Jeg er en av de (få?) som ikke ville hatt problemer med kattekjøttet, men som stilte min vegetarianer-svigerinne et spørsmål om jeg junne varme soyapølsene i samme vann som wienerpølsene fordi jeg rett og slett trengte å vite svaret. Jeg spiser det jeg finner ok, så får andre ordne seg som de vil, jeg lager gjerne maten så lenge jeg vet reglene.
Hvorfor sier du det? Jeg har ikke sett ett eneste innlegg i denne tråden som støtter ditt syn på at folk flest er lite bevisste på mathygiene. Tvert i mot sier alle som har uttalt seg at det er viktig å skille utstyret man behandler rått kjøtt med fra annet utstyr.
Å bruke samme serveringsgaffel til ost og spekeskinke har ingen ting med dårlig mathygiene å gjøre; det er helt uproblematisk ut i fra et hygieneperspektiv.
Som ekstremt allergisk forstår jeg hva TS mener, det er ufattelig slitsomt at andre mennesker skal synes, spørre og mene noe om begrensninger man har i kosten, men på den andre siden så tenker jeg at man skal være glad for dette engasjementet og håpe at de som spør og mener lærer noe om det. :)
Spekeskinke kan ha betydelig innhold av uønskede bakterier, du husker kanskje sognemorr saken for noen år siden. I tillegg legger jeg i mathygiene til at smaker fra forskjellige pålegg ikke bør blandes. Feks bruke samme kniv i smør og syltetøy eller leverpostei. Da blir maten blandet, eller forurenset i mine øyne.
Jeg spiser ikke vegetarmat om andre ved samme bord har brukt serveringsbestikk fra kjøttmaten på grønnsaksfatene.
Jeg skiller mellom griseri og hygiene. Jeg bruker heller ikke samme kniv i leverposteien som i smøret, men det er fordi det er udelikat og smaker ulekkert, ikke fordi det er uhygienisk.
Ja, men hvis den inneholder masse bakterier så er det jo noe alvorlig galt med spekeskinken. Det er det vanligvis ikke. For folk som spiser både ost og spekeskinke så er det ikke uhygienisk om man bruker samme gaffel å ta begge deler med.
(Jeg pleier å ha en gaffel til hver ting, altså, og tar jo aldri smør oppi syltetøyet osv.)
Men det er også noe med kryssforurensning man burde ta høyde for. Jeg er ekstremt allergisk mot fisk, og for meg ville det vært en katastrofe om smørkniven ble brukt i leverposteien (som i de fleste tilfeller har ansjos i seg).
Det gjelder selvsagt helt egne regler for behandling av mat til hyperallergikere. Det tenkte jeg var opplagt.
Jeg syns ikke jeg er uhygienisk når jeg smører smør på flere skiver med samme kniv, men jeg ødelegger jo smøret for en cøliakier på det viset og ville jo aldri ha gjort det om jeg skulle dele smør med noen som ikke tåler gluten. Det betyr ikke at jeg er uhygienisk til hverdags likevel.
Nei, huff,-det var ikke det jeg mente.
Jeg prøvde bare å beskrive litt hvordan den dagligdagse tankegangen til oss som lever med begrensninger i kostholdet er, om det nå er av helsemessige, religiøse eller etiske grunner, og at om omgivelsene våre hadde tenkt ltt mer på denne måten hadde det vært enklere for oss å manøvrere oss i et matfelleskap med andre.
Vi har salatbar i kantinen på jobb med bakker med ulikt innhold. Jeg ser omtrent daglig at andre bruker samme serveringskje i flere bakker. Noe som gjør det vanskelig for cøliakeren å spise der fordi det også finnes glutenholdig mat i noen bakker. Derfor kaller jeg det mathygiene, fordi man forurenser annen mat, som oftest i ubetenksomhet, det er jo noe man ikke tenker over.
Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig og slitsomt å ha slike påtvungne begrensninger i kostholdet sitt og i forhold til matfellesskapet med andre mennesker. Det er kanskje nettopp derfor jeg syns det er litt merkelig når folk pålegger seg selv slike begrensninger helt frivillig.
Hvorfor må alle spise vegetarisk mat? Hvorfor bestemmer hun hva dere skal spise? Jeg omgås jo nesten kun veganere så sånn sett er det alltid enkelt, men det hender jo at jeg spiser med alt-etere og i MITT hus spiser alle vegansk uansett, men er jeg på besøk hos andre kunne det ikke falle meg inn i måneskinn å bestemme hva DE skulle spise?
Skjønner at folk stusser. For meg handler det om at jeg ikke ser på dyr og dyreprodukter som mat, ergo ser jeg ingen grunn til at jeg skal spise det, så i mine øyne er det slett ikke merkelig, tvert imot. For meg handler det om etikk og miljø, og føles etter så mange år som den naturligste ting i hele verden. Men skjønner at det kan virke ekstremt for ikke-veggiser og jeg svarer alltid rolig og høflig på alle spørsmål jeg får. Er nesten litt overrasket over hvor lite "pes" jeg har fått av omgivelsene, tvert imot har det haglet inn med fine kommentarer (mulig det er fordi jeg driver en stor matblogg og flere store veganske grupper på FB med tusenvis av medlemmer, og er så sikker på hva jeg står for).
Ingen MÅ ha kjøtt, og da får de i så fall spise et annet sted (jeg har dessuten flust av "kjøtt" jeg kan servere). Jeg har aldri vært i den situasjonen og tror aldri jeg vil komme i den heller. Alle respekterer at huset vårt er 100 % vegansk, det er vårt hus og vi som bestemmer. Hva andre gjør i sine hjem legger jeg meg ikke oppi. Vi spiser forøvrig ikke bare grønnsaker. Du hadde nok blitt overrasket hadde du sett hva vi spiste. Jeg tror jeg kunne jobbet et sted i et halvt år uten at noen hadde visst at jeg var veganer, ut fra måltidene mine.
Men du respekterer ikke folk som lager gryte med kjøtt i og setter på bordet om du kommer på besøk? Det blir tilsvarende argumentasjon, ingen MÅ unngå kjøtt heller. (sannhet med modifikasjoner på samme måte som ditt utsagn, men vi holder sære metabolske tilstander utenom). Det er ganske mange som ikke synes det er mat med mindre det er animalske proteiner der også. Jeg skjønner jo at du ikke omgås noen sånne, det hadde jo fort gått over når du nekter å servere dem mat de er villig til å spise.
Hæ? Jeg sier jo at jeg ikke legger meg opp i hva folk serverer i sine egne hjem. Hadde du forventet at en muslimsk familie skulle servere deg svinestek fordi det var det du hadde lyst på?
Nå fremstiller du meg som en komplett idiot, synes jeg. Ikke gøy. Jeg har aldri noensinne fått negative reaksjoner på maten jeg serverer til kjøttetere. Alle skryter og koser seg, og jeg elsker å invitere folk på middag, både kjøttetere og veggiser.
Det spørsmålet blir jo helt tullete. Hva om jeg kom til deg og da at jeg BARE spiser pizza, så jeg MÅ ha pizza? Hva skjedde med å spise det man for servert?
Nei. Jeg prøver å skjønne hvordan dette fungerer. Du sier at ditt hjem er 100% vegansk. Du forventer å kunne leve på denne måten når du er på besøk hos andre. Men hvordan ville du reagert om du fikk besøk av motsatt fortegn? Ville du servert dem noe? Syntes det var greit om de hadde med egen mat? Jeg mener ikke du er noen idiot selv om jeg synes vegankosthold er fascinerende sært, jeg beklager om det virket sånn.
Jeg har aldri møtt noen som har sterke etiske motforestillinger mot å spise plantekost i ny og ne. Jeg hadde blitt overrasket om jeg som veganer hadde blitt tvunget til å spise kjøtt hos noen, da jeg har sterke motforestillinger mot det. Tror det motsatte hører til de ekstreme sjeldenhetene, altså. Men for all del, om noen nekter å spise vegansk mat hos meg fordi de MÅ ha kjøtt, så får vi omgås utenom måltidene. Har aldri vært borti problemet noensinne.
Jeg vet ikke om jeg egentlig synes det er så mye særere enn at den som ville laget kjøttmiddag skal sørge for at grønnsakene ikke kommer i kontakt med kjøttet når man har en veganer på besøk. Men jeg aksepterer for all del at det er sånn, for dixie har rett i at de fleste som spiser kjøtt synes det er helt greit å la være innimellom. Det er veldig mye god vegetarmat også.
Det er jo ganske stor forskjell på å unngå at stekespaden brukes til både kjøtt og vegetarmat (som vegetarianere kan ta med selv) og å steke biff hjemme hos seg selv når man selv ikke spiser det. Jeg skjønner ikke at det kan sammenliknes engang.
Jeg synes ikke forskjellen er så stor. Å lage egen vegetarmat er liksom mindre styr for en kjøttspiser, enn det er for en vegatarianer å steke en biff?
Forskjellen ligger i at for en veganer føles det omtrent som et overgrep å måtte takle kjøttvarer, jeg har sterke (for å si det mildt) motforestillinger mot det og nekter å ha noe med det å gjøre. Har aldri hørt om en kjøtteter som omtrent begynner å grine om vedkommende må lage en salat. Fatter ikke at det er vanskelig å forstå. Det virker som om enkelte her tror at vi ikke spiser animalsk fordi vi er kresne og ikke liker det.
Hadde dere servert svin til en muslim eller krevd at en muslim spiste svin hos dere? Fordi ellers var vedkommende "vanskelig"?
Jeg er heller ikke den som krever å få servert noe i andres hjem. Jeg lager fint lite drama og blir enig med verten om hva vi gjør. Har aldri hatt problemer noensinne med sånne ting og er ganske overrasket over denne tråden.
Det finnes en del som spiser temmelig ensidig etter polezynskis filosofi (noe dixie forsøkte å overbevise meg om for noen år siden) og det er ikke bare kjøtt, men uten animalsk mat kan man ikke leve på den dietten.
Det er ikke etisk eller religiøst begrunnet i og for seg, men det ligger sterke argumenter likevel for at det er det beste for mennesket.
Hvis nå noen har valgt et slikt kosthold fordi de mener at det er det beste. Er da begrunnelsen mindreverdig sammenlignet med vegetarianere, veganere?
Slettes ikke alle vegetarianere har sterk etisk begrunnelse for sitt kosthold. Jeg aner ikke hvem som har det og ikke blant dem jeg kjenner og som ikke har gått ut tydelig med veggispromotering.
Det går helt fint å leve vegetarisk på LCHF, Guava. Kjenner mange som gjør det. Bare så det er sagt. Og beklager at jeg prøvde å overbevise deg om at LCHF var bra før, man lærer så lenge man lever. Jeg vet fremdeles ikke hva jeg tror er sunnest, men for meg går det ikke på helse men etikk, så da spiller det liten rolle for meg,forsåvidt.
Ikke alle vegetarianere er det pga. etikk, men så og si alle veganere er det. Forskjell der.
Jeg synes bare rett og slett noen innlegg i denne tråden fremstår som ekstremt kverulerende.
Jeg er ansvarlig for å bestille mat til flere tusen pax pr. år, og har møtt på mye der, men aldri noen som insisterer på å må spise kjøtt til slike random måltider. Aldri.
Beklager, Niobe. Jeg blir revet med og synes dette er vondt i magen-ubehagelig og skjønner ikke hvorfor folk ikke skjønner, så da blir det gjerne brukt sterke ord.
Det er også forskjell på å ha gjest til ett måltid og gjest i to uker.
En veganer måtte nok hatt spesialforpleining eller ordnet egen mat i mitt hjem. Man kunne ikke levd bra i ukesvis kun ved å eliminere.
Jeg kunne ikke levd bra i et veganerhjem uten tilpasning eller at jeg fikk ordne min egen mat. Forskjellen ligger vel i at veganeren fint kunne ha ordnet sin mat i mitt hjem, men ikke motsatt hvis det handler om sterke prinsipper?
Det handler om sterke prinsipper ja. Og jeg hadde aldri forventet å få servert masse vegansk mat i en ikke-veganers hjem. Da hadde vi ordnet det på et vis. Jeg hadde heller ikke forventet som kjøtteter å få servert svinekjøtt i en muslims hjem. Jeg godtar folks leveregler i DERES hjem. Og jeg kommer nok ikke i den situasjonen at noen kjøttetere som MÅ ha animalsk mat, kommer og bor her i noen uker, heldigvis.
Ja, så der tok du meg litt, huset er ikke 100 % vegansk. Kattene, som må ha kjøtt, får kattemat med kjøtt eller fisk. De er tidligere hjemløse katter som jeg tok inn fordi de ikke hadde noe sted å bo. Kommer nok ikke til å skaffe meg flere katter når disse vandrer heden.
Jeg synes ikke det er unyttig å kverulere litt innimellom for å skjønne hvordan ting henger sammen for folk. For jeg sliter med å forstå dette. Jeg aksepterer jo av høflighetsgrunner at man serverer gjestene sine noe de kan tenke seg å spise, men jeg skjønner ikke at det skal være mer høyverdig å nekte animals mat enn å si at man synes det hører med. Nå finnes det ike noen filosofi jeg vet om som krever animalsk mat til alle måltider, så i praksis er dette ikke en vesentlig problemstilling, men hvorfor det er vesentlig hvorfor folk vil ha sær mat skjønner jeg ikke helt. Hvis vi holder allergier utenom, det folk kan bli syke av blir litt annerledes.
Men å filosofere litt hvorfor det er veganeren som har definisjonsmakten og ikke den som spiser et mer vanlig kosthold synes jeg er litt interessant. Greit, veganeren kan ta med egen mat. Men er det da greit å ta med egen mat hjem til en veganer? Nå er dixie mer matkyndig enn de fleste, men mange steder kan det være problematisk å for eksempel ikke kunne spise soya i et sånt selskap.
Jeg er ikke for oppdrett og tenker at katter sannsynligvis vil dø ut om alle slutter med dyreprodukter ja. Men akkurat dette har jeg ikke tenkt så mye over, verden blir ikke vegansk over natta uansett, så det er ikke noe jeg går rundt og tenker så mye over. Jeg unngår animalske varer så langt det lar seg gjøre og synes det er såre enkelt og greit (så lenge folk ikke ser det som sin plikt å "ta" meg på hver minste ting, men det har jeg heldigvis sjelden problemer med).
Ikke alle veganere spiser soya altså. Det er mange myter ute og går om hva veganere spiser og ikke spiser, ser jeg. Som vert er det SVÆRT viktig for meg at alle gjester trives og koser seg, og får servert mat de liker. Så får jeg besøk av noen jeg ikke kjenner så godt, spør jeg alltid på forhånd om noe ikke tåles eller likes. :)
Når det gjelder en persons valg mtp på kosthold synes jeg det er unyttig og unødvendig å kverulere.
Det er ikke alt jeg forstår (jeg skjønner f. eks ikke at honning ikke er vegansk gangbart eller at svin er urent kjøtt hos muslimer) men jeg forholder meg til det og aksepterer det uten å kverulere eller skal sett opp et "motstykke".
Denne diskusjonen gjelder ikke et langvarig fellesskap med ulike preferanser i kosten, men tilfeldige, sjeldne måltider, og da forstår jeg ikke at det skal være viktig å krangle frem en motpol til vegansk/vegetarisk.
Hvordan funker man som veganer uten belgfrukter og nøtter? Det er jo temmelig vanlige allergier.
Interessant det du skriver om katter.
Jeg ser pradokset mtp sterke prinsipper her. Selv om man ikke tror at alle blir veganere så forstår jeg det slik som at man ideologisk mener at alle burde bli det av hensyn til dyrene og da er tankeeksperimentet med alle de domestiserte dyrene man har interessant.
Jeg synes sånne diskusjoner er fine forresten og er glad for at du svarer.
Den dagen vi slutter å stille spørsmål og problematisere for å forstå blir det ganske kjedelig å diskutere tenker jeg. Dette er et diskusjonsforum, ikke en planleggingstråd for felles middag. Den ville vært ganske annerledes.
Liker å svare de jeg ikke bare føler er ute etter å "ta" meg og som spør saklig og hyggelig, det er bare gøy det. :)
Det som kan være litt ubehagelig med å diskutere det "offentlig", er at jeg alltid er i sterkt mindretall og dermed alltid vil få mer eller mindre krasse kommentarer tilbake fra folk som ikke forstår. Så jeg liker egentlig ikke alltid å diskutere det når jeg ser jeg er alene om mine holdninger. Da får jeg ofte litt vondt i magen og gruer meg til å åpne tråden for å se hva som venter meg bak neste kommentar.
Når det gjelder belgfrukter og nøtter så er det varer jeg er veldig glad jeg tåler. Men kjenner mange veganere som ikke gjør det eller som ikke liker det, og de klarer det fint allikevel. Vegansk mat består av mer enn man skulle tro. Hilsen hun som for første gang på mange år faktisk må passe vekta. :o
I utgangspunktet helt enig med deg, men det er noe med så personlige valg som dette som gjør at jeg tenker at raushet og aksept er bedre enn kverulering i akkurat dette tilfellet.
For å svare kort; ja. Det er jo selvsagt et stort ønske. Og det er jo egentlig lett å skjønne, for når man er sterkt imot noe, vil man jo ikke at andre skal støtte det? Hvis jeg er antirasist, vil jeg jo ikke at andre skal være rasister, for å ta et helt vilt eksempel. Og kjøtt ER jo et stort og økende miljøproblem, så klart vi vil at folk skal kutte voldsomt ned eller ut. Men jeg/vi skjønner jo at man ikke akkurat kan gå rundt og tvinge folk, så vi prøver heller å inspirere ved å vise hvor mye god mat som finnes, for eksempel. Jeg tror ingen som kjenner meg i RL, vil si at jeg er en veldig forkynnende veganer overfor kjøttetere. Jeg diskuterer det gjerne, men jeg går ikke rundt og plager folk. Får ofte høre at jeg er så "forståelsesfull" og at jeg inspirerer veldig med maten jeg lager.
Jeg skjønner det kan virke krasst altså, men jeg tror nok at endel bare prøver å forstå også. Som meg isted. Kostholdet er en ting, men hvor går grensene på et vis? Jeg er ganske pragmatisk i det daglige og jeg spiser på vegetarcafe litt oftere enn jeg burde for å si det sånn, jeg skjønner godt man kan like sånn mat.
Neida, personlig valg var et dårlig begrep, valg når det gjelder basale behov er kanskje bedre.
For å relatere til meg selv:
Som tidligere sagt i tråden så lever jeg med ekstrem allergi der hverdagen min handler om å ikke bli utsatt for eller få i meg det jeg ikke tåler. Å skulle være nødt å forklare og forsvare noe så personlig og nødvendig som maten jeg spiser, veldig ofte og til veldig mange mennesker er ektremt utmattende, slitsomt og innvaderende.
Derfor heier jeg på at når folk sier at sånn er det med mitt kosthold så må nesten de andre bare lytte og forholde seg til det, uavhengig av egne meninger og kunnskap.
Ah sånn ja. Jeg skjønner at du ønsker det, men jeg tror faktisk man kommer lengre med at flere faktisk får stilt spørsmålene sine og forstår. Nå er det mange i denne tråden som skjønner veganere bedre og dermed ikke vil stille de pinlige spørsmåla i RL neste gang. Allergi er forøvrig enkelt stort sett så lenge man får vite hva man skal unngå.
Fordi man ikke gidder å lage to retter til en enkel boksirkel? Fordi jeg ville føle det veldig frekt å servere noe en av deltakerne ikke kan (vil) spise?
Selvsagt kunne vi syv andre spist kyllinggryte mens hun fikk noe annet - hun "bestemmer" jo ikke hva vi andre spiser, men i praksis blir det altså vegetarisk på hele gjengen. Noe som jo ikke er et stort problem, men det hadde det blitt hvis flere rundt bordet hadde sine andre, like sterke preferanser.
Nå er ikke denne vegetarianeren mer "hysterisk" enn at hun fint spiser pizza hvor den ene halvparten inneholder kjøtt og den andre ikke, så det går helt fint altså. Det er bare tankegangen at alle andre bare må tilpasse seg til at jeg har valgt å utelukke en hel matgruppe, jeg synes er litt snodig.
Selvsagt kan vegetarianeren ta med egen mat, men de jeg kjenner pleier ikke å gjøre det.
Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Hatten av for Dixie som tegner og forklarer.
(Og så har jeg lyst til å spørre om noe, som du absolutt ikke trenger svare på hvis det blir for personlig.. - hva var det som "omvendte" deg i kostholdsveien? Jeg synes det hadde vært interessant å vite. :sparke: )
Noen har nok en slik tankegang men jeg kjenner ingen som har det, det er nok sjelden. I sitt eget hus ja, men ikke hos andre. Jeg pleier å sjekke hva som serveres og tar feks med meg en kjøtterstatning som ligner på det de andre spiser, og spiser tilbehøret som serveres. I de fleste tilfeller ser det ut som jeg spiser akkurat det de andre spiser, og folk kan ikke se at jeg spiser vegansk. Litt kult, slipper å skille meg ut hele tiden.
Nemlig.
Særlig når de samme personene tar det samme opp igjen og igjen....
Fordi de ikke klarer å forstå at man ikke kan spise. Man kan jo bare fiske ut kjøttet av suppen. Og kan man ikke det, så er man vanskelig.
Jeg sier det igjen og igjen, at det er greit. Jeg spiser tilbehøret. Men selv om jeg aldri krever noe, så får jrg sterke signaler på at jeg dermed er vanskelig.
Derfor vil jeg veldig gjerne bare få lov til å fikse meg selv når det er en felles tur over flere dager, så jeg får nok mat. Og slippe å detaljstyre. Jeg har ennå ikke, funnet en god metode å si dette på uten å skape motargumenter.
Jeg føler jeg møter meg selv litt i døren i denne tråden også. HI ber om råd til å takle, men tråden viser den diskusjonen jeg møter og ef en illustrasjon. Det går fint de 50 første gangene, men det er veldig utmattende i lengden.
Diskuter gjerne videre, jeg trekker meg litt ut her nå.
Jeg ser hva du mener Trulte. Og tenker vel mest på at gode venner respekterer hverandre, stoler på hverandre og passer på at man har det bra sammen.
Derfor mener jeg at du burde ha såpass gode venner at de respekterer dine valg og derfor også klarer å lage mat uten å blande ingredienser. For om de respekterer deg kan du også stole på dem.
Jeg har mine matvaner, men synes det er spennende å lære om andres. Og jeg lager mat vi alle kan spise. For eksempel lar jeg være å ta bacon i min danske brokkolisalat, og har bacon i en egen skål slik st de som ønsker kan forsyne seg.
Klarer ikke dine venner respektere dine matvaner, forstår jeg at du ønsker å lage maten selv. Samtidig som jeg tenker at du bør finne deg bedre venner.
Er dette folk du må være sammen med? Jeg vet sannelig ikke om jeg hadde gidda dersom noen av mine venner var så lite respektfull. Jeg skjønner virkelig ikke hva problemet er når du faktisk er villig til å ta arbeidet selv. Hadde du krevd at andre skulle fikset alt, så hadde jeg skjønt at de hadde protestert, men selv om jeg ikke skjønner dette med veganere og vegetarianere så har jeg likevel ikke noe problem med å respektere det. Det blir jo litt på samme måte som at muslimer ikke skal spise svinekjøtt, og helst ikke vil at svin og deres mat skal ha nærkontakt.
Å måtte forklare på nytt og på nytt uten at de andre aksepterer, høres utmattende ut.
Jeg kjenner både veganere og vegetarianere, men ingen av dem forholder seg til dette med en nøyaktighet som om det skulle være en allergi, og det er ganske vanlig at de plukker ut kyllingbiter av en salat og spiser resten. Jeg ville nok derfor også blitt overrasket over "spor av"-tilnærmingen og sikkert stilt et par spørsmål fordi det hadde vært nytt for meg. Men jeg ville selvsagt akseptert og ikke gnålt om det videre.
Nettopp. Det overrasker meg stort at de fleste ser ut til å synes at dette er helt greit og en selvfølge, mens det samme ikke gjelder for veggiser, vi er bare vanskelige.
For meg er det samme saken - bare at det er veldig mange færre matvarer som inneholder svin enn animalske produkter og derfor mye lettere å legge til rette for.
Selvfølgelig (jeg snakker om dette noen nevnte med å måtte spise kjøtt hos andre siden andre ikke kunne spise kjøtt hos meg, og dette med å steke veggisburgere i kjøttsaft osv). Mine kjøttetende venner har forresten oppdaget hvor LITE vanskelig det er å legge tilrette for veganere på besøk. Men de har jo blitt vant til en annen tankegang, det er ikke like lett når man aldri har vært borti det før.
Problemstillingen i HI er at hun vil vite hva hun kan si eller gjøre på en enkel måte som får folk til å forstå at hun helst ordner maten sin selv i frykt for at det ikke skal bli som hun vil ha den.
Sånn føler jeg også det med min allergi, kan jeg bare i fred og ro få ordne maten min selv uten at mitt kosthold skal bli et tema for masse andre folk, og med en masse spørsmål og argumenter og mer eller mindre gode forslag (som er vurdert og forkastet for år siden).
Er det så vanskelig å akseptere at man har begrensninger i kosten og at man ikke vil at dette skal være et tema i enhver sosial sammenheng?
Det forstår jeg godt. For det er unektelig litt merkelig med de som ikke vil spise den stakkars kyllingen, men spiser egg med god samvittighet. Det er klart at alle monner drar, men det blir litt rart å ha dyrevelferd som argument for å bli vegetarianer, og likevel benytte masse produkter fra dyr som ikke har det godt. (Ikke for å ta vegetarianere her, det er jo mange ulike grunner til at man blir det. :) )
De vegetarianerne jeg kjenner er opptatt av dyrevelferd og spiser f.eks. egg fra høner som går fritt på gårder og har det godt, men ikke egg fra butikkene. Da blir det jo en stor forskjell på å spise egg som ikke gjør vondt for høna å legge og å spise kjøtt som kyllingen må dø for at man skal få spist.
Ja, men tenker man på at alle hannkyllinger kvernes levende døgngamle i klekkeriene fordi de ikke kan legge egg selv og heller ikke egner seg i kjøttproduksjon (og dette skjer både i økologisk og konvensjonell industri) så er det ikke så dyrevennlig allikevel. Men jeg prøver å ikke dømme, alle monner drar. Men det er i hvert fall en god grunn til å velge noe annet enn egg, for de som ikke synes den behandlingen er ok.
Hva er de etiske betrakningene bak det å ikke spise honning? Jeg lurer oppriktig. Samarbeidet mellom bier og mennesker er kjempeviktig for planeten vår, så jeg forstår ikke hvorfor man av etikk-hensyn ikke spiser honning.
Så hovedpoenget for alle veganere er at alle husdyr helst ikke skal eksistere? :domm:
(Og, for meg, blir det litt sånn tankemessig at ja, ok, men det beste for jorda er jo egentlig om det ikke fantes mennesker. Og man bør i hvert fall ikke sette til verden flere. Far fetched, ser den altså.)
Jeg tenker at alle monner drar jeg da. Men så har jeg kuttet ut kjøtt like mye pga miljøet som dyreveldferd.
Eggindustrien er jo helt forferdelig, den filmen der du ser kyllingene som går rett i kverna er grusom. Jeg spiser fortsatt litt egg jeg da. Og når jeg får mine egne høner vet jeg i det minste at de eggene jeg spiser kommer fra høner som har det bra.
Det går jo på dette med utnytting for egen gevinst. Biene lager honning for egen del, ikke for mennesker. Vi klarer fint å la dem beholde honningen sin selv. I tillegg er det mye uetisk ute og går i hos mange honningprodusenter. Dronninger som vingeklippes, gass som tar livet av eller gjør bier syke, sukkervann som erstatter honningen som gjør biene syke, ja i det hele tatt. Mye øko-honningproduksjon foregår på en bedre måte, og jeg skjønner argumentet med at biene er viktige, men skjønner ikke hvorfor vi ikke kan se viktigheten av bier uten at vi må ta honningen fra dem. Det er i hvert fall mine tanker, folk får jo lov å være uenige i det om de vil. Jeg har ikke tenkt så mye over det fordi jeg ikke bryr meg om honning, det er ikke noe jeg savner whatsoever.
Det trenger ikke å være tema i enhver sammenheng, men i den grad ens kosthold, enten det er selvvalgt eller av helsemessige årsaker har implikasjoner på andre så tenker jeg at det bør være ok å snakke om.
Kosthold som tabu tror jeg ikke tjener noen.
Jeg blir veldig glad for at folk spør om allergiene til sønnen min også når de er kritiske. Det gjør det lettere å oppklare misforståelser og gjøre måltidet trygt.
Bor man på en øde øy kan man holde kostholdet sitt så skjult og hemmelig som bare det, men skal man lage mat sammen med andre og ikke ha tillit til de andres håndtering av mat så bør det være noe man kan snakke om.
Ja, man er altså forskjellig, og all den tid jeg sørger for egen mat så vil jeg helst bare være i fred.
Som tidligere sagt så er denne allergien så utrolig tilstedeværende i mitt liv i utgangspunktet at jeg trenger ikke at den er samtaleemne i enhver sosial sammenheng.
Jeg synes det er helt greit at folk spør meg, da har jeg jo en gylden mulighet til å rette opp eventuelle misoppfatninger om veganisme, for trust me - folk har helt ekstreme misoppfatninger om veganisme. Men når hver lunsj skal utvikle seg til en ekstremdiskusjon om naturens gang, "løver dreper jo også dyr", og "mmmm bacon", blir man litt lei. Jeg opplever det sjelden selv, men kjenner mange som sliter skikkelig med dette og som aldri får spise i fred, omtrent. Hvis folk begynner å diskutere med meg, og jeg sier "dette kan vi ta en annen gang" eller lignende, så forventer jeg at folk respekterer det. Alle kan google om de oppriktig er interessert i veganisme, det ligger masse info der ute. Hvis jeg er i humør til å diskutere og folk holder seg saklige og ikke bare er ute etter å "ta meg", er det selvsagt bare hyggelig å diskutere.
Jeg nevnte at det ikke var naturlig i alle sammenhenger. ;)
I HI var der snakk om felles tur og sosialt fellesskap og tillit rundt måltidsforberedelse og det blir for meg noe helt annet enn å snakke om kostholdet til tilfeldige på bussen, på joggetur Osv.
Om måltidsgreia er en del av den sosiale settingen tar man et sosialt valg ved å ikke involvere de andre og man kan si kort at dette er noe man ikke vil snakke om (og skal da bli respektert), men jeg synes ikke det er rart at folk spør.
Jeg skjønner det kan bli slitsomt, men jeg vil tro at grad av trøkk vil avhenge litt av hvordan man håndterer ulike situasjoner selv også. Hvis man flagger veldig høyt må man regne med mer spørsmål og diskusjon enn om man bare fikser i det stille. Sånn er det jo med det meste.
Noe som forundrer meg med veganisme er denne enorme respekten for dyrelivet hvor mennesker og dyr sidestilles, men hvor planteriket stiller i en helt annen kategori. For meg er ikke denne veldige forskjellen på planter og dyr helt logisk. Og hvis man definerer mennsket som et dyr, hvorfor er det ikke greit at vi er delvis kjøttetere? Det er noe av filosofien der jeg ikke får helt taket på.
Poenget i HI,- og også i mine innlegg er at når man sier at det er slik man vil ha det så fortsetter gjerne diskusjonen og spørsmålene, og det er ikke ønskelig.
Man vil bare bli respektert for dette og ikke dras med i utmattende og argumenterende samtaler om det. :)
Nå er ikke jeg veganer, men jeg kunne vært det om det ikke hadde vært for at det ikke er mulig per se. For meg er litt av poenget at vi opprinnelig er laget for å være kjøttetere, men nå har vi utviklet oss og verden slik at vi ikke lenger behøver det. Jeg har ingen problemer med konseptet drepe dyr for å spise dem (men det tror jeg mange veganere har da), men jeg har problemer med konseptet la dyr leve et liv i lidelse først. Hva vi gjør med dem etter at de er døde er i bunn og grunn irrelevant for meg.
Jeg har en venn som ikke liker fisk. Virkelig ikke. Han får problemer med å spise biffen sin hvis han mistenker at kniven som kjøttet er skjært med også har hatt kontakt med fisk.
Er dette også noe man bør ta tilsvarende hensyn til, eller er det greit å slappe mer av i forhold til dette, siden det ikke ligger noen ideologier, livssyn eller allergier bak. Det er kun et spørsmål om "liker ikke". (Eller kanskje mer presist: virkelig misliker.)
Med tanke på hvor mye plantebasert mat som går med på å fore opp dyr i kjøtt- og melkeindustrien, inntar kjøttetere mer planter enn veggiser, for å si det sånn. En ting som forundrer MEG er når kjøttetere sidestiller dyr og planter, som om det var like ille å skjære en gulrot i biter som å skjære halsen over på ei ku. Virkelig? Og om man er så redd for planters følelser bør man vel i hvert fall kutte ned på kjøttet.
Og katter ER kjøttetere. Hva mener dere jeg skal gjøre, la kattene leve vegansk? Da hadde DET også vært gale og jeg hadde fått massiv kritikk for dette og. Mener dere at siden jeg tar hensyn til at katter er kjøttetere, så kan jeg like godt bli kjøtteter selv? :undrer:
Hva dere spiser får være deres sak, men for meg handler det om å ikke la dyr lide og dø bare for at jeg skal kose meg med noe jeg har lyst på. Hadde jeg trengt kjøtt, fisk, egg og melk for å ikke dø, hadde jeg spist det. Men det må jeg altså ikke. Jeg har masse annen god mat jeg kan spise uten at dyr trenger å fungere som forbruksvarer for meg.
Vegetarisme er et kosthold uten kjøtt og fisk.
Veganisme er en etisk filosofi som ikke bare baserer seg på kostholdet (kjøtt, fisk, egg, melkeprodukrer) men også feks. ull, silke og lignende. Alt fra dyr, så langt det lar seg gjøre. Ingen klarer å leve 100 % vegansk uansett.
For å svare på HI, så har jeg full forståelse for at du ønsker å sikre at maten du skal spise ikke kommer i kontakt med kjøtt. Jeg har selv gått i fella når det gjelder religiøse forholdsregler og har null problem med at det krever spesiell tilrettelegging ved både religiøse, allergiske og etiske kostholdsrestriksjoner.
Du kan godt komme hit og lage mat sammen med meg, det hadde egentlig vært ganske kult å lære mer om dette.
Rent matmessig er den største forskjellen at veganer heller ikke spiser produkter fra dyr, men det gjør gjerne vegetarianere: melk, egg, honning. Det er adskillig lettere å tilrettelegg for de som bare ikke skal ha kjøtt, enn dem som heller ikke kanskje spise noe som er smørstekt eller noe som inneholder melk.
Ja veldig mye lettere å tilrettelegge for vegetarianere enn veganere.
Etter at jeg skjønte at jeg ikke kunne kjøpe juice og vin uten videre og regne med at det er vegansk og at jeg heller ikke kan regne med at frukt kjøpt på nærbutikken er vegansk så tror jeg at jeg hadde foretrukket at en veldig bevisst veganer i en senere anledning sørget for egen mat. Evt måtte jeg ha bedt om liste med helt klar bestilling på hva som faktisk kan spises.
Frukt kan være sprøytet med bivoks, men jeg tror svært få veganere bryr seg om akkurat det. Vi velger jo også ofte øko, og det er jo gjødslet med dyrebæsj. Tror ikke man trenger å tenke så mye over at veganere ikke kan spise frukt altså. Har aldri hørt noen veganere tenke så mye over akkurat dét. Men, som med muslimer, er det som regel bare å sjekke med den gjeldende veganeren hvor grensa går.
Det var en veganer som bevisstgjorde meg på det, amerikansk riktignok. Er det regnet som ekstremt å unngå shellack og juice bearbeidet med animalske produkter?
Jeg kjenner jo ikke så mange så det kan godt hende at hun ikke er så mainstream veganer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.