mer fordi barna er mer selvstendige når de blir større. Jeg har også svært sjelden fri i betydningen "kan gjøre hva jeg vil" og dagens dont strekker seg som aller oftest til kl 21-22. Men jeg jobber jo i det tempoet jeg vil, og jeg er jo i huset og snakker med mannen så det er jo bare kosejobbing liksom. Skjønner ikke helt at det skal være så fælt?

Heilo sa for 14år siden:

Jeg synes det er litt problematisk at flere i denne tråden etter min mening moraliserer over hva andre synes er slitsomt med henvisning til hva de selv synes er greit.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg syns for eksempel at når såpass mange kvinner åpenbart har en oppfatning av at noe er for mye jobb slik at det blir en samfunnsoppfatning at kvinner ikke takler full jobb og familieliv så er det egentlig ganske viktig at de kvinnene som er uenig kommer frem. Dette er jo holdninger som jobber knallhardt mot likestilling.

Pelle sa for 14år siden:

Jeg synes husarbeid er supergørr, og abolsutt ikke noe som gir overskudds her i huset. Nettopp derfor jeg bruker så lite tid på det :nikker:

Heilo sa for 14år siden:

Har tygd litt, og tror at jeg er både enig og uenig med deg. Jeg skjønner poenget med at det er problematisk at det skapes en oppfatning om at kvinner ikke takler full jobb og familieliv, samtidig som det vitterlig er mange kvinner som synes det er vanskelig å få ting til å gå i hop, og noen har skrevet om sine personlige opplevelser av dette i tråden. Og for de som er utslitte eller frykter å bli det av sine liv er det egentlig ikke så veldig mye hjelp å hente i at noen fremstår som SuperkvinnerTM som fikser alt. For da er det liksom en selv det er noe feil med da, og ikke strukturene eller de kulturelle normene i samfunnet.

På den andre siden, for å argumentere mot meg selv igjen, så ser jeg poenget med at de som fikser full jobb og familieliv sier litt om hvilke prioriteringer og valg de gjør som gjør at ting går rundt for dem. :hmm:

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg tenker at det kan være greit å høre litt om prioriteringene til Superkvinnene, slik at man innser at man kan ikke ha alt på stell, hele tiden. Noen har vaskehjelp, noen har au pair, noen nedprioriterer sløving i sofaen, noen er gode på å involvere barna, noen har mann som jobber deltid osv. osv. Vi prioriterer alle forskjellig. Jeg syns f.eks. ikke det er spesielt vanskelig å jobbe heltid, men vi prioriterer virkelig ikke rydding. Det syns jeg selvsagt er problematisk noen ganger (temmelig ofte), men vi setter oss oftere ned med en film på kvelden, enn å ta en shainings i huset.

Felles for så godt som alle Superkvinner, hvertfall de i forhold, er nok at de er i likestilte forhold.

Pelle sa for 14år siden:

Jeg nedprioriterer husarbeid. Indeed. Ergo gir det meg lite stress.

Skremmern sa for 14år siden:

Redd for å bli slitne. :dåne: Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Jeg synes det er uheldig valg av ord å kalle det "å bli forsørget", men jeg skjønner at disse begrepene hvor man så tydelig trenger å vise selvstendighet kom i kjølevannet av en annen tid. "Lommepengetiden" er vel uansett forbi, og folk birdar på ulike måter.

Jeg jobber deltid, men blir ikke forsørget likevel. Jeg kan ikke se forskjellen på å betale huslån og betale f.eks. all maten man spiser? Summen er omtrent den samme, hvis det er det det handler om. Men man føler seg kanskje viktigere når man har en regning mellom hendene? :vetikke:

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg synes alle som tror at hjemmeværende kvinner har mer tid til husarbeid burde tatt en prat med meg. :knegg:

Seriøst, de kan da umulig stemme at så mange kvinner vil bli forsørget? Noen som vet hvilket spørsmål som ble stilt? (jeg har ikke lest artikkelen) Jw kjenner mange som kunne tenkt seg å vinne i Lotto og ikke være avhengig av å jobbe lengre, men særdeles få som kunne tenke seg å være avhengig av mannen for å få der til å gå rundt. Det er to ganske forskjellige ting, gitt!

Jeg for min del kunne ikke tenk meg å være hjemmeværende i Norge (så vi satser på at vi får bli her borte til jeg er ferdigstudert). Ikke på grunn av forsørgerbiten, jeg er jo like forsørger her borte, men fordi jeg ikke kjenner noen som ikke jobber minst 80% stilling og har hus og mann og unger og null tid. Det hadde blitt fryktelig ensomt for meg som er nettstudent.

Altså, jeg tror det med å være hjemme og bli forsørger er en feberfantasi en kan få ut av hvem som helst om man stiller det rette spørsmålet på en tilfeldig onsdag hvor ungene skriker, huset flyter og man ikke har tid til noe av det kjekke man har lyst til å gjøre. Men å trekke slutningen at kvinner vil være hjemme og at de ikke orker å stå på er fryktelig fjernt fra den virkelgheten jeg kjenner til i alle fall.

Jeg kjenner virkelig ingen kvinner som verken er redd for å stå på eller som gir uttrykk for å ville bli forsørget. Jeg kjenner dog mange kvinner som gir uttrykk for at de gjerne skulle likt å vinne i Lotto.

Milfrid sa for 14år siden:

Eh, det kan se ut som om det snek seg inn et verken som ikke skulle ha vært der i den siste setningen min, gitt. :knegg:

Teofelia sa for 14år siden:

Jeg er enig med Milfrid at hvis vinklingen på spørsmålet er "riktig", vil veldig mange som normalt ønsker å jobbe full stilling kunne finne på å svare at de kunne tenke seg å gå ned i stillingsprosent. Det hadde derfor vært interessant å se spørsmålsformuleringen. Det er jeg veldig enig i.

Men nå taler jo tallene for seg selv da, all den tid en betydelig andel norske kvinner faktisk jobber deltid og som sådan "lever ut drømmen".

Og man er ikke nødvendigvis moraliserende om man synes det er et samfunnsproblem at store deler av befolkningen ikke føler at de har ressurser til å jobbe fullt, eller at man stiller spørsmål ved at "alle" menn klarer det å jobe fullt, mens veldig mange kvinner hevder å ikke gjøre det.

Esme sa for 14år siden:

Det er nettopp det. Når man har jobb og familie så har man ikke tid til alt, og man må rett og slett tåle at det ligger litt støv i krokene. Eller noe annet som ikke er superperfekt. Sånn er det noen år, selv om man rusler rundt og småjobber i huset frem til klokka er 21 på kvelden.

Jeg synes det er et alvorlig samfunnsproblem om kvinner slutter å jobbe fulltid fordi man skal støvsuge to ganger i uken i stedet for en. Satt på spissen dette her.

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

Teofelia sa for 14år siden:

Jeg har hatt 100 % av husarbeidet også, siden mannen min har skadet en arm og ikke kan bidra med noe annet enn lesing og lignende ikke-fysiske aktiviteter.

Esme sa for 14år siden:

Det er hardt arbeid å ha ett eller to barn hjemme? Misforstår jeg hva du sier nå?

Simone sa for 14år siden:

Viss du les innlegget mitt ein gang til ser du at ønsket mitt er å få vaske ein gang for veka. I dag er det sjeldnare enn det. Badet blir per i dag tatt kvar fjortande dag. Golva blir moppa i snitt ein gang i mnd, utenom kjøkkengolvet. Det blir tatt kvar veke. Støvsuging ein gang for veka. Støvtørk kun når vi skal ha besøk, ca ein gang i mnd i snitt. Syns alltid det går så mykje tid vekk til rydding at eg aldri kjem så langt som til å vaske.

Eg meiner at eg lever i eit temmelig likestilt forhold. Kjenner faktisk ingen andre som er så nær 50/50 deling på husarbeid og barn som oss. Det einaste eg gjer som ikkje han gjer er å kjøpe inn klær til barna. Til gjengjeld tar han seg av alt som har med bilen å gjere.

Teofelia sa for 14år siden:

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg har vel aldri sagt at det er hardt arbeid? Jeg har derimot sagt at det medfører arbeid å ha barn hjemme, og det var en kommentar til artikkelen som snakker om kvinner som ikke jobber av frykt for å bli slitne.

Appelsin sa for 14år siden:

Jeg synes det forårsaker mye mer arbeid å ha mannen hjemme, enn å ha barna hjemme, jeg.

:lol:
(jaja, man kan le, men det er faktisk helt sant)
(men jeg velger av andre årsaker å beholde ham likevel)

Og nei,
jeg vil ikke bli forsørget. (jeg jobber faktisk 90 %, men tjener mer enn mannen, noe som må være en ultragenial løsning som selvfølgelig få har mulighet til)

Esme sa for 14år siden:

Ah. Ja da høres det ut som at dere er helt på vanlig småbarnsfamilienivå ja.

Og ikke til deg, men sånn generelt siden jeg har startet et innlegg.

Jeg synes liksom det virker som at kvinner ofte blir så stressa over at de ikke får vasket ofte og gjort alt. Istedet for å være litt sånn zen, og godta at det flyter litt når man har full jobb og familie. Jeg tror det er stresset over de tingene man ikke får gjort som gjør at folk blir utbrent mer enn de tingene man gjør. Unntatt de som har vært i unntakstilstand, har sykdom, barn med spesielle behov og alt mulig slikt som ikke kan nedprioriteres.

Men jeg mener i fullt alvor at en vanlig 100 % stilling, og uten ekstrafaktorer som gjør at det skal være noe ekstra, og noen barn ikke er et liv som er så hektisk og fælt at det nesten ikke skal gå an. Vi har blitt det fortalt litt for mye synes jeg, at vi begynner å tro på det. Og å leve i Norge i dag med et par barn er ikke et tungt liv altså, når man tenker på hvordan de fleste har det.

Teofelia sa for 14år siden:

I en barnehage har hver ansatt seks barn (eller tre under tre år), for å gi en liten pekepinn om hva som regnes som fulltidsbelastning og små barn.

Pappalille sa for 14år siden:

Jeg gidder ikke lese artikkelen, jeg venter til Mett kommer hjem og leser den for meg. Han kan gjøre det rett etter at han har gitt meg ukepengene mine. Deretter kan jeg vurdere å lese tråden, men jeg er veldig redd for å bli sliten, så det kommer litt an på ...

Her i gården får det søtten meg flyte fremfor at jeg skal slite meg helt ut på fullstendig uviktige ting. Mett og jeg i samarbeid klarer å holde det rent nok til at det er forsvarlig å ha barn i hus, og utover det får det bare være. Barn er små så utrolig kort tid sånn sett i litt perspektiv, jeg vil mye heller ha det moro og kose meg med Bølla enn å sørge for at hun aldri får hybelkaniner på knærne etter å ha vært bakom sofaen. Katt har vi også, hun røyter tidvis en hel del, og det er på ingen måte uvanlig med kattehår både her og der når bleier skal skiftes. Sånn er det bare. Det er mitt hjem, og mitt barn. Hun er forbausende frisk og rask, og her krangles det sjelden om husarbeid. Nemlig. :knegg:

Ut over dét får folk (avisartikkelskrivende sådanne) synse til krampa henter dem, jeg bryr meg sjelden. Blir så sliten av det.

Veslemøya sa for 14år siden:

Jeg synes det er mye mer slitsomt å være hjemme i permisjon med baby enn å kombinere full jobb og fire barn.

Jeg er også et menneske som er avhengig av å ha det nokså ryddig og passelig rent rundt meg for at jeg skal klare å konsentrere meg om forberedelser til jobb dagen etter. Det høres sikkert merkelig ut, men sånn er jeg bare. Vi/ jeg tar en halvtimes rydding etter at ungene har lagt seg. Man får utrolig mye unna på en halvtime om man er to. Jeg klarer foresten heller ikke å slappe av med et blad om det er overflaterot rundt meg. Om det er dritt i komfyren eller støv på listene bryr jeg meg heldigvis ikke så mye om.

Drømmedama sa for 14år siden:

Jeg er vel en av dem det står skrevet om, jeg er kvinne og jeg blir forsørget. Ihvertfall akkurat nå. Har gjennom mange års samliv jobbet enten fullt eller deltid, studert fullt eller deltid, eller vært hjemme på fulltid. Fordi jeg har ønsket det, mannen min har ønsket det og vi har fått det hele til å "gå opp" økonomisk og praktisk. For oss har målet hele tiden vært at vi begge skal ha det slik vi ønsker det, både sammen og hver for oss.
Mannen min har ønsket å jobbe mye, han har et lidenskapelig engasjement som han tjener gode penger på. Han jobber ikke mye fordi jeg ikke jobber, han jobber fordi han ønsker å jobbe mye. Han kunne jobbet mindre, vi hadde klart oss fint uansett. Han jobber så mye han kan før jeg ber ham om å bremse.
Jeg er ikke der, jeg er rastløs og liker forandring, liker å begrave meg i arbeid eller studier i perioder,men har også alltid ønsket å være hjemme når barna har vært små (under tre år). Jeg hadde ikke kunnet velge så fritt hvis ikke mannen min hadde hatt den jobben han har, og mannen min hadde ikke kunnet velge å jobbe så mye hvis han hadde måttet tatt et større ansvar hjemme alltid.
Vi liker å reise og ønsker å gjøre det fremover også, mannen min har et yrke han kan utøve uansett hvor han er i verden (bare han har et universitet og en pc i nærheten), derfor har vi reist en del og bodd ute i perioder, hele familien.
Jeg sier ikke at vår løsning er perfekt, og den passer slett ikke for alle. Men jeg liker livet mitt, hverdagen med fire barn og full rulle hjemme er morsom, strevsom og givende. Akkurat nå. Av erfaring vet jeg at jeg begynner å ønske noe annet snart, og da gjør jeg nettopp det, noe helt annet en periode. Og så får Drømmemannen trappe ned på arbeidet noe slik at familiekabalen vår går opp. Og vi kan sette inn praktikant og vaskehjelp, det har vi gjort tidligere.
Eller vi kan pakke koffertene, sette kattene på langtidspensjonat og ta med de fire barna våre på eventyr igjen. Vi vet ikke nå hvordan det blir i desember eller til våren, og akkurat slik vil vi ha det.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Men om du vasker badet annenhver uke, mopper litt og drar over med støvsugeren en gang i uka så må det da ta ganske lite tid?

Jeg har de siste årene hatt vaskehjelp. (Jepp - jeg kan skrive her likevel - jeg var alenemor uten vaskehjelp en god stund.)
Vaskehjelpen er den eneste som vasker her hos oss, og hun driver på to timer per uke. Og her er det da alltid rent.

Jeg kan ikke helt forstå at vasking hjemme skal være så mye jobb jeg?

Teofelia sa for 14år siden:

Lykken sa for 14år siden:

Jeg kan ikke forstå at andre ikke kan forstå det. ;)
Vi har også vaskehjelp hver 14 dag, men det er ikke rent her så veldig lenge etterpå. Men jeg er sånn som blir irritert av å tenke på alt jeg burde gjøre.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Men uansett - jeg skal ikke henge meg opp i detaljer om hvor lang tid man bruker på å støvsuge eller ikke. Eller på å rydde.

Men jeg føler virkelig at når samfunnet dreies i retning av at kvinner som gruppe blir mindre attraktive som arbeidstagere fordi man frykter de ikke vil jobbe mer når de får barn, samt at kvinner ender som økonomisk avhengige av mennene sine - da føler jeg at man skal stoppe og tenke litt over om det virkelig er slik vi ønsker å ha det i samfunnet vårt. Jeg vil ikke det.

Drømmedama sa for 14år siden:

Jepp, slik er det her også. Dessuten lever jeg et helt annet liv når jeg er hjemme med barna, et liv med mye rot, gris og gøy. Vi har masse besøk og det er store og små overalt, vips er 4 barn blitt til ihvertfall 6, noen er tørste og noen søler, en har fått vepsestikk og de fleste bommer litt på doen.
Faktisk har jeg alltid et mer rent og ryddig hjem i de periodene jeg arbeider/studerer ute, jeg. Selv i perioder uten vaskehjelp.
Et hus som er tomt på dagtid, uten ørten barn, dyr og mennesker, et hus der det ikke blir lekt og limt og malt og bakt og grist hele dagen, i hvert eneste rom, det er et rent og ryddig hus. Har jeg hørt. :)

Chanett sa for 14år siden:

Når mannen har vasket første etasje torsdag kveld er det nødvendigvis ikke så rent (og ryddig) lørdag om vi begge ikke bruker en del tid rydding og det støvsuges nesten hver dag (Sa jeg at jeg skal drepe den som oppfant kunstgressbanene?).

Hos oss er fordelingen grei. Jeg er den som har en kropp som ikke kan jobbe full tid, derfor jobber jeg redusert. Tiden jeg da får går til egenpleie (bevegelse, turer, jogging (skal tas opp når kulemagen er borte)), hente meg inn på jobb og kanskje sette på en vaskemaskin eller to.

D'Arcy sa for 14år siden:

Jeg skulle prikke deg, men det har jeg visst nettopp gjort. Så jeg applauderer heller her. Jeg er enig. Jeg jobber 100% (på papiret i alle fall - mye mer i realiteten). Mannen det samme. Vi har over gjennomsnittet hus og jeg lurer på hvor mye tid en gjennomsnittsherr/fru faktisk klarer å bruke på husarbeid. Jeg skulle nok fint klart å bruke fulle dager på å styre hus, men jeg klarer også å holde et akseptabelt nivå med 30-40 minutter hver dag.

Jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt fri en dag i uka for å få unna greier som hoper seg opp, men med tanke på framtiden, så ser jeg ikke det som aktuellt. Jadda, enhver får selvfølgelig gjøre som en vil, men jeg tenker også på at kvinner fort blir mindre attraktive på jobbmarkedet. I tillegg: Jeg har opplevd at folk har blitt sykemeldt fra jobben for å ha overskudd til å drive A/S Familien hjemme. Jeg sier ikke mer!

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Jeg skjønner ikke det jeg, da. Hvorfor skal jeg betale noen for å gjøre noe jeg fint kan gjøre selv, fordi jeg absolutt må være på jobb et visst antall timer for å tjene penger...?

Millen sa for 14år siden:

Jeg hadde aldri i livet giddet å jobbe dletid for å være hjemme å vaske hus. Jeg vil ikke tape penger eller pensjonspoeng pga det, ergo har vi vaskehjelp en gang i uka.
Resultat= husarbeid blir gjort og vi krangler aldri om hvem som skal gjøre hva og når og i tillegg blir det gjort. Ikke noe er som å komme hjem fredag ettermiddag og huset er rent!

Jeg ble egentlig litt trist jeg da jeg leste artikkelen, trodde vi hadde kommet litt lengre i 2010. :sukk:

Skremmern sa for 14år siden:

Hva mener du?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Mens jeg syns ikke å gå på jobben er sååå fantastisk, og vil heller jobbe litt mindre, og fjase hjemme litt mer.
Jeg tenker egentlig ikke på at jeg til en viss grad forsørges heller, vi har jo mer eller mindre felles økonomi, og våre penger er våre penger åkke som.

Erica sa for 14år siden:

Dette er en sammensatt sak. Kvinner tjener mindre enn menn, og taper i kampen om de attraktive og godt betalte jobbene. (gjelder selvsagt ikke alle jobber, men dessverre er det langt flere menn enn damer som har svært godt betalte jobber). Noen av årsakene til dette er at kvinner er mindre attraktive pga sine lange avbrekk pga svangerskap og fødsel, og fordi det er sannsynlig at de også ønsker deltidsjobb i perioder. Jeg tror mange kvinner også velger bort denne type jobber fordi de vet at de vanskelig kombineres med deltid, syke barn og hva har du.

Fordi vi kvinner stiller oss i den situasjonen at vi tar mesteparten av permisjonen og jobber deltid, setter det oss også i den situasjonen at vi får og tar det meste av ansvaret for barn, hus og heim. Mange menn er flinke til å "hjelpe til", men mitt inntrykk er at det er kvinner som har styringen, sitter med ansvaret og ofte gjør mesteparten av jobben. Dermed føler vi mest ansvar for det også, og blir stresset når alt ikke er på stell.
Så er tiden inne for å jobbe fullt igjen, og det skal endel til for å endre en inngrodd arbeidsfordeling mellom mann og dame, og mange kvinner fortsetter derfor å føle på ansvaret for barn, hus og heim selv om de ikke jobber deltid lenger.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det er nettopp dette det ikke er. Og dette er det ganske mange gråtende damer som finner ut av den dagen mannen tar ut skilsmisse eller slår seg vrang i førtiårskrisa si.

Dronningen sa for 14år siden:

Jeg liker jobben min, og jeg liker å ha fri. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbet mindre om mannen tjente så mye at det ikke innebar store endringer for oss økonomisk. Jeg er trøtt når jeg kommer hjem fra jobb, og er ikke så glad i å starte med så mye husarbeid da. Men jeg liker å ha det ryddig og fint. At jeg ikke trør i smuler og sand, at klærne ikke blir 14 dager på tørkestativet, og å slippe å se meg rundt og tenke "hvor skal jeg starte" hver eneste dag. Hvis jeg er hjemme en dag alene er det utrolig hva jeg får gjort. Koser meg masse. Har på musikk, rydder, ordner og får ting unna. Jeg synes sessuten i en travel uke at jeg ikke får nok tid til ungene, da timene fram til leggetid går så fort. Så for meg handler det vel å finne en balanse i livet som fungerer. Pr. i dag er vi ikke der, så da er det 100% jobb og 100% rot hos meg. ;)

Simone sa for 14år siden:

Nettopp. Eg kjem aldri så langt som til vaskinga på grunn av alt rotet :sukk:

Dronningen sa for 14år siden:

Venter nå bare på et innlegg som skal snu tråden vekk fra hovedinnlegget, og si noe om at "det handler bare om å ha en fast plass til alt, organisere hverdagen nøye, og ha en fast rutine hver dag der man tar ting som kreves av huslige oppgaver.."

Teofelia sa for 14år siden:

Og da er mitt argument at det slett ikke er samme arbeidsbelastningen å være hjemme med et eller to barn som det er å ha en fulltidsjobb og små barn. Det er lett å argumentere for også, siden man har helt klare normer for hva en fulltidsarbeidende barnepedagog skal ha som sin jobb, nemlig ansvar for seks barn (eller tre barn under tre år).

Så for å sette et mål på det, kan man enkelt si at en hjemmeværende kvinne med en ettåring, en toåring og tvillinger på tre, gjør den samme arbeidsmengden som en småbarnsforelder med full stilling i en barnehage, mens en hjemmeværende kvinne med et eller to barn ikke har en jobb som tilsvarer en full stilling. Enkelt og greit.