Amilie: Det er ganske stor forskjell på å snakke nedsettende og sladrete om folk rundt seg, enn et troll som ganske åpenbart er ute etter sympati og muligens også penger. Sistnevnte har jeg null forståelse og sympati for. Ekte folk rundt meg er noe helt annet.
Jeg oppfatter meg selv som svært lite sladrete, og får overhodet ingen tilfredsstillelse av å se ned på andre. Ikke bittelitt en gang. Utblåsningen din hadde passet mye bedre i en annen tråd enn denne. Da kunne jeg sikkert vært enig med deg.
Jeg kunne sikkert startet en annen utblåsningstråd i f.eks lys av denne tråden og andre situasjoner jeg er farget av, og jeg tenkte på det. Nå syns jeg syns det ble litt mye tyn og negative tanker mot denne allerede nedtrykte pappaen, som igjen fikk meg til å tenke hvor lett det er å dømme andre. Og hvor dobbelt vondt det kanskje må være for denne familieforsørgeren. Godt han er anonym... Og jeg er ikke naiv inntil det motsatte er bevist. :p
Jeg tenker også at om han ønsker å sette fokus på dette temaet, så kan det kanskje være smart å gjøre det med fullt navn tror jeg. Det er litt sånn at han må velge å stå i det, når han har fått såpass med oppmerksomhet.
Jeg kan garantere at de fleste smarte og skeptiske ville hevet et øyenbryn eller to over denne bloggen, uansett kjønn, politisk ståsted eller egne erfaringer. Det fins ikke troverdig og skader de fattige og arbeidsuføres sak.
Ellers er min erfaring fra arbeidslivet at menn sladrer vel så mye som damer.
Jeg mener fortsatt at dette er en pussig måte å sette fattigdomsproblematikk på dagsorden på. Det å ha levd over evne og å ha betalt sydenturer på krita, er IKKE den fattigdommen jeg opprøres over når jeg hisser meg opp over offentlige hjelpeordninger som ikke fungerer. At folk må betale gjelda si, er for meg helt innlysende, og så vidt meg bekjent skal ikke det offentlige kreve inn mer enn at det som er igjen skal dekke livsopphold. Ikke sydenturer.
Jeg aksepterer så klart at noen synes de har det fælt og sånn, men dette blir litt for "luksusfelle"-problematikk til at jeg synes verdens rikeste land egentlig har noen reell skyld.
Jeg tenker at jeg heller vil gi til formål der jeg vet noenlunde hvem mottakerene er og at det faktisk går til det formålet. Og det finnes jo mange måter å støtte fattige familier nå i førjulstida.
Hvorvitt den bloggen er ekte eller ikke vet jeg lite om.
Men jeg blir (nok en gang) forbauset over hvor utrolig dømmende FP generelt er ovenfor fattige i Norge.
Hadde det vært så enkelt at man "klippet seg og fikk seg en jobb" hadde neppe fattigdomsproblematikken vært det den er i dag. Man kan ikke bare skjerpe seg ut av fattigdom.
Jeg er ikke lettrørt over sutring fra folk som mer eller mindre selvforskyldt har havnet i økonomisk uføre, så jeg like ikke sånne blogger som han fyren har. Men enda mindre liker jeg å les side opp og side ned med fordømmelse. Det er sjokkerende at folk har så lite forståelse og empati med at det er mulig å havne i et uføre.
Sant og si tror jeg det kunne skje med noen og enhver av oss, hvis vi ble arbeidsufør. Veit du hva du ville fått i uførepensjon? Hva du får fra folketrygda? Har du pensjonsordning via jobb? Og dekker den uførhet? Og de økonomiske forpliktelsene du har i dag, ville du greid dem om du eller mannen ble ufør? Spesielt de med høy inntekt faller som regel veldig i inntekt ved uførhet. De får høyere uførepensjon enn de med lav inntekt, men har som regel mer forpliktelser også som det tar tid å snu på.
Fyren har tydeligis gjort en del dårlige valg i bedre tider, og nå slår det kraftig tilbake fordi han har blitt syk. Jeg forstår ikke at det er noe å fordømme han for? Hvis han vil sutre om det på nett så kan han vel det uten at vi andre skal bue ham ut?
Har du blitt ufør så kan det jo være lurt å flytte til et billigere sted å bo, som pri 1.
La være å reise på ferie på krita trenger man ikke være nevrokirurg for å skjønne er å drite på draget. La være å leve over evne er ikke supervanskelig. La være å bruke kredittkort er heller ikke vanskelig.
Jeg er også bittelitt sjokkert over holdningene i denne tråden, jeg hadde forventet en større raushet og empati fra FP-folket.
Greit nok om vedkommende er et troll, men la oss si at dette er en virkelig person og at det han forteller er sant.
Er ikke dette en typisk historie for mennesker som kanskje ikke er så ressurssterke på flere måter eller som ikke har ballast og innlæring på å gjøre gode vurderinger for eget liv og egen fremtid?
Man gjør dårlige valg (som her, økonomiske) og lever i nuet uten å lage sikkerhetsnett for hvisomatte.
Jeg forholder meg til noen slike mennesker, og denne historien kunne vært plukket rett fra flere av dem.
Hvis vi fortsatt har som utgangspunkt at denne historien er reell synes jeg ikke at Verdens Rikeste Land bør være bekjent av at at vi lar mennesker som dette sause seg enda lengre ned i gjørma. Vi burde hatt systemer som fanger opp slike, og som gir de bistand (kanskje ikke nødvendigvis økonomisk) til å stå ordentlig på egne bein, til å gjøre gode valg og disposisjoner med eget liv.
Det er lov å være dum, det er lov å gjøre egne valg, det er lov å nekte å ta i mot råd og veiledning. Da synes jeg også at det burde være lov å klare å la være å sutre.
Som sagt, så er det ikke scenarioet jeg stusser over. Jeg synes ikke det er noe urealistisk over prosessen han beskriver, mtp. økonomiske valg, sykdom, NAV osv. Det er bloggen jeg reagerer på, måten han velger å fremstille og reflektere over situasjonen deres på. Det virker for meg lite troverdig, og selv om jeg ikke betviler at mange familier er i akkurat denne situasjonen, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at ikke bloggen er fiktiv.
Og jeg er uføretrygdet, så jeg tror neppe jeg kan beskyldes for å ikke ha tenkt over hvilke konsekvenser det kan få. Det er likevel ikke bare flaks som skiller meg fra å ha levd økonomisk utsvevende i årene før jeg ble syk. Man gjør valg, de får konsekvenser. Om man har barn så får det konsekvenser for dem også. Det er selvsagt veldig leit. Men det jeg tror mange reagerer på er fremstillingen av Norge, verdens rikeste land, som ansvarlig for situasjonen som beskrives.
Jeg liker heller ikke slik sutring. Men jeg tror mange har en overdreven forventning til hvor gode hjelpetiltak det er i norge. Det er ikke måte på hvor fett det er å leve på trygd, man vasser liksom i stønader. Og når man plutselig sitter der i gjørma selv, og oppdager at det er en rimelig tøff "hestekur", så blir man sint og skuffa over at systemet ikke er som man trodde.
Godt mulig at fyren er fake, og ser på dette som en måte å tjene penger på. Personlig ville jeg aldri sendt penger til ukjente nettet, uansett hvor troverdige de er. Så teite kan ikke folk være, tenker jeg, men hvis det gjør dem glade så hvorfor ikke?
Folk sender jo penger i bøttevis til nigerianere i banktrøbbel også, så jeg tviler ikke på at en sånn blogg kan bli lønnsom. Det leie er at det antagelig ender som et skudd for baugen for mange reelt hjelpetrengende. Jeg tror ikke dette gir fattige barn i Norge et ansikt.
Jeg leser ikke noen som fordømmer fattigdom eller det å ikke ha penger. Absolutt ikke! Det jeg leser er folk som er skeptiske til ektheten i den voldsomme nøden som beskrives i denne bloggen. En ulykke kommer sjelden alene, sies det, men når hull under skoa, data som krangler, vann i mobilen, utkastelse i løpet av neste uke og bil som har stoppet kommer på toppen av historien om kontinuerlig feilbehandling i helsevesenet de siste fire år, blir jeg rett og slett skeptisk til DENNE bloggerens ukebladretorikk.
Når det i tillegg viser seg at grunnen til uføret i stor grad er gammel gjeld fra gammel moro, blir jeg ikke like engasjert som over andre skjebner. Klart det er lov å gjøres dumme valg, men jeg synes ikke det er verdens rikeste lands oppgave å sørge for innbyggernes frotsing ikke skal få individuelle konsekvenser. Hvor er vi på vei hen da liksom? Ansvarsfraskrivelse er en øvelse hvor Nordmenn jo i utgangspunktet ligger på elitenivå, og det må være relativt store beløp det er snakk om for denne mannen.
Jeg prøvde å lete på Nav ang dette med hvor mye de kan trekke hver mnd, for jeg tror jeg har vært borti at de ikke kan trekke mer enn et visst beløp men fant ingenting.
Både NAV og Statens Innkrevningssentral må ta hensyn til hvor mye inntekt man har når de skal trekke et fast beløp i måneden. Er man uenig i beløpet, kan man klage (tror det er innen tre uker? ).
Det er satser for livsopphold, både for voksne og barn. Hvis inntektene er større, trekkes det overskytende. Med kone og barn i alderen 5 og 14 skal man i utgangspunktet sitte igjen med rundt 17OOO per måned.
Nå leste jeg at utbetalingen for bloggeren var 40 % av den opprinnelige utbetalingen etter trekk, og da kan vel ikke det sies å være så allerverst, egentlig.
Det er det jeg stusser på også, at så mye blir ødelagt/utslitt i løpet av den første uka han blogger; skoene, bilen, telefonen, pc'n.....utkastelse. Det blir liksom ikke helt troverdig.
Og en ting til, dersom han tjente så godt som han sier, hvorfor da ta opp flere forbrukslån ?
Men for all del, jeg tror det er fullt mulig å havne i en slik situasjon som beskrives i bloggen.
Om de har mindre enn sosialhjelpssatser igjen etter husleien er betalt (bortsett fra trekk, fordi trekk dekkes ikke av sosialtjenesten) og strømmen, kan de søke supplerende livsopphold. Sosialtjenesten vil da også hjelpe til med å veilede til å finne annen bolig om den er for dyr osv, fordi de dekker ikke hva som helst over lang tid, men i en kort krisesituasjon, dekker de det.
Det er også mulig å søke statlig bostøtte.
Men hvor har han fått vite at det er flere måneder kø på kommunal bolig i BERGEN? Ehhh, sorry Mac, men det er opptil to-tre år kø.
Han har vel levd over evne. Det jeg ikke begriper, er at noen gjør noe slikt som å si opp jobben mens de går på aap. Det r vel det dummeste man kan gjøre? Og hvis han er så smart som han utgir seg for, så synes jeg ikke det henger sammen.
Og i tillegg så kobles namsmannen inn, og når de skal kaste ut folk pga manglende husleie, må det gå etter bestemte regler om antall purringer osv, og når det skal skje, så får sosialtjenesten brev, og da kan de kobles inn dersom det er barn, og ta kontakt, og se om de kan tilby sosialt lån eller noe lignende.
NAV skal ta omsyn til påleggstrekk ved utrekning av økonomisk sosialhjelp. Dei skal altså sjå på kva som faktisk vert utbetalt kvar mnd, og ikkje kva som hadde blitt utbetalt dersom han ikkje hadde trekk. Dette er Fylkesmannen veldig streng på, iallefall her i Rogaland, så dersom han har fått eit slikt vedtak, så bør han jo absolutt klage på det... Vidare er det veldig sterke føringar frå sentralt hald på at barn ikkje skal lide på grunn av foreldre sin økonomi, så det er jo enno ein grunn til at denne familia burde fått hjelp dersom det står så dårleg til.
I Bergen er det generelt sånn at de ikke tar hensyn til utleggstrekk, men sosialkontoret er mer enn villige til å hjelpe til med å søke om ytterligere nedsatt trekk, og SI er i alle fall nødt til å rette seg etter SIFO sine satser for livsopphold, som i tillegg ligger høyere enn sosialtjenesten sine.
Nå skal jeg faktisk bare innom for å si at jeg som syns veldig synd på mannen har nå lest hele bloggen ordentlig og ikke bare et par blogginnlegg. Og nå har jeg nok blitt enig med dere som syns det var litt over-the-top-syting og at noe skurrer. Det var bl.a litt dette med farsdagsgave (er det ikke helt vanlig at barn tegner en tegning til pappaen sin + en kaffekopp på senga, og ikke KJØPER noe dyrt?) - og fordi han lar folk få vite hvem han er slik at han kan motta direkte støtte ved å bli venn med han på FB.
Det er mye som skurrer. Men tydeligvis mange som biter på. Det innlegget som det var linket til lenger oppe, av en som "tilfeldigvis kom over denne bloggen og linket til den" er jeg temmelig sikker på er skrevet av samme person.
Ja, der som ein har trekk som gjer at ein ligg under SIFO sine satsar, må jo både SI og andre sette ned trekka, men før det er gjort, skal sosialkontoret (NAV) ta hensyn til utleggstrekka ved ein søknad om økonomisk hjelp. Dei skal også sørge for at born i familia får dekt utgifter til aktivitetar som gjer at dei kan vere med på det sosiale i nærmiljøet, dersom familien ikkje har råd til dette.
No har ikkje eg lese anna enn siste innlegget i bloggen, så utfrå det bør han heller bruke tid på å klage til fylkesmannen framfor å blogge om det?
Jeg synes mange som skriver i denne tråden er svært fordømmende, moraliserende og bedrevitende. Bloggen er ny, ja, alle blogger er nye når de lages. Det betyr ikke at de er useriøse eller troll i starten. Det er alle delingene, eksponering på VG mm som gjør at bloggen er mye lest. Det kan ikke en person gjøre alene. Å gjøre dette til argument for at bloggen er fake eller at han som skriver den tigger er useriøst.
Jeg kan ikke skjønne hva som er galt med å fortelle om sin situasjon. Dersom du ikke orker lese det du oppfatter som sutring: Hvorfor fortsette å lese da? Jeg synes folk som har behov for å klage over situasjonen sin kan få gjøre det til de stuper, og så mener jeg at folk som ikke liker det kan la være å henge seg opp i nettopp det.
Jo, det gjør man. Er man for syk til å kunne være arbeidssøker, får man sykepenger, forutsatt at man hadde sykepengerett (og fortsatt har) i det man ble arbeidsledig.
Jeg forbeholder meg retten til å lese og mene noe, selv om jeg mener at dette er en ren tiggeblogg. All grunn til å være kritisk på nett, og spesielt når noen er ute etter penger og gaver. (Og later som en er en annen og anbefaler bloggen en "kom over", samtidig som en skriver hvor viktig det er å bry seg om fattige i sitt eget nabolag...) Jeg sier bare "ligger seg sulten". :gal:
Jeg vet ikke om det er bløff eller ikke, jeg bare mener noe skurrer. Eller så burde han bytte sosialkontor, fordi det er fult mulig å få suplerende sosialhjelp dersom man lever under sosialhjelps-satser etter at husleie og strøm er betalt. Om husleien er usedvanlig høy, så kan man forsøke finne noe sted å bo en annen plass i byen. Og om man har under en viss sum i måneden, får man nedsatt barnehagebetaling, man får statlig bostøtte om man har høye utgifter til bolig og lav inntekt, der er det ikke noe tak på utgiftene slik som på sosialkontoret.
Sosialkontoret/Sosialtjenesten er greie på det med boligutgifter all den tid man er der midlertidig, de har sine grenser for hvor mye de betaler over lang tid, og da vil man kunne bli forsiktig spurt om man kan flytte, men om det er for en kort periode, så legger de seg ikke så mye borti det. Spesielt ikke når det er barn, som er knyttet til skole og barnehage.
Det er egentlig ganske mye hjelp å få, om uhellet er ute.
Men private kreditorer tar de ikke så mye hensyn til, eneste som blir tatt litt hensyn til er Statens innkrevingssentral (SI), men kun for å få satt ned trekket midlertidig. De opererer ut fra SIFO sine satser for livsopphold, som er flere tusen høyere enn sosialtjenesten sine grenser. Ektepar skal i følge Sosialtjenesten sitte igjen med 13.587 etter at husleie og strøm er betalt, alt annet skal regnes inn i det. Og har ikke denne familien det, så vil de få hjelp på beløpet opp til de når de 13.587. Det er ett lettere system enn å måtte springe og søke nødhjelp hele tiden som det virker som om han gjør... Her får man det innvilget for feks tre eller opp til seks mnd, og eneste man må hver måned, er å vise til fortsatt sykemelding, andre inntekter som kanskje varierer, og den som evnt er arbeidsfør må søke X jobber i uken/måneden, og husleiekvitering/strømkvitering som må leveres inn en gang i mnd/annenhver mnd alt etter som.
Jeg greier ikke å se at noen kan ta denne bloggen seriøs. Virkelig ikke. Jeg har null problem med at mange familier er fattige, men her er det så mye som skurrer at jeg ikke for mitt bare liv tror dette er reelt.
Ser at flere nevner denne Grandiosaen i tråden her. Den ene gangen har han vel fått penger til pizza, godteri og brus fra noen ukjente. Men i det første blogginnlegget skriver han at han spiser middag, og nevner da en Grandiosa på deling til fire personer. Jeg har virkelig vanskelig for å tro på at en ellers så velartikulert og oppegående person kjøper en Grandiosa til fire fremfor nok mat som ville kostet mye mindre. Jeg vet at mange mennesker tar dårlige /uopplyste valg i matveien, men han fremstår nettopp som en som ikke gjør den slags. Han stakkarsliggjør seg selv og familien til de grader, samtidig som han skriver en velartikulert blogg fra en halvdefekt mobil- nei, dette er bare humbug. Det står jeg for.
Trekk fra private kreditorer kan også stoppes eller reduseres. Man det fordrer at man selv sender brev til Namsmannen og legger ved dokumentasjon på inntekter og utgifter. Dersom NAV (sosial) ikke har orientert dem om det, så har de gjort en slett jobb.
Det provoserer meg å komme med "i verdens rikeste land" som han gjør her. Vi har et bra sikkerhetsnett også for dumme valg i dette landet, men det er vel få som mener at det skal være fullstendig ubegrenset. Mener han seriøst at det offentlige er ansvarlige for hans gamle forbruksgjeld?
Må man ikke ha en viss inntekt uansett, for å få trekk? De går vel ikke inn og trekker hva som helst fra hvem som helst? Mannen min har jo en fortid med noe trekk fra diverse instanser, blandt annet små trekk fra tre kemnerkontor pga skatt, og alle de tre trakk på samme lønnen 2500 hver, fordi de trodde jo de var alene om det, og alle sa at deres krav var regnet ut etter livsoppholdssatsene til SIFO, men så lenge de ikke var alene, måtte de regne om, og han endte med 500 kr i trekk fra hvert kontor. Men snakket med de, og fikk heller to mnd fra ett kontor, en mnd fra ett kontor, og sånn, nå er han helt ferdig med alt da, heldigvis, så denne lønna i desember blir den første vi får beholde helt selv :D hehe.
Akkurat det tenker jeg også ofte på, og har sett det flere ganger på forum. Helt nye folk som kommer og forteller hjerteskjærende historier, og så går det ikke lang tid før mange tilbyr seg å hjelpe på en eller annen måte.
Min første tanke er: Sett opp et budsjett - hva kommer inn og hva går ut. Ta kontakt med alle kreditorer og forklar situasjonen. I flere tilfeller er det faktisk sånn at man kan finne løsninger så lenge man faktisk tar kontakt! Ta så kontakt med NAV med endelige budsjett og forklar ståa på nytt. Er det restarbeidsevne? Overhodet? Hos noen av partene? Kan man gjøre noe uten å miste stønad? Er det andre stønader man ikke er klar over? Be om hjelp på nett til slike ting, ikke sutring og dårlig skjult tigging. Om det er penger man ønsker på nett, så si det!
Ja vel? Er det meningsløst å hevde at en skal være litt kritisk til tiggeblogger på nett, hvis en ikke sitter med orakelsvaret på hva som er løsningen for alle med økonomiske problemer? Eller gidder å bruke tid her på å utbrodere her hva som ville vært lurt å gjøre? Dummeste jeg har hørt på lenge.
Jeg er så enig så enig. Det er utrolig mange som sitter inne med stor kunnskap om hva slags støtteordninger det finnes "i jungelen" der ute.
Han er tydeligvis oppegående nok til å blogge, opprette FB-side og svare på x-tusen spørsmål via PM angående sin situasjon, men evner ikke å be om konkret hjelp. Som jeg er helt sikker at finnes dere ute.
Hvorfor kan han ikke bare skrive rett ut at han ønsker økonomisk hjelp eller gaver til barna til jul?
All denne "vi bor i verdens rikeste land men jeg har ikke råd til en eneste julegave til barna"-sutring gjør meg helt koko.
Utover å mase om at verdens rikeste land bør sørge for at folk som lever over evne og tar råflotte og dyre valg, senere selvsagt skal få lov til å klage høylydt over at hjelpen de får ikke er bra nok.
Er vel ikke noen bombe at du må gjøre opp gjelden din? Og faktisk, så er jeg litt fristet til å mene at når bloggeren klager litt over sydenturen han gjerne skulle hatt, får han heller ta frem bildene fra den ferien han tydeligvis fortsatt betaler avdrag på...
Kanskje de bør flytte et mye rimeligere sted? Kanskje et annet sed i landet?
Ta barnet ut av barnehage?
Selge hjemmelagde produkter?
Jakte? Høste fra naturen.
Studere?
14-årinen kan kanskje jobbe litt? Selge aviser eller måke snø?
Ikke veit jeg. Men å klage over at de er fattige i verdens rikeste land?? Med forbruksgjeld? Hva skal norge gjøre for dem da? Slette gjelda?
Tenker at det er virkelig spørsmål om tid før det kommer ett kontonr hvor vi kan sette inn penger, siden det er så mange som spør om kontonr for å hjelpe de, men selvfølgelig må vi ikke sette inn penger men han tenkte at det ville være lettere å bare legge ut kontonr. Han er jo ganske så omtenksom sannt. :D
Så tipper det kommer kontonr, tja før jul.
Han skal jo ha kalender til ungene, sånn at de kan virkelig telle ned til julaften som han har avlyst. :)
Her er et forum med innlegg fra folk som er langt verre stilt enn denne karen gir seg ut for å være, som tar tak i stuasjonen sin og kommer seg opp av gjørma: www.pengevett.com/
I tillegg må man kjøre regnskap, være knallhard på å notere ned hver krone man bruker så man kan omprioritere om nødvendig. Full oversikt over hvor man skylder penger og hvor mye. Er det vanskelig eller føles uoverkommelig ut så be om hjelp.
Det med restarbeidsevne er viktig. Det er lov å jobbe noe om man selv føler man kan og greier og har lyst selv om legen sier at du ikke bør. Jeg er selv i en slik situasjon og valgte å jobbe litt fordi det både gir mye psykisk og det gir mer kroner i kassa. Finnes det ingen restarbeidsevne så er det greit, men da har man prøvd.
Jeg stusser også på bloggen, det ligger anbefaling om denne "fine" bloggen en rekke steder på nettet og skrivemåten minner veldig om språket i selve bloggen.
Selvfølgelig finnes det alt for mange som sliter med dårlig inntekt, sykdom og gjeld men jeg går med de skoene selv og vet hvor de trykker. Det handler om å ta ansvar selv, ingen ringer på døren din og gir deg en pengesekk. De som sliter mest har ingen blogg hvor de legger frem sin nød og sutrer om Verdens Rikeste Land. Er det uoverkommelig å ta kontakt med NAV eller kreditorer så er det å be om hjelp fra f.eks familie til å gjøre dette også å ta ansvar for seg selv.
Jeg har lest alle innleggene i bloggen og er enig i at den skurrer.
Jeg har ikke tatt stilling til om jeg tror denne personen er reell eller om det er en tullebukk av et nettroll.
Likevel mener jeg at problemstillingen i bloggen er relevant, og at det nok er mange i landet her som sitter på det viset, med konsekvensene av dårlige valg og med begrensede ressurser til å ta tak i situasjonen.
Det som har forbauset meg i denne tråden er ikke at mange spekulerer i at det er troll, men at det virker å være liten forståelse og evne til å se at mennesker i en slik situasjon trenger ekstern bistand i ulike varianter for å kunne hjelpe seg selv til et bedre liv på sikt.
Å flytte koster mye penger. Da eks-mannen min og jeg flytte 60 mil, kostet det oss 10-15.000. Man må ha med seg møblene sine, man må ofte reise dit en gang eller to for å finne et nytt sted, man må ha depositum, ofte dobbel husleie en mnd. eller to for å være sikker på å ikke sitte uten bolig. Hvor skal man få disse pengene fra dersom man ikke har penger til mat engang?
Tar man barnet ut av bhg. får man ikke bhg.plass igjen på dagen om man plutselig skulle få jobb, og dermed risikerer man at manglende bhg.plass blir årsaken til at man ikke kommer seg ut av spiralen.
For å selge hjemmelagede produkter må man a) ha kunnskap/evner og b) ha penger til å kjøpe inn råvarene og c) ha mulighet til å risikere å ikke få solgt det man lager. Det er en særdeles dårlig idé om man ikke har penger til mat altså.
Å jakte krever våpen og jegerprøve. Ei hagle f.eks. koster fra 5000,- og oppover, også må man ha plass til å oppbevare det man skyter, ressurser til å bearbeide det osv. Alle kan plukke bær liksom, men hvor lenge holder man familien mett på blåbær?
Å studere koster også penger. Har man AAP og NAV ikke er enig i at studie er den smarteste løsningen for å komme vekk fra AAP, vil man miste støtten om man gjør det likevel. Selv AAP innebærer høyere inntekt enn lån og stipend fra lånekassen, og er man allerede der at man ikke har råd til å gi ungene mat, bør man vel ikke gjøre noe som fører til ytterligere inntektsnedgang, selv om det er på relativt kort sikt.
Noen ganger blir jeg helt oppgitt over hvor enkle løsninger som pressenteres. Hadde man bare kunne jaktet og flyttet litt hadde vel ingen vært fattige.
Mulig det bare er meg som er trangsynt, men hvor i bloggen ber vedkommende om bistand eller råd? Vedkommende sutrer, og hinter om at han ønsker penger og gaver til jul.
Ettersom han tydeligvis ikke har noen problemer med skrivingen og virker mer enn bare litt nettvant, kunne han like godt logget seg inn i alt av nettfora og bedt om konkrete tips eller råd om hvor og hvordan man får rettet opp i en skakkjørt økonomi og hva slags rettigheter man har.
Nei, det er kanskje litt av poenget mitt, når folk havner i en vond sirkel så ber de ikke om hjelp men lar heller ting skure slik at det blir ennå verre.
Det burde vært mye enklere å utnytte den restarbeidsevnen man har, men det er ikke så vanskelig å forstå at det ikke er det heller. Jeg er syk selv, og selv om jeg kunne jobbet 12 timer forrige tirsdag, er ikke det så relevant for en arbeidsgiver når jeg ikke aner om jeg kan jobbe 0, 8 eller 12 timer neste tirsdag.
Det er mulig forslagene mine var enkle, men det var det beste jeg kom på i farta. Vi kjenner jo ikke denne familien og vet ikke hva slags forkunnskaper eller ressurser de faktisk har. Vi aner jo hva de kan eller ikke kan. Man kan sikkert tolke forslagene mine i verste mening, men siden det blir kun spekulasjoner kan det jo hende han har ei gammal tante i nord-odal eller noe som har et gammelt hus.
Klart det er trasig å være fattig og slite økonomisk. Hvis det er noe sannhet i denne bloggen så håper jeg jo at de kan komme seg videre på et eller annet tidspunkt og få en bedre økonomisk situasjon. Jeg har ikke bare vokst opp med gullskje jeg heller, når jeg og bror min var små så bodde vi i et ekstremt billig hus uten innlagt vann, så vi hadde brønn og tørr-do. Sikkert herlig med to små unger. Men billig. Da sparte foreldrene mine alle pengene til å bygge et hus, og vi bodde en hel sommer i campingvogn og. Jeg var vel 4-5-6 år og husker ikke annet enn at jeg hadde det fint og at foreldrene mine sikkert fikk hjemmelagde mor-og farsdagsgaver.
Det forstår jeg veldig godt og jeg vet jeg er superheldig som har en arbeidsgiver som ser nettopp det. Men i nevnte blogg så har legen anbefalt å ikke jobbe og da forsøker man ikke engang. Man bør forsøke og man kan være heldig. Greier man ikke og får man ikke jobb så har man i det minste forsøkt den veien.
I en regnbueverden så kunne alle syke få jobbe når de greide. Jeg skulle ønske at langt flere arbeidsgivere kunne se på oss som en tilleggsressurs på toppen av full bemanning i stede for å se på oss som en hemsko som bare er syk og i veien.
Men hvordan er det med skatting og trekk dersom en med trygd/sosialstøtte plutselig får masse penger donert inn på konto da?
Jeg vet jo at de stadig vekk advarer bloggere om at de må rapportere inn gaver, vareprøver og reklameinntekter de får igjennom bloggen og skatte av dette. Vil ikke dette da gjelde denne mannen?
Nå sier ikke jeg at jeg nødvendigvis tror på historien, jeg har ikke giddet å lese igjennom alle innleggene i bloggen og har heller ikke særlig erfaring med trygdesystemet. Jeg støtter heller lokale tiltak enn anonyme bloggere på nettet, rett og slett fordi det da blir fordelt på flere og jeg vet hvilket formål det går til. Ellers tenker jeg at det aller viktigste for å forhindre fattigdom er vel å engasjere seg politisk og si fra om urettferdighet.
Nei, men troll gidder sjelden holde på med det samme over veldig lang tid, så det er sunt å være litt skeptisk når man leser såpass ferske blogger og ikke bare sluke alt som om det er sannhet. Det er ikke snakk om å være fordømmende, moraliserende eller bedrevitende, men mer om å innse realiteten av at det er svært mange useriøse blogger, og man bør ha det i bakhodet når man leser.
Vel, at noen har klart å komme seg ut av fattigdom og vanskelige livssituasjoner betyr ikke at alle kan klare det. Hvor vanskelig er det å forstå? Jeg kan skjønne at det er lett å beundre dem som klarer det og tro at alle har potensiale til å klare det samme, men det er ikke slik virkeligheten er. En kan gjøre en rekke smarte valg, og likevel være i et avhengighetsforhold til Nav og vennligstilte frivillige.
For noen ser det ut til å være en bombe at de må gjøre opp gjelden sin, eller kanskje kan det være at man planlegger sin økonomi ut fra forestillingen om at man ikke skal komme i en trasig livssituasjon der man ikke kan jobbe og fungere som frisk. Hvor mange tror du virkelig beregner økonomien sin som om de skulle bli uføretrygdet?
Hva man kan gjøre med livssituasjonen til en som har svære mengder gjeld er individuelt. Ingen skal trenge å sitte på gata og tigge. Etter hva du sier lurer jeg fælt på hvordan en person som har høy forbruksgjeld skal handle når han knapt nok har råd til et minimum? Fortjener en slik person å sitte på gata med koppen fordi han har gjort ukloke valg og hatt uflaks (er i en uføresituasjon)? Hvor lenge skal han straffes.
Og bare for å presisere det: Det jeg bryr meg om handler ikke om bloggeren, men om holdning: Ens egen lykkes smed.
Alle NAV-kontor har økonomiske rådgivere som hjelper folk i vanskelige situasjoner. De går gjennom hele økonomien din og kommer med forslag til løsninger. De sender ut brev for deg til alle kreditorer der de ber om bero en viss periode, som regel 3 måneder for å kartlegge situasjonen og slik at gjeld ikke går videre til inkasso. Noen ganger kan det løses ved å gjøre avtaler med kreditorer om lavere avdrag, spesielle avtaler med rentefritt etc. Noen ganger bør man prøve frivillig gjeldsordning og noen ganger blir det avslag hos Namsmannen op gjeldsordning pga for mye nystiftet gjeld. Da sliter man. Poenget er at man ikke er hverken hjelp-eller rettsløs i Norge når man har driti på draget. Men at man må basere seg på en vanskelig økonomisk situasjon en periode for å gjøre opp gjeld er helt åpenbart. Jeg får følelsen av at mange mener at all gjeld skal slettes fordi det er såå synd på noen. Det er ingen overraskelse at man må betale tilbake hvis man låner penger. At man da ikke kan leve som de med to gode inntekter er en selvfølge. Som nevnt tidligere i bloggen, med to stk voksne på trygd, gjeld og to barn er det hjelp å få. Man har satser for minste livsopphold når det gjelder trekk og så oppegående som bloggeren virker kan jeg ikke tenke meg at han ikke skulle få den hjelpen de trenger. Men vi vet jo ikke noe om forbruksmentaliteten til disse, kanskje de bruker opp alt de har første uken og sliter resten av ukene. Skal samfunnet sponse høyt forbruk?
Vi er faktisk et av få land der msn kan gjøre dårlige valg og faktisk få hjelp. Prøv å gjøre det samme i Hellas eller USA foreksempel.
I Norge er vi så innmari avhengig av at andre skal ordne opp etter oss, det være seg i økonomiske situasjoner eller andre dumme valg vi tar. Vi er en stat med puter sydd under armene og likevel klager vi.
Driter du så utrolig på draget at du blir evig gjeldslave så kan du kun takke deg selv. Likevel skylder vi på staten og vi forventet at den skal ordne opp. Strengt tatt er vi en nasjon som trenger å bli voksen.
Hva i all verden er dette for slags måte å formulere seg på!?!?? Jeg har to innlegg i denne tråden; ett som viser til en artikkel i aftenposten som forklarer hvorfor folk gjør dårligere valg når man har knappe ressurser, og ett som viser til eksempler på hva folk har gjort for å komme seg ut av vanskelige situasjoner. Og så antyder du at jeg er domm som et brø som ikke fatter hvor vanskelig virkeligheten er?
Å få jobb på "restarbeidsevne" er utolig vanskelig, selv med en god utdannelse.
Å flytte og bryte opp, når man sitter til livet i møkk og dritt, er det virkelig så enkelt?
Å bare ta seg sammen når man i utganspunktet er ressurssvak er ikke så lett, for det er jo nettopp på ressursene det skorter.
Det forfektes stadig her på FP at man bare kan studere og få seg en utdannelse, så forsvinner alle problemer som dugg for solen.
Vel det er ikke så lett å få til i praksis som det hevdes her.
Å være i en så fortvilet økonomisk situasjon som det beskrives her (uavhengig av om det er et troll eller ikke, jeg har ikke tenkt å bidra med penger dit uansett, så for meg er det irrelevant om det er en svindler) tror jeg er umulig å sette seg inn i.
Dessuten så forutsetter dere at folk rundt oppfører seg riktig og følger loven.
Vel, newsflash, det er ikke alltid de gjør det. Det hjelper lite å ha husleieloven i hånden om huseier sender HA innkrevning på døra di....
Selvfølgelig er det mye man kan gjøre selv, og for oss med ressursene til å se løsninger og skaffe oss det vi trenger av hjelp så er det ikke det helt store problemet. For vi vil aldri havne helt der nede. For de som ikke har den evnen er det som å sitte fast i kvikksand.
Hvis sosialkontoret skulle be om kontoutskrift og den viser han har fått feks 20tusen i pengegaver vil han miste sosialstønaden for en periode ja, eller få krav om å tilbakebetale det han har fått. Så det vil jo bli en smell for han, absolutt, hvis historien skulle stemme vel og merke.
:nemlig:
Det er vel ingen her som ikke skjønner at det finnes fattigdom i dette landet. Men vi uttaler oss om DENNE personen, ikke alle de som faktisk sitter fattige rundt om i landet.
Eg reagerer på det siste innlegget, det om kommentarar og slikt. Eg skjønner ikkje korfor folk stadig forventer at dei kan skrive kva dei vil på internett og ikkje få respons på det dei skriv. Det å få respons er vel ein del av konseptet sosiale medier. Når du skriv at ein familie på fire ikkje blir mett av ein grandiosa til 30 kroner, må du tole å få svar med tips om andre, meir mettande ting ein kan spise for 30 kroner. Havregryn, for eksempel. Eller bønner. Eg blir så irritert over folk som sutrer på internett og så i neste omgang blir fornærma over at dei får svar! Når skal folk skjønne at idet dei entrer ei offentleg sfære med privatlivet sitt, vel dei sjølv å åpne for tilbakemelding frå offentlegheita. Dersom ein ikkje toler det, så kan ein velje å la vere å gå inn i offentlegheita med privatlivet sitt. (Elles er eg einig i at akkurat denne bloggen er for inkonsistent til å vere truverdig).
Likefullt på grensen til provoserende, forslagene dine har ingen hold i virkeligheten i det hele tatt. Man kan ikke bare flytte, jakte eller studere seg ut av økonomisk helvete, dessverre. Hadde fyren hatt et jaktvåpen, hadde det antagelig vært langt mer fornuftig å selge det enn å dra ut i skauen med det.
Og jeg diskuterer heller ikke denne bloggeren spesifikt, for de fleste av dere mener jo det er bare kødd, og da blir det helt fånyttes å diskutere ham. Jeg aner ikke om bloggen er ekte eller ikke, jeg har ikke orket å lese mer enn ett innlegg engang. Det er holdningene til fattige, enten vi snakker denne bloggeren spesifikt, eller fattige generelt, jeg synes er aldeles tragisk her inne på forumet noen ganger.
Jeg tror de fleste her inne, med noen unntak selvsagt, sitter ganske godt i det. Mange har nok vært ute en vinternatt før, men kanskje glemt hvordan det var? Fordi jeg føler meg ganske uttafor på en måte, når jeg leser om folk som har billetter liggende i skuffen til både inn- og utland, og jeg ikke engang har råd til å reise til min syke far liksom...
Men er det egentlig dårlige holdninger til fattige generelt å forvente at de av dem som har havnet i en elendig økonomisk situasjon på grunn av dårlige valg og forbruksgjeld, faktisk må leve med konsekvensene selv?
Jeg sier ikke at det er "barebare". Det er det nok ikke, og det er selvsagt umåtelig kjipt og trist for barn som vokser opp og må leve med konsekvensene av dette i samfunnet vårt.
Men spørsmålet er jo om det skal være "barebare" å ha kjørt seg selv på ræva økonomisk, med en haug av elendige økonomiske beslutninger på samvittigheten, og så skal staten i form av NAV komme og ordne opp i det økonomiske rotet uten at man skal få kjenne det på lommeboka og comfortnivået? Jeg synes nemlig ikke det. Som voksent menneske må man faktisk innse at man må leve med konsekvensene av egne handlinger. Og vi har jo faktisk et hjelpeapparat og et sted å gå til når alt annet har gått til hundene, men man kan ikke forvente, "in the name of Verdens Rikeste Land" at livet ikke skal være kjipt om man har levd over evne og skaffet seg forbruksgjeld til oppover ørene. Det rimer iallefall ikke med min rettferdighetssans, som også må prioritere og bortprioritere daglig, og slik tror jeg mange andre oppfatter det også.
Nå det er sagt tror jeg ikke en døyt på denne nissen med bloggen.
Nei, jeg er enig i at man får ligge som man reder altså, men for veldig mange er ikke fattigdom selvforskylt, og da blir det så naivt og dumt å foreslå at man jakter liksom. Spesielt den at man kan flytte eller utdanne seg går igjen her inne, og sånn er faktisk ikke realiteten.
Her i Verdens Rikeste Land™ er vi jo alle så vannvittig mye bedre stilt selv om vi driter oss ut enn i de fleste andre land i verden.
Jeg mener virkelig ikke å ha dårlige holdninger til fartige, virkelig ikke. Men hva skal jeg gjøre da, uten om å prøve være konstruktiv? Gi penger til andre som har dårligere råd enn meg? Jeg syns veldig veldig synd på de som sliter økonomisk, hvis noen er i tvil. Selv om det er "selvforskylt".
Jeg blir litt provosert av alle de som refererer til FP som et sted hvor man for all del ikke forventer et kritisk blikk til noe som helst. At alle bare skal gå i takt og synes synd på og for Guds skyld aldri etterlyse egeninnsats eller definere en grense for HVA det kan forventes at det offentlige bidrar med.
Stadig leser jeg at folk "blir sjokkert over holdninger" og "aldri hadde trodd at..." Her inne liksom. Get real, sier nå bare jeg. FP er høyst sannsynlig ikke så PK og elitisk som det synes som om mange tror, og takk for det. Hvis så var, tror jeg jammen jeg hadde tatt med meg all min skepsis og menneskefiendtlighet til et annet sted.
En annen ting er nå det at FP i denne tråden er faktisk alle som har svart. Så på FP er det faktisk delte meninger om denne bloggen.
Sidespor: Jeg blir bare så irritert hver gang noen som er fast innventar på FP skjeller ut resten som om de selv ikke tilhører. Da er det plutselig "FP" som mener ditten og datten.
Det er vel ingen her som har tatt til ordet for at man skal få gull og grønne skoger om man har føkka opp egen økonomi?
Det det reageres på er holdningen om at man bare kan skjerpe seg ut av elendigheta. For det kan man ikke. Hadde man hatt ressursene til å skjerpe seg så hadde man ikke vært på bunn. Det er ikke akkurat rakettforskning å se den sammenhengen.
Hvordan de som er helt på bunn skal hjelpes kan vi godt diskuteres.
Jeg er helt med på langt mer "tvang" for å få støtte fra NAV enn vi har i dag, enten det er snakk om sykdom, arbeidsledighet eller rett og slett fattigdom. Nettopp fordi mange av disse ikke selv har hverken kunnskap eller ressurser til selv å se de kloke og gode valgene. Det må de hjelpes til, uavhening av om årsaken er slendrian, uflaks eller arv.
Vel, flere var misfornøyde med holdningene. Og jeg oppfattet holdningene til de fleste i denne tråden i den retningen jeg skrev mitt innlegg. Og jeg synes ikke at man nødvendigvis har så veldig dårlig holdning fordi man mener at man av og til må "klippe håret og skaffe seg en jobb". Det må da gå an å stille noen krav til de ressurssvake gruppene også. Og selv om jeg er enig i at løsningene til Magica var vel enkle, så synes jeg godt man kan få komme med forslag til bedring for folk i en vanskelig økonomisk situasjon uten at man trenger å få surinnlegg av typen "dårlig holdninger til fattige" "skjerpe seg ut av fattigdom" osv. Tiltak som har hjulpet noen, kan faktisk hjelpe flere, selv om det ikke er barebare. Og jeg synes ikke det er så veldig stygt og en oppvisning i dårlige holdninger å påpeke slikt. I motsetning til enkelte andre.
Også er jeg enig med Esme angående retorikken der man plutselig ikke er en del av FP lengre. Den er teit.
Jeg mener bestemt at jeg ikke skjeller ut noen i mine innlegg.
Jeg synes oppriktig at det er forbausende at så mange fremstår som kyniske i forhold til folk som er fattige på grunn av teite disposposisjoner tidligere, og lite forståels for at resurssvake ikke evner å ta tak i egen situasjon.
Skrive en blogg om det elendige livet sitt og håpe at det finnes "snille" mennesker der ute? Kan der være at det er sant - slik omtrent - og at han prøver en kreativ måte å skaffe penger på? Det er jo bare en variant av å sitte med kopp på gata, er det ikke? Eller burde man realitetssjekke gatetiggere også før man putter en 10-er i koppen. Bare for å være sikker på at de ikke er selvforskyldt fattig, og har forsøkt alle de "riktige" metodene for å komme seg ut av fattigdommen?
Jeg tror ikke han startet bloggen for å tjene penger. Kanskje håpet han å få sympati, men mest for å belyse hvordan det er å leve i fattigdom med barn. Selv om det totalt sett kom ut litt kleint.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
