Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Eg ser absolutt argumenta til skiftarbeidande altså! Eg har aldri meint å føyse av det. Men det er ganske mange praktiske problemstillingar som må løysast. I grunnskulen går det på repetisjon og bemanning. På høgare nivå vil ein fleksibilitet låse veker kor det ikkje er mogleg å drive med vurdering og testing. Så det må ganske omfattande endringar til, på systemnivå, dersom noko slikt skal fungere i praksis.
Eksamensvurdering er jo ei moglegheit, men det trur eg for å vere heilt ærleg er ein modell som vil favorisere dei ressurssterke. Dei som ligg på middels og under middels grad av måloppnåing har behov for meir undervegsoppfølgjing i løpet av året.
Eg har ikkje jobba i skulen etter den nye innstramminga, men eg trudde det bare var begivenheiter av særleg sorgprega karakter som var unntaket etter innstramminga?
På en måte skulle jeg ønske at debatten om hvem som sitter med ansvar her kunne vært tatt i det offentlige rom.
Det blir sagt gjentatte ganger i skolesammenheng at det er foreldrene som er ansvarlig for barnas opplæring. Betyr dette at skolens avslag er å betrakte som veiledende så sant det ikke er snakk om fravær på mer enn 14 dager (hvor det faktisk har konsekvenser)?
Det snakkes en del om utvidelse av skoledag i retning heldagsskole. Jeg er ikke begeistret for det, men kunne gjerne tenkt at dersom mer ressuser skulle inn i skolen kunne man gjerne ha gitt lærere normal arbeidsuke og heller utvidet skoleåret. Mindre ferie og å gjøre et par uker fleksible tror jeg ikke er en umulig tanke. Fredning av enkelte tidspunkt bør også være en mulighet.
Det kan selvsagt oppfattes lite romslig, men det er mest sannsynlig et resultat av mange "gode" argumenter i årevis også.
På høgskolen praktiseres jo fleksiblel høst- og vinterferie. Vi har en ukes ferie i tiden 40-43 for eksempel og jobber da på egenhånd de andre ukene. Fleksibelt og greit, men sikkert lettest gjennomførbart med voksne og (relativt) ansvarsbevisste studenter. Jeg ser likevel behov i grunnskolen, særlig for skiftarbeidende foreldre som nevnt tidligere i tråden.
Hva er forresten sorgpreget aktivitet?
Er det kun begravelse eller inkluderer det også det at stadig flere velger å reise bort en uke etter en tøff begravelse? Det er ganske vanlig at familier som står midt oppi tøff sorg velger å reise bort for å "klarne" hodet. Det kan i mange tilfeller være en veldig god ting har jeg sett. Er det noe som gir avslag i Oslo og Bergen tro?
Jeg ser for meg en del ganske kreative begrunnelser for å få fri og en del som tar sjansen på å reise likevel. Totalt sett vil det nok bli reduksjon i antall elever som er borte, men jeg vet ikke om jeg synes det er en god ting å ta bort det lille man har av fleksibilitet slik man gjør her.
Jeg synes at det var på tide at de gjorde noe. I årevis har skolen bedt oss ettertrykkelig om å ikke søke om ferie utenom ferien, og samtidig innvilget alle søknadene som har kommet inn.
Jeg ser turnusforeldrens problem og synes vel at det kunne vært litt solidaritet fra de som lett kan ta seg ferie om sommeren. For det er vel ingen tvil om at det er alle sydenfarerne som har ført til denne regelendringen.
Jeg sitter litt i glasshus. Vi ber jentene fri fra skolen annethvert år, to dager i desember for å reise i en familiebursdag i utlandet. Det er lang reisevei for bare en helg og det er en bursdag det er viktig å feire, så jeg har ikke veldig dårlig samvittighet. Men innser at jeg kan bli rammet av dette reglementet, så da må det jo bli slutt på det selvsagt.
Akkurat det veit eg ikkje, men eg tenker at formuleringa "særlig sorgpreget art" åpner jo for ein viss grad av for- og etterarbeid rundt dødsfall, ikkje bare sjølve gravferda.
Poenget med innstramminga, viss eg har skjønt det riktig, er at det har utvikla seg til ein form for sedvane-fleksibilitet. Utgangspunktet var jo ikkje at dette var ein rett til utvida, fleksibel ferie, utgangspunktet var at ein skulle kunne få inntil 10 dagar godkjent ved spesielle behov. Det har sklidd heilt ut, noko denne diskusjonen og vitnar om, og blitt ei rett til fleksibilitet, slik du og uttrykker det.
Første året eg jobba som lærar hadde eg 180 elevar i norsk. 65 av desse hadde ikkje vurderingsgrunnlag på grunn av ureglementert fråver. Så desse "bare ei veke" og "bare mitt barn"-argumenta utgjer faktisk ein tredjedel av elevmassen. Det skaper ganske mange praktiske problem, både med tanke på svake elevar som ikkje kan det dei skal kunne og med tanke på vurdering på høgare nivå.
Eg synest absolutt det er mykje i det du, Esme og Katta seier om bestemte yrkesgrupper og eg skjønner at dette er vanskeleg for mange. Samtidig er det ein del praktiske problem knytta til skulen sitt ansvar for at elevane lærer det dei skal versus eleven sitt manglande ansvar for å møte opp på skulen, som ikkje går heilt opp.
Dette med fleksible ferier vil sikkert ikke kunne organiseres likt overalt, men på vår skole som er en 2-parallellskole med trinnsystem og 3 lærere per trinn i snitt ser jeg for meg at man kunne legge disse fleksible ukene til de litt mer fleksible undervisningsukene de allerede har med temadager, tur og prosjektarbeid. Så har man to tema opplegg over tre uker og påmelding i forkant, så setter man sammen grupper slik at alle kommer gjennom begge oppleggene i løpet av disse tre ukene. Jeg er helt sikker på at det er mulig å få til hvis man vil. Det er ikke mulig å få det til hvis man ikke er interessert i å endre på noe, men jeg tror det kunne ha økt respekten og tilstedeværelsen mer enn et rigid regelsystem uten hjemmel i lovverket.
Fleksibel høst/ vinterferie er en god idé syns jeg.
Vår rektor (Osloskole) har forresten lagt frem de nye fraværsreglene som at skolen nå ikke gir permisjon til noe annet enn begravelser. 170 klager til fylkesmannen på permisjonsavslag har blitt avvist, så det er ikke noen vits å søke. Man kan fremdeles ta barna ut av skolen, men da tar foreldrene ansvar for fraværet, skolen gir ikke sin velsignelse til det. Lærerne har da heller ikke lov til å forberede eller tilpasse undervisning til fraværsbarnet.
Konsekvenser er at det blir registrert ugyldig fravær i Fronter. Fronter følger barna ut barneskolen, og data blir da slettet. Så de helt store konsekvensene har det jo ikke. Fravær utover 10 dager medfører at barnet kan bli utskrevet av skolen. Men det blir jo skrevet inn igjen med en gang det kommer tilbake, så alt ettersom hvor stort press det er på skolekretser er det en reell trussel/ ikke trussel.
De nye permisjonsreglene er så rigide og oppleves av mange foreldre så urimelige (hallo, man må søke om permisjon til bestemors begravelse, man kan ikke lenger som foreldre informerer skolen om at barnet skal i begravelsen), at jeg tror konsekvensen er at regelverket mister sin autoritet overfor foreldrene. Regelverket har blitt så urimelig at man ikke lengre kan forholde seg til det.
Det jeg ser hos oss er at det er mange med fleksible jobber - de jobber mye, også på ferie, men styrer tiden sin selv. Så noen (få!) ser på skolen litt som en "base", der man er når det passer, lærer så mye som man kan, reiser litt og lærer noe annet, driver aktivt med en idrett eller kulturaktivitet, gjerne på høyt nivå, som gir dem mye, og generelt forbereder seg til livet på mange måter som ikke bare innebærer skole - litt kirsebærplukking , rett og slett. Det er interessant å betrakte, som fenomen.
Skolen har ingen sanksjonsmulighet for de som reiser på tross av avslagt, nei. Eller for de som tar ut ungene uten å søke om fri. Dog er fravær (både dokumentert og udokumentert) ofte en av faktorene som vurderes ved tilmelding til barnevernet. Det er selvsagt ikke en bærende faktor alene, men kan være utslagsgivende. Imidlertid er det flere kommuner som har fraværsreglement hvos fravær over en gitt størrelse automatisk medfører bekymringsmelding til barnevernet.
Et annet poeng for skoleeiere, er å kunne vise til at skolen ikke betraktet dette fraværet som forsvarlig for elevenes læringsutvikling. Skoleadministrasjoner i kommuner landet over håndterer jevnlig henvendelser om erstatningssaker fra tidligere elever som mener de har fått et mangelfullt skoletilbud. Fravær og bortfall av undervisning er viktig dokumentasjon i slike saker. Dersom skolen har godkjent fravær til ferie for en av disse, kan det betraktes som uforsvarlig og dermed brudd på opplæringslovas § 2-11.
Men hva med bare å kutte vinterferien og høstferien? Hadde ikke det vært like bra? Da hadde man også sluppet argumentene fra sydenfarerne om at de også må få på tur?
Neida. Man kan søke om å redusere fraværet med 10 dager per år. Det være seg kronisk sykdom, vanlig sykdom, eller innvilget sydenferie. True story.
Det måtte jo vært mer enn "et par uker fleksible" for at man skulle hatt mer mulighet til å ta ut ferie enn det man allerede har i dag. Hvis man ikke klarer å ta ut ferie i løpet av sommerens 8-9 uker, vil man ikke klare det noe lettere hvis man har 5 uker ferie som er fastlagt og 4 uker som er fleksible.
Jeg er på linje med Polyannas rektor. Ferie i skoletiden, nei det hører ikke hjemme noen sted. :niks: Og jeg både har vært og kommer til å komme opp i situasjoner hvor jeg synes det er drittergelig å mene det, blant annet fordi jeg har familie i Australia som jeg kunne tenkt meg å besøk en eller annen gang. Men vi har fått barn som skal følge skolegangen sin, så da får vi finne ut av det på annen måte. :jupp:
Ellers er jeg veldig for innstrammingen i Oslo, mye etter å ha lest her på FP hvordan det faktisk påvirker lærernes arbeidshverdag, klassemiljø og fører til manglende kontinuitet, selv om det så klart er tilfeller hvor det hadde vært best for barna å få fri for reiser og i det hele tatt.
Og så så jeg litt sånn ut :sjokk: når det første som ble spurt om på vår skole på foreldremøtet hvor det ble informert om de nye reglene, var "hva skolen egentlig kan gjøre om vi drar til syden allikevel?"
Lærte noe nytt i helgen jeg. Under forelesning med otp/ppt. I opplæringsloven står det ikke noe om at det er skoleplikt, men det står at det er en Opplæringsplikt. Det betyr at så lenge foreldrene/omsorgspersonene sier de tar seg av opplæringen i evt 2 uker og får plan av skolen, så kan de faktisk ikke nekte å gi barnet permisjon.
Men jeg støtter at de strammer inn. Viktig å gjøre et poeng av det så folk skjønner at det er negativt å ta barna inn og ut av skolen hele tiden. Forøvrig så har jeg ikke opplevd at folk gjør dette....
Lengre sommerferie er i hvert fall en dårlig ide. Jeg skjønner allerede ikke hva alle de som reiser på ferier utenfor skoleferiene gjør i skoleferiene. Og læringsmessig, så tror jeg at et brudd på to måneder definitivt er lenge nok.
Fleksibel ferie hadde vært veldig bra, men jeg er usikker på hvordan det kan organiseres. Jeg leste om skolen i Arendal i dag, og det så jo ut som om de får det til, med en merkostnad på 90 000 kroner i året, som jo er en del. På vår skole tviler jeg på om de hadde klart det. Det er en usedvanlig gammeldags og stivbent skole, som ikke legger to pinner i kryss for å hjelpe noen. Administrasjonen der hadde bukket under dersom de skulle organisere noe annet enn en tradisjonell skolehverdag.
Eg kjenner eg blir litt provosert over ein del av utspela i denne diskusjonen. Det er jo ikkje som om skulen er noko ein er pålagt fordi ein skal pressast inn i rigide regelverk. Skulen er eit gode. I eit system kor ein skal forhalde seg til så mange som skulen er, er det vanskeleg å gjere alt på den einskilde sine premisser.
Viss mitt anslag om ugyldig fråver stemmer, så søker omlag 1/3 av elevane seg bort for ei veke i løpet av skuleåret. Av dei 614 894 er det altså over 200 000 gode grunnar til at akkurat eg skal gjere noko anna enn å følgje reglane. Men i eit så stort system, blir det faktisk eit problem når ein skal legge til rette for 200 000 einskildpersonar.
Korfor seier du at det er rigid å søke om fri til gravferd, daffy? Ein får jo dette innvilga. Men ein kan ikkje bare blir borte frå jobb eller andre forpliktelsar, utan å oppgi gyldig grunn.
Den tanken du har, Katta, er interessant, synest eg. Det ville løyst mykje for di yrkesgruppe. Samtidig trur eg ikkje det ville løyst noko av sydenfarararane sine prisproblemer. Nå er jo veke 40-42 haustferie, i ulike fylker, men prisane er likevel skyhøge desse vekene. Dei fråverssøknadane eg har sett, har overvekt av "billig tur" og "når vi først drar vil vi vere meir enn ei veke" som argument.
Jo. De kan nekte å gi barnet permisjon, men de kan ikke nekte barnet å reise (det skulle tatt seg ut!). Du må ikke tro juristkobbelet til Utdanningsetaten ikke har dekning i lovverkstolkninger. :hehehe:
Da praktiseres ikke reglene riktig, evt veldig forskjellig. Man kan få redusert fraværet med inntil 10 dager pr skoleår hvis man har legeerklæring på det. Det gjelder kun fra og med den tredje fraværsdagen. Enkeltdager gjelder ikke.
Jeg tror ikke fleksibel høst- og vinterferie med treukersramme hadde hatt en døyt å si for permisjonssøknadene. Hvis de først skal gjøres fleksible, så må det gjøres etter Arendalsmodellen jeg linket til over her. Med noen fredede uker for vurderingsgjennomføring.
§ 3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring
Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.
Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset.
Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.
Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.
For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:
a) helse- og velferdsgrunnar
b) arbeid som tillitsvald
c) politisk arbeid
d) hjelpearbeid
e) lovpålagt oppmøte
f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.
For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.
Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær.
Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset.
Det er for vgs, nokon. Her er reglene for grunnskolen:
For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet:
a) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar
b) innvilga permisjon etter opplæringslova § 2-11.
For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast.
Det samsvarer med praksisen Anne C beskriver, men jeg vet at dette praktiseres ulikt. Det er riktignok ikke så mye tolkningsrom her.
Dette er litt tanken til Bergensskolen etter det jeg har forstått, og jeg er ikke ubetinget uenig. Det er forskjell på ekteparet X og Y som er utdannede mennesker som følger barna godt opp, barna gjør alltid leksene sine.
alenefaren A som er uføretrygded, knapt kan lese, barna gjør nesten aldri lekser og har null oppfølging hjemmefra mtp skolegang.
Jeg kunne lettere akseptert at barna til X og Y var borte enn barna til A.
Med 164 dager i resten av året hvor man kan ta ferie, synes jeg ferie-i-skoletida er et big no-no. Forresten blir min skolegutt plassert 3 dager på SFO denne høstferien, siden jeg ikke gidder å ta fri med han alle dagene. :knegg:
Då synest eg vi burde gjort noko med heile skulesystemet, slik at elevane måtte nå visse nivå i basisfag (norsk i form av lese- og skriveferigheiter, engelsk og matte), før ein kunne gå frå eit trinn til eit anna. (Akkurat dette har eg skrive ei 8 sider lang pedagogikkoppgåve om, som eg fekk B på, så det kan eg argumentere teoritungt for, om nødvendig). Eg trur at ein ved å undervise elevar på det nivået dei faktisk er, istadenfor i aldersinndelte grupper, ville fått ein meir ressurseffektiv skule, meir tilpassa opplæring (nå underviser ein jo ein gjennomsnittselev som ikkje finst i klasserommet og så får verken dei sterkaste eller dei svakaste den oppfølgjinga dei treng), og dermed betre læring.
Det er like trist å tenke på Ole som har gledet seg som bare rakkern til å begynne på skolen, og gjerne vil regne ut hele matteboka med en gang, men får ikke LOV og må bruke år på å temme og kvele lærelysten sin, som på lille Per som brukte lengre tid på å få orden på bostaver og tall enn de andre, og dermed falt av i fjerdeklasse, for så aldri å klare å ta igjen gapet.
Er dette kollektiv avstraffing? Er det ei straff om å få tilbod om 13 års skulegang utan å måtte betale for det? Er det ei straff å bli bedt om å ta litt ansvar for at barnet skal lære å lese, skrive og rekne?
For å ikkje snakke om Abduraham som har brukt første og andre klasse til å ta seg til fots gjennom ørkenen i Libya og leve som flyktning på ein båt og i eit asylmottak og aldri har sett ein bokstav før, som blir plassert inn i tredje klasse med beskjed om å lese høgt frå Rampete Robin, fordi han er født i 2005.
Jeg synes ikke avstraffing er rett ord, men jeg synes ikke noe om en veldig rigid holdning.
Bruk litt penger på å bak inn planleggingsdager i ferietidene. (1 dag i hver av feriene så blir de godt spredt på året). Det hjelper også foreldre som ikke har de mest fleksible jobbene. Det er ikke veldig gunstig å måtte bruke en hel ferieuke på helt håpløse fridager midt i uka. Legg til barnehager som ikke har koordinert planleggingsdag med skolen så har man to uker som går bort.
Jeg mener at lærere på sikt bør få normalarbeidstid og at midler i skolen bør prioriteres på dette og føre til lengre skoleår framfor utvidet skoledag.
Det å sikre barn og foreldre tid sammen er viktig. Jeg har vært skeptisk til samfunnsutviklingen som går mot at alle skal ha tilbud om alt til enhver tid. Det er en pris å betale for dette. Er det dette vi ønsker bør skolen henge med og gi mer dynamiske ordninger.
Det snakkes om kontantstøtte og hjemmeværende til treårsalder som ideal hos noen. Jeg synes det er veldig mye viktigere å sikre at barn og foreldre får minimum en helg i mnd. sammen og minst 3 uker ferie sammen i løpet av ett år. Det er ingen selvfølge at man har.
Du svarer i grunnen på det selv - det er lange avstander her i landet (og noen har familie f.eks. i Danmark). Hvis man har familie langt unna, hender det man må reise fredag for å komme fram lørdag formiddag. Skulle vi for eksempel vært i barnedåp hos familien nordpå, tviler jeg på at vi hadde klart å komme oss hjem søndag kveld uten å måtte hoppe over det meste av selskapeligheter.
Hadde skuleåret vore spredt utover 47 veker, med fem vekers ferie, hadde mykje vore løyst med tanke på både arbeidspress og tid til å følgje opp elevar, det har du heilt rett i Guava. Men vil det framstå som mindre rigid? Meir obligatorisk tid på skulen? Det vil bli endå færre veker i året som turnusarbeidarar med barn skal knive om å få fri, for eksempel.
Og angåande kontantstøtte (og mammalønn! :dåne: ) er eg heilt einig med deg.
Der eg har jobba har ofte planleggingsdagane vore lagt tett opptil feriane, vi har og i stor grad brukt planleggingsdagar til å ta fatt på nytt semester, med planlegging og liknande. Typ, planleggingsdag 12.-14. august og skulestart for elevar 15., 2. januar og skulestart for elevane 3. og liknande. Er ikkje dette vanleg altså?
Det vet jeg ikke, mine går fortsatt på barneskolen. Problemet er uansett vel så mye at elevene forventer at vi skal "godkjenne" fraværet i den forstand at de vil ha lovnad om at det ikke får konsekvenser for vurdering i faget og at de får ta prøver de er borte fra senere. Det får de ikke hos oss. Innvilget fri i grunnskolen tolker jeg som en slik lovnad, noe annet ville jo vært helt håpløst hvis skolen først gir fri.
Når man søker fri er det helt tydeliggjort fra skolen at man ikke kan forvente tilrettelegging eller at skolen tar ansvar. Man skriver (i alle fall hos oss) under på at vi tar det fulle og hele ansvar for faglig oppfølging den tiden barnet er borte. Det tolker jeg som i at jeg ikke kan forvente at barnet mitt får vurdering dersom jeg tar ham ut i en tentamensuke.
Det kunne heilt sikkert vore betre organisert. Sjølv har eg inntrykk av at feriar har blitt forlenga, med planleggingsdagar der eg har jobba, i alle fall.
Jammen ifølgje opplæringslova har læraren plikt til å sørge for vurderingsgrunnlag til eleven. Elevens rett på vurdering er høgare enn eleven si plikt til å møte til vurdering. Viss barnet ditt er borte på tentamen i april, skal han først ha skriftleg innkalling til ny vurdering. Dersom han takker nei, fordi det er så mange andre prøvar å ta igjen denne veka, skal han og føresette ha skriftleg varselbrev om at han står i fare for å miste karakteren i faget. Deretter skal han ha skriftleg tilbod om ny vurdering. Når tentamenane som oftast er lagt til vekene etter påske, for at det skal vere tid til å vurdere alle dei tekstane som kjem inn, før slutten av skuleåret, seier det seg sjølv at det ikkje er mykje tid til alle desse breva med akseptable tidsfristar før eksamensperioden begynner. - Hadde det endå vore slik at elevane stod sydenbrune og klar for å ta igjen den tentamenen dei hadde gått glipp av, då dei kom heim frå ferie, slik gjerne kronisk sjuke og folk som har vore i gravferd gjer, hadde det ikkje vore eit stort problem. Men det er jo ingen som kan forvente at ein elev skal gjere noko dagen etter at han kjem tilbake frå ferie!
Hvorfor kan man ikke forvente det?
Fri i skoleåret er ikke ferie, men en uke hvor foreldre har ansvar for ungenes opplæring og det skriver man under på. Da må det da sannelig kunne forventes at elevene møter sydenbrune opp på tentamen dagen etter at de kommer hjem.
Jeg synes skolen godt kan forvente at ikke elever tas ut av skolen under viktige tentamener, men at man skal få avslag på alt med unntak av død ellers i året synes jeg er i overkant rigid og tenker at det lett kan undergrave det man ønsker å oppnå.
:hehehe: Det der er ein retorikk du ikkje får meg til å gå med på. Ikkje i det heile tatt, faktisk.
Eg har prøvd å kalle inn til tentamen dagen etter ureglementært fråver. Det fører ikkje til oppmøte, bare dobbelt opp med papirarbeid, fordi ein må skrive nye brev, nye innkallingar og lage nye oppgåver. Responsen er som regel:
Jammen jeg har akkurat vært på ferie, dessuten har jeg en enda viktigere kjemiprøve dagen etter og jeg kan ikke ha prøver to dager på rad. :filer:
Nå har elevane sin interesseorganisasjon fått gjennomslag for at a) det ikkje skal vere maksgrense for fråver og b) at det er læraren sitt ansvar å skaffe vurderingsgrunnlag på elevar dei ikkje møter. Skulen svarer med å stramme inn reglar på andre område, for å forsøke å løyse eit stadig veksande problem, og det blir sett på som rigid.
Er det ingen som ser at fråfallsprosenten i vidaregåande opplæring er eit stort samfunnsproblem, som både tar ressurser frå flinke elevar i skulen og andre trengade i NAV-systemet etterpå? Vi har nå eit tiår kor dette bare har auka. Teoretiseringa av yrkesfag er ein forklaringsmodell, men eg trur jammen samfunnet sine haldningar til skulen er ein annan. Korfor skal ressurssvake elevar skjønne at skulen plutseleg er viktigare enn LAN-party og festing, når foreldrene meiner at ferie er vikitgare enn skule? Eg ser på denne innstramminga som ei forebyggande innstramming, fordi verken elevar eller foreldre viser seg verdig den tilliten dei har fått dei siste åra.
Jeg kjenner at jeg er enig med nokon. Jeg tror at det er et generelt holdningsproblem som gjør at dropout har økt så voldsomt, ikke bare teoretiseringen. Og så tenker jeg at Oslo-skolen neppe har innført de nye reglene bare for å stikke kjepper i hjulene til folk - jeg antar at de gjør dette fordi det er et reelt problem. :naivoggodtroende:
Jeg er enig i at det er problematisk at det droppes ut, men tror ikke rigiditet nødvendigvis gir større ansvarsfølelse generelt. For at regler skal bli anerkjent og få positiv effekt er det viktig at de kommuniserer bra og appellerer.
Å få nei til å bruke en vanlig skoledag til å dra i sin mors bryllup fordi sydenbrune ikke gidder å møte til tentamen står ikke helt i forhold til hverandre.
En formulering brukt i et dokument i denne saken om at elever har 164 dager å ta ferie på er ingen god kommunikasjon ut.
Jeg tenker at foreldrenes holdning til skolen har mye å si. Hvis foreldrene gir tydelig uttrykk for at skolen er en rigid dusteinsitusjon tror jeg neppe elevene føler særlig ansvar for å møte opp/arbeide/hvahardu.
Men desse ti dagane har vore meint å gi fleksibilitet til å dra i bryllup og sekstiårsdagar og andre ting som folk i vanlege jobbar må søke spesielt om å ta fri for å få til. Det har blitt misbrukt så til dei grader, slik at folk nå opplever det som ei straff å ikkje få lov å ta ut to veker fleksibel ferie. Folk tar ikkje ansvar for å følgje opp sin del av denne opprinnelege fleksibiliteten og det sklir fullstendig ut. Korleis skal det løysast då?
Eg er jo lærar sjølv og har mor som er lærar og svigerinne som er lærar, så vi kan ikkje reise i konfirmasjonar og bryllup anna enn i helgene. Sjølvsagt er det slitsomt å komme fram fredag kveld og dra igjen søndags kveld. Men det er ikkje noko alternativ. Eg er litt overraska over at det alltid er så mange som bare kan ta fri ein torsdag her og ein mandag der og lage ei langhelg, ved slike anledningar. Eg er ikkje vant med å kunne tenke på den måten, men eg har aldri opplevd det som verken rigid eller straffande.
Har ikke lest gjennom hele tråden, men jeg synes ikke noe om å avskaffe høstferien og vinterferien. Tror at for mange av de større skolebarna (som er store nok til å ikke trenge tilsyn) er disse feriene ett veldig kjærkomment avbrekk. Det er nok å ha fri fra skolen, man trenger ikke gjøre noe spesielt. Men høstferien (som er to dager her iallefall) kunne gjerne flyttes til oktober/november, istedenfor å ha den allerede drøyt en måned etter skolestart. Og vinterferien burde ikke legges til uka før påskeferien slik det noen ganger gjøres, for jeg tror de aller fleste elevene får mer ut av å ha to separate uker med ett godt mellomrom, enn 2 ukers sammenhengende ferie.
Foreldres holdning til skolen har alt å si og derfor tror jeg det er lurt å ha litt slack. I et samfunn av grunnleggende pliktetisk innstilte mennesker funker det bra med rigide regler. Samfunnet vårt er ikke slik lenger tror jeg.
Men korleis vil du gjennomføre denne slacken i praksis? Verken elevar eller foreldre viser seg å kunne håndtere den tilliten dei har fått i det regelverket.
Men det har eg då verkeleg ikkje sagt heller. Eg har sagt at det er veldig mange som ikkje kan lese når dei begynner på yrkesfag på vidaregåande og då er toget gått, dei har så lite sjølvtillit og så lite tru på at dei skal klare å fullføre, at dei ramler av lasset når det blir stilt krav til dei. Dette er eit samfunnsproblem. Viss ein verkeleg vil ha barna sine inn i det systemet med utdanning og jobb som samfunnet vårt har som ideal, handler det om å forebygge.
Då sitt du igjen med lillebror som ikkje er flink nok til å dra på ferie fordi han har konsentrasjonsvansker medan storesøster får fri for å reise. Eg synest eg ser oppslaga i VG, då.
Det gjelder opp mot en tredjedel av den samlede elevmassen. Det er blitt et stort problem med fri utenom ferie. Jeg mener det er helt riktig med et kollektivt tiltak lik det som nå settes i gang i Bergen, Oslo og flere steder. Det har vist seg at det ikke fungerer med individuell behandling.
Hvordan skal man se på skolen? Er skolen det viktigste? Er det slik at skolen per definisjon er så viktig at det trumfer alt annet med unntak av begravelser? Jeg tror det skal litt til å få folk med på å tenke sånn, å la skolen med sin litt gammeldagse organisering av året sette dagsorden for alt annet som skal skje. For barna er del av en familie som på ingen måte ligner på den familien skolen i sin tid ble laget for. Og skolen innfrir ikke på den måten at man umiddelbart kan si seg enig i at barna mister veldig mye ved noen få dagers fravær, jeg snakker da om de yngste barna. Når samfunnet har endret seg såpass som det har gjort synes jeg at skolen bør henge på. Jeg tror ikke lengre sommerferie er noe å trakte etter, men hva skal man egentlig med høstferien? Man har knapt kommet tilbake før de skal ha en uke fri. Så kommer juleferie, vinterferie, påskeferie og så ny sommerferie. Hvis man ikke skal utvide antallet skoledager (jeg er av de som mener at barna godt kan ha litt sammenhengende sommerferie), kan man ikke fjerne høst- og vinterferien og utvide jul- og påskeferie? Da blir det i hvertfall normalt å ikke ha disse feriene.
Et så rigid regelverk som det legges opp til nå uten at det korresponderer med lovveriket folk har vært fant til å forholde seg til tror jeg bare vil undergrave mye av respekten som faktisk er der. Det oppleves som urimelig fordi det faktisk finnes gode grunner. Og når det da er nei til alt vil det fort bli nei til alt i retur også. Det er et samarbeidsklima man ikke vil ha.
Spørsmålet om korleis ein skal sjå på skulen er jo veldig relevant Katta.
Eg er kanskje gammaldags, men eg meiner at det er viktig å lære å lese, skrive og rekne. Eg meiner og at det er viktig å lære at ein har andre forpliktelsar utanfor seg sjølv og sine nærmaste, slik at ein er i stand til å ta ansvar for andre, fungere i eit fellesskap som for eksempel jobb.
Eg ser poenget med at skulen ikkje passer til ein del familiar. Men eg trur ikkje løysinga er å lære ungane at dei kan gjere kva dei vil og ikkje bry seg om reglar og fellesskap, likevel. Ei omorganisering av skuleåret kunne eg vore positiv til, eg kunne og vore positiv til fleire undervisningsveker og kortare feriar. Men eg er veldig skeptisk til denne haldninga om at individuell friheit er det aller viktigaste, som blir kommunisert når ein går ut og kritiserer skulen for å vere rigid på denne måten.
Selvfølgelig er skolen viktig. Spørsmålet er bare om den egentlig har mandat til å sette dagsorden for alt en familie driver med, spesielt når den også sier at det er foreldrene som har ansvaret for opplæringen og ikke vil gi nok utfordringer til endel barn. Akkurat det der går ikke helt opp. Skolen er så viktig at alle må være der hele tiden, men skolen vil ikke ta ansvaret for opplæringen eller sørge for at alle faktisk får utbytte av tiden de sitter der. Jeg skjønner virkelig frustrasjonen til lærere over at det kan være vanskelig at det er mange borte til enhver tid og jeg skjønner behovet for en innstramming, jeg bare tror det virker mot sin hensikt når det blir så rigid og enveis.
Jeg er uenig i dette selv om jeg mener at individuell frihet er ganske viktig. Men man må kunne kritisere skolen for å være vel rigid uten at man mener at individuell frihet er det aller viktigste. Jeg mener bare ikke at fulle klasserom til enhver tid nødvendigvis er viktigere enn alt heller. Jeg synes det vitner om feige skoleledere som ikke tør ta tak i vurdering av søknader når man velger å være så rigid som i Osloskolen og kanskje nå også Bergen.
Og så sier jeg ikke det samme til barna mine som jeg sier her. Barna mine møter en holdning hvor de må på skolen hver dag uansett og hvor det kommer foran det meste annet.
På vår skole også. Jeg klarte selvsagt ikke å la være å si noe. Da heller...:o
Enig, men jeg ønsker meg en nivådelt skole som er utrolig fleksibel, med minst mulig fokus på at man er på ulike nivå og der bare basisfagene er nivådelte.
Ja, det kan vi gjøre, på samme måte som vi kan ta bort trygdeordninger for de som ikke virkelig er syke eller skadet. Det er jo en kjent sak at folk er utrolig ærlige på slike ting. :gal:
Når mange misbruker en ordning, blir det kjipt for alle. Sånn er det bare.
Jeg har formidlet det gjennom mange tråder her inne og mange ganger RL, men jeg kan gjerne si meningen min en gang til! Dustefolk! :sint:
Jeg har lurt litt på om dette skaper et nytt klasseskille, jeg da. Siden økonomi synes å være et viktig argument hos svært mange som ønsket å ta barna ut av skolen for å dra på ferie. Vil det da bli sånn, etterhvert, at barn i familier med god råd (eller som klarer å spare/prioritere) også er de med barn som følger undervisningen fullt ut? Og, som derfor kan ha et fortrinn både med tanke på forholdet til skolegang og uavkortet læring?
Vil det å dra til Syden i september etterhvert være noe bare de med dårlig(ere) råd gjør :vetikke:
Jeg synes at å dra på tur til tross for at skolen sier nei, er et ganske kraftig signal overfor barna, og jeg håper og tror at flere enn dem med Flink Pike syndrom vil droppe det av den grunn.
Helt enig, men folk tar jo dårlige valg hele tiden, sant? Det blir bare veldig tydelig at det står på pengene når ungene tas ut to uker i november for å dra til Maspalomas, liksom...
Jeg håper, jeg også, men jeg frykter at ganske mange vil finne på en fryktelig god grunn inne i hodet sitt ("bestemor er bare 70 en gang", "vi sparer faktisk 10.000 på å reise i september", "tenk så mye engelsk han lærer"...) og så dra likevel.
Dem om det. Over mitt lik om jeg hadde forklart barna mine at "du skjønner, skolen sier at du ikke får lov, men vi velger å gjøre som vi vil vi fordi vi er så veldig spesielle".
Det hadde selvsagt vært over mitt lik også, på samme måte som om det de siste syv årene har vært over mitt lik å søke om fri selv om vi hadde fått lov til å dra. :kjepphest:
Jeg tenker faktisk at man begynner å lære ansvarlighet i skolen. Hvis man læres opp til at man skal møte opp på skolen, når det er skole, så lærer man at man skal møte opp på arbeidsplassen når man skal på jobb.
Hvis man derimot lærer at man kan møte opp på skolen når det passer, og ta fri som man selv vil, uten at det får konsekvenser, så skal det etter hvert bli ganske vanskelig å få folk til å stå i for eksempel turnusjobber, hvor det faktisk er påkrevd at man stiller på jobb når det er behov for at man stiller på jobb, og ikke når det passer en selv best.
:knegg:
Ja, jeg har heller ikke vurdert det, men moralsk sett hadde jeg slitt enda mer om jeg i tillegg skulle forklare barnet mitt at vi gjorde det til tross for at vi ikke fikk lov.
Glemme at man skal jobbe f.eks og ikke kaste seg rundt og komme på jobb når man minnes på det fordi man jo har lagt andre planer... Bestille billetter FØR man får innvilget ferie i perioder hvor det alltid er mange om beinet, eller stadig søke om ulønnet permisjon fordi partneren tjener godt, har langfriturnus og gjerne vil reise i friperiodene. På kort varsel.
Jeg tenker at det er så mye ferie i utgangspunktet at å skulle ta 2 uker fri et par uker etter skolestart burde vært unødvendig. Men jeg vet samtidig at jeg kommer til å måtte svelge noen kameler fordi barna har en far som kommer fra en annen verdensdel og som garantert kommer til å bestemme seg for å reise hjem med guttene før skolen er ferdig, evt i jula osv. Jeg kan selvsagt si nei, men det jeg risikerer da er å forsure et allerede dårlig samarbeidsklima, og det vet jeg ikke om jeg vil, rett og slett.
Men jeg kommer ikke til å søke om permisjon for å reise på ferie med dem.
Kanskje ved å ha et regelverk som minner mer om vanlige arbeidsplassers reglement for velferdspermisjoner og ha for eksempel 1 uke fleksidager (som kan tas ut på gunstige tidspunkt dvs. utenom tentamen og viktige vurderingsprøver), samt evt. kutte fastsatte høst og vinterferie.
Jeg synes ikke det er riktig at reglene for elevers permisjon skal være strengere enn det er for arbeidstakere. Hvis det skal tolkes så strengt som det hevdes at det kun er gravferd som gir rett til permisjon mener jeg at regelverket er for rigid og lett kan føre til mindre respekt for reglene enn motsatt.
Lover og regler må alltid ha en link til common sense. Ved regelverket slik det presenteres nå kan en far som er lærer få permisjon for å besøke sin syke ektefelle på radiumhospitalet mens barna slettes ikke får. Når mamma er død får de fri for begravelsen liksom.
Det bør også være rom for permisjon for å besøke sin syke bestemor i utlandet osv.
Jeg synes fleksidager må være en ok løsning for en del mindre alvorlige ting, men også at skolen ikke skal være dønn rigid på mer alvorlige ting. Heldigvis har vi en skole som virker å være imøtekommende når familier virkelig er oppi kriser og det håper jeg fortsetter. Å få innvilget permisjon kun ved begravelse virker ikke rimelig rett og slett.
Guava, der eg jobba sist, hadde vi ein veldig vanleg avtale med elevrådet om at dei ikkje skulle ha meir enn 2 vurderingar eller innleveringer i veka. Dette før at dei skulle få tid til å førebue seg ordentleg, ein fornuftig avtale. Det betydde at vi hadde faste veker kor vi kunne ha vurderingar. I eit fag som norsk, med tre karakterar, hadde vi seks veker. Då måtte vi bruke desse. For å spre vurderingane godt utover året, begynte vi med prøvar fire veker etter oppstart og heldt på fram til ei veke før elsamensperioden begynte. Då hadde alle fag nok vurdering til å sette karakter, i løpet av dei 38 vekene. Ei fleksibel ferieløysing vil føre til meir intense veker dei periodane alle elevane er på skulen. Viss ein skal få inn vurdering i 15 fag på nokre få faste veker, vil dette gå på bekostning av elevane sitt ønske om spredning. I alle fall på Vgs. Ikkje for å vere vanskeleg, men det å legge prøveplan er ikkje ein liten jobb.
:juhu: Det spurte jeg også om. For meg er det et helt åpenbart spørsmål. Og det eneste jeg lurte på etter utallige diskusjoner her inne.
Jeg formulerte meg muligens litt annerledes; "Jeg spør ikke fordi jeg har tenkt å bryte reglene, jeg har stor forståelse for innstrammingene generelt. Men kan du si noe om hvilke sanksjonsmuligheter skolen har hvis man likevel tar ut barna uten godkjent permisjon?"
Jeg synes det var et knakandes godt spørsmål, jeg. :stolt:
Men nå er ikkje regelverksendringa for å gjere det vanskelegare for folk i sorg. Då kan du like godt spele ut diskriminering av kronisk sjuke i same slengen. Dette handler jo om å ta knekken på ei ukultur og få slutt på det at 1/3 av elevane er borte dei ti dagane dei "har rett på", ikkje å gjere det vanskelegare for folk i ein vanskeleg situasjon. Tilbake til velferdspermisjoneksempelet ditt over, trur du ikkje det blir endringar på arbeidsgivarsida og, den dagen flesteparten av arbeidtakarane meiner at dei kan ta ut velferdspermisjon for å dra på sydentur?
Etter Osloskolen vedtok sine permisjonsbestemmelser, har dette temaet vært en het potet hos mange skoleeiere og kommunestyrer rundt om. Jeg tror noen nasjonale retningslinjer vil presse seg fram. Det interessante da er jo om den borgerlige regjeringen, med sitt fokus på individuell frihet og ansvar, vil følge linja til Oslos borgerlige byråd. Det er en viss prinsipiell mismatch der.
Nettopp derfor tenker jeg fleksidager 1 uke og så regler som minner om velferdsperm i arbeidslivet ut over dette.
I kommunene jeg kjenner til vil ikke en lærer (som har mer sammenhengende fri enn de fleste pluss helger) få avslag på permisjonssøknad for å delta under datterens vielse. Jeg synes ikke det vil være rimelig om barn blir behandlet strengere ved slike tilfeller.
5 dager "de har rett på" innenfor visse perioder i skoleåret ser jeg ikke kan være et allverdens problem.
Jeg tror generelt ukultur bekjempes dårlig med for rigide systemer.
Guava: Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne...Hvorfor drar du lærerenes "lange sammenhengende friperiode" inn i dette? Jeg blir helt matt av sånn argumentasjon. "Jasså, blir ikke alle lærere tvunget til å gå ut og leke i friminuttene, og så må barna gjøre det? :dramaqueen:
Det er ikke et samfunnsproblem at lærere tar seg ferie i tide og utide, men det at elevene gjør det, er i ferd med å bli det. Derav nye og strengere regler. At de kan slå uheldig ut for noen, har jeg ikke problemer med å se, men jeg synes virkelig ikke lærere (eller andre voksne arbeidstakeres) arbeidstid og ferieordning har noe som helst med saken å gjøre.
Det er innmari stor forskjell på å ha sammenhengende fri hele sommeren, fri hver helg, fri høst og vinterferie, jul og påske med den fleksibiliteten det gir for en familie og det å ikke ha slike gode ordninger. For familier hvor foreldre arbeider når ungene har fri er virkeligheten en annen og jeg synes ikke det ville være så dumt med fem dager fleksi for å komme dette i møte og heller kutte høst og vinterferie. Og ja jeg vet at lærere har avspasering og ikke ferie mye av tiden, men i andre yrker må det avspaseres ( om man er så heldig å få tatt ut det man har krav på) mens unger er på skolen.
Rigiditet på det viktige (eksamen og tentamen) og mindre rigiditet på andre ting tror jeg gir mer respekt enn en gjennomført fengselsholdning.
Voksne og barns fri har sammenheng om du vil eller ikke rine. At du og jeg får fri for bryllup, men at ungene til brudeparet må sitte på skolen den dagen synes jeg ikke er rimelig.
Akkurat når det gjeld bryllup og jubileum er eg einig med Guava (forutsett at det blir 1-2 dagars fråver, ikkje to veker fordi bryllupet skal feirast på Bahamas. Eg synest reglane kunne vore like reglane for velferdsperm i arbeidslivet. Men dei vil nok og bli endra i det øyeblikk folk står og seier "I år har eg bare tatt ut fire dagar velferdsperm, kva skal eg gjere dei siste dagane, tru? Dra til Syden?" - Det er dette som har skjedd i skulen.
Jeg tror det er foreldrenes holdninger til jobben sin som forplanter seg først og fremst til hvordan barnas arbeidsmoral er.
Når man tar en jobb så skriver man under en kontrakt på at man gjør jobb mot penger. En skolesituasjon er noe helt annet.
Jeg skulket masse på gymnaset fordi det var helt bortkastet tid å sitte i en time og lære noe jeg gjorde hjemme på 10 minutter. Og så lenge jeg ikke ga læreren noe mer arbeid, så er ikke det sammenlignbart med en jobb hvor man har blitt betalt for å møte opp. Jeg har godt under 10 sykedager siden jeg begynte å jobbe som 16-åring.
Jeg kommer ikke til å ta ut barna fra skolen unntatt når de har fri. Men likevel så er det ikke riktig for vår del at om mine barn hadde fått fri noen ganger utenom høstferier og slikt at de ikke hadde møtt opp på jobb. De vet utmerket godt hjemmefra at jobben, den går først.
Da tror jeg faktisk at foreldre med "fleksejobb"'hvor barna ser at det ikke spiller så stor rolle når man går på jobb eller tar hjemmekontor kommer til å ha vel så store problemer med å forklare barna at når de får sommerjobb o.l at de må møte på tiden og man ikke bare kan jobbe det inn senere.
Man trenger da ikke fem dager fri for å reise i bryllup? Med fem fleksible dager er man tillbake til den "obligatoriske" uka i september på Gran Canaria, og dermed like langt. Tre dager til bryllup eller begravelser som befinner seg i utlandet er ikke urimelig, selv om jeg har store problemer med å forstå at man ikke kan reise fredag kveld og hjem søndag kveld hvis bryllupet er noen timers fly-eller biltur unna?
Man trenger jo heller ikke være rakettforsker for å skjønne at hvis man inviterer til bryllup eller 70-års dag på en onsdag i kualalumpur, så er det en stor sjanse at mange ikke kan komme. Skolebarn f.eks.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
