Apple sa for siden:
Men her er jo utgangspunktet at folk sykmeldt seg før de "dundrer i veggen". Altså at sykmelding brukes som buffer og for å hente seg inn og ikke bli sliten.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Apple sa for siden:
Men her er jo utgangspunktet at folk sykmeldt seg før de "dundrer i veggen". Altså at sykmelding brukes som buffer og for å hente seg inn og ikke bli sliten.
Cuyahoga sa for siden:
Det er jo ikke utenkelig at tidsånden ville endre seg, dersom man selv måtte ta en del av den økonomiske belastningen ved å pakke livet sitt for fullt.
Lisa sa for siden:
Ja, dette utsagnet gir jo nettopp indikasjoner på det. "Flere menn og kvinner kommer nå med bestilling om at de «trenger en pause», skriver legen".
Teofelia sa for siden:
Og da må man jo bare spørre seg: i et samfunnsøkonomisk aspekt: Hva er mest lønnsomt? At begge foreldre jobber, med den risikoen man da har for at en av dem (eller begge, for den del) går på en smell før eller siden og er borte fra jobb i noen uker eller måneder? Eller at en av dem er hjemmeværende over flere år?Jeg kjenner mange (både menn og kvinner) som har vært sykemeldt 3–12 måneder på grunn av utbrenthet eller "møtt veggen". Alle sammen har kommet tilbake i full jobb og fortsatt å være stort sett like produktive som de var før. Hvis det er prisen vi betaler for å ha hele folket i arbeid, så er det kanskje ikke så ille en statistikk, tenker jeg. For gudene skal vite at det er mye som ville vært enklere i hverdagen, hvis den ene foreldren var hjemmeværende, men mer økonomisk ville det neppe vært, og trolig ikke sunnere i det lange løp heller.
Heilo sa for siden:
:nemlig: Det og smittehensyn. Og karantene hjelper jo ikke på langtidssykemeldingene.
Heilo sa for siden:
Godt poeng, Teofilia. :nikker:
Heilo sa for siden:
Teofeeeelia, mener jeg så klart.
Cuyahoga sa for siden:
Men er det så ofte at det er jobb og kjerneaktivitetene av familieoppfølging som velter lasset da? :vetikke: Nå synser jeg, men jeg har en oppfatning av det å følge opp en familie nå har så mange flere "krav" enn for tyve år siden. Foreldre skal være med på et utall cup-er, kamper, renn, løp og konserter, de skal gjerne sitte på tribunen under trening, det arrangeres dugnader og grillkvelder og møter i de samme idrettslagene og korpsene, FAU legger opp til fire familiekvelder i året (:dåne:), alle barna skal i bursdagene til alle de andre på trinnet (uansett om de er sju eller søtti elever), det er foreldrefrokoster i barnehagen, det er foreldrekaffe på SFO, det er vennegrupper flere ganger i året, det skal arrangeres playdates, for gud forby at ungene får sosialisere uten voksen overvåkning av riktig relasjonsbygging og det skal for pokker bakes ett eller annet til to tredjedeler av disse arrangementene. Jeg tror en god del ville vært løst ved at tidsånden gikk over til å la ungene gå litt mer på løsdrift igjen, og at flere foreldre gir beng i familiekvelder for 5A og å se på treningene til poden i 2B.
For 37.5 timers arbeidsuke og basic oppfølging av friske 2.1 barn mener jeg bør være overkommelig for friske voksne.
Heilo sa for siden:
Ja og amen til mindre foreldreoverstyrt barndom. Men det er jammen ikke enkelt å omsette i praksis, for dette er også en spiral der ingen sier stopp før de må. Og da er det liksom for seint.
Likevel tror jeg ikke det er dette som er hele saken. Men en liten del av den tror jeg det er.
Cuyahoga sa for siden:
Jeg tror heller ikke det er hele saken. :nikker: Men jeg tror det flere faktisk ville sagt stopp til noe av dette, og andre ting, slik som at småbarnsmødre skal trene på seg six-pack, dersom det å legge lista så høyt for seg selv at man ikke kommer over faktisk hadde en økonomisk kostnad.
Teofelia sa for siden:
De jeg kjenner som har gått i veggen har typisk enten ikke jobbet 37,5 t i uken, eller de har hatt ekstraordinære belastninger på hjemmebane som ikke har hatt noe med selvpålagte krav om pøntemuffins å gjøre. Men så klart, nå omgås jo jeg stort sett smarte folk da. Kanskje det er vanligere å gå på veggen av den slags årsaker enn jeg tror. (På seg selv kjenner man tross alt bare seg selv, og alt slikt.)Jeg er ellers veldig enig med deg, og har vel sagt det samme selv: vanlig 37,5-timersuke og en gjennomsnittlig ungeflokk bør de fleste friske mennesker ha plass til i livet sitt uten å bli syk av det.
Teofelia sa for siden:
Jeg har for øvrig sagt stopp til nesten alt slikt for mange, mange måneder siden, og det er overraskende hvor enkelt det har vært å bare kutte ut mange av de tingene jeg trodde var forventet og påkrevd. Anbefales.
Heilo sa for siden:
Hm. Ja. For noen ville det nok ha hatt den effekten. Men så er det jo de som strever med å komme over lista av andre årsaker enn at de vil trene på seg six-pack, og som virkelig ville ha blitt skadelidende hvis de i tillegg til å genuint streve livet av seg også ble økonomisk straffet for at det til slutt ikke gikk.
Et av problemene med sykelønna er jo at det også der er sånn at det lønner seg å være rik fra før. Kanskje man kunne ha behovsprøvd redusert sykelønn? Dvs, vi har jo det på en måte i dag, ettersom det bare dekkes opp til et visst antall G. Over der er det vel tariff som gjelder, og arbeidsgiver som dekker mellomlegget. Men man kan senke normen slik at full sykelønn kun utbetales inntil et lavere antall G. Cirka tilsvarende 300.000 eller noe sånt? Jeg tenker høyt her. :vetikke:
Lisa sa for siden:
Jeg repeterer meg selv til det kjedsommelige og det beklager jeg. Men jeg tror også dette ville være overkommelig hvis de to friske voksne vi snakker om var mer likestilte i forhold til ansvar for barn og hjemmet. Det tror jeg ikke på før den dagen jeg ser like mange menn som kvinner på FAU-møter, forum hvor menn planlegger alt styr med jula i september, den dagen barnehage og skole automatisk ringer far ved sykdom, kirken ber menn sy i knapper i konfirmasjons-drakter osv. :knegg:
Litt flåsete eksempler men dere skjønner hva jeg mener. For hvis legen har rett i at folk mer om time-out i større grad en før, og statistikken sier det er mest kvinner som er sykemeldte, så skjønner jeg det veldig godt.
Polyanna sa for siden:
Teofilia. :hjerter:
Uvanlig stor begeistring for Teo-er. :nemlig:
:diagnostisert:
Pelle sa for siden:
Hvorfor det? De med lønn over 300.000 har jo feks studielån og en boligder man har tatt inntekten med i betrakntning. Hva hvis man får kreft eller annen langvarig sykdom? Skal plenty av folk da måtte selge huset midt oppi all elendigheten? Er det samfunnsøkonomisk lurt?
Polyanna sa for siden:
Over tid vil det vel medføre at folk ikke låner mer enn de kan risikere å måtte betjene selv med avkortet sykelønn (eventuelt med en midlertidig endring i nedbetalingstiden)? :vetikke:
Niobe sa for siden:
Jeg noterte meg "menn og kvinner".
Gaia sa for siden:
Hvis det handler om å få bukt med de som tar en "tredagers" fordi de har "krav på det", så er karensdag ikke så dumt. Hvis det handler om å finne årsaka til og få kontroll med langtidsfravær som ikke handler om "vondt i vilja", så er løser man ikke det med en karensdag eller to. Poenget et at den gode sykelønnsordningen i Norge misbrukes av noen og det er kjipt for resten av fellesskapet og spesielt de som er syke og ikke trenger å bli mistrodd på toppen av den belastningen det er å være syk.
him sa for siden:
Mulig jeg har en noe begrenset bekjentskapskrets, men alle jeg vet om som er/har vært langtidssykemeldte har hatt "noe". Noen har kroniske sykdommer og andre har syke barn. Jeg kjenner noen som nesten har arbeidet seg i hjel, men der heller har det ikke vært for å bake muffins og se ungene trene. (De har hatt økonomiske problemer og blitt mer eller mindre utnyttet på jobb, eller hatt en jobb som har vært problematisk å "stoppe toget på")Nå er det selvfølgelig slik at de jeg kjenner ikke er noen fasit overhode.
Katta sa for siden:
De jeg kjenner som har blitt langtidssykmeldt på den måten har hatt jobben som eneste stressfaktor som fullstendig har veltet lasset. Men de har vært fullt tilbake innen 6 mnd. Alle unntatt en som måtte bytte jobb før han kom seg på beina.
Tussa sa for siden:
Med det lønnsnivået vi har i Norge i dag er ikkje akkurat 6G for rikt å regne altså. Rett i underkant av 500k er ikkje uvanlig lønn for hverken lærarar eller sjukepleiarar, dog med turnustillegg. Å kutte ned til 300k frykte eg i staden vil føre til ei tilleggsbelastning i form av dårlig økonomi for veldig, veldig mange.
Men det eg egentlig skulle spørre om; har ikkje skulane rundt kjønnskvote på foreldrekontakt, trinnkontakt og FAU? Det har vi her så det er like mange menn som kvinner som har desse verva.
Heilo sa for siden:
Jeg mener vel egentlig først og fremst at man ikke skal kutte i sykelønna. Men hvis premisset er at man skal gjøre det synes jeg at man skal skjerme de med lavest lønninger. :nikker:
nokon sa for siden:
Det er jo forskjell på å kutte til 80% flatt og på å redusere maksutbetalinga frå 6G til 5G. Då vil framleis maksutbetalinga vere nær gjennomsnittslønna.
mkj sa for siden:
Problemet med karensdager eller noe sånt, er at man kan få folk på jobben som ikke burde vært der. Tenker da særlig på helsevesenet. Synes ikke det er rart det er høyere sykefravær der (hvis det er det?) Det er ikke særlig å dra med seg virus inn til syke pasienter.
Teofelia sa for siden:
Jeg vet ikke helt hvem det skulle skade, eller hvor god effekt det ville ha, egentlig. Staten betaler full lønn under sykefravær, og det tror jeg kommunene gjør også. Det samme gjelder for veldig mange private firma, særlig bedrifter av litt størrelse. (Mulig det er noen avkortinger for veldig høye lønninger ute og går; jeg vet blant annet om et par firmaer som setter tak ved 12 G.)Teofelia sa for siden:
Det er jo opplagt høyere sykefravær blant sykepleiere, førskolelærere og småskolelærere enn blant økonomer, forskere og jurister. Og karensdager ville åpenbart svi vesentlig mer for den første gruppen enn for den siste.Katta sa for siden:
Jeg vet at for min del ville karensdager fjernet evt fravær av hensyn til andre ganske effektivt. Jeg vet ikke om det er så lurt.
Teofelia sa for siden:
Absolutt. Og jeg syns ikke folk i din bransje skal være hensynsløse på det viset. :nemlig:At jeg sitter en dag på kontoret mitt med feber, er neppe et stort problem for andre enn meg selv, men på den andre siden har jeg råd til en karensdag i ny og ne også, kanskje i motsetning til førskoleassistenten, som absolutt bør holde seg hjemme med omgangssyken sin.
Teofelia sa for siden:
Også er det jo verdt å spørre seg hva som er mest økonomisk lønnsomt: at en førskoleassistent blir hjemme en dag ekstra ved omgangssyke, uten karensdager, eller at han går på jobb med noro, smitter ti av barna, som igjen smitter sine foreldre og søsken.
Samfunnsøkonomi er ikke bare lett altså.
Katta sa for siden:
Og så vil det ramme veldig ujevnt, de som ikke har mulighet for å lukke døra til kontoret eller ha hjemmekontor et par dager blir uforholdsmessig mye hardere rammet enn de med litt friere stillinger. Karensdager vil åpenbart få fraværet ned, men jeg vet ikke om det er det lureste fraværet å bli kvitt.
Teofelia sa for siden:
Nemlig.
mkj sa for siden:
Nei, det er ikke lett dette. Men dette er vel også et problem i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Og våre kvinner er sykere enn dem.
På min jobb har vi omtrent ikke sykefravær, men det skyldes jo mest at vi har så selvstendige stillinger at ingen aner om vi er syke eller er på hjemmekontor. Og bortsett fra i de tilfeller hvor man blir ordentlig sengeliggende så er man uansett tilgjengelig selv om man kanskje ikke produserer så mye.
Har man vakter på sykehus så må man jo ringe inn syk slike dager hvor jeg på min jobb kan komme unna det med en dag under et pledd med PC-en påslått ved siden av.
Esme sa for siden:
Nei, nettopp.
Det er jo langtidssykemeldingene som går på at folk som klart skal tilbake til jobb men prokrastinerer det for å få noen uker ekstra fri som man bør ta tak i. Det er helt godt dokumentert at om man har vært sykemeldt i et par måneder så er det mye høyere terskel for å gå tilbake til jobb enn om man hadde prøvd tidligere. Folk venner seg til å ikke gå på jobb rett og slett, og vil ha 120% piff og energi før de føler de orker det.
Og da tenker jeg på folk som er sykemeldt i månedsvis på grunn av senebetennelser og vonde lillefingre (true stories). Månedsvis!
Og alle de som har bare et år igjen til pensjon, de har nokså dårlig arbeidsmoral. Med unntak selvfølgelig, men mange av dem er drittleie og finner på alt mulig av småtull for å slippe.
Teofelia sa for siden:
Er det flere som er syke i Norge enn i resten av Skandinavia? For det er vel de eneste landene det er naturlig å sammenligne seg med.
Tussa sa for siden:
God artikkel.
Lisa sa for siden:
Sykefraværet i Norge er veldig mye høyere en resten av Norden.
Nå liker jeg ikke Stavrum men tallene er forklart og det er lenke til andre kilder: stavrum.nettavisen.no/tag/eurostat/
emm sa for siden:
Tror det rett og slett ligger mye her. Jeg ser bare på meg selv, noen ganger er det virkelig vondt å komme i gang igjen etter en ferie. Som et eksempel. Og da har man jo ikke vært syk engang!
Og svenskene, når vi først sammenligner oss med dem, har vel fått grense på sykemelding basert på diagnose, som igjen er veldig streng, slik at det skal mye til for å få strukket en sykemelding ut over den. Det ville jo også gitt utslag.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.