Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er dette jeg også er veldig spent på, streik uten støtte i befolkningen varer ikke lenge. Og lærerene har streiket i to uker tidligere uten å få en flekk.
For at en streik i utdanningssektoren skal være effektiv må man ramme slik at det merkes. Denne streiken gjelder i utgangspunktet ikke førskolelærere, men de er i samme forbund. For at det skal svi bør man ta ut barnehager og SFO, det skal streikes lenge før foreldre merker at 12-åringen driver dank litt lengre uti august enn planlagt. Samtidig; ta ut førskolelærere for noe som ikke angår dem noe særlig? Kan for så vidt sammenlignes med å ta ut hjelpepleiere i sykepleiespørsmål, men det blir ikke det samme. De har ikke så stor forskjell i avtale og arbeidsdag.
Jeg følger spent og interessert med på hva som kommer til å skje, vel så mye på det streiketekniske enn selve forhandlingssiden av det.
(Jeg ser at lærerne har noen gode poenger, men det er ikke alt jeg er enig i at er et tariffavtale-problem. Lokale, dårlige ledere må man faktisk kvitte seg med på annet vis enn å bygge opp en hel avtale rundt det. FolkFlest har ikke så fleksibel arbeidstid som lærerne ønsker, og da får de heller ikke sympati for den siden av saken.)
Jeg har gjort meg noen tanker om denne utviklingen. Jeg mistenker at en del styringsverktøy som egner seg godt som i produksjonsbedrifter blir ganske hodeløst direkte overført til tjenesteytende organisasjoner uten å reflektere nok over hvor ulike arbeidsoppgaver det er snakk om.
Det har nok i en del offentlig virksomhet vært alt for lite bruk av styringsverktøy tidligere, men når det bikker over til detaljstyring risikerer man å miste veldig mye.
Altså, systematisk variasjon i arbeidsmengde er heller ikke et spesielt fenomen for lærere, altså. Avsluttende regnskapsår, anyone? Budsjettprosess, long range plan, allergisesong (!), nylansering, salgskonferanser, kampanjeutvikling og konferanse kommer alt innen 2-3 måneder for meg. Det hadde ikke vært noe praktisk problem for meg å fylle et årsverk innen 6 måneder, og droppet de neste 6. Men det kan jeg jo ikke. Jeg må være på jobb, selv om jeg har fleksibel jobb og stort sett får hjemmekontor hvis jeg ber om det. Men jeg må jo be om det, jeg må fortelle hvorfor jeg ikke sitter på jobb. Jeg kan ikke bare gå i fistel over manglende tillit og detaljstyring.
Og jada, jeg skjønner at mine problemer ikke er spesielt interessante for hverken lærere eller andre. Jeg bare prøver å påpeke at det kommunikasjonsmessig kan være vanskelig å få sympati for problemstillinger svært mange andre også føler på kroppen.
Jeg merker at jeg gir blaffen i om lærerne har sympati fra Folk flest. Folk flest er idioter. Jeg har gjort jobben min i 15 år men minimalt med sympati, men raust med antydninger om hvor lite jeg jobber, det preller av til slutt. Jeg kan ikke leve av sympati, og ønsker derfor bare at KS skal skjønne at de har dummet seg ut og la lærerne fortsette med den ordningen de hadde. :enkel:
Uten støtte har dere en svært dårlig sak dessverre og ikke er det noe alternativ for alle lærerer å søke seg andre og mer lukrative jobber heller.
At KS ikke skjønner er åpenbart og uten støtte fra den gemene hop er det ikke lett å komme noen vei.
Jojo, rine. :knegg: Men nå er nå en gang streik et såpass idiotisk konsept at det er avhengig av
a) uholdbare konsekvenser for arbeidsgiver eller
b) uholdbare konsekvenser for tredjepart (sic!) eller
c) rungende sympati i befolkningen som skaper press mot arbeidsgiver
Jeg kan ikke se at denne streiken blir så effektiv, liksom?
Altså, jeg kan jo også sitte her ute på Øen i ferien og se på vannet og streike for meg selv, uten at det skaper de helt store bølgene (no pun intended)?
Jeg blir litt matt av denne sympatikonkurransen, men okei. Systematisk variasjon av arbeidsmengde er vanlig i mange yrker. Systematisk variasjon av arbeidstimer som følger denne syklusen likeså. Den eksisterende arbeidstidsavtalen tar hensyn til dette, den nye gjør det ikke. Ville det ikke være meningsløst å nekte regnskapsførere å jobbe mye ved regnskapsavslutning (noe man i praksis vil gjøre ved å frata dem muligheten for tidskompensasjon i andre enden)?
Det undrer meg at i et politisk klima med stadig større fokus på individualisering og tilpasning, skal det virke som en god idé å standardisere en arbeidstidsordning som overhodet ikke tar hensyn til yrkets egenart. Når alle ønsker bedre tilpasning til elevenes individuelle behov, vil det være direkte kontraproduktivt å hindre lærerne å tilpasse arbeidstiden sin etter sin elevgruppes individuelle behov. Å standardisere arbeidstida vil utvilsomt gi dårligere forutsetninger for å gi elevene tilpasset opplæring. Det burde opprøre befolkningen mer enn hvem som vinner en pissing contest i slitsom arbeidstid/-forhold/-betingelser.
Det er et alternativ for mange lærere å gjøre det, guava. De som kan og gidder, og så kan foreldrene sitte igjen med både manglende sympati og en ræva skole. Vel fortjent. Personlig har jeg nok ikke sjanse for en lukrativ jobb i form av penger, men jeg har god mulighet for jobb med omtrent samme lønn, fleksiskjema og fem uker sommerferie. Helt greit. Når jeg uansett skal gå over til å være en funksjonær, kan jeg like godt være det fullt og helt.
Candy: Streiken skal jo trappes opp fra august. At en skole tas ut nå, er vel bare ment som en markering, vil jeg tro. Slik at folk, når de er ferdige med å fnise over at lærere streiker i sommerferien sin, og hvis de har mental kapasitet til det, kan reflektere litt over hvorfor lærerne streiker.
Jeg ber ikke om sympati, hvis det var det du hentydet, zulu? Jeg liker jobben min, jeg jobber best under press - mitt største problem er at det er litt lite å gjøre i de andre 6 månedene, ikke at jeg jobber skjorta av meg i de hektiske månedene. :) Jeg har valgt selv, og sutrer ikke. Jeg hadde sikkert sutret hvis jeg hadde MISTET goder, da. :kjenner meg selv:
Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå med alle de lærerene som stemte nei og som deretter meldte seg ut av utdanningsforbundet. De kan bli tatt ut i streik (de var medlem da uravstemmingen startet), men som ikke-medlemmer nå får de ikke en krone av streikekassen selv om de må streike.
Selv håper jeg at jeg slipper å streike. All jobben jeg gjør i starten av skoleåret (årsplaner i alle fag, prøveplaner, IOP-skriving, møter med PPT/BUP/barnevern) må gjøres likevel, så en streik vil bare medføre at alt arbeidet blir forskjøvet, vil hope seg opp og jeg kommer til å drukne i arbeid og henge etter med alt.
Det er det mange som gjør i min bransje, med like stort press som meg. Jeg har vært heldig og flink og har jobbet lenge, så jeg har litt mer, men det er ikke uhørt å tjene 500+ i andre bransjer heller, altså.
Det er vel ikke så mange lærere som har meldt seg ut før uravstemningen? Jeg planla å melde meg ut etter den, nettopp for å unngå det du skisserer over. Først se hvordan det går, så evt. melde seg ut. :nemlig: Jeg ønsker for øvrig heller ikke å bli tatt ut ved skolestart. Det er hektisk nok som det er, og man må jo regne med å bli i skolen noen måneder utover høsten også, vil jeg tro. Så fort går det sikkert ikke å finne en ny jobb. :knegg:
Nei, jeg antydet ikke at du ba om sympati. Jeg har absolutt inntrykk av at du trives med det du gjør. :) Det jeg prøvde å uttrykke er at det blir lite konstruktivt i debatten å argumentere med at det er mange andre som har syklisk variasjon i arbeidsmengde, lite fleksibel arbeidstid osv. Det blir irrelevant. Poenget er at lærerne ønsker en arbeidstidsavtale som i størst mulig grad er tilpasset det faktiske behovet i skolen og hos elevene. Hvordan andre yrkesgrupper organiseres tida si, bør tilpasses det enkelte yrkes egenart, og hører ikke hjemme i en diskusjon om hvordan lærernes arbeidstidsavtale best sikrer kvalitet i skolen. Det er nemlig dét det handler om. Og det er dét lærerne (de fleste av dem) roper om også, hvis man hører etter. Ikke arbeidsforhold som er tilpasset deres behov, men skolens og elevenes behov. Fordi alle trives bedre når de kan gjøre en god jobb.
Jeg gjør det selv, men har ikke i nærheten av det sånt arbeidspress. Ikke i det hele tatt. Tror det er ganske vanlig det også, altså. Selv i min bransje.
Jeg tror også lærerene skal slite litt med "folkets oppslutning" i denne streiken.
Selvom det er mange på FP som kan flekse i øst og vest, med hjemmekontor og joggepause midt på dagen er ikke det hverdagen for "folk flest". Jeg jobber i et stort firma i privat sektor, og her er det veldig avhengig av leder/avdeling. Jeg kan stort sett komme og gå som jeg vil, så lenge jobben min blir gjort, mens folk på andre siden av gangen har 8-4 arbeidstid, stemplingsur og ingen fleksibilitet. Og det finnes veldig få jobber der arbeidsmengden er likt fordelt utover året, vil jeg tro.
I tillegg tror jeg timingen er uheldig. Ingen bryr seg om lærerstreik i sommerferien, når August kommer har de fleste glemt hele greia, og blir ekstra sure når de finner ut av ungene ikke kan gå på skolen likevel, og de har glemt de gode argumentene de leste i avisen i juni.
For mange tror jeg inntrykket de sitter igjen med er at lærerene er sure fordi de faktisk må være på jobb i arbeidstiden. Det må faktisk de aller fleste, så sympatien kan nok vente på seg.
Zulu, jeg skjønner at det ikke har noen relevans for konflikten som sådan, men jeg tror dessverre (for lærerne) at det er høyst relevant for streiken, gitt at min antagelse om sympatibehov for en streik i denne fasen stemmer. Men nok om det, for min del.
Røverdatter: Jeg vet at en del lærere jobber langt over fullt arbeidsår, også kjenner jeg personlig flere som etter eget utsagn jobber langt fra 40 timers uke. Sånn sett nokså lik andre bransjer, det også.
Jeg har gått fra læreryrket til offentlig forvaltning, og det er et herlig liv. Selvsagt savner jeg undervisningen og elevkontakten, men nå føler jeg faktisk at jeg gjør en god jobb innenfor en reell 100% stilling. I perioder jobber jeg tilnærmet de antall timer jeg jobbet som lærer, og da hoper det seg opp med plusstid på fleksikontoen. Skal ha 5 uker sommerferie i år, men det hadde vært helt uproblematisk å ta ut 3 uker avspassering i tillegg. Hadde fri i påska, og tviler ikke på at jeg vil klare å få nok timer til å ta fri både høstferie og jul, hvis jeg ønsker det. Lederen min ser logikken i å ta fri de periodene det er rolig på jobb.
Det er den største forskjellen fra å være lærer: jeg har en leder som det er mulig å forholde seg til. H*n er ansvarlig for 8-10 stk, ikke 50-100.
Og nå har jeg ikke lest artiklene det refereres til (siden jeg, med unntak av på FP, åpenbart, symptomatisk nok ikke har brydd meg nok), men min Face-feed flommer over av syrlige kommentarer om en undersøkelse som viser at ungdomsskolelærere ikke jobber de oppsatte timene når man egenrapporterer. Som sagt, jeg har ikke vurdert validiteten, men et lite eksempel på omdømmeproblemet kan det kanskje være.
En av de utallige kursene jeg har hatt den blandede glede av å være på, poengterte at den største feilen nesten alle bransjer gjorde, var å se på seg selv som svært spesiell, særlig med tanke på omdømmehåndtering. Nå mener jeg jo fortsatt at MIN bransje er svært spesiell, men jeg antar at Verden ser mer likheter enn forskjeller der også. :knegg:
Det er mulig jeg ikke tar støtte i befolkningen-aspektet alvorlig nok. Jeg betrakter nemlig dette som en mye mer faglig og «intern» konflikt, enn de tradisjonelle lønnskonfliktene. Denne konflikten handler, fra mitt perspektiv, ikke om lærernes betingelser, men om elevenes. Om hvordan øke kvaliteten i skolen. Derfor er den heller ikke en «legmannsdebatt», etter min mening. Så selv om alt som berører skole raskt populariseres i mediene, vil jeg gjøre mitt for å debattere med faglig utgangspunkt, ut fra pedagogiske og didaktiske argumenter. Og jeg skulle ønske at Udf generelt også ivaretok det faglige perspektivet når de debatterer skole, og ikke bare er på lønns- og arbeidsvilkårsbarrikaden.
Klassisk eksempel på misvisende popularisering av en forskningsrapport. Den internasjonale OECD-rapporten sauser sammen rapport arbeidstid for lærere i full stilling og deltidsstilling. Da vil naturlig nok snittet bli feil. I den norske rapporten har de silt ut lærere med mindre enn 90 % stilling, og undervisningstiden er da i samsvar med arbeidstidsavtalen.
Jeg har ikke satt meg inn i saken (siden det rett og slett ikke interesserer meg), men jeg kjenner en god del lærere og får newsfeeden på FB pepret med innlegg, bilder og annen propaganda.
Av det jeg gidder å lese har jeg hengt meg mest opp i at fellesnevneren i disse innleggene er at lærere ikke kommer til å fortsette å jobbe som lærere dersom de mister dette godet og får mer tid bundet på skolen. Og da blir jeg så kynisk at jeg tenker at da er det vel kanskje arbeidstiden som var grunnen til valg av yrke allikevel da? Det underliggende budskapet for oss som ser det helt utenfra kan til tider virke å være at det er så kjipt å være lærer at fleksibel arbeidstid er den eneste grunnen til å stå i yrket.
Det blir en veldig barnslig måte å se ting på. Dersom du (så vidt jeg vet er du sykepleier?) plutselig måtte jobbe hver helg, antar jeg du hadde revurdert yrket ditt du også. Det betyr vel neppe at arbeidstiden som sykepleier på noen måte var grunnen til at du vurderte det yrket i det hele tatt.
Jeg utdanner meg til lærer nå og ser på det komprimerte arbeidsåret som en stor ulempe, men mener selvfølgelig at så lenge elevene har et komprimert arbeidsår må åpenbart lærerne også ha det.
Eller at lærerne mener de ikke kan gjøre en god nok jobb med de betingelsene KS legger fram. Og kan de ikke levere forsvarlig kvalitet vil de heller la være. Det er mange av dem også. :nemlig:
Som lærer får jeg fullestendig fnatt av "hvis jeg skal orke denne jobben, så må jeg ha fleksibilitet" eller "den fleksible arbeidstiden og avspaseringen/ferien/den familievennlige arbeidstiden var hovedårsaken til at jeg ble lærer". Ja, fleksibilitet er et gode, men om DET er alt som holder en til jobben bør en søke seg ny jobb. Evt ta noen år i turnus (som faktisk enkelte lærere preseterer å kalle arbeidstiden sin) og deretter ta en revurdering av arbeidstid/fritid/fleksibilitet/what ever.
Jeg vil nå påstå at det er langt mer barnslig å prøve å sammenlikne 7,5 timer bundet tid på skolen (på hverdager i kontortid) med å måtte jobbe hver helg. :rolleyes:
Poenget mitt er at dette er budskapet som kommer frem av innleggene og bildene som florerer for tiden. Senest i går kom dette bildet. Det er ingenting her som sier noe om at jobben ikke kan gjøres godt nok og at det er elevene som er i fokus.
Det er jo den samme greia hver gang. Jeg tror ikke egentlig det er en slik manglende sympati blant Folk Flest for læreres til tider kompliserte og utmattende arbeidshverdag, jeg for min del har masse sympati (ovenfor de lærerne som faktisk fremstår som dyktige i jobben sin, that is), men det butter kraftig i hvordan Saken kommuniseres.
Klart det er kjipt å miste goder man har og som alle setter pris på, og klart det kan være svært gode argumenter (flere nevnt i denne tråden) for hvorfor nettopp de godene ikke bør fjernes, men når den tabloide klagesangen igjen går på "vi har det så grusomt og verre enn alle andre for alle andre har super arbeidsdag men vi stakkars, stakkars lærere får INGENTING!", (jada, satt på spissen), så vinner man altså ikke et stort publikum. Og det er jo ikke spesielt strategisk lurt.
Det med å trenge fleksibilitet for å orke å stå i jobben er ikke så far out synes jeg. Selvsagt ikke som eneste faktor,men som en av flere faktorer i en sammenheng. B
Den såkalte Mannen i Gata er blendet av lærer"ferier" og "korte arbeidsdager" og til og med her inne, hvor vi fornøyd erklærer oss osm bevisste, nysgjerrige og kunnskapssøkende mennesker, dreier argumentasjonen seg rund "jeg må også..." og "alle andre må også...." og "det er ikke bare lærerne som...".
Jeg ønsker at debatten flyttes opp til samfunnsnivå. Dette dreier seg ikke om hvorvidt f.eks CD synes det er rimelig at f.eks jeg går hjem kl. 14.30 og tar opp igjen arbeidet kl. 20.00 - sett opp mot hennes egen kanskje mangel på fleksibilitet i arbeidsdagen.
Dette dreier seg om kvaliteten på norsk skole.
Jeg har enda til gode å høre et eneste godt argument mot at det er superlurt at jeg kan planlegge og vurdere på tidspunkter som gir aller best utbytte for elevene mine.
Generelt tror jeg denne debatten får en langt bedre kvalitet om lærere slutter å argumentere utfra at vi har det verre enn andre og at våre jobb er viktigere enn andres (jeg gremmes) og om andre som deltar i debatten stopper opp og sjekker hva de drives av når de argumenterer og forhåpentligvis løfter blikket fra "Jammen jeg har jo heller ikke...." til "Hva er best for den norske skolen?"
Nå har partiene ulike oppfatninger om hva som vil gjøre den norske skolen bedre, og det har sikkert vi som debatterer her inne også. Men felles for oss alle, er et ønske om å gjøre skolen stadig bedre. KS sitt forslag er drevet av økonomiske hensyn heller enn pedagogisk kloke tanker og vil gjøre skolen verre. Hør på oss når vi roper ut om det.
Det er vel noen lærere som har det vi i gamle dager kalte yrkesstolthet også, når de ser at de ikke vil klare å gjøre den jobben de har valgt (med sine fordeler og ulemper) på like bra måte er det bedre å finne noe annet å gjøre.
Det skjønner jeg veldig godt, og jeg håper ikke dette fører til at det blir enda færre dyktige lærere her i landet.
Jeg tillater meg en liten personlig betraktning når jeg har vært kjedelig prinsipiell så lenge. :knegg:
For meg opplevdes læreryrket som så meningsfylt at det var verdt en temmelig rigid og infleksibel hverdag. Pre-skolebarn var ferie bundet til skoleåret, obligatorisk avvikling av avspasering i skoleferie, null rom for å forskyve arbeidsdagen en halvtime, ikke akkurat betraktet som fordeler. Fleksibilitet og opplevde fordeler i arbeidstidsorganisering er ganske kraftig knyttet til livsfase. Det er lett å glemme i et diskusjonsmiljø nesten utelukkende bestående av foreldre med skolebarn. Arbeidstiden var imidlertid ikke årsak til at jeg hverken valgte å gå inn i eller ut av læreryrket.
Det som må fram er hvorfor lærerne trenger fleksibiliteten for å utføre jobben sin så godt som de ønsker å utføre den. Altså sammenhengen mellom fleksibilitet og kvalitet på det de leverer.
Det er ikke vanskelig begrunne dette vil jeg tro. Fleksibilitet som motivasjonsfaktor og som positiv faktor i kreative yrker er temmelig dokumentert.
Jeg tror den kreative siden er noe lærere godt kan formidle ut litt mer.
Jeg ser for egen del at jeg ikke produserer kreative ting godt på kommando innenfor gitte tidspunkt og jeg trives IKKE med bunden tid. Resultatet blir dårligere rett og slett. Jeg ser for meg at det også kan være saken for en del (ikke alle) lærere.
Jeg er enig med Zoe her. For meg må lærerne gjerne jobbe når de vil, det viktigste for meg er egentlig at læreryrket er attraktivt for flinke folk, sånn at barna mine får flinke og engasjerte lærere.
...men hvis vi kunne avskaffet alt annet enn leselekser hadde jeg vært lykkelig :-)
og akkurat her får lærerne med en gang større forståelse hos meg. Om lærerne og forbundene deres hadde brukt bittelitt energi på å løfte diskusjonen opp på systemnivå, påpeke hva konsekvensen for samfunn og elever er med å gå inn i den nye avtalen er blir det mye lettere å forstå og å sympatisere enn ved at det ropes over seg med lite konkret sutring over lærernes arbeidsforhold (som er arbeidsforhold store deler av befolkningen kjenner seg igjen i, og lever fint med).
Jeg er så enig med deg, og jeg synes det er en fortvilende situasjon at vi lærere som gruppe og våre organisasjoner kommuniserer for dårlig. Jeg ønsker meg Klar Tale på Store Plansjer!
Det kan ikke sies for ofte. Det dreier seg ikke om hvorvidt lærere skal ha det slitsomt eller behagelig.
At VG-tegner Roar Hagen ikke har fått med seg det, blir jeg ikke kjempeoverrasket over. Men jeg skulle så inderlig ønske vi (her inne, i det minste) klarte å løfte debatten over det.
Det tror jeg også. Det er nok ikke vanlig å tenke på læreryrket som et kreativt yrke, men jeg opplever at jeg bruker den kreative delen av meg i stor grad når jeg planlegger undervisning. Jeg kan våkne med en god idé midt på natta, og når jeg rekker meg mot telefonen for å notere, føler jeg meg litt som en forfatter. :knegg:
Fint du gjør ditt beste for å lese verst mulig inn i det. Det er ikke martyrisme, det er fakta for mange, jeg skrev heller ikke at det gjelder meg. Denne artikkelen beskriver det greit:www.forskning.no/artikler/2014/juni/393275
Men da må du melde deg inn i noe annet. Vi ville hatt det rævva alle sammen om det ikke hadde vært for fagforeningers utrettelige arbeid gjennom tidene. :protest:
:knegg:
Nei, jeg tror ikke jeg melder meg inn i noe annet forbund. Jeg er takknemlig for hva fagforeningene har utrettet, men ikke nok til at jeg er villig til å betale 8000,- i året i takknemlighet. De skal heller gå til Redd Barna og Leger uten grenser.
CD - ja, lærerjobben er slitsom. Den passer best om man har kapasitet utover å jobbe en normaluke, og dette har jeg kjent på når jeg ikke har vært i toppform de siste par årene. Sånn er det med alle yrker som enten krever fast overtid eller som har intense perioder. Det er slitsomt mens det står på. Det er kun fakta, det.
Fleksibiliteten er nødvendig for at flest mulig som er glade i jobben sin skal stå i den godt og lenge. Det er ikke noe martyraktig over å påpeke det. Det er bare veldig lurt.
Men det er dette mange lærere velger å dele/spre, og da får man jo inntrykk av at det er dette som er det viktigste. Denne har en lærer på en videregående skole delt og sånn kom den inn i newsfeeden min.
Jeg vil gjerne protestere heftig på at jeg har uttalt noe om hvordan lærere bør disponere arbeidsdagen sin. Jeg har vært lærervikar i noen få måneder, og likte det ikke. Følgelig valgte jeg en annen karriere.
Jeg informerer om at sett fra utsiden ser det ut som dere har et PR-problem, som gjør at jeg tror streiken ikke vil få ønsket effekt. That's it. Jeg håper for lærernes del at dere har en annen strategi også. Selv gir jeg klingende blaffen i når dere går hjem, helt til det eventuelt får betydning for kvaliteten på skolen. Som det er nå, er min oppfatning at lærerkvalitet er mye mer person- enn systemavhengig.
For min del skulle jeg ønske lærere hadde hatt så latterlig gode betingelser at det ble en ekstrem økning i søknader både til lærerskole og lærerstillinger slik at det faktisk ble et visst minstenivå på kvaliteten i staben.
Jeg lurer på én ting: Hvordan er dette egentlig i resten av Europa, siden det nå en gang er stadige sammenlikninger? Finner KS på noe helt nytt her eller følger de en europeisk trend?
Mannen min, som er sveitser, sukket litt i går da dette kom opp som tema og sa: "Hvorfor må arbeidstidsordningen egentlig endres på? Sånn har det alltid vært og det over hele Europa. Hvorfor må dette forandres nå?" Han har selvfølgelig bare ett europeisk land han kjenner like godt som Norge, men der er det som her eller i hvert fall så var det sånn da han gikk på skolen.
Og insinuasjoner om at noen har valgt læreryrket pga arbeidtida, synes jeg ikke det er verdt å svare på, engang. Det er en fornærmelse mot profesjonelle fagfolk med lang utdanning og omtrent like irrelevant som at sykepleiere velger yrket for å møte en lege de kan gifte seg med.
Jeg skjønner godt at den kan være slitsom. Som sykepleierjobb, lege, markedssjef, advokat og alle andre jeg ikke kom på i farten som krever noe spesielt.
Og da må man bare velge hva man skal la være premissgivende i debatten; enkeltlæreres sleivete utspill eller prinsipiell argumentasjon fra et samlet fagmiljø.
Så får de streike/demonstrere/markere/whatever når de har sine lønns-/arbeidstidsforhandlinger. Det er ikke sånn at alle lærere mener at deres jobb er så innmari unik i forhold til alle yrker. Men nå er det sånn at det er lærernes forhandlinger som har stått på dagsordenen. Da er det ikke oike interessant å snakke om hvor følt det er i andre yrker. Poenget er jo å gjøre skolen best mulig.
Du skal ikke se bort ifra at det finnes sykepleiere som faktisk ble det for å finne seg en kjekk lege. Akkurat som at det finnes lærere som ble det pga arbeidstidene. (Jo, de finnes. Jeg har snakket med flere gjennom årene som har sagt rett ut at det var hovedgrunnen til valg av utdanning.) ikke alle gjør sine veivalg etter De Rette kriteriene.
Som flere før meg har påpekt, så er det stort sett (kanskje med ytterst få unntak) ikke selve arbeidstida - altså lenger arbeidstid på skolen - som er grunnen. Men hvis jeg ikke får gjort jobben min ordentlig, satt eleven i fokus og hevet kompetansen til mine elever på best mulig måte, så kan jeg heller finne noe annet å gjøre. Jeg ble ikke lærer for å være barnevakt og bare oppbevare elevene på skolen mens foreldrene er på jobb...
Selvsagt finnes det lærere som er lærere for all the wrong reasons (og leger, sykepleiere, advokater, prester og budbilsjåfører). Hva er poenget? Skal disse være utgangspunktet for skolens organisering?
Men hvorfor er det alltid unntakene som skal legge føringer for hvordan det faktisk er? Jeg vet om et par talentløse jordmødre, som aldri burde hatt med kommende/nybakte mødre å gjøre i det hele tatt. Det betyr ikke dermed at det er normen for jordmødre i det ganske land.
Ut fra eget standpunkt, kan ikke snakke for alle, vil det da bunne i at jeg ikke vil få gjort jobben min godt nok. Den dagen jeg ser at elevene ikke får god nok undervisning, vil mye av fundamentet mitt som lærer falle bort.
Nettopp. Og jeg synes det er en strålende idé at f.eks sykepleierne får en så hensiktsmessig organisering av sitt arbeidsliv som mulig, så flinke engasjerte sykepleier står i full jobb fram til pensjonsalder. Det er da ingen enten- eller diskujson, dette? Ja til gode arbeidsbetingelser til alle. Ja til gode løsninger - speielt de som ikke koster noe engang, slik som organisering av arbeidstid.
Hvorfor i alle dager skulle det være negativt å også vekte arbeidstidsbetingelser når man vurderer fremtidig karriere? Herlighet, jeg har snust på muligheten for å bli lærer selv, og da er jaggu arbeidstidsbetingelsene (også de eventuelt kommende) noe av grunnen til at det er fristende.
Det er forskjell på å la arbeidsbetingelsene være hovedårsak til valg av yrke, og å la det være en del av totalvurderingen. Det siste er selvsagt, det første er det jeg tror Teflona reagerte på.
Men er det virkelig sånn at dette er et ikke-problem? At alle lærere klarer å disponere tiden sin riktig og gjør de rette prioriteringer? Hvorfor er det isåfall så viktig for KS å tviholde på dette standpunktet?
For jeg mener faktisk at det er veldig viktig med systemer som fanger opp disse unntakene. Min avdeling er ikke bedre enn det svakeste ledd, det hjelper lite at de fleste andre på jobb ville oppdaget endringen i den lille premature som kan føre til døden dersom den som er på jobb faktisk ikke gjør det. Konsekvensene er enorme!
På samme måte hjelper deg meg lite om de fleste lærerne på guttenes skoler er helt glimrende dersom de har en som ikke funker. Disse unntakene vil alltid ramme noen.
Jeg synes jo det er svært underlig om man ikke tar med slikt i vurderingen. Virker litt korttenkt.
Grunnen til at jeg har vurdert lærerjobb er a) fordi jeg tror jeg hadde kunnet bidra og trivdes med utfordringene, b) fordi lønna på ingen måte er avskrekkende, og c) fordi arbeidstidsbetingelsene virker rimelig utopiske mtp arbeidshverdagen min pr. i dag.
Skal man egentlig være der at det nærmest er et guddommelig kall, lissom? :gruble:
Du hører "jeg vil ha mye fri", jeg hører "jeg kan ikke gjøre en god jobb hvis jeg ikke kan jobbe lange dager i stressperioder".
To spørsmål til dere som stusser over lærerstreiken:
-mener dere at man skal få avspassere eller få betalt for overtid, eller mener dere at man skal jobbe gratis etter ordinær arbeidstid?
-mener dere at man skal si nei til kompetente fagpersoner som sier at de innimellom trenger å jobbe lengre dager for å klare å oppnå gode resultater?
Ett aspekt ved den nye avtalen som jeg syns kommer alt for lite fram, er de nye ordningene for vikartimer. Hvis en lærer sitter og retter på arbeidsplassen sin, så mener KS at rektor skal kunne komme og pålegge ham/henne å ta en vikartime istedenfor. For dette skal hun/han få 50 % ekstra betalt (150 % timelønn minus 100 % trekk for en arbeidstime). Problemet er at rettebunken ikke kommer til å forsvinne. Den må hun/han ta med seg hjem og gjøre på kvelden istedenfor. Den halve timen i overtidsbetaling dekker ikke den hele timen hun/han må bruke på å ta igjen det ordinære arbeidet hjemme.
Dette viser egentlig hele kjernen i konflikten. Lærerne vet at jo mer de er tilstede på skolen, jo flere oppgaver blir de pålagt. Samtidig må de fortsatt ha like mange (eller flere) undervisningstimer, timene skal forberedes, elevene skal følges opp sosialt og faglig, prøver og innleveringer skal fortsatt rettes, etc.
Ja, det finnes inkompetente lærere. Men å tvinge dem til å sitte 7,5 timer på jobb og forstyrre alle de andre, istedenfor at de sitter hjemme og ikke gjør jobben sin, det gjør ikke situasjonen det grann bedre. Det er og blir en leders ansvar å få de ansatte til å gjøre det de skal. Det er fullt mulig å stramme inn opplegget rundt en enkelt i dagens system, og det er fullt mulig å si opp folk som er udugelige.
Jammen herregud. :knegg: Det går da vel helt fint an å både ha de (rimelig goddamn opplagte, spør du meg, når man i det hele tatt vurderer læreryrket) tingene du ramser opp der, og fortsatt ha øye for betingelser og lønn?
Eller er "jeg har kun øyne for den oppvoksende generasjon og er ikke et snev på hugget for å sikre kolleger og meg selv gode betingelser" en del av arbeidsbeskrivelsen?
Med all den uviljen som "folk flest" har mot lærere så kan jeg ikke tro annet enn at det i bunn og grunn ligger misunnelse bak. Misunnelse fordi vi har så mye "ferie", og vi går hjem kl 14 hver dag. Folk må fader rullan meg våkne opp snart.
Det du skriver her er noe jeg også har lagt merke til, men som blir veldig komplisert PR-messig å få fram tror jeg.
Hvis det blir en avtale som dette vil det være helt nødvendig for alle lærere å være helt nitidige på notering av timebruk og kreve betaling for hvert eneste sekund som brukes på rettebunker. Det må aldri tas med rettebunker hjem og alt må skje i kontortid.
Det usynlige arbeidet må synliggjøres. Det er kjipt og går ut over tredjepart, men jeg tror kanskje det er mer virkningsfullt enn noen streik.
Det er i hvert fall sånn at KS' forslag ikke er løsningen for å fange opp de lærerne som sluntrer unna. Det hjelper ikke at alle lærere er på skolen 7,5 time per dag, når behovet er noe helt annet.
Nei.
I forhold til sympati tror jeg at lærerne hadde fått mer sympati hvis de klarte å innrømme at det er en god del svin på skogen. Som foreldre lurer man veldig på hva lærerne på en del barneskoler bruker all den frie tiden sin på da man ikke kan se at de bruker tiden på å lære seg nye verktøy, lage tilpasset undervisning, rette lekser / innleveringer eller gi tilbakemelding til foreldrene.
Jeg beklager å si det, men jeg har store problemer med å forstå hva lærerne bruker all tiden sin på når det tydeligvis ikke er for å gi elevene god og tilpasset undervisning.
Det er sikkert mange skoler som gjør dette på en bra måte, men vi er mange foreldre som opplever noe helt annet og da er det provoserende når alle lærere later som om denne tiden blir brukt til beste for våre barn.
Jeg har lyst til at skolene / lærerne kan være med å bidra i en diskusjon på hva man kan gjøre for å få skoler som ikke fungerer til å bli bedre. Som alle andre bedrifter så blir ikke skolen bedre enn det svakeste ledd.
KS har mye å tjene på fast arbeidstid for lærere, for eksempel ligger det i avtalen at vi vil få langt dårligere betalt for vikartimer.
Dette med å håndtere folk som ikke gjør jobben sin skikkelig er et ledelsesproblem, og slett ikke noe som skal være grunnlag for arbeidsbetingelser for hele ykesgruppen.
Nå drar du inn lønn. De fleste vil ha en lønn som reflekterer utdanningsnivået og erfaringen til den enkelte, slik det er i dag, uten at jeg synes den ordningen er helt optimal. Sammenlignet med andre med like lang utdanning er det ikke noe å rope hurra for, men vi har stort sett trygge jobber, det betyr jo litt. Ellers er jo denne streiken et tegn på at vi er villige til å kjempe for betingelser.
Jeg tror du tar fullstendig feil her.
Jeg tror ikke folk flest har uvilje mot lærere. Jeg tror ikke folk flest er misunnelige på lærere og jeg tror heller ikke at folk flest tror at lærere går hjem klokka 14 hver dag. Det tror jeg er fullstendig feil.
Jeg tror derimot at en del mennesker ikke går med på at lærerne har det så mye verre enn andre og at ikke lærerne er noen vinnere i "hvem som lider mest"-konkurransen. Lærerne er ikke så unike på den måten.
Det er derimot viktig at lærerne har de beste vilkårene for å gjøre en god jobb. Akkurat det er jeg villig til å støtte hundre prosent. Jeg ønsker at lærerne til mine unger skal få utnyttet sitt potensiale på best mulig måte slik at ungene får det aller beste ut av de lærerne de har.
Når man virkelig ønsker å støtte dette blir det litt provoserende å lese utsagn om at alle andre yrkesgrupper har det så fleksibelt, har så gode arbeidsplasser og har så bra arbeidstid.. Det er nemlig veldig usant. Det betyr likevel ikke at jeg vil at lærerne skal ha så dårlige arbeidstider som jeg har selv. Jeg må kjempe for å få det bedre for min yrkesgruppe og jeg deltar absolutt sammen med lærerne for å få forberdre deres vilkår.
Du får avspassering (om sommeren) for 6 ekstra timer i uka. Hvis du jobber mer så jobber du gratis. Og det er ikke mulig å gjøre alt som skal gjøres i de travleste periodene på 6 timer i uka. I de roligste periodene vil det derimot bli temmelig kjedelig å sitte på jobb 7,5 timer om dagen.
har ikke en lærer 43,ettellerannet timers uke? Da skal vel de timene som er utover 7,5/dag brukes til slik? Sakens kjerne er vel at lærere i perioder jobber mye mer enn de 43ognoetimene og ønsker å kunne gjøre det der de jobber best?
Ja, men så får lærere og organiasjonenen deres få oss andre til å skjønne hva dere egentlig vil.
I likhet med mange andre vil jeg tro, så leser jeg ikke de dypgående artiklene om dette (type på forbundene sine sider o.l), men får med meg medieoppslag fra begge sider, diskusjoner her, samt på sosiale medier.
Der fremstår ikke krav og ønsker fra lærerne helhetlig og oversiktlig, mer som
-vi har det så vanskelig på jobb at vi fortjener dette
-det er så mye bråk på jobb at vi får ikke rettet/planlagt i fred
-alle andre har det så fleksibelt på jobb, det vil vi også ha
-de tar fra oss det eneste godet vi har ed å være lærer
-og liknende synesføleargumenter.
Dette er argumenter vi andre kan kjenne oss igjen i, men de fleste av oss innfinner oss med at sånn er våre arbeidsforhold, og som Katta tidligere har bemerket så er det vel ingen andre yrkesgrupper som kjemper for en kollektiv fleksibel arbeidstidsavtale der deler av jobben (selvfølgelig) må få gjøres hjemme.
Jeg vil gjerne forstå hva dere kjemper for, men da trenger dere å kommunisere ut litt bedre og tydeligere argumenter for kampen deres enn det som skjer nå.
Forøvrig når det gjelder kommentarfeltet i avisen, det er vel ikke akkurat et sted man kan peile seg inn på en generell folkemening i noen som helst sak. ;)
Det er ikke noe ut over det som er fast avspasering. Noen steder kan man sikkert gjøre avtaler med rektor om en ekstra dag avspasering når man ikke behøver å sette inn vikar. Hvis det er spesielle ting.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
