Darth sa for 10år siden:

Jeg syns det er viktig å se på forklaringsfaktorer, og det er jo ganske åpenbart at det ikke finnes bare en. At vold/traumer skal være en stigmatiserende forklaringsfaktor på sykdom er synd.

vixen sa for 10år siden:

Interessant, for inntrykket etter å ha jobbet med gruppen er jo ofte at det er et sammensatt og komplekst bilde. Ofte kommer det frem historier om trøblete familiehistorier, voldelige partnere, belastende omsorgssituasjoner eller andre faktorer som spiller inn En del (kannskje spesielt blant kvinner uten utdanning i lavtlønnsyrker)kan også slite på et evnemessig plan og det å tenke at man selv kan endre kurs gjennom å gå igjennom utdanning eller ta store grep på hjemmebane virker uoverkommelig. Disse faktorene må jo tas hensyn til selv om det er vanskelig å plassere det i båser som diagnoser er. Og ikke minst rus burde det vært mer fokus på. Mange har et høyt forbruk av piller blandet med rødvinsglasset på kvelden for å "slappe av".

nokon sa for 10år siden:

Eg trur kanskje særleg store pasientgrupper hadde tent mykje på om både hjelpeapparatet, dei sjølv og Folk Flest hadde slutta å uttale seg så kategorisk om forskjellen på psykisk og fysisk. Det er framleis så mange stigma knytta til psykisk sjukdom at mange kvier seg for å i det heile tatt sjå på desse forklaringane. Men det kan hende ei stor gruppe ville fått det betre, viss ein slutta å skilje mellom stresshormoner og kreftceller og heller flytta fokuset over på kva slags behandling som kan hjelpe den einskilde.

Billa sa for 10år siden:

Det er vel strengt tatt ingen av oss som ønsker å flagge at vi har hatt en tøff oppvekst. Hvorfor? Fordi det å sette ulike merkelapper på folk, gjør noe med hvordan folk møter deg og hvilke egenskaper du tillegges. Jeg sier ikke at det ikke er riktig at diffuse skjelett- og muskelplager og lettere psykisk sykdom kan komme av PSD, men jeg tror det kan være litt uheldig (og uriktig) å anta at det er den bakenforliggende årsaken til veldig, veldig mange.

Neket sa for 10år siden:

www.nydailynews.com/life-style/health/man-time-work-suffering-morning-sickness-article-1.1936063#ixzz3D6c8bGE1

:værsågod:

007 sa for 10år siden:

Jeg tar viderutdanning nå, og har akkurat lest om ungdom, helse og psykiske lidelser/subjektive helseplager.
Fra 13-års alderen ser man forskjell på gutter og jenter, jenter opplyser at de sliter mer psykisk og med subjektive helseplager (hodepine, magesmerter, svimmelhet osv) enn gutter, og forskjellen fortsetter etter eldre en blir. I mine lærebøker står det at man ikke vet årsaken, at det forskes, men det kan se ut som:

a) Det er mer legalt for jenter å innrømme plagene enn guttene
b) Jenter tar ting innover seg, gutter tar det mer ut (verbalt og fysisk)
c) Det er andre forventninger til jenter enn til gutter, jenter skal oppfylle flere krav i følge samfunsnormen
d) Jenter kjenner mer etter enn gutter
e) Flere jenter enn gutter blir utsatt for krenkende opplevelser, både av fysisk og særlig seksuell karakter.

Hvis dette stemmer, så tyder jo mye på at jentene tar dette med seg over i kvinnerollen?

007 sa for 10år siden:

Ellers er jeg helt enig med rine, Zöe, og synes svaret du fikk var velskrevet og på sin plass.

Pebbles sa for 10år siden:

Det er definitivt uverdig å omtale sykdommer som tullesykdommer.

Jeg har ikke såre tær (verken FM eller ME, heldigvis), men makan til uanstendighet som rine utviser i slike diskusjoer.

Jeg er helt enig med rine i at velferdsordninger misbrukes og at det er kritikkverdig og et samfunnsproblem. Det er fullt mulig å poengtere dette uten å krenke, mistenkeliggjøre og nedvurdere hele grupper med mennesker, hvorav mange har høyst reell helseproblematikk.

Jeg står for hvert eneste ord i innlegget mitt.

Lykken sa for 10år siden:

Jeg er enig med deg, Zoë. Jeg synes Rine også har vært saklig og fin i diskusjonen her, men typen gjentatte uttalelser om juksesykdommer og nedlatende holdning til de som sliter med muskel-og leddplager synes jeg er ufin. Og den er ikke basert på forskning eller statistikk, kun synsing og personlige meninger uten å ha erfaringsgrunnlaget i orden.

Pebbles sa for 10år siden:

Forakten for de uføre av Christian Torseth, publisert på NRK.no i januar 2014.

Det er få mennesker igjen som fritt kan diskrimineres uten at det skaper reaksjoner. Den største og klart mest foraktede gruppen er de uføre. Uføre er, som gruppe, suspekte. Definisjonen på uføre i folks bevissthet er mennesker som kan jobbe «hvis de bare vil».

Det er på tide med en motreaksjon, det er på tide å stoppe diskrimineringen.

...

Men hva er det egentlig å være ufør? Å bli vurdert som ufør av legestanden er avslutningen på en lang, omstendelig, og svært grundig prosess. I teorien er det mulig å lure til seg uføreytelser, men da skal man ha et virkelig intenst ønske om å miste inntekt, arbeidskamerater, sosial status, selvfølelse, pensjon og mulighet for lån til egen bolig. Systemet er strammet inn gjentatte ganger, men likevel er det en generell oppfatning at det er lett å bli erklært ufør, og at det er mange som ønsker det.

emm sa for 10år siden:

Da sletter jeg den andre tråden.

Candy Darling sa for 10år siden:

Du kan be en modde om å flette dem - ellers synes jeg egentlig det er ok å holde trådene separate, for min del.

emm sa for 10år siden:

Ja, jeg synes det er verdt en debatt. Vi vet selvsagt alle at uføre er forskjellige, som alle andre.

Men hvordan skal man kunne debattere ufør som ytelse uten å havne i den evige personlige opplevelser "fellen". Media melker den vinklingen, det er jo den som selger. Og hvordan kan vi ha en vis verdighet i debatten? Her har Rine rett i at personlige opplevelser bør holdes utenfor, og Zoe rett i at ufine karakteristikker er unødvendig.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg synes også de kan holdes separat. Jeg snakker heller ikke om uføretrygdede. Den gruppen jeg tenker mest på i denne forbindelse er den gruppen som forsåvidt Gunhild Lem skriver seg inn i. De som blir utslitte av å gjøre alt i hjemmet når mannen er på "nok en jobbreise" som hun selv skriver. (Hun måtte jo da ta utgangspunkt i livet før Steinar Lem døde).
Kvinner som dobbeltarbeidene i full jobb og med fullt ansvar hjemme. Da er det veldig lett å forstå at man blir utbrent, men jeg mener det er helt feil å stakkarsliggjøre disse kvinnene som "ofre" eller som "flinke piker" fordi de liksom innehar alle disse skjønnstereotypiske egenskapene.

Mulig jeg føler ekstra på dette fordi jeg selv har vært 100% ansvarlig alene for min datter og jeg har opp gjennom årene fått ørene fulle av "stakkars deg" og velmenende råd fra venner som mener det hadde vært fullt legitimt for meg å ta en "time-out". Det jeg lurer på er hvorfor kvinner ofte, som jo også skjer her på FP, råder andre kvinner til å sykemelde seg når man sier man har det vanskelig og er sliten? Hvorfor er det "more at stake" hvis kvinner setter jobb før hus og barn? Her ligger det jo implisitt at kvinner fortsatt har hovedansvaret og skal ha det? Kvinner er "flinke" hvis de prioriterer seg selv i tide for ikke å møte veggen? Av hensyn til barna og familien?

Jeg beklager, det er her det ofte stopper for meg. Jeg godtar ikke premisset om at kvinner fortsatt skal være de med hovedansvaret for hjem og barn. Og at det derfor er legitimt, og må påregnes at kvinner oftere blir sykemeldte en menn og med ulike diagnoser. (Jeg snakker da om "utbrent" og lette depresjoner pga stress, ikke ME og ulike muskelsykdommer som igjen blir en helt annen gruppe for meg)

Jeg kan ikke fortsette i diskusjonen i dag men håper den kan fortsette uten å dra inn uføretrygdene. Som jo er å dra debatten ned på et helt annen spor en hva som var utgangspunktet for denne diskusjonen.

007 sa for 10år siden:

Jeg synes ikke du skal slette, emm, det er to vidt forskjellige tråder/problemstillinger.

Dette er jo en tråd om forebyggende sykemelding, ikke om uførhet. Om forebygging fører til uførhet har man vel ikke helt truffet blink...

Pelle sa for 10år siden:

Billa sa for 10år siden:

Det å bruke sykmeldingsordningen som time-out fordi hverdagen ikke går rundt, er noe ganske annet enn å være ufør hos NAV.

rine sa for 10år siden:

Og jeg står for hvert eneste ord jeg skrev til deg.
"Tullesykdom" har for øvrig blitt brukt en gang i debatten. Av deg.

Ellers forundrer det meg at en person som så og si ikke har skrevet et eneste innlegg på FP uten å minne alle om å være åpne, nysgjerrige, empatiske og alltid tro det beste om folk, så til de grader tar på vrangbrillene når du leser det jeg skriver, og går langt i å tillegge meg ord og meninger jeg aldri har ytret.
Men-whatever- jeg gidder ikke å diskutere mer med deg. Vi har diskutert det samme før og kommer nok ikke til å komme til noen enighet denne gangen heller.

emm sa for 10år siden:

Er enig, jeg lar den stå. Jeg tror dessverre likevel det er mye av de samme mekanismene hos "folk flest" om mistro rundt sykelmelding som også ligger rundt mistro rundt ufør. Men denne tråden har jo utspring i noe annet.

Simone sa for 10år siden:

No er vi kanskje litt lei av å diskutere dette, men i dag leste eg eit veldig bra innlegg i denne debatten:m.db.no/2014/10/10/kultur/meninger/ideer/helgekommentaren/marte_michelet/35697345/

vixen sa for 10år siden:

I den grad jeg har mistro så går det oftere på en del som mottar sykepenger og dagpenger enn uførepensjon og sosialklienter. Selv om media har en tendens til å snakke mest negativt om de to siste gruppene.

Pebbles sa for 10år siden:

Veldig godt innlegg.

rine sa for 10år siden:

Hyacinth: I stedet for å sende rødprikk til meg og skrive at du "støtter deg helt bak Zoe" synes jeg du skal sende grønn til henne fortelle det samme. Hun har ikke fått så mye støtte i tråden, så det tror jeg hun kan trenge. :nemlig:
Bare et forslag- jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvem du støtter deg til eller ikke. :knegg:

Simone: Hvorfor var det et bra innlegg i debatten? Det stemmer jo ikke at sykefraværet synker. :undrer:

Katta sa for 10år siden:

Jeg synes det var et interessant innlegg. Jeg er usikker på om sykefraværet synker eller øker sånn sett, men det er interressant på den måten at det går til angrep på uthengingen av disse såkalte flinke pikene som det har blitt så populært å gi skylda for alle problemer vi har med sykefraværet i våre dager. Jeg er tilhenger av å se på alle årsaker, men jeg synes at å redusere voksne kvinner med familie og jobb til flinke piker blir virkelig lavmål. For vi har ett problem til som ikke er på moten i øyeblikkert: unge menn som faller ut av skolen og som aldri kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Hva er de da? Rampete gutter? Hvis det er et problem at endel kvinner sliter set ut i perfeksjonisme er det helt greit å si hvis det faktisk er vist å være en faktor, men å redusere dem til flinke piker er egentlig ganske nedverdigende for alle kvinner som blir mistenkeliggjort ved neste sykedag.

Simone sa for 10år siden:

Sjå på figuren på denne sida:
ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal/2014-09-11#content

Det ser ut til at det har gått nedover etter 2009. Figuren viser menn og kvinner samla, men dersom du bruker statistikkbanken og lagar dine eigne figurar vil du sjå at det gjeld både for menn og kvinner i dei fleste aldersgruppene, sjølv om kvinner ligg godt over menn.

Lykken sa for 10år siden:

Nå synes jeg du har såre tær og det er jo tydelig at du bryr deg om prikker og støtte siden du må skrive et eget innlegg om det... Sannsynligvis har hun sendt grønn prikk til Zoe, og som meg, har hun sikkert fått nok av grønne prikker med støtte for innlegg i tråden. Og jeg synes du kan ta til deg noe av kritikken om måten du omtaler enkelte sykdommer.

Hyacinth sa for 10år siden:

Det var en kommentar til deg. Ikke henne. Du skrev nemlig at ingen var enig med henne. Det kommenterte jeg (til deg) at ikke var tilfelle. Derav prikken. Jeg synes du har idiotiske uttalelser i denne tråden, men jeg ønsket ikke å delta i tråden fordi det ikke er bra for meg. Det er jo allerede blitt sagt i tråden at de som ikke greier å unngå å holde den på et personlig plan, ikke bør delta i tråden. Det tok jeg konsekvensen av. Jeg ønsker ikke å delta i denne tråden.

Og slutt med den hersketeknikken din. Jeg prikker dessuten til hvem jeg vil, også deg.

007 sa for 10år siden:

Hyacinth sa for 10år siden:

Det stod ikke med de ordene, men det var omtrent det samme. Jeg orker ikke lete. Jeg ønsker faktisk ikke å være i denne tråden overhodet, og akkurat nå heller ikke i dette forumet. Jeg ser at jeg sikkert overreagerer big time, og jeg ser jo at problemet er mitt og bare mitt, så jeg har bedt om sletting for en stund. Men admin er så treige. :knegg:

007 sa for 10år siden:

Nei, det stod ikke det og det stod heller ikke omtrent det samme. Så ja, her overreagerer du og tillegger rine utsagn hun ikke har sagt. Noe jeg ikke synes er OK, selv om jeg skjønner at du blir lei deg av slike tråder.

En pause kan være lurt når man tar internettet for innpå seg. :klemme:

Hyacinth sa for 10år siden:

Sletting er vel helst det jeg det for meg nå. Jeg får fysisk vondt av tråder som denne, selv om temaet ikke angår meg personlig engang. Det er ikke bare denne tråden, men samtlige med lignende tema. Jeg greier ikke la være å lese, men jeg har ikke deltatt, helt bevisst, helt til jeg ble dratt inn her mot min vilje. Når det er sagt, er det slik jeg leser Rine, det står helt klart for meg. Hun sier jo også på slutten her at få er enige med Zoe? Noe lignende leste jeg tidligere i tråden også. Jeg er provosert over uttalelser hun kommer med og stadig kommer med når det dreier seg om dette temaet. Jeg synes det er helt hinsides, jeg fatter ikke at det er mulig.

Så slett meg, vær så snill, i det minste fram til jul, eller noe.

007 sa for 10år siden:

Jeg skjønner helt ærlig ikke helt hvordan du kan la andre forumbrukeres mening bety så mye for deg. Og heller ikke hvorfor du ikke klarer å la være å lese.
Men jeg skjønner at vi er forskjellig på dette området.

Hyacinth sa for 10år siden:

Nei, og det er veldig ulikt meg. Jeg har ikke noe svar på det, jeg skjønner det ikke selv. Men sånn er det for meg akkurat nå, selv om mannen synes det er urteit av meg.

Simone sa for 10år siden:

Du kan jo berre ta deg ei pause, Hyacinth? Bestemme deg for å droppe å logge på dei neste fire vekene?
Eg har aldri heilt forstått poenget med å slette seg sjølv som bruker når ein blir lei.
Og så kan du jo også blokkere innlegg frå rine dersom du blir så opprørt over det ho skriv.

Billa sa for 10år siden:

Noen temaer er jo vanskeligere enn andre, sånn er det for oss alle. Også driver vi med litt selvpining når vi leser trådene som omhandler det vi synes er vanskelig. Det vil jo alltid være mange som er enige med deg også, men vi henger oss gjerne opp i de med motsatte synspunkter. Hva sier man... er det 10 positive som må til for å veie opp for 1 negativ?

Kanskje vi ser deg til jul da :dulte:

Lykken sa for 10år siden:

Hun skriver i siste innlegg at Zoe ikke har fått mye støtte i tråden og foreslår at H sender grønnprikk til henne istedenfor rødprikk til seg selv.

Hyacinth sa for 10år siden:

Jeg kan blokkere Rine, men jeg må også ærlig innrømme at jeg synes det er rart og ganske leit at en del av bullshitet og synsingen som har kommet i årenes løp delvis eller helt får stå uimotsagt, ikke av alle, men svært mange.

Jeg har ikke selvdisiplin nok for øyeblikket til å ikke være pålogget, tror jeg, ellers kunne jeg jo gjort det, ja. Jeg har vært lei før, men jeg har aldri før ønsket å forsvinne. Det vil jeg nå, for min egen del.

007 sa for 10år siden:

Simone sa for 10år siden:

Eg syns rine alltid får pepper når ho går over streken, men det er godt mulig eg har gått glipp av ting. Det er alltid meir enn ein person i ein tråd som gir ho beskjed dersom ho går for langt. Og så er det sikkert mange fleir som ikkje gidd å skrive det sidan andre allereie har sagt det. Og så andre igjen som ikkje syns det var så ille. Eg syns det er andre som slepp unna med minst like ille ting som rine uten at nokon reagerer i det heile tatt. Men den type ting er visstnok ein del av ein "sjargong" her inne, og då er det visst ok :skeptisk:
Eg er ikkje alltid einig med rine, men syns ho ofte kjem med gode innspel. Og at ho får meir pepper enn ho fortjener, sjølv om ho heilt klart fortjener det av og til.
Eg syns kanskje at du overreagerer bittelitt...Det virkar litt voldsomt å komme hoppende inn i ein diskusjon du ikkje har deltatt i og melde deg ut av forumet ;)

Lykken sa for 10år siden:

Det at mange ikke støtter i tråden betyr ikke at det ikke er støtte. Og dra fram rødprikk og mene noe om hvor hun skal sende prikker er ikke spesielt konstruktivt. Jeg synes Rine ble mer saklig og nyansert senere i tråden, men i starten var det mye rart om spesifikke diagnoser og plager, jeg og andre er uenige i både måten hun omtaler det på og hva hun sier. Jeg gidder ikke diskutere hvem som har fått mest støtte i tråden, prikker og om man Jar rett til å reagere på hva Rine sier, tråden har vært lang og for det meste god, etterhvert.

007 sa for 10år siden:

Nå har det alltid vært OK å oute prikker her på FP, så jeg synes det er helt fair at rine gjør det. Og det har jo også vært vanilig policy at man bør skrive det man mener i tråden, ikke drive å rødprikke på bakrommet i en tråd man ikke har ment noe i. (Selv om jeg, etter mange år på forum med Hyacinth, skjønner at hun synes tråder som dette er kjipe og vanskelig. Som lærertråder.)

Lykken sa for 10år siden:

Helt ok å oute, men jeg synes det var en meningsløs kommentar.

rine sa for 10år siden:

Ja, men det innlegget-om støtten til Zoe- ble jo skrevet og postet flere timer etter at jeg fikk prikk fra Hyacinth? Jeg hadde ikke skrevet et pip om hvem som fikk mest støtte av meg og Zoe (det gikk da tydelig fram av tråden, som 007 sier...) før den tid.

Jeg har fått røde prikker fra Hyacinth og Zoe i slike tråder siden tidenes morgen, det påvirker meg veldig lite. Det som derimot irriterer meg-og som gjorde at det var vanskelig å la dette passere- er 1) at Zoe lirer ut av seg en masse usannheter om hva jeg har bedrevet i tråden og hvor nedrig jeg er. Jeg er rimelig sikker på at hun ikke engang har giddet å lese brorparten av innleggene mine, hun drar bare med seg gammelt grums fra tidligere tråder, der hun for øvrig heller ikke har fått med seg essensen i det jeg prøver å si.

2. At Hyacinth følger oppved å sende dramaqueen-meldinger på bakrommet uten å delta i tråden. Det er forsåvidt greit at hun prikker og ikke deltar, men det er også greit å oute prikker uten å bli beskyldt for å bedrive hersketeknikk.

Selvsagt orker du ikke det. For det sto ingenting om støtte til Zoe før du prikket meg, verken med "de ordene" eller med noen andre ord. Jeg vet ikke om du leser dette, siden jeg ser at du går velger å kjøre dramaqueenfarsen helt ut og truer med å slette brukeren din, men svarer deg nå likevel.

(Sånn. Det var vel det slemmeste og minst empatiske jeg har skrevet i tråden, tenker jeg.)

Og så gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gidde; jeg scrollet gjennom hele tråden for å se om jeg kunne finne alle "blindskuddene på svake grupper" som jeg visstnok bedriver i tide og utide. Min konklusjon er at dersom man bare leser noen innlegg og i tillegg leser dem i desidert verste mening, kan man sikkert oppleve meg som slem&dum. Hvis man derimot leser alle, og har som utgangspunkt at jeg ikke hater alle med fibromyalgi og er overbevist om at de er kyniske snyltere hele gjengen, vil man sikkert ende opp med å tenke at jeg kan ha et poeng her og der.

Og så føler jeg for å kommentere en anklage til (som jeg oppdaget under scrollingen.) Jeg blir beskyldt for å være slem fordi jeg ikke gidder å lese alle de personlige historiene som folk linker til i tide og utide. Det er sant at jeg ofte ikke gidder det, men det har ikke noe med manglende empati for svake grupper å gjøre. Jeg har jo lest en eller to, og vet hva de går ut på, men de er ikke kjempeinteressante når man diskuterer utfordringer på samfunnsnivå, slik vi ( i alle fall jeg) gjør her. Jeg gadd heller aldri å lese mer enn to "se hvor mye jeg har rettet i dag og hvor seint jeg gikk hjem"-innlegg under lærerstreiken, og da var jeg i aller høyeste grad rammet selv. Slike historier er bare interessante til et visst punkt, og jeg føler ikke at jeg trenger å lese 30 stk. for å vite at det finnes mange forskjellige enkeltskjebner blant de store tallene. Det vet jeg, og det er trist, men det er likevel ikke greit å sette seg ned og toe sine hender.

007 sa for 10år siden:

Nå klarer jo du absolutt å svare for deg selv rine, men jeg synes du har svart og skrevet mye mer nyansert og saklig i denne tråden enn i tidligere tråder med omtrent samme tema. Jeg skriver ikke dette for å forsvare deg ( du svarer som sagt for deg selv), men jeg synes ikke gammelt grums skal følge med en, og jeg synes man skal få kred når man klarer å få frem meningene sine på en velbegrunnet og saklig måte. At noen føler seg truffet får så være, det gjør man kanskje uansett tema.

Og nei, jeg er ikke alltid enig med deg. Men akkurat i denne tråden synes jeg du har holdt diskusjonen på et saklig nivå.

rine sa for 10år siden:

Takk! Siden dette er dagen for støtteprikker, sendte jeg deg akkurat en som takk for støtten. (Før jeg så at du hadde skrevet dette, altså.) :knegg:

007 sa for 10år siden:

Jøss! :sjokk:
Det må være tidenes første. (Og det sier kanskje noe om at vi ikke alltid har samme meninger. :knegg:)

Lykken sa for 10år siden:

Slutt å beskylde folk for å føle seg truffet, jeg klarer ihvertfall fint å være uenig uten å ha 30 personlige historier eller at det er meg selv som er i kikkerten. Jeg kan være enig med mye i tråden, men å skyte mot enkelte diagnoser og lidelser synes jeg er lite fruktbart og blir framsatt på en lite pen måte til tider.

007 sa for 10år siden:

Lykken sa for 10år siden:

Fibromyalgi, ME, muskel-og leddplager. Skal sies at dette var tidlig i tråden, pga mye på jobb har jeg kun fått lest og ikke deltatt noe særlig senere.

007 sa for 10år siden:

Jeg har lest gjennom tråden flere ganger, men ser ikke det samme som deg. Mulig jeg har oversett noe? :undrer:

nokon sa for 10år siden:

Eg har kjent på behov for å trekke meg ut av tråden og ut av diskusjonen fordi eg har følt meg truffen, ved flerie anledningar. Men eg synest like fullt det er heilt greit at rine (og andre) seier kva dei meiner om diffuse sjukdommar, sjølv om kritikken faktisk rammer meg. Det er tross alt veldig mange der ute i verda som meiner dette (jamfør det som står i Dagblad-kronikken om ideologisk polarisering). Så det er heilt greit at desse synspunkta kjem fram i denne diskusjonen. Og så er eg glad for at dei ikkje blir ståande uimotsagte.

rine sa for 10år siden:

Lykken: Jeg tror ikke jeg har nevnt ME, og det var noen andre som nevnte fibromyalgi først. Jeg startet tråden med å applaudere Trine Eilertsens kommentar om flinke piker/dyktige damer, tror jeg. Jeg liker ikke å nevne sykdommer ved navn (obviously...) mitt poeng er utelukkende man bør se på lidelser som øker mye og der man i større eller mindre grad må ta pasientens ord for at plagene er så omfattende at man slett ikke kan jobbe. Jeg kan ikke se at dette skal være så fryktelig kontroversielt? Jeg lærte jo nettopp i denne tråden at man har foreslått å se en ekstra gang på disse sykdommene ( i forbindelse med rett til sykepenger) i Sverige også.
007: Om jeg ikke har prikket deg før (noe jeg tror jeg har) er det vel mer fordi jeg ofte glemmer å prikke enn fordi jeg er så fryktelig ofte uenig med deg. Det måtte i så fall være i hvorvidt fotball er en viktig sport eller ikke.
:dukker:

007 sa for 10år siden:

Nokon: Jeg synes det er vanskelig å diskutere saker som dette, nettopp fordi jeg kjenner mange som jeg vet vil bli såret av meningene som kommer frem. Så jeg føler et behov for å løpe rundt og klappe på skulderen og forsikre om at jeg mener ikke deg. Eller deg. Eller deg.
Men i det store og det hele, så er det helt klart at A/S Norge har en utfordring her, og at med kollektiv endring vil enkeltpersoner som ikke skulle blitt det bli rammet. Det er det som gjør helse- og sosialpolitikk så vanskelig.

007 sa for 10år siden:

Lykken sa for 10år siden:

Litt for sent å tråle tråden nå, men uttalelser som at fibromyalgi er i-landsdiagnose, at det er bare tull å forske på disse lidelsene (ebola er mye viktigere) og at diffuse smerter kun er reelle for de som har det og du vil differensiere sykelønn utifra dine høyst subjektive kriterier for hva som er reelle og "viktige" sykdommer.

Bluen sa for 10år siden:

Fotballspillere legger seg jo for med muskel- og leddplager i ett kjør, de overbetalte snylterne!

rine sa for 10år siden:

Jeg leser jo sporadisk FP-blogger (blir vel omtrent kastet ut fra en ny for hver diskusjon av denne typen :sparke: men lell...) og det er jo ikke slik at jeg sitter og himler om noen har det vanskelig på jobb/hjemme og/eller har fått en sykmelding. Pr. i dag er det jo helt greit å få en sykmelding om man går i motbakke en periode, og selvsagt kan det hende at det kan være lurt på sikt også (jmfr. HI), men det hadde vært fint om vi var villige til å i alle fall diskutere om det var noe vi kan gjøre annerledes i forhold til den sykdomsgruppen som øker mest.

Lykken: Jeg står da absolutt for at:
Jeg ikke tror det kommer så mye mer ut av å forske på fibromyalgi (ordet "tull" var det du som kom opp med...)
At jeg synes det er viktigere å forske på Ebola. (Jeg håper da virkelig ikke jeg er den eneste som mener det?)
Og fibromyalgi er jo en I-landsdiagnose? :undrer:
Hva i all verden er det som er så kontroversielt ved å mene dette? Vi er visst på forskjellige planeter, vi to også.

007 sa for 10år siden:

Men de sykemelder seg i alle fall ikke før skaden er unntruffet. :overlegen: (At noen biter fra seg skal vi ikke rippe opp i.)

nokon sa for 10år siden:

Det er akkurat det eg og meiner! Det er ein - prinsippielt viktig diskusjon! Og derfor reagerer eg meir på utsagn som Hyacinth sine, som vil kneble diskusjonen, enn på rine som seier at det er tull å forske på årsaker til fibromyalgi.

Pebbles sa for 10år siden:

Det jeg reagerer på, er at hele debatten (ikke bare her men i media generelt) raskt blir overforenklet, fordummende og fordømmende.

Anbefaler dette blogginnlegget av Ellen Kongsnes:

Den siste ukas debatt om sykefravær blant kvinner og «flink pike-forklaringen» er håpløs, historieløs, kunnskapsløs og pinlig. Men også trist. For den forteller mye om hvor vanskelig det er å endre myter og oppfatninger.

Men. Sånn er det jo ikke i virkeligheten.

Bokormen sa for 10år siden:

På den ene siden er det jo helt klart skjevt all den tid kvinner er gravide, føder og ammer. Og en "skjerp dere"-holdning virker mot sin hensikt. Men samtidig tror jeg heller ikke man kommer noe videre med for stort fokus på at stakkars oss kvinner, vi sitter nå her med altfor mange baller i luften, skal barna følges opp bra og skal det blir jul i heimen så må jo vi henge i stroppen 18 timer i døgnet. :leppe: På den ene siden er det fokus på at vi skal delegere og slettes ikke slite oss ut, men samtidig er det i mange miljøer blitt veldig applaudert at jamen jeg vil være husmor og ordne og bake og fikse. Og det er jo ikke umulig at det også kan bli noe en "må" leve opp til?

Nå er vi i babyboomalder sånn aldersmessig, og overraskende mange velger at pappa jobber mye og tjener godt, og mamma trapper ned og tar det meste av ansvaret for logistikk rundt ungen. Og da man har en liten en så henger jo gjerne hverdagen sammen på det viset. Men om en ikke reflekterer litt over det risikerer man jo å sitte noen år senere og være helt avhengig av at mannen fortsatt jobber mye/pendler/reiser, og samtidig har det ene barnet blitt til tre, og at hverdagen avhenger av at mamma henger i stroppen 06-21. Og jeg synes det er synd om fokus på egne valg og eget ansvar (dvs, begge voksne, selvfølgelig) blir ansett som at man er hjerterå og mangler empati. Det betyr ikke at jeg mener at sykmeldinger alltid er feil. Men om man stadig trenger det med ujevne mellomrom tror jeg også at det er viktig å evalurere livet sitt, for da er det jo noe som skurrer. Og det skriver jeg ikke fordi jeg tror endring er enkelt eller gjort over natten, men det med å ta ansvar for eget liv tror jeg også er essensielt.

Pebbles sa for 10år siden:

Å være bevisste og å ta ansvar for eget liv er helt essensielt i alle sammenhenger for å fåret godt liv.

Å påpeke hvorfor ting er som de er (personlig eller samfunssmessig) er på ingen måte det samme som å resignere inn i et "...så slik må det alltid være" eller "...og det kan vi ikke gjøre noe med." Forklaringer er ikke nødvendigvis ment som bortforklaringer. Men det å sette fingeren på de riktige og viktige faktorene er essensielt for å finne gode løsninger.

Guava sa for 10år siden:

Ja om kvinner forblir barnløse. Det er faktisk eneste som skal til for at det skal nærme seg menn-med-barn på fraværsstatitikken. Det bør være et tankekors.
Svangerskap kan forklare noen av tallene på at kvinner er overrepresentert på sykmeldingsstatistikker. Fødsel og småbarnssykdom kan ikke. Fødsel og smøbarnssykdom har ikke med sykmelding å gjøre og kan ikke brukes som forklaring der, med unntak av senskader etter fødsel, men jeg tviler på at det forklarer forskjellene.

Det er også stor forskjell på menn og kvinners sykmeldingsstatistikk i jobber som er helt tilsvarende.

emm sa for 10år siden:

I-landsdiagnoser? Det vel ganske opplagt at det er mye sykdom som ikke registreres i land der det ikke finnes sikkerhetsnett. Vi klarer jo ikke behandle disse i noen særlig grad i Norge heller, så selvsagt vil disse glimre med sitt fravær i land hvor man må betale lange utredninger selv, for så å ikke få medisin eller svært usikker medisinering, ei heller hjelp til mat på bordet. Da blir det familien man sitter igjen med, som eneste støtte.

Vi har svært høy arbeidsdeltagelse i Norge, og et godt system for trygdeytelser, det må vi ikke glemme når vi snakker om disse tingene.

I mange andre land er det de som lever på andre i familien som kan jobbe. Det finnes ikke sikkerhetsnett. Det finnes ikke et offentlig register der disse fanges opp.

Dette blir personlig historie nr 1234, jeg hadde en leder tidligere som var fra Sør-Afrika. Han hadde ikke et søsken med sykdom, som han betalte for i hjemlandet. Enda disse var priviligerte, og hadde forsikring på helsehjelp. Det fantes null støtte om man ble syk (mener det var 14 dager med stønad, dertter ingenting?), så da kan man diskutere om det er et slikt system vi ønsker oss. At folk klarer seg basert på flaks, støtte fra familie eller et solid offentlig sikkerhetsnett? Man kommer ikke utenom at det er slik det fungerer i mange land. Det er jo en av grunnene til å få mange barn, familien er sikkerheten man har.

Norge har 400.000 arbeidstakere mer i arbeidsstyrken enn vi ville hatt hvis vi hadde ligget på gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder kvinner og eldres sysselsetting, og det er disse to gruppene som utmerker seg i statistikken over sykepenger mm.

Guava sa for 10år siden:

At vi har høy sysselsetting har betydning for sykmeldingsstatistikken, helt klart. Det det ikke kan forklare er forskjellene på menn og kvinner i statistikken og at kvinner er så overrepresentert også når gravide, fødsellskader og slik er luket bort og også når det sammenlignes innad i stillingstyper.

Jeg er ganske overbevist om at sosiale, kulturelle og likestillingsmessige forhold har stor betydning og at dette er noe vi som samfunn bør se på. Det er ikke bare snakk om at kvinner skal bli mindre flinke på hjemmebane, men det handler i like stor grad om at menn bør ta ansvar. Det er veldig lang vei å gå der.

Kvinner sier ofte at de velger å ha hovedansvar for hus, pønt, heim, klær, unger osv. "fordi de har lyst" og at skjev oppgavefordelingen i heimen er selvvalgt. Det kan godt hende, men om man fordeler oppgaver skjevt i heimen så vil det gå ut over noe og jeg ser for meg at det kan gå ut over krefter og helse hvis man da i tillegg har jobb.

emm sa for 10år siden:

Ja selvsagt, det var ikke en forklaring på forskjellen, men en forklaring på at denne forskjellen ikke fremtrer så klart i andre land. (Ref i-landsdiagnoser nevnt høyere opp) Der sysselsettingen blant kvinner er lavere kan det skjule seg andre årsaker enn bare "hjemmeværende".
Men det er selvsagt ingen grunn for at man skal dykke dypere i årsakene.

Teofelia sa for 10år siden:

Uten at jeg har tilgjengelig statistikk for å underbygge det, så tar jeg det for gitt at norske kvinner er friskere enn kvinner i u-land. Noe annet vil være helt usannsynlig. Det har da virkelig ingen hensikt å sammenligne våre tall med u-landsstatisikk. Vi snakker om veldig ulike tall når vi "bekymrer" oss for norske kvinners helse jfr. helsen til kvinner i land med elendige levekår.

Det må være klinkende klart at våre syketall virkelig er i-landsproblematikk.

emm sa for 10år siden:

Ja, men når man nevner en diagnose som en "i-landsdiagnose", så forstod jeg det slik at det mentes at denne sykdommen ikke fantes andre steder i verden? Som om den er oppkonstruert? Mulig jeg overtolket den.

Teofelia sa for 10år siden:

Det er klart at det finnes en rekke diagnoser som bare blir registrert eller kommer til syne i land med store økonomiske ressurser. Jeg har for eksempel en datter med ADHD og en med dysleksi. Begge to helt irrelevante diagnoser i land der jenter ikke får utdannelse.

Og hvis halve nabolaget ditt har PTSD, er det neppe synlig om du selv er deprimert eller har angst. Det betyr jo ikke at angst er en oppkonstruert lidelse. Det betyr bare at vi har ressurser til å behandle og ta hensyn til den.

emm sa for 10år siden:

Jepp, derfor skrev jeg dette med lange utredninger, det er jo slikt vi har råd til/ tar oss råd til i i-land. Det er sikkert veldig mye lavere forekomst av influensa også, rent statistisk, i fattige land. Jeg likte bare ikke ordlyden i-landsdiagnose, enten er det en diagnose, eller så er det ikke. Å kalle noe for dette blir feil spor.

Pebbles sa for 10år siden:

For å svare med et utdrag fra blogginnlegget jeg linket til:

Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Hvem skal da være hjemme med snåtten til småtten hvis pappa mister bonusen? Jo, det er mamma, det. Hun har jo den lønna hun har og en arbeidsgiver som ikke kan straffe henne med forbigåelse ved neste karriereopprykk.

Lisa sa for 10år siden:

Men sykefraværet i Norge er jo også mye høyere en nabolandene våre som vi kan sammenligne oss med (i forhold til deltakelse, klima, levekår osv). Jeg tror det var noen av disse forskjellene som gjorde at Hanne Bjurstrøm i sin tid startet arbeidet med å se nærmere på årsakssammenheng og mulig konsekvens. For det var faktisk forrige regjering som nedsatte mange av utvalgene som kom med anbefalinger for innsparinger som nåværende regjering har fulgt opp og foreslått i årets budsjett.

stavrum.nettavisen.no/tag/eurostat/
Norge har fem-seks ganger høyere sykefravær enn Island, nesten tre ganger høyere sykefravær enn Sverige og 50 % høyere sykefravær enn Finland og Danmark.

www.nordiclabourjournal.org/i-fokus/in-focus-2010/theme-nordic-region-tightens-sick-leave-rules/the-constant-hunt-for-ways-to-limit-sick-leave

Teofelia sa for 10år siden:

Nei, hvis man bruker i-landsdiagnose som betegnelse på sykdom/lidelse som ikke finnes i u-land, så bommer man. Hvis man derimot bruker det som betegnelse på diagnoser som ikke vil bli oppdaget eller behandlet i lavressursland, så syns jeg det er helt greit.

Også er det greit å ta inn over seg at resultatet av å ha en mor med depresjon, angst, ME eller fibromyalgi i et u-land ikke nødvendigvis betyr at man har en mor som må ta seg sammen på tross av lidelsen. Det kan like gjerne bety at man dør av sult eller omsorgssvikt. Mitt inntrykk er ofte at folk tror at "ingen er syke av slike lidelser i u-land, siden det ikke finnes ressurser til å behandle dem for den slags lidelser". Men det er jo ikke det som er greia. I Norge har vi et støtteapparat som tilsier at barn av syke foreldre kan leve et godt liv likefullt. I et u-land vil et barn av en mor med en angstlidelse eller ME ha vesentlig lavere sjanse for å overleve, helt uavhengig av at mor aldri vil få noen diagnose for problemene sine.

Guava sa for 10år siden:

Zoe..føres omsorgsdager inn i sykmeldingsstatistikk?

Teofelia sa for 10år siden:

Med andre ord er mitt inntrykk at kvinner oftest er hjemme med syke barn, og at et hvilket som helst argument som forsvarer dette fungerer fint.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg tror ikke omsorggssdager går inn i statistikk på sykemeldte. Forøvrig husker jeg en tråd her på FP for noen år siden hvor jeg lærte at 80% av omsorgsdager tas ut av kvinner og ikke menn.

Og det blogginnlegget har sikkert mye rett. Kvinner jobber i offentlig sektor hvor det er helt greit å være hjemme med syke barn. Mer på spill med far og bonuser i det private. (litt klisjéfylt kanskje) Men det er jo alt annet en "kjempeflott". Det bare bekrefter at det er strukturer der som gjør at dette bare vil fortsette, om det er valgt eller ikke.

Lykken sa for 10år siden:

Ja, dette var derfor jeg reagerte på utsagnet og prøvde å si tidligere i tråden.

emm sa for 10år siden:

Ja, det var vel det jeg forsøkte si også.

rine sa for 10år siden:

Fryktelig lite empatisk av deg å mene det. :skuffet:

Katta sa for 10år siden:

Guava: Jeg vil tro fødsler/post-svangerskap kan spille inn ved å gjøre kvinnekroppen mer sårbar for diverse uten at jeg har vitenskaplig belegg for å si akkurat det. Svangerskap og fødsel medfører et tidsskille for mange kvinner, de fleste får aldri igjen før-gravid kropp slik at det er ikke usannsynlig at den merbelastningen det er på muskler og ledd å bære frem barn kan gi seg utslag i svakheter i muskulatur/spenninger/vondter siden.

Der har man jo to ting - det ene er hva vi kan tillate oss å rangere som et problem i vår del av verden, det andre er hva som skjer med de som er syke. Det er en grunn til at det er ganske vanskelig å overbevise folk i enkelte land om at giftemål innad i slekta ikke er supersmart, de ser jo aldri genfeilene. De dør jo. Og de er vant til at noen barn dør.

Jeg tror det er noe sant i dette, samtidig vet jeg at det klages over at kvinner er hjemme med unger selv om de har en ledende stilling og mannen burde være mer fristilt. Kvinner er stort sett hjemme med unger minst halvparten av dagene uansett, menn er hjemme der det passer.

Noe annet er samværsfordeling i delte familier. Det er enn så lenge hovedregelen at barna bor mest hos mor og at det er mor som bruker mest tid og energi på å få livet til ungene til å henge sammen. I disse familiene er mor og far alt annet enn likestilte og er heller ikke ment å være det. Ungene må få det de krever, og der er det ikke så mye mer å trekke fra enn jobb.

Pebbles sa for 10år siden:

Poenget til bloggeren med å nevne at kvinner oftere er hjemme med sykt barn er at dette fører til mer nærkontakt med syke barn og med det egen sykdom, noe osm birdrar til høyere sykefravær.

Java sa for 10år siden:

Sett i et likestillingsperspektiv er det jo dette et problem om det medfører riktighet. "Kvinner er mer ustabil arbeidskraft fordi kvinner er mer hjemme med syke barn, smittes og blir oftere sykmeldt selv." Dette er ris til egen bak. Idealet er at menn og kvinner skal likestilles i arbeidslivet, og for å få til det må vi oppfattes som stabile. Noen ting kan vi ikke gjøre noe med. Det ER kvinner som blir gravide og skal føde. Med det det medfører av fravær i arbeidslivet. Skal vi da også godta at kvinner har høyere sykefravær som følge av barna i etterkant? Dette kan vi jo virkelig gjøre noe med, hvis det er dette som er grunnen til at kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Jeg tror derimot problemstillingen er mer sammensatt enn som så. Men gud bedre, den holdningen der bør vi da virkelig gjøre noe med.

Guava sa for 10år siden:

Mener de at kvinners sykefravær blir høyere enn menns pga at de blir smittet av ungene?

I så fall er det noe som absolutt bør gjøres noe med sporenstreks. Hvis det er slik at ferdre ikke har nærkontakt med sine syke barn i så stor grad at forskjellen mellom menn og kvinner på det området vises på sykmeldingsstatistikken så er det temmelig villt.

annemede sa for 10år siden:

Var det noen som så på programmet om kvinner og sykemelding på NRK1 i går etter dagsrevyen? jeg så litt av det, men ble flau av damen som ble intervjuet, og skrudde av. Ble det bedre etterhvert?

Darth sa for 10år siden:

Hvilken dame?
Jeg så på hele programmet, og det er vel ikke akkurat den beste debatten jeg har sett. Mange anekdoter og mye synsing.

Lisa sa for 10år siden:

Debatten er ganske flaut som debattprogram, men blir nysgjerrig på hvilke deltaker du reagerte på.

annemede sa for 10år siden:

Hun første, som satt i bilen og tenkte på jobben, og ikke fikk med seg vitsen som venninnen til datteren i baksetet fortalte.

Lisa sa for 10år siden:

Ok, jeg skjønner hva du mener selv om jeg synes hun var et relevant bidrag i den forstand at hun jo representerte den "typiske" sykemeldte kvinnen de skulle snakke om (trippelt-arbeidende).

Forøvrig synes jeg eksemplet som ble nevnt om forskjeller på menn og kvinner med NRK som eksempel var helt tragikomisk. Kvinnelige deltakere får sms med beskjed om at de må møte opp mye tidligere for sminke, menn ikke. Gud så flaut og relevant for debatten.

annemede sa for 10år siden:

Jeg ble så flau at jeg skrudde rett av, så det er godt mulig at jeg misset hele poenget, men om det at man ikke fikk med seg vitsen var en grunn til å bli sykemeldt, så burde mange flere vært sykemeldt.

Lisa sa for 10år siden:

Men det var jo litt mere sammensatt en som så da. Akkurat det momentet med vitsen og hennes manglende evne til å le var vel det som fikk henne til å innse omfanget av egen "fraværelse" i livet utenom jobb og alt annet. Hun deltok forresten ikke noe særlig mer i debatten etter det. Men det er jo typisk for tabloide "Debatten" som program å gjøre det enkelt. De starter et komplekst tema med en karikert utgave av det "flink kvinne" i travel meglerjobb som ikke klarer å si stopp, så blir hun sykemeldt og ender opp langtidssykemeldt rett og slett fordi hun ble for sliten av stressende jobb, omsorg for foreldre, barn og alt som følger med.

Ellers blir jeg vanvittig provosert av Elin Ørjaseter som vanlig. Fordi hun generaliserer så mye som hun gjør, men også fordi hun sier mye som jeg egentlig, langt inne, mener har en del sannheter i seg.

Lykken sa for 10år siden:

Sånn apropo sykemelding og kvinner, leste denne artikkelen og ble rimelig satt ut av at damen har vært sykemeldt et halvt år [i][/i] fordi mannen ble tiltalt for tjuvjakt på ulv...det kaller jeg misbruk.

touch.ostlendingen.no/nyheter/gro-anita-ble-sjukmeldt-i-et-halvt-ar-etter-at-mannen-ble-tatt-i-ulveaksjonen-1.8623633

Filifjonka sa for 10år siden:

Med alle forbehold om at det kan være flere ting inne i bildet her, det tenker jeg også er en situasjon der det hadde vært bedre å holde seg i jobben og et halvt års sykemelding høres merkelig ut.

Lykken sa for 10år siden:

Ja, forbehold er greit å ta, men hun går selv ut i avisen og sier sjokket var så stort... Det er liksom snakk om tjuvjakt og ikke massemord...

Filifjonka sa for 10år siden:

Ja, det var det jeg mente også.

Katta sa for 10år siden:

Det er en typisk situasjon hvor lege og sjef burde insistert på å få henne tilbake på jobb etter kun kort tid fordi det garantert ikke blir lettere etterhvert som tiden går.

Lisa sa for 10år siden:

www.aftenposten.no/meninger/debatt/Leger-har-liten-makt-til-a-redusere-sykefravaret-7751707.html

Jeg synes det er fint at fastleger nå også deler sine erfaringer. Så merker jeg meg at denne fastlegen også snakker om den store gruppen (ifølge seg selv) som sier til legen at de vil ha en "time-out" pga slitenhet. Typisk samlivsbrudd, konflikt på jobben osv. Ikke muskelsykdommer eller andre typiske plager som belastningsskader.

Gaia sa for 10år siden:

Jeg tror han har et poeng. Og jeg er ikke fremmed for tanken om at man bør tåle en karensdag hvis man er syk (alternativt at man slipper karensdagen hvis arbeidsgiver sender en hjem, fordi man åpenbart er for syk til å være på jobb).

Esme sa for 10år siden:

Jeg er helt for karensdager dersom det hjelper på unødig sykefravær.

Men vil karensdager hjelpe mot langtidssykefravær? For problemet som beskrives av han her er jo at folk ikke administrerer energien og tiden sin og blir utbrent og blir borte fra arbeidslivet i noen måneder.
Jeg tenker at tiltak burde heller rette seg inn på forebygging. For det å bli utbrent er jo ikke så lett å fikse når det har dundret inn, men i de aller fleste tilfeller så er det jo faresignaler på lang tid forhånd og kunne i teorien i hvertfall vært unngått.

Heilo sa for 10år siden:

Min erfaring og mitt inntrykk er at folk ikke er i stand til eller villige til å se faresignaler før de har dundret i veggen. Jeg lurer på hva man, i betydningen fastlege, arbeidsgiver eller staten, egentlig kan gjøre i praksis for å unngå at folk påtar seg for mye, prøver for hardt og styrer for mye.

Kort sagt lurer jeg på om disse sykemeldingene rett og slett er et symptom på en tidsånd.

Lisa sa for 10år siden:

Jeg er helt enig med deg. Og tidene vi lever i vil neppe bli mindre hektiske så dette er jo ikke et bærekraftig "fenomen" innenfor velferdsstaten.

Jeg er egentlig ikke for karantenesager da jeg synes det blir fryktelig urettferdig mellom arbeidstakere som kan stenge seg inne på eget kontor og de som må ta hensyn til andre, og dermed ikke gå på jobb ved sykdom.