Årets valg er skikkelig vanskeleg, synest eg. Politisk har eg alltid stått stødig på venstresida, men i år kjenner eg det er vanskeleg. Eg ser ikkje føre meg Jonas Gahr Støre som statsminister. Har har ikkje det som skal til av trygg autoritet og han er ikkje tydelig nok. Han er og blir ein diplomat, og eg klarer ikkje forestille meg at han har dei leiareigenskapene som skal til for å bli ein god statsminister. Og då står vi igjen med Erna Solberg. Eg er sterkt ueinig i mykje av politikken ho fører, både ideologisk og i einskildsaker. Og måten einskilde FrP-politikarar får ture fram uimotsagt, er hårreisande.
Likevel, det er litt sånn at eg vurderer å stemme på eit av sentrumspartia (Venstre), fordi eg tenker at ei sentrum-Høyre-regjering er mange gonger betre enn ei blå-brun-blå regjering. Eg tenker at tyngde i sentrum vil svekke FrP, meir enn eit rød-grønt alternativ. Men ideologisk byr det meg i mot å stemme noko som kan gi støtte til ei ny borgarleg regjering. Og då står eg tilbake med å stemme ideologisk, og dermed stemme på ein statsministerkandidat eg ikkje klarer forestille meg at vil fylle vervet, eit AP som har blitt ein skugge av seg sjølv (sjølv om eg ikkje vil stemme AP, men SV, eventuelt).
Eg satt med same tankane for fire år sidan og endre opp med å stemme SV. Men i år er eg om mogleg endå meir rådvill, fordi Solberg-regjeringa har vist seg å vere verre enn eg hadde frykta. Likevel, eg ser framleis ikkje at venstresida klarer å komme med noko som ser ut som eit god alternativ. Dersom Venstre (og KRF) hadde vore åpne for å samarbeide mot venstre, ville det stilt seg annleis. Men det er noko med planane for vidare samarbeid som gjer dette veldig vanskeleg.
Det er som om det er eit tomrom etter Jens Stoltenberg i norsk politikk. Eg synest det er rart at AP ikkje har klart å lansere ein tydeligare kandidat enn Støre.
Jeg sitter litt i en lignende knipe, om enn omvendt.
Jeg stemmer Venstre og har nesten alltid gjort det. De står ideologisk for svært mye av det samme som meg, både med en klar sosial profil, ryggrad på miljøsaker, en tydelig stemme for en human flyktningepolitikk, tydelig skolepolitikk med grunnforskning på agendaen (ikke spesielt populistisk, men de står for det likevel), religionsfrihet, for republikk, en sterk politikk for næringsliv, innovasjon, grunderskap og privat eierskap (for eksempel "englefond" som de har kjempet gjennom med nebb og klør).
Det er egentlig ingen andre partier som er aktuelle for meg. SV pga en totalt virkelighetsfjern og verdiødeleggende næringspolitikk, AP mer enn noensinne fordi de vimer rundt uten noen tydelig politikk på viktige områder (som skole, der de er helt hodeløse) og fordi den totale tausheten i flyktningepolitikken er virkelig ryggradsløs. Og de er miljøverstinger, etter FrP! Senterpartiet fordi de er tilbakeskuende reformfiender og Nei til Alt, KrF fordi de funderer politikk på religion (selv om jeg ofte er enig med dem i sak, på alt som ikke er religion), Høyre fordi de har solgt sjela til FrP og ofte er for "religiøse" på privatisering som svaret på det meste, Frp av åpenbare grunner.
Men stemmer jeg på Venstre så stemmer jeg også på et parti som har bidratt til at FrP kom i regjering. Og det er vanskelig å spise.
Men jeg føler ikke at jeg kan stemme på noen annen måte enn å ved å gi min stemme til den politikken jeg tror mest på, uavhengig av koalisjon. Mer Venstre på tinget betyr mer Venstrepolitikk, samme hvem som blir statsminister eller sitter i regjering.
Alternativet er å ikke stemme, og det er i HVERT fall uaktuelt.
Jeg innrømmer gjerne at tanken på en diplomat som statsminister er ganske forlokkende sammenliknet med et frp i regjering, styrt av ei som svært unntaksvis tør ta noen kamper med dem.
Enig i at ap mangler retning og slagkraft i år, og at de ikke treffer massene med Støre, men det blir likevel dem for meg.
Jeg tror det kan bli ganske ellevilt med SP i regjering også, neste gang, med såpass tyngde som de ser ut til å få. De er langt mer populistiske enn sist, og kommentarfeltene deres er like mørkebrune som FrPs... :skremt:
For meg også. Det er hakkey mer aktuelt å stemme på et parti som bidrar til SP-makt, de har uten tvil den mest horrible miljøpolitikken, men FrP i regjering har vært mye, mye, mye verre enn jeg trodde det skulle være. Og jeg så ganske mørkt på det.
Det er jo - underleg nok - SV og Venstre det står mellom. Sjølv om dei har veldig ulik politikk inn mot næringslivet, er dei samkøyrde på miljø, skule og ein del andre viktige saker.
Det er fullstendig uaktuelt å stemme på noe som helst som sørger for at dagens regjeringspartier fortsetter. På alle mine kjerneområder er de en fullstendig katastrofe. Jeg er skuffet over at AP lefler med samme retorikk, så derfor tenker jeg å stemme enda lenger til venstre.
Jeg synes det er veldig vanskelig i år.
Jeg ønsker definitivt en regjering som ligger mest mulig i sentrum.
Jeg har nesten alltid stemt Venstre, men er uendelig skuffet over støtte til ei regjering som har med FrP. AP er OK, men der risikerer man SV og Rødt, kanskje MDG.
KrF er variable mtp representanter som stiller til valg.
Hadde Hareide toppet lista her hadde jeg nok vurdert å stemme KrF selv om det sitter langt inne. SP er også litt der at jeg har sansen for mye, men veldig skeptisk til en del.
Jeg ønsker meg at Venstre sier blankt nei til FRP og ikke stenger døra for AP.
Spikeren i kista for meg og Venstre (har aldri stemt dem, men vurderte seriøst) var at de begynte leie lanke med Frp. Senterpartiet er skrekk og gru det med, så ja, det er vanskelig.
Jeg skulle ønske Hareide var leder av AP, jeg - jeg har veldig sansen for den mannen. :nemlig:
Det blir nok Ap på meg i år også, selv om Støre ikke er superfavoritt. :gruble: Jeg må bare tro at det er et bedre alternativ, og at miljø blir noe regjering etter hvert ikke kommer utenom å ha fokus på.
Men jeg er enig i at det er vanskelig, men jeg vil IKKE ha blått til topps i år. :skremt:
Synes forøvrig Erna har skuffet i det siste også.
Jeg kunne svelget kristenkamelen - det er så mye å utsette på alle partiene for tiden at dette blir en liten ting for meg - men ikke det at de har hjulpet den blåblå regjeringen inn i posisjon og latt dem bli der.
Det er helt uaktuelt å stemme på noen partier som gjør at de som sitter nå blir sittende. Vanligvis stemmer jeg Ap, men jeg vet ikke helt. MPD synes jeg er for crazy på endel ting, så de vil jeg ikke stemme på heller.
Nytter ikke å stemme på partilederne/statsministerkandidatene. De virker like ille alle sammen, og har egentlig en begrenset påvirkning på den faktiske politikken*. Min stemme går til den fylkeslista som har de vettugste kandidatene. Så lenge vi har representativt demokrati, så er det jo de som skal representere mine interesser på Stortinget. Og der har heldigvis et av partiene jeg har en del ideologisk til felles med gjort et bytte til en veldig hyggelig ung mann som det går an å snakke med.
Det farligste for miljøpolitikken framover er om vi får et sterkt FrP i regjering, eller AP/SP uten støttepartier. Samtidig så er SP et gammelt og sammensatt parti, og en ikke ubetydelig del av grasrota er faktisk opptatt av miljø. I motsetning til populistiske FrP så er det også mulig å (til en viss grad) forutse hva SP kommer til å mene i ulike saker. Det hender også at AUF klarer å sparke AP litt på leggen på miljøsiden.
*Hadde det vært mulig å vite hvem som var finansministerkandidaten, derimot. De har virkelig makt.
Jeg stemmer venstre i år igjen. Håper å flytte maktsentrummet mot midten. Jeg ønsker ikke SV, SP i regjering heller. Og så håper jeg at Høyre kan ta over integreringsministerposten. Det kan umulig være en drømmesituasjon for Erna å ha en slik løs kanon på dekk.
Der sier du rett ut hvor jeg står, også, og jeg nøler voldsomt. Miljø og skole er viktige saker for meg, men næringlivet trenger også bedrede rammevilkår, så da begynner jeg å vingle i min mangeårige tilværelse som medlem av SV. Jeg har tidligere stort sett stemt ut fra overbevisning og menneskesyn, men med årene er jeg nok blitt litt mer pragmatiker enn tidligere, men samtidig synes jeg SV og Rødt representerer en viktig motvekt mot mer høyrevridde krefter.
Enig i at det er et vanskelig valg i år. Jeg er igrunnen ikke fornøyd med noen av de reelle alternativene. For meg ville det beste vært en regjering bestående av Høyre og Venstre. Dessverre kommer deg ikke til å skje og da ser jeg ikke noen andre alternativ enn å stemme Høyre som vanlig, selvom det medfører en stor risiko for FRP med i regjering. Utfordringen er at jeg ikke synes SP, KRF, Rødt, SV er noe bedre.
Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å mene at ikke FrP er verre enn MDG og Rødt. De er kanskje ikke supergjennomtenkt, de små, men de er nå i det minste ikke klimafornektere som flørter med kristenekstremister og brunskjorter.
Jeg er der jeg også. Mine kriterier er at det ikke må være et parti som støtter nåværende regjering og det må være miljøprofil. Da utgår ganske mange partier. Jeg synes det er besynderlig at AP er så hinsides bortreiste på miljø.
Jeg stemmer vanligvis venstre, men i motsetning til sist er jeg en periode klokere. Jeg stemmer ikke på noen som støtter FrP. I tilleg ble det litt for langt i liberal retning for meg nå så jeg melder meg nok også ut. Så jeg stemmer ap. Rødt er ikke noe ønske det heller, men heller et stort parti med små gale lillebrødre enn et lite parti med gale storebrødre.
Jeg har oftes stemt på Ap, men i år aner jeg ikke. Jeg orker ikke Listhaug eller resten av kameratene hennes, orker ikke at Venstre som vingler og er utydelig på samarbeid, orker ikke KrF pga kristengreia, kontantstøtten og enkelte homoutspill, orker ikke utydelige Støre, orker ikke nei-gjengen i Sp og Mdg, SV og Rødt er for langt fra meg på det meste.
Jeg sliter skikkelig i år. Stemmer vanligvis AP, men de har blitt så utydelige. Så lenge Venstre samarbeider med Frp er det HELT uaktuelle. Så jeg vet da søren.
Ja, de er jo et lite særinteresseparti som det ville være vanvidd å gi hele styringen til.
Men særinteressen deres er en av de aller, aller viktigste sakene som finnes, og å styrke et parti som setter alt inn på å prøve å få gjennom så miljøvennlige alternativer som mulig, det klarer jeg ikke å se på som ekstremt eller ekstremistisk.
Jeg klarer ikke å se hvordan feks rødt er like ekstreme som Listhaug. HVordan tenker du at det gir seg utslag?
Og jeg ser på partilederdebatten nå, og synes Siv Jensens åpenbare frieri til brungrumset er ganske ekstremt. Hun sitter i regjering og så er hun så ekskluderende at jeg blir helt satt ut.
Jeg likte Hareides klare uttalelse om at det ikke finnes noe norsk parti som er for åpne grenser og frislipp av velferdsgoder. Når Listhaug og Jensen snakker, høres det ut som at alle som ikke liker retorikken til Listhaug, er for frislipp og vill utnytting av velferden.
Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre, som alltid ved valg. (Jeg vet jo at det er mange som stemmer Rødt som neppe ønsker seg dem i flertallsposisjon heller, og så langt har de jo fått rett i at de i høyden får inn én kandidat på landsbasis. Det er en helt vanlig måte å velge hvem man skal stemme på.)
Eg må seie at Lysbakken akkurat sa det ganske godt. Ein av dei ringa som forundrer meg i denne diskusjonen, er at eg er så einig med Hareide og Skei Grande.
Hareide unngjekk å svare på direkte spørsmål i Dagsnytt 18 på fredag. Han svarte konsekvent "Me går til valg på ei sentrum-høyre-regjering", til tross for at programleiaren gjentatte gonger spurde om dei var villige til å gå i regjering med FRP. Så han avviste det ikkje.
Det er virkelig vanskelig i år.
Jeg vet ikke helt hva det blir til her i gården ennå, men jeg synes det er merkelig at Venstre ikke tar mer avstand fra Frp. Alle venstrevelgere jeg snakker med sier de ikke kan stemme på dem i år da de ikke vil ha Frp i regjering. Så partiet risikerer jo å gjøre et ekstremt dårlig valg. Hva har de å tape på å være litt mer tydelig her?
De er nye og jobber fortsatt med et helhetlig program, men jeg synes MDG blir feilaktig latterliggjort i mange tilfeller. Det er helt greit å være totalt uenig i politikken deres, men å påstå at det ikke henger på greip er ikke alltid korrekt. Jørgen Randers har et saklig innlegg i så måte: www.dn.no/meninger/debatt/2015/09/01/2144/Politikk/jeg-garanterer-for-de-grnne
Vi trenger faktisk småparti som mangler helhetlig politikk, men som kan sette miljø på agendaen så det høres. Men ikke til å styre landet. Jeg synes Ap og Høyre har den mest ansvarlige økonomiske politikken, men Høyre utgår med høye kneløft, først og fremst på grunn av samarbeidet med FrP, men også på grunn av det høye fokuset på privatisering, som jeg tror vil øke forskjellene i samfunnet. Ap viser liten ryggrad når det kommer til miljøpolitikk, som gjør at jeg har problemer med å stemme på dem, men dersom de samarbeider med ett eller flere parti med mer utpreget miljøprofil, som Venstre, MDG eller SV, så vil de forhåpentligvis få problemer med å få gjennomslag for politiske vedtak som går veldig på tvers av klima og miljø, og da har jeg et håp om noe jeg kan leve med. Men om jeg skal stemme på Ap, eller på ett av disse mindre partiene, det vet jeg foreløpig ikke.
Jeg kan ikke, under noen omstendigheter, stemme på FrP, Krf eller SP. Jeg kan ikke stemme på noe parti som kan finne på å la FrP fortsette i regjering. Venstre er derfor heller ikke aktuelt.
Siv Jensen: – Jeg vil heller ha én Sylvi Listhaug til enn ti politikere som fortsetter å lukke øynene.. :sur: Nei nei. Vi vil definitivt ikke ha 10 Listhaug!
Jeg syns det er kjemperart at folk går fra venstre til ap. Venstre til sv forstår jeg faktisk mye bedre. Fra tydelig skolepolitikk til ingen skolepolitikk, fra tydelig og konsekvent miljøpolitikk til miljøversting, fra nyskaping og innovasjon til gammeldags industrisyn, fra en tydelig stemme for menneskeverd i flyktningedebatten (selv som støtteparti for regjeringen, som tross alt består av mye mer enn Listhaug og en asylpolitikk nesten alle partier står bak) til å liste seg bak FrP og la dem ta støyten for en politikk de selv startet og nå helhjertet støtter? Rart.
Den store forskjellen for meg mellom småpartiene er om de har en ideologi i bakgrunnen, eller ikke. Hvis jeg veit noe om verdiene som ligger til grunn så kan jeg også har en anelse om hvordan de kommer til å reagere på ulike saker:
*Rødt og SV er helt konsekvente på sosialismen at de gjerne arrangerer fakkeltog mot seg selv (og besvarer Framtidas Beyonce-spørsmål med "jeg veit ikke hvilke verdier hun står for", alternativt "ja, såklart, hun er jo feminist"). Til enhver tid vil de derfor spørre: "Kan dette føre til større forskjeller i samfunnet?". Hvis svaret er ja, så blir det nei.
*Venstre er så gjennomsyret av liberalismen at hver av dem til enhver tid har full frihet til å tenke og føle og mene hva de vil, inkludert å ombestemme seg. Et samfunn styrt av Kardemommeloven er Venstres utopi. Til enhver sak kan man da spørre seg: "plager dette andre? Er vi greie og snille? Da må vi la dem gjøre som de vil".
*Senterpartiet er det gamle bondepartiet, med alle de ulemper det medfører, inkludert brunt bunnfall som av og til stiger til værs. Men de er også helt gjennomførte på "by og land, mann mot mann". Så uansett hva som skjer, så er spørsmålet: "Kva for ulemper gir dette for Jølster og Grong?"
*KrF sier seg selv: "WWJD?"
FrP og MdG derimot, de er fullstendig uberegnelige. MdG er relativt forutsigbare hvis saken har et miljøaspekt, men snakker man om helse eller skole så vil det helt avhenge av hvem man snakker med. De er en vill blanding av liberalister, sosialister, konservative, og "upolitiske" miljøvernere. Det er folk i det partiet som jeg helt fint kunne stemt inn på tinget, og stolt på at de ivaretok mitt syn på alt innen skole, helse, forsvar, finans og miljø. Og så er det enkelte der som jeg ikke ville hatt i nærheten av miljøkomiteen til Utsira kommune, langt mindre Stortinget.
Jeg synes ikke det er så rart, selv om jeg er enig i mye av det du skriver. Jeg tror mange tenker at hvis vi ikke skal ha FrP i regjering, så må vi ha AP i regjering, så da stemmer jeg på dem for å øke sjansen for det utfallet. Flere av de (etter min mening) mer spiselige småpartiene risikerer man jo at havner under sperregrensen, men en stemme til AP er liksom en stemme til et nytt regjeringsaltenativ uansett.
Det var ikke det jeg landet på selv, og som sagt er jeg ganske enig med deg (det var jo derfor jeg ikke landet der) - men jeg synes ikke det er rart. Ikke hvis man ser det slik at den ene viktigste saken i år er å få FrP ut av regjeringskvartalet.
Nei, vær så snill, ikke stem blankt. Det er helt bortkastet og hjelper i alle fall ikke
Hvis du har ett parti du er mot, så bør du stemme på et annet parti. Enhver stemme til et hvilket som helst annet parti gir litt lavere oppslutning til FrP.
Beste proteststemmemetoden jeg har hørt om er en kar som tok med alle stemmesedlene utenom FrP inn i stemmeboden, lukket øynene mens han vilkårlig trakk ut en, la den i konvolutten og leverte uten å finne ut hva han stemte på.
Jeg stemmer alltid på AP, men heller veldig mot SV. Jeg er skuffet over APs usynlighet i samfunnsdebatten og ønsker meg mer mot, tydelighet og solidaritet.
Jeg satser på å stemme V og at de kommer under sperregrensen, slik at jeg kan trøste meg med at ingenting er min skyld. :sukk:
For meg er Sp nesten like ille som FrP, og Ap hundre ganger verre enn H. Alle populistiske partier er uaktuelle, som utraderer MdG og Rødt. SV har en uholdbar næringspolitikk. Helvetet fryser før jeg stemmer KrF.
Jeg diskuterte dette med en venninne, og vi kom frem til at hvis jeg stemte Ap og hun SV så utjevnet vi hverandre med det vi var usikre på. Men vi var enige om at Frp i regjering bør unngås for enhver pris.
Etikeren i Morgenbladet skrev noe sånt som at å bruke stemmeretten er også å stemme på selve stemmeretten (bare at han skrev det bedre) og det syns jeg var vanvittig bra sagt.
Ja, jeg er helt enig i at det aldri har vært på tale å ikke stemme.
Jeg tar også barna med i stemmelokalet og vi "feirer" med å spise på restaurant den dagen. Det å få stemme skal føles som noe feststemt og noe vi voksne verdsetter, og dette håper jeg at smitter over på ungene.
Jeg synes det er vanskeligere i år enn tidligere. Jeg vil forvenhver pris ha regjeringsskifte, det har vært fire år i en vond drøm å ha FrP i posisjon. Jeg respekterer Erna som politiker med gjennomslagskraft, men er grunnleggende uenig med henne politisk. Heldigvis vil jeg nesten si, det samarbeidet med FrP kunne jeg ikke stemt på uansett.
Jeg har stort sett stemt SV, selv om jeg er gammel AUFer. Støre er dog ikke det beste alternativet, synes jeg, og det vanskeliggjør valget. Mulig det blir en stemme til SV i år også, for å tydeliggjøre miljøpolitikken (hvor jeg synes Ap er utrolig tafatte).
Jeg kommer til å følge nøye med frem mot valgdagen, det er helt sikkert.
Vi feirer også valgdagen med spising ute, det er utrolig stas! I år skal dessuten eldstebarnet stemme selv, det er en viktig milepæl for familien.
Jeg er leder for et valglokale, det er en staselig dag. Men det betyr at det er null utespising, for barna er hos barnevakt.
Jeg synes årets stemming er kjempevanskelig. Før har jeg stemt Ap, H og V.
I år aner jeg ikke
Ap - liker ikke at de er litt snillistiske på en del ting og at de vil samarbeide med Sp
H - kan ikke stemme på dem pga alt for mye brungrums fra Frp som de godtar
V - åpne for Frp, det kan jeg ikke stemme på
Krf - Nei, de er imot abortreglene og mye annet jeg er for
MdG - alt for vag politikk på alt som gjelder ikke miljø
Rødt - litt naive?
Sp - Nix
SV - Naive og snillistiske
Legg til at jeg ikke er superengasjert politisk, synes debatter er kjedelig og at jeg ikke orker å bruke timesvis på å sette meg inn i det politiske kartet. What to do??!!
Min personlig vurdering er at jeg spiser hatten min dersom Hareide havner i regjering med Listhaug. Det har vært fire vonde år, og de trodde faktisk at FrP skulle skikke seg littegrann i regjering, ikke klikke totalt. Siv Jensen har jo vært helt statsmannsaktig, egentlig, i forhold til det hun var på valgnatten. Men tillatt rablende galne folk med forkastelig retorikk inn i regjeringen. Hareide er en omgjengelig fyr som ser positivte egenskaper i de fleste, og som for eksempel samarbeider godt med Jensen, men når han snakker om Listhaug så kommer det jo rett og slett røyk ut av ørene på ham. Han har vært rasende og kjempefrustrert over retorikken hun kommer med, og syns den er helt uakspetabel. Det har holdt hardt nok å være støtteparti, å sitte i et kollegium virker helt utelukket.
Hvis noen skulle ha stusset over at mitt første svar så ferdigtygget og innøvd ut, så er det fordi mannen til Skilpadda satte i gang et langt resonnement på dette her om dagen, så jeg har tenkte masse på det når jeg har vært ute og løpt. :knegg:
Jeg skal stemme som jeg alltid har gjort, jeg kommer aldri til å skifte mening så lenge Frp finnes. :filer:
Jeg er ikke enig i alt partiet "mitt" står for, det er mye de kunne vært bedre på, men det er viktig for meg at partiet er stort nok til å få gjennomført noe, og at de aldri vil finne på å invitere Frp med på samarbeid.
Den eneste måten å få partiet til å endre mening er jo å melde seg inn og bli aktiv, og det gidder jeg ikke, så da får jeg bare finne meg i at det ikke er perfekt. (Det er det jo ingen av dem som er uansett. Men dette er det jeg er minst grunnleggende uenig i. Og jeg tror de kommer til å snu i miljøsynet, sakte men sikkert.)
Fant på VG nå en artikkel om gårsdagens debatt, og nederst på siden kan du trykke på hvilken partileder og se hvordan den vil regjere. Ganske morsom og lett oppsummert.
Legger med link.
Vi har nok litt ulikt utgangspunkt. Det er nettopp det helhetlige sosiale og moderate som tiltaler meg med begge partier. Når venstre blir for liberale detter jeg av. SV er for meg alt for langt ute på kommunistgaleien. De kan være så tydelige de bare vil på enkeltsaker, det hjelper ikke når totalen blir økonomisk katastrofe.
Det oppsummerer ganske godt hva jeg også tenker, unntatt at jeg synes SP er verre enn FrP.
Jeg kommer til å stemme Venstre. Jeg liker ikke Listhaug, men hun kommer ikke til å få plass i beslutningen min. Det kommer til å være noe jeg ikke liker uansett, så jeg må stemme etter det politiske programmet partiet har, taktisk stemming funker ikke. (Og håpe intenst at Krf i hvert fall ikke blir med i regjeringen, som er det verste jeg kan tenke meg.)
Jeg har ikke den minste anelse hva jeg skal stemme i år, men jeg vet veldig godt hvem jeg ikke skal stemme på. :knegg:
Jeg prøver å følge med, men jeg føler at jeg er uenige med alt og alle i år, eller at de jeg kan være bittelitt enige med frir til FRP, og jeg vil virkelig, virkelig ikke ha de i regjering lenger!
Så jeg har ikke den minste anelse og er en smule frustrert.
Jeg derimot, synes ikke årets valg er så vanskelig.
Ja til en human innvandringspolitikk, ja til et kontrollert grønt skifte, ja til et fungerende norsk landbruk, ja til en omstilling der redusert forbruk er en del av løsninga.
Uansett hvilke partier som vil styre etter valget vil et sterkt MDG påvirke til en grønnere politikk.
(Det var lov med partsinnlegg ja? :knegg: hilsen listekandidat for MDG)
.jpg)
