Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
"Her er det da tydelig at politiet altså har gått inn i en sak om barnefordeling hvor det mistenkes at barnas mor er involvert i å hente dem."
Jeg synes dette virker veldig konkluderende.
Sammenligningene som gjøres er først relevante når man kjenner alle sakens fakta. Det gjør man ikke pr. i dag. I avisene er det kun ensidige fremstillinger fra begge parter, og de gjør ikke annet enn å fyre oppunder rykter.
Eller det kan virke oppsummerende all den tid artikkelen fortalte at det var en barnefordelingssak og at moren var mistenkt for deltagelse i å hente dem.
Og du - når man har ensidige forklaringer fra alle involverte parter - det er normalt sånn ca da man begynner å si at man har begynt å få frem fakta vet du. ;)
Og det er for det første om man må ha vært medlem på FP en bestemt periode for å ytre meninger? Det er mange som henviser til at nye her kommer med påstander. (Som etterhvert har vist seg å samsvare noenlunde greit med det som kom frem i media etterhvert, men det er forsåvidt ikke så relevant.)
Er det sånn at hvis jeg kommer med en påstand så er det bedre enn om en som er ny gjør det? :gruble:
Dernest sies det at det er smakløst å diskutere sånn. Og at alle kan lese her.
På den tiden denne diskusjonen raste så sto jo den ene parten i alle landets aviser og tv-kanaler og la frem sin side hjerteløst og brutalt uten å spare på konfekten. Hvorfor er det galt å diskutere saken fra andre synsvinkler også? I den grad man aksepterer den enes rett til å svartmale den andre i media - hvorfor er det galt at den andre siden snakker sin sak på et diskusjonsforum, egentlig?
(Sånn bortsett fra at begge deler belaster barna - men spørsmålet er altså hvorfor det er en forskjell her.)
Til sist lurer jeg fremdeles på hva man skal gjøre i slike situasjoner som dette? Hvor noen bare tar barn og flytter adressene deres uten hjemmel i lovverket og på høflig anmodning nekter å gi dem tilbake.
Det er SELVSAGT ikke greit at NOEN av partene gjør det, SF! Det er snakk om barn her! At den ene parten gjør det gjør det IKKE ok at den andre gjør det!
Den generelle diskusjonen foreslår jeg man fortsetter i den nye tråden om temaet (ser at den er der, har ikke åpnet den enda).
Her er vi anonyme. Jeg er definitivt ingen tabloidelsker, men man kan i alle fall være sikker på at det faktisk er faren til jentene som uttaler seg. Vi aner ikke hvem det er som kommer inn og taler "morens sak" i denne tråden.
Jeg tror nok det dessverre er sånn at helt nykommere blir ikke tatt til etterretning på samme måte som de man kjenner godt. Det ser man jo her, når det gjelder Lille meg, eple3 og urw (beklager husker ikke nicket helt).
Men det har vært tråder her før hvor brukere har sagt at de kjenner til historien og ikke uten videre blitt trodd som bringer av den fulle og hele sannhet og som har blitt veldig sint og lei seg over at det har blitt diskutert. Tror det var Kristoffersaken jeg.
Det har nok en helt klart annen tyngde om noen man kjenner kommer med en påstand enn om noen helt fremmede gjør det ja. Om det er riktig at det skal være sånn er jeg litt usikker på og hadde gjerne hatt en diskusjon om det.
Jeg synes ikke personlig at det er feil i å diskutere en sak som den ene parten bruker media såpass på. Men jeg synes at man bør ha i mente hvilket publikum man gjør det med, og det er en grei påminnelse. Jeg blir lett revet med av slike saker, siden du kjenner meg så vet du jo at jeg blir hakke ravende forbannet og jeg synes det er greit at jeg blir påminnet at nå sitter vi ikke rundt et middagsbord, vi skriver på et nettsted hvor mange leser, og kanskje også de som er involvert, så det er litt sånn Vær Varsom. Himmelen skal vite at hverken du eller jeg eller de fleste her ønsker å ligge på et nivå som er sammenlignbart med en del foreldreparter i slike saker.
Ikke faen. Ikke over mitt døde, råtnende lik hadde jeg sluppet barna mine.
Men det som jeg hadde vært troende til å gjøre, mener jeg jo ikke skal uten videre være lov. Og jeg synes at når det gjelder slike saker så er det feil at myndighetene melder seg helt ut med sånn "Hvem vet hvem tullingen av disse to er liksom?". Men det er vanskelig. Hvordan skal man løse det? Som du også sier så er jo barn sånn at de ofte prøver å tekkes den de er redd. Selvfølgelig gjør de det. Hvordan skal man løse slikt? Er det noen gode forslag? For vi har jo masse ressurser her, og kan jo kjempe videre for bedre og mer riktig innblanding fra myndigheter.
Sånn fra toppen av hodet mitt, så skulle jeg ønske at myndighetene kunne si, ok, ikke levert fra samvær, eller ikke levert til samvær? Timeout! Timeout folkens! Vi vil snakke med ungene! Og så ordne opp ut fra det. Om det var mulig.
Inntrenging, voldsutøvelse, kidnapping er alle gode argumenter for at politiet dukker opp. Du hevder at politiet blander seg inn i en barnefordelingssak, og det blir å snu saken på hodet.
Fakta i denne saken vet verken du eller jeg så mye om. Ljuger begge, eller bare én av dem? Verden er sjelden så sort/hvit som foreldrene som foreldre prøver å gi et bilde av.
Mitt forslag til løsning er at politiet gjør det samme som de gjør når barnevernet har omsorgen og samværsforelderen prøver å rane til seg barnet. Da henter nemlig politiet barnet. Så kan samværsforelderen prøve sin sak i rettsvesenet som jo er de som skal bestemme i dette landet hva som skal skje videre.
Jeg mener jo at politiet gjerne kan blande seg inn i en barnefordelingssak all den tid man ikke har levert barn tilbake fra samvær. Og så mener jeg at politiet må blande seg når folk kommer på natta bevæpnet inn i et hus.
Men det som er problemet med en del barnefordelingssaker er jo akkurat det at noen ganger er det faktisk svart/hvitt. Noen ganger er den ene parten en total ondskapsfull tulling som misbruker og banker barna. Og så blir den fornuftige parten også mistenkeliggjort, fordi sannheten liksom alltid skal ligge et sted i midten.
I tilfelle det var uklart, så er jeg altså ikke en part i saken. Jeg kjenner ingen av de involverte. Jeg følte bare for å hevde et annet syn enn det som de fleste i denne tråden - i alle fall i starten - forfektet.
At innlegg fra "gamle travere" tillegges mer vekt enn en obstanasig nykomling finner jeg naturlig (jeg er en gammel traver på andre forum og i andre sammenhenger), men samtidig bør man nok være flinkere (jeg også!) til å prøve å lese innlegg med ikke-provoserte briller. Det hender at nykommere har noe å tilføre debatten. :jupp:
Blir moren siktet for kidnapping? Når grunnen til at barna ikke var hos henne var at faren ikke hadde levert dem tilbake når han skulle? Er det sånn det er?
Jupp. Siste nytt i går var at de sikter henne også. Og fremstiller henne for varetekt.
Interessant vinkling sånn sett - skal hun da varetektsfengsles på grunn av gjentagelsesfare? Er det isåfall fordi de regner med at faren skal rappe ungene flere ganger?
Høh. Om hun var siktet for "planlegging av skremming og utøvelse av vold" så hadde det vært en ting. Men kidnapping? Er det virkelig sant?
Sånn at om en forelder ikke leverer tilbake fra samvær og den andre rusler bort og henter barna uten vold og krangel så er det kidnapping? Jeg får vel lese avisene skjønner jeg.
Jeg vil tro at grunnen til hun varetektsfengsles er at det er flere innvolverte og de ikke vil hun skal snakke med dem? Hva de (som hentet barna) forteller vil jo være veldig avgjørende for hvordan saken blir betraktet (i mildeste fall: Mor henter tilbake barna sine, i verste fall: Mor har planlagt og gjennomført en voldelig kidnapping.)
De har vel siktet henne for det også, tror jeg. :vetikke: Så da var det ikke så farlig å slenge på "kidnapping" når de først var i gang, kanskje? Men ja, en høyst underlig situasjon.
Det blir for drøyt å fengsle en mor for å unngå bevisforspillelse fordi hun ikke skal snakke med noen altså. De skal jo varetektsfengsle sønnene og broren hennes - hun får ikke snakket med dem uansett. Og barna har hun overlevert barnevernet slik at de skal skjermes fra det hele. Det gale hun har gjort er å få barna sine hentet hjem. Ikke har hun slått noen, ikke har hun vært inne i noe hus (men siktet for ulovlig inntrengning ble hun jaggu likevel) og hun har sågar levert barna sine til barnevernet for at de skal skjermes.
Jeg vet ikke hvorfor hun er varetektsfenglset, men jeg vil anta at grunnen heller er ødeleggelse av bevis (fordi jeg mener det er vitneforklaringene, mor, far, barna, de som hentet ut barna som vil avgjøre hva som skjedde i denne saken.), enn gjentagelsesfaren.
Hun er ikke et vitne, hvis det er hun som har organisert hva som har skjedd.
I Orderud saken, ble feks sønnen og svigerdatteren til de drepte siktet for overlagt drap, selv om de aldri (så vidt jeg husker) var anklaget for å ha utført drapene selv - "bare" planleggingen. Det er like ulovlig å delta i kriminelle handlinger ved å planlegge de som å utføre de. (Og bra er det, i mange typer kriminalitet er det å ta "de som jobber på gulvet" helt bortkastet. Narkotikakriminalitet er jo et typisk eksempel på det.)
Er man oppdragsgiver om man er redd for barnet sitt som urettmessig holdes tilbake et sted? Hun har jo sagt krystallklart at hun ikke ønsket denne løsningen. Om vi da for spekulasjonens skyld (venter spent for å se om Erasmus misliker at man spekulerer denne veien også...) sier at hun faktisk har bedt om hjelp til å hente barna sine - og dermed er medansvarlig - er det seks måneders strafferamme for dette?
Jeg antar at de mener hun har "bestilt" hendelsen, eller i hvert fall vært med på planleggingen. De brøt seg faktisk inn et hus med øks og banket opp en fyr. Jeg ser det som helt rimelig at de vil sjekke pc-er og mobiler for å se om noe har vært avtalt i de kanalene, og hindre de som har vært med på dette å samordne forklaringer.
Uansett hvordan man snur på det så er innbrudd og vold ulovlig. Også å planlegge det og "bestille" det.
De mener antakelig at de har skjellig grunn til å mistenke at hun var delaktig i å planlegge overfallet. Hva som er strafferammen for slikt, vet jeg ikke, men det kan jo tenkes at den strafferammen er på over 6 mnd fengsel. Men jeg har ikke peiling på dette.
Man må jo anta at de som har hentet barna har gjort det fordi de mener barna har det best hos mor. Det er da også helt rimelig om de vil beskytte mor mot tiltale og fengsel, og støtte en forklaring om at de fant på dette selv, uten henne.
Nå må du skille mellom hva som er rettferdig, og hva som er loven her. Selv om det var aldri så rettferdig å hente barna hjem, er det uansett ulovlig å gjøre det med øks (og kan hende har de også tatt dette med i beregningen og syntes det var verd å risikere fengsel for å få barna hjem). Det er ikke sikkert hun var med og planla det, men inntil politiet/påtalemyndigheten får oppklart dette, så kan de nok ha grunn til å mistenke det.
Om jeg ber om hjelp til å hente mine barn hjem fra et sted de urettmessig holdes - er jeg da medansvarlig i kidnapping?
For eksempel har jeg store barn - som snart sikkert skal feste litt. (:hylgrine:) Når jeg da ber stefaren hente slampen hjem enten han vil eller ikke - risikerer vi da fengsel?
(Nei, jeg regner ikke med at vi bruker øks altså. Men hun er jo ikke siktet for voldsbruk heller, så prinsippet er overførbart.)
En siktelse er ikke en dom. Om noen muligens har bedt noen om å hente noen, og de gjør det med øks, synes jeg ikke det er urimelig å sikte vedkommende for kidnapping. Så får etterforskningen vise om personen også skal dømmes for det.
Tarvelig faktisk. I dare say. Sjelden har tarvelig kjentes så til de grader som et kompliment. :takker:
Ikke fikk jeg se hvilken farge prikken var ment å ha heller - du har visst ikke nok vekt til å gi prikk med farge i det hele tatt, lille venn. :dakars:
Om man ber noen hente noen - og disse velger å gjøre det medbringende en øks - er man da ansvarlig for at de tok med øks eller skal man be dem bevæpne seg for å være medskyldig i dette?
Og for at hun skal kunne varetektsfengsles så skal det være en overveiende sannsynlighet for at hun er skyldig, så en varetektsfengsling er faktisk noe altså.
Altså Smilefjes, politiet og juristene deres forholder seg ikke til om det er rettferdig eller om typen er en drittsekk, de forholder seg til om det er utført en straffbar handling og hvem som eventuelt har deltatt. Og ber om fengsling på grunnlag av begrunnet mistanke. Så kommer etterforskning og evnt rettsak, der vil det høyst sannsynlig komme opp alt som har med barnefordelingen og det rundt.
Men selv om noen ikke har levert barna tilbake fra samvær, så er det jo ikke carte blanche til å banke dem opp? Sånn juridisk? Det kan jo ikke være sånn heller?
Editerte det som egentlig sto her. (Det var humoristisk).
Denne saken blir bare tristere og tristere.
Jeg vil heller skrive dette:
Dersom far har rett og at han er en kjekk kar og at barna vil bo hos ham så skulle han gjort dette:
Snakket med mor om dette.
Innkalt til mekling med det samme han tenkte at dette ønsket han å gjennomføre og der fått meklingsattest.
Innkalt til en rettsrunde med mor og bedt om at barnas omsorg ble overført til ham.
Sendt barna hjem etter samvær som avtalt.
Bedt om en midlertidig avgjørelse i retten på å få beholde barna.
Dersom han har rett og barna sterkt ønsker å flytte til ham så vil han med så store barn uten problem få dette gjennom i retten. Det er dette han skulle gjort - han skulle ikke bare tatt seg tilrette. Og når han tok seg til rette så skulle han vært stoppet. Og når han ikke ble stoppet så skjønner jeg godt at mor ut fra sitt ståsted reagerte og også at sønnene hennes som kjenner denne mannen og åpenbart mener dette var alvorlig nok til å risikere fengsel, reagerte.
Som vitne har man ingen rettigheter, men det har man som sikte tmann jeg (ifht. forklaring, advokathjelp etc.) - og det er ofte grunnen til at man tar ut siktelse.
Sa en politimann jeg kjenner en gang jeg spurte om det der.
Men smilefjes - hvis vi fremdeles drodler litt over tanken at barna vil være hos far.
Tenk om mor er svært manipulerende og far vet at det sekundet jentene kommer hjem til henne, så vil de "skifte mening" og ikke være hos far. Fordi - som vel du har påpekt tidligere - det er ofte tryggere å holde med den farlige forelderen enn med den (i vårt tenkte eksempel) trygge og gode pappa'n. Og jentene bønnfaller ham om å ikke overlevere de til moren.
Da skal far overlate til sakkyndige å finne ut om barna er manipulert eller ikke. De er profesjonelle på slikt. Også får far rette seg etter at dersom barna sier én ting til ham og noe annet til alle andre - som snakker med dem i enerom - så blir det ikke som far hadde tenkt.
Jeg er helt enig i at dette er det faren burde ha gjort. Man kan ikke godkjenne selvtekt.
Men det gjelder andre veien også! Det kan være forståelig med selvtekt, man kan tenke at man kunne ha utført det selv, og det er klart at når myndighetene ikke hjelper til, så øker det faren for selvtekt. Men det er ikke fullstendig uproblematisk uansett.
(Sånn rent bortsett fra at jeg er fullstendig uenig i at en forelder som har hovedomsorg skal kunne bli dømt for kidnapping i å hente barna sine om samværsforelder ikke leverer dem tilbake etter avtalt tid. )
Du har rett. Det gjelder begge veier. Men i det så ligger det også at selvtekt ikke skal trengs. Ens rettigheter skal ivaretas av domstoler og politi. Det skjedde ikke her. Dermed ble det åpenbart vurdert nødvendig å gripe inn.
Jeg ser poenget med at mor skulle gått til domstolen og stevnet far og krevet omsorgen på nytt. Men jeg ser også lite av hva dette skulle hatt av betydning. Hun ville jo bare endt der hun allerede var. Og fremdeles trengt hjelp med å gjennomføre akkurat det å få barna tilbake.
Far derimot hadde ingen grunn til selvtekt. Han hadde all anledning til å ta dette rette veien.
Og det jeg forsøker å få frem i denne tråden er dette:
Det er lett å si at man ikke skal gjør sånn og slik. At man må holde seg i ro og følge prinsipper osv.
Det er ikke like lett dersom man erstatter man med jeg.
Jeg sier som deg - over mitt døde, råtnende lik om jeg lar ungene mine sitte igjen et sted uten å hente dem.
Og om jeg må banke opp en eller annen for å få dem hjem så ja vel. Da får jeg håpe jeg greier det da. For hjem skal de jo.
Det er vel rett - det er det at rett og lovlig krasjer totalt med forståelig og nødvendig.
Ja, sånn er det av og til. Og det er veldig mye lettere å diskutere uten å havne helt i vranglås hvis begge parter er klar over det du sier her. :nikker: I tillegg til at det er greit å være klar over det dersom man reagerer emosjonelt fordi man har en subjektiv tolkning av situasjonen. (Det er ikke galt å være emosjonell, det er ikke det jeg mener - men det er veldig greit å være klar over at man er det når man er det.)
Til det med å hente ungene på fest - hvis mannen din bruker øks for å komme seg inn i festlokalet og hente dem, så antar jeg at det kan komme en siktelse basert på det også, jeg. :knegg: (Men kidnapping tviler jeg på at det kan kalles når man henter umyndige barn fra en fest, selv om det måtte være mot deres, eller vertskapets, vilje.)
Jeg tror ikke jeg er blind for logikk ut fra følelser for situasjonen altså. Men jeg ser virkelig en parallell til dette med å hente et barn fra fest, om ikke akkurat med øks, så med makt.
Jeg kan ikke for mitt bare liv klare å forstå at det kan være kidnapping å hente sitt eget barn hjem.
Jeg kan heller ikke for mitt bare liv se at det kan være noe annet enn kidnapping å nekte å overlevere et barn til den som faktisk har omsorgen for det.
De som skal hjelpe må først og fremst finne ut hvem av foreldrene som er den "gærne". De har så lett for å bare kalle det en foreldrekonflikt og fordele skylden mellom begge. Noen ganger er det faktisk bare en som er skyld i at barna har det vanskelig. Men hvis den (inntil da) normale forelderen blir desperat nok når den innser at ingen kan hjelpe barna, eller at de som skal hjelpe blir manipulert, ja da kan den normale forelderen fremstå som ganske desperat. Dette er utfordrende saker men for å hjelpe barna må de som skal hjelpe få avklart hvem av foreldrene som snakker sant.
Der står det blant annet: "Saksbildet i disse sakene kan være uoversiktlig og preget av motsetninger. Partene kan ha svært ulik fremstilling av hendelsesforløp. Mor er bekymret for fars omsorgskompetanse og vice versa. Overgriperen kan være den som virker mest samlet og ressurssterk. Offeret kan virke heller forvirret og usammenhengende og fremstå som lite kompetant som forelder, men fortelle om vold og trusler. Barna kan være sinte på offeret og vil til overgriper. Når saksbildet er så komplekst og fylt av motsetninger, vil det være utilstrekkelig å bare forholde seg til partenes forklaringer. Den sakkyndige kan ved innhenting av komparentopplysninger og ved utdypet utredning, få et klarere bilde av saken."
Men.
OM mor eller far har hovedomsorgen, og den andre foreldren bryter denne avtalen. Så kan jeg ikke helt se problemet med at politiet er med og henter tilbake barn, så lenge det en fordeling som er vedtatt? :vetikke:
Det er nettopp det. Det er ganske vesentlig at dette gjøres godt og på en profesjonell måte. At en politimann dukker opp på trappa og spør i alles påhør er ikke bare dårlig metode - det er faktisk temmelig skandaløst. Rettsvesenet bruker psykologutdannede sakkyndige til dette arbeidet. Og slik bør det også gjøres.
Jeg synes ikke dette er sjokkerende i det hele tatt. Alle ble varetektsfengslet (og jeg tror det er for å sikre seg at de ikke snakket sammen og koordinerte vitneutsagnene) og så er de sluppet løs så snart de er avhørt (det står i saken du linker til, de er fremdeles siktet). Og det skal være slik. Det er ikke lovlig å holde folk varetektfengslet uten grunn.
Moren sitter fremdeles i varetektsfengsel fordi (jeg gjetter) på at de vil avhøre henne sist - noe som er veldig rimelig hvis de jobber ut fra teorien om at hun var planleggeren bak. Hun kommer til å bli avhørt, og sluppet fri hun også. Men klart, det er neppe noen "bra sak" for VG å fronte det slik jeg beskriver her.
Det ligger ikke straffeutmåling eller sannsynlighetsvurdering bak hvem som sitter lengst og kortest i varetekt, altså. Det er (dersom det ikke er gjentagelsesfare eller åpenbart vil være "svært krenkende på folks alminnelige rettsfølelse") etterforskningstaktikk som ligger til grunn.
Det ligger sannsynlighetsberegning. Man kan ikke varetektsfengsle hvis det ikke er begått noe med en strafferamme på over seks mnd og det er sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er skyldig.
inntrengning er det jo uansett.
Men spørsmålet er vel om det er kidnapping når barna hentes fra et sted de etter sigende ikke skulle være i utgangspunktet.
Og hvordan i himmelens navn har faren fått meld flytting og ny skole på dem uten at moren har signert på papirene? :gruble:
Jeg er nok dum. Jeg forstår bare ikke på noe som helst vis hvordan det kan bli kidnapping av at hun henter barna sine etter samvær. Hun er ikke siktet for vold. Så hvordan kan det bli kidnapping?
Det er ikke LOV med selvtekt i slike saker. Jeg vil tro han like gjerne kunne vært anklaget for kidnapping, han også - siden han "først" holdt dem igjen :vetikke: Problemet ligger sikkert i at politiet har vært der før, i hennes ærend - altså for å få hentet dem hos faren, og på en måte stadfestet at de skal være der - sånn som jeg forsto det?
Når politiet da ikke henter dem ut (av en eller annen sikkert formell og rettslig grunn), og hun går inn med selvtekt istedetfor - gitt at det er sånn. Det ligger kanskje noe obskurt der?
Politiet har ikke myndighet til å beslutte hvor barna skal være. Det er hun som i kraft av den daglige omsorgen som fatter en slik avgjørelse. Alene. Inntil en domstol bestemmer noe annet.
Politiet kan si at de ikke vil hjelpe henne å håndheve rettighetene hennes, men de har ingen myndighet til å frata henne dem.
At det kommer en reaksjon på voldsbruken ser jeg at er nødvendig. Men moren har ikke deltatt i denne og er ikke siktet for denne, heller ikke på planleggingssiden. Hun er siktet for innbrudd og kidnapping.
Jeg har altså så enormt store problemer med å greie å få øye på noen annen kidnapping her enn den far begikk.
Men siktelsen er jo midlertidig, det er ikke uvanlig at siktelsen endres, utvides eller (i sjeldnere tilfeller frafalles) etter at etterforskningen er ferdig.
Joda. Og jeg håper at det enten ender slik eller at det er forhold her som ikke er fremkommet. Men jeg syns fremdeles det er meget urimelig at hun siktes i det hele tatt. Jeg mener de isåfall også burde siktet faren. Det er jo ingen som helst tvil om at han beviselig har tatt disse barna uten lov.
Jeg syns det er veldig rart at hun siktes og sågar holdes i varetekt for kidnapping. Og at faren ikke siktes og varetektsfengsles for kidnapping.
I den grad det har vært en kidnapping her så er det gjerne slik at det er den som tar barnet fra barnets hjem som er kidnapperen. Ikke den som tar det hjem igjen.
Jeg kan se at de kan sikte henne for medvirkning til inntrengning. Men kidnapping fatter jeg ikke. Det er jo faren som kidnappet barna.
Men ser ikke du at du nå har avsagt dommen? Det er ikke umulig at hennes siktelse endres, og det i løpet av etterforskningen kommer frem ting som gjør at faren blir siktet. Det skjer jo i andre saker også, det er jo nettopp av den grunn at de faktisk etterforsker saken.
Dette sitatet er hentet fra www.krus.no (kriminalomsorgens utdanningssenter)
Altså - det er dette.
Hvordan kan det foreligge noen godt begrunnet mistanke om at hun kan være skyldig i kidnapping? Det er ikke spesielt mulig for en med daglig omsorg alene å klare å kidnappe sine egne barn.
Men kan ikke barn over 12 år selv bestemme hvor de vil bo?
Så om barna sier de vil bo hos far ( om det er frivillig eller ei er ikke relevant) så har ikke han kidnappet dem?
(jeg kjenner ikke lovverket og undres stadig mer over det, etter hva jeg leser her inne, er både barn og omsorgspersoner ganske rettsløse)
I prinsippet er jeg helt enig med deg. Kanskje er det slik at det er vanskeligere å avklare enn det synes som, altså at det ikke er opplagt om hun hadde anledning til å ta med seg barna eller ikke. Og inntil de har fått oppklart det, er hun å anse som mistenkt? Ikke vet jeg. Men hun er altså bare siktet i saken.
Da må far få omsorgen overført til seg, og i denne prosessen vil det legges vekt på hva barna mener. Men han kan slettes ikke bare ta dem nei.
Det er også grunn til å ikke uten videre gå ut fra at disse barna virkelig vil bo hos faren. Mulig de faktisk vil det, og vil de det så er det faktisk en enkel sak for faren å overta omsorgen for dem. Men det skal uansett foregå på en ryddig måte. Det far gjorde er uten minste tvil å kidnappe barna sine fra deres hjem. Men dog uten vold og innbrudd.
Så du er ikke uenig i at hun er varetektsfengslet, du er uenig i siktelsen? Hvis siktelsen hadde vært medvirkende til innbrudd, så er du enig med varetektsfengslingen?
Jeg kan forstå at dersom de skal se nøye på medvirkning til innbrudd og i den grad ser det nødvendig å sikte henne så er dette naturlig. Jeg tviler dog på om medvirkning til innbrudd uten vold har en strafferamme på mer enn seks måneder, så sånn sett kan hun med det ikke varetektsfengsles.
Dermed blir jeg jo uenig i varetektsfengslingen også.
Men det store problemet og det som opprører meg er at hun er siktet for kidnapping, ja. Mens faren ikke er det.
Jeg har fremdeles problemer med å skjønne hva du mener. De som tok seg inn hadde med seg øks og det ble utøvet vold. Hvordan får du dette til å bli innbrudd uten vold?
Jeg ville mene det var merkelig om faren ble siktet for kidnapping fordi han ikke kastet ut jentene, jeg. Og, ja, da antar jeg at jentene selv ønsket å være hos faren - som de sa til politiet. Kanskje det er dette politiet enn så lenge forholder seg til?
Jeg er tilbøyelig til å mene at kidnapping bør inkludere en aktiv handling.
Moren er ikke mistenkt for bruk av vold eller siktet for vold. Hun er kun siktet for innbrudd og kidnapping. Dermed er det i hennes sak ikke sett deltagelse til voldsbruk.
Dette tyder også på at de ikke har siktet med "full pakke i alle tilfeller" men faktisk sett på hva de mener har skjedd og hva de mener er av lovbrudd.
Og der har de da sett en kidnapping som jeg ikke kan klare å få øye på og oversett en annen kidnapping som for meg er umulig å misforstå.
Det er ikke snakk om at han ikke kastet dem ut. Han skrev dem inn på en ny skole og forsøkte og muligens også lyktes i å endre adressene deres. Han har en betydelig medvirkning her som er lett dokumenterbar.
Igjen med et generelt forbehold om at det kan være andre sider i denne saken som ikke er fremkommet i media såklart. (Jeg skriver det innimellom, så ikke alle innleggene blir så lange jeg. :nemlig:)
Men slik saken fremkommer i media syns jeg dette er kjemperart.
Ja, men jeg spør deg om du ville ha funnet det rimelig at hun ble varetektfengslet hvis hun hadde blitt siktet slik jeg skisserer?
Problemet med å diskuterer dette (for meg) er jeg ikke skjønner hva du mener. Jeg skjønner at du mener at hun ikke burde ha vært siktet for kidnapping. Men jeg spør om du finner varetekten rimelig hvis siktelsen hadde vært en annen?
Dersom det var seks måneders straff for medvirkning til innbrudd ser jeg ikke noe prinsipielt problem i varetekt, nei. Men det er det vel ikke tror jeg. Ergo blir vel svaret at hun ikke burde varetektsfengsles.
Og du mener at de hadde med seg øks og volden som faren ble utsatt for er irrelevant både i forhold til siktelsen og varetekten? (Du nevner ikke den, bare innbruddet.)
Mor er altså kun siktet for innbrudd og kidnapping. De andre er i tillegg siktet for vold, men ikke mor.
Jeg kan forstå om de vil sikte henne for medvirkning til innbrudd. Jeg aner ikke hvorfor de valgte å ikke sikte henne for medvirkning til vold. Men at de valgte å sikte henne for kidnapping kan jeg ikke fatte og begripe.
Jeg tror ikke det. Men jeg er langt mer usikker på den enn på kidnapping.
(Dette er ut fra at jeg forsøker å tenke hva som burde samsvare med lover®ler, moralsk sett syns jeg hæren fløtte meg ikke mor skulle vært siktet i det hele tatt og at far skulle hatt fiskedask. Men det blir min mening og den er - ryktes det - ikke alltid noen fasit.)
Hypotetisk tilfelle, men dog:
Mor har hovedomsorgen.
Barna er hos faren i sommerferien. Bestemmer seg for at dette er himmerik, og sier de vil bli der.
På en eller annen måte blir mor forstått dithen at hun er enig. Ikke noe behov for noen rettslig prosess og styr.
Far orger flytting m.m.
Mor ombestemmer seg/skjønner hva som skjer/har blitt misforstått, sender politiet "på døra" til far for å snakke med ungene/hente ungene siden hun tross alt har hovedomsorgene. Ungene sier de har fått lov til å bo der. Far sier mor har sagt de kan bo der. Politiet ser at ungene har det greit, klarer ikke helt å si noe om hvem som har rett, rister litt på skuldrene og går.
Så skjer et opptrinn hvor en haug familiemedlemmer kommer inn og henter ut jentene. Om de nå ville det eller ikke - det vet vi ikke. Planlagt av mor eller ikke - det vet vi ikke. Om øksa var tenkt til å dytte inn døra eller noe verre - det vet vi ikke.
I en slik tenkt historie kunne man se for seg at politiet ikke helt vet hva de skal tro. Den "aktive" part i dette tilfellet ser ut til å være mor. Så "da går vi på mor først" for der er det tross alt bevisforspillelse som kan skje.
Sånn i ettertid ser de sikkert mer på far også. Men der er bevisene uansett forspilt, det er ingen grunn til å hurten og sturten hive han i fengsel. Ikke har han innbrudt seg, vært voldelig eller sånn åpenbart gjort noe superille heller utover å høre på døtrene sine når de sa de ville bo der (sic) og ikke være helt på nett med gjeldende lover og regler ift hovedomsorg og slikt.
Kanskje han har gjort seg skyldig i "Passiv kidnapping uten egen kjennskap" ?
Dette er bare tankespinn altså. Men det er bare en av mange mulige scenarioer som kan ha skjedd her...
Jeg ville selvfølgelig startet prossesen med å få omsorgen for barna i det sekund de ytret ønske om det, men jeg hadde ikke greid å tvangsreturnere dem til et sted de ikke ville være mens saken pågikk.
Kan man kidnappe noen som ikke ønsker å reise?
Bør da barna i såfall tiltales for å ta okupert farens hus?
Nei. Mor hadde ikke noe å ta til retten. Hun hadde allerede rettighetene her. Problemet hennes var at hun ikke fikk hjelp til å håndheve sine rettigheter slik hun burde fått.
Man tar ikke folk til retten for å få en ny signatur på et gyldig dokument som man allerede har. Det er gjerne for å få en endring man tar folk til retten.
Det var fars oppgave her å bestille mekling og be om en midlertidig avgjørelse på at barna skulle flyttes til ham. Det gjorde han ikke - han kidnappet dem.
Det politiet burde gjort var å informere far om at han trengte en advokat og inntil slik foreligger så skal barna dit de hører hjemme.
Barna har ikke okkupert sin fars hus. Og når et barn ikke vil gjøre som foreldrene sier at det skal så ja - da lærer man barnet at det altså er foreldrene som bestemmer. Hvis man er enig med barnet - hvis det nå stemmer at de virkelig vil bo hos far - så skaffer man seg en advokat. Man kidnapper dem ikke. Også forklarer man barna hvordan saken må kjøres.
Og her ønsker jeg å stille spørsmålet en gang til:
Mors situasjon er slik at hun har den daglige omsorgen for barna.
Det er slått fast at far har utøvet vold i en slik grad mot mor at han har sonet for dette i fengsel.
Far nekter å returnere barna etter samvær - det første samværet han noensinne har med dem.
Politiet vil ikke hjelpe mor.
Jeg mener man med rimelig grad av sikkerhet kan anta at mor er svært redd far.
Ok. Man kan si mye om hva mor ikke skal gjøre.
Nå vil jeg gjerne vite hva mor SKAL gjøre?
Er det bare jeg somhar lest at politiet ikke har avklart at hun har den daglige omsorgen enda? Jeg har nettopp våknet og ikke lest dagens nyheter, men jeg mener vitterlig at det stod inen artikkel jeg leste at hun ble siktet, og at politiet ikke hadde avklart at hun hadde den daglige omsorgen enda.
Ellers vil jeg anta at om der var motsatt vei, at sønner brøt seg inn hos mor og hentet ut en søster, så ville det blitt samme reaksjon. Tror det utløsende er natt og øks og vold her. Ellers enig i det de andre sier om siktelse og varetektsfengsling. Det gir deg jo også rettigheter du ikke vil ha uten å være siktet, så vidt jeg vet?
Snu hele situasjonen på hodet.
Far har endelig fått lov til å ha samvær med sine to døttre. Han har sonet sin voldsdom, fått kontroll over sinnet sitt, er en god og støttende far. Endelig har han fått vist seg fra den siden som er egentlig han. Men han VET at han aldri vil få omsorgen for barna, nettopp på grunn av voldsdommen.
Hva skal far gjøre når barne utrykker at de vil bo hos han?
Men jeg vil bare legge til at jeg har skjønt at mor her er fullstendig rettsløs.
Og det hun evt må gjøre er å anmelde far, og få en rettsdom på at han ikke får ha samvær med barna overhode og i mellomtiden må hun la dem bo hos mannen som er hennes livs værste mareritt.