Zulu sa for 11år siden:

Jepp. Fordommer er kjipe greier uansett hvilken vei det slår, men de fleste er heldigvis klar over nyansene når de bare tenker seg litt om og trår ut av skyttergrava.

apan sa for 11år siden:

Helt uavhengig av vest eller øst (eller Vestby :knegg: ), er det faktisk et faktum at mange unge har svært dyre jakker, vesker og klær. Og uansett hvor man er fra, klarer jeg ikke la være å bli overrasket over antall unge som har Canada Goose jakke for eksempel. Den har en pris som ligger langt over noe jeg kunne tenke meg å kjøpe til meg selv, og plusser man på vesker, iphone og annet utstyr, er det ikke få 16-åringer som går rundt med verdier til 10-15 000 til hverdags. Og ja, jeg synes det er sprøtt, og tankevekkende at unge idag har et forbruk som forutsetter enten enormt mye jobb ved siden av skole og utdanning (så mye at jobben blir viktigere enn skolen for mange av dem), eller svært mye spons fra foreldre.

apan sa for 11år siden:

(Og skolesekker, nei, her sleper de fleste rundt på vesker ja. Dessverre er det ofte ikke plass til alt skolemateriellet i slike vesker da, så er man kynisk nok velger man bare ut noe og lar andre ting man trenger bli hjemme eller på skolen, alt ettersom :dåne: ).

Tjorven sa for 11år siden:

Veldig enig med apan. Jeg bryr meg ikke så mye om hvor disse ungdommene kommer fra, men synes det er skremmende at det skal være vanlig, i hvert fall ikke uvanlig, å bruke så mye penger på klesplagg, vesker og tekniske duppedingser. I kveld fulgte jeg snuppa på dans og dansepartiet etter snuppas, hvor tenåringene danser, hadde disse svindyre jakkene. Og dette på tykkeste østkanten.

Jeg har en datter som er skrekkelig opptatt av klær, og jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til hun begynner å etterspørre merkeklær til priser jeg ikke i min villeste fantasi kunne funnet på å kjøpe til meg selv. Forløpig er det bare viktig at det er fint og så er merket underordnet, men jeg mistenker at det kommer til å være veldig annerledes om 5-10 år.

Vianne Rocher sa for 11år siden:

Men det er jo ikke noe nytt. En Monclerjakke på 80-tallet var ikke billig, tatt datidens inntekter i betraktning(og den er iallefall ikke billig nå heller).
Jeg tror ikke "ungdommen nå til dags" er mer bortskjemte enn vi var back in the days. Jeg tror ikke de blir "luksusfellegenerasjonen" på grunn av sin tilgang på Canada Goose.
Den eneste forskjellen på da og nå jeg kan tenke meg, er i grunn at flere foreldre faktisk har anledning til å kjøpe sånt til ungene sine i dag. Derfor er det kanskje flere i den alderen å se med slikt utstyr.

Jeg snakket om det med foreldrene mine i går. Det med leker, mengder, "merkeklær" til barn etc. Som pappa sa: Dagens foreldre venter lengre med å etablere seg og har langt bedre økonomi enn småbarnsforeldre hadde da jeg var liten. Der vi stort sett kan, om vi vil, oppfylle barnas ønsker, måtte de prioritere helt annerledes. De sparte til nytt vintertøy til oss, vi kjøper når vi trenger det.
Når veldig mange av oss er i den gunstige økonomiske situasjonen allerede fra barna er små av, er det jo ikke så rart om barnas forbruk og ønsker reflekterer dette etter hvert som de vokser opp.

apan sa for 11år siden:

Tja? Dette er jo et valg vi tar som foreldre mener jeg. Helt fra de er små, når det gjelder hvilket forbruk vi venner barna våre til og hvilke verdier vi signaliserer. Storebror er med på å rote i salgskurver etter billig ulltøy, og jeg forklarer hvorfor vi handler på salg. Blant annet. Vi har et valg her, og det er ikke bare økonomi som kan styre hvordan man velger, det kan også være hva man ønsker å lære ungene.

Og jeg er ikke enig med deg i at det var like utbredt med omfattende dyrt utstyr før som nå; det flyter av dyre jakker, vesker, klær og elektronikk i veldig mange miljøer. Da jeg studerte og gikk på skole, var det mange som ikke jobbet og de som jobbet hadde det som en bijobb. Nå er det faktisk veldig mange som har studier og skolegang som bigeskjeft, alt for å finansiere forbruk. Jeg liker det ikke.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg er enige med de siste talerne her, at uavhengig av øst/vest, så syns jeg det er foruroligende at såpass mange ungdommer sendes inn i voksenlivet med et syn på forbruk og "hva man trenger" som virkelig kan sende dem straka vegen til Luksusfellen.

Men til øst/vest-diskusjonen: Jeg er enig med Lisa at medias svartmaling av østkanten, som område er trist og ensformig, med enkelte lyspunkter. Samtidig så syns jeg at det her inne, på FP, har utviklet seg en skikkelig ukultur der det er helt ok å bruke forferdelig nedlatende karakteristikker på folk fra et helt område. Tenk dere motsatsen av #herregud, jeg er glad jeg ikke bor i et område med så mange snobber/overlegne folk/materialister/blonde trophy wifes med silikon og botox/etcetc". Tenk om jeg skulle sagt "nei, det er sikkert mye fint østover, altså, men herregud, jeg kunne bare ikke bodd i et områrde der det er så tett mellom harry, røykende tjukkaser, altså!".

Begge deler har jo elementer av sannhet i seg. Tettheten av trophy wifes og Mulberrysnobberi er helt sikkert høyere vestpå, og det er flere røykere, overvektige og Hotell Cæsar-seere i grilldress øst for elva. Men man snakker jo ikke sånn om folk for det!

Jeg syns man skulle slutte med sånt.

Polyanna sa for 11år siden:

Vianne Rocher: Akkurat det med at vi etablerer oss senere tror jeg er en av de tingene jeg er redd baner vei for Luksusfellen. Ungene våre har aldri sett oss nyetablerte og blakke. De har sett oss leve komfortabelt, med god økonomi. Tross alle mine war stories om min første leilighet (uten bad! Do i oppgangen!), der jeg endevendte leiligheten etter tomflasker og småpenger for å ha råd til middag, så blir det jo bare historier. De ANER virkelig ikke noe om å snu hver krone. Og de kommer ut i livet og stinker på å være nyetablerte. Det er jo ikke uten grunn at det er ungdommer som øker mest i statistikken over inkassogjeld og forbrukslån.

apan sa for 11år siden:

Ang øst/vest diskusjonen synes jeg faktisk det også er et problem at øst konsekvent omtales som Groruddalen, antagelig fordi jeg selv bor på østkanten, men ikke i Groruddalen. Og det er ikke fordi det er viktig for meg at jeg IKKE bor i Groruddalen, men fordi jeg rett og slett ikke gjør det - men jeg bor på østkanten. Groruddalen er mangfoldig - og østkanten i Oslo er enda mer mangfoldig, fordi den innebefatter enda mer enn Groruddalen.

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Jeg syns det er kvalmende at foreldre gir etter for motepress og lar ungene få lov til å kjøpe klær/utstyr til den prisen kun fordi det er populært. Hva lærer man barna da?
Det er MIN mening. Selvfølgelig er det ikke noe nytt fenomen, det er jo det jeg sier... Det er forskjellige ting med jevne mellomrom.

millact sa for 11år siden:

Du får grønn prikk av meg! Enig i hele tankegangen din.

Bokormen sa for 11år siden:

Men det at man har god råd, romslig bolig og råd til fine ferier og mye annet trenger da ikke bety at man kjøper masse stash, merkeklær, tekniske duppeditter ++ til ungene? Jeg synes det blir litt som med de som har servicenivå 24/7 og unnskylder det med at hehe, vi har jo bare henne. (:snill:) Det er da ikke slik at det er en viss prosentandel av hverken lønn eller fritid som skal og må brukes på å dekke kunstige behov hos barna.

Cuyahoga sa for 11år siden:

Jeg er i alle fall overbevist, uten at jeg kan dokumentere det :knegg: om at forbruksmønstret blant studenter generelt er noe helt høyere enn for noen tiår siden. Det er flere reiser, det er flere cafebesøk, flere middager ute, mer fancy elektronikk, det er dyrere klær, sminke og frisørbesøk, dyrt sportsutstyr, treningsstudio etc etc. Selvfølgelig ikke alle, og selvfølgelig gjelder ikke alt alle, men jevnt over påstår jeg forbruket har økt ganske heftig. Jeg har inntrykk av at dette i stor grad finaniseres av mye jobbing, gjerne ikke-studierelatert jobbing, og at en del av disse studentene kunne med fordel tilbrakt litt mer tid på lesesalen enn bak bardisken eller i kassa på Ark. :knirk:

Litt på sidelinjen kanskje, men dette kommer jo av noe. Velstandsøkningen blant folk flest har jo vært heftig siden f.eks slutten av søttitallet, og det gjenspeiler seg jo naturlig nok hos ungdommene også. De påvirkes jo av omgivelsene.

apan sa for 11år siden:

Og det er jo ikke rart hvis man er vant til det fra før. Har man hatt en jakke til 7000 fra man var 16 år og skal opprettholde samme standard som student, flyr pengene fort altså. Da jeg studerte hadde jeg ca 6000 kroner i måneden. Det var ikke rom for mye råflotthet innenfor den rammen, men jeg synes pengene rakk utrolig langt egentlig (i etterkant lurer jeg på hvordan jeg klarte å ha råd til så utrolig mye øl. Kan ikke ha kjøpt mye annet).

Njulaif sa for 11år siden:

Jeg må bare ile til å si at selv om jeg brukte Groruddalen spesielt som eksempel når jeg kommenterte øst/vest-"problematikken" i denne tråden, mener jeg ikke det som ensbetydende for østkanten generelt. Men jeg bruker det i min argumentasjon fordi det er det området jeg kan noe som helst om (hvor lite det nå er). Jeg er definitivt enig i at østkanten er VELDIG mye mer enn bare Groruddalen.

millact sa for 11år siden:

Da jeg studerte i Bergen syntes vi vi flottet oss når vi gikk på teater en gang i blant og kino. Det var ikke rom for de store utskeielsene akkurat.

I USA hadde jeg det sånn sett bedre siden det var mye rimeligere å bo der, men fett var det vel ikke akkurat.

Jeg synes det er trist at mange unge legger seg til slike dyre vaner, for det blir ikke lett å opprettholde dem når de får sin første jobb etter studier.

Fløyel sa for 11år siden:

Denne diskusjonen om hva som er pengevett og hva som er rett kan man jo vrenge og vri til man blir gal.

Hva lærer man barna sine når man sier "Du får kr 1.000,- for å kjøpe deg jakke, resten må du betale selv!" Ungdommen spinker og sparer, hver eneste krone i flere måneder, panter flasker, ingen sløsing av noe slag, ønsker seg kun penger til jul og bursdag, for etter noen måneder så har man spart nok til å kjøpe den etterlengtede jakken og kjenner VANVITTIG stolthet av å kunne kjøpe seg en CG jakke, betalt mesteparten av egne penger, hardt oppsparte midler. Også skal andres foreldre og unger dømme ungdommen for å være en bortskjemt drittunge! Sorry, det forteller vanvittig mye om hodeløse fordomsfulle foreldre! Heller en varm og god jakke, av god kvalitet, enn kebab og cola på kiosken hver bidige dag! Det er flere sider av en sak, den er ikke alltid svart/hvit.

emm sa for 11år siden:

Om dette fenomenet (eller var det problemet?) finnes i øst eller vest, og både før og nå kommer vi vel aldri helt til å enes om. Men det har stått mye om unge og økonomi i pressen de siste par år, og hvordan kredittgjeld og betalingsanmerkninger i aldersgruppen 18-25 år har skutt i været. Statens institutt for forbruksforskning støtter direktøren i Norges Kreditor-forbund som har sagt bland annet dette:

Og det kan vel sies og være et problem som har utviklet seg i negativ retning for dagens unge. Man snakker om at personlig økonomi må inn i skolen, men det fritar vel ikke foreldre fra å lære barna et og annet om emnet også.

apan sa for 11år siden:

Jeg husker fremdeles hvor råflott jeg følte meg den gangen jeg kjøpte meg en Helly Hansen fleecejakke.
Når det er sagt: Jeg synes 6000-7000 kroner for en jakke nå også er forskrekkelig mye penger, og jeg har på ingen måte råd til det selv. Ikke i nærheten av.

millact sa for 11år siden:

Ja, jeg har ikke jakke til 6000-70000 kr i alle fall. Min vinterjakke i år er kjøpt på salg til ca 1100 kr før jul. Det synes jeg var en passelig sum. Den har holdt meg varm og god og er grei å se på. Men jeg ser jo at flere av foreldrene i nabolaget har CG jakker.

apan sa for 11år siden:

Jeg har faktisk ikke lyst til at barna mine skal bruke så sinnsykt mye på en jakke, jeg synes det er en helt uanstendig pris på et plagg til en ungdom som endrer kroppsfasong og smak. Uansett hvordan de får tak i pengene. Jeg ville vært veldig klar på at jeg syntes det var en helt latterlig prioritering.

Forøvrig ser jeg den andre siden av disse "hardt oppsparte midlene" hver dag; ungdom som ikke har tid til å følge opp skolen fordi jobben krever for mye og foreldrene ikke har satt noen som helst grenser for hvor hardt de skal få lov å jobbe for å skrape sammen disse midlene.

Nelly Nickers sa for 11år siden:

Oi. Det er to forskjellige merker. :flau:

Cuyahoga sa for 11år siden:

Word. Jeg har sett de litt eldre jeg da, men det er et eller annet med prioriteringer; forbruk eller utdannelse.

Fløyel sa for 11år siden:

Å ønske seg penger til bursdag og jul fremfor andre små ting som havner i skuffer og skap har jeg ingen problemer med, heller det at de kjøper seg en skikkelig ting, fremfor annet "dill" som er populært i akkurat 2 dager. Det krever ei heller mye jobb. Her selger mange ungdommer aviser på søndager, fra kl 10-12, heller ikke mye skulking fra skolearbeidet i den perioden.

Når unge jenter passerer 13-15 år er det mange som ikke endrer kroppsfasong på noen år, enkelte forblir der i 5-6-7 år, og når de har brukt en svart, innsvinget dunjakke i såpass mange år, så syntes jeg det er helt greit å kjøpe en ny. Å kjøpe jakke hvert år, fordi man kjøper det som er "på moten" og den er jo så billig allikavel gir for meg signaler om en "bruk og kast"- mentalitet som jeg ikke er tilhenger av.

apan sa for 11år siden:

Jeg er helt enig med deg i at man godt kan kjøpe seg en dyr dunjakke hvis man bruker den i 7 år. Vis meg den 15-åringen som har planer om å bruke jakka til hun blir 22.

Hyacinth sa for 11år siden:

Jeg er hjertens enig i alt Apan sier her. Hun får sagt det jeg prøvde å få fram.

På den andre siden lever jeg ikke akkurat som jeg lærer på alle områder, jeg heller. Jeg har ofte tenkt på hva jeg lærer ungene mine ved å ta dem med på flere ferier i løpet av et år. Vi snakker også en del om det hjemme.

Elise sa for 11år siden:

Det finnes da kvalitetsjakker til 2000 kr og. :nemlig:

Og til et eller annet innlegg på første siden her; nei, de bærer ikke så mange bøker med seg til og fra skolen som jeg gjorde da jeg var ung, de elevene som går der jeg jobber. De har bokskap hvor alle bøkene ligger, også bærer de pc-en i veska, i tillegg til en pose boller de har kjøpt på rema1000 på veien, og kaaaanskje en bok eller to hvis de har hatt lekse.

Snippa sa for 11år siden:

Dulter litt her. Det kommer ikke til å skje at mine unger får så dyre klær eller vesker. Jeg ville også gått ganske langt i å nekte dem å bruke egne penger på det.
Jeg tillot at dattera mi kjøpte seg en mac for konfirmasjonspenger, men hadde satt foten ned for samme beløpet for ei veske eller en jakke.
Jeg hadde forøvrig ikke dyre merker da jeg var ung heller, selv om mange hadde Moncler. Det gikk helt fint uten, og jeg tror det var en sunn oppdragelse.

Snippa sa for 11år siden:

Come on... Fjortisene ønsker seg ikke CG fordi det er så sinnsykt god kvalitet, altså. Ikke fordi de skal overvintre ute heller. I den alderen er det minimalt med frivillig uteaktivitet, altså.

Fløyel sa for 11år siden:

Jeg regner med at du har barn i den alderen eller er lærer til elever i den alderen siden du så bastant kan komme med en slik påstand.

Jeg er ikke enig med dere og kommer heller ikke til å bli det ser det ut til.

emm sa for 11år siden:

Vi er også slik Hyacinth. Jeg benytter en hver anledning til å fortelle barna om da pappan og jeg leide ett-roms og spiste grøt og pantet flasker før neste studielån. Det var søren meg så vidt det gikk rundt, men vi var jo forelsket og jeg ser tilbake på det med glede. Jeg vil de skal vite at vi ikke datt rett ned i huset vårt med bil og bra jobber med mer. Vi har jobbet oss dit, med opp og nedturer underveis. At en styrtrik familie bruker 11 000 på en veske til 15 åringen som har millioner på bok fra starten er muligvis ikke det største problemet, utfordringen er å formidle til barna at man må ta utgangspunkt i sin egen situasjon til enhver tid. Og at det ligger et hav av muligheter i det også.

Bluen sa for 11år siden:

Ikke sant. 7000 (eller var det mer nå?) er i mine øyne en så hinsides pris at ingen kvalitet i verden kan forsvare den.

Njulaif sa for 11år siden:

Nei ikke nødvendigvis, men det er jo slikt som foreldre er opptatte av, og som de fleste her beviser i stort monn er jo foreldre opptatt av hva barna har på seg de også. Så hvis man nå lar barna sine få et dyrt moteprodukt (en sjelden gang?), så er det jo ikke noen bakdel at det faktisk er en varm jakke av en kvalitet som holder en stund...?

Snippa sa for 11år siden:

Jeg har to barn i den alderen, og har vært lærer på vgs i 11 år, ja.

Lykken sa for 11år siden:

En varm jakke av god kvalitet må ikke koste 7 000. Og ikke få meg til å tro at ungdommer bruker samme jakke år etter år.

Njulaif sa for 11år siden:

Jeg sier ikke at en varm jakke må koste 7000 kroner. Snakk om å vri på det jeg sier. :rolleyes: Prøv å lese svaret mitt, og det jeg svarer på en gang til... Jeg sier at det er nå i det minste en trøst at den har god kvalitet HVIS man går til det steget å kjøpe en slik jakke til sin unge håpefulle.

Og nå sa ikke jeg at ungdommer bruker samme jakke år etter år, og jeg skal ikke påstå at jeg kjenner veldig mange ungdommer, men de jeg faktisk kjenner, og har jevnlig kontakt med, får ikke nye jakker hver år nei.

Lykken sa for 11år siden:

Svaret mitt var ikke bare til deg, Njulaif. Men i prinsippet mener jeg det er sløseri og oppfordring til merkepress å gi ungene så dyre plagg. Greit nok hvis det er en svært sjelden gang, men pleier det å være det? Får en CG-jakke, så maser de andre om det. Unger og ungdom vokser i høyde og bredde, i rykk og napp, så jeg synes veldig dyre plagg er unødvendig, særlig med tanke på solidarisk ansvar og at man faktisk ikke kan forsvare en pris på 6-7000 med kvalitet og varme.

Drømmedama sa for 11år siden:

Det er da ikke dyre jakker som vil være et eventuellt problem for fremtidig økonomihåndtering til dagens unge? Enig med Fløyel i at en jakke til 7000 kroner faktisk kan være oppnåelig for mange ungdommer hvis de sparer alle penger de får og jobber ved siden av skolen i tillegg. Og nei, all jobbing behøver ikke stjele tid fra lekselesing, min 14-åring jobber 2 timer hver helg, det går ikke ut over noe som helst, men det gir penger i banken. Ikke mye, men over tid blir det pene penger. I løpet av ett år vil hun ha rundt 10000 kroner på lønnskontoen sin. Om hun da hadde ønsket å bruke 7000 kroner på en jakke eller en veske eller whatever synes jeg det hadde vært helt ok. Det viktigste for meg er at hun ikke bruker opp alle pengene sine på dill og fjas underveis og på den måten legger til seg dyre og dårlige forbruksvaner.
Vi bor like ved en nærbutikk, jeg ser utrolig mange ungdommer som bruker pengene sine der etter skoletid. En brus og en pakke kjeks eller sjokolade eller snacks, en påsmurt baguette og en juice, det blir penger av slikt. En del av ungdommene er der nesten hver eneste skoledag. Jeg ser ungdomsskoleelever bruke til sammen vannvittige summer i løpet av et skoleår. På usunt snop og tull.
De har kanskje ikke dyre jakker, men det er igrunnen ikke så rart, de har jo brukt opp alle pengene sine på Joker i stedet.

emm sa for 11år siden:

Ikke dyre jakker alene, men dyre vaner. Jeg tror ingen mener at alle med dyr jakke vil havne i økonomisk uføre, men jeg ville ikke blitt sjokkert om det var en sammenheng mellom de jeg nevnte i tidligere innlegg og enkelte med eksklusive vaner de som unge voksne ikke håndterte.

Forøvrig så synes jeg du resonnere deg helt ut på viddene mot slutten av innlegget.

Fløyel sa for 11år siden:

Jeg syntes slutten av innlegget til Drømmedama er spot-on. Når man ser hvor hyppig besøksfrekvensen til kiosken er blant enkelte ungdommer så skjønner man at pengene går. Ett ukeblad, en flaske brus, en liten sjokolade, vips 100,-, en Kebaben og en brus, 150,- 100,- 3-4 ganger i uken på kiosken blir 1600,- i måneden, du har fort en CG- jakke bare ved å droppe kiosken. Og når du spør disse unge som henger på kiosken, hva de har brukt pengene på, så husker/vet de ikke. Vedkommende som har spart til dyr jakke, vil garantert huske hva pengene har gått til.

oslo78 sa for 11år siden:

Det eneste jeg henger meg opp i her er at man skal trenge dyre jakker for at de skal vare mange år. Jeg har aldri kjøpt en dyrere jakke enn 600 kr i mitt liv (og den kjøpte jeg for noen dager siden brukt her inne), og jakkene mine varer minimum 6-7 år. Den jakka jeg bruker mest nå om vinteren, har jeg hatt i 10 år. Det vil si 50 kr året siden den kostet 500 kr. Du skal ha en jakke til 7000 kr i minst hundre år før prisen begynner å bli på det nivået.

Tallulah sa for 11år siden:

Jeg er helt enig i at de offentlig uttalte fordommene rammer vestkanten mest, mens det er mer systemfordommer som rammer østkanten. Og det gjør jo noe med en, å alltd få høre at andre ikke kunne tenke seg å bo der, at skolene aldri har mulighet til å ha noe tilbud utover standarden, det er der alle rus/psykiatri/asylinstitusjoner blir lagt osv. Og jeg tror nok at vestkantens fordommer mot østkanten får større spillerom i lukkede rom, de er bare godt nok oppdratt til å ikke si det offentlig. :humre:

Jada, jeg vet at dette er generaliseringer, begge veier, I might add.

Ine sa for 11år siden:

Men hvis du skal argumentere sånn, at man kan kjøpe seg en dyr jakke om man ikke bruker det på usunn mat, så kan man jo argumentere med at om man kjøper en jakke til 1000-2000 kr istedetfor 7000 kr har man 5000-6000 man ideelt sett kunne brukt på uhjelp liksom.

Jeg tror mange av de som er uenig med deg mener, er at det er unødvendig å bruke 7000 på en jakke, når jakka ikke er mer verdt enn det samme som en jakke til 1000-2000. Og at det bare bygger opp til et skille mellom "oss og dem", som er ganske uvesentlig, et skille basert på hvilke klær man går med, og ikke et skille som går på om man feks har like interesser eller personlighet.

apan sa for 11år siden:

Merkelig nok tror jeg faktisk de fleste med dyre jakker også greier å svi av en god del på kiosken, jeg har ikke umiddelbart sett noen korrelasjon mellom "dyr jakke og matpakke" i mitt erfaringsgrunnlag.

Jeg er helt enig i at det er fint om ungdommen bruker mindre penger på kebab og brus, men jeg synes du er helt på viddene når du indikerer at de som har dyre utstyrs- og klesvaner har dette fordi de dropper kioskmat. Noen unge er flinkere enn andre til å droppe småinnkjøp av junk og godis, og det er kjempebra. Jeg tror ikke det har noe særlig sammenheng med vaner forøvrig.

Ikke synes jeg det at man ikke kjøper så mye kebab og brus forsvarer å kjøpe en jakke til 7000 heller. Uansett.

Røverdatter sa for 11år siden:

Det høres jo veldig fint ut at ungene jobber og spinker og sparer til Canada Goose-jakke, men jeg tror det er et fåtall som faktisk gjør det altså. Det ville overraske meg om majoriteten av de ungdommene som er veldig opptatt av jakker til 7000 og vesker til 11000 er de som må spare til alt mulig selv.

Det er jo også påfallende hvordan enkelte (ikke her, men ofte IRL) kan snakke engasjert og lenge om hvor ille det er med unges forbruksvaner og hvor ille det er at inkassogjelden til ungdom har økt så dramatisk, og så vet man at ungene deres er forsynt med sko og klær langt utover hva som er nødvendig og langt utover hva de greier å slite når de vokser. Jeg tror det er hevet over enhver tvil at inkassogjelden til unge mennesker øker fordi de har fått med seg luksuriøse forbruksvaner hjemmefra som er umulig å oppretteholde uten en solid økonomi. Jeg syns det hårreisende hvor mye inkassogjeld folk flest, og unge i særdeleshet har, og det viser en generelt skjødesløs holdning til penger. Her er det mange som bør bli bevisst ansvaret sitt overfor barna altså.

Njulaif sa for 11år siden:

Ja, det kan man, og det er også helt i tråd med argumentasjonen til Fløyel slik jeg ser det. Jeg er helt sikker på at en foresatt som sier til sitt barn "det er greit at du vil ha den jakka der, men da får du sannelig spare til den selv for vi foreldrene synes dette er alt for dyrt" også med stor sannsynlighet vil kunne finne på å si at "men har du tenkt på hvor mye annet du også kan få for disse pengene dine, om du disponerer annerledes?".

Og jeg tror heller ikke det er slikt at alle ungdom som har dyre jakker og/eller vesker gjør dette, MEN jeg føler veldig at alle ungdom som har en dyr jakke blir dømt samlet i denne tråden, og det synes jeg er feil.

Nesten alle voksne mennesker er vel enig i at det overhodet ikke er nødvendig å betale 7000 kroner for en jakke. Jeg tenker at det er ikke det som er poenget her i det hele tatt. Vi har vel alle vært ung og hatt et sterkt ønske om å et spesielt dyrt klesplagg eller dupeditt, og har identifisert dette bl.a. mot å være "en del av gjengen". Det er nå en gang sånn at i en periode så er slike overfladiske ting viktig, og jeg sier ikke at man for enhver pris skal etterkomme slike ønsker på det grunnlaget, men innimellom synes jeg faktisk det er helt greit å kunne gi sin unge håpefulle et eller annet som er helt unødvendig og litt for dyrt som gave. På samme måte som jeg selv unner meg en hudkrem innimellom som er alt for dyr enda jeg vet at jeg kan få like bra produkter rimeligere.

Jeg synes ikke man skal kjempe alle sine prinsippkamper via barna til enhver tid og for enhver pris. Det finnes en mellomvei. Og noen ganger er den mellomveien å gi poden en dyr jakke eller en iPhone eller whatever fordi det er det han/hun ønsker seg aller mest.

Så er jeg enig i at enkelte får for mye av det, av foreldre med "for mye" penger. Men jeg kjenner at jeg har problemer med å skulle legge meg opp i hva andre velger å bruke av penger på sine barn.

Quotene er for øvrig fra Ine, aner ikke hva jeg gjorde feil nå.

zinatara sa for 11år siden:

Denne likte jeg www.minervanett.no/ikke-finn-din-egen-stil/

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg er også med på at man av og til kan gi barna noe som er LITT for dyrt. Men 7000 for en jakke er ikke LITT for dyrt. Det er helt spinnvilt og like mye som vi bruker på mat, klær og bensin en hel måned.

Njulaif sa for 11år siden:

:knegg: Jeg og. Og så får det meg til å lure på om det i det hele tatt er mulig som ungdom å "finne sin egen stil"? Sånn litt satt på spissen. Jeg husker jo selv at i min vennegjeng på videregående synes vi selv at vi var veldig annerledes og kule og ikke brydde oss særlig mye om moten som rådet da. Men... Vi var jo rimelig uniformerte likevel, innenfor gjengen. Det var den kule "vi-er-med-i-den-kule-rockeklubben"-stilen som gjaldt (vi snakker her om en faktisk musikk-rockeklubb altså), men spesielt original var vi nok ikke. Selv om vi helt sikkert likte å tenke det. :knegg:

Snippa sa for 11år siden:

Enig.
Jeg er heller ikke imponert over de som sparer opp til en slik jakke eller veske ved å la være å gå i kiosken en måned eller to. Hvis det er alt som skal til, får de en del i lommepenger fra før...

Ine sa for 11år siden:

Enig med oslo78 her lenger nede. Jeg skjønner hva du prøver å si, men det er forskjell på å gi etter for en miss60 eller levis-bukse, men 7000 for en jakke, eller 11000 for en eske er så utrolig mange 1000 kr i overpris, og det er så utenfor hva mange har råd til, og hvis man ikke skjønner det, synes jeg man bør ta et dypdykk i hva kanskje fattige foreldre feks har å rutte med.

Mamari sa for 11år siden:

Vel - jeg kjøpte en 7000,- jakke for fire år siden med tanke på at den skulle brukes av meg og datteren min. Den er lekker å se på, man føler seg veldig fin i den og den brukes hver dag av oss begge men mest av datteren min. Hun er nå 19 år og er fortsatt like glad i den som da hun var 15. Hun har en dyr merkeveske også som hun ønsket seg til 18 års dagen sin. Hun kjøper så godt som aldri klær iløpet av et år, det hun kjøper koster nok litt ekstra men hun vil heller ha 10 gode ting hun virkelig bruker og det passer hun også godt på. Har null forbruk av kebab og blader. Sånn er det. Vi snakker mye hjemme om hva ting koster for at det skal være en bevissthet rundt dette.

Ine sa for 11år siden:

Du/dere føler dere veldig fine i den, andre ville kanskje følt seg harry i den, nettopp fordi den sender ut noen signaler; feks "jeg går med dyre plagg/vesker, jeg synes det er verdt å bruke mye penger på". Jeg tror ikke man blir enige i denne diskusjonen. Noen synes bare det er for dumt å bruke 7000 på en jakke som har like god kvalitet som en jakke til 500 eller 2000. Sånn er det bare.

Bokormen sa for 11år siden:

Her vi bor er det ikke veldig vanlig med jakker til 7000 og designervesker. Det finnes, men det er ikke utbredt. Men jeg har en del venner med attpåklattsøsken, og da blir forskjellene veldig tydelige fra bare 10-12 år tilbake. Et jevnt hverdagsforbruk som ikke hadde gått an på min lønn tror jeg er ganske så vanlig. Bare det å skulle gå til frisør for å farge håret annenhver mnd eller så, for å bruke et hverdagseksempel. Eller helgeturer til London eller Roma. Slike ting er en av grunnene til at jeg er imot ukepengesystemet med "å ta frem lommeboka da de trenger noe".

Røverdatter sa for 11år siden:

Litt av problemet her er at det er ekstremt tabu å si noe om hva andre bruker pengene sine på. Det er privat og personlig og ingen vil åpent mene noe om andres forbruk. Samtidig er det privatforbruket som skaper det store samfunnsproblemet den økende inkassogjelden blant unge voksne faktisk er. Da er det ikke lenger snakk om private midler, men andres penger som forbrukes og en tredjepart som blir skadelidende for det som er privat og personlig. Det er jo greit nok at "alle" på FP har unger med en dyr jakke og en dyr veske som de har spart til og som varer livet ut, men på et overordnet nivå det er likevel slik at unge stadig bruker mer penger de ikke har. Jeg syns rett og slett at man som forelder må være überbevisst på hvordan man ter seg som økonomisk forbilde. Det er stadig lettere å sette seg i bunnløs gjeld i ung alder.

Njulaif sa for 11år siden:

Det er ikke snakk om at andre skal bli "imponert" av at en eller annen ungdom sparer til noe han/hun ønsker seg veldig. Det er en sak mellom den enkelte ungdom og foreldrene spør du meg. Det er heller ingen her som har sagt at det er "en måned eller to" å spare opp til en slik ting i denne prisklassen, ingen har gitt noen tidsangivelse på det i det hele tatt faktisk.

Jeg har feks et søskenbarn, som nå er 14 år. Han har ønsket seg veldig en ny bærbar PC i over 1 år, og dette har han spart til selv. Lagt til side alle lommepenger, ønsket seg penger til to bursdager og to julaftner for å legget dette i den ønskede PCen. Han har ikke fått noen hjelp til dette av sine foreldre, fordi det har de ikke råd til med 3 barn og et stort hus som stadig trenger vedlikehold. Jeg synes det er en fin ting at han da får lov å kjøpe akkurat den PCen han har ønsket seg når han endelig har klart å spare opp til den.

Jeg synes det er ganske langt ute å antyde at jeg ikke skjønner hva fattige foreldre har å rutte med (når folk siterer meg tar det som blir sagt rettet mot meg, selv om det sikkert også er rettet mot andre). Nå er det ikke slik at jeg har spesielt dyre vaner, tvert imot, (og ikke tjener jeg spesielt mye heller) men når jeg først kjøper meg noe går jeg ikke rundt å tenker på hvor mye naboen min tjener. Jeg kommer heller ikke til å gjøre det den dagen vi forhåpentligvis får barn og jeg skal kjøpe klær eller utstyr til avkommet.

Jeg tror at jeg med rimelig stor sikkerhet kan si at jeg ikke kommer til å være en mor som dynger barna ned i dyre ting, jeg er sånn sett prinsipielt enig med mange her. MEN det som er enda viktigere for meg er enhver familie har rett til å bestemme hvordan de skal disponere sin egen økonomi. Og i en diskusjon med en evt pode om hvorvidt han/hun skal få jakke til 7000 kroner eller ikke, kommer jeg ikke til å ta hensyn til hva andre foreldre har råd til, eller føle noen som helst slags mindreverdighet overfor at andre foreldre har råd til mer enn meg selv. Jeg føler ikke min personlige økonomi og mitt disposisjon av den har noe som helst med min sosiale samvittighet å gjøre. Faktisk.

emm sa for 11år siden:

:nemlig:

noen sa for 11år siden:

Der er jeg uenig med deg. Faktisk. Vi har god råd, men jeg vil ikke være den som er med å drar opp nivået for hva barna skal ha eller være med på. Foreløpig er de så små (6 og 8) at det ikke er opptatt av klær og utstyr. De går mye i arvetøy og synes det er stas. For meg er det rett og slett et mål å oppdra barn til tenke at det ikke er behov for "alt" av klær og utstyr. At det går an å være med på aktiviteter uten å ha alt det siste og beste. At klær brukes til de er utslitt eller man vokser fra dem. Dette praktiserer vi selv også. Vi er vel snart den siste familien som ikke har flatskjerm, men vi bytter ikke ut TVen før den går i stykker.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å følge med på hva "alle andre" har. Det er ikke sånn at våre trenger å være de siste som får mobiltelefon, eller at de skal bli ertet for alltid å gå i arvetøy som er lappet og utslitt. Men jeg vil ikke være den som er "driveren" i kles- og utstyrsmaset.

Katta sa for 11år siden:

Hm. Er det ikke sånn at når man bor i et miljø ser man bedre alle nyansene, ikke bare det som kjennetegner området utad? For det er vel gjerne slik at det er store likheter mellom ulike steder i Norge. Mange av oss kan leve og bo flere steder uten at det virker veldig fremmed på noe vis. Og så er det enkelte kulturelle greier som virker eksotisk på de som ikke bor der, og de blir veldig synlige.

Jeg ser jo hva Fløyel skriver om hvordan hun opplevde sitt oppvekstmiljø. Jeg har vokst opp i drabantby-trøndelagen om man kan kalle det noe sånt, og ser jo at det er veldig store forskjeller på det Fløyel forteller og det miljøet jeg vokste opp med. Jeg var jo svært fascinert over disse dyre klesmerken på Oslo Vest også den gangen, og jeg så med store øyne på ungdomskulturen mine kusiner vokste opp med på Oslo øst. Jeg tror ingen av delene opplevdes som overdrevent i noen retning for de som bodde der. Og hadde jeg flyttet dit, hadde det nok tatt kort tid å tilpasse seg tenker jeg. Forskjellene er ikke så store tross alt hvis man ser på hvordan mennesker er mot hverandre, det er innpakningen som varierer vil jeg påstå.

Jeg har forresten studert sammen med mange såkalte pappagutter fra oslo vest. Slike som får leilighet på Majorstua av foreldrene sine når de begynner med studiene, kjører dyr bil og har dyre klær og foreslår at "men vi kan jo bare spleise noen titusen på hver?" De er hyggelige mennesker for det. De lo litt av oss som ikke kunne rekkefølgen på kniver og gafler i penere lag, vi lo litt av dem som ikke kunne gå ut uten brylkrem i håret og brukte skjorte med snipp og slips til hverdags, men den forskjellen gjorde vel ingen av oss mindre hyggelige. Det som faktisk er ganske befriende med den rasen der er at de på ingen måte bruker disse dyre tingene for å hevde seg selv. Det er ting som bare er der for dem, de betyr strengt tatt svært lite. Med andre ord oppfører de seg skremmende normalt og er hyggelige mennesker. Som starter livet med et lite forsprang, for når vi andre sliter med å komme inn på boligmarkedet og må jobbe for å tjene penger, kan de cashe ut enebolig i bygdøy alle og kan konsentrere seg om det de er mest interessert i faglig. Og nå har de jo blitt voksne, så de skjønner hva slags fordeler de har.

Hvis man tar ett skritt tilbake og ser på ulike miljøer er det vel liten tvil om at det finnes miljøer i dette landet hvor det er mye penger også blant ungdom. Men dette er områder hvor det også er mye penger. Flytter du dette merkepresset til et annet sted med mindre penger vil det vel oppleves som mye mer problematisk tenker jeg. Og flytter du groruddalens merkepress til et bydesamfunn der det er virkelig lite penger vil dette på tilsvarende måte oppleves som et problem. Det betyr ikke nødvendigvis at miljøet er verre å være i hvis du tilhører samme sosioøkonomiske gruppe som de som setter standard.

Ine sa for 11år siden:

Kanskje ikke de du studerte med brukte merkeklær for å hevde seg selv, men det er jo et faktum at mange gjør det for nettopp å hevde seg selv. Det er da det bikker til harry, spør du meg. Og når man ikke vet at det ikke bare er for alle å spleise noen titusener selv, ja da ha man jo gått glipp av noen vesentlig om hvordan verden fungerer for noen. Men jeg tviler ikke på at slike også er hyggelige folk, det tror jeg de fleste skjønner.

Polyanna sa for 11år siden:

Ærlig talt. :dåne:

Katta sa for 11år siden:

Selvfølgelig har de gått glipp av noe vesentlig. Det tror jeg alle har når man er 18 år og beveger seg utenfor sin egent sosiokulturelle boble. Vi gjorde oss skyld i noen sosiale brølere i byen vi fra bøgda også for å si det sånn.

Bluen sa for 11år siden:

Jeg tror jeg skjønner hva Ine mener - for meg sender en slik jakke ut noen signaler som gjør at jeg aldri, aldri ville ha tatt den på meg, og langt mindre følt meg bekvem i den.

apan sa for 11år siden:

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Selvsagt kan man kjøpe noe som er litt dyrt en gang i blant, men 7000 for en jakke og 11000 for en veske er ikke LITT dyrt. Det er hinsides og tilsvarer en måneds matbudsjett for familien vår.

Pelle sa for 11år siden:

Det en del ser ut til å glemme er at feks Bærum er en liten kommune, arealmessig sett. Også i Bærum er det flyktninger, enslige mødre som jobber som assistent i barnehage og uføretrygdede. Og barna til disse sliter, fordi så mange fremstår så HIMLA vellykkede. En ting er presset de kan oppleve, slik andre opplever rundt i landet. En annen ting er presset man føler når man møter andre folk og sier hvor man kommer fra, og med en gang får trykt "villa - visa - volvo - pappa betaler/ Bærum-blærum" nedover ørene.

Jeg var en slik ungdom, og det var ikke alltid så gøy å føle på kroppen. Greit nok hadde vi ikke alltid råd til ferie, men å i tillegg skulle forsvare overfor fremmede hvorfor "vi" var så snobbete og høyt på strå var vanskelig. Og da blir man noen ganger ekstra blærete, for alt annet man sier vil ingen høre på. Selv om man aldri fikk en eneste Levis-bukse og kun har et par Isba kjøpt på loppis (der man selv jobbet for å ha råd til å dra på klubbens sommerleir).

Katta sa for 11år siden:

Digresjon: Det første jeg oppdaget på FP var ikke velformulerte meninger og interessante diskusjoner, det var barneklærshoppingtråden. Jeg var imponert over mengden barnemerkeklær som ble kjøpt inn. /digresjon.

Jeg synes egentlig ikke det er så rart at noen tar seg råd til dyre jakker til tenåringer. Har man råd så har man råd, og hvis man har såpass mye penger at 7000 kr ikke virker helt hinsides er det kanskje noe man opplever som greit for å få det man ser på som virkelig pent og med god kvalitet? Jeg tenker jo også litt sånn, jeg kjøper ikke de billigste parkdressene til ungene for eksempel. Jeg kjøper de jeg har erfaring med at er bra selv om de koster det dobbelte. Fordi jeg ikke merker den helt store forskjellen på privatøkonomien om jeg velger parkdress til 700 eller 1500 kr. Jeg synes ikke det er vanskelig å se for meg det samme opplegget med større pengesummer hvis man har mer penger.

Njulaif sa for 11år siden:

Vet du, jeg tror ikke vi er uenige i det hele tatt. Jeg sier ikke at barna skal "ha alt det siste og beste" hele tiden. Alt jeg sier er at det går an å la et barn/ungdom få en dyr jakke og likevel bry seg om de sosiale forskjellene her i verden. For å si det sånn: Hvis min pode hadde fått en slik jakke av oss (la oss nå si at vi betalte hele jakken også UTEN at poden måtte bidre noe selv i det hele tatt), så hadde dette også fått konsekvenser for hva poden hadde fått resten av det året også for å si det sånn. Jeg synes ikke dette nødvendigvis er ensbetydende med at man drar opp nivået for hva barna kan få eller være med på i den store sammenhengen.

Men det er du; en voksen person med den selvtiliten og livserfaringen en voksen har. Vi snakker ikke her om hva voksne folk legger i det å bruke en slik jakke, og i å bruke så mye penger på en slik jakke. Vi snakker om ungdommer som fremdeles er der at ytre ting betyr noe innimellom.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.

Som jeg har nevnt før fikk både jeg og min søster innimellom dyre ting som mine foreldre egentlig ikke hadde råd til å gi oss. Vi ble ikke uansvarlige økonomisk av den grunn. Når jeg skulle flytte hjemmefra for å gå siste år på skolen i en annen by, og bo på hybel, satt jeg og min far sammen og satte opp budsjett for hele skoleåret og sammen disponerte vi alle lånekassepengene mine (hele 50 000 kroner) på de forskjellige postene som husleie, mat, transport osv. Og da jeg kom hjem fra endt utdanning, fikk jobb i hjembyen min og en periode bodde hjemme hos mine foreldre mens jeg hadde egen inntekt, måtte jeg betale husleie hjemme. Dette er to eksempler på oppdragelse og måter mine foreldre sørget for at jeg fikk et bevisst forhold til pengebruk på.

Tussa sa for 11år siden:

:dulte: på Katta. Eg har venta på dette innspelet. Kva er egentlig forskjellen på å velge Reima til 2åringen og CG til 15åringen?

Tussa sa for 11år siden:

Men sjølv om DU med ditt forbruk og økonomi syns det er hinsides så treng jo ikkje det vere fasiten?

Ine sa for 11år siden:

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge. Og vise barn/ungdom at dyre merkeklær ikke er mer verdt enn å ha en sunn økonomi som familie.

Røverdatter sa for 11år siden:

Jeg er vokst opp i en familie med veldig mye bedre økonomi enn nesten alle andre jeg kjente, jeg fikk masse fint og har hatt økonomisk støtte hjemmefra som andre bare kan drømme om i hele ungdommen og delvis i studietiden og har likevel hatt full kontroll på egen økonomi fra jeg begynte et selvstendig liv. Jeg syns likevel ikke det at det gikk bra med meg er noe fruktbart argument når det er et økende samfunnsproblem at ungdom ikke betaler kredittgjeld, tar opp forbrukslån og får stadig høyere inkassogjeld.

Det er ikke så vanlig at ungdom kan oppretteholde forbruksvanene de har med seg hjemmefra når de flytter ut og er i etableringsfasen, og det er der jeg mener at man må være bevisst som forelder. Selv om man har råd til å kjøpe jakke for 7000 kr. så er det kanskje ikke det lureste man kan gjøre. For en så dyr jakke er et rent luksusprodukt og ikke noe som man strengt tatt trenger. Det er viktig å ha det i bakhodet syns jeg - hva som er forbruk og hva som er behov. Særlig i dag når det er stadig enklere å ta opp masse gjeld til rent forbruk og hvor det viser seg at det er flere og flere som sliter med å betjene forbruksgjeld i ung alder.

Njulaif sa for 11år siden:

Jeg sa ikke at jeg lærte om økonomi først når jeg ble 18 år, jeg nevnte ikke en alder i det hele tatt. Jeg trakk fram et par eksempler på hva mine foreldre gjorde overfor meg og min søster for å bevisstgjøre oss ang økonomi. Det har hele tiden vært gjort grep, tilpasset aldersnivå, for å lære oss verdien av penger. Jeg kunne like godt ha trukket frem eksempelet om at jeg fikk 10 kroner i lommepenger hver lørdag da jeg var 6 år, og at jeg fikk lov å bruke maks halvparten av dette på lørdagsgodterier, mens resten måtte puttes på sparebøssen. Eller at måtte spare lommepengene mine selv for å få en høyt ønsket gul Sony Walkman (vanntett og greier! :lykke: ).

Og det var ikke slik at vi fikk slike ting som egentlig var litt for dyre hele tiden heller. Jeg tror faktisk at hvis jeg bruker noen minutter på å tenke meg litt om, kan jeg klare å ramse opp alle de "luksusklærne/skoene" vi fikk som egentlig var unødvendig. Feks boblekåpe og "spissboots" til søsteren min, Levisbukse og Fjellräven sekk til meg. Pluss et par andre ting jeg må bruke litt mer tid på å tenke ut.

emm sa for 11år siden:

Jeg ser ikke at noen sier det du påstår her, men at mange her diskuterer på overordnet nivå, ikke din familie og dine valg. Jeg tror det blir vanskelig å diskutere om alle tar det som blir lagt frem som kritikk av egne barn og liv.

Det er greit at dette funker i din verden, men Statens institutt for forbruksforskning sier jo at det er en sammenheng her, forbruk av luksus (varer og tjenester) er et problem for mange unge. De ser ikke at de ikke har råd når mors og fars lommebok ikke lenger kan støttet dem, og penser over på kreditt. Forskningen har nok neppe tatt for seg hvert enkelt tilfelle av jakkekjøp på FP.

Olifant sa for 11år siden:

Jeg har en halvsøster som er 17 år yngre enn meg og jeg ser at vi den erden hun som tenåring forholder seg til er helt annerledes den jeg måtte frholde meg til.

Jeg vokste opp som enebarn på 80- og 90-tallet og var nok til tider litt bortskjemt. Men jeg tror jeg måtte mase i to år før jeg fikk min første Levis-bukse og halvparten av merkene som nevnes her inne har jeg aldri hørt om (Oppvokst øst for Oslo :ja: )

Søsteren min har de siste årene fått Macbook, Iphone og Ipad til jul og bursdager. Hun handler konsekvent ikke på HM og andre av billig-kjedene og er mye mer opptatt av merkeklær enn jeg noen gang var og begynte allerede som 14-åring og gå i salong for å få ordnet vipper og bryn. Jeg begynte å jobbe da jeg var 14 og har alltid jobbet ved siden av skolen. Jeg ser at søsteren og mange av hennes venninner ikke jobber fordi de skal ha tid til skole og trening. Min far og hans nye samboer har en helt annen økonomi enn hva mine foreldre hadde da jeg vokste opp og det kominert med at fokus på dyre merker uten tvil har økt (ihvertfall der jeg vokste opp) gjør at min søster uten tvil får mye mer enn hva jeg fikk.

Jeg må jo si jeg undres over om de har tenkt å opprettholde pengestrømmen når hun flytter hjemmefra. Hvis ikke tenker jeg det blir en brå overgang til virkelighetens verden når man må prioritere mellom merkeklær, duppeditter, velvære, mat, strøm og transport.

Jeg har i egen omgangskrets eksempler på folk som har endt opp på gjeldsornding som nok i stor grad skyldes å ha opprettholdt et forbruk man er vant til hjemmefra uten at inntektene har strukket til. En jakke til 7000 kan kanskje synes som en uviktig ting, men jeg tenker at en 16-åring som har den jakka fort også vil øsnke seg den dyre veska og den lua til 1000-kroner og og og og og og og....... Og da tenker jeg at veien til kredittkort blir kort når pengestrømmen kuttes og man må spare selv.

Når det er sagt så ville jeg ikke nektet mine barn å kjøpe verken jakke eller veske hvis de har spart pengene selv, men jeg ville være veldig påpasselig med å formidle hva 7000 kroner tilsvarer i form av reiser og opplevelser eller evt andre ting som de kunne ønske seg og at jeg synes det er galskap å bruke en måneds matbudsjett på en jakke.

Njulaif sa for 11år siden:

Jeg diskuterer også på overordnet nivå, selv om jeg velger å ordlegge meg slik jeg gjør. Når jeg sier "i min verden", så mener jeg ikke bokstavelig talt mine private prioriteringer som sådan (selv om dette jo selvsagt påvirker mine meninger, det sier seg jo selv). Jeg kunne like gjerne sagt "jeg mener at", det betyr det samme når jeg diskuterer. Hvis det blir uklart for deg/dere så beklager jeg det.

Jeg tar heller ikke noe av det som blir sagt her som kritikk av meg, min familie, og spesielt ikke mine ikke-eksisterende barn.

Jeg sa det jeg sa i det sitatet du brukte,fordi det er slik jeg har tolket mange av utsagnene i denne tråden, selv om det ikke står det ordrett. Mulig jeg mistolker veldig selvsagt. Det skal du ikke se bort fra. Og ja, jeg setter det jo selvsagt på spissen. Det er jo lov på dette forumet føler jeg.

Jeg føler også at jeg må presisere at jeg ikke forholder meg til de få familiene (for jeg innbilder meg i min naivitet at det er snakk om få) som faktisk "tar helt av" ift kjøp av slike luksusartikler når jeg nå diskuterer dette temaet.

Snippa sa for 11år siden:

5000? :humre:
Men jeg har vel lov til å uttale meg, jeg da, for jeg valgte ikke Reima til 2-åringen heller.

Tallulah sa for 11år siden:

Som Snipa sier, ca 5000 kroner. Og det syns jeg absolutt er en vesentlig forskjell. En annen forskjell er ytelse. Man krever mer av et plagg som skal holde varmen inne, vannet ute, tåle aking på asfalt, klatring i trær og krabbing i sandkasser enn ett som skal holde deg varm (med glidelåsen åpen) til og fra skolen.

Men selvsagt kan man få merkepress der også. Jeg reagerer særlig på historier om barnehageansatte som påstår at bare noen få merker gjelder, og det gjerne da er de dyreste.

Njulaif sa for 11år siden:

Er det virkelig noen som opplever det? Wow... Skjønner jeg har mye å "glede" meg til.

Tussa sa for 11år siden:

Og det var egentlig poenget mitt, eg veit det skille 5000,- kroner. Men prinsippet er jo det samme; det er det som er ansett som det beste å ha. Eg ser jo at kvalitet blir dratt fram, men det er vel både testar og anna som har vist at billige barnedressar er vel så bra som dei smelldyre. Og Nøstebarn? Er virkelig den ulla så mange gangar bedre enn rema-ull eller blir Nøstebarn også en hype på linje med CG og Mulberry?

Tussa sa for 11år siden:

Og en eventuell Nøstebarn/Reima/{insert andre kule merker som eg ikkje kan fordi det er 8 år sidan eg hadde baby}-hype er det i alle fall UTELUKKANDE foreldra som må ta ansvar for :knegg:

Katta sa for 11år siden:

Poenget er at for de aller fleste vil en billig vinterjakke fra for eksempel HM eller enda billigere kunne oppfylle kravet til "holde varm til og fra skolen". Mange velger likevel å kjøpe noe som er litt dyrere fordi de opplever at de får bedre passform og kvalitet. Nøyaktig hvor skillet mellom "litt dyrere, men verdt det fordi man får et bedre produkt" og "avsindig dyrt" går vil vel komme an på totaløkonomien og hva man har blitt vant til å bruke på klær til et barn som vokser.

Det er ingen tvil om at det brukes mye penger på klær til mindre barn også, hvis ikke hadde de sluttet å ta inn parajumpersjakker til 4000 kr stykket i størrelse tre år.

Røverdatter sa for 11år siden:

Jeg har aldri hørt noen barnehagebarn som har mast etter Reima eller Nøstebarn, så jeg syns det er en viss forskjell utover den åpenbare prisforskjellen. Det er kanskje mer et press blant voksne enn blant barn? (Det eneste stedet jeg har hørt om Nøstebarn er på foreldreforum faktisk). Jeg tror det var Katta som nevnte barneshoppingtråden, og jeg har også lagt merke til den og at den er veldig orientert mot merker - samme med barnevogntrådene. Jeg syns jo at det stiller seg litt annerledes hva voksne mennesker velger å handle til barna sine helt selvstendig, og Reima til 1500 ER jo et mer spiselig valg rent forbrukermessig enn en boblejakke til 7000. Det jeg er mest opptatt av er at ungene har dress og jakke, ikke Reima og Canada Goose. Og 7000 for en boblejakke er helt uaktuelt til noen i vår familie fordi de rett og slett er for mange penger til den typen slitevare.

Personlig så har jeg aldri kjøpt så dyre dresser selv heller, men det er underordnet for jeg kunne sikkert gjort det uten å tenke så mye på økonomien i det.

I barnehagen er det helt andre ting som gir status og som man med fordel kan være bevisst på. Akkurat nå i vår barnehage er det mye mas om lipgloss, og vi har liksom en treåring. Jeg vil ikke at hun skal sminke seg sånn til hverdags. :humre:

Njulaif sa for 11år siden:

Men sett i lys av argumentene om hvilke verdier man lærer barna, som flere poengterer lengre opp i tråden, så synes jeg ikke at det er urelevant i det hele tatt. Man kan jo selvsagt diskutere hvor tidlig barna legger merke til sånt, men sett i ly av moten om lipgloss i ditt barns barnehage er det tydeligvis ganske tidlig.

zinatara sa for 11år siden:

Jeg har også reagert på hvor mye endel klær blir hypet opp i forhold til kvalitet og egenskaper. Greit nok at kanskje barna holder seg litte granne tørrere eller bitte litt varmere i reima, nøstebarn el. Men jeg ser for meg at det er viktigere dersom man tilbringer dagevis på vidda enn når ungene skal være ute et par timer i barnehagen.

Jeg tenker at det viktigste er hvilke holdninger vi gir til barna våre. Husker jeg engang så en tråd på et forum der noen skrev at de kjøpte merkeklær til barna for å unngå at de skulle bli mobbet. Da har du begynt i feil ende synes jeg. Jeg tenker at jeg ikke skal snakke negativt om andres klesstil eller utseende foran ungene. Og det gjelder både billige og dyre klær. For jeg har sett folk som bruker mye penger på klær, uten at det nødvendigvis er flatterende klær.

apan sa for 11år siden:

Nei, men i forhold til hva man trenger i en husholdning er faktisk 7000 kroner enormt mye penger. Uansett. Og da gir man jo signalet til en ungdom om at man trenger en jakke som koster 3 ganger et studentmånedsbudsjett i mat, noe jeg mener er uheldig.

zinatara sa for 11år siden:

Men jeg tenker at dersom et av mine barn som tenåringer skal ha veldig lyst til å spare alle lommepenger i et år for å kjøpe en jakke, så har ikke jeg så veldig mye jeg skal ha sagt.

Tussa sa for 11år siden:

Er det nokon som har snakka om at en TRENG ei slik jakke, definert det som et behov kontra forbruk som Røverdatter skrive lenger oppe?

Slik eg les både artikkelen og denne diskusjonen så snakke alle om konsekvensar av forbruk, ikkje av at det er behov.

Røverdatter sa for 11år siden:

Jeg sier ikke det er irrelevant, jeg heller, men det er en forskjell på 1500 og 7000, på voksne og barn og på barn i forskjellig alder. Jeg har heller ikke forfektet at barn ikke skal få noenting dyrt eller fint eller med merke på. Alle sånne ting er jeg tilhenger av å kalibrere mot jevnaldrende, men eksepsjonelt dyre vaner må man være oppmerksom på at kan være særs vanskelige å oppretteholde når man går inn i voksenlivet og der har man som forelder et ansvar. Det at både luksusforbruk og inkassogjeld blant unge øker sterkt hvert eneste år er et tegn på at mange har en jobb å gjøre. De som er normalt måteholdne og bevisst på hva som er overdrevent luksusforbruk har jo antakelig kommet langt, men det er altså stadig flere unge som går i den berømmelige luksusfellen.

Røverdatter sa for 11år siden:

Hilsen Røverdatter som jobber med utvikling av inkassoløsninger og nå føler seg totalt ensporet. :p

Katta sa for 11år siden:

Egentlig er det nesten skumlere signaler å gi barn/ungdom at man begrunner alle slike mer eller mindre luksusinnkjøp med at det er nødvendig for å få god nok kvalitet enn at man er ærlig på at dette er litt ekstravagant. Det er ikke helt uvanlig at tenårigner/unge voksne har et litt forvrengt bilde av hva som er regnet som basisbehov i en husholdning.

Lykken sa for 11år siden:

:dulte: Jeg jobber med forbrukslån og har også en del synspunkter. Og det er unge som er den størst økende inkassogruppen. Det er vel ingen tvil om at forbruk, forventninger og krav er noe helt annet enn når vi var unge, for ikke å snakke om når våre foreldre var unge. Da gikk det i matauk, sparing, nøysomhet og langt ifra overforbruk. Samfunnet har endret seg, de fleste har bedre råd, det er lettere og billigere å kjøpe seg nytt og det tidligere nyetablerte og førtiåringer måtte jobbe og spare for, er noe nå yngre forventer å ha når de flytter for seg selv første gang. Og man går på fancy, dyre utesteder og skal flashe penger og suksess, man går ikke på den brune bula med billig øl.

Vianne Rocher sa for 11år siden:

Ja, men man må ikke å dra med ungene på salg for å lære dem om økonomi. Det eneste saliggjørende er ikke billigkjedene, altså. Man kan lære dem om gode prioriteringer selv om man handler merkeklær og gir ungene iPhone. Det handler om å gi et nyansert bilde av ting, tenker jeg. "Du kan godt ønske deg den, men da får du ikke sånn eller slik. Vi har ikke råd/lyst/whatever til begge deler" f.eks.
Jeg hadde ikke rike foreldre, men jeg fikk min første Levi's bukse som elleveåring. Da hadde jeg sikkert gnålt en evighet. Det gikk hardt utover klesbudsjettet mitt sånn forøvrig, jeg fikk ikke mange plagg i løpet av ett år, men det var en prioritering, først og fremst gjort av meg. Det er læring i det også.

Ja, mitt poeng var vel mer "En svale gjør ingen sommer". Et enkelt plagg, en veske, er ikke det som gjør ungene dine til luksusfellenmat. Og det er jo klart at du har et poeng når man ser på inkassogjeld og forbrukslån. Men om det er "oslo-vest-gjengen" med Mulberryvesker som er de som trekker opp den statistikken er vel heller tvilsomt?

Og jeg ser jo også at vi har en utfordring i å signalisere at "alt dette min sønn, har jeg arbeidet hardt for". Men da tenker jeg, fremfor å nekte barna merkeklær i en sårbar periode, at man må involvere barna i pengebruken og forklare hvorfor man prioriterer som man gjør. Det er sjelden alle har råd til alt, så det og fortelle barna sine om prioriteringer, er jo den viktigste lærdommen. Også må man jo forklare hvordan man kan ha råd til ulike ting. Vi legger ikke akkurat skjul på at pappas lange utdannelse gir større økonomisk frihet enn om vi begge hadde valgt som meg f.eks.(ikke at hans valg var noe alternativ for meg). Jeg synes ikke det er noe galt i det, det er jo en realitet og noe man faktisk bør ta med i vurderingene før man velger hvilken retning man skal gå i arbeidslivet selv.

:knegg: Her ser det nesten ut som om det noe mistenkelig med de som eier en CG-jakke. Er det et tegn på moral i forfall? Eller er de bare dårlige forbilder for sine barn?

Nei fra spøk til alvor. Jeg eier jo en av disse mye omtalte jakkene. Det samme gjør Rochermannen. Vi har CG-grilldress :highfive:.
Det er meget mulig man sjelden eller aldri har bruk for akkurat denne typen jakke, men å sammenligne den med en jakke til 500, eller 2000, og hevde at det er en akkurat like bra jakke, det er rett og slett feil. Og jeg har alle varianter i ulike prisklasser selv. Jeg har ingen planer om å argumentere for at den er verdt alle de 7000 man må punge ut for den her til lands, men at den er bedre enn alle andre tilsvarende jakker på markedet, det er den. Den er rett og slett suveren. Og den er ikke kjøpt inn for at jeg skal være en underground trendsetter (:knegg:),men for at jeg skal føle meg varm og se noen lunde OK ut når gradestokken faller til minus 10(selv om jeg sikkert ser harry ut i andres øyne. Som en paralell til kjerringtråden: Da har dere bare ikke skjønt noen ting :knegg:).
Mulberryveske har jeg også, så jeg går vel rundt i en syndig og umoralsk dis og tråkker på de som ikke har tilsvarende summer på sitt matbudsjett en gang. Det har ikke nødvendigvis jeg heller, men det var dette med sparing, gaver etc.
Jeg synes nesten fordommene først og fremst kommer fra de som synes slike ting er totalt unødvendig, til tross for at redselen for manglende toleranse fra "de andre" kommer fra samme leir.
Flere her forfekter måtehold og er bekymret for manglende toleranse fjortisene i mellom om de får overdose på merketøy. Men det samme måteholdet og toleransen er borte som dugg for solen når det kommer til å dele ut karakteristikker på vegne av foreldre, og barna deres, som kan være så skjødesløse at de kjøper slikt til ungene sine.

Hva med dyre ferier? Raske biler? Store hus?
Er dette også noe man bør la være i solidaritet med de som kun får en trikketur til operaen som årets sommerferie? Er det umoralsk å dra tre uker til Florida om man bor i blokkleilighet og reiser kollektivt, eller er det bare for de med villa og SUV at dette blir dråpen som får solidaritetsbegeret til å flyte over?

Men at du synes det er en latterlig prioritering, betyr jo ikke at fjortisen din ser likt på det? Jeg tror dere som tror at dere kan handle på salg og installere fornuftige verdier i ungene deres og på den måten styre unna slike dilemma kommer til å måtte svelge kameler. Og de fleste av dere kommer til å si ja til det også. Det er ingen som vil at deres unge skal være den som skiller seg ut (i negativ forstand) fordi man skal statuere et eksempel om at "her i huset synes vi merkeklær er latterlig!".

Pussig at disse debattene alltid koker ned til Canada Goose, forresten. Som om akkurat de jakkene er selve symbolet på en ukultur :knegg:. Jeg tenker at den sikkert nok signaliserer mye som mange ikke ville frontet. Slik er det jo med mange ting (ref. kjerringskotråden). Det er mye jeg aldri ville kledd meg i fordi det sendte noen signaler jeg ikke vil gi også, det er ikke noe galt i det. Jeg er da tross alt tolerant :humre:.

Snippa sa for 11år siden:

Jeg tror virkelig ikke de fleste kommer til å svelge kamelen om å kjøpe jakke til 7000 til fjortisen.
Jeg kan jo snakke for meg selv, og jeg har ikke planer om å spise så mye som et kamelbein der, gitt (har som sagt både vgs-skolebarn og ungdomsskolebarn).

Vianne Rocher sa for 11år siden:

Det var heller ikke det jeg sa ;). Jeg sa at merkeklærkamelen må de fleste av oss svelge (for meg er det ingen kamel, jeg har null problemer med å forstå ønsket om merkeklær).

Tussa sa for 11år siden:

For meg blir det ikkje så mykje som et hårstrå å svelge en gong om totalsituasjonen om nokre år seier at det skal ho få.

Røverdatter sa for 11år siden:

Nei, det tror jeg faktisk ikke kommer til å bli et spørsmål en gang her i huset.

Mamari sa for 11år siden:

Jeg er skamløs nok til å innrømme at det var aldri kamelhår i mitt svelgerør heller da sjutusenkronersjakka ble innkjøpt . Min er forresten pelsløs, uten gul dings samt synlige merkelapper hvis det har noe å si. Den er heller ikke produsert i et lavkostland som Kina. Noe jeg styrer unna sålant det går. Få plagg handles - men de vi kjøper varer leenge.

For 7000,- får du forresten ca.50-70 H&M trøyer/topper. Hvor mange har du i skapet ditt?

Røverdatter sa for 11år siden:

Her befestes fordommer i alle retninger. :humre:

oslo78 sa for 11år siden:

Omtrent 6. Jeg har få plagg som varer lenge enda de ikke er dyre heldigvis. Det samme gjelder barna mine.

Jeg applauderer å kjøpe varer produsert i Norge - men å gi ungdommer jakker til 7000 er å bidra til et latterlig press og noe jeg aldri, aldri ville gjøre uansett hvor mye penger vi skulle ha. Jeg er mye mer opptatt av å bidra til et samfunn hvor ting er sekundært enn at jeg skal ha full frihet til å ta alle slags dumme valg på egne og barns vegne.

apan sa for 11år siden:

Tja, 10 kanskje? Totalt, kortermet, langermet og singlet. Halvparten av dem er 5 år gamle. Hvorfor spør du?