Nja nei ekstremt er det vel egentlig ikke, verken lus eller bivoks eller gelatin regnes som vegansk. Men når det gjelder feks. enkelte brustyper og juice som er filtrert gjennom gelatin, er det ikke alle som bryr seg så voldsomt da sluttproduktet ikke INNEHOLDER gelatin. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde på å sjekke all frukt for bivoks og diverse, det står jo ikke akkurat på frukten, så jeg spiser all frukt. En plass MÅ liksom grensen gå, om man skal leve et normalt liv.
Men noen er jo strengere enn andre så det beste er å sjekke med vedkommende.
Ja sikkert lurt å sjekke, men for å kunne forstå og å forsøke å tilpasse er det da viktig at folk er åpne om sitt kosthold slik du er nå Dixie. Veldig bra!
Jeg ble jo litt paff da det ble snakket om vegansk vin og juice. I mitt hode var det på en måte selvsagt at all juice og vin var vegansk og da var det ok med en forklaring.
Dette syns jeg er utrolig lite omtenksomt av vennene dine, og dersom de er såpass sosete og ikke gjennomtenkte av seg, så syns jeg godt at de som et minimum bør skjønne at du selv vil sikre deg at du kan få mat å spise! Jeg liker forresten selv også å kunne legge litt føringer for handlinger til en hyttetur der jeg skal kose meg, man kan jo risikere at folk syns det er helt greit med frokost uten syltetøy, eller ikke sjokolade! :sjokk:
Dette sliter jeg skikkelig med å skjønne, og syns det er litt sært. Ikke at man ikke vil bare plukke skinken av baguetten, altså, den setter jo smak, men "spor av", når det ikke merkes på smak? Rart. Men vi har jo alle våre særheter (se syltetøyeksempel over :p), jeg har en nær og kjær slektning som absolutt ikke under noen omstendighet vil bruke andre slags toaletter enn vannklosetter, for eksempel, og det tenker jeg man bare tar med på konto "menneskelig variasjon som gjør livet rikere" og bråker ikke noe med det. Det hjelper selvsagt at hun er litt selvironisk på det, da.
Jeg syns det burde holde for vennene dine med en beskjed i retning: "heihå, snart er det hyttetur, jeg gleder meg masse! :hyper: Som der vet har jeg mine greier i matveien, og siden det ikke er så greit å holde orden på alle mine særheter for alle andre, så syns jeg det enkleste er om jeg enten er med og handler, eller at jeg tar med meg en del mat, og så bidrar jeg på kjøkkenet det jeg kan, men lover å ikke servere dere soyaburgere :glis: ".
Hvis de lager krøll og baluba av det, så syns jeg de er særere enn deg.
Jeg har foresten i en del år vært en sånn tøysevegetarianer som bidrar til forvirringen noen av dere snakker om. Jeg gjorde det utelukkende av helsemessige grunner, jeg opplevde at magen min ble utrolig mye bedre av en lang periode uten kjøtt (jeg lurer på om det kan ha vært noe uheldig i tarmbakterierfloraen min som var avhengig av kjøtt, og at jeg sultet det ut, men det er jo umulig å finne ut. Virket gjorde det, i hvert fall).
Jeg spiste både fisk og egg og melk, og jeg spiste heller kylling enn å sulte, dersom det var krise. Hvis det var tid og rom for å utbrodere så forklarte jeg jo hva slags "tøysevegetarianer" jeg var, men noen ganger var det letteste å bare si "vegetarianer", for eksempel på restaurant. Men jeg ville aldri stått over nøttebiffen og tatt pinnekjøtt, som Nextlife nevner, altså! (Men spiste pinnekjøtt til jul de årene).
Jeg tror veldig få sidestiller planter og dyr og jeg tror de fleste er enige i at det av hensyn til jorden og menneskeheten er fornuftig om flere mennesker kutter ned på kjøttforbruket. Og at man mener at dyr bør ha det bra den tiden de lever og avlives på en skånsom måte selv om dette dessverre ikke alltid skjer.
Det er helt logisk for meg at man vil spise mindre kjøtt av hensyn til matfordelingen på jorda i og med at kjøtt er utrolig energikrevende å produsere. Det er også logisk for meg at man ikke vil spise kjøtt fra industri der man mener dyra ikke har hatt det godt. Det jeg skjønner er mer denne prinsipielle forskjellen på planter og dyr og dette med at dyr har en for for autonomi og råderett over seg og sitt som sidestilles med menneskene, og i hvilken grad man vil unngå det som om det var et religiøst påbud som lå bak. Og hvor menneskenes behov nærmest underordnes dyrenes? Eller gjør de ikke det? Det er mulig man redefinerer behov og at det ikke ligger noen naturtankegang bak? Altså hva er det etiske/filosofiske grunnlaget (og er dette det samme for alle)? I fall tonen virker kritisk igjen uten at jeg har villet det - dette er pur nysgjerrighet.
Selvfølgelig er det ikke bare en firkantet pakke fra Rema. Men jeg sitter ikke ved bordet og føler på at jeg spiser et lik, da ville jeg ikke gjort det. Og jeg ville heller ikke hatt så mye glede av å spise hvis det satt folk ved bordet som syntes maten var motbydelig og at det ville være skikkelig ekkelt bare å komme borti den, eller at et serveringsbestikk skulle komme borti noe.
Jeg kjenner vegetarianere (ingen veganere) som det er null problem å spise og lage mat sammen med, men jeg ville hatt problemer når det blir på det nivået her altså.
Ja, jeg skjønte jo hvorfor du syns det var ekkelt, men jeg syns fortsatt det er veldig sært. Ikke som "burde vært lagt inn"-sært, altså, men sært. :knegg: Men vi har jo alle våre særheter, så føler du sånn så føler du sånn, selvsagt. Men det må jo være veldig ekkelt for deg å sitte til bords å se folk legge innpå med lik? :skremt:
Nå har jeg jo inntrykk av at Trulte ikke sitter og sier til sine venner at maten deres er ekkel. Hun sier jo selv at hun ikke vil ha så mye styr rundt dette, men bare vil fikse maten selv. Men med så mye spørsmål som det kommer i denne tråden skjønner jeg at hun virkelig må forklare med store ord hvorfor hun vil lage maten selv.
Og det er selvsagt greit at det er din personlige mening, men det er nok litt naivt å forvente at det er en holdning og en praksis de aller fleste vil møte uten å stille spørsmål ved.
Jeg tenker at det trolig hadde vært lettere for deg å bearbeide issuen din enn å prøve å lære opp resten av verden til ditt syn, skal jeg være ærlig. Misforstå meg rett: jeg syns absolutt at du er i din fulle rett til å ikke spise kjøtt og til å få tilberede din egen mat, skulle du ønske det. Men å få resten av verden til å skjønne at kjøttmat er lik for deg, nei, det tror jeg ikke du kommer særlig langt med. Jeg tror jeg hadde valgt en alternativ forklaringsmodell overfor vennene dine, hadde jeg vært deg. Jeg må si at jeg skjønner at de diskuterer med deg, hvis det er slik du legger det frem.
Jeg synes vegetarianergrunnen din er litt sær. Men for meg hadde det ikke betydd at jeg måtte utfordre deg på det/diskutere det gang på gang. Hadde jeg hørt begrunnelsen din en gang så hadde jeg akseptert den og moved on. Jeg hadde heller ikke brydd meg med om du insisterte på å fikse egen mat. Jeg synes vennene dine er rarere enn deg. De har i alle fall veldig mye energi til å bruke til å tenke på dette... :nemlig:
For meg er heller ikke kjøtt noe annet enn partert dyrelik. Mer konkret muskler fra dyrelik. Som nevnt tidligere i tråden fatter jeg ikke at man kan tenke annerledes om kjøtt. Selvsagt er det deler av et dyrelik.
Dixie, dette med veganisme slik du beskriver det er jo helt ekstremt. Og så utrolig fjernet fra naturen! Mennesker har levd med husdyr i tusenvis av år, de former landskapet og er en del av naturen de også (jmf beitedyr og kulturlandskap, og ikke minst biene).
Etter denne definisjonen kan ikke veganere benytte seg av moderne medisin heller?
Jeg forstår at det er veldig SÆRT og eksotisk å være vegetarianer i Norge i de flestes øyne. Det som er slitsomt å forholde seg til, er denne utspørringen og mistroen til at det er mulig å leve sunt uten kjøtt, som man møter hele tiden.
Trulte, når jeg er på tur med venner er det ofte slik at kjøttet til de andre blir tilberedt separat eller at vi tar av mat til meg først, før kjøttet haes i, det er lettvindt og enkelt for alle, og man spise stort sett det samme som resten.
Taco er også ypperlig kombimat, der alle kan spise det de foretrekker uten noe mer arbeid for noen.
Altså om man sitter og føler på at man spiser lik i betydningen "menneskelik" skjønner jeg jo at det kan være ekkel, men da går jo problemstillingen på hvordan man ser på mennesket vs dyr.
Et lik er noe annet synes jeg, det har stort sett blodet og indre organer innabords og er selvdødt, ikke slaktet. Og befinner seg et eller annet sted i en forråtnelsesprosess med mindre det har blitt fiksert. Men klart det er døde dyr.
Nei jeg tenker på mat som mat, men om noen sier at maten min er et dyrelik nikker jeg selvsagt bekreftende til det. Jeg synes ikke maten min blir eklere av den grunn.
Det jeg ser er at man ved å bruke ord kan få helt vanlige ting til å virke ekkelt fordi ord skaper assosiasjoner.
Men hvis man omtrent sidestiller døde dyr og mennesker i matveien, da skjønner jeg ikke helt at man ikke håndterer at en stekegaffel har vært borti kjøttet, men lever godt med hva de andre sitter og spiser? (Beklager hvis dette ble vel makabert).
Jeg syns den holdningen du framviser er like sær som min datters holdning om at ris og saus må ligge på hver sin side av tallerkenen fordi disse tingene ikke kan blandes. På samme måte som jeg syns det er sært å ikke kunne spise kake hvis noe av kakestrøsselet er rødt eller at man ikke kan spise gris eller ku fordi en religiøs bok sier at dette ikke er greit.
En holdning om at dyrevelferd er viktig og at dyr skal tas vare på mens man har dem syns jeg går på helt andre ting. For meg er en slik holdning mye enklere å akseptere enn "kjøtt er bare partert lik og jeg syns det er ekkelt".
Men helt uavhengig av hva jeg syns, så tilrettelegger jeg selvsagt! Sånn at det er sagt. Noe annet ville være uhøflig. Jeg har hatt en veganer på middagsbesøk, og da anstrengte jeg meg selvsagt til det ytterste for at hun skulle få passende ting å spise.
Jeg har egentlig ikke sett Dixie påstå ett eneste sted at det er helt problemfritt å kjøpe kjøttbasert mat til katten. Tvert om har hun sagt at hun syns hennes eget kattehold er problematisk. Jeg syns det blir utrolig teit at Dixie gang på gang skal "tas" for det at hun har katt. Slutt med det!
Det kan ikke være sånn at man må være 100% perfekt veganer for å kunne promotere veganisme.
Her er jeg også.
Og når vi begynner å blande inn mennesker, så er vel f.eks et drapsoffer, i verste Criminal Minds-stil, da gjerne uten blod eller organer, også et lik. Om vi nå skal flisespikke.
Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.
og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.
At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.
Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.
Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.
Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.
Dette var ikke for å "ta Dixie", det var mer et generelt forsøk på å forstå tankene bak veganisme. Og da syns jeg det er vanskelig å forstå at de (snakker IKKE spesielt om Dixie) kan ha husdyr og kjøpe kjøttbasert for til dem, når de ellers unngår ethvert produkt som har noe med dyr å gjøre såpass strengt og rigid.
Det er helt korrekt.
Det jeg sier til dere i tråden er begravd. Nettop i redsel fra å bli hoggestabbe. Jeg synes jo det er sært og uforståelig at andre synes det er greit å spise døde dyr. Men fronter det ikke. Og er det så vanskelig å akseptere vegetarianere? Det vises i denne tråden at det er mange som aksepterer. Men også mange som fronter kjøtt og synes andre med forskjellig syn er dermed sære og vanskelige.
Det er trist. Men all erfaring tilsier at man fremdeles må være svært diskre. Det er jeg heldigvis i RL, så jeg sliter sjeldent. Men jeg ønsker meg en raus verden med fokus på plantebasert mat.
Trulte: jeg har aldri tenkt på det på den måten før. Nå har jeg i alle fall fått en ny forståelse. Det er klart jeg ville aldri servert noe vegetarisk som jeg hadde stekt i animalsk fett eller i samme panne som en biff, da er det jo ikke vegetarisk lengre. Men det med at bestikket kan ha vært borti ville jeg ikke tenkt på som å kontaminere det vegetariske, så lenge det ikke er klissete. Jeg har tenkt at det hadde med holdninger til dyre-etikk, ikke at kjøtt er ekkelt, men da forstår jeg det jo på en annen måte. Det er nok som du sier, at det er en del tabu rundt dette. For når du prøve rå forklare det, vekker det tydeligvis en del følelser hos oss som spiser kjøtt, og som ikke liker å bli assosiert med kannibaler, hvis du skjønner. Og vennene dine føler i sin tur kanskje at du ikke stoler på dem hvis du ikke lar dem lage mat til deg. Vet ikke om det finnes noen løsning på dette, annet enn å akseptere at det er sånn. Noe vil folk aldri forstå.
Jeg tenker at noe kommer jeg aldri til å forstå, og andre ting må jeg akseptere at andre ikke forstår.
Vi ble skikkelig isolert en periode da noen i min nærmeste familie ikke kunne spise eller puste inn allergener, de som ikke aksepterte dette, eller tenkte at det kan da ikke være så farlig, til tross for at vi prøvde å forklare, de ga vi opp i denne perioden. Vi risikerte ikke at disse familiemedlemmene skulle bli dødssyke bare for å "prove a point".
Du er opptatt av å bli behandlet med den samme respekten du gir andre. Det synes jeg er veldig forståelig og IRL hadde jeg nok passet mine saker og latt deg passe dine.
Men her på nett: flere har uttrykt det unødvendig at du karakteriserer maten vi kjøttspisere er glad i som lik. Det er et veldig rått ord og bruke på mat. Jeg blir kanskje like kvalm av det som du blir av å se en biff. Når flere her sier at de reagerer på dette så kan det jo være lurt å moderere seg, og ikke gjenta det. Jeg forstår at du ikke bruker ordet IRL. Men likevel.
Hvem er disse "de" som du beskriver her? Jeg har vanskelig for å tro at noen veganere - med mindre de er svært lite gjennomtenkte - mener det å kjøpe kjøttbasert fôr til kjæledyrene er uproblematisk. Derimot kan det godt være at noen veganere tillater seg å ha kjæledyr selv om de vet det er problematisk.
På samme vis tillater jeg meg selv å kjøpe Smarties selv om jeg i utgangspunktet boikotter Nestlé. Jeg syns ikke min boikott av Nestlé blir veldig mye dårligere av at jeg har nøtteallergikere i familien og derfor ikke kan pynte kaker med Non Stop.
Veganere generelt. Ikke Dixie. Jeg kjenner ingen veganere i det virkelige liv, og har derfor aldri tenkt på problemstillingen med kjæledyr før den kom opp her. Jeg syns det er interessant at det med kjæledyr og maten disse trenger på en måte kan fristilles fra livsstilen og ideologien med å overhodet ikke ville ha noe med animalske produkter å gjøre. Og jeg ble litt overrasket over at det var mulig. Antar at dette ikke bare gjelder Dixie, og jeg er overhodet ikke ute etter å "ta" noen som helst. Folk må gjerne være veganere for min del.
For en utrolig rar og tildels uhøflig tråd. Skal man, fordi man ikke spiser kjøtt måtte forsvare alle aspekter av livet sitt? Det er etisk mye særerr å si man bryr seg om dyr og dyrevelferd og samtidig spise kylling enn det er å gi katten kjøtt, selv om hjemmet er vegansk.
For Trulte sin del vil jeg tro det hjelper mye å innse egen særhet og ikke omtale andres mat som lik. Snakk gjerne og lenge om miljøaspektet og dyreetikken i å spise kjøtt. Det er helt innafor. Men jeg skjønner at folk reagerer når de opplever at deres mat kontaminerer din mat med "lik". Jeg er ganske så tolerante ovenfor det meste. Men da hadde jeg også blitt trassig altså. Jeg har mine mat greier selv. Bla spiser jeg ikke hest. Jeg har kastet ukjente mengder pølse etter å ha oppdaget at de inneholdt hest. Med påfølgende skrubbing av kjøleskap og kasting av mat som har vært borti den pølsa. Jeg har også kastet opp på vei hjem fra andre etter å ha blitt lurt til å spise hest.
Men jeg vet jo godt at dette ikke er normalt. Og jeg har jobbet mye med meg selv. Barna kan ha hestepølse på maten og den ligger i kjøleskapet. Jeg kan spise servert hest uten å få sammenbrudd.
Mitt tips er at du framstiller dette som det det er. Din egen matsærhet. Man kommer ofte utrolig langt med å le litt av seg selv ( det er unektelig litt latterlig når man er 35 år, kjøttspiser og må kaste opp fordi pizzaen hadde kjøttdeig av hest). Jeg vil tippe du kommer mye lenger og får langt mer respekt ved å legge det fram slik, enn ved å snakke om matsmitte.
For det er sært, men de aller fleste har slike særheter i forholdet sitt til mat. Og det må man respektere. Det vennene dine driver med er en form for mobbing og om de er venner av deg vil jeg tro de ikke forstår hvor mye det betyr for deg. De som lurte meg til å spise hest (jeg var 15-16 ish) gikk fra å være nære venner til å være bekjente den kvelden. Jeg spiste aldri mer mat der. Der jeg derimot er og det er åpenhet om hva som serveres er det uproblematisk. Der kan jeg godt le av meg selv.
Da er man inne på samme diskusjon som en viss feminismetråd som gikk på forumet for en stund siden.
Hva kan man tillate seg og likevel defineres som veganer eller vegetarianer?
Vegetarianer er et vidt begrep, men selv der går det nok en grense.
Jeg synes det er rart å si at man boikotter et selskap og samtidig med viten og vilje velger å bruke produkter derfra fordi det er beleilig. Jeg synes også det er rart om man kaller seg veganer og begrunner det etisk, men med viten og vilje anskaffer seg kjæledyr som man handler inn animalsk dyrefór til,samtidig som man er pinlig nøye på at ikke juicen man drikker har blitt filtrert ved hjelp av et animalsk stoff.
(Nå snakker jeg ikke om dixie siden hun allerede har gitt en ganske annen begrunnelse).
Jeg synes det er vanskelig å ikke spise kjøtt - ikke i hverdagen når jeg har styringen selv, men dersom jeg skal andre steder og være sammen med andre enn nærmeste familie.
Jeg har ikke noe ønske om å fortelle andre hvorfor jeg ikke spiser kjøtt, nettopp fordi jeg vet det er normen å spise kjøtt og av respekt for andre menneskers matvaner. Jeg ønsker heller ikke å spise mat som smaker kjøtt/har blitt tilberedt sammen med kjøtt, av samme årsak som at jeg ikke spiser kjøtt i seg selv.
Min egen tante lagde for eksempel vanlig kremet pasta med grønnsaker, og puttet oppi en haug med skinke til slutt, deretter serverte hun det til meg med en kommentar om at jeg kunne vel bare ta skinkebitene utav igjen. Sånne ting kan jeg bli ganske såret av.
Samtidig setter det meg i en vanskelig posisjon, for om jeg spiser det, kommer folk garantert til å legge merke til det og huske det, og om jeg lar være, så er jeg uhøflig, sær og utakknemlig (og sulten).
Jeg har vært veldig sær i matveien, og spiser f.eks bare hvitost som lukter rett. Og jeg tenker at det er min rett å være sær, derfor respekterer jeg de som er sær uansett måte. Jeg tenker at trulte i denne tråden bruker de ordene hun bruker for å få fram poenget sitt, og det syns jeg er helt greit, jeg kunne likevel uten problemer spist middag sammen med henne.
Men sånn er det jo med veldig mange retninger at man ender med å bli pragmatisk hvis noe blir enten for upraktisk eller for attraktivt selv om ideologien ligger der i bunnen. Og det er på sett og vis sunt også tenker jeg, det er menneskelig. Å greie å holde et fullstendig rigid opplegg på alle fronter er egentlig ganske skremmende, selv om det isolert sett er litt snålt å ta valg på tvers av det man tror veldig sterkt på.
De jeg kjenner som er vegetarianere har en helsemessig begrunnelse for det. Da spiller det veldig liten rolle om maten er kontaminert på noe vis, man kan til og med smake på kjøtt hvis man finner det for godt, for det ødelegger ikke for det man vanligvis gjør. Men jeg ser jo at man kan ha en helt annen og dypere begrunnelse.
Hvis vi skal bekjenne matsærheter er min særhet seleri. Jeg greier ikke mat med seleri i. Det spiller nesten ingen rolle hvor lite det er, jeg kjenner det umiddelbart. Som voksen greier jeg å spise det uten at det synes så veldig på meg, men det krever ganske mye selvkontroll. Hvis det hadde eksistert en akseptert retning som gjorde at jeg kunne komme fra det uten at det ble for rart hadde jeg helt sikkert kastet meg på den.
Hun har flere ganger sagt at hun ønsker å lage maten selv fordi hun IKKE vil lage noe oppstyr, eller forsvare seg for venner. Blir dere virkelig så fornærmet av at hun sier at hun ser på kjøtt som lik?
Dere sier at hun er sær, har issues, at hun vil belære verden sitt syn. Nei, det er jo nettopp det hun ikke gjør. Hun svarer kun ærlig på deres spørsmål.
Nå synes jeg faktisk det er mange sære mennesker her som har ekstremt store issues for andres matvaner. Hva er det? Blir dere personlig såret av hennes forhold til kjøtt? Dere har en lite respektfullt holdning som skremmer meg.
All ære til deg, Trulte som har orket å svare her inne. Om dine venner er som de her inne, så forstår jeg at du blir lei deg. Venner skal vise omtanke, forståelse og respekt. Ikke se ned på deg, fordumme deg eller behandle deg så dårlig.
Nabojenta. Det er jo ikke noe hyggelig å vite at de man sitter og spiser sammen med ser på maten din som dyrelik/kadaver..? Det synes jeg ikke er noe vanskelig å skjønne og det synes jeg Trulte bør tåle å høre.
Ingen grunn til å be noen skjerpe seg her. Nå overdriver du virkelig VELDIG, Nabojenta.
Jeg syns det blir et umulig krav om man alltid skal gjøre ting 100 %. Da syns jeg at man, som Katta nevner, beveger seg over i det fanatiske.
Jeg vil tro hva man velger å fokusere på ofte avhenger av hvor enkelt det er å finne en erstatning. Å finne annen jus som ikke har blitt filtrert ved hjelp av animalske stoffer (jeg visste ikke at animalske stoffer var innblandet!) vil jeg tro er forholdsvis lett. Å finne fargerike Non Stop-aktige sjokoladebiter uten spor av nøtter er ikke like enkelt. Hvis alt skal være 100 % tror jeg fort man ender opp med å droppe hele greia, og det syns jeg vil være synd.
Jeg klarer ikke å forstå at det å spise fargerike Non Stop-aktige sjokoladebiter uten spor av nøtter er så viktig at man opphever en selvpålagt boikott av et selskap. Hvis jeg skulle tatt skrittet så langt at jeg boikottet et selskap hadde det virkelig vært viktig for meg. Jeg ser ingen grunn til å hevde at jeg boikotter noe for deretter å velge å kjøpe noe derfra fordi det passer meg akkurat der og da. Fargerike Non Stop-aktige sjokoladebiter er ikke så viktig, tenker jeg. Da synes jeg du kan kalle en spade for en spade og innrømme at du kjøper produkter fra Nestle.
Da må jeg spørre deg. Er det mer sært at min datter ikke kan blande ris og saus? Hva med at noen ikke liker konsistensen på kjøtt? Hva med om man syns moltebær er ekkelt?
Jeg syns alle disse nevnte matpreferansene er sære. Jeg syns det er like sært å droppe kjøtt fordi "det er lik og smaker ekkelt" som å droppe grønnsaker fordi det liker man ikke.
Jeg syns ikke det er sært å droppe kjøtt fordi man syns kjøttindustrien er pil råtten. Jeg syns ikke det er sært å droppe å spise egg fordi man syns rutinene rundt produksjon av fjørkre er lite etisk. Jeg syns ikke det er sært å droppe kjøtt av økologiske hensyn.
Men kjære deg - jeg har jo gjort det. :confused: Jeg innrømmer at jeg kjøper Smarties fra Nestlé. Ut over det boikotter jeg produkter derifra.
Dere som er så opptatte av at andre skal gjøre ting 100 % - er dere selv veganere? Boikotter dere selv noe som helst? Eller er dere bare ute etter å "ta" andre? Jeg syns det blir en veldig merkelig dreining av diskusjonen.
Jeg tenker at så lenge ingen dør av at noen har revet kyllingen med samme hender som salaten, eller om det har forvillet seg en skinkebit i pizzaen, gidder jeg ikke bry meg. Halve kloden kommer snart til å sulte, så det å begrense kjøttforbruket er klokt og bærekraftig. Problemstillinger som i HI er bare latterlige.
Om det er slik hun føler det, så er det det. Men som hun også sier, så er ikke det noe hun forteller til dem hun skal spise sammen med. Hun fortalte ærlig her inne, etter påtrykk fra flere som jeg føler kastet seg over henne.
Jo, jeg ber folk om å skjerpe seg. For jeg mener dere overdriver veldig med deres reaksjoner. Synes dere det er ekkelt å spise noe som andre ser på som lik/kadaver? Kanskje dere da kan klare å forstå hvorfor hun da velger å ikke spise kjøtt. Og ta dere sammen, for såpass bør dere tåle.
'
Det er jo ikke det jeg sier. ;) Jeg sier at ett eller annet sted går grensen og jeg tenker at dersom man går for langt mot en slik grense må man også være forberedt på flere spørsmål enn om man er mer konsekvent.
Du må for eksempel gjerne drive delboikott av Nestle. Det er ok så lenge du er åpen på det. Folk må gjerne kalles veganere og handle inn store mengder kjøtt (fra dyr som lider) til kattene sine, men de må også regne med at det blir bemerket dersom man samtidig står for en steil linje på dyrevelferd som begrunnelse.
Det er faktisk helt OK å være pragmatisk slik jeg ser det.
Veldig enig, det tenker jeg også. En evne til å være pragmatisk og trekke litt på skuldrene når det gjelder egen ideologi og leveregler fungerer som en vaksine mot å bli nevrotisk.
Så sint du virker Nabojenta.
Er folk personlig såret pga Trultes forhold til kjøtt altså?
Jeg synes tråden er utrolig interessant og har lært mye om ulike måter å tenke på. Trulte og Dixie gir veldig ulike begrunnelser for noe som på mange måter gir liknende praksis.
Her har diskusjonen flere sidespor som ikke nødvendigvis har med HI å gjøre, men det er heller ikke noe galt i FP-tradisjon tror jeg.
At noe er sært ser jeg på som noe negativt. Jeg synes Trultes matvaner er spesielle, ja. Og at din datter ikke blander ris og saus kan omgå være spesielt. På hver sin måte. Noe jeg ikke henger meg opp i.
Jeg ser flere som er nysgjerrige her og som klarer å diskutere, stille spørsmål og delta utenå bli nedlatende. Det er de andre som jeg reagerer på. Og ja, da blir jeg sint, banner og ber den skjerpe seg. For jeg liker ikke slik behandling av andre mennesker.
At dere synes det er ekkelt at hun ser på kjøtt som lik, burde jo hvertfall klare å se hvor vanskelig hun da synes dette er.
Poenget mitt er at da boikotter du ikke Nestlé. Du boikotter Nestlé når det passer deg. For meg er det to forskjellige ting.
Nei, jeg er boikotter ingenting. Det er produkter jeg velger å ikke kjøpe fordi jeg ikke liker dem, ikke liker produksjonsmetodene eller hva selskapet står for. Jeg går derimot ikke høyt på banen og sier at jeg boikotter ting. Ofte fordi jeg ikke vet hva jeg da bør unngå, eller fordi jeg ser jeg vil komme i en skvis. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke er en bevisst forbruker.
For meg er det å boikotte et sterkt virkemiddel. Når det brukes må det også gjennomføres og ikke tilpasses egne behov.
Og for ordens skyld, jeg er ikke ute etter å ta noen.
Det er jo utrolig trist at de du omgås ikke er greie med deg. :klemme:
Kan det tenkes at noen av dem kunne vært litt greiere om du hadde vært mer åpen?
Den episoden du forteller om tror jeg faktisk det store flertall av folk kunne unngått og ville unngått om man visste litt på forhånd om hva det gikk i.
Ikke alle blir snille og forståelsesfulle selv om man er åpen, men jeg tror at det i sum har mye å bety.
Ja, synes også denne tråden er interessant, og har lært veldig mye. Og ja, jeg synes det virker som om noen blir såret av hennes forhold til kjøtt.
Så ja, jeg blir sint når man ikke kan behandle folk skikkelig. Jeg hadde forventet litt mer respekt fra enkelte her for andres matvaner, følelser og meninger.
Hvis jeg vet om ting så prøver jeg å tilrettelegge så godt jeg kan. Jeg ville også spurt vedkommende om råd for å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er rart at man ikke vil prøve å tilrettelegge så godt man kan for venner og familie. Men da må man jo være åpen om hva det måtte være.
Jeg har mange ganger tilberedt mat til vegetarianere som har spist med god appetitt, og jeg er bevisst på å ikke blande redskaper og skjærefjøler uten å være fullstendig paranoid. Det er ikke så veldig langt unna sånn jeg vanligvis lager mat. Men jeg setter jo pris på at respekten går begge veier, at de stoler på at de kan spise maten her, og ikke insisterer verken på å måtte lage den selv eller gi uttrykk for at spekeskinke er like ekkelt å ha på bordet som menneskelik.
Boikott som ikke koster en noe er vel strengt tatt ikke boikott tenker jeg. Det er helt greit å kjøre delvis boikott eller å velge det firmaet man liker best der det er flere alternativer, men det blir strengt tatt ikke boikott.
Det som er spesielt med å kalle seg vegetarianer istedenfor andre matissues er at det er akseptert som noe andre skal tilrettelegge for. Jeg synes vel strengt tatt ikke det er så veldig mye mer høyverdig enn "liker ikke", men jeg aksepterer at det regnes som det og jeg tilrettelegger for "liker ikke" også når jeg har gjester. Selv om det blir vanskeligere og vanskeligere med gjester på grunn av økende grad av kostholdssærheter blant voksne.
Men du ser at når du er sint så gir du også ganske sterke karakteristikker av oss andre? Jeg synes det er bedre om Trulte kan si hva hun opplever respektløst i tråden enn at det blir ropt ut at folk må skjerpe seg.
Men har Trulte sagt noe sted at hun har gitt dette inntrykket til sine venner? Ja, hun ønsker å tilberede maten selv, for tydligvis kan hun ikke stole på dem. Veldig synd, for venner bør man kunne stole på.
Det at Trulte ser på kjøtt som lik, har hun måtte si her inne, fordi så mange, meg selv inkludert, spurte og grov.
Det høres jo IKKE bra ut. :( Da omgås du jo muligens "feil" folk..? Min erfaring er at folk gir masse slækk, sånn helt generelt, til vennene sine. Og selv om slike diskusjoner på forum ofte ender opp veldig prinsippielle, så er det jo som regel ikke slik IRL? Man gjør jo som regel det som skal til for å ha et koselig måltid sammen? :confused:
Eller har jeg bare veldig snille og greie venner? :stuart:
Du ass. :lol:
Samme her! Kjempeinteressant.
(OK, til å være FP ble det muligens litt for mye smileybruk.)
Jupp, der har du essensen. Jeg syns egentlig ikke dette handler om vegetarianisme, men matsærhet. Og det er jo i grunn greit det også, om man selv innser det og forklarer det som det. Jeg har aldri møtt noen som ikke har respektert vegetarianere, selv om de kan synes det er vanskelig. Det er jo ikke snakk om noe som er veldig uvanlig.
Mange her har nevnt for Trulte at det er tillitsgreia som her kan være det som klusser det til. Det å ikke bli stolt på er en følelse som er vanskeligere å svelge enn en del annet.
Jeg tenker også at gode venner fortjener en viss åpenhet.
Da tror jeg du misforstår? Det er slett ikke bare "når det passer meg" at jeg boikotter - eller vil du heller jeg skal skrive "lar være å kjøpe varer fra og oppfordrer andre til å heller ikke kjøpe varer fra" - Nestlé. Det er mange frokostprodukter jeg gjerne skulle kjøpt derifra som jeg unngår. Iste kunne jeg også lett valgt, men jeg velger det bort. Det samme med iskrem, selv om jeg må innrømme at jeg syns det blir verre og verre å nekte ungene is om det kun er Nestlé-is som er tilgjengelig. (DE boikotter jo ikke Nestlé.)
Nå så jeg nettopp at Mövenpick er Nestlé. Det hadde jeg ikke fått med meg, og det må jeg undersøke nærmere. Hvis det er korrekt, så må jeg droppe en av mine favoritt-iskremer.
Så jeg har ikke lov til å si hva jeg opplever som respektløst? Seriøst?
Ja, jeg gir sterke karakteristikker av noen her, ikke alle, fordi jeg synes de faktisk bør skjerpe seg. Jeg liker ikke tonen i mange av innleggene, og lurer da på hvorfor folk reagerer så og skriver så nedlatende som jeg føler det er.
Det eneste godtatte svaret på spørsmålet "er jeg sær"? på forum er stort sett "nei, på ingen måte". Dette forumet fungerer litt annerledes innimellom og det setter jeg pris på fordi man da kan få på bordet litt hva folk egentlig tenker og mener. Og noe oppfattes som sært, samtidig kan man fint tilrettelegge for noe man synes er übersært i det virkelige liv rett og slett fordi man ønsker å omgås folk med de særhetene de har.
Men nå sier jo trulte at hun opplever at venner lager mat med kjøttbuljong eller handler til felles hyttetur slik at hun sitter igjen med tørre brødskiver til frokost. Det høres jo ut som om hun slett ikke har grunn til å stole på vennene sine. Hun hadde sikkert vært glad for å spise hos deg, Filifjonka og slett ikke insistert på å lage egen mat, men insisterer altså på det hos buljongvennene. Det syns jeg ikke er så urimelig.
Say what, Nabojenta? Den bør du forklare, synes jeg. Jeg synes du skal ta deg tid til å lese hele tråden. Mener du virkelig at folk her i denne tråden behandler folk dårlig? Jeg blir rett og slett møkk sur på deg nå, kjenner jeg.
Jeg er ekstremt sær på mange ting, men ikke så mye mat. Men jeg hadde IKKE giddet å dra på tur med folk som er slik Trulte beskriver. Da hadde jeg heller valgt andre venner som jeg kunne stole på. Familie eller ikke.
Nei, men hun har forklart det etterpå, og jeg syns det blir litt bom når så mange sier at "venner bør man stole på" når det tydelig kommer frem at det ikke er så aktuelt i dette tilfellet.
Uten at jeg har tenkt så fryktelig grundig igjennom det tenker jeg at det er forskjell på å være vegetarianer og på å være sær; jeg skjønner godt argumentet med at "kjøtt er lik", selv om det er i overkant spissformulert. Jeg er overrasket over hvor mange her som ikke skjønner at det er utenkelig for en vegetarianer å spise mat som har fått kjøttsaft på seg, det synes jeg faktisk er selvinnlysende, selv om jeg personlig spiser kjøtt med god appetitt.
Hadde jeg fått en vegetarianer på besøk hadde jeg anstrengt meg langt mer for å tilrettelegge enn om det var snakk om en paleofantast med selvdiagnostiserte intoleranser som ikke liker paprika, det må jeg innrømme. :knegg:
Ja, det er jeg enig i. Men denne tråden utviklet seg vel (som så mange andre) fra å diskutere det konkrete problemet til litt mer generelle problemstillinger rundt dette, så jeg tror ikke nødvendigvis alt handler om Trulte her.
Men jeg synes det er trist at dere ikke ser hvordan Trulte har blitt behandlet her. Hun er ærlig med hensyn til hvordan hun ser på mat. Og så får hun masse kritikk for å ødelegge apetitten til folk. Hun har flere ganger prøvd å forklare, men det virker som om det ikke har noe å si, ettersom hun jo ser på din mat som ekkel.
Ja, jeg blir sint når jeg ser noen blir såret, når noen får mer pes enn de fortjener. Jeg blir voldsom i min trang til å verne om andre mennesker som jeg føler blir urettferdig behandlet og ikke får den respekten de fortjener.
Nei, det har jeg skrevet før at er både uhøflig og slemt og mente hun bare måtte si at hun ikke ønsket noen videre diskusjon på det. Om de da fortsetter å mase hadde jeg droppet dem som venner. Hvertfall som venner jeg dro på tur med og spiste med.
Ja men hvorfor egentlig? Antipatiene mot annen mat kan være like sterke. Min bestemor takler for eksempel ikke makrell og det har ingenting med smaken å gjøre, det dreier seg om at hun har lært at makrell spiser menneskelik på sjøen. Og det finnes mye tilsvarende. Hvorfor er vegetaropplegg mer høyverdig? Fordi det har et navn?
Men å jobbe med tilliten med disse vennene er likevel viktig ser jeg for meg.
Blir det en felles forståelse av at dette ikke funker så er det kanskje også lettere for de andre å forstå at trulte fikser egen mat og at de andre er sammen om sin mat?
Jeg stoler ikke på alle når det gjelder allergimat. Det gjør jeg virkelig ikke og det er vanskelig, men da er det viktig (men også vanskelig) å kommunisere at vi tar med egen mat på en hyggelig måte som ikke gjør at de andre settes i forlegenhet.
Jeg har selv spist mat jeg visste var farlig fordi jeg visste at de sosiale kodene ikke lot seg løse, men skulle jeg ha bodd der måtte jeg ha løst det på annet vis enn å kaste i meg medisiner før middagen.
Sånne boikotter sliter jeg med å forstå. Nå aner jeg ikke hvor bevisst du er, men jeg omgås folk som boikotter Nestle, men som drikker kaffe og handler klær på lavpriskjeder med den største selvfølgelighet. Og da mister man meg altså. Det blir for dumt rett og slett. De fleste som boikotter Nestle gjør det pga. av et barnevelferdsperspektiv, og hvis man virkelig mener noe med boikotten, så får man gjøre alvor av aksjonene sine, ikke bare drive med sånne tulle-Nestle-boikott.
Jeg tilrettelegger for allergier, religiøse behov, smaksønsker og kresenhet og annen matoverbevisning (f.eks. vegetarianere/veganere). Men hvis noen stikker nesa si innom huset mitt, og har kledd barna sine opp med klær fra H&M (eller lignende), og proklamerer at de boikotter Nestle, ja - da er jeg nesten troende til å servere dem Mövenpick på trass.
Som aktivist i ungdommen er jeg enig i at det er bare boikott hvis du må "ofre" noe selv for prinsippet... :glis: Å være bevisst er noe annet for meg, da kan man tillate seg å være litt til og fra etter situasjonen.
Jeg er vokst opp med vegetarianere og har mange i omgangskretsen, så jeg synes det er helt greit å servere flere retter hvor råvarene rett og slett er skilt, så får de forsyne seg av det de føler for. Vanlig mathygiene tilsier at man skiller f.eks. kjøtt og grønnsaker ved tilberedning, det synes jeg ikke har så mye med veggis å gjøre.
Men det går en grense der for "hvor sært", jeg er helt enig i at det kan bikke over i "liker ikke"-kategorien. Og i motsetning til Katta tilrettelegger jeg ikke for sær/ kresen/ "liker ikke". Da får folk spise før de kommer, ass. :himle: . Eller håpe på bedre hell ved kakebordet. :blånn:
Jeg lager mer enn gjerne spesialmat for allergikere. De har ikke noe valg, og i min verden blir det noe helt annet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
