Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er enig i at mye fravær på vg. ikke nødvendigvis må føre til mye fravær i en jobbsituasjon, (selv om det vel er grundig dokumentert at det fører til vansker med å i det hele tatt komme seg ut i arbeidlivet) men jeg er uenig i at det er foreldrenes holdninger til egen jobb som avgjør om barna møter på jobb eller ikke. Jeg tror det henger sammen med foreldrenes holdninger til samfunnet generelt. Til skole, til lærere, til hva poden må bidra med for å få lommepenger, til hva som er livets harde realiteter, rett og slett. Nå er det jo vanskelig å støte på livets harde realiteter i velferds-Norge, men jeg har bestemt meg for å lure barna mine i forhold til dette så lenge det går. :nemlig:
Har du feriedager å bruke til slikt når du er lærer? I tillegg til feriene og avspasering i skolefri?
Det er mange som gifter seg midt i uka og skal man overvære slike vielser må man be om velferdsperm eller ta ut feriedager. For dem som har bundet ferie er velferdsperm en mulighet og jeg tror ikke noen arbeidsgiver vil nekte å gi deg det om datter eller sønn gifter seg altså.
Jeg synes det er helt urimelig og urettfeigt at voksne folk skal få lov til å gifte seg, og attpåtil få velferdspermisjon, når ikke barn får det! :trasser:
Guava: Jeg har ikke feriedager utenom dagene i juli, nei.
Nei, eg har låst ferie til juli, som lærar. Ein kan søke om fri utan lønn. Men i eit anna yrke ville eg framleis tenkt at dette er noko eg bruker ferien min på.
Jeg synes i bunn og grunn at det er greit de strammer inn, men samtidig er jeg helt med på dem som vil ha bort høst- og vinterferie. Ikke minst den første, det er jo bare tøv med en hel uke fri på høsten når høstsemesteret er så kort fra før.
På den andre siden; så lenge skolene ikke holder oppe læringstrykket ut hele skoleåret, så synes jeg ikke det er så himla farlig om man tar et par dager rett før jul eller sommerferie. I hvert fall ikke når det de går glipp av er kosetime, juleverksted og fjelltur.
Men jeg tror heller ikke at mange rektorer vil nekte barnet fri en fredag hvis mor og far skal gifte seg. Det er der formuleringen "normalt ikke" gir rektor mulighet til å bruke skjønn.
Når det gjelder fri for lærerne utenom skolens ferier er det hos oss kun lærere som er over 60 som har en ekstra ferieuke. Noen lærere påtar seg ekstra arbeid og får dette kompensert med avspassering (leirskole gir for eksempel noen avspasseringsdager). Jeg som er i ledelsen oppfordres til å ta ut ferie/avspassering i skolens ferier, selv om jeg står mye friere. Hos oss er oppfordringen å følge de samme reglene for lærerne som for elevene.
Jeg tenker at det noen ganger kan bli litt mye dill i stedet for at de faktisk lærer noe litt mer viktig. Og så tenker jeg at det ikke kan være noe stor krise om man tar fri den ene dagen der alt de skal gjøre er å lese Snekker Andersen høyt, og spise godteri.
Samtidig som jeg uten problemer ser at det ikke er så lett i virkeligheten.
Jeg synes generelt at de er for lite på skolen og har for lite (tilpassede) lekser, men Knotten vlir jo rasende bare jeg tenker det høyt.
Det er nå i det minste ikke noe som læreren trenger å repetere da.
Og så mener jeg det er stor forskjell på hvilke krav man bør kunne stille til småbarn og elever i videregående.
Dessuten, så har jeg tenkt meg om. Om vi blir så uheldige et år at vi får maks uflaks for påskeferien og sånn slik at barna blir å være på,SFO makstid, type romjul, påskeuken, høstferie, vinterferie og borte 3 uker på sommeren, så kommer jeg til å ta dem ut på ekstra ferie. Av helsemessige årsaker. Det blir for lite fri.
Og jeg synes lærerne i tråden her er ikke noe særlig til å argumentere faktisk, selv om dere gratulerer hverandre.
Om dere ser at det er et problem at småbarn får så lite fri, så bør dere mer på banen for å foreslå en løsning som kunne fungere for disse barna samtidig som at problemet med for dårlig oppmøte og ikke minst, for store forventninger for at læreren skal ordne det at barna henger igjen.
For Guava og Katta har rett i dette, at det er en trend i samfunnet at voksne i større og større grad har ubekvem arbeidstid, og da må skolen faktisk tilpasse seg også.
Dette er bare et praktisk problem, men allikevel et reelt problem for meg. Jeg har 4 bunker (to norskbunker og to franskbunker) som skal rettes i "høstferien". Hvis ikke høstferien hadde vært der så hadde jeg måttet ta natta til hjelp. Høstferie og vinterferie er viktig for meg, for å få bunkene unna, og for at jeg skal bli à jour.
Det kan være at det går an å få fleksible ferie som Katta snakker om, men vær klar over at da må lærerne få avspasering en annen gang som igjen kan skape problemer for undervisninga til elevene - særlig i videregående. Det kan være at det da blir lærerløse timer som det fort blir fordi skolen ikke ha råd til å sette inn vikar. Dette skjer mest i den videregående skole. I grunnskolen setter de inn vikarer. Litt greit å vite når en skal diskutere alternativer.
Fravær er et kjempeproblem i skolen. Jeg kjenner ikke barne- og ungdomsskolen, men i videregående er det et gigaproblem. Sammenhengen med dårlige karakterer og dropout er soleklar. Uansett hvor mye dere, som sikkert er ressurssterke foreldre som følger opp i hue og rævva, argumenterer for hvor bra det er med ferie - så viser totalbildet at fravær er veldig negativt for barna. Ferieturen til Timbuktu kommer jo tross alt i tillegg til skulking og sykdom, ikke i stedet for.
Jeg var for at skolen skulle være mer fleksibel før - men går stadig i retning av mindre og mindre fleksibilitet. Fordi fleksibiliteten i liten grad gagner barna. Foreldrene tenker jeg ikke så mye på egentlig.
Jeg synes ikke at skolen trenger å være fleksibel for barn som er store nok til å være alene hjemme og dermed kan slappe av i feriene.
Noe annet med småbarn som er på SFO fra 0730-1630 de dagene de andre har fri.
Ja, det er jeg i grunn enig med deg i. De første årene i småskolen kan være kinkige. En ordning som gir en viss fleksibilitet for de minste er jeg for.
Akkurat dette har eg ingen problem med å skjønne. Du, Guava og Katta argumenterer veldig godt og eg ser jo at ubekvem arbeidstid, turnus og skulen si skulerute ikkje går veldig godt opp, slik ordninga er i dag.
Eg prøver bare å forklare korfor det ikkje er så enkelt å forhalde seg til elevar som er borte i tide og utide. Når eg får inn 16-åringar som ikkje har dei grunnleggjande ferdigheitene dei burde hatt etter 5. klasse, klarer eg ikkje la vere å trekke den slutninga at det er noko som går gale på vegen og eg tenker at ein av grunnane til at elevar ikkje lærer å lese i løpet av barne- og ungdomsskulen, er at dei ikkje er nok tilstade på skulen og får den oppfølgjinga dei skal ha. Det er åpenbart noko gale på systemnivå i grunnskulen, når slikt kan skje og eg trur det må fleire endringar til for å løyse dropoutproblematikken, altså. Som Darth seier så er det ein heilt klar samanheng mellom fråver og dropout. Og det er eit så stort problem at det er eit samfunnsproblem, ikkje eit problem som kan overlatast til dei familiane det gjeld.
Eg undrer meg litt over at det er dei same som folka her inne som lager ramaskrik over rigide regelverk, som applauderer forslag om forebygging og tidlegare oppfølging i NAV-diskusjonar. Ser de ikkje denne samanhengen?
Nå er det vel ikke meg du tenker på, men om man er veldig pragmatisk av seg, så ønsker man tiltak som funker på gruppenivå, men fortsatt er noe fleksibelt for enkeltindivid.
Og det er jo den veien NAV og arbeidslivet beveger seg mot også, med større frihet til egenmelding, feks.
Jeg tenker også at skolen for det første må få tilbake rett til å gjøre sanksjoner. Om det så er at ungdom som ikke møter uten legeerklæring på sykdom feks måtte ta samfunnstjeneste. Vet ikke?
Men uansett må lærerne være i spissen på å prøve å utforme gode løsninger som kan fungere i skolen, og være noenlunde tilpasset alder til barna.
Jeg føler at jeg har argumentert godt i mange andre skoleferie-tråder, så jeg gidder ikke å skrive de lengste innleggene her, (jada, jeg vet at jeg startet tråden...:knegg: ) men jeg synes nå virkelig nokon har argumentert godt.
Og selv om ikke læreren trenger å repetere juleverkstedet, så er det uheldig at halve klassen er borte de dagene det er størst fokus på sosialt samvær. Hvis foreldre flest synes slike ting er uviktige, synes jeg heller man skal gå over til et 100 % faglig fokus i skolen.
Er det ikke også en trend i samfunnet at de lange fredagskøene av folk som skulle på høttah nå i større grad er om torsdagene, forresten? Er det det man kaller ubekvem arbeidstid? :gruble:
Flåseri om ubekvem arbeidstid ødelegger for deg her, synes jeg. :gal:
Trenden med hytten på torsdag henger i så fall godt sammen med kunnskapsbedriftene, der man ikke er så avhengig av faste arbeidstider som at jobben faktisk blir gjort.
HP-sjefen skrev bra om det her: tinteguri.com/2013/01/28/1274/
Mange konsulenter i kunnskapsbedrifter kunne nom fint avspasert nok til at lærerstanden ble flau, men det funker ikke slik i den bransjen.
Den siste om høttah og torsdag var unødvendig, rine. Det er nok av folk som vi er helt avhengige av som har helt udiskutabel ubekvem arbeidstid. Brannfolk, politi, leger, sykepleiere og annet helsepersonell, prester, folk i varehandelen, i oljå og sikkert en haug andre som jeg ikke husker akkurat nå som jobber når andre har fri. Som i sommerferien og julaften og lørdag kveld og søndag morgen og om natten mens andre sover. Disse folka kan ikke ta fri når alle andre har fri og de har ikke mulighet til ovale helger eller å hive på et par avspaseringsdager for å kunne ta lang påskeferie.
Folk med ubekvem arbeidstid har kompensasjonsfri, men det er jo lite trøst i å ha fri tirsdag formiddag hvis du har lyst til å være sammen med familien din.
jeg skjønner veldig godt at for folk som jobber i på arbeidsplasser som er åpne 24/7/365 ønsker å beholde en ordning hvor de kan be barna fri når de selv har fri. det er nemlig slik at ferieavviklingen styres av arbeidsgiver og selv om man har krav på å ta ut hovedferie mellom 1. juni og 1. sept eller noe sånn, så kan man risikere å måtte legge ferien utenfor skoleferien. Men når det har blitt slik at det er horder av barn som er borte mye mer enn skoleferien, så skjønner jeg at det må strammes inn. Bare så synd at det går ut over de som har et reelt behov for å ta ut ferie utenom skoleferien.
Jeg skjønner at svake ungdomsskoleelever eller elever på VGS sliter mer når de får mye fravær, men jeg skjønner ikke at dette ene og alene kan skyldes de to ukene de eventuelt var på Kreta og studerte Knossos. Jeg skjønner i hvert fall ikke at det at jeg tar ut min datter, som foreløpig bare går i tredje klasse og stort sett henger godt med, ut av skolen på feire skal ha noen innvirkning på dropouten på videregående.
Jeg ser at lærene sliter pga av alt dette med vurderinger ogsånn, men jeg tror de angriper feil ku og jeg tror ikke dette vil gi dem den respekten de fortjener. Jeg er ganske sikker på at forskning, trass i det nokon sier i denne tråden, forteller at det er flere årsaker til at folk dropper ut av vgs og havner på trygd enn at de dro på sydenferie en gang i året når de gikk på barneskolen. At ungdomsskolelever og VGS elever har mye fravær bunner rett og slett i andre problemer og da er det synd og gre alle over en kam med rigide regler som ikke er meningsfulle for noen (andre enn de med flink pike syndrom på FP).
Når det gjelder dette med økonomi som jeg var inne på tidligere i tråden så skal ikke jeg si mer om det fordi jeg alltid blir så uendelig trist på FPs vegne når jeg deltar i tråder som omhandler familier som ikke tjener like godt som det som er gjengs her inne.
Meissa, jeg tror du tar feil angående lønnsnivå. Men noen er flinkere til å sette sammen ferier enn andre, og noen syns ferier i eget land og naboland er like bra som to uker på resort i syden.
...men hvem har ansvaret når ungen ikke lærer å lese? Min datter gikk halvveis ut i tredje klasse uten å lære noe særlig i det hele tatt. Det stod ikke på innsatsen i hjemmet. Og datteren min var i ferd med å få et fryktelig anstrengt forhold både til skole og læring. Så flyttet vi til USA. Og jenta lærte å lese og skrive på et fremmed språk. Fordi skolen ikke bare sa "hun er nok ikke skolemoden" og "vi utreder ikke noe før i 5. klasse", men grep fatt i problemene og satt inn tiltak. Om man må gå fire år på skole før noen gidder å sjekke om du har dysleksi, da er det kanskje ikke så rart at man mister alt som er av lærelyst.
Forøvrig hadde de samme problemet i USA også mht folk som tar laaaange ferier og hadde innført fem dager fri etter søknad. Ut over det ble man kalt inn til møte med rektor. Og var man borte mer enn 10 dager ventet familiedomstolen.
Jeg er ellers enig med Katta. Skolesystmet er ikke tilpasset at to foreldre jobber. Jeg synes også at fleksibel høst- og vinterferie burde prøves ut. Alle kan ikke ta fri i skoleferiene. Det er jo ikke sånn at låt stenger disse dagene, og noen må jobbe for at andre skal ta fri.
Her er Sfo stengt hele juli. Noen barnehager stenger også hele juli. Eller krever minst to uker smmenhengende ferie i løpet av sommeren. En 6-åring (eller enda ungre barn) kan ikke være alene hjemme. Så kommer høstferie og juleferie og påskeferie i tillegg. Er man to så kan man jo dele ferien mellom seg. Det er selvfølgelig trist, men ingen katastrofe at man ikke får ha ferie hele familien samlet. Er man alene, sliter man mer. Jeg er ledig glad for at mine unger var så store at eldstemann faktisk kan være hjemme med yngstemann da jeg ble alene. :nemlig:
Ja. Og så synes jeg man bør ha baller nok til å straffe dem som faktisk lager problemet, i stedet for å lage regler som rammer absolutt alle. Slå ned på familien som reiser til hjemlandet på ferie og ikke får med seg når skolen starter ("Lise", really?). Og si nei til de som tror sydenferie er en menneskerett og eneste alternativ til telttur. Men ha forståelse for de som jobber turnus/lå syke hele sommeren/skal på den ENE turen i løpet av hele skoleløpet (man vet jo hvem de er, de som yter og følger opp, og de som ikke gjør det).
Joda, jeg har forståelse for at det er vanskelig når unger er borte. Det er vel akkurat det samme problemet når unger er borte på grunn av sykdom også. Og ja, jeg er klar over at det kommer på toppen av ferier.
Forøvrig har jeg tatt en unge ut EN hel dag de tilsammen 11 årene jeg har hatt barn på skole, så jeg snakker ikke for min syke mor. Jeg synes bare det er fjollete system som straffer alle fordi noen ikke kan oppføre seg.
Jeg synes skolen er viktig, jeg synes det skal være regler for fravær. Men ikke sånne "nei samma faen, så lenge ikke en nær slektning er død. Og til og med da skal vi se at du sørger skikkelig, og du skal reise med dårlig samvittighet, vel vitende om at ditt barns fravær ødelegger både klassemiljø og andres læring". Satt på spissen :knegg:
Stråmenn? Ikke mer enn at det hevdes at flertallet som er i mot ordningen ønsker seg billig sydenferie.
Forøvrig har jeg selv en jobb med frihet under ansvar. Null stempling og null spørsmål så lenge jobben blir gjort. Å si at man må være på skolen absolutt alle dager for å bli et menneske som tar ansvar og fungerer i arbeidslivet mener jeg at er feil. Jeg tror at det er minst like viktig å lære at man har ansvar for å gjøre det man skal uavhengig av om noen står over oss. Neida, jeg er fremdeles for minst mulig fravær.
Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men synes å ha lest at hovedproblemet med fravær på vgs handler om skulk, ikke om søkte planlagte ferieturer på en uke. Det var påpekt at elever lyver på seg sykdom for å få gyldig fravær.
Jeg tror ikke man får bukt med dette problemet ved å stramme inn overfor dem som kommer med velbegrunnede søknader og skriver under på å følge opp arbeidet den uken de er borte.
Eh? Hva mener du egentlig? Tror du der er billigere å feriere i Norge enn å dra på charterferie? Festlig. Dette utsagnet viser jo bare litt av problemet jeg tenker på.
Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:
Dra på hyttetur (har dere sjekket priser på hytter i sommerhalvåret? Det er ikke stor forskjell fra hotell, men herlighet man forurenser i det minste ikke like mye som når man flyr. Man trenger ikke bil engang. Det finnes alltids buss. Den går nok ikke så ofte og korresponder aldri, men man har jo med soveposer til hytteturen allikevel så det går nok bra)
Kjøp campingvogn og dra til Sverige :hyper: Kjempebillig!
Dra på telttur (man må selfølgelig ha telt til en familie på fem, men det kan man ønske seg i julegave hos sin rike onkel. Soveposer er oppskrytt. Vi måtte ha takboks til bilen for å få plass til alt, men andre folk som tjener dårlig har sikkert en suv og slipper å bruke tre tusen på en sånn)
La vær å dra på ferie. Har man ikke råd så har man ikke råd. Own it! Det er karakterbyggende å være eneste unge i klassen som ikke har vært noe sted i ferien.
And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også? :p
Jeg synes like lite at lærere skal organisere og administrere skolen som jeg synes at leger skal administrere og organisere sykehusene.
Ikke nødvendigvis. Ikke når det betyr at du kan gi barnehagebarnet en ekstra fridag og droppe SFO for skolebarnet slik at hun kan komme hjem i ett-tida. Mange som jobber turnus kan gjøre det minst én gang i uka. Og når den tirsdags formiddagen faller i høstferien eller vinterferien, kan skolebarnet være hjemme hele dagen, når nabobarnet med 8-4-foreldre må på SFO. Jeg har sagt det før, men i vår familie gjør en turnusarbeidende forelder at vi knapt har sykt-barn-dager på jobb, begge barna har hatt deltids barnehageplass og lite behov for SFO. Det er ikke nødvendigvis slik at turnusarbeid er lite familievennlig.
Jeg har fulgt diskusjonen uten å si noe før, så jeg har ikke helt kontroll på hvem som har sagt hva eller mener hva, bare for å ha det sagt.
Jeg tror rett og slett at skoleverket trenger, som alle andre bransjer å innordne seg den samfunnsstrukturen som har endret seg kraftig det siste tiåret.
Myndighetene legger til rette for både privat næringsliv (spesielt servicenæring) og offentlige tjenester skal være mer tilgjengelig for folk flest når det passer dem.
Det innebærer at radiologisk avdeling på sykehuset kjører kveldsåpent, at min lokale Prix åpner 07 og at menneskene i dette landet får kulturopplevelser i fleng til en hver tid. Det innebærer at noen har ferie 1 uke i juni og 2 i august.
For å bemanne disse tilbudene trengs det mennesker. Mennesker som har barn i barnehager og på skoler, noe som igjen fører til at den tradisjonelle 8-16 verden ikke lenger er det som er det vanligste familiemønsteret.
Det er ikke lenger slik at fellesferien er det som allmenngyldig at helgen starter fredag kl 16 og ender mandag kl 08.
Disse menneskene som jobber hele juli og annenhver helg trenger også å feire, sørge og feriere i lag med sine familiemedlemmer.
Når man da i tillegg leser innlegg på forum, reportasjer og annet om fortvilede foreldre som føler at skolen ikke møter sitt barns behov for læring eller sosiale behov må man jo spørre seg om organiseringen pr. i dag er det optimale, eller om mer fleksibilitet og individuelle tilpasninger hadde gjort mestringen bedre.
Jeg vet ikke om det er uvitenhet fra en del i denne tråden eller om det er arroganse som gjør at det hevdes, men i det virkelige livet er ikke 3-4 ukers sammenhengende ferie og helgefri noe som er selvskrevet for størstedelen av innbyggerne i dette landet.
Det er i tredje klasse barna lærer dei grunnleggjande ferdigheitene dei treng for å klare seg godt seinare.
Det er ikkje snakk om deg og ditt barn, det er snakk om ein tredjedel av elevane i Norge.
Både Thomas Nordahl og Hattie si forskning viser at foreldre si haldning til skulen er det viktigaste kriterieriet for å fremme læring. Sjølvsagt er det 200.000 individuelle grunnar til at 200.000 elevar ikkje har fullført vidaregåande dei siste ti åra, men dette er ein av dei.
Som lærar med ei gjennomsnittslønn i ein familie med gjennomsnittleg økonomi, kan eg ikkje reise på dyre feriar kvart år. Eg kan heller ikkje reise på ferie andre tider enn i skuleferien. Eg kjøper ikkje argumentasjonen om at det er synd på meg av den grunn.
Du går i FP-fellen. Mange på FP har høy utdannelse, mange på FP tjener godt, mange på FP har partner som tjener godt, mange på FP liker å strikke, mange på FP trener masse, mange på FP har små barn, mange på FP har store barn. Det er ikke alle som har alt, langt derifra.
Helt ærlig Meissa, nå synes jeg du sutrer. Jeg tror du tar feil når du tar utgangspunkt i at de som har prøvd å komme med råd og tips til alternativer til sydenferier i tidligere tråder tjener så mye bedre enn deg, at det er rådgivning ala "la dem spise kake" folk her inne driver med, det er det jo ikke. Jeg tipper at de fleste her inne har ganske gjennomsnittlige lønninger og skisserer ting de pleier å gjøre om de ikke har penger/lyst til å dra til syden. Å være den eneste som ikke har vært i syden er vel neppe noe som utløser en livskrise, her snakker vi ilandsproblematikk på høyt nivå.
Sånn ellers er jeg enig med Esme og entourage. Vi har heldigvis fantastisk flotte besteforeldre som kan stille opp som turoperatører,barnehage og barnevakter når det kniper, men vi får jo ikke den tiden med barna tilbake og de ser betydelig mindre til pappaen sin enn de aller fleste barn jeg kjenner. Det er mye mer urettferdig enn for dyre ferieturer i fellesferien.
Eg veit ikkje kor mange gonger eg har sagt det, men eg synest verkeleg at du, Katta og Guava argumenterer godt. De har fått meg til å få opp augene for aspekt ved denne problemstillinga som eg ikkje har sett før. Men eg er ikkje einige i at løysningane de skisserer er easi-pisi å gjennomføre. Eg har stild fleire spørsmål som ikkje har blitt besvart, til problemstillingane de reiser.
Ferie er noko vi planlegg og sparer til og kanskje reiser på kvart tredje år. Dei andre åra klarer vi oss med korte turar til lånte eller leigde hytter eller campingplassar i Sverige. Vi har ikkje råd til å bu på femstjernes hotell i Syden kvart år, men eg synest verkeleg at vi har fine feriar likevel. Ferie for meg handler om å ha fri, vere saman med mine nærmaste og ha god tid til kvarandre.
Fravær og dropout har en klar sammenheng - men er det ene en følge av det andre? Jeg tenderer til å tro at begge deler har samme årsak: Det er de samme elvene som både dropper lekser, reiser på ferie, skulker, ikke møter til vurderinger og til slutt dropper ut. Og jeg tror årsakssammenhengen er at de kommer fra familie som ikke ser skolen som noe spesielt viktig. Den grunnholdningen fører til alt det andre.
Og noen familier virker ikke på nesten noen plan, og skolen blir en uvesentlig bagatell når livet ikke henger i hop generelt.
Men for meg som lærer, er feriefraværet et kjempeproblem. Sammen med fravær av diverse andre mer eller mindre tullete årsaker + uunngåelig fravær ved sykdom. Det krever tetting av hull til enhver tid, det krever tilrettelegging for elever som er borte et halvt gruppearbeid, det krever utsatte prøver og vurderinger, det krever sysselsetting av elever som ikke skal være med på forestilling pga ferie og dermed ikke kan ha en viktig rolle, osv, osv. Så jeg er glad for at det strammes inn. Men at det kommer til å ha en stor og viktig effekt på frafallet i videregående, er jeg skeptisk til. Kanskje hvis det gjenreiser respekten for skolen som en plikt og ikke bare en rettighet?
(Og jeg har 99% fokus på faglighet i timene mine og greier så vidt å komme gjennom mattepensum, så jeg skjønner ikke alle skolene i dette landet som tydeligvis stort sett har kosetimer og fjellturer. Har de samme pensum som vi?)
Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet og dårlige holdninger til skolen kan vel foreldre ha selv om de reiser på ferie i juli?
[quote=Meissa;3805715]Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet.[/quote]
Nei, hovedproblemet er omfanget av alt fravær. Sykdom, ferier, langhelger, bursdager, bryllup, begravelser, tannlegetimer, legetimer, forsovelser, idrettsrelatert fravær, spilling med skolekorpset, turer til hjemlandet, osv.
Det samlede omfanget er så stort. Og da setter skolen i Oslo og Bergen inn tiltak på det de kan - som er det fraværet det søkes om. Man kan nesten ikke nekte legetimer og sykdom, så da blir det ferier, langhelger, turer til hjemlandet, osv som tas - for å få det samlede fraværet ned.
Nei, men jeg synes det er superviktig at lærere er store premissleverandører når man skal endre regelverket i skolen på akkurat samme måte at helsepersonell skal ha masse å si når det gjelder organisering av helsevesenet, og politifolk for politiet.
Det er de som jobber som i stor grad må være med å tenke ut løsninger som er pragmatiske istedetfor at man får helt håpløse løsninger som hverken er nyttige for brukerne av systemet (elever/pasienter/eh.. tyvene?) eller de som jobber der.
En lærer har fri de fleste dagene elevene har fri. Folk flest har fem uker ferie. Og ikke nødvendigvis anledning til å ta alle de fem ukene i skoleferien. For landet stenger ikke ned ni uker om sommeren, høst-, jule, -vinter og -påskeferie. Det handler ikke ene og alene om å ha billig ferie, men også om å ha ferie sammen som familie.
Jeg er virkelig ikke tilhenger av at skolen skal ha frivillig oppmøte, eller at hvem som helst kan ta ferie når som helst. Men at det må hensyntas at vi nå har et samfunn hvor stort sett både mor og far jobber, og ikke minst hvor 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse og man ikke lengre nødvendigvis er to som deler byrden, det synes jeg viktig. Og mine unge rer heldigvis så store at jeg ikke trenger å bekymre meg for stengt Sfo i hele juli. Men jeg ser jo at det kan bli et problem for noen. Jeg forstår argumentet om at unger skal ha fri noen uker sammenhengende hver sommer, men det kunne man fint løst uten å stenge Sfo helt i fire uker hver sommer. Valgfrihet. :nemlig:
Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.
Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.
Det jeg syns er litt interessant er at turnusarbeideres manglende mulighet til ferie sammen med barna brukes som argument for at regelverket i Oslo og Bergen er for strengt, når realiteten er at ordlyden i Oslos retningslinjer er at det normalt ikke skal gis fri til ferier. Det eksempelet du brukte ovenfor, Esme, er både av rektor på min skole og områdedirektør i området skolen hører til brukt som et eksempel på når permisjon skal gis. Fordi man ser at barn har behov for å være sammen med foreldrene på ferie.
Innstrammingen er ment å ramme den ferien som kunne vært tatt på andre tidspunkt, ikke for at turnusforeldrene skal få mindre tid med barna sine. Men jeg skjønner også at de går ganske hardt ut, nettopp for å få folk til å skjønne at her er det et reelt problem man må få bukt med, nemlig fraværsproblemet.
Men fram til nå har ikke ferieturer vært å regne som ureglementert fravær. Vet man da noe om sammenheng mellom de som søker om fri en uke og det å droppe ut av skolen på videregående?
Det er selvfølgelig alvorlig når en elev får et så stort fravær at det ender opp i skolevegring, men jeg føler at vi er veldig langt i fra dette når det gjelder vårt barn. Når man har barn/ungdom som passer inn i denne modellen så må vel helt andre tiltak inn enn å nekte dem å dra på ferie.
Jeg skjønner for all del lærernes frustrasjon når det gjelder tilrettelegging rundt enkeltelevers fravær og jeg mener at dette bør foreldre gjøre mest mulig selv og jeg er helt enig i at elever, særlig i undomsskolen og VGS bør få flere plikter enn det ser ut som de har idag.
Jeg tenker at vi alle har rammer i livet vårt som vi er nødt til å innrette våre liv mer eller mindre etter. Vi har en jobb vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har en utdannelse vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har et bosted vi har valgt mer eller mindre selv. De fleste jobber har både fordeler og ulemper; det være seg arbeidsmengde, lønnsnivå, ferieordninger, fleksible løsninger eller mangel på sådan.
Innenfor de rammene vi har i våre liv, tenker jeg at vi er nødt til å finne ut hvordan ting kan bli best mulig. Av og til kan rammene endres, av og til kan man velge å forsake mye for å velge å endre rammer. Av og til velger man å beholde de rammene man har. Det er også et valg.
Jobbsituasjon og skole er for meg slike rammer. Skolen er et sted barnet er hver dag. Da har jeg resten av dagene å planlegge ferien til. Så setter jobbsituasjonen andre rammer, så da får man finne den løsningen som er best gitt begge disse betingelsene. For meg har aldri skolerammene vært justerbare. Jeg synes ikke det er opplagt at de skal være det.
I tråden her høres det ut som om man nærmest er ofre for egne valg - ofre for ubekvem arbeidstid, for dårlige ferieordninger, for manglende fleksibilitet, men de fleste av oss er fullt oppegående og må kunne være ansvarlig for dette selv.
Jeg valgte som 19-åring bort legeyrket fordi det er lite familievennlig. Jeg klarer ikke synes veldig synd på dem gikk inn i det med åpne øyne og nå synes det blir for lite ferietid i skoleferiene. Da jeg hadde en toåring gjorde jeg et nytt valg som gav meg mer tid med barna, mye lavere lønn, null status, men mer mening i mitt eget liv. Selv om feriebudsjettet mitt hadde vært mye høyere om jeg ikke gjorde det valget.
I mitt hode må man selv kunne ta grep dersom den totale situasjonen er slik at man mener man ser barna for lite, man kan ikke vente at samfunnet skal fikse det for en med all verdens fleksible ordninger og spesialtilpassede ferieløsninger.
Vet du, jeg blir helt matt av en slik argumentasjon. :rolleyes: Om ikke du eller jeg velger slike yrker vil det likevel være noen som gjør det og noen som MÅ ha det, og problemet er like full tilstede
Hva hver enkelt gjør og vurderer er strengt tatt ikke så interessant i denne diskusjonen, men samfunnsendringer og problemer i skolen knyttet til dette og fravær generelt er interessant.
Jeg for min del er glad for at ikke alle bare tenker på å ta valg som gjør at det å kombinere jobb og barn er uproblematisk, sånn at noen faktisk gidder å være leger og andre krevende yrker, og at det heller ikke er sånn at om man velge det, så må man også velge bort barn. Vi ønsker likestilling. Vi ønsker at kvinne skal prioritere karriere. Javel. Men da bør kanskje samfunnet også innrettes slik at man ikke må velge bort god lønn og spennende arbeidsoppgaver for å ha familie (og nei, jeg forsøker ikke å si at det ikke finnes famimievennlige jobber som både kan betale godt OG være spennende)
Eg har i alle fall blitt kursa i at fullt uttak av gyldig fråver (10 dager) er ein risikofaktor. Det står litt om det i fokumentet eg lenka til over.
Ein elev som er borte 10 dagar vil ha 4 vurderingar å ta igjen. Det er mykje, dersom han har to prøver i veka i tillegg. Det kan føre til at ting hoper seg opp og blir uoverkommelig. I dei tilfella eg har jobba intensivt med einskildelevar for å lose dei gjennom eit semester, har i alle fall "Eg har for mykje å ta igjen"-tanken vore veldig sterk.
Det er klart man ikke må det, men like fullt er det et bevisst valg, og jeg synes det er fascinerende at så mange mener at skolen skal tilpasse seg personlige valg man har gjort.
Forøvrig er det såvidt jeg vet påvist helt konkret sammenheng mellom fravær og graden av fullført/bestått.
Kanskje alle med barn burde blitt lærere. Hvis ikke synes jeg det er legitimt å mene at skolen godt kan endres i takt med tiden og ikke leve i en tid hvor familier trenger potetferien for å høste årets avling.
Det er en haug med andre yrker og arbeidsordninger som er helt kompatibelt med barns ferieordning, og det finnes også mange yrker der man selv kan ta grep (feks lønnsnedgang, reduksjon fra full stilling etc) for å få det til å gå rundt på en lettere måte. Ikke trenger det være kvinnen som tar slike grep heller, det kan like gjerne være mannen. Som flere påpeker i tråden, er det på ingen måte nødvendig at barn har fri hele høst- og vinterferien, så det er et rimelig dårlig argument for meg. Mine barn har sjelden hatt det selv om jeg er lærer, jeg pleier nemlig rette ca halve ferien.
Joda, jeg er enig i at meningen til "gutta/jentene på gølvet" skal tillegges stor vekt når strukturer, organisering og innhold skal endres. Men en debatt om hvordan skoleåret bør organiseres, må løftes høyere (og bredere) enn utdanningsmyndighetene fordi det henger så tett sammen med hvordan resten av samfunnet er organisert. Og akkurat der blir det spennende å se om den påtroppende regjeringen tør å ta tak i dette på nasjonalt nivå, og i så fall om de følger sine partikameraters innstramming i Oslo og Bergen.
Det er vel heller et ønske om at skolen skal være tilpasset de øvrige behovene i samfunnet. Slik som at vi skal kunne ha leger, sykepleiere, prester og andre turnusarbeidende som greit kan kombinere jobb og familie.
Jeg er ikke helt sikker på at det ville vært kjempefruktbart om alle med krevende jobber gikk av sted og ble lærere istedet fordi det tydeligvis er så familievennlig. :dukker:
Selvsagt skal den enkelte kunne ha meninger om utviklingen i samfunn og skole. Når samfunnet endrer seg er det sunt og bra komme med innspill på hva som kan gjøres for å tilpasse. I de fleste bransjer er brukeres meninger viktige. Er de ikke det i skolen?
Hva som er familievennlig tror jeg er veldig opp til den enkelte. Det er veldig mange som opplever lærerjobben som lite familievennlig også. Mitt poeng er at det må kunne gå an å ta grep for å endre egen situasjon dersom man mener at situasjonen er uholdbar.
Nemlig. Og Apan, jeg mener ikke at skolen skal tilpasse seg folka personlige valg, men derimot synes jeg at skolen skal henge med samfunnsutviklingen, og ta inn over seg at barn ikke trenger fri hele sommeren for å hjelpe til på gården. Eller potetferie. Når realiteten for de aller fleste av de minste barna er at de ikke har ferie, men er på alternativer til skole, fordi foreledrene må jobbe. Om de ikke har lærerforeldre.
Jeg syns Esme hadde et veldig godt poeng forrige gang vi diskuterte dette, og det er at det er viktig at skiftarbeidere også er en sammensatt gruppe mennesker. Det bør ikke bare være unge, ugifte turboarbeidere som kan jobbe døgnet rundt. De er bra for en arbeidsplass, og det er bra for dem den aktuelle arbeidsplassen server at det finnes ulike typer mennesker der.
Så jeg begynner faktisk å helle mot at man trenger en full gjennomgang av hvordan skolen kan tilpasses samfunnet vi lever i bedre. Både pedagogisk og i rammeverket. Det er viktig at barn får fri sammen med foreldrene sine, uten at de må bli lærere eller jobbe 80% av den grunn. Det burde være i alles interesse.
Samtidig som jeg mener at arbeidsplasser med turnus bør gjennomgå rutinene sine og se hvordan de kan bidra til at det blir en god arbeidsplass for alle de som jobber der.
Ja man kan si opp jobben og nave i stedet. løsningsorientert
For noen av oss er det ikke bare å velge og vrake og redusere stilling.
Om man opplever at produksjonsbedriften må legge om og det blir stadig mer ugunstig arbeidstid for å imøtekomme nye krav mener jeg ikke det er urimelig å tenke tanken på at de tjenestene (blant annet skole) som i stor grad finansieres av dette kan bli litt mer fleksible. Det et ingen god løsning i en liten kommune at småbarnsforeldrene tar ut permisjon for å slippe å jobbe skift i bedriftene.
Kanskje er det billigere totalt sett å gjøre noe med skolen?
Jeg er ikke uenig i det, men det er veldig mange utfordringer i skolen idag, og jeg synes det kunne vært fint om dere som tenker at fleksible løsninger virker så lettvint kunne gitt et minimum av svar på hvordan det praktisk skal håndteres i en skole som allerede har en enorm utfordring ift tilrettelegging og individuell tilpasning på grunn av alle de ulike behovene som elevene har. Jeg antar de fleste er enig i at det er mange elevbehov som bør gå foran innføring av fleksibel ferieordning.
Men selvsagt synes jeg også at det er helt greit å ønske seg fleksibel ferieordning, mye heller det enn at man tenker man bør kunne ta ut dager når som helst, jeg savner bare at det forklares hvor veldig lett dette skal kunne løses midt oppi alt annet. På alle trinn.
Jeg derimot synes det er ytterst fascinerende at en lærer synes at om en gruppe med barn har det tyngre enn andre, ikke er det fnugg interessert i å prøve å finne en løsning men avfeier det hele med at "dette har mamma og pappa valgt bevisst".
Jeg lurer på om jeg kan innføre samme praksis i helsevesenet? Sykemeldt mer enn to uker etter brudd? Nei, du får ikke det. Førskolelærer og må bære rundt på unger, sier du? :skuffet:
Du burde ha valgt kontorjobb! Vi kan ikke drive og flekse på den måten der ut fra folks personlige yrkesvalg. Det er dessuten godt dokumentert at langvarig sykemelding gjør at folk ikke kommer seg ut i arbeid. :overlegen:
Jepp. :nemlig: Noen turnusarbeidsplasser som har vært/er spesielt mannsdominerte, bærer preg av at fødselspermisjoner, syke barn, planleggingsdager osv har vært "noe kona tar seg av". Heldigvis tvinges det fram endringer der også fordi dagens småbarnsfedre er mer deltakende i familielivet enn pre-pappaperm.
Alvorlig talt, man behøver ikke å være lærer eller jobbe 80 % for å klare å få til et par ukers ferie sammen med familien mellom 20.juni og 15.august. Det gjelder da slettes ikke 1/3 av barna i norge at de ikke klarer å få til 2 ukers ferie med familien i det tidsrommet. :niks:
Bare som et lite apropos angående at skolene ikke alltid føger helt med i tiden. Det finnes fremdeles skoler 'på bøgda' der førsteklassene ikke har undervisning på onsdager. SFO finnes heller ikke. Jamen lett å kombinere med to fulle jobber gitt:snill:
Dersom jeg følte at mitt barn virkelig hadde det tyngre enn andre på grunn av et valg jeg har gjort ift jobb, hadde jeg sluttet på dagen.
Når det er sagt, klarer jeg ikke å se at manglende mulighet til å ta 6 ukers ferie med barna (noe de færreste har) gjør at barna har det tyngre enn andre. Der håper jeg mange andre faktorer spiller inn.
Bestemmelsene er det politikerne som foretar, men lærere er ikke nikkedukker vil jeg tro? Like mye som jeg mener vi som foreldre kan mene noe om skolens tilpasning til samfunnet tenker jeg at læreres meninger har betydning. Jeg mener at et levende demokrati fungerer hvis det lyttes til alle parter. Foreldre skal ikke holde kjeft om de mener skolen er for rigid. Lærere er heller ikke bare passive mottakere av budskap ovenfra.
Det er det vel ingen som har påstått heller?
Vi er mange som tar til ordet for at skolesystemet må endres i takt med resten av samfunnet, og slike endringer foregår gjerne ikke på "gølvet".
Nei, hun skrev et par uker mellom 20. juni og 15. august. Men da forutsetter hun at man klarer å ta de andre ukene i de andre skoleferiene. Og ser bort fra at de fleste barn enten har et alternativ til skolen i skoleferiene, eller er hjemme alene (fordi de er for store til å plasseres bort).
Hvor fruktbart er det egentlig for lærlingen med ni ukers pause fra skolen en gang i året?
Ja, men det lærere og brukere sier betyr noe. Apan mener at det er fascinerende at jeg og andre mener noe om dette. Som tidligere aktiv i politikk vet jeg at meninger er viktige om man skal få endring.
Og her er en av utfordringene på et forum med mange lærere; det fremstår som om noen av lærerne tar innspill og forslag til endring i skolen så personlig. Og da blir det føleri-følera og lite konstruktive debatter.
Selvfølgelig. Det er da virkelig ingen som mener at det er lærerne, eller rektor formuen saks skyld, som er ansvarlig for skoleruta. Man følger jo bare de reglene man er pålagt å følge. Og arbeide de dagene man har fått beskjed om å jobbe.
Nettopp.
Man kommer i hvert fall ingen steder om man går rundt og tenker/sier "dette får vil aldri til" og at alt er så vanskelig og at noen andre må ordne det.
Folk her sitter jo og klager på at de ikke har noe ferie med ungene, og derfor må ta 1-2 uker i skoletiden!
For MEG, i MIN situasjon, så ja - vi hadde 2 ukers ferie sammen hele familien, i mange år, frem til mannen byttet jobb for et par år siden. Jeg tenkte igrunn aldri tanken om at jeg skulle tatt ungene fri midt ute på høsten for å sitte hjemme med hele familien når mannen hadde fri. :niks: Men jeg tenker at diskusjonen kan ikke være basert på meg, deg, oss, dere, vår familie, din familie, vår situasjon, akkurat med min/din jobb, osv.
Kanskje skolen bør være en serviceorganisasjon, som tilbyr en pakke. Vil du ha 190 skoledager i et skoleår? Velkommen til oss!! Vi skal ta vare på deg og gjøre det vi kan for å lose deg gjennom på best mulig måte, med mest mulig læring. Å, vil du bare ha 170 skoledager? Nei, da kan du ikke komme til oss.
Nei, det hadde selvsagt ikke funket.
Jeg tror det er mange lærere som gjerne hadde vært med på store endringer som hadde ført til kortere ferier og mindre tvungen avspasering, men jeg klarer over hodet ikke å se at det skal kunne bli mer fleksibelt for familier som har vansker med å ta ferie mellom 20.juni og 15.august. Å ha en slags drop-in-skole hvor man kommer når det passer vil helt åpenbart ikke fungere, så at man må gjøre noen grep når det nærmer seg slike tilstander er vel ikke så rart? :vetikke:
Skolen har mange funksjoner i samfunnet, men grunnmandatet er opplæring og utdanning. Jeg synes derfor at skoledagen og skoleåret bør organiseres med å gi best mulig forutsetninger for læring som styrende prinsipp. Der bør debatten og utredningen starte, der bør vi lete i forskningen. Og så må vi prøve å finne en levelig middelvei som gavner de fleste, med noe fleksibilitet for unntakene og aksept for at det alltid vil finnes noen som synes det var bedre før eller hadde vært bedre på en annen måte.
Så skal innspill om tilsynsbehov, foreldrenes arbeidstid, lærernes arbeidstid, skoleskyss (transportselskapene er de egentlige sjefene over skoledagen!), markering av høytider og helligdager osv. osv., selvsagt tas med i betraktningen.
Helt ærlig: Jeg tror ikke det går på føleri i det hele tatt, men om alle kunne sett på nært hold hvilke enorme ressurser vi bruker på fraværsoppfølging, på fullføre og bestå, på kontakt med hjemmet, på møter, på fraværslogging, på å diskutere gjennom alle elevene på trinnet en etter en med fokus på fravær og kunnskapsnivå så hadde det kanskje vært enklere å forstå hvorfor en slik innstramning er helt opplagt. Selv om det gjør at man kanskje ikke kan dra på ferie når man vil.
Er det noe sted i verden, land vi kan sammenlikne oss med, som har veldig annerledes skolesystem i form av annen måte å organisere skoleåret på? Da tenker jeg ikke på om de har en uke lenger eller kortere ferie, men andre store forskjeller?
Jeg argumenterer ikke for drop-in skole Elise, men for fem fleksible dager og litt mindre rigid permisjonsreglement for å imøtekomme det at samfunnet som helhet ikke lenger høster poteter.
Jeg tenker at jeg som forelder med barn i grunnskole 16 sammenhengende år er meningsberettiget.
Hadde fokuset vært mememe hadde jeg argumentert annerledes. Da hadde jeg ment at skolen virkelig burde drevet normalt i romjulen, hverdagene i den stille uke og at høstferien kunne legges til vinteren.
Zulu, jeg er helt enig i at skolen skal være en arena for læring. Men nå er skolen en blanding av mye annet. Blant annet oppbevaringsplass mellom skoleslutt og halv fem. Ni uker fri om sommeren - hvor mye av det lærerne har inntrenter av studieteknikk, ro og orden osv, forsvinner ikke i løpet av den tiden...? Og SFO - oppbevaring. Hvorfor ikke innføre heldagsskole og heler ha en rolig periode midt på dagen med mulighet for avslapping, lek, spill og "fysisk fostring"?
Jeg tror skolen trenger en gjennomgang. Og mener ikke at lærerene skal være ansvarlig for å gjennomføre den.
Jeg synes ikke det er så rart at lærere har sterke meninger om det som skjer i skolen. Lærere har tross alt litt mer kjennskap til hvordan skolen fungerer i dag enn det andre yrkesgrupper har.
Jeg tror ikke at barn med normale behov glemmer alt de har lært av slikt i løpet av sommerferien, isåfall må det være foreldrene som gir fullstendig frislipp. Ikke vet jeg hvor du bor, men den er bare 8 her forøvrig.
.jpg)
