annemede sa for siden:
Da tenker jeg at de ikke er venner. :sparke:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Kategori for barnemat, oppskrifter, drikkevarer og kosthold generelt.
annemede sa for siden:
Da tenker jeg at de ikke er venner. :sparke:
Nabojenta sa for siden:
Så man må ha PMS eller ha stått opp på feil fort fordi man støtter opp om en man føler blir behandlet dårlig, Katta?
Bille: Synes også dette blir for dumt. Takk for prikk, forresten. :slengkyss:
Men det jeg synes blir for dumt er at noen faktisk ikke ser hvor nedlatende Trulte ble behandlet her. Skjønner godt at hun holder seg borte herfra nå. Jeg hadde blitt veldig såret dersom de innleggene var rettet mot meg.
Katta sa for siden:
Allergi blir helt annerledes. Der er jeg pinlig nøyaktig og styrer ganske mye for at det skal bli trygt og greit.
Esme sa for siden:
Når man diskuterer slike saker og tar opp ting på forum så MÅ man ha i mente at det sklir ut til generell diskusjon ganske raskt.
Og så er det dette med respekt. Å få respekt er etter mitt skjønn dersom man er veganer at:
Folk ikke krangler RL
Folk ikke juger om maten du får
Folk mener at man får gjøre som man vil
Det er ikke disrespekt
At folk svarer på hva de synes helt personlig
Synes at noe er sært.
Respekt viser man gjennom handling. Jeg mener jeg er respektfull overfor religiøse, veganere, vegetarianere, selverklærte cøliakere, fisk-er-ekkelt-folk fordi jeg alltid bestreber meg på at de skal få riktig mat, og jeg diskuterer aldri religion (løst begrep som omfatter alt fra diller til lavkarbo til hømopati) RL.
Men min personlige mening er at jeg synes i bunn og grunn at det er så bortskjemt her i Vesten at vi tillater oss å være så kresen på mat. Jeg synes det er vrangt. Men jeg viser faktisk respekt på den måten at jeg sørger for at det ikke er en sak i virkeligheten.
Nabojenta sa for siden:
Og det respekterer jeg deg for, Esme.
Bare synd at Trulte skulle oppleve det annerledes fra noen her.
frukt sa for siden:
Er det så veldig annerledes å være paleofantast enn vegetarianer? Begge deler er jo et personlig valg ofte utifra helseårsaker.
Man merker da godt selv hva slags mat man tåler dårlig og derfor vil holde seg unna. Man må ikke nødvendigvis være allergisk.
Jeg prøver å spise paleo, men forventer ikke spesialbehandling av den grunn. Men om noen spør så sier jeg gjerne at jeg helst ikke spiser melkeprodukter eller gluten.
Jeg forstår ikke redselen for overføring av kjøttpartikler og lik referansen, men det burde da virkelig ikke være noe problem å få lage sin egen mat om man har spesielle preferanser.
Guava sa for siden:
Snakker Trulte gjennom deg nå?
Nabojenta sa for siden:
Nei, ser nå at jeg tillegger henne en følelse jeg ikke kan si med sikkerhet at hun føler.
Beklager det.
Men jeg mener likevel å tro at det er slik hun føler det, all den tid hun føler at hennes matvaner ikke blir akseptert.
Men nå skal jeg ut og leke i sola. Ha en fin dag.:)
Trulte sa for siden:
Kunne jeg be deg lese innlegget mitt over her?
Ingen vet at jeg ser maten deres som lik. De visste ikke engang at jeg var vegeterianer før etter ti år. Nettop fordi jeg er diskre.
Takk Nabojenta.
Guava sa for siden:
For å pense tilbake på HI..
Tror du diskresjonen kan bidra til at kommunikasjonen kanskje har blitt så vanskelig som den har blitt?
Hva vil du evt tape på å være mer åpen med vennene dine?
Da tenker jeg ikke at det er noe poeng i å bruke ord som høres ut som en episode i CSI, men heller å være litt tydelig på at du har issues når det gjelder mat og at du ønsker å være i fellesskapet med dem, men at dette krever noen tilpasninger.
Jeg vet ikke altså, men jeg tror forståelse er lettest om man snakker grundig sammen med vennnene sine. Om de ender opp med likevel å ikke respektere dine ønsker så får det være, men de fleste ok personer vil nok prøve å gjøre sitt beste, men er avhengig av god info.
Tallulah sa for siden:
Men altså, tror du ikke det hadde vært lettere om du faktisk fortalte at du var veggis? Jeg syns det er aldeles fryktelig å invitere folk på middag og i etterkant få vite at de ikke kan spise ditt eller datt.
Kan noe av motbøren du får spores til det, kanskje?
Trulte sa for siden:
Jeg har lært masse av denne tråden.
Kanina sa for siden:
Jeg tåler fint at folk kaller maten min for lik, jeg står for at jeg spiser kjøtt. Men det kan tas ille opp, og nettopp derfor sier heller ikke Trulte dette til vennene, og ingen her anbefaler henne å si det heller. Det er nok lurere, som noen har foreslått over her, å heller ta skylden selv som "sær". Venner må tåle litt særheter hos hverandre. Noen venner prøver å tøye strikken, utfordre, overbevise, etc, og da må man neste bare sette grenser for seg selv. Men det kan som sagt være lurt å legge vekt på at det er en selv som er den sære som trenger å gjøre det slik-og-slik, og at man setter pris på at de vil prøve å hjelpe men det er best man ordner det selv. Dette har jeg også flere års erfaring med (det er nemlig sært å ha cøliaki også, og det er grenser for hvordan man kan få forklart det til folk uten å begynne å måtte snakke om avføring ved middagsbordet -helt sant! :fnise: Typisk scenario: -men hva skjer egentlig hvis du får i deg de smulene? -det vil jeg helst ikke snakke om, best å bare tro på meg. )
Trulte sa for siden:
Jeg orienterer alltid! Ikke de første ti årene...
Men samtidig sier jeg at de trenger ikke ta hensyn og spiser tilbehøret. Jeg kan fint gå litt sulten en kveld. Men over flere dager så må jeg få i meg litt mer.
Trulte sa for siden:
Det var akkurat den tilnærmingen jeg prøvde på denne gangen. Noe som slo helt feil. Kun fakta og ingen fordømmelse. Mye bedre og lettere å være diskre!!!
Guava sa for siden:
Jeg ser at du skriver det, men tror du diskresjonen vil hjelpe deg videre med disse?
Bille sa for siden:
Nei, det skjønte jeg meget godt. Jeg tror jo ikke du står og peker og sier "æsj, et lik?! :eek:" på andres mat. Men når du skriver at du ser på andres mat som et lik så er det jo noe som får oss kjøttetere til å tenke. Jeg ble i hvert fall overrasket i denne tråden, over at noen ser på dyrekjøtt som lik. En pakke kokt skinke, liksom, et lik. For meg er det rart.Men - og dette har jeg skrevet flere ganger i tråden - jeg skjønner hovedpoenget ditt. Hvorfor kan ikke vennene (?) dine respektere ditt ønske? Det synes jeg uansett er veldig rart og rett og slett dårlig gjort.
Det er jo egentlig dette jeg mener og skrev helt innledningsvis, med mange avsporinger etterhvert. :p :
Lille meg sa for siden:
Så herlig da, Darth, at du kan sette deg på din høye hest og mene at andres mening om ting "blir for dumt rett og slett" eller at det bare er en "tulle-boikott". :himle:
Jeg syns det er synd at idealisme stadig vekk skal rakkes ned på fordi man ikke er idealistisk nok.
Trulte sa for siden:
Man må velge kamper.
Guava sa for siden:
Men du vil beholde vennene dine og fortsatt reise på tur med dem?
Trulte sa for siden:
Eh. Ja?
De er kjempeflotte. Vi har det utrolig gøy sammen, så jeg må bare ha mat i bakhånd å spe på med.
Guava sa for siden:
I en slik setting (hvis jeg klarer å se det for meg riktig) ville jeg nok synes at det var rart med mindre du var åpen på at du velger å gjøre det slik.
Å være så ekstremt diskret og å spe på med egen mat uten å snakke om det ser jeg for meg kan oppleves som enda mer bekreftelse på manglende tillit.
Hvorfor ikke si "Jeg trenger å ha med egen mat fordi jeg har mine issues" høyt og tydelig? Da kan du ta det med åpenlyst og greit.
Eller misforstår jeg diskresjonsgreiene her?
Å ha tabuer og diskresjonsopplegg rundt mat virker veldig rart på meg.
apan sa for siden:
Det er mulig jeg ikke klarer se helt for meg hva som er greia, men jeg kjenner jeg kunne blitt sur i en setting med mange barn etc hvor noen diskret spedde på med egen mat. Særlig i settinger med barn synes jeg det gir dårlige signaler at noen har spesielle matbehov som ikke blir forklart og uttalt direkte fordi det signaliserer for barna at de godt kan få velge egen mat hvis de vil. Mye lettere om man bare kan forklare barna direkte og åpent hav det er.
Men nå har jeg kanskje misforstått hvordan det hele går for seg.
Trulte sa for siden:
Spiser ikke offentlig om jeg må opp noen hakk i blodsukkeret. Det er en gang hvert jubelår jeg må smugspise. Ikke så ofte jeg drar på fellesturer med felles innkjøp.
Og smugspise..da feks drar jeg opp noen kjeks fra veska og byr rundt.
Utrolig vanskelig å skrive her inne siden det er så mange som tillegger meg scenarioer som ikke vil oppstå.
Jeg er en helt normal person som har fått tilbakemelding på at jeg er eier av sosiale antenner.
Mine barn spiser kjøtt. De er fullstendig klar over at mora er veggis. De problematiserer det aldri. Spiren spiser helst bare kjøtt...
For oss har det aldri vært noe som på død og liv skal overanalyseres og noe vi må forklare hvorfor. Mamma spiser ikke kjøtt. Punktum. Fullstendig uproblematisk.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg har endel kjøttetervenner, ser ikke for meg at NOEN av dem hadde hatt annet enn forståelse og respekt for at jeg spiste vegansk og hadde med meg endel mat hjemmefra, uansett hvor vi dro sammen. Mange av dem hadde til og med foreslått at vi laget veganske måltider til alle enkelte dager. Men sånn er min vennegjeng da, er jo forskjell på folk. Men aksept og forståelse er ting jeg krever av folk jeg omgås. Og det går selvsagt begge veier.
Bille sa for siden:
Se min utheving. Dette tror jeg er fordi vi her inne har ønske om å gjøre oss tanker om dette også på generell basis, ikke bare i ditt konkrete tilfelle. Og så blir det litt sammenblanding. Jeg forstår det i hvert fall ikke slik at noen prøver å tillegge deg noe annet enn det du egentlig skriver.Niobe sa for siden:
Jeg lager selvsagt alltid vegansk/vegetariansk til gjester som spiser det. Og mange ganger ellers også, fordi jeg liker vegetarisk mat (som regel finner jeg oppskriftene på din blogg, Dixie.) Det jeg stusset på var at det tidligere i diskusjonen ble hevdet at det var så mye verre for vegetarianere/veganere å tilpasse andre veien. Selvsagt et tenkt tilfelle, jeg sier ikke at det er en tilpasning som nødvendigvis bør gjøres, men jeg ser fremdeles heller ikke den veldig store forskjellen. Man mister meg også på veien når det å bli servert kjøtt er et overgrep. Da er det på tide å tenke seg om.
Katta sa for siden:
Sånn er det jo de fleste ønsker å ha det tenker jeg. Man blir enige om en meny som gjør at alle kan få noe de liker og respekterer hverandres særheter. Og man kan respektere uten å forstå.
Trulte sa for siden:
De drar akkurat ut det jeg skriver og setter det inn i en setting med en formulering som er overdrivende skeptisk?
Det er jo vanskelig å ikke tolke det dithen.
Nei. Raushet for det som bør være helt greit.
Jeg kjøper karbonade eller krabbeklør til hun som ikke tåler reker. Unngår å putte paprika i gryta siden ei anna ikke kan fordra og blir kvalm av paprika. Fullstendig løsbart.
I bursdager tenker jeg på muslimer og allergier.
Om jeg ikke har mistanke om noe så serverer jeg hva enn. Men om noen fikser seg selv i bursdag fordi man ikke ønsket å bry verten med sine preferanser. Ja da kunne det ikke falle meg inn å bli fornærmet? For meg er drt helt uforståelig at noen kan bli det. Så lenge det er en grunn.
Dixie Diner sa for siden:
Vil du jeg skal unnskylde den uttalelsen ENDA en gang, kanskje? For meg føles det nesten sånn, men det er ikke noe jeg pleier å si høyt. Dessuten snakket jeg om det å måtte servere kjøtt selv, ikke FÅ det servert.
Og jeg skjønner virkleig ikke at det er vanskelig å forstå at det er verre for en veganer å tilberede kjøtt til andre (når vedkommende har sterke etiske motforestillinger mot dette) enn for en kjøtteter å lage vegansk mat? Virkelig? Jeg har aldri hørt om en kjøtteter som har sterke etiske motforestillinger mot tomatsuppe og grønn salat. Men for all del, kanskje de finnes der ute.
Niobe sa for siden:
Det kan jo være at vennene dine er bekymret for deg? Jeg tror jeg hadde vært litt bekymret om en god venninne hadde en så sterk fobi for noe, som du har for kjøtt? Det er i mine øyne forskjell på å unngå kjøtt fordi man er veganer/vegetarianer, og fordi man ikke klarer tanken på at kjøttet kommer fra dyrelik.
Niobe sa for siden:
Beklager, jeg har ikke fått med meg at du har unnskyldt den uttalelsen. Jeg har sikkert hoppet over innlegg.
apan sa for siden:
Det er vel rett og slett fordi i alle fall jeg ikke ser det helt for meg. Ikke akkurat vegetarianer-greia, det har du jo forklart i den grad jeg ikke kjente til det fra før, men fordi jeg fremdeles ikke helt ser for meg hvordan disse hytteturene forløper. Jeg tillegger deg ikke noe som helst, men jeg forstår ikke hva du mener med at du må smugspise for eksempel. Men om du hadde dratt opp noen kjeks og bydd rundt midt under et vanlig måltid fordi du ikke kunne spiste pålegget på bordet, hadde jeg blitt sur. Da skulle jeg mye heller ønske du kunne tatt opp ditt eget pålegg. Når det er sagt, klarer jeg ikke forstå at de dere tar på hyttetur med har så store problemer med å få kjøpt inn pålegg du kan spise.
Guava sa for siden:
Det er der jeg tenker at du kan stoppe opp litt og se dette i lys av diskresjonsstrategien din.
Å tilby å ta med selv er ikke frekt, men å dra med egen mat i bursdager uten å være åpen på hvorfor vil nok veldig ofte bli oppfattet som brudd på sosiale koder. Om en allergiker sier på forhånd at han vil ha med egen mat i min bursdag og er åpen og ærlig om problemene sine er det ok. Det er ikke like ok om jeg inviterer til bursdag og så kommer gjestene den ene etter den andre med niste som de vil ha stor diskresjon rundt.
Trulte sa for siden:
Herreli. De VET ikke dette.
Jeg blir litt matt.
For nte gang: Det de vet er at jeg er vegeterianer og derfor vil holde kjøtt helt seperat fra min mat. Fordi jeg er vegeterianer. Punktum.
Jeg er ikke et psykiatrisk tilfelle.
Bille sa for siden:
Det hadde jeg helt ærlig syntes var veldig merkelig, med mindre det medfulgte et par ord om hvorfor det ble gjort slik.EDIT: ser nå at du sikkert mente at du ville forklart det? I så fall ville det for meg vært helt uproblematisk og utenkelig å ikke respektere det.
Trulte sa for siden:
Hva er diskre for deg??
For meg er det ikke hemmeligholdelse, men ikke lage noe tema ut av det! Jeg sier fra. Hva jeg gjør for å løse drt og st de ikke trenger å tilrettelegge. Det er diskret.
Trulte sa for siden:
Og der....så jeg at du redigerte. .
apan sa for siden:
Jeg synes det er greit å ta med egen mat i bursdag om man forklarer og sier fra på forhånd, men ikke ellers.
Teofelia sa for siden:
Å stille med medbragt mat i selskap, uten en medfølgende (god) forklaring, er et så stort brudd på alle aksepterte regler for god skikk og bruk, at man i alle fall må anta at folk kan finne på å bli fornærmet.Hadde noen stilt med medbragt mat i et middagsselskap hos oss, hadde jeg blitt dødelig fornærmet, og jeg ville syns jeg hadde god grunn for det også. Hadde noen stilt med medbragt mat og sagt at de var allergisk, hadde jeg blitt lei meg over å ikke ha fått beskjed på forhånd (men ikke fornærmet).
Niobe sa for siden:
Ja. Men. Ikke alle vegetarianere er der at de ikke kan ha mat som har vært i nærheten av kjøtt. Det har vi jo sett i diskusjonen her også, at vegetarianere er forskjellige sånn. Jeg hadde stusset på en vegetarianer som var veldig rigid på dette, i den grad at vedkommende måtte ordne all mat selv og ta med medbrakt. Og hadde det vært en venninne jeg ellers kjente godt, så hadde jeg nok blitt en tanke bekymret og lurt på om det lå mer bak. Jeg sier bare at det kan tenkes at det er derfor vennene dine ikke helt slår seg til ro med situasjonen.
Trulte sa for siden:
Og der så jeg at det ikke var guava som redigerte. ..
Dette blir helt fjernt for meg.
Jeg er nå blitt et psykiatrisk tilfelle som er farlig for barn.
Satt på spissen!!!
Trulte sa for siden:
Nå gidder jeg ikke mer.
Det er kun med fellesturerover flere dager med felles innkjøp. Skjer en gang hvert femte år. Grunn til bekymring. Tror ikke det. Jeg vil bare ha mat oppe i fjellheimen uten tilgang til butikk.
Niobe sa for siden:
Men i alle dager, hva er da problemet? En gang hvert femte år? :confused:
apan sa for siden:
Det forstår jeg veldig godt. Men i disse tilfellene: Lager dere ikke handleliste sammen? Kan du ikke bli med og handle? Det er slike ting jeg ikke klarer se for meg, sikkert fordi våre felles hytteturer fungerer helt annerledes. Jeg synes jo vennene dine er veldig sære hvis du ikke får lov å bli med i butikken?
Trulte sa for siden:
Nei. Denne tråden har laget det til at det er et verdensproblem.
Det er det ikke for oss.
Jeg ønsker bare å lære meg teknikker for å si fra diskret uten å lage noe oppstuss og unngå at noen er såret.
For meg er det såre enkelt. Jeg bare fikser meg selv ved matlaging og innkjøp og hjelper gjerne til utover dette. Det kan bety at jeg må kjøpe en annen rett men i utgangspunktet ønsker jeg å være lik det de andre spiser.
Trulte sa for siden:
Nei. Det var allerede noen som skulle fikse det før vi dro. Derfor jeg sa jeg bare fikset meg selv så slapp de tenke på meg.
Niobe sa for siden:
En gang hvert femte år hadde jeg tenkt at det får være unntakstilstand. Du tar med det du vil spise og ordner det som du vil, de får stusse og styre som de vil. Gode venner tåler å være litt gjensidig oppgitt en sjelden gang.
Bille sa for siden:
Jeg ville tenkt som Niobe her. Og føler du veldig på det de ser skjevt på det eller whatnot så tror jeg nok at jeg hadde gitt en forklaring for å forsøke å bli kvitt elefanten i rommet.
apan sa for siden:
Ja ok. Ja, nå har jeg falt litt av, men var det det som ikke var greit?
Niobe sa for siden:
Og noen ganger det nok gjerne (unødvendig) ambisiøst å ønske å være åpen og ærlig om slike ting uten å støte eller såre noen. Folk kan bli både lei seg og såret av at jeg mange ganger ikke kan spise maten de har laget (av helsemessige årsaker). Mange ganger lei på mine vegne, men mange tar det også personlig selv om de vet årsaken. Men vennskap tåler såpass av hverandre. Jeg tror gjerne ikke det er et mål i seg selv heller, det å alltid unngå å støte folk. Er det ikke når man har beveget seg ut av komfortsonene at det gjerne utvides horisonter?
Milfrid sa for siden:
Jeg har ei venninne med diverse matallergier og -problemer. Hun har til og med egen te med seg når hun kommer på besøk, og noen ganger nistepakke. Jeg blir selvfølgelig ikke fornærmet, hun har jo forklart hvorfor. Reiser vi på tur sammen, handler vi sammen også. Og skal vi ut og spise sammen så snakker hun med restauranten på forhånd.
Jeg tror åpenhet er viktig. "Kreve sin rett" så man slipper å sitte igjen med tørre brødskiver. Si "jeg kan lage salaten", så vet man at den er laget slik man foretrekker, heller enn å lage sin egen. Osv. Det er så himla mye enklere å forholde seg til ting om man vet det. Jeg forstår du har behov for å ikke utbasunere at du ikke spiser kjøtt, Trulte, men jeg tror du vinner på å gjøre det. Og om vennene dine ikke aksepterer det så hadde jeg tilbudt meg å handle nese gang og utelatt alt av kjøtt. Og tatt diskusjonen når de ble irritert fordi du ikke tok hensyn. :knegg:
Men om detter bare er et problem hvert femte år hadde jeg kanskje bare handlet inn min egen mat og gitt balla i om noen syntes jeg var sær.
Trulte sa for siden:
Jeg får bare en 20 minutts tirade hvor sært det er at jeg ikke kan spise vanlig mat. (Altså mat med kjøtt/ buljong).
Guava sa for siden:
Men da sier du tydelig at du innser at de ikke forstår og at du håper at de kan respektere at du vil ordne din egen mat, enkelt og greit. Da kan du lage maten din i full åpenhet uten sniking og tull.
De vil nok fremdeles synes du er sær, men det fremstår mer sært å løse det med å være så veldig diskret. Da bekrefter du jo at kostholdet ditt er sært i stedet for å være åpen og gjøre det som er naturlig for deg.
Det er nok grenser for hvor interessant det er å komme med tirader også om det er sagt i fra og funnet en ordning. Samtidig må du kanskje være forberedt på å tåle å høre det dann og vann. Folk legger seg opp i hva andre spiser og drikker. Sånn er det bare.
Kanina sa for siden:
Huff, det er jo ikke noe høflig. I sånne tilfeller er det bare én ting som kan funke, synes jeg, og det er å ikke gå inn i noen diskusjon, bare si at "ja ja, vi har alle vårt, sånn er det bare, jeg vil ikke diskutere det".
Éowyn sa for siden:
De høres litt rare ut hvis de ikke forstår hva kjøttbuljong er laget av. Det ligger jo tom. i navnet.
Lykken sa for siden:
Jeg synes jo disse vennene dine virker både sære, vanskelige og lite forståelsefulle. Jeeez, hadde jeg vært på hyttetur med noen som ikke kunne spise ditt og datt så hadde vi jo handlet slik at alle fikk noe de kunne spise, samt at personen selvfølgelig kunne lage sin egen mat. Jeg synes jo vennene dine lager et problem ut av noe som kunne vært helt uproblematisk og jeg klarer ikke å se for meg en slik situasjon selv med venner eller familie på tur. Ihvertfall ikke hvis en person har forklart og utdypet hvordan man vil ha det.
Katta sa for siden:
Seriøst? Selv om de visste fra før at du er vegetarianer? (Uansett egentlig). Jeg tenker det kan være ganske greit å diskutere, finne felles løsninger og til og med diskutere prinsipper når man er i det hjørnet, men man leser ikke opp hvor teite folk er fordi de har diverse preferanser når man skal få det til å fungere sammen på tur.
Floksa sa for siden:
Vennene dine er duster!
Lille meg sa for siden:
:nemlig:
Filifjonka sa for siden:
Syns også disse vennene har en utrolig underlig oppførsel. Det burde være ganske enkelt å skjønne at kjøttbuljong inneholder kjøtt, og at en vegetarianer ikke spiser det. Lange tirader om særhet når en skal spise er heller ikke noe gode venner burde drive med.
apan sa for siden:
Det synes jeg er spesielt ja.
Malama sa for siden:
Dropp diskresjon, si enkelt og med et smil at "ja, jeg vet jeg er sær. Og derfor må jeg bre ha det sånn". Ikke diskret "jeg er jo vegetarianer" som du faktisk klarte å skule i ti år? Nei, for vegtarianer ikke vegetarianer, det er så ulikt fra person dil person at du kan ikke forvente at alle skal vite hvordan du skal ha det utfra det enkle, diskret forklart. Åpent og ærøig "Ja, jeg er sær" avveæpner bedre?
Malama sa for siden:
DET er dog enda særere enn deg, da.
Sånn i vanlige situasjoner står jeg for min "Ja, jeg er sær" -tilnbørming som en bedre løsning, i det tilfellet der; Sorry, lost case. Om det faktisk bare er en gang hvert femte år, lev med det om du ønsker den turen hvert femte år, ellers; disse er ikke gode venner, dropp det.
Vanlige mennesker driver ikke sånn.
Einhyrningur sa for siden:
"Du, ja jeg er sær, du har sagt det. Det jeg synes er jævlig mye særere er at du ikke kan la det slippe. Trekk pusten, tell til hundre og innse at mine matvaner ikke har noe med deg å gjøre. Likevel vil jeg berømme deg for engasjementet, men jeg håper du heller velger å bruke det på noe fornuftig framfor å ta matlysten fra meg."
Og så kaster du en melkekartong på han/dem om de ikke holder snavla.
Pebbles sa for siden:
At å ta med egen mat er noe andre skal bli sure for, var helt nytt for meg. Mannen sin søster er alvorlig allergisk for en rekke matvarer og hun tar alltid ned seg en liten boks med egen mat i selskap. Den har hun i bakhånd om det ikke er noe hun kan spise. Grunnen til at hun gjør dette, er for å unngå fokus på egen person og fordi hun ikke ønsker at andre skal måtte styre så mye for hennes skyld. At verten/vertinnen som hun tar hensyn til på denne måten skulle bli sure, er en helt absurd tanke.
Dixie Diner sa for siden:
Greit om vertene vet om det, men ellers synes jeg er det en uting.
Som da min veganske venninne hadde invitert familien sin på middag på nyttårsaften (de vet hun er veganer og de vet hun lager knallgod mat og de hadde lyst å komme) og hun stod, med tre barn masende rundt seg og stressa, og lagde flere fantastiske retter hele dagen, og familien kom på døra med brett etter brett med koteletter og pølser (uten å si fra). Fordi de måtte ha kjøtt. Ingen rørte min venninnes mat.
Jeg ser rødt bare jeg tenker på det.
Pebbles sa for siden:
Sur og dødelig fornærmet! Hvorfor?
Folk flest spiser det meste og om det skulle slumpe til med en gjest som har med noe eget grunnet allergi, religiøse grunner eller særhet, så tror jeg ikke jeg hadde slått til med de helt store og overveldende negative følelsene. Ja, jeg har laget mat og ja, jeg håper folk liker det jeg har laget og sånn - men det går kanskje en grense for hvor mye følelser det er rimelig å legge i vertinnestoltheten?
Niobe sa for siden:
Nå synes jeg faktisk dette begynner å bli merkelig. Det må være ok at en veganer tar med egen mat i selskap, men ikke om en ikke-veganer gjør det samme? Det må i det minste være likt for alle, da.
Dixie Diner sa for siden:
Hvis du leser hva jeg skriver, så skriver jeg at jeg synes det er ok om det er avtalt med verten! Her dukket de opp med masse kjøtt uten å gi beskjed, noe som resulterte i at min venninnes mat forble urørt. Min venninne kan ikke spise kjøtt, men det er ingen av de som ikke kan spise hennes mat.
Hvis du synes dette var helt ok, lever vi virkelig på hver vår planet, altså. Jeg blir virkelig, virkelig, virkelig helt og holdent sjokkert over at du, til tross for flere forklaringsforsøk, ikke klarer å se forskjellen. :what: Jeg gir opp.
Pebbles sa for siden:
Dette er jo bare ren uhøflighet. Det jeg tenker på er om en allergiker tar med seg er kakestykke i en boks og sånn.
Yngstemann utredes for cøliaki, og jeg har allerede begynt å tenke over hvordan ulike hverdsgssituasjoner skal løses. Det som er helt sikkert, er at jeg kommer til å synes det er langt enklere å sende med noe han kan spise hos venner enn å be andre travle foreldre lage glutenfri middag til min gutt. Og jeg vil helt klart forvente at de oppfatter dette som hensynsfullt og slett ikke uhøflig.
Niobe sa for siden:
Jo, men hvis hun visste at resten av familien ikke er veganere, så kan det jo ikke ha kommet som et sjokk heller? Hvis de tidligere hadde vært veganere, og så plutselig stod med koteletter på døra, da kan jeg forstå at det vakte oppsikt. Men ellers ikke mer eller mindre oppsikt enn om en veganer hadde med seg vegansk mat i et ikke-vegansk selskap. Men for all del, jeg ville ikke gjort noen av delene uten å avtale med vertene selv. Men rarere ting skjer jo hele tiden... :knegg:
Dixie Diner sa for siden:
En veganr har kanskje med seg vegansk mat i et selskap fordi vedkommende ikke kan spise noe som serveres der, i motsetning til kjøttetere som i de fleste tilfeller kan spise alt? Og som sagt, ingenting gjøres uten å avtale noe med verten, i mitt tilfelle.
Niobe sa for siden:
Men nok en gang, det koker jo bare ned til hva du synes er god nok grunn til å foretrekke det ene eller andre. For veldig mange tror jeg nok ikke begrunnelsen for å spise vegansk veier så veldig mye tyngre enn det å like best mat med kjøtt/fisk/etc. (I motsetning til allergier, som jo ikke beror på valg.)
Esme sa for siden:
Jeg synes det er uhøflig å ikke lage mat som alle kan spise i en middag. Jeg synes det er uhøflig å ta med egen mat uten å avtale med vert. Ingen av delene hadde ramlet meg inn å gjøre.
Men, det er ikke forskjell i alvorlighet eller viktighet på å være veganer og ikke like mat som begynner på f eller er rød eller at man generelt er bare kresen altså. Det er helt frivillig og selvvalgt og ikke medisinsk begrunnet.
meisje sa for siden:
Jeg tar ikke med meg mat til andre fordi jeg syns det er uhøflig. Konsekvens for meg, spise middag med 2 poteter uten saus og 1/2 gulrot hos noen, spesielt den eldre garde i familien. Det hverken smaker spesielt godt eller er særlig mettede. Likevel problemløst for korte besøk. For lengre opphold går det ikke like bra. Men da får man spise mere til frokost etc så går det greit okkesom. Det er derfor viktig for meg å lage mat hjemme ofte for å få et balansert kosthold. Jeg tar hensyn til besøkende og serverer fisk eller kjøtt til de jeg vet foretrekker det til middag. For de som er åpne for utradisjonell mat lager jeg kun vegetar mat, og alle er fornøyde.
Floksa sa for siden:
Forskjellen ligger jo i at jeg kan fint spise vegan mens det funker dårlig motsatt. Det er sært å ta med seg mat fordi man vil ha mer/noe annet enn hva verten tilbyr. Det er sært å ta med seg svin til en muslim, det er sært å ta med seg loff til en lavkarber, det er sært å ta med seg kjøtt til en veganer. Det er sært å ta med seg pizza, fordi du liker det bedre enn lam som står på menyen.
Det er faktisk helt hinsides!
Motsatte veien blir det noe annet. Om jeg serverer kotletter, surkål og potet blir da veganeren avspist med tørre poteter. Da kan det være lurt å ha med litt mat selv.
Jeg er nesten målløs over at man faktisk mener det er greit å ta med egen mat fordi man ikke er fornøyd med utvalget. Det ER forskjell på å ikke være fornøyd og på å ikke kunne spise! Stor forskjell.
Teofelia sa for siden:
Hvorfor? Fordi det er en fantastisk uhøflig ting å gjøre, selvsagt. Her står man hele dagen og tilbereder mat, også har gjesten mer lyst på noe annet og tar med det, for å være sikker på at man får noe man liker. Du må gjerne stille deg uforstående til at noen kan reagere på slikt, men det er faktisk et brudd på absolutt alle etablerte retningslinjer for god skikk og bruk.
Jeg ser du skriver lenger ned at det må være greit for en cøliakier og ta med egen kake, og som du kanskje fikk med deg, så satte jeg det også i en helt annen kategori. Selvsagt blir jeg ikke fornærmet over at noen tar med egen mat om de blir syke av å spise det jeg har laget. Jeg skulle bare ønsket de hadde sagt fra, så skulle jeg laget glutenfri kake i stedet. Og hadde noen kommet og sagt at de var så hyperallergiske at de ikke tør annet enn å ta med eget, så hadde det selvsagt også vært greit, men da hadde det høfligste vært å informere meg om det på forhånd, ikke bare stå i døra med et brett.
Teofelia sa for siden:
Jeg syns jo det er like uhøflig å servere kjøtt til en vegetarianer som å ta med egen mat, så hvis du stadig vekk opplever slikt, syns jeg du med god samvittighet kunne senket deg ned på deres nivå og stilt med egen mat, for min del.
Teofelia sa for siden:
Ellers så er det jo gjerne slik at det meste som er avtalt på forhånd er ok, mens det som kommer som en overraskelse er litt kjipt.
Setningen "Du, jeg tar med eget brød. Det er vanskelig å lage glutenfritt brød når man ikke er vant til det" er bare hyggelig. Setningen "Du, jeg tok med eget brød. Det er vanskelig å lage glutenfritt brød når man ikke er vant til det", høres mye kjipere ut, når man har strevd i to timer med å få det glutenfrie brødet til å oppføre seg fornuftig.
Det er i grunnen ikke så vanskelig med sånn folkeskikk, hvis man bare tenker litt.
meisje sa for siden:
Heldigvis skjer det ikke så ofte, helst hos eldre personer i familien. Det andre stedet jeg sliter er på arr. Med jobben med mat for større grupper. Tror vel at i 95% av slike tilfeller blir spurt om jeg ikke kan spise en fiskerett som erstatning. Liker derfor buffet alternativene best. Ingen behov for tilpasning og slipper de evinnelige kryssforhør om hvorfor jeg er vegetarianer.
millact sa for siden:
:nikker:Fibi sa for siden:
Svigerinnen min har cøliaki, og spør alltid om hun skal ta med noe når vi inviterer til middag. Noe jeg blankt avviser, siden jeg ser på det som en selvfølge å lage mat hun kan spise. Kommer Dixiefamilien på middag, lager jeg også selvsagt vegansk dersom det er kun de som kommer. Har vi invitert til et større selskap ala Thanksgiving, hvor kalkun er en naturlig del, spør jeg pent om hun kan ta med ditt og datt som ikke er vegansk av det jeg serverer. (Fordi jeg er egoistisk nok til å ønske å unngå å lage to fulle middager.)
Jeg forventer heller selvsagt ikke å få servert kjøtt hos Dixie, like lite som jeg forventer å få servert hummersuppe hos svigerinne som er hyperallergisk mot skalldyr, eller svinestek hos muslimer.
Kanina sa for siden:
Teo, da, ville du virkelig blitt fornærmet om jeg tok med eget brød, når du jo vet hvor vanskelig det er å bake glutenfritt?? Jeg ville jo selvsagt kasta mitt eget kjipe brød i matavfallet og hivd meg over det du hadde bakt. Det er jo ikke verre enn det!
Lille meg sa for siden:
Hvis man er veganer av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise kjøtt. Hvis man dropper svin av religiøse årsaker, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise svin. Hvis man er sær kjøttspiser av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise vegansk.
I prinsippet er det ikke forskjell på veganere, muslimer, jøder og på folk med sære matpreferanser som tilsier at de må ha kjøtt til alle måltider. Alt er valg man tar.
Floksa sa for siden:
Så godt at du forklarte meg det. For det var jeg ikke klar over.
Jeg pleier å vise respekt også for selvvalgt matpreferanser jeg da. Men det er meg liksom.
Lille meg sa for siden:
Det gjør da jeg også! Poenget er at det i prinsippet ikke er mer høyverdig å være veganer enn å ikke like grønnsaker.
Det kunne ikke falt meg inn å komme på besøk til Dixies venninne med et brett med pølser uten at det på forhånd var avtalt! Det er jo ekstremt uhøflig. Derimot vil jeg anta at en avklaring på forhånd slik at det fantes noe min kresne datter (som ikke spiser noe ukjent) kunne spist, ville vært på sin plass.
Eller vi kunne - som vi vanligvis gjør - sørget for at jenta vår spiste litt ekstra før hun dro og at vi hadde noen ferdigsmurte knekkebrød i bilen til veien hjem.
Teofelia sa for siden:
Ved nærmere ettertanke, nei. Absolutt ikke.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette, jeg har i hvert fall aldri servert mat ikke alle kan spise. Er det sånn at kjøttetere alltid MÅ ha kjøtt i maten, slik at vegansk mat er noe mange ikke kan spise? Ingen har klaget hos meg i hvert fall, men mulig jeg har "sære" venner som faktisk klarer å spise (god) mat uten kjøtt i ny og ne. Og jeg sjekker alltid på fporhånd hva gjester ikke liker/tåler om jeg ikke kjenner dem godt. Helt uten ydmykhet vil jeg si at jeg er en svært så betenksom vert, og de fleste liker godt å spise hos meg, kjøttis eller ei.
Ja, man dør ikke. Men tror ikke du finner særlig mange veganere som velger å spise noe animalsk på besøk hos andre uansett. Jeg hadde ikke gjort det, da hadde jeg sittet uten mat. For meg er ikke dyr eller dyreprodukter mat, det blir for meg omtrent som å skulle spise gråstein. Ser ikke på det som mat i det hele tatt (for meg).
Bare for å oppklare noe som tydeligvis må oppklares: jeg ble ikke veganer for å være vanskelig overfor middagsverter, restauranter og andre. Jeg ble ikke veganer fordi jeg er ei kreseræv som ikke liker ditt og datt. Jeg innså hvor mye grusomt som skjer i den industrien og hvor negativt kjøttindustrien påvirker miljøet og bestemte meg for å ikke støtte det. Jo mer jeg leste, jo mer sikker ble jeg. Tror dere jeg elsker å være veganer? På mange måter ja, men tror dere jeg elsker å blir sett på som sær, måtte planlegge måltider så grundig, ikke kunne spise overalt eller å lese tråder som dette der jeg blir sammenlignet med et barn som æsjer over grønnsaksfatet eller som fratar stakkars middagsgjester biffen sin i ny og ne? Nesten hver dag skulle jeg ønske at jeg aldri hadde blitt veganer, at jeg fremdeles kunne leve som alle andre og spise alt jeg kom over uten å tenke på hvor det kom fra. Men jeg kan ikke, for meg er det ikke mat lenger, det er lidelse. Jeg vet godt at mange dyr har det godt, men hvor mange kjøttetere sjekker bakgrunnen til dyra, melken eller eggene de spiser? Jeg synes det er enklere å bare holde meg borte fra alt, for å være på den sikre siden, dessuten er jeg (enda så dum dere synes jeg er, visstnok) imot konseptet "dyr er forbruksvarer for mennesker og intet annet". Jeg skjønner ikke hva som gjør MEG så "grusom" når jeg velger å avstå fra slikt, enn en person som fråtser i egg, kjøtt og melk ute å tenke over hva som ligger bak.
Denne tråden har fått meg til å revurdere hele medlemsskapet mitt på FP, for å være ærlig. Jeg trodde ikke slike holdninger fantes her inne, på et forum som består av kloke, miljøbevisste og oppegående mennesker. Tidligere, skulle jeg valgt noen ukjente å spise middag hos der jeg var trygg på at jeg ikke fikk servert noe jeg ikke skulle ha, eller invitert noen ukjente som jeg visste ikke dukket opp med koteletter i veska, hadde jeg invitert FPere. Ser nå at den tanken ikke gjelder lenger, for å si det sånn. Jeg hadde ikke tenkt å skrive dette, bare liste meg ut av tråden, men jeg klarer ikke. Så får dere bare synes jeg er en følsom særing (det er sånn jeg føler meg etter denne tråden, selv om dere kanskje vil si dere ikke mener det sånn). Jeg gidder ikke mer.
Bille sa for siden:
For å svare for meg selv, på Dixies spørsmål - nei, jeg må på ingen måte alltid ha kjøtt i maten. Jeg er veldig glad i vegetarisk/vegansk, jeg synes virkelig som regel det smaker skikkelig godt.
Dette handler jo mest av alt om å respektere hverandres valg og "særheter", og å finne en løsning som passer best for de fleste? Jenke seg litt? Venner bør jo takle dette. Jeg synes det høres helt utrolig ut det Trulte opplever og skjønner ikke at du orker å bruke tid sammen med disse menneskene. Jeg hadde på ingen måte godtatt noen 20 minutters tirade angående noe som virkelig betydde mye for meg. Dette er jo ikke å være gode venner?
Lille meg sa for siden:
:nemlig: Hvis man har en venninne som er såpass sær at hun sier at hun kun kan spise pølser. Hva er akseptabelt for en veganer-vert å gjøre da? JEG syns det burde være innenfor om denne venninnen da kunne ta med seg et par pølser selv.
Floksa sa for siden:
Det er jeg faktisk ikke enig i.
Jeg liker ikke tomater. Dette er noe alle mine nærmeste vet og tomatene serveres i skål når jeg er på besøk.
Dog greier jeg å spise tomater i høflighetshenseende og etter mye øving liker jeg faktisk slike småtomater.
Det er ikke noe jeg har valgt eller ønsker eller noe.
Derimot så piser ikke vi kylling. Det er et valgt standpunkt basert på etikk og et ønske om å utøve forbrukermakt. Ungene mine elsker kylling og jeg synes det er innmari godt selv også. Det er definitivt et tap og noe jeg ser på som langt mer høyverdig enn at jeg ikke liker tomater. Dessuten betyr det noe for et annet liv hver eneste gang jeg velger bort kylling.
Siden dette handler om min forbrukermakt så spiser vi kylling om vi får det servert ute. Men ofte så blir det snakket litt om etikken rundt maten.
Dixie Diner sa for siden:
Dette må være den mest oppkonstruerte problemstillingen jeg har hørt om. Er vel sykt få som spiser BARE kjøtt, og om de gjør det så (om de ikke ligger på sykehuset halve livet) så skal jeg nesten la deg få ha rett. Jeg har heldigvis aldri vært borti noe lignende og tror aldri det vil skje heller.
Floksa sa for siden:
Jeg har faktisk tenkt til å begynne å lage mer vegetar selv. Betyr det at jeg må underrette evt gjester slik at de kan ta med kjøtt?
:knegg:
Guava sa for siden:
Vi har et barn som i perioder må være forsiktig med en del frukt og grønt (eksem som blusser opp pga biogene aminer).
Skulle vi bodd en uke hjemme hos en vegansk familie i pollensesongen tror jeg at kostholdet hans kunne blitt veldig begrenset om vi ikke kunne tatt med noe animalsk mat inn i huset der. Det er noe vi ville spurt om og jeg hadde nok forventet at vi ved å spørre pent hadde blitt møtt med at det var OK.
Han hadde absolutt overlevd altså, men han sliter med en del mat, har en god del allergier og eksem og ville nok hatt det vanskelig en uke uten melkeprodukter og enkelte andre animalske produkter.
Jeg har bekjente som av religiøse årsaker ikke drikker kaffe, i tillegg til en del annen mat. Noen av dem er pragmatiske og lar gjester lage seg kaffe i deres hjem. Noen er ikke. Nei, man overlever uten kaffe også, men for enkelte er det bare nesten. :knegg:
Guava sa for siden:
Nei, men om du var veganer og ventet besøk av en familie med et barn som drakk kumelksbasert MME så synes jeg det hadde vært ganske stivbeint å forlange at besøket måtte gi babyen vegan-MME når man opphold seg i ditt hus.
Jeg tenker at å dra med seg kjøtt til veganere på middagsbesøk er totalt uakaseptabelt sosialt sett på samme måte som det er uakseptabelt å være for rigid vegansk prinsipprytter.
Skulle du hatt en familie boende hos deg en uke og noen av ungene absolutt ikke likte vegansk pålegg så tenker jeg også at det ville være rigid å ikke tillate å ha ost i kjøleskapet.
Dixie Diner sa for siden:
Veganere er vanlige, oppegående mennesker, ikke sinnsyke folk som lar barn sulte ihjel. Ingen veganere hadde krevd at mme-en stod på trappa, herre ... Det går ei grense.
Det er mulig du ikke kunne bodd en uke hos en vegansk familie, men da bor du enkelt og greit ikke hos en vegansk familie. Hvis jeg levde på svinekjøtt, hadde jeg heller valgt å bo hos noen andre enn en muslimsk familie og kreve at jeg fikk ta med bacon og koteletter til dem.
Guava sa for siden:
Nei det er grenser, men folk er ulike med tanke på hvor rigid man praktiserer sin kostholdsfilosofi.
Jeg kjenner opptil flere muslimer som uten problem lar gjester ta med seg svinekjøtt inn i sitt hus. Det er ikke noe man bør kreve som gjest å få lov til, men man skal heller ikke ta for gitt at verten synes det er forferdelig.
Så koker det ned til hva som tåles av hverandre og det er jo ikke alltid så lett. Da bør man være åpen i alle fall.
Guava sa for siden:
Jeg er jo fryktelig nysgjerrig, men dere som er vegetarianere/veganere. Hva ville dere tenke om barna som tenåringer velger en annen vei og ønsker å spise for eksempel kjøtt og ost? Vil det være OK?
Det er en problemstilling jeg kjenner fra religiøs sammenheng som ikke-enkel. I hvor stor grad lar man feks en femtenåring få bestemme sånt selv?
Zulu sa for siden:
Jeg ble nysgjerrig på en ting om veganisme, Dixie, og om du er lei, så behøver du så klart ikke svare. :) Er konsekvensen av det du sier her at, i utgangspunktet, så strider det ikke mot dine etiske prinsipper å spise egg fra eget hønsehus? (Jeg forstår at det rent faktisk er uaktuelt for deg, fordi egg ikke lenger er noe du betrakter som mat, jeg er bare ute etter den prinsipielle bakgrunnen.) Da ville du vite at hønene hadde det godt, og eggene ville bare være et «overskuddsprodukt» fra hønene (som man godt kan ha for andre formål enn eggproduksjon). Alternativet ville jo være å kaste eller gi bort eggene. Igjen, jeg er på ingen måte ute etter å konfrontere deg med at du kan spise egg, altså. Jeg skjønner godt argumentet om at det er enklest å holde seg unna alt animalsk, og at på sikt vil den maten man holder seg unna være uaktuell også av appetittelige årsaker. Jeg var bare ute etter å forstå de etiske beveggrunnene bak den maten man velger bort. Og om hvorvidt det var mulig å være etisk veganer og likevel spise overskuddsprodukter fra dyr hvor man er helt sikker på dyrevelferden og at dyreholdet ikke har som formål å fore menneskene.Jeg vet at det på ingen måte er et realistisk scenario jeg skisserer. :knegg: Men jeg liker godt å utforske og diskutere prinsipielle premisser for bedre å forstå faktiske tilnærminger. :nikker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.